Fauske kommune RETNINGSLINJER FOR PSYKOSOSIAL OMSORG OG STØTTE - TJENESTER VED STØRRE ULYKKER OG KRISER I FAUSKE. (Kriseteam)

Transkript

1 Fauske kommune RETNINGSLINJER FOR PSYKOSOSIAL OMSORG OG STØTTE - TJENESTER VED STØRRE ULYKKER OG KRISER I FAUSKE (Kriseteam) Revidert: RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av retningslinjene er enhetsleder helse. Retningslinjene inngår som en del av Plan for helsemessig og sosial beredskap som igjen inngår som en del av Plan for kommunal kriseledelse Retningslinjene skal revideres årlig, og sendes ut til alle berørte parter.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Kriseintervensjon 3 2 Målgruppe 5 3 Kriseteamets oppgaver 5 - Generelt 5 - Akuttfasen 6 - Langtidsoppfølging 7 4 Håndtering av melding Etablering av teamet 7 a) Melding 7 b) Varsling og etablering av teamet 7 c) Sjekkliste ved henvendelser 7 5 Koordinators oppgaver 8 - Akuttfasen 8 a) Innkalle til samarbeidsmøte 8 b) Trekke inn andre ressurser ed behov 8 c) Logg 8 d) Innkalle til oppsummerende møte 8 - Langtidsoppfølging 9 a) Sørge for å opprettholde kontakten med de pårørende 9 b) Innkalle til møte etter ett år 9 c) Tilby kontakt utover ettårs dagen d) Innkalle til et avsluttende møte 9 6 Oppmøtested 9 7 Kontakt med media 9 8 Debrifing 9 9 Opplæring 9 10 Informasjon om tilbudet 9 Vedlegg 1: Sjekklisteskjema ved førstehenvendelse

3 1. KRISEINTERVENSJON Retningslinjer for psykososial omsorg og støttetjenester ved større ulykker og kriser i Fauske inngår som en del av Plan for helsemessig og sosial bredskap, som igjen inngår som en del av Plan for kommunal kriseledelse. Helsemessig og sosial beredskap Utarbeidet av: Irene Larssen Godkjent av: Rådmannen Avsnitt Kriseintervensjon Dato: Dato: Side av 3 av 10 Erstatter: NY Gyldig fom: RETNINGSLINJER FOR PSYKOSOSIAL OMSORG OG STØTTETJENESTER VED STØRRE ULYKKER OG KRISER I FAUSKE KOMMUNE (KRISETEAM) 1. ETABLERING For å kunne gi psykososial omsorg og støtte ved ulykker og kriser, opprettes det et kriseteam i kommunen. 2. ORGANISERING Følgende yrkesgrupper er med. - politi - prest - psykiatrisk sykepleier - helsesøster - sosionom - lege Gruppen velger leder selv. 3. FORMÅL Gruppen skal ha ansvar for å styrke tilbudet og organisere støttesamtaler til de som har vært involvert i ulykker/kriser og deres pårørende. Det skal dreie seg om ulykker/katastrofer hvor psykososiale påkjenninger for enkeltpersoner, familier eller lokalmiljøer bør bearbeides av personell som kan konsentrere seg om denne delen av akuttberedskapen. Gruppen har nært samarbeid med det etablerte behandlingsapparat, og må oppfattes som et supplement til dette. 4. OPPLÆRING/SAMARBEID Gruppen har selv ansvar for egenopplæring. Gruppen vil kunne bidra med opplæring/veiledning til andre interesserte i kommunen. Gruppen bør samarbeide med tilsvarende grupper i nabokommuner og/eller tilsvarende grupper organisert på fylkesnivå

4 5. AKTIVISERING AV GRUPPEN Leder, eventuelt sammen med andre i gruppen, bestemmer i hvert enkelt tilfelle om den skal aktiveres. Dette bør skje i samarbeid med det øvrige behandlingsapparat. Gruppen utarbeider plan som bestemmer organisering, handlingsrekkefølge m.m. når gruppen trår i aksjon. Ved større kriser/katastrofer hvor kommunens kriseledelse er aktivert, skal kriseteamet forholde seg til kommunens plan for kommunal kriseledelse og kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap. 6. VARSLING Varsling om behov for gruppens tjenester skal skje til leder eller en annen i gruppen. Slik varsling kan komme fra kommunens kriseledelse, helsetjenesten eller politi. Følgende er medlemmer i kriseteamet/varslingsliste: Navn Stilling Adresse Telefonnr. E -post Irene Leder Mølnveien 38b A: Larssen Helse P: fauske. Terje Blekastad Reidunn Bjørnådal Storli Kari Breimo Elisabeth Laksosnes M: Kommunelge 1 Reitanveien 15a A: P: M: Ledende helsesøster Fagleder sosial Fagleder Psykisk helse Bentevassvn.14, A: P: M: Kvitblikk A: P: M: Tortenli A: P: M: Wiggo Øvergård Politiførstebetjent Skogvn.6 A: P: M: Thor-Arne Ervik Sogneprest Moselyngvn 12 A: Johansen M: Bjørg Finnbakk Prost Vikaveien A: M: kommune.no fauske. kommune.no nav.no elisabeth. fauske. kommune.no politiet.no hotmail.com fauskekirken.no Varsling skjer primært gjennom leder, men om nødvendig kan andre kontaktes. Alle medlemmene har et selvstendig ansvar for å ta initiativ til å samle teamet

5 2. MÅLGRUPPE Målgruppen er nær familie, inkludert barn og søsken, og andre nære personer som opplever kriser, brå og uventet død av familiemedlem. I forhold til arbeidsulykker vurderer kriseteamet å gå inn dersom tilbud ellers ikke fins gjennom aktuell arbeidsplass. 3. KRISETEAMETS OPPGAVER GENERELT Når kriseteamet er kommet sammen, fordeles oppgaver, der ansvaret er klart og tydelig: - Leder for saken utpekes, dersom dette ikke allerede er gjort. - Minst to personer fra kriseteamet rykker ut sammen - Leder sørger for at gruppa har oppdaterte fakta om hendelsen. - Vurdering av behov for varsling, og hvem varsler hvor. - Vurdering av behov for oppfølging, og hvem følger opp hvor. - Behov for gruppesamling(er)? Hvem og hvor? - Behov for praktisk hjelp umiddelbart? Hvem sørger for dette? - Vurdere behov for evt. hjelp utenfra. Sørg for at de som er sterkt rammet ikke blir overlatt til seg selv når hjelpepersonell trekker seg ut! Sikre ivaretakelse/oppfølging av familiemedlemmer som ikke bor i Fauske, for eksempel gjennom å være behjelpelig med å formidle kontakt til aktuell instans der vedkommende bor/oppholder seg. Det kan være nødvendig at noen tar ansvar for informasjon til pårørende dersom flere er ramma. Sørg for et pårørende-senter eller en Info-sentral. Sørg for bekjentgjøring av denne. Kontakt med pressen skal følge retningslinjer i henhold til Plan for helsemessig og sosial beredskap. Bestemme tidspunkt for når og hvor kriseteamets medlemmer skal samles igjen etter den første arbeidsøkta. Oppgaver: - Oppsummeres situasjonen så langt - Planlegge det videre arbeidet og videre fordeling av oppgaver. - Evaluere det som er gjort hittil - Egen debrifing. Kriseteamet skal sørge for faktaorientering der det er behov for det! (for eksempel skoler, ungdomsklubb, pårørende) Leder for saken må ha kontakt med hjelpeinstanser som lege og politi slik at alle vet hvem som gjør hva, - for å hindre dobbeltarbeid og å sikre at behov blir fulgt opp. Leder for saken sørger for at den som har behov for videre oppfølging, får det. Hva kan krisegruppa ta seg av, og hva må andre ta seg av? - 5 -

6 De enkelte medlemmer i kriseteamet følger opp sine tildelte oppgaver, og varsler leder i saken ved behov for oppfølging ut over dette. Sørge for at kontakt med sterkt rammede følges opp selv om første tilbud om støtte avvises. Avgjør hvem som skal ta ansvar for å ta kontakt etter ca. 2 uker. Kriseteamet må ha et avsluttende møte der saken avsluttes som akuttsak. Det skal skrives rapport om det som er gjort og hvordan forløpet har vært. Dette er viktig for refleksjon og evaluering. Dersom fakta ikke anonymiseres, er rapporten å betrakte som journal og må oppbevares deretter. Kriseteamet skal møtes fast 2-4 ganger i året, uavhengig av hendelser. På disse møtene gjennomgås rutinene og teamet reflekterer over videre praksis. Teamet må også sørge for å skaffe seg faglig påfyll ved behov. Gruppa kan også arbeide med opplæring og informasjonsvirksomhet. Leder tar seg av forefallende arbeid som møteinnkallinger og informasjon inntil videre. Informasjon omfatter bl.a. å sørge for opplysning til aktuelle instanser om hvem som sitter i krisegruppa til enhver tid. AKUTTFASEN Kriseteamet skal blant annet i dialog med de pårørende, vurdere hvilke oppgaver som er relevante i den videre oppfølging og bidra til at aktuelle hjelpeinstanser kobles inn ut fra definerte behov. Aktuelle oppgaver kan være: praktisk / fysisk tilrettelegging (f. eks. hjelp til rengjøring på åstedet v/selvmord) mobilisering av familie / sosialt nettverk (obs skilte personer og søsken som bor andre plasser mm) debrifing av grupper (familie, skole, venner og arbeidskollegaer mm) medisinsk hjelp økonomisk hjelp støttesamtaler hjemme støttesamtaler på fagpersonens kontor utdeling av informasjonsmateriell og lokale telefonnummer til viktige hjelpeinstanser kontaktformidling til støtteorganisasjoner og sorggrupper Viktige temaer: I samtale med de pårørende kan det følgende være en huskeliste for temaer som kan tas opp: Informasjon om dødsårsaken Gjennomgang av hendelsesforløp og umiddelbare tanker og reaksjoner Invitasjon til videre tanker og følelsesreaksjoner Informasjon om typiske sorg- og krisereaksjoner Informasjon om reaksjonsforskjeller (ml. barn/voksne, ml. menn/kvinner) Informasjon om barns reaksjoner og behov for hjelp Tidsperspektiver på sorgen Informasjon om og forberedelse på sosiale omkostninger - 6 -

7 LANGTIDSOPPFØLGING En skal vurdere hvilke oppgaver som er relevante og fordele arbeidet på en hensiktsmessig måte for de pårørende. Tiltak som kan være aktuelle i langtidsoppfølgingen bør vurderes i forhold til den enkeltes behov. Aktuelle tiltak kan være: videreføring av støttesamtaler videreføring av medisinsk hjelp veiledning ang. økonomiske rettigheter praktisk bistand /avlastning juridisk veiledning / bistand deltakelse i sorggruppe gjentagelse av informasjon om sorgreaksjoner m.m. kontakt med involverte grupper (skoleklasse, arbeidskamerater) kontakt til andre etterlatte i nærmiljøet Viktige temaer: Sosiale omkostninger og følelse av å stå alene i sorgen Andres forventninger om hvordan man bør forholde seg til tapet Formidle realistiske tidsperspektiver ( Sorgen som varer livet ut ) Tematisere slitasje på parforhold Repetere informasjon om reaksjonsforskjeller Repetere informasjon om etterlatte barns reaksjoner og behov Tematisere bekymring for etterlatte barns utvikling Tematisere merkedager, gi oppmerksomhet på slike dager 4. HÅNDTERING AV MELDING ETABLERING AV TEAMET. a) Melding. Politi, lege/legevakt skal snarest mulig og senest påfølgende dag, melde fra til kriseteamet dersom det anses som nødvendig. Dette gjelder også ved brått og uventet dødsfall utenfor kommunen for personer som er bosatte i Fauske kommune. b) Varsling og etablering av teamet. 1) Alle i Kriseteamet må være forberedt på å bli kontaktet av ekstern instans. 2) Den som blir kontaktet kaller sammen øvrige medlemmer i kriseteamet ut fra behov. 3) Konsultasjon mellom to av teamets medlemmer kan være tilstrekkelig for å vurdere intervensjonsnivå og å utpeke leder for saken. c) Sjekkliste ved henvendelser. 1) Skriv ned hvem som ringer (navn, telefonnr.) 2) Ta deg tid til å notere ned hva som har skjedd: a) Hva har hendt? (Konkret) b) Når skjedde det? c) Hvem er involvert? (navn, alder, bosted) d) Hvor åsted. (adresse) e) Hva skal kriseteamet ta ansvar for? (ønske) - 7 -

8 f) Hvilke andre hjelpeinstanser er involvert allerede? 3) Oppgi telefonnummer der du kan treffes (mobil, sentralbord etc.) a) Er andre i Kriseteamet kontaktet? b) Be om at ditt telefonnummer blir gitt til andre som er koblet inn i saken. 4) Prøv å få kontakt med andre i teamet. 5. KOORDINATORS OPPGAVER AKUTTFASEN a) Innkalle til samarbeidsmøte. Innkalle de involverte til et snarlig møte for å avklare videre behov for hjelp til de pårørende. Aktuelle instanser informerer om de tiltak som hittil har vært gjort. - at hjelpebehovet vurderes i samråd med de pårørende - at de involverte parter samarbeider - at det ikke skjer overlappende arbeid - at etterlatte vet hvem de kan kontakte ved ulike behov b) Trekke inn andre ressurser ved behov Hvilke andre ressurser som kan trekkes inn vurderes på bakgrunn av de pårørendes livssituasjon. Hvis etterlatte er barn eller ungdom, kontaktes representanter for barnehage /skole og helsesøster. BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) eller PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) kan kontaktes. Dersom primærhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig, vurderes samarbeid VOP (Voksen psykiatrisk poliklinikk). Det samme gjelder dersom den avdøde eller etterlatte allerede har et etablert forhold til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Andre ressurser kan være idrettsledere, lag og foreninger. c) Logg Anmod etterlatte å føre en enkel logg over oppfølgingen. Denne kan være et ledd i hjelpen til de etterlatte og til nytte dersom en annen person overtar koordineringen. oversikt over involverte instanser oversikt over hvem som er kontaktet når oversikt over hvilke hjelpetiltak som er gjennomført d) Innkalle til oppsummerende møte Innen en måned innkaller koordinator de involverte hjelperne til et møte hvor også de pårørende kan delta på hele eller deler av møtet. oppsummere situasjonen, vurderer samarbeidet og foreslår videre tiltak hvis ikke koordinator i akuttfasen fortsetter, må det velges ny koordinator for langtidsoppfølgingen

9 LANGTIDSOPPFØLGING a) Sørge for å opprettholde kontakten med de pårørende. Påse at oppsøkende kontakt blir gjentatt minst tre ganger i løpet av det første halvåret. Dette er ut fra erfaringen om at pårørende ikke kan vite - rett etter akuttfasen - hvordan de kommer til å ha det etter noen måneder. det er spesielt viktig at også de som i akuttfasen vegret seg for oppfølging blir kontaktet. det kan være nok at noen ringer og spør hvordan det går. oppfordre til å videreføre logg. b) Innkalle til møte etter ett år Innkalle de involverte fagpersoner og de pårørende til et møte for oppsummering og avklaring av behov for videre tiltak. at hjelpebehovet vurderes i samråd med de etterlatte at de involverte parter samarbeider at det ikke skjer overlappende arbeid at pårørende vet hvem de kan kontakte ved ulike behov. c) Tilby kontakt utover ettårs dagen Det er viktig å huske at tidsrammer for pårørende etter selvmord er annerledes enn i vanlig sorg og at en vanskelig tid kan komme først etter ettårsdagen. d) Innkalle til et avsluttende møte Når de pårørende og de involverte fagpersoner finner det naturlig å avslutte oppfølgingen, innkaller koordinator til et møte der man oppsummerer arbeidet. 6. OPPMØTESTED Kriseteamets oppmøtested er Fauske Familiesenter, hvis ikke annet er bestemt 7. KONTAKT MED MEDIA Politiet og kommunale myndigheter har ansvar for kontakt med media. 8. DEBRIFING Kriseteamet tar selv ansvar for egen debrifing og sørger for nødvendig bistand ved behov. 9. OPPLÆRING Kriseteamet har selv ansvaret for egenopplæring. Kriseteamet vil kunne bidra med opplæring/veiledning til andre i kommunen. Samarbeid med tilsvarende grupper i nabokommuner i forbindelse med opplæring og erfaringsutveksling er aktuelt. 10. INFORMASJON OM TILBUDET Informasjon om Kriseteamets eksistens og tilbud, samt oversikt over medlemmene, sendes til alle virksomheter som kan ha behov for slik informasjon. Kriseteamet sørger selv for at informasjon om tilbudet og ajourført liste over kriseteamets medlemmer blir sendt til aktuelle instanser

10 VEDLEGG 1: FAUSKE KOMMUNE Kriseteamet SJEKKLISTESKJEMA VED FØRSTEHENVENDELSE. Sak nr.: Dato: Klokkeslett: Henvendelse fra: Hva har hendt: (konkret) Tlf.nr.: Når skjedde det: Hvem er involvert: Navn: Alder: Bosted: Hvor er åstedet: (adresse) Hva skal kriseteamet ta ansvar for: (ønsker) Hvilke andre hjelpeinstanser er involvert allerede: Instans: Navn på repr. for instans: Tlf.nr.: underskrift