Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser Reaksjoner, behov og hjelpetiltak
|
|
- Unn Marit Holter
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser Reaksjoner, behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen &
2 Dagsplan Reaksjoner og behov i forhold til alder og utvikling Spesielle utfordringer knyttet til ungdom Konsekvenser for skole og fritid Veiledning av foreldre Konkrete hjelpetiltak
3 Akutte reaksjoner: Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet Sterke følelsesmessige reaksjoner Forskjøvet tidsopplevelse Forstyrret persepsjon Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt detaljer Somatiske reaksjoner
4 Reaksjoner i dagene etter hendelsen: Kaotiske tanker om hendelsen som kverner rundt i hodet uten stans, "tankekjør" Opplevelse av kaos Fortsatt nummenhet og etter hvert som den slipper taket - sterke emosjonelle reaksjoner som sinne, fortvilelse eller angst Sterk uro Nedsatt konsentrasjon og hukommelse Grubling og skyldfølelse Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk
5 Hva er god akutthjelp Omsorg og tilstedeværelse Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt Hjelp til å holde kaos unna Oppsøkende hjelp
6 Reaksjoner etter den akutte fasen: Fortvilelse og sorg Nedsatt frustrasjonstoleranse, man blir lettere sint og oppgitt, men dette betyr ikke at man ikke skal ta frustrasjonene alvorlig Grubling og skyldfølelse Gjenopplevelse av ubehagelige sanseinntrykk Nedsatt energi, tretthet og utmattelse som ikke går over med hvile Fortsatte søvnvansker og mareritt
7 Reaksjoner på lengre sikt: Angst og uro, sterkt behov for trygghet Påtrengende sanseinntrykk Søvnvansker og mareritt Sinne og irritabilitet Nedstemthet, selvmordstanker Skyldfølelse Tilbaketrekning Vansker i sosial kontakt
8 Hva er god kriseintervensjon på lengre sikt: Oppsøkende hjelp, at noen fortsetter å ta kontakt Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet, måten dette skjer på er viktig Praktiske råd og veiledning Fortsatt praktisk hjelp og hjelp til å få nettverket på banen Hjelp til å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten for de som trenger det
9 Forutsetninger for å takle store påkjenninger } At man får hjelp til å gjøre verden begripelig. At hendelser og reaksjoner blir sammenhengende, strukturerte og forståelige } At hendelsen blir håndterbar. At den enkelte opplever at hun eller han har ressurser som skal til for å møte belastninger og utfordringer } At det oppleves som meningsfylt å delta i aktiviteter som kan bedre på noe. At det er vits i å delta og engasjere seg for at det skal bli bedre
10 Reaksjoner hos små barn Økt engstelse og uro Sterke reaksjoner på forandring i rutiner Problemer med å forstå hva som har hendt, små barn tenker helt konkret Angst for atskillelse, klenging Regresjon Sinne, raserianfall Søvnvansker
11 Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år Mareritt Søvnvansker, både vansker med å sovne og hyppige oppvåkninger Påtrengende tanker og sanseinntrykk fra hendelsen som er vanskelig å få ut av hodet Konsentrasjonsvansker Unngåelse av det som minner om hendelsen Somatiske plager, ofte mer varierte enn hos de mindre barna, som hodepine, magesmerter og kvalme
12 Reaksjoner hos barn i gruppen 6-12 år Sinne og aggresjon Tristhet og sorg Motorisk uro og rastløshet Grubling over det som har skjedd Vansker i sosial kontakt med jevnaldrende som ikke har delt den samme erfaringen. En opplevelse av å være annerledes og av å ha vokst fra de andre på samme alder Overyting for å hjelpe de andre i familien. Enkelte barn kan forsøke å gjøre seg usynlige i forsøket på å lette situasjonen for de andre i familien
13 HJERNEANATOMI Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi
14 Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi
15 Noen kjennetegn ved nevrobiologisk utvikling Hjernen gjennomgår en betydelig utvikling de første leveårene Barnehjernen er meget formbar (plastisk) og spesielt påvirkelig av miljøfaktorer som samspill med omsorgspersonene Plastisiteten medfører et betydelig potensial for læring og tilpasning, men gir også sårbarhet for påkjenninger og utvikling av psykiske lidelser Uheldig påvirkning eller mangelfull stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for barnets senere fungering
16 Hjernen og den sosiale utviklingen Barnets sosiale fungering er avhengig av aktivitet i hjernebarken i høyre hjernehalvdel Denne delen av hjernen styrer evnen til å lese andres nonverbale signal som ansiktsuttrykk og tonefall og til å tolke andres hensikt og emosjoner Dette gjør barnet i stand til å tilpasse (synkronisere)sin egen atferd etter andres signal Disse delene av hjernen vokser i gjentatte spurter mellom 4 10 års alder Mot begynnelsen av puberteten har hjernen etablert sammensatte forbindelser mellom høyre og venstre hjernehalvdel, mellom følelse og språksentra
17 Nevrobiologisk utvikling i ungdomsårene Hjernen går i gjennom en stor omorganiseringsprosess: den er under ombygging synapser går tap pr sekund, ca halvparten av antall synapse pr neuron går tapt Omorganisering av sentrale hjernestrukturer (amygdala, hypothalamus) Endring i balansen mellom systemer som setter i gang stress- responser og systemer som reuglerer og moderer stressreaksjoner (større aktivitet i amygdala og mindre aktivitet i fremre del av hjernebarken) Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi
18 Reaksjoner hos ungdom Voksne tanker i kombinasjon med barnslige følelser kan være vanskelig å takle Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til rusing, selvskading og annen risikoatferd Rastløshet og uro Grubling og skyldfølelse
19 Omorganiseringen fører til et enormt endringspotensiale og utvikling av nye ferdigheter Denne utviklingen er betinget av målrettet stimulering og bruk
20 Tidlig i puberteten Tenker og forstår på en mer voksen måte De fleste vokser raskt og forandrer seg. Mange har mye energi og liker å være aktive. Det kan bli viktig å være som de andre, eller helt forskjellig. Humøret kan svinge en del. Foreldre kan være plagsomme, pinlige men framdeles gode å ha Copyright Unni Heltne
21 Kan være spesielt vanskelig: Å skille mellom det en selv tenker og det andre tenker, særlig når en tenker negativt om seg selv. Å huske at ikke alle ser det en selv ser. Å tro på at andre har det slik en selv har det, tenk om ingen andre har det slik? Å få nok tid for seg selv, å slippe unna andre. Copyright Unni Heltne
22 Utviklingen videre i puberteten: Viktig å finne ut hva det vil si å være mann eller kvinne. Kan være interessant eller flaut. Kan få et mer anstrengt forhold til foreldrene. Prøve ut egne argumenter og egne syns på ting overfor foreldre og venner. Venner kan bli svært viktige. Copyright Unni Heltne
23 Kan undervurdere farlige situasjoner. Det er vanskelig, for noen umulig å tenke seg at farlige ting kan ramme en selv. Noen ganger oppstår spesielle vansker, som det er ganske lett å få hjelp for, men som mange ungdommer ikke vil eller tør å søke hjelp for. Copyright Unni Heltne
24 Slutten av puberteten Mer selvstendig (forhåpentligvis) På vei til å flytte ut. Gradvis på likefot med foreldrene Copyright Unni Heltne
25 Utfordringer for den voksne Være foreldre og ikke kamerater Slippe taket i takt med den ungdommen klarer Tåle ulikhet Tåle å bli minnet på ting som har vært vanskelig i egen oppvekst Tåle store krav til egen modenhet Kunne innrømme feil Copyright Unni Heltne
26 Når unge mennesker utsettes for traumatiske opplevelser Voksne tanker i kombinasjon med barnslige følelser kan være vanskelig å takle Sterk unngåelse av alt som minner om hendelsen og sterk vegring mot å skulle snakke om hendelsen Forsøk på å takle emosjonelt ubehag kan føre til rusing, selvskading og annen risikoatferd Rastløshet og uro Grubling og skyldfølelse
27 Reaksjoner hos ungdom Modning, vekst og ansvarlighet Forsøk på å gjøre seg usynlig Opplevelse av å være alene med tanker og reaksjoner Opplevelse av å være annerledes enn andre unge Konsentrasjonsvansker og vansker med å lære nye ting, obs. skole situasjon Irritabilitet og aggresjon
28 Viktig å fokusere på ungdom som opplever belastninger Ungdom er en stor og viktig brukergruppe innen psykisk helsevern (forekomst av psykiske lidelser mellom 16 og 22%) Ungdom med psykiske vansker er en gruppe som i liten grad oppsøker hjelpeapparatet med sine plager Ungdom har vansker med å nyttiggjøre seg tilgjengelige hjelpetilbud Ungdom som får tilbud om hjelp etter traumatiske opplevelser forteller om svært ulike erfaringer
29 Risikofaktorer I forhold til foresatte og nær familie: Manglende nærhet i relasjon med foreldrene, og uklare og inkonsistente regler Høyt konfliktnivå og negativ kommunikasjon Rusproblemer, vold eller trusler om vold, Langtidssykdom, skilsmisse, død eller andre påkjenninger i familien Lav sosioøkonomisk status
30 Risikofaktorer - Barn av foreldre med psykiske problemer/ foreldre med rus - 66 prosent av barna utvikler psykiske problemer - 33 prosent utvikler midlertidige problemer - 33 prosent utvikler alvorlige problemer - 50 prosent har en depresjon ved 18-årsalderen
31 Risikofaktorer I forhold til øvrig nettverk og samfunn: Utrygt nærmiljø med svake sosiale nettverk, dårlig skolemiljø Lokale forhold som for eksempel utvikling av gjengdannelser i ungdomsmiljøet, Fattigdom, arbeidsledighet, dårlige boforhold, etnisk diskriminering og sosialulikhet Mobbing Barn og unge som er flyktninger, asylsøkere og/ eller lever i ufrivillig eksil
32 Risikofaktorer Barn som lever med vold Ca 40-70% av barn som opplever vold får varige problemer Vanlige konsekvenser: - Utagering - aggresjon, skaper mer konflikter og har problemer med å følge regler - Tilbaketrekning engstelige, triste, bekymret - Redusert sosial kompetanse - samspillsvansker - Redusert kognitiv fungering forsinket utvikling - Dårligere fysisk helse Geffner et al., 2003
33 Opplevelse av skolearbeidet etter diskotekbarannen i Gøteborg(%) (Dyregrov m flere) Mer viktig 13.3 Ingen forandring 14.9 Vanskeligere 45.2 Mye vanskeligere 26.6
34 Hva kan vi lære av ekstreme voldsepisoder i skolen Ikke mulig å lage en profil av gjerningsmannen Til en viss grad mulig å forutsi risiko ut ifra en samlet vurdering av atferd, omsorgssituasjon og sosial situasjon Skolens læringsmiljø og sosiale klima kan trolig utgjøre en forskjell Rutiner på å fange opplever med problemer og rutiner for å oppdage og håndtere risiko kan være viktig forebygging
35 Bekymringsfaktorer knyttet til den enkelte Generelle og typiske for en rekke problemområder og lidelser: o Depressive symptom o Lav frustrasjonstoleranse o Erfaringer med svik, ydmykelse og/ eller tap o Dårlig mestring på flere område o Spesielle forhold til ndre menneske o Kompensert lav selvfølelse o Endret sosial atferd o Ekstrem opptatthet av ekstrem vold o Tilgang til våpen
36 Trusler om vold: Gjennom hvilken kanal: Indirekte i oppgaver, tegninger, direkte gjennom sms, brev, epost Konkrete - diffuse mht offer, tid, sted, metode
37 Medlemskap i spesielle sosiale grupper Lukkede Rigide Ingen toleranse for divergerende syn Uvanlig opptatt het av ekstrem vold, massakre, tortur og lignende Aktivteter som våpen trening, krigførsel
38 Omsorgsituasjon Turbulent forhold til foreldre, flytting, ustabile forhold Taps opplevelser Vold i familien Manglende grensesetting Bagatellisering av problemer Mangel på nærhet Våpen lett tilgjengelig Foreldre som vet lite om ungdommen, kjenner ungdommen dårlig
39 Kjennetegn ved skolen Elever kjenner liten tilknytning til skolen Toleranse for respektløs atferd/ vold/ mobbing Ingen kanaler for å snakke om bekymringsfulle forhold, verken for ungdommer eller voksne Inkonsekvente regler og rutiner Statisk/ insensitiv kultur Hakkekultur
40 Rutiner for å fange opp elever som faller uten for, eller på andre måter gir grunn til bekymring Tiltak for disse Rutiner for risikovurderinger langs mange dimensjoner Rutiner for å vurdere og håndtere alle formr for trusler
41 Hjelp som oppleves negativ Hyppig skifte av behandler For passiv behandler Behandler tar ikke ansvaret for å bringe det negative på banen Mangler konkrete råd og veiledning
42 Faktorer som bidrar til en god opplevelse Tilgjengelig hjelp God relasjon til hjelperen At poenget med hjelpen er tydelig At hjelperen gir ungdommen anledning til å gå i sin egen takt, samtidig som vedkommende tar ansvaret for å bringe det vanskelige på banene En kontakt som er stabil over tid Informasjon om hva som er vanlige reaksjoner på belastende hendelser Konkrete råd og veiledning Ungdommene er svært fornøyde med den hjelpen de får av helsesøstertjenesten!
43 Overlevende og foreldre etter Utøya 2011 (Dyb og Glad 2013) Reaksjoner Ungdom Foreldre Ungdom Foreldre PTSD/ sub PTSD 50% 25% 25% 20% Angst og depresjon >70% >40% 40% 30% Somatiske symptom >50% 40% Reduserte skoleprestasjoner >70% 60%
44 Psykologisk konsekvenser for av traumatiske opplevelser, barn og unge Traumatisk opplevelser Forekomst av PTSD Naturkatastrofer 5-43% Menneskeskapte hendelser Vold i nære relasjoner er spesielt skadelig 30-70% Kar, N (2009) Cathani m flere (2005)
45 Vanlige spørsmål fra foreldre Kan vi snakke med barn om det som har hendt Er det bedre å skåne dem Hvor mye kan vi si Hva når de ikke vil snakke om det som har skjedd Hva kan de delta i (ritualer, syning og lignende) Når kan vi begynne å forvente at de kan fungere som normalt igjen/ stille krav
46 Psykiske komplikasjoner: Post traumatisk stressforstyrrelse Angst Depresjon Komplisert sorg
47 Risikofaktorer Forhold ved den traumatiske hendelsen Kjennetegn ved personen som utsettes for hendelsen Tilgang på støtte
48 Bakgunn Evalueringsstudier av kognitiv terapi Kunnskap om konsekvensene av alvorlig traumatisering Nyere hjerneforskning
49 Rasjonale og målsetting Gjøre opplevelsene håndterbare gjennom å gjøre dem forståelige (gi forklaring), plassere ansvar (redusere eventuell skyld) Gjøre reaksjonene på hendelsene forståelige (gi forklaring) Gi håp om at smertefulle reaksjoner kan lindres Bidra til følelsemessig og tankemessig mestring
50 Kriseintervensjon i praksis Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen &
51 Dagsplan Selvhjelpsmetoder Metoder for gruppeintervensjon Organisering av og innhold i mottakssenter for berørte av kritiske hendelser (direkte rammede, familier til eventuelt omkomne og familier til savnede) Oppfølging av etterlatte etter 22.juli 2011
52 Prinsipp for god intervensjon Presis vurdering av hva barnet har opplevd etablere både traumeog tapsbiografi Utviklings- og familieperspektiv for å forstå helheten barnet befinner seg i Velge terapeutisk metode, selvhjelpsmetoder og spesifikke teknikker ut fra barnets traume- og tapshistorie og de plager som barnet opplever som de vanskeligste Viktig med aktivitet for å bygge relasjonen
53 Psykoedukasjon Gjøre traumet begripelig Gjøre reaksjoner på traumet begripelig Gi forklaringer og knagger å henge reaksjonene på, forklare motstridenede følelser etc.
54 Hjelp til barn Informasjon om hendelsen Forklaring på reaksjoner Hjelp til å takle ubehag, selvhjelpsmetoder Hjelp til å forholde seg til den traumatiske opplevelsen hjelp til å snakke om "det verste" Hjelp til å håndtere aggresjon og andre vansker som skaper sosiale problem
55 Har gutter og jenter ulike behov? Flere jenter enn gutter har nytte av å snakke om og hjelp til å reflektere rundt problemene Jenter som gruppe brukere oftere språket som et middel til kontakt, og til å få bekreftelse Gutter som gruppe har oftere nytte av aktiviteter og konkrete råd Har vi en skapt en støtte- og behandlingskultur som bare møter jentenes behov?
56 Hjelpemiddel Historier, eventyr Tegninger Barometer timeplan Rollespill Dagbok
57 Verktøykassen Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk Avspenningøvelser Følesesbevissthet Kognitiv mestring
58 Metoder for å dempe invaderende sanseinntrykk, mareritt Skjermteknikken Tankestopp Distraksjonsmetoder Håndtering av mareritt
59
60 Skjermteknikken Hånd og avstand Positive bilder Legge vekk eller reise fra Introdusere en hjelper Slå av 60
61 Stressmestring (dempe uro, avspenning) Muskelavspenningsteknikker Pusteøvelser (firkant pusting) Trygt sted
62 Trygt sted Dr Lai Fong Hwa 62
63 Identifisering av følelser Eksempler fra dagliglivet Gå igjennom dagen- skrive ned følelser Sette navn på følelser, beskrive hvordan de kjennes Følelsestemometer
64 Identifisering av følelser
65 Sirkelen Timeplan
66 Kognitiv mestring Introduksjon av sammenheng mellom tanke, følelse og atferd Tanke Følelse Atferd Identifisere ubehagelige tanker Erstatte ubehagelige tanker med gode tanker Tankestopp Distraksjonsmetoder
67 Dempe følelsesmessig ubehag Avspenning Følelsestermometer Tenke på en skremmende situasjon (minne) Bruke teknikkene fra verktøykassen
68 Narrativet Bli enige om hvordan det skal fortelles/ uttrykksform (skive, tegne, dramatisere, fortelle) Gå igjennom, motivere barnet til å fortsette å fortelle Les eller fortelle høyt når historien er ferdig Gå tilbake, fokusere på tanker og følelser, identifisere hotspots Identifisere feiloppfatninger, det verste
69 Kognitiv mestring Oversikt over historien Fylle i tomme flekker Oppklare misforståelser Dempe skyld og ansvar Gi forklaring Teknikker: rollespill, identifisere og erstatte destruktive tanker, ekspertpanel
70 Avspenningsmetoder Firkantpusting Muskelavspenning Trygt sted
71 Metoder for å dempe tankekjør/ skyldtanker Tankestopp Planlagte tenkestunder 5,4,3,2,1,-teknikken Finne fram til tanker som avleder
72 Skivemetode Skriv daglig i fem dager etter hverandre, eller med avstand mellom dagene Skriv minutter hver dag. Når du begynner å skrive, så fortsetter du til tiden er ute Skriv om dine innerste tanker og dypeste følelser omkring det som hendte og det du opplevde. Skriv også om de sanseinntrykkene du opplevde, inntrykk som kan være vanskelig å fortelle til andre Du kan skrive om de samme tema hver dag eller om andre tema Det du skriver skal ikke skrives for at andre skal lese det Ikke bry deg om stavemåte, setningsstruktur eller grammatikk Den eneste du skal tenke på er at når du begynner å skrive så fortsetter du til tiden er ute
73 Referanser Cohen, J. A., Mannarino, A. P., & Deblinger, E. (2003). Child and parent trauma-focused cognitive behavioral therapy treatment manual. Pittsburgh: Center for Traumatic Stress in Children and Adolescents, Allegheny GeneralHospital. Dyregrov, A. (2004). Educational consequences of loss and trauma. Educational and Child Psychology, 21, Dyregrov, A., & Yule, W. (2006). A review of PTSD in children. A commissioned review Child and Adolescent Mental Health, 11, De Bellis, M. D., & Kuchibhatla, M. (2006). Cerebellar volumes in pediatric maltreatment-related posttraumatic stress disorder. Biological Psychiatry, 60, Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., et. al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14, Finkelhor, D., Ormrod, R. K., & Turner, H, A. (2007). Poly-victimization: A neglected component in child victimization. Child Abuse & Neglect, 31, Geffner, R., Igelman, R. S., & Zellner, J. (2003). The effects of intimate partner violence on children. New York: The Haworth Maltreatment & Trauma Press. Kolko, D. J. (1996). Individual cognitive behavioral treatment and family treatment for physically abused children and their offending parents: A comparison of clinical outcomes. Child Maltreatment, 1, Reigstad, B., Jørgensen K., & Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalence and correlates. Nordic Journal of Psychiatry, 60, Teicher, M. H., Samson, J. A., Polcari, A., & McGreeney, C. E. (2006). Sticks, stones, and hurtful words: Relative effects of various forms of childhood maltreatment. American Journal of Psychiatry, 163,
Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerBarn og ungdom som utsettes for alvorlige traume- behov og hjelpetiltak
1 Barn og ungdom som utsettes for alvorlige traume- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerKrisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013
Krisehjelp etter ulykker og andre kriser Gjøvik 2013 Spesialist i klinisk psykologi Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Agenda Presentasjon, gjennomgang
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerBarn som lever med vold i familien
Barn som lever med vold i familien Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ Til Vold(ATV) og Senter for Krisepsykologi(SfK) Finansiert av Barne- og Familiedepartementet For periodene 2004 til 2007, og 2007
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerMestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerSORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerLanseringskonferanse. Et samarbeid mellom. Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband
Lanseringskonferanse Et samarbeid mellom Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband En familie - mange forståelser Volden sett fra voldsutøvers, voldsutsatt forelders og barnets perspektiv Behovet
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7. Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PERSONELL SOM VAR I INNSATS ETTER 22/7 Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som innsats- og hjelpemannskaper ved
DetaljerInformasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse
KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerSamlingen vil fokusere på
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerPSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN
PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerMatteangst. Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist
Matteangst Maria van der Weijde, psykolog Hege Moberg, psykologspesialist AGENDA Begrepsavklaring/definisjon - Matteangst eller mattevansker? Hvordan påvirkes eleven konsekvenser for læring? Hvordan kan
DetaljerOffer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
DetaljerKommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud
Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerÅ møte den traumerammede hva skjer med oss?
Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerSkjebne eller patologi
Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker
Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
Detaljer«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster? Formålet med skolehelsetjenesten fremme elevenes psykiske og fysiske helse bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
DetaljerHør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)
Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerForeldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge
Foreldres emosjonelle reaksjoner i behandling av traumatiserte barn og unge Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents Oslo, 23.-24. September Tonje Holt Hvorfor tenker
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
Detaljer