Barn og ungdom som utsettes for alvorlige traume- behov og hjelpetiltak

Transkript

1 1 Barn og ungdom som utsettes for alvorlige traume- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen & Unni Heltne

2 Tema Kilder til traumatisering og skademekanismer Traumereaksjoner Psykologisk førstehjelp hva er det? Psykiske komplikasjoner Behandling og selvhjelpsmetoder

3

4 Kilder til alvorlig traumatisering Krigshandlinger Store katastrofer med mange døde/ skadede og/ eller ødelagt infrastruktur Vold og overgrep i familien Drap, drapsforsøk som rammer familien eller kjente Uventet spebarnsdød (SIDS) Selvmord Alvorlige ulykker Alvorlig sykdom i familien

5 Samspill mellom vold i nære relasjoner og kriser og katastrofer Øker sårbarheten for enkeltstående kriser Ødelegger omsorgspersonenes mulighet til å beskytte og regulere stress Påvirker genmaterialet, gener som forårsaker alvorlige rekasjoner slås på Kan øke I forekomst og alvorlighetsgrad som et resultat av enkeltstående kriser og katastrofer

6 The interplay beween disasters and family violence Disaster and war might increase the frequency of intimate partner violence and violence against children Family violence constitutes a marked risk for poorer stress regulating mechanisms, leading to greater vulnerability when exposed to the traumatic effects of disasters and war Regardless of the mechanism of interplay, disasters, war and family violence constitutes a cumulative harmful effect, leading to more psychological damage for the children who are exposed (Catani el. al, 2008)

7 The interplay beween disasters and family violence There are several indications that natural disaster increases the frequency of partner violence (Schumacher et al, 2010, Chan & Zhang, 2011) The rates of severe child abuse (i.e. inflicted head injuries) also seems to increase after disasters (Curtis et al, 2000, Keene et al, 2004)

8 Noen myter om akutte krisereaksjoner Alle vil før eller siden få sterke reaksjoner etter en alvorlig traumatisk opplevelse De som reagerer sterkest akutt vil ha best sjanse for å klare seg bra på sikt Det er viktig å få snakke ut om sterke følelser og skremmende opplevelser med en gang Det er viktig «å få sove ut» etter opplevelsen Krisereaksjoner følger faste faser som er felles for alle Barn er mer motstandsdyktige enn voksne Kulturelt forankrede utrykk for sorg og smerte er alltid konstruktive

9 Skademekanismer Barnehjernen er plastisk Alvorlig traumatisering påvirker både utforming av genmateriale og hjernens strukturer (Metha et al., 2013, Theicher, 2002) Overproduksjon av stresshormon fungerer som en «gift» for hjerne og nervesystem, grad av eksponering påvirker grad av skade

10 HJERNEANATOMI Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi

11 Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi

12 Nevrobiologisk utvikling i ungdomsårene Hjernen går i gjennom en stor omorganiseringsprosess: den er under ombygging synapser går tap pr sekund, ca halvparten av antall synapse pr neuron går tapt Omorganisering av sentrale hjernestrukturer (amygdala, hypothalamus) Endring i balansen mellom systemer som setter i gang stressresponser og systemer som reuglerer og moderer stressreaksjoner (større aktivitet i amygdala og mindre aktivitet i fremre del av hjernebarken) Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi

13 Nevrobiologisk utvikling Høyt nivå av stresshormon i blodet fører til begrenset vekst av nerveforbindelser i enkelte hjernestrukturer (hippocampus) og dermed mindre å miste i puberteten Det finnes skadevirkninger av mishandling som først kommer til syne i puberteten Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi

14 Reaksjoner hos små barn Økt engstelse og uro Sterke reaksjoner på forandring i rutiner Problemer med å forstå hva som har hendt, små barn tenker helt konkret Angst for atskillelse, klenging Regresjon Sinne, raserianfall Søvnvansker

15 Reaksjoner hos barn 6-12 år Mareritt Søvnvansker, både vansker med å sovne og hyppige oppvåkninger Påtrengende tanker og sanseinntrykk fra hendelsen som er vanskelig å få ut av hodet Konsentrasjonsvansker Unngåelse av det som minner om hendelsen Somatiske plager, ofte mer varierte enn hos de mindre barna, som hodepine, magesmerter og kvalme

16 Reaksjoner hos barn 6-12 år Sinne og aggresjon Tristhet og sorg Motorisk uro og rastløshet Grubling over det som har skjedd Vansker i sosial kontakt med jevnaldrende som ikke har delt den samme erfaringen. En opplevelse av å være annerledes og av å ha vokst fra de andre på samme alder Overyting for å hjelpe de andre i familien. Enkelte barn kan forsøke å gjøre seg usynlige i forsøket på å lette situasjonen for de andre i familien Obs: forveksling av symptomer på traumatisering og ADHD (Klein et al., 2014)

17 Eksempel på reaksjoner hos ungdom Voksne tanker i kombinasjon med barnslige følelser kan være vanskelig å takle Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til rusing, selvskading og annen risikoatferd Rastløshet og uro Grubling og skyldfølelse

18 Reaksjoner hos ungdom Modning, vekst og ansvarlighet Forsøk på å gjøre seg usynlig Opplevelse av å være alene med tanker og reaksjoner Opplevelse av å være annerledes enn andre unge Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye ting, obs. skole situasjon Irritabilitet og aggresjon

19 Psykologisk førstehjelp 19

20 Generelle prinsipp for oppfølging av overlevende etter alvorlige hendelser Styrke opplevelsen av trygghet Styrke opplevelsen av selvtillit og tillit til at samfunnet kan håndtere kriser Styrke samhørigheten Berolige mennesker med sterke reaksjoner Styrke følelsen av håp (Hobfoll et al., 2007) Unni Heltne

21 Ekspertråd og råd bygget på ISTSS: Best Practice konsensus Handbook of PTSD (Friedman et al, 2007) NICE report (2005) TENS (Bisson et al., 2010, Witteven et al., 2012) Unni Heltne

22 Hva er god akutthjelp Omsorg og nærvær Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt Unngå fokus på de verste detaljene og emosjonelle reaksjoner de første timene Hjelp til å komme i kontakt med denærmeste Råd til foreldre Praktisk hjelp Hjelpen må komme, ikke oppsøkes

23 Psykologisk førstehjelp til barn og unge Førskolebarn Hjelp og veiledning til foreldrene er mest viktig Passe på at barne er godt informert for å motvirke misforståelser og øke forståelse av situasjonen Reduser aktiviering, reduser usikkerhet og gi trygghet- sørg for å opprettholde rutiner Sørg for fysisk nærhet og kontakt Få et bilde over grad av eksponerting- spør barna Skolebarn Gi korrekte fakta Gi hjelp til å ryyde opp i kaotiske tanker og normaliser reaksjoner Bruk gjenrne gruppeintervensjoner til informasjon og råd

24 Psykologisk førstehjelp Skolebarn Vurder eksponeringsgrad Hjelp familien til å kommunisere og støtte hverandre

25 Vanlige spørsmål fra foreldre Kan vi snakke med barn om det som har hendt Er det bedre å skåne dem Hvor mye kan vi si Hva når de ikke vil snakke om det som har skjedd Hva kan de delta i (ritualer, syning og lignende) Når kan vi begynne å forvente at de kan fungere som normalt igjen/ stille krav

26 Beroligende kommuniskasjon med barn og unge Fokus på informasjon, ikke reaksjon: Hva heter du? - Hvor bor du? - Hvor går du på skole? etc Ikke stopp barnet dersom han / hun vil snakke om skremmende detalejer eller sterke reaksjoner, men fokusere varsomt på nøytral informasjon som - hvor var du da det hendte - Hva hadde du på deg? - Hvor hadde du vært før? - Husker du hva klokken var? etc Gi konkret informasjon om hva som skal skje videre og fakta om hendelsen om du har noen Etter å ha gitt omsorg og hjelp til å redusere aktivering den første dagen kan samtaler rette seg mer mot traumatsike detaljer, men da også i kombinasjon med å takle reaksjoner og få kontroll

27 Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011 (Dyb et al., 2014, Dyb & Glad, % av overlevende etter Utøya hadde symptomer på PTSD året etter hendelsen Over 70% hadde symptom på angst og depresjon Over 70% beskrev nedgang i skoleprestasjoner Ungdommene beskrev en klar nedgang i symptomene 1 ½ år etter, men mange hadde betydelige plager

28 Opplevelser og reaksjoner hos de som var på Utøya 22. juli 2011 (Dyb et al., 2014, Dyb & Glad, 2014) Reaksjoner Ungdom Foreldre Ungdom Foreldre PTSD/ nær PTSD 50% 25% 25% 20% Angst og depresjon > 70% > 40% 40% 30% Somatiske plager > 50% 40% Reduksjon i skoleprestasjoner > 70% 60% Unni Heltne ugulla@online.no

29 Etterlatte, foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya drapene, 1 ½ år etter (Dyregrov, Kristensen & Johnsen, 2013) Reaksjoner Foreldre Søsken Venner PTSD/ nær PTSD 50% Angst, depresjon, søvnvansker 80% 70% 60% Reduksjon i skoleprestasjoner 50% 37% Unni Heltne ugulla@online.no

30 Årsak til vansker i undervisningen Påtrengende materiale forstyrrer konsentrasjon og hukommelse Senket tanketempo som følge av depresjon Fareberedskap "spiser opp" de kognitive ressursene Svekket motivasjon Strukturelle endringer i hjernen Manglende oppfølging hjemme For mye ansvar og oppgaver hjemme

31 Konsentrasjons- og innlæringsvansker Tankene kommer liksom når man er hjemme og gjør lekser og sånn, og når jeg sitter alene helt stille på et rom... (gutt 13 år) Det blir bare sånn at en klarer ikke gangetabellen en gang, ikke sant. Det tar mye lengre tid for meg, altså, å få inn at det regnestykket er sånn. Og jeg trenger mye bedre forklaring... (gutt 14 år) (Fra K. Dyregrov, etterlatte etter selvmord)

32 Hjelpetiltak i en skolesetting Reduskjon av lekser og andre oppgaver Færre oppgaver samtidig Muntlige oppgaver Opplæring i memoreringsteknikker (lister, visualisering) Hjelp til å sette opp en realistisk arbeidsplan Læring gjennom dikusjoner med andre framfor å lese alene Praktiske øvelser

33 33 Reaksjoner og hjelp på lengre sikt

34 Psykiske komplikasjoner Post traumatisk stressforstyrrelse Angst Depresjon Komplisert sorg

35 Posttraumatisk stresslidelse Medfører stadig tilbakevendende sanseinntrykk fra ulykken (intrusion) Sterkt ubehag knyttet til ulykkesstedet eller ting som minner om ulykken Nummenhet og unngåelse av alt som minner om ulykken (avoidance) Endring i tanker og verdier Høy aktivering (hyperarousal)

36 Barn og unge: risikofaktorer for PTSD Kjennetegn ved hendelsen Opplevd trussel og redsel underveis Psykiske vansker før hendelsen Lite støtte i familien Tidligere traumatiske opplevelser (Trickey et al., 2012) Unni Heltne ugulla@online.no

37 Hjelp til barn Hjelp til gjøre det som har skjedd begripelig Hjelp til å få sammenheng mellom det som har hendt og resten av tilværelsen Hjelp til å forstå og takle ubehag

38 Hjelp til barn Informasjon og forklaring på reaksjoner Hjelp til å takle ubehag, selvhjelpsmetoder Hjelp til å forholde seg til den traumatiske opplevelsen hjelp til å snake om det unevnelige og det verste Hjelp til å håndtere aggresjon og andre vansker som skaper sosiale problem

39 Hjelp på lengre sikt Hjelp til å ta tilbake hverdagslivet (skole, fritid, venner), det kommer ikke alltid av seg selv Direkte hjelp til å redusere varige traumereaksjoner Hjelp til å reetablere sosiale relasjoner Hjelp til å takle skoleproblemer (manglende konsentrasjon, manglende motivasjon)

40 Har gutter og jenter ulike behov? Flere jenter enn gutter har nytte av å snakke om og hjelp til å reflektere rundt problemene Jenter brukere oftere språket som et middel til kontakt og til å få bekreftelse Gutter har oftere nytte av aktiviteter og konkrete råd Har vi en skapt en støtte- og behandlingskultur som bare møter jentenes behov?

41 Kognitiv atferdsterapi Den anbefalte metode for behandling av PTSD hos barn Fokuserer på sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd Endring i en av dimensjonene vil automatisk føre til endring i de andre Ved traumebehandling vil en søke å gi oversikt over hva som har skjedd, fokus på destruktive tanker og redusere opplevelsen av å ikke ha kontroll Kan gi effekt etter få sesjoner ( Se feks Gillies et al., 2013 og Cohen, Mannarino & Deblinger, 2006)

42 Eksempel på gruppeintervensjon TrT (Children and War Foundation) Sesjon 1 Intrusion (invaderende tanker og sanseinntrykk) Sesjon 2 Sesjon 3 Arousal (hyperaktivering) Sesjon 4 Avoidance (unngåelse) Sesjon 5

43 Bakgunn Evalueringsstudier av kognitiv terapi Kunnskap om konsekvensene av alvorlig traumatisering Nyere hjerneforskning (Yule et al., 2013)

44 Eksempel på selvhjelpsråd: Mestring av stress, avspenning Distraksjonsmetoder Tankestopp Mestring av påtrengende bilder og minner Mestring av mareritt Eksponeringsmetoder for å takle unngåelsesreaksjoner Eksempler på www. krisepsyk.no

45 Verktøykassen Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk Avspenningøvelser Følesesbevissthet Kognitiv mestring

46 Trygt sted Dr Lai Fong Hwa 46

47 Stressmestring (dempe uro, avspenning) Muskelavspenningsteknikker Pusteøvelser (firkant pusting) Trygt sted

48 Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk, mareritt Skjermteknikken Tankestopp Distraksjonsmetoder Håndtering av mareritt

49 Skjermteknikken Hånd og avstand Positive bilder Legge vekk eller reise fra Introdusere en hjelper Slå av 49

50 Identifisering av følelser Eksempler fra dagliglivet Gå igjennom dagen- skrive ned følelser Sette navn på følelser, beskrive hvordan de kjennes Følelsestemometer

51 Sirkelen Timeplan

52 Gradering av ubehag i løpet av dagen

53 Gradering av ubehag i løpet av dagen Morgen Frokost Skolevei Time Friminutt Etter middag Ubehag

54 Kognitiv mestring Introduksjon av sammenheng mellom tanke, følelse og atferd Oversikt over historien Identifisering av ubehagelige tanker Erstatte ubehagelige tanker med gode tanker Tankestopp Distraksjonsmetoder

55 Kognitiv mestring Oversikt over historien Fylle i tomme flekker Oppklare misforståelser Dempe skyld og ansvar Gi forklaring Teknikker: rollespill, identifisere og erstatte destruktive tanker, ekspertpanel

56 Narrativet Bli enige om hvordan det skal fortelles/ uttrykksform (skive, tegne, dramatisere, fortelle) Gå igjennom, motivere barnet til å fortsette å fortelle Les eller fortelle høyt når historien er ferdig Gå tilbake, fokusere på tanker og følelser, identifisere hotspots Identifisere feiloppfatninger, det verste

57 Positive selvinstruksjoner og positive tanker Skriv ned negative tanker Forklar relasjonen mellom tanker og følelser Erstatt de negative tankene med positive, lag gjerne et skjema Lær barnet hvordan det kan bruke positive tanker for å klare å hjelpe dem til å nærme seg noe de helst vil ungå

58 Metoder for å dempe tankekjør/ skyldtanker og distraksjon Tankestopp Planlagte tenkestunder 5,4,3,2,1,-teknikken Finne fram til tanker som avleder

59 Endre mareritt Endre detaljer Endre slutten 59

60 Fargelegging og fortelle historier til bilder

61

62 Gjenkjenne følelser Finn ord som beskriver følelsen: Redd Sint Trist Forvirret

63 Sentningsutfylling Jeg blir glad når: Jeg blir trist når: Det jeg savner mest I livet mitt nå er: Når jeg våkner om natten tenker jeg: Det jeg ønsker mest av alt er:

64 1. OPPGAVE (2 x 15 min). SKRIVEOPPGAVER A. Skriv om det du opplevde og hvordan det har påvirket deg. Du kan skrive om alt mulig du husker av det som hendte og dine dypeste følelser og reaksjoner og hvordan det har vært etterpå B. Samme tema, men gå enda dypere inn i skrivingen 2. OPPGAVE (2 x 15 min). A. Skriv om tanker og følelser som plager deg mest, og om ting som minner deg om det som skjedde og om skyldfølelse B. Lag en historie med en begynnelse, en midtdel og en slutt 3. OPPGAVE (2 x 15 min). A. Gi råd til noen som har opplevd det samme som deg, eller skriv til den du har mistet og tenk over hva han eller hun ville ha sagt for å hjelpe deg B. Tankeeksperiment: Tenk deg at det har gått 10 år og du ser tilbake, hva har du lært?