PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

Transkript

1 PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert

2 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret Definisjoner og mandat Med kriseteam mener vi her kommunale team som har ansvar for psykososial oppfølging av mennesker/lokalsamfunn som rammes av kriser og katastrofer. Krise er definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper mennesker og som er mer omfattende enn hva det ordinære tjenesteapparatet kan håndtere. Det psykososiale kriseteamet har en tredelt funksjon: Inngå som en del av den kommunale kriseberedskapen Håndtering av kriser og hendelser der politi eller lege vurderer behovet innenfor ordinær arbeidstid Være et bindeledd mellom det interkommunale kriseteamet og Klæbu kommune i kriser/hendelser som har inntruffet utenom ordinær arbeidstid Andre oppgaver: Utforming av skriftlige rutiner for psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer Kontakt med berørte og iverksetting av tiltak Koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak Kontinuerlig vurdere kompetansebehov innen krisehåndtering Hendelser som kan utløse det psykososiale kriseteamet I vurderingen av hvilke hendelser som skal utløse det psykososiale kriseteamet må det foreligge en grad av skjønn. Dette kan være naturkatastrofer, større ulykker og uventete hendelser med tap av liv. Hvem utløser det psykososiale kriseteamet? Rådmannen eller stedfortreder, politi eller lege kan utløse det psykososiale kriseteamet. Ved behov kan henvendelse fra det interkommunale kriseteamet utløse teamet. Lederen av teamet

3 vurderer behovet for omfanget av tiltak i regi det psykososiale kriseteamet. Avklarer dette med rådmann. Avtale om interkommunalt kriseteam Fra inngikk Klæbu kommune avtale om interkommunalt kriseteam sammen med Trondheim og Malvik kommuner. Avtalen innebærer at de tre kommunene har etablert et felles kriseteam for håndtering av kriser utenom ordinær arbeidstid. Det interkommunale kriseteamet er lokalisert ved politihuset i Trondheim og organiseres i samarbeid med barnevernvakta. Ved kriser eller hendelser utenom ordinær arbeidstid kan det interkommunale kriseteamet iverksettes av politi og/eller legevakt. Taushetsplikt Ivaretakelse av taushetsplikten vil alltid være en sentral problemstilling ved tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, som ved arbeid i et kriseteam. Generelt er det slik at de må innhentes tillatelse fra involverte parter før henvendelsen diskuteres i et større forum, jfr. helsepersonelloven 21. Taushetsplikten er ment som beskyttelse, og ikke som en hindring, for samarbeid mellom offentlige etater som er til beste, og i overensstemmelse med ønsker, for og til enkeltindivider, jfr. 25. Den i det psykososiale kriseteamet som først kommer i kontakt med den/de rammede, innhenter tillatelse til å koble inn teamet. Kompetanseheving Det gjennomføres en til to samlinger i året. Samlingene skal inneholde evaluering av rutinebeskrivelsen og intern/ekstern kompetanseheving. Opplæringen skal være på en slik måte at medlemmene i det psykososiale kriseteamet til enhver tid er i stand til å håndtere kriser og hendelser der teamet forventes deltagelse. Aktuelle lenker: kriser.no Medlemmer av kommunalt kriseteam Kommunalsjef helse og omsorg Kommuneoverlege Gruppeleder psykisk helsetjeneste Gruppeleder helsestasjonen Gruppeleder barneverntjenesten

4 Gruppeleder pedagogisk-psykologisk tjeneste Kommunepsykolog Terapeut psykisk helsetjeneste Terapeut psykisk helsetjeneste Rådgiver forebyggende barn/ungdom Miljøterapeut rus Prest Rutinebeskrivelse Iverksettelse Det psykososiale kriseteamet kan iverksettes av rådmannen, politi, lege og i visse tilfeller av det interkommunale kriseteamet innenfor ordinær arbeidstid. Det psykososiale kriseteamet iverksettes ved at en av de overnevnte instansene tar kontakt med leder for teamet. Lederen innkaller det psykososiale kriseteamet eller deler av det etter en vurdering av behov. Planlegging av tiltak Det psykososiale kriseteamet mottar informasjon om krisen eller hendelsen og legger en strategi for oppfølging, håndtering og organisering av arbeidet. Det skal så langt mulig være minimum to av kriseteamets medlemmer som håndterer krisen/hendelsen. Det skal føres logg i forbindelse med iverksettelsen og utøvelsen. Lederen av det psykososiale kriseteamet koordinerer informasjon og bistandsbehov i samråd med rådmannen og politisk nivå. Dette gjelder både når krisen har iverksatt den kommunale kriseledelsen og ved mindre omfattende hendelser der denne ikke er det. De som er involvert i arbeidet med den aktuelle krisen eller hendelsen møtes for informasjonsutveksling hver morgen og på slutten av dagen så lenge arbeidet pågår og det er behov. Når krisen er over samles det psykososiale kriseteamet for evaluering. Ved behov for bistand etter ordinær arbeidstid, kompenseres dette etter gjeldende tariff.

5 Langtidsoppfølging Dersom krisen er av en slik art at det er behov for oppfølging av de berørte over tid, skal det psykososiale kriseteamet koble på det eksisterende hjelpeapparatet i kommunen eller 2. linjetjenesten. Fastlegen har en viktig funksjon i oppfølgingsarbeidet. Se vedlegg for sjekkliste. Psykososialt kriseteam pr Stilling Innehaver Telefonnr. Kommunalsjef helse og Siri Ekle Skaanes omsorg (leder) Kommuneoverlege Harald Torske Gruppeleder psykisk helsetjeneste Geir Svebakken ( ) Pedagogisk Psykologisk leder Barbro Finanger Lande ( ) Kommunepsykolog Line Storli Ytterhus Terapeut psykisk helsetjeneste Torild Nordtiller ( ) Terapeut psykisk helsetjeneste Trude Bakken ( ) Pedagogisk psykologisk rådgiver Jeanette Nordtømme ( ) Miljøterapeut rus Stig Pettersen ( ) Barnevernleder Camilla Kristiansen Ledende helsesøster Maria Almo-Stabell ( ) Prest Toril Stendahl ( )

6 Kontakt Kontakttelefon for kommunalt kriseteam er Henvendelser setter over: Kommunalsjef helse og omsorg Siri Ekle Skaanes Interkommunalt kriseteam (utenom ordinær arbeidstid) : Klæbu Siri Ekle Skaanes

7 Vedlegg Sjekkliste for plan/skriftlige rutiner Mobiliseringsfasen Mål: Å få vite om, og kontakt med, alle som trenger psykososial oppfølging etter dramatiske hendelser. Virkemidler: Klare skriftlige rutiner ift. varsling, henvisning, inntakskriterier og målgrupper for hjelpetiltak. a) Varslings- og henvisingsrutiner Kontinuerlig oppdaterte navne- og telefonlister over oppfølgingsansvarlige danner utgangspunkt. Forutsette henvendelser/henvisninger fra andre instanser. Når og hvem kan aktivt kontakte berørte? Kan berørte ta direkte kontakt? Dette kan vi tilby (avklar) b) Målgrupper og kriterier for oppfølging Hva rommer nøkkelbegreper som krise, større ulykker og lignende? Hvilke klart definerte hendelser, evt. dødsfall omfatter iverksettingen? Hvem regnes som berørte? Berørte utenfor biologisk krets/nær familie. Akuttfasen Mål: Normalisere situasjonen sammen med de kriserammede, ved å redusere stress, og reetablere en slaks orden og struktur, slik at individ, familie, evt. lokalsamfunnet, på sikt skal gjenvinne og gjenoppta tidligere funksjoner. Virkemidler: Målsetningen oppnås gjennom informasjon, ritualer, rådgivning, mobilisering av sosiale nettverk og eventuelt organisering av praktisk hjelp. a) Koordinering og ansvarsfordeling Hvem skal lede eller koordinere oppfølgingen. Hvilke oppgaver innebærer dette? Hvilke øvrige fagpersoner skal delta i oppfølgingen? Hvem har ansvaret for hva? Krav til fag/handlingskompetanse.

8 b) Arbeidsform Direkte intervensjon overfor berørte? Konsultasjon, veileding og/eller koordinering overfor hjelpeapparat? Annet? c) Tiltak (forslag) Mobilisering av familie og sosialt nettverk, angi hvordan. Skole og arbeidsplass. Systematisk gjennomgang av hendelsen. Debrifingssamtaler ved katastrofer. Informasjon muntlig og skriftlig formidling. Hvilke yrkesgrupper informerer om hva? Forslag til tema og informasjon og samtaler: - Plan for oppfølging fra teamet - Berørtes beskrivelser av hendelsesforløp, sanseinntrykk, tanker og reaksjoner. - Dødsårsak og omstendigheter rundt hendelsen - Normale sorg- og krisereaksjoner - Reaksjonsforskjeller (barn/unge versus voksne, menn versus kvinner) - Mindreårige pårørendes behov (blant annet hvordan de kan inkluderes) - Forventede reaksjoner fra sosiale omgivelser - Berørtes tanker om sin egen situasjon, funksjon, og mål på egen tilpasning, og hva de selv tenker/ønsker om hvordan dette kan forbedres - Steder å søke hjelp - Rammer for en aktiv avskjed (fysisk nærhet, samle minner, personlig preg på ritualer) Forberedelser/ivaretakelse ved identifikasjon. Veiledning rundt syning og begravelse Fysisk ivaretakelse. Medisins konsultasjon. Traumespesifikke kartleggingssamtaler. Støttesamtaler. Avlastning for omsorgsoppgaver, hjemmearbeid eller lignende. Kontaktformidling til støtteorganisasjoner. Hjelp til innsatspersonell. d) Tidsrammer og overføring til videre oppfølging Hvor lenge varer akuttfasen? Skal teamet følge opp videre? Hvordan sikre mest mulig stabilitet for de berørte? Hvilke kriterier avgjør hvem som følger opp videre? Hvem skal følge opp videre?

9 Hvem skal formidle kontakten ved evt. overføring til andre instanser? Hvem skal påse at videre oppfølging kommer i gang? Videreoppfølging (langtidsoppfølging) Mål: Gi berørte psykososial hjelp og støtte som enkeltindividet/gruppen trenger for gradvis å gjenoppta en normal hverdag. Man må søke å hindre at den traumatiske opplevelsen får befeste seg som fysisk eller psykisk sykdom, eller gi unødvendig lidelse som vanskeliggjør deltakelse i arbeidsliv, skolegang eller sosialt liv. Virkemidler: Holde kontakten med individet /gruppen, og gi nødvendig hjelp og støtte, i alle fall inntil årsdagen etter krisen/katastrofen, ved de alvorligste situasjonene (dødsfall) a) Koordinering og ansvarsfordeling Hvem skal lede eller koordinere videre oppfølging? Hvilke oppgaver innebærer dette? Hvilke øvrige fagpersoner skal delta? Hvem har ansvaret for hva? b) Arbeidsform Direkte intervensjon overfor berørte? Konsultasjon, veiledning og/eller koordinering? Evt. annet? c) Tiltak (forslag) Videreføre støttesamtaler, medisinsk konsultasjon, traumespesifikk kartlegging, evt. praktisk avlastning. Evt. henvisning til traumespesifikk behandling. Avklaringer i forhold til arbeid. Forebygging av psykiske komplikasjoner gjennom repeteringa v informasjon over og ny informasjon. Forslag til tema for informasjon og samtaler: - Sosiale omkostninger og følelse av å stå alene. - Andres forventning om hvordan man bør forholde seg til tapet/traumet. - Realistiske tidsperspektiver på reaksjoner, vansker og sorg. - Slitasje på parforhold.

10 - Bekymring for mindreårige berørtes utvikling. - Den døde, savnet og tomrommet. - Opplevelsen av merkedager. Rådgivning/veiledning, håndtering av krise-/sorgreaksjoner, håndtering og samlivsvansker og håndtering av barn og unges kriser/sorg. Juridisk og økonomisk veileding. Angi aktuelle problemstillinger. Kontaktetablering til andre berørte, eks. gjennom sorg- og støttegrupper. Oppmerksomhet på merkedager. Videre tiltak for innsatspersonell? d) Tidsrammer Hvor lenge skal man tilby kontakt. Hva er minimum? Hvor ofte skal man ha kontakt. Hva er minimum? Hvordan skal man forholde seg dersom berørte vegrer seg for kontakt? Ut fra hvilke kriterier skal kontakten avsluttes?