Krisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013

Transkript

1 Krisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013 Spesialist i klinisk psykologi Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen &

2 Agenda Presentasjon, gjennomgang av opplegget for dagen Forskningsmessig grunnlag for psykososial kriseintervensjon, en gjennomgang av nyere forskning Reaksjoner og behov i en krisesituasjon, hva sier klinisk erfaring om god psykososial oppfølging på kort og lang sikt Ulike former for oppfølging etter kriser, oppfølging av barn og unge Ivaretagelse av hjelpere

3 Begrepsavklaringer A) Kriser og B) Katastrofer Dramatiske og traumatiserende hendelser som påvirker enkeltmennesker (A) eller grupper (B), og som normalt går utover det enkeltmennesket takler alene og ved hjelp av sosiale nettverk Eks.: traumatiske dødsfall, enkelt/storulykker, nestenulykker, trusselsituasjoner, vold, tilskuersituasjon Psykososial oppfølging En helhetlig og behovsrelatert hjelp til mennesker etter en akutt oppstått krise- eller katastrofesituasjon Eks.: medisinske, psykologiske, pedagogiske, sosiale, praktiske, økonomiske, juridiske, rettsmedisinske tiltak, eller religiøs bistand NB! Oppfølgingen har et overordnet mestringsperspektiv

4 HVA VISTE FORSKNINGEN? (1) - oppsummering av funn Skriftlige rutiner og Kriseteam god hjelp God hjelp Bedre psykososial helse Varierende hjelpetilbud ulike strategier Etterlatte og kommuner ikke tilfreds med tilbud Mangelfulle skriftlige rutiner *(Dyregrov, 2003; Dyregrov, Nordanger & Dyregrov 1998, 2000)

5 Ønsket psykososial oppfølging etter traumatiske dødsfall Ta kontakt tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten Vær der også når hverdagen kommer Vær fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte. Informer om: hvordan dødsfallet skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner, hvordan menn, kvinner og barn reagerer forskjellig Hjelp oss i kontakt med psykolog/andre faggrupper Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem Ikke glem andre utenfor nærmeste familie Hjelp oss i kontakt med andre som har opplevd lignende Gjenta tilbud og vær der så lenge vi trenger dere

6 Bakgrunn for psykososial oppfølging etter kriser andres forskning (1) Tidlig hjelp (Murray et al., 2000) Aktiv og oppsøkende hjelp (Amaya-Jackson et al., 1999; Provini et al., 2000) Gjentakelse av tilbud om hjelp - ulike behov over tid (Provini et al., 2000) Barnefaglig hjelp (Pfeffer et al., 1997)

7 Akutte reaksjoner: Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet Sterke følelsesmessige reaksjoner Forskjøvet tidsopplevelse Forstyrret persepsjon Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt detaljer Somatiske reaksjoner

8 Reaksjoner i dagene etter hendelsen: Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet uten stans, "tankekjør" Opplevelse av kaos Fortsatt nummenhet og etter hvert som den slipper taket - sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse eller angst Sterk uro Nedsatt konsentrasjon og hukommelse Grubling og skyldfølelse Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk Akutt stressforstyrrelse

9 Reaksjoner etter den akutte fasen: Fortvilelse og sorg Nedsatt frustrasjonstoleranse, man blir lettere sint og oppgitt, men dette betyr ikke at man ikke skal ta frustrasjonene alvorlig Grubling og skyldfølelse Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk Nedsatt energi, tretthet og utmattelse som ikke går over med hvile søvnvansker og mareritt

10 Reaksjoner på lengre sikt: Angst og uro, sterkt behov for trygghet Påtrengende sanseinntrykk Søvnvansker og mareritt Sinne og irritabilitet Nedstemthet, selvmordstanker Skyldfølelse Tilbaketrekning Vansker i sosial kontakt

11 Hva er god kriseintervensjon på lengre sikt: Oppsøkende hjelp, at noen fortsetter å ta kontakt Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet, måten dette skjer på er viktig Praktiske råd og veiledning Fortsatt praktisk hjelp og hjelp til å få nettverket på banen Hjelp til å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten for de som trenger det

12 Reaksjoner hos små barn: Økt engstelse og uro Sterke reaksjoner på forandring i rutiner Problemer med å forstå hva som har hendt, små barn tenker helt konkret Angst for atskillelse, klenging Regresjon Sinne, raserianfall Søvnvansker

13 Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år: Mareritt Søvnvansker, både vansker med å sovne og hyppige oppvåkninger Påtrengende tanker og sanseinntrykk fra hendelsen som er vanskelig å få ut av hodet Konsentrasjonsvansker Unngåelse av det som minner om hendelsen Somatiske plager, ofte mer varierte enn hos de mindre barna, som hodepine, magesmerter og kvalme

14 Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år: Sinne og aggresjon Tristhet og sorg Motorisk uro og rastløshet Grubling over det som har skjedd Vansker i sosial kontakt med jevnaldrende som ikke har delt den samme erfaringen. En opplevelse av å være annerledes og av å ha vokst fra de andre på samme alder Overyting for å hjelpe de andre i familien. Enkelte barn kan forsøke å gjøre seg usynlige i forsøket på å lette situasjonen for de andre i familien

15 Reagerer gutter og jenter forskjellig? Jenter reagerer oftere med emosjonelle forstyrrelser, gutter reagerer oftere med adferdsvansker og uro Jenter rapporterer sterkere reaksjoner enn gutter, og oppsøker lettere hjelp Jenter takler oftere belastninger ved å sette ord på det de opplever, gutter ved handling Jenter støtter verbalt, gutter gir oftere råd

16 Eksempel på reaksjoner hos ungdom: Voksne tanker i kombinasjon med barnslige følelser kan være vanskelig å takle Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til rusing, selvskading og annen risikoatferd Rastløshet og uro Grubling og skyldfølelse

17 Reaksjoner hos ungdom: Modning, vekst og ansvarlighet Forsøk på å gjøre seg usynlig Opplevelse av å være alene med tanker og reaksjoner Opplevelse av å være annerledes enn andre unge Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye ting, obs. skole situasjon Irritabilitet og aggresjon

18 Vanlige komplikasjoner av traume Angst Depresjon PTSD Komplisert sorg

19 Når skal spesialisert hjelp kobles inn? Når reaksjonene ikke går over, men fortsetter med uforminsket styrke Når personen ikke fungerer i arbeid eller fritid Når personen isolerer seg fra sine omgivelser Når familien strever med rollefordeling, indre konflikter eller annen «familiedynamitt» Når en blir oppmerksom på andre faresignaler hos personen Når sorgen fortsetter utover de første månedene uten endring, eller det er andre tegn på komplisert sorg Når foreldre trenger rådgiving om forhold til håndtering av barns situasjon Når samspillet med det sosiale nettverket har kjørt seg fast

20 Tiltak: Forebygging og behandling Forebyggende og lindrende tiltak: Emosjonell førstehjelp Støttesamtaler Defusing/ gjennomsnakking Debriefing Direkte behandling av psykiske komplikasjoner Kognitiv atferdsterapi Teknikker for å redusere invaderende sanseinntrykk Sorgterapi Samlinger for pårørende/ etterlatte/overlevende

21 Støttesamtaler: Aktuelle tema Den eksistensielle krisen Hjelp til å takle merkedager Ulikheter i reaksjoner innad i familien Planlegging av begravelse og syning Gjensyn med ulykkessted, gjenoppta aktiviteter relatert til hendelsen Reaksjoner på kort og lang sikt Reaksjoner fra nettverket Endring i synet på eksistensielle spørsmål (trygghet, rettferdighet, mening) Betydningen av å spare på kreftene og veiledning i hvordan dette kan gjøres

22 Støttesamtaler Lytte og gi rom for å reagere Gjennomgang av hendelsesforløpet Hjelp til å beholde, eller få tilbake kontroll Hjelp til å takle hverdagen Hjelp til å gjennomføre enkle praktiske gjøremål Hjelp til å orientere seg i hjelpe- og støtteapparatet, info. om støtteordninger og hjelpetilbud

23 Avlastningssamtale Gjennomgang i gruppe av hva som skjedde Foregår rett etter en traumatisk hendelse Har til hensikt å redusere følelsesmessig kaos og uro Mest brukt for hjelpere, men kan også hjelpe de som er direkte rammet Deltagerne forteller etter tur Konkrete råd om hvordan den enkelte kan takle situasjonen

24 Debriefing Systematisk og strukturert måte å gjennomgå, vanligvis i gruppe, tanker og reaksjoner etter en traumatiske hendelse Har til formål å dra nytte av deltagernes erfaringer på en konstruktiv måte, forebygge psykososiale senskader og redusere stressreaksjoner Virkemidlene er informasjon og oversikt, og anledning til å uttrykke tanker og reaksjoner Bør ledes av personer som har fått opplæring og som har erfaring med debrifing Varighet 2-3 timer Grupper med 5-12 deltagere Oppfølging etter 3-6 uker

25 Debriefing Introduksjon med presentasjon av ledere, formål og regler Gjennomgang av fakta Gjennomgang av hva den enkelte tenkte i situasjonen Gjennomgang av sanseinntrykk, NB bør vurderes nøye! Gjennomgang av reaksjoner Normalisering av reaksjoner og selvhjelpsråd Framheving av mestring som har kommet fram i gruppa

26 Eksempel på selvhjelpsråd: Mestring av stress, avspenning Distraksjonsmetoder Tankestopp Mestring av påtrengende bilder om minner Mestring av mareritt

27 Teknikker som reduserer invaderende sanseinntrykk Inngår gjerne som en del av et helhetlig behandlingsopplegg EMDR TFT Skriv om det Andre kognitive teknikker

28

29 Kollektive samlinger Samlinger for etterlatte 3 helgesamlinger for etterlatte foreldre og søsken Plenumssamlinger og plenums forelesninger Gruppesamlinger med faste tema (manualbasert), 2 for dag Temaforelesninger for foreldre, voksne søsken og yngre søsken Eget program for barn og ungdom (egne gruppe og aktiviteter) Arranger av Helsedirektoratet, faglig ansvar Senter for Krisepsykologi

30 Informasjon i plenum Informasjon fra Helsedirektoraret og støttegruppen Informasjon fra Granskningskommisjonen Informasjon fra dommere og aktor om rettsaken

31 Forelesninger Den traumatiske sorgen Sorg og utfordringer i skolen Sorg og samspill i familien Selvhjelpsmetoder

32 Meget gode evalueringer Nesten alle berørte familier har deltatt Ønske om en fjerde samling

33 Bergen/Hordaland Umiddelbar målsetting: Etablere sentral koordinering Etablere mottak Sikre støtte til etterlatte (5 familier) Debriefingsmøter for ungdommene (20 ungdommer) Samling for pårørende til ungdommene Vurdere og eventuelt gi individuell støtte Rådgivning til: Kriseteamene i regionen Annet involverte helsepersonell Politikkere og rammede organisasjoner

34 Senter for Krisepsykologi Vår rolle i Hordaland: Bedt om å lede Bergen kommunes kriseteam Ansvar for oppfølging av overlevende og deres pårørende Rådgivere for AP/AUF i Hordaland Ressurs for kriseteam og helsepersonell som ønsker rådgivning Direkte involvert som behandlingsressurs Ansvarlige for ulike sorg- og støttegrupper lokalt

35 Arbeidet de første par dagene i Hordaland: Planleggingsmøte fordeling av roller Mottak på Scandic Hotell lørdag 23. juli Møte med vekt på informasjon Beredskapsdirektør i Bergen Ordfører Byråd Kriseteam v/sfk Beredskap: Livskrisehjelpen Assistanse til AP/AUF

36 Erfaringer fra mottaket 23. juli: Utfordringer: Viktig å ha nok personell tilstede Skjerme for presse Hvem er etterlatte og hvem er pårørende til overlevende? Skille etterlate og pårørende til overlevende Ivaretakelse av etterlatte Registrering hvem og hvor mange: 20 overlevende: hvor er de? Pårørende og etterlatte få kontakt med dem

37 Mandag 25. juli: ARBEIDET I HORDALAND Møter for overlevende og pårørende: Kriseteamet samles velger å inkludere alle rammede kommuner, Helse Vest, Fylkesmann, m.fl. Samling Scandic City Hotel: 1. minutts stillhet (på landsbasis) kort orientering om møtet Ett møte for overlevende Debriefingsformat Vekt på tanker Ett møte for pårørende parallelt: informasjon og spørsmål Senere to møter til for overlevende: 8. og 29. august Ett til for deres pårørende: 5. september

38 Antall møter pr. i dag: Møter for overlevende ungdommer: 25. juli 2011 Psykologisk debriefing 8. august 2011 Oppfølgings debriefing 29. august 2011 nytt møte 6. desember 2011 nytt møte 27. mars 2012 nytt møte: forberedelser til rettsaken Møter for pårørende: 25. juli september februar 2012

39 Hvordan har oppfølgingen etter Utøya fungert (for Hordaland/Bergen) Umiddelbar rask respons Alle rammede fulgt opp av kriseteam Pårørende til omkomne og pårørende til overlevende har fått en kontaktperson hver Debriefingsmøter for evakuerte ungdommer Individuell oppfølging av ungdommer som ønsker dette over tid Informasjonsmøter for pårørende til evakuerte ungdommer Oppfølgingen pågår fortsatt

40 Om oppfølgingen i Hordaland: Sentralt kriseteam Lokale kriseteam Kommunehelsetjenesten forøvrig Lett tilgang på rådgivning Henvisning til Spesialisthelsetjenesten Oppfølging av pårørende til drepte Både individuelt og i sorg gruppe Oppfølging av overlevende ungdommer Oppfølging av andre berørte (AUF ere, venner)

41 Oppfølgingen under rettsaken: Forberedelser til rettsaken: Rådgivning til pårørende til drepte og til overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya Individuelt fra bistandsadvokater og behandlere I grupper Tilstedeværelse av helsepersonell i rettsbygningene Oppfølging under rettsforhandlingene Tilbud om fellesmøter etter at rettsaken er ferdig og dom har falt.

42 Reaksjoner hos ungdommene over 1 år etter: Forhøyet beredskap: På vakt mer skvetne engstelige Rastløshet og overaktivitet Venter på neste katastrofe verden er blitt utrygg Plagsomme minnebilder og tanker Konsentrasjonsproblemer vansker på skole/universitet Tretthet utmattelse Søvnvansker Perioder med tristhet og sorg Skyldfølelse selvbebreidelser Sinne fortvilelse håpløshet Etter hvert: også sorg!

43 Reaksjoner hos pårørende til overlevende Redd for at noe nytt kan skje med barna: Større kontrollbehov må vite hvor barna er Engstelig uro redsel Søvnproblemer ungdommer: Konsentrasjonsforstyrrelser: fungerer dårligere på jobb og sosialt Frustrasjon fortvilelse sinne Det er også sannsynlig at pårørende til de evakuerte ungdommene kan ha flere plager og at noen også kan også være traumatisert???

44

45 Samlinger for pårørende/ etterlatte Felles samlinger for etterlatte 3 ganger gjennom det første året: Plenumsundervisning Gruppesamtaler Informasjon/ orientering Ritualer

46 Antall samlinger og lengden på oppfølgingen gjøres kjent på forhånd Dato for neste samling legges fram på den aktuelle samlingen Anledning til deltagerne å fremme forslag til tema før de to siste samlingene

47 Tema for første samling Gjennomgang av alle fakta tilknyttet hendelsen Informasjon om vanlige reaksjoner og problemstillinger Forberedelse på den første tiden Sorg hos barn og unge Mestring av umiddelbare reaksjoner, selvhjelpsmetoder Råd og veiledning framover for den enkelte og familien Forhold til nettverk Kriterier for å oppsøke individuell hjelp Orientering om støttegrupper, organisasjoner som kan tilby hjelp

48 Tema for andre samling Tiden siden sist og tiden framover Familiesamspill Sorg i familien Regulering av tanker og følelser Omgivelsenes reaksjoner og støtte Hvordan endres sorgen over tid Selvhjelpsmetoder Eventuelt orientering fra granskning/ etterforskning/ selskap

49 Tema for tredje samling Markering av ettårsdag Om eksisterende smerte Om nytt innhold og nytt ståsted i livet Spørsmål fra gruppen drøftes i plenum Veien videre

50 Spesielle utfordringer ved store ulykker Mange involverte, både direkte, som pårørende og som tilskuere Stort informasjonsbehov, ulike grupper kan ha ulike behov Behov for praktisk hjelp og ivaretakelse Mange aktører, behov for samordning og koordinering av tilbud En utfordring å nå alle involverte

51 Tiltak ved store ulykker: overordnet informasjonsstrategi Hvem er ansvarlig for å gi informasjon og for å innhente informasjon fra andre (politi, redingsmannskap og lignende) Hvordan og av hvem skal pårørende og publikum informeres? Vurder om det er spesielle informasjonsbehov i lokalsamfunnet Hvem skal ta vare på de som informerer (telefonvakter og lignende)?

52 Tiltak for direkte berørte Registrering Praktisk hjelp og omsorg Hjelp til å komme i kontakt med pårørende Mulighet til å snakke om det som har hendt og få informasjon Informasjon om hendelsen, redningsarbeidet og om hva som skal skje videre Sikre at ingen går hjem alene

53 Tiltak for direkte berørte Tilbud om debriefing etter ca 2 dager Registrering av hvem som trenger mer oppfølging Oppfølgings debriefing Informasjon om eventuelle minnemarkeringer og sermonier

54 Myter eller fakta om oss som går inn i helse-, innsats og omsorgsyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre? Noen går inn i hjelperroller fordi de ikke kan la det være Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende Har stor innlevelsesevne i forhold til andres behov og stor kapasitet til å legge til side sine egne

55 Opptatt av å ta og ha kontroll og har lav toleranse for egne feil Kan være en del av et arbeidsmiljø med få og dårlige tradisjoner for egenomsorg

56 Forhold ved arbeidet som kan medføre For mye eller for lite å gjøre, for store eller for små utfordringer Mange ulike oppgaver belastninger Fysisk tungt arbeid i kombinasjon med karv om å yte emosjonell omsorg Motstridende krav til prioritering og kvalitet Liten grad av kontroll over arbeidssituasjonen Emosjonelle belastninger og sterke inntrykk

57 Sterke reaksjoner hos pasienter og pårørende Uendelig sårbarhet og sensitivitet Sinne Engstelse og fortvilelse Stort behov for kontroll Projeksjon og splitting

58 Spesielle arbeidsbelastninger Sterke sanseinntrykk Oppleve at barn blir skadet, lider eller dør Være vitne til stor menneskelig lidelse Hyppige dødsfall Stadig oppleve utilstrekkelighet i forhold til andres lidelse og død Å standig måtte takle sterke krisereaksjoner og konflikter

59 Forhold ved arbeidet som kan medføre For mye eller for lite å gjøre, for store eller for små utfordringer Mange ulike oppgaver belastninger Fysisk tungt arbeid i kombinasjon med karv om å yte emosjonell omsorg Motstridende krav til prioritering og kvalitet Liten grad av kontroll over arbeidssituasjonen Emosjonelle belastninger og sterke inntrykk

60 Faktorer ved den enkelte som kan beskytte eller øke sårbarhet Erfaring, utdannelse og alder Kjønn Hvordan vi tolker årsakssammenhenger Selvtillit Tilgang på mestringsopplevelser utenfor jobben Sosialt nettverk Emosjonell stil Livssituasjon

61 Stress gjør det vanskelig å trekke grensen mellom konstruktiv involvering og overinvolvering

62 Tre viktige spørsmål Hvem får du ros/feedback frå? Hvem ser hva du gjør? Hvordan kan du se hva andre gjør?

63 Hva kjennetegner negativt stress? Når du ikke klarer å legge vekk arbeidet Når du føler deg ekstremt trøtt, og det ikke hjelper å ta pauser/ ferier Når du føler at du ikke greier å komme deg ajour, og aldri får gjort godt nok Når motivasjon og engasjement minker/ mangler Når alt går inn over deg Dersom somatiske plager

64 Reaksjoner på arbeidsbelastninger Depresjon Angst Traumereaksjoner (vikarierende traume) Somatiske reaksjoner Utbrent

65 Å være utbrent Opplevelse av å miste energi, pågangsmot og idealisme. Årsaken er ofte store krav om å gi av seg selv over lang tid Reaksjoner på høye krav om arbeidskapasitet og personlige ressurser som medfølelse, evne til innlevelse og kreativitet Tilstanden kjennetegnes av stor emosjonell utmattelse, tomhet og opplevelse av meningsløshet

66 Hvordan kan vi rette opp balansen? Gå gjennom det som har skjedd med andre og sette det inn i en faglig referanseramme Gi oss selv anledning til å reagere, men også forsøke å finne de faglige forklaringene på at vi har reagert som vi har gjort Sette fokus på hva som har vært nyttige erfaringer og viktig læring i det som har skjedd, oppsummere hva som kan brukes i en liknende situasjon senere

67 I risikosonen De som arbeider med andre mennesker De som som bruker seg selv som arbeidsredskap De som arbeider i forhold til uklare eller uoppnåelige mål De som arbeider i kreative og grenseløse yrker De som engasjerer seg sterkt i arbeidet sitt De som hyppig utsettes for sterke inntrykk i arbeidssituasjonen

68 Hvordan kan vi forebygge slitasje Tid til utveksling av informasjon og erfaringer, Sette av tid til samhandling og være tilgjengelige for hverandre Hospitering og veiledning Skape opplevelse av et felles ansvar

69 Det skadelige arbeidsmiljøet Lite rom for åpen kommunikasjon og meningsutveksling Strenge, rigide regler og rutiner Uklare, motstridende mål Forkaster eller saboterer nye ideer Svak eller usynlig ledelse og uklare beslutningsprosesser Rom for mobbing, ryktespredning og klikkdannelse

70 Det gode arbeidsmiljøet Tydelig oppgave og ansvarsfordeling Tydelige og realistiske forventinger til arbeidsinnsats Rom for respekt og støtte Sosialt inkluderende Åpen og tydelig kommunikasjon Klare beslutningslinjer Evne til å fange opp og ta tak i konflikter

71 Hva kan vi bidra med? Klar kommunikasjon og tydelige tilbakemeldinger Justere målsetting og krav til seg selv Være tydelig på egne grenser, si nei Hente støtte og veiledning fra andre Ta ansvar for faglig påfyll og tilbakemeldinger Ha et liv uten for jobben Verne om egen selvfølelse Slutte?