MELHUS KLÆBU UTREDNING INTERKOMMUNALT KRISETEAM. KOMMUNE kommune. ALVIK kommune TRONDHEIM KOMMUNE 5. utgave:

Transkript

1 INTERKOMMUNALT KRISETEAM UTREDNING ALVIK kommune KOMMUNE 5 KOMMUNE kommune TRONDHEIM utgave: MELHUS KLÆBU i

2 5. Beskrivelse av et nødvendig fremtidig kriseteamtilbud utenfor ordinær arbeidstid 7 3. Sentrale føringer - 4. Beskrivelse av dagens kriseteam 6 formål 5 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering 4 1. Sammendrag og anbefalinger økonomi 9 6. Myndighet, forslag til styringsform, samhandling og koordinering 8 INNHOLDSFORTEGNELSE

3 o Forslag til samarbeidsavtale inngås med virkning fra o Det etableres et interkommunalt kriseteam med ansvar for akuttberedskap utover Arbeidsgruppen anbefaler følgende: ordinær arbeidstid, dvs, mandag helligdager. fredag fra kl ,samt helger - og ihht overordnet beredskapsplan for hver kommune. kommune per i dag benytter i sin akuttberedskap. I akuttsituasjon skal kriseteamet ha tilgang til nødvendige lokaler i den aktuelle kommune. Det utarbeides felles rutiner o Kriseteamets funksjon utøves av de instanser og i de lokaler som Trondheim kommunene Klæbu, Malvik og Melhus, legges til Trondheim kommunes kriseteam(dvs. bamevemvakt og legevakt). o Ansvar og myndighet for å ivareta kriseteam- funksjon utenfor ordinær arbeidstid for o Vertskommune blir Trondheim kommune. vertskommunesamarbeid. o Organiseringen skjer etter kommuneloven 28 a jfr. 28b, dvs, som et administrativt 1. Sammendrag og anbefalinger 3

4 utrede muligheten for et felles kriseteam for sine innbyggere. Dette som ett av totalt tre mulige samarbeidsområder, hvor de øvrige er krisesenter og overgrepsmottak. Erfaringene viste at det er variasjoner kommunene imellom med hensyn til akuttberedskap utover ordinær kontortid, og at det er betydelig sårbarhet ved dagens etablerte ordninger. Det ordninger i hver enkelt kommune. vil dessuten bety både kompetansemessige og økonomiske utfordringer å etablere gode Arbeidsgruppe: Melhus kommune: Inger Marie Aarstad, Magni Lunde Klæbu kommune: Johnny Nilssen Malvik kommune: Tone østvang, Anne Furan Trondheim kommune: Leif Edvard Muruvik Vonen, Berit Skauge Prosjektansvarlig: rådmann Kristian Rolstad (Malvik kommune) Prosjektleder: Anne Furan (Malvik kommune) Prosjektorganisering 3. Vurdere nødvendig dokumentasjon og rapportering, samhandling med kommunalt 5. Anbefale modell for interkommunalt kriseteam inkl kostnadsoverslag, samt dato for 4. Vurdere behov for samarbeidsavtaler med eksterne(for eksempel hotell), frivillige m.v. 2. Avkiare myndighet og organisering! roller,(når/hvem iverksetter! avslutter kriseteamet og 1. Ut fra sentrale føringer og ovennevnte statusbeskrivelse beskrive nødvendig fremtidig Mandat krisetilbud (oppgaver, omfang og krav til kompetanse i teamet) på hvilket grunnlag.) hjelpeapparat (1. virkedag etter hendelse) iverksettelse Denne rapporten er begrenset til kriseteam utenfor ordinær arbeidstid. Malvik kommune har vært prosjektansvarlig for prosjektet. Målet var å etablere et samordnet og fremtidsrettet psykososialt beredskapstilbud for innbyggerne i Klæbu, Melhus, Malvik og Trondheim. Dette innebefattet som nevnt både et interkommunalt kriseteam, krisesenter og overgrepsmottak. De tre områdene har en nær sammenheng, men den enkelte kommune kan likevel fritt beslutte om de vil inngå i et samarbeid innen kun ett eller flere av samarbeidsområdene. I et felles møte i Malvik den , ble Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim enige om å 2. Bakgrunn, mandat og prosjektorganisering. 4

5 3. Sentrale føringer - formål Ihht. Lov om kommunal beredskapsplikt plikter kommunen å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Med utgangspunkt i risiko - og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde oversikt over hvilke tiltak kommunen har for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal planen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for infonnasjon til befolkningen og media. Følgelig er det kommunene som har primæransvar for etablering av organiserte tilbud om psykososial oppfølging og andre tiltak ved aktuelle/akutte situasjoner. Ulike kriser kan oppstå som følge av ulykker, naturkatastrofer, pandemi, dødsfall osv, og kan sette både liv, helse, miljø og materielle verdier i fare. Slike hendelser! situasjoner vil på ulike måter stille krav til kommunene, som for eksempel et kriseteam. Formålet med kriseteamet er å sørge for at innbyggerne etter kriser og katastrofer. Teamet defineres dermed som en sentral beredskapsgruppe i kommunens overordnede beredskapsarbeid. Oppfølgingen fra teamet skal være faglig forsvarlig og oppfølgingen skal gis i tett samarbeid med andre relevante aktører. fr nødvendig psykososial oppfølging Kriseteam anses å være en del av det kommunale ansvaret for helsetjenester til egne innbyggere, hvor blant annet hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven 1-3. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i forhold til et forsvarlighetskrav, eventuelt søke bistand for å oppnå dette, jamfør 4. Beredskapsarbeid bygger på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet, som innebærer at den som har et ansvar i normalsituasjoner også har et ansvar i ekstraordinære situasjoner (ansvarsprinsippet). Den organisasjon det opereres med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser, dvs, at de som utfører en oppgave i fred også har de beste forutsetninger for å håndtere oppgavene ved en krise (likhetsprinsippet). Kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå (nærhetsprinsippet). Kommunenes ansvar er lovhjemlet i følgende lover!forskrifter: - Forskrift om helsemessig og sosial beredskap om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap om helsetjenesten i kommunene om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) om barneverntjenester (barnevemloven) om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 5

6 brann 4. Beskrivelse av dagens kriseteam Definisjoner Kriseledelse: består av kommunens ledelse, dvs, rådmannen og andre nøkkelpersoner. Jfr. varslingsliste i kommunens overordnet plan for kriseledelse og beredskap. Kriseteam: lokalt/kommunalt team som har ansvar for psykososial oppfølging av mennesker/lokalsamfunn som rammes av kriser og katastrofer. Dette er en akuttfaglig ressursgruppe, som utover å bistå innbyggerne, også vil kunne fungere som en ressurs for innsatspersonell ved f.eks. politi, -, barnevern- og legevakt, samt sykehus. Klæbu, Melhus og Malvik kommuner er, geografisk sett, oversiktlige kommuner hvor man innehar god lokalkurinskap. Samtidig medfører kommunestørrelse og tilgjengelig kompetanse/ressurser en sårbarhet når det gjelder å sikre tilgang på kvalifisert personell utenfor kontortid og å kunne tilby god nok kompetanse i alle tenkelige krisesituasjoner. I disse kommunene skjer tilkalling i dag på frivillig basis og de formelle ordningene omkring dette er ikke like tilfredsstillende i alle kommunene(eksempelvis avtale om avlønning, opplæring i akuttberedskap). De siste årene har det i hver av disse kommunene vært fra 3 til 8 hendelser pr år som har krevd utkalling av kriseteam. Kunnskap om kriseteamets ansvar og myndighet, sammensetning av teamet, og samt hvem som kan utløse kriseteam, er i dag varierende. Kriseteamfunksionen i Trondheim er Trinn i i akutt beredskap for psykososial ivaretakelse ved kriser og katastrofer. Det er et planfestet forebyggende tilbud, der målet er å unngå eller dempe negativ psykologisk langtidsvirkning for de involverte og/eller pårørende i en plutselig traumatisk hendelse. Omfanget av en hendelse som utløser bruk av kriseteamet, skal være slik at de ordinære tjenestene ikke har kapasitet til å håndtere den aktuelle situasjonen fort nok. Kriseteamet skal være et supplement til den akuttmedisinske kjeden. Responstiden ved en akutt hendelse er svært kort i Trondheim da to personer fra teamet er på vakt døgnet rundt, og er trenet på rask utrykning. Akutte hendelser på dagtid håndteres også av dette kriseteamet, pga. kort responstid. Personalet i beredskap er lokalisert i Politihuset i Trondheim sentrum. Utkalling av kriseteam gjøres av skadestedsleder/politiet, av AMK eller av Legevakta. I noen tilfeller kan Rådmannen kalle ut tearnet, og bruker da gjerne Legevakta som kontaktformidler. Kriseteamet jobber selvstendig i forhold til de involverte i hendelsen, men forholder seg samtidig til ansvarlig ledelse og opptrer som en støttefunksjon i håndteringen av hendelsen. Kriseteamet er involvert og i aktivt bruk i et tidsperspektiv på 1-4 døgn, avhengig av når hendelsen inntreffer, hendelsens omfang og overlevering av videre ansvar. Kriseteamet i Trondheim er utkalt i forbindelse med kriser ca. 40 ganger pr. år. Trinn 2 i den psykososiale kriseberedskapen iverksettes ved store hendelser/krisesituasjoner hvor kriseteamet har behov for ekstra styrker/støtte. I slike situasjoner har kriseteamet eller Rådmannens kriseledelse myndighet til å inkludere andre aktuelle fagpersoner fra kommunen for å avhjelpe krisen. 6

7 5. Beskrivelse av et nødvendig fremtidig krisesentertilbud utenfor ordinær arbeidstid Formålet med et kriseteam vil være å handle raskt i ekstraordinære situasjoner, hvor personers liv og helse er i fare eller hvor det er personer med behov for snarlig ivaretakelse på en aller annen måte. Kriseteamets ansvar/oppgaver Kriseteamet skal sørge for at innbyggeme fàr nødvendig psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, og bidra til faglig forsvarlig innsats. Dette innebærer bl.a: kriseintervensjon i akuttfasen i form av praktisk koordinering å sørge for støttesamtaler (psykososial bistand)til de som har vært involvert i ulykker/kriser/katastrofer, deres pårørende og/eller andre berørte. på oppdrag fra kriseledelsen, etablere og drive pårørende-senter veiledning, opplæring og støtte til annet hjelpepersonell sørge for debrifing ved behov ved behov opprette og eller bidra i sorggrupper å etablere nødvendige rutiner med henblikk på å ivareta formålet i avtalen sørge for tett samhandling, dokumentasjon og skriftlig rapportering med kriseledelsen og andre aktuelle faginstanser under krisen og etter endt oppdrag Kriseteamets oppgaver må være forankret gjennom retningslinjer i en kommunal beredskapsplan. Det er viktig at disse oppgavene gjøres kjent for øvrige kommunale tjenester. Videre må det utarbeides klare rutiner for tilbakemelding og overføring av oppgaver mellom kriseteam og kommunens ordinære tjenester på dagtid, som ved for eksempel oppdaterte kontaktadresser mellom instansene. Krav til kompetanse Kriseteamet bør ha en tverrfaglig sammensetning og inneha en særlig kompetanse omkring akuttberedskap. Teamet må hajevnlig kompetanseutvikling, og aktivitetene bør innlemmes i kommunenes beredskapsplan. Samtidig må kriseteamets spesialkompetanse benyttes til opplæring av de lokale kriseteamene og øvrig hjelpeapparat, evt. også gjennom felles dager for kompetanseheving. Omfang: Antall årlige utrykninger har vist seg å variere relativt mye fra år til år, men ut fra erfaringer er det i alt ca. 55 utrykninger årlig for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Forslag til fremtidig modell Kriseteamets formål tilsier et 24 timers beredskapsomfang, men hvor grensen mellom akutt og ordinær beredskap må presiseres nærmere. Trondheim er den eneste kommunen som har fagpersoner på vakt døgnet rundt ihht. denne type akutte hendelser, mens de andre kommunene har ulike ordninger med lokale kriseteam i og utenfor kontortid. Kravet om at ansatte skal være i beredskap, krever også bl.a. klare ordninger mht avlønning. Slik er det også innenfor andre fagområder, som for eksempel innen brannlredning, brøyting, teknisk vakt osv). Den instansen som ivaretar nevnte beredskapsansvar/ utgjør kriseteam i Trondheim kommune er Bamevernsvakta. 7

8 Klæbu Malvik Melhus Trondheim I I I dagens barnevernsvakt (utenfor ordinær arbeidstid)= krisetea m 2j 28 a/fr. 28 b: Overføring av myndighet til vertskommune - 1),Ç 27. Kommunestyrene oppretter et eget styre til løsning av felles oppgaver: administrativt skj er ved at kommunestyret i samarbeidskommunen overlater utførelsen av en lovpålagt oppgave til 8 fra samarbeidskommunen i enkeitsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette vertskommunesamarbeid: En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet Denne bestemmelsen har historisk sett hovedsaklig vært brukt til å samorganisere mer denne type tjenester etter at vertskommuneparagrafen ( 28 a-b) ble gjort gjeldende fra forretningspregede oppgaver i kommunesektoren. Modellen anses å være lite aktuell for Styringsform Arbeidsgruppen har vurdert kommunelovens bestemmelser i forhold til organisering av et interkommunalt kriseteam. Her skisseres tre aktuelle samarbeidsmodeller: Kriseteamet gis myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i forbindelse med krisebegrensning, overnatting, mat, klær(nødhjelp)i den akutte situasjonen. Evt. økonomisk ansvar tilligger den enkelte kommune der krisen skjer. Roller og myndighet mellom kommunens kriseledelse og det interkommunale kriseteamet må avklares nærmere etter at spørsmålet om en interkommunal løsning er behandlet politisk. Myndighet overfor felles kriseteam Arbeidsgruppen vurderer det som nødvendig at kun legevakta gis myndighet til å sette kriseteamet i funksjon. Dette gjøres ved at behov for kriseteam meldes inn til legevakta. 6. Myndighet, forslag til styringsform, samhandling og koordinering arbeidstid, men kan tilknyttes et felles kriseteam på kveld, natt, og helge- og helligdager. Klæbu, Malvik og Melhus vil selv måtte sørge for egen kriseberedskap innenfor ordinær og komplisert oppgave. beredskap for å takle samtidighetskonflikter. Samtidig er det behov for å trene opp flere personer for å kunne dekke et større geografisk område. Det vurderes ikke som en omfattende Ved etablering av felles kriseteam vil det være nødvendig at Trondheim kommune har en Interkommunalt

9 en mer omfattende og uforholdsmessig kostnadskrevende organisering. folkevalgt nemnd i vertskommunen. folkevalgt nemnd: Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale å opprette én felles 3) 28 ajfr. 28 c:overføring av myndighet til vertskommune - vertskommunesamarbeid medfelles Arbeidsgruppen anser alternativene 1 og 3 som mindre aktuelle i denne sammenheng, da det vil bety All varsling skal gis via legevakta på telefon Kriseteamfunksjon vil deretter bli utført av samt helger og høytider). barnevernsvakta på tlf utenfor ordinær arbeidstid(kl , 9 enkelt kommune ved siste årsskifte. Samme modell ligger til grunn for en samarbeidsavtale med vertskommune Trondheim på andre fagområder. Dette gjelder for eksempel legevakt, hvor grunnlaget for kommunenes delbetaling er prosentvis andel ut fra innbyggertallet i hver Som nevnt tidligere har både Melhus, Klæbu og Malvik allerede inngått samarbeidsavtaler Kommunene Klæbu, Malvik og Melhus, har til sammen innbyggere pr , hvorav Klæbu 5801, Malvik og Melhus økonomi Varsling: samarbeidsrutiner/-avtaler med eksterne aktører (for eksempel politi, sykehus, prest etc.) og frivillige Det må utarbeides felles rutiner/retningslinjer mellom interkommunalt kriseteam og lokalt kriseteam, aktører (for eksempel nærliggende hoteller, Røde Kors etc.). Nærmere form og innhold for slike for å sikre overføringen av ansvar fra første påfølgende virkedag. Det bør også etableres avtaler detalj eres senere. Samhandling og koordinering Samarbeidsutvalg: Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et samarbeidsutvalg på overordnet for akuttberedskap innenfor helseområdet anbefales benyttet(jfr. legevakt). administrativt nivå, med representanter fra alle deltakende kommuner. Eksisterende samarbeidsutvalg vil være regulert av en samarbeidsavtale, jfr. kommunelovens bestemmelser. Overordnet ledelse Interkommunalt kriseteam, vil som kommunenes akuttberedskap utover ordinær kontortid være underlagt Trondheim kommunes ledelse. Forholdet mellom vertskommune og samarbeidskommune partene har bl.a. gjennom tilgang på barnevernvakt, er det også hensiktsmessig å benytte eksisterende være den mest naturlige vertskommunen i dette samarbeidet. Med bakgrunn i de erfaringer som Ut fra størrelse, innarbeidet akutteam og tilgang på spesialistkompetanse vil Trondheim kommune instanser. Overføring av myndighet, ansvar og øvrige reguleringer for samarbeid må avtalefestes. Det vises for øvrig til forslag til samarbeidsavtale. Administrativt vertskommunesamarbeid (alternativ 2) er en enklere styringsform som innebærer få kostnader og som krever minst administrasjon. Erfaringene med denne modellen gjennom samarbeid på andre tj enesteområder, som for eksempel legevaktsamarbeidet, er positive. Vertskommunemodellen forutsetter imidlertid at det etableres arenaer for dialog og at det inngås en avtale mellom vertskommune og samarbeidskommune. Ut fra ovennevnte anbefaler arbeidsgruppen at et interkommunalt kriseteam organiseres etter vertskommunemodellen. likevel ha det formelle ansvaret for de lovpålagte oppgavene. administrasjonssjefen (rådmannen) i vertskommunen via egen rådmann. Hver enkelt kommune vil

10 Dvs, kommunene Klæbu, Malvik og Melhus må ta stilling til om de ønsker å inngå avtalen som helhet og kan ikke kjøpe deler av tilbudet, som for eksempel kun i høytider/ helligdager. barnevernsvakt og kriseteamfunksjon. Dette fordi arbeidsoppgavene ivaretas av de samme Trondheim kommune har utarbeidet et felles budsjett, inkl. 5 % administrasjonsgebyr for personene, og fordi samarbeidskommunene allerede har inngått avtale om kjøp av tjenester fra Trondheim bamevemsvakt. Kostnadene for kriseteam er stipulert til kr 6,- pr innbygger, og er å betrakte som en pakke. 10 Tone østvang Inger Marie Aarstad Magni Lunde John ny Nilssen Anne Furan LezfEdvard Muruvik Vonen Berit Skauge Trondheim Arbeidsgruppen anbefaler at vertskon-imunen sørger for at faktura sendes ut etterskuddsvis til samarbeidskommunene 2 ganger pr år, pr og Klæbu Malvik ! Melhus J InnbyggerantIi Kostnad kriseteam Tilbudet fra vertskommune Trondheim gjøres gjeldende fra etter vertskommunemodellen som er inngått mellom de samme kommunene om barnevernsvakt.