Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU. The 1994 Referendum on Norwegian Membership of the EU

Transkript

1

2 C 235 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU The 1994 Referendum on Norwegian Membership of the EU Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1995

3 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable Oppgave mangler Data not available Oppgave mangler foreløpig Data not yet available Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication Null Nil Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit av den brukte enheten employed 0 Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit av den brukte enheten employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue ISBN Emnegruppe 62 Politiske emner Ny emnegruppe 1995: Valg Emneord EF-medlemskap 1972 EU EU-medlemskap EU-standpunkt Folkeaystemning 1994 Stemmetall Valgdeltaking Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk

4 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Forord Denne publikasjonen inneholder detaljerte resultater om valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer ved folkeavstemningen om Den europeiske union 27. og 28. november I siste del av publikasjonen presenteres noen tabeller som sammenlikner EU-aystemningen med folkeavstemningen om EF i Noen hovedresultater er tidligere gitt i Ukens statistikk nr. 5, Tall for den enkelte kommune kan en finne i Regionalstatistikk nr. 2/95. Konsulent Nelly Klatstolen har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Ansvarlig seksjonsleder er Paul Inge Severeide, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 6. mars 1995 Svein Longva Gunvor Iversen 3

5 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Preface This publication contains detailed results on voter turnout and the breakdown of valid votes in connection with the referendum of 27 and 28 November 1994 regarding Norwegian membership of the European Union (EU). The last part of the publication contains tables that compare the results of the referendum held in 1994 with the one held in 1972 on Norwegian membership of the European Community (EC). Some main results have been reported previously in Weekly bulletin of statistics No. 5/95. The figures from the individual municipalities may be found in Regional Statistics No. 2/95. Ms. Nelly Klatstolen has been in charge of preparing this publication. Her supervisor was Head of Division Paul Inge Severeide, Division for Population and Education Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 6 March 1995 Svein Longva Gunvor Iversen 4

6 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Innhold Figurregister 7 Tabellregister 7 1. Opplegg og gjennomforing 1.1. Grunnlag for statistikken 9 2. Begrep og kjennemerker Stemmerett Avgitte, forkastede og godkjente stemmer Landsdeler Kommuneklassifisering - kommuneklasse/kommunetype Sentralitet Feilkilder og usikkerhet Godkjente stemmer Avgitte og forkastede stemmer Avgitte stemmer og valgdeltaking for hvert kjønn Sammenlikninger EU-aystemningen 1994 og EF-aystemningen Kommuneklassifiseringer benyttet i publikasjonene Kommuneklasse/kommunetype Sentralitet Sammenlikninger på kommunenivå i tabell Noen hovedresultater 12 Tabelldel 20 Del I Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU 20 Del II Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU og Folkeavstemningen om EF Sammenlikningstabeller 52 Vedlegg 1. Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Oversikt over sammenslåtte kommuneenheter i 1972/1994 benyttet i tabell 7 for å tilstrebe sammenliknbarhet 68 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 70 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 71 Publiserte standarder for norsk statistikk 77 5

7 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Contents Index of figures 8 Index of tables 8 1. Survey design and implementation Statistical base Terms and variables The right to vote Votes cast, votes rejected and valid votes Regions Classification of municipalities - class of municipality/type of municipality Centrality Sources of error and the reliability of the results Valid votes Votes cast and votes rejected Votes cast and voter turnout by gender Comparisons between the 1994 EU Referendum and the 1972 EC Referendum The municipal classifications used in the publications Class of municipality/type of municipality Centrality Comparisons of municipal level in Table Some main results 19 Tables 20 Part I The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU 20 Part Il The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU compared with the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC 52 Annex 1. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU Survey on aggregated municipality units in 1972/1994 in table 7 in order to aim at comparability. 68 Publications Previously issued on the subject 70 Publications issued by the Statistics Norway since 1 January Survey arranged by subject matter.. 71 Published standards for Norwegian Statistics 77 6

8 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Figurregister 1. Andel nei-stemmer ved EU-aystemningen Prosent. Fylke Endring i andel ja-stemmer fra EF-aystemningen 1972 til EU-avstemningen Prosentpoeng. Fylke Valgdeltaking i de ulike landsdelene. EU-aystemningen 1994 og EF-aystemningen Tabellregister Del I. Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU 1. Personer med stemmerett, avgitte, forkastede og godkjente stemmer. Valgdeltaking i prosent og antall stemmesteder. Kommune Fordeling av godkjente stemmer. Absolutte tall og prosent. Kommune Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer. Prosent. Kommuneklasser innen landsdel Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer. Prosent. Sentralitetsnivå innen landsdel Kommunene sortert etter høyeste ja-/nei-andel. Prosent. Landsdel Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer i kommuner med forskjellig størrelse. Prosent 51 Del II. Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU og Folkeavstemningen om EF Sammenlikningstabeller 7. Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer. Prosent. Kommune Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU og folkeavstemningen om EF Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer. Prosent. Kommuneklasser/-typer. Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU og folkeavstemningen om EF Valgdeltaking og fordeling av godkjente stemmer. Prosent. Sentralitetsnivå innen landsdel. Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU og folkeavstemningen om EF

9 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Index of figures 1. Percentage of no-votes. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU. Per cent. County Percentage of yes-votes. Changes in the percentage of yes-votes from the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC to the 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU Percentage points. County Voter turnout by region. Changes in the voter turnout by region from the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC to the 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU Index of tables Part I. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU i. Persons entitled to vote, votes cast, votes rejected and valid votes. Percentage voter turnout and number of polling stations. Municipality Distribution of valid votes. Number and per cent. Municipality Percentage voter turnout and distribution of valid votes. Per cent. Classes of municipality within the region Percentage voter turnout and distribution of valid votes. Per cent. Centrality, i.e. proximity to service centres within the region Municipalities according to the highest percentage of yes and no votes. Per cent. Region Percentage voter turnout and distribution of valid votes in municipalities of different sizes. Per cent.. 51 Part II. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU compared with the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC 7. Percentage voter turnout and distribution of valid votes. Per cent. Municipality. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU compared with the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC Percentage voter turnout and distribution of valid votes. Per cent. Classes/types of municipality. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU compared with the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC Percentage voter turnout and distribution of valid votes. Per cent. Centrality, i.e. proximity to service centres within the region. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU compared with the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC 62 8

10 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU 1. Opp legg og gjennomforing 1.1. Grunnlag for statistikken Statistikken over den rådgivende folkeavstemningen om norsk medlemskap i Den europeiske union 27. og 28. november 1994 bygger på opplysninger fra de lokale valgstyrene. Den omfatter valgresultatene fra alle kommunene. Korreksjoner som fylkesvalgstyrene har foretatt etter fintelling, er innarbeidet. Avstemningstemaet var følgende: Bør Norge bli medlem i EU (Den europeiske union). Oppgavene er hentet inn med hjemmel statistikklovens 2-2, og etter fullmakt fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Oppgaveskjemaet som ble benyttet er vist i vedlegg Begrep og kjennemerker 2.1. Stemmerett Kravene til stemmerett ved EU-aystemningen var de samme som ved stortingsvalg. Kravene går fram av Grunnlovens 50 og valglovens 3. Norske statsborgere over stemmerettsalderen (18 år ved utgangen av året), som har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år, blir automatisk tatt inn i manntallet. I tillegg kan norske statsborgere som på valgdagen har vært bosatt i utlandet sammenhengende i mer enn 10 år, kreve seg innført i manntallet. Norske statsborgere som aldri har vært registrert som bosatt i Norge, har ikke stemmerett Avgitte, forkastede og godkjente stemmer For å kunne delta i et valg forutsettes det at en står i manntallet og ikke lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet. For de fleste godkjennes stemmegivningen i valglokalet og det blir krysset av i manntallet. De som ikke får sin stemmegivning godkjent på stedet (f.eks. fordi de ikke står i manntallet i den aktuelle valgkretsen), har rett til å innlevere en stemme (i stemmeseddelkonvolutt) til stemmestyret, som legger den mottatte konvolutt i en omslagskonvolutt og påfører velgerens navn m.m. Disse konvoluttene blir brakt til valgstyret i kommunen, som går gjennom dem og avgjør for hver enkelt om stemmegivningen kan godkjennes. Det samme blir gjort med innleverte forhåndsstemmer. De fleste navnene blir funnet i kommunens manntall og blir krysset ay. For disse er stemmegivningen godkjent. Noen står imidlertid ikke i manntallet, eller blir erklært ikke skikket til å stemme av valgstyret. Disse får ikke sin stemmegivning godkjent. Ifølge valglovens 47 skal det ikke krysses av i manntallet for ikke godkjent stemmegivning. Bare stemmer avgitt ved godkjent stemmegivning regnes som avgitte stemmer. Ved opptellingen av de avgitte stemmene kan noen av stemmeseddelkonvoluttene være tomme, eller noen av stemmesedlene kan være av en slik art at de ikke godkjennes som stemmesedler. Disse blir regnet som forkastede stemmer. De stemmesedlene som gjenstar etter at forkastede stemmer er trukket fra, er godkjente stemmer. Tallet på avgitte stemmer blir etter dette stemmer avgitt ved godkjent stemmegivning (antall kryss i manntallet). Tallet på forkastede stemmer blir antall tomme konvolutter pluss stemmesedler som er av en slik art at de ikke kan godkjennes som stemmesedler. Tallet på godkjente stemmer blir avgitte stemmer minus forkastede stemmer Landsdeler Landets fylker er gruppert i landsdeler på følgende måte: 1. østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark 2. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 3. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 4. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 5. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark tabellene 3, 4 og 9 er Østlandet i tillegg delt i to undergrupper, Oslo/Akershus og Østlandet ellers Kommuneklassifisering kommuneklasse/kommunetype Tall for EU-avstemningen 1994 er gitt for 8 kommuneklasser i samsvar med Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C192), der klasse 1 er delt i 1L Landbrukskommuner og 1F fiskerikommuner. Tall for EF-aystemningen 1972 (tabell 8) er gitt for 9 kommunetyper i samsvar med Standard for kommuneklassifisering 1975 (SSH 35). Se ellers aysnitt 4.2 9

11 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk B 2.5. Sentralitet Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til et tettsted hvor det finnes funksjoner på høyt nivå (sentrale funksjoner). Tettstedene er inndelt i fire nivåer, 0-3, etter deres innbyggertall, og justert i forhold til deres funksjonsinnhold. Kravene til sentralitetsnivå er ulike for 1994 og Se avsnitt Feilkilder og usikkerhet 3.1. Godkjente stemmer Godkjente stemmer i tabell 1 og godkjente stemmer (summen av ja-/nei-stemmer) i tabell 2 vil for enkelte kommuner ikke samsvare. I noen tilfeller forklares dette med at det ble lagt to (eller flere) stemmesedler i samme konvolutt uten at dette ble oppdaget da konvoluttene ble åpnet. I andre tilfeller har fylkesvalgstyrene ved sin fintelling funnet differanser i antall ja- og nei-stemmer i forhold til det valgstyret i kommunen har kommet fram til. Tallene for godkjente stemmer i tabell 2 i denne publikasjonen er, med noen få unntak, de samme som fylkesvalgstyrene har kommet fram til etter fintelling Avgitte og forkastede stemmer Enkelte valgstyrer har, i likhet med de ordinære valg, blandet sammen begrepene forkastede stemmegivninger og forkastede stemmer. Opplagte tilfeller er blitt rettet opp (i noen tilfeller skjønnsmessig), men det kan fremdeles være kommuner der det er en viss usikkerhet i tallet på avgitte stemmer og forkastede stemmer. 4. Sammenlikninger EUavstemningen 1994 og EF-aystemningen Kommuneklassifiseringer benyttet i publikasjonene De to klassifiseringene baserer seg på data fra folkeog boligtellingene i henholdsvis 1990 og Klassifiseringene er ikke umiddelbart sammenliknbare. Forskjellene er beskrevet nedenfor Kommuneklasse/kommunetype Kommuneklassene i 1994 og kommunetypene i 1975 er basert på leddene næringstilknytning (i 1975 kalt næringsstruktur) og sentralitet i standardenes grunnklassifisering. I 1994 benyttet en samtlige næringer som grunnlag for næringstilknytningen, mens en i 1975 utelot næring 4, Kraft- og vannforsyning og næring 5, Bygge- og anleggsvirksomhet. Begge disse næringene har blitt tillagt de vareproduserende næringene. Dette innebærer at hver enkelt næringskode i 1994 er definert ut fra flere næringer enn i Den nedenforstående oversikten over kommuneklassene i 1994 og kommunetypene i 1975 har som mål å vise hvilke næringskoder som gir de ulike kommuneklassene/-typene. Under "1994-klassifisering" er det for hver klasse opplistet hvilke grunnkoder for næringstilknytning som kun finnes i den nye klassifiseringen Avgitte stemmer og valgdeltaking for hvert kjønn Valgdeltakingen er ved dette valget fordelt på menn og kvinner. Fordelingen av avgitte stemmer for hvert kjønn er foretatt ved manuell opptelling i den enkelte kommune. Arbeidet har vært krevende og kontrollmulighetene i Statistisk sentralbyrå små. For enkelte kommuner var de først rapporte?te tallene opplagt feil. I slike tilfeller ble valgstyret kontaktet og tallene korrigert. Det er likevel grunn til å tro at tallene over valgdeltaking for hvert kjønn er upålitelige i noen kommuner. 10

12 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Klasse 1994-klassifisering Felles grunnkode for næringstilknytning Type 1975-klassifisering 1 Primæmæringskornmuner a) 1 Landbrukskommuner L-LF 1 Landbrukskommuner LA-AL-A b) 1F Fiskerikommuner AF-FA-A TL (egentlig TP = U og TF) F-FL-Fl-IF TF (egentlig TP = TF og TL) 9 (del) 1 Andre kommuner 4 Fiskerikommuner 9 (del)' Andre kommuner 2 Blandede landbruks- og LI-IL industrikommuner 3 Industrikommuner IA-Al-A-IE 4 Mindre sentrale, blandede TI tjenesteytings- og industrikommuner TA 5 Sentrale, blandede tjeneste- TI ytings- og industrikommuner TA LI-IL 2 Mindre sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner 3 Sentrale, blandede landbruksog industrikommuner 5 Mindre sentrale industrikommuner 6 Sentrale industrikommuner 8 0.W øvrige blandede tjenesteytings- og industrikommuner (noe annet sentralitetsitivå) 7 (del)' Særlig sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner (noe annet sentralitetsnivå) 6 Mindre sentrale tjenesteytingskommuner 8 (del)' (del) 1 øvrige blandede tjenesteytings- og industrikommuner (noe annet sentralitetsnivå) Andre kommuner 7 Sentrale tjenesteytingskommuner 7 (del)' Særlig sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner 9 Weir Andre kommuner Grunnkodene som inngår i typen fordeler seg pa flere av 1994 klassifiseringens klasser. 11

13 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk NOS Folkeavstemning om EF hefte I (A 522) og hefte III (A 569) er basert på en foreløpig utgave (I0 72/17) av Standard for kommuneklassifisering fra Denne utgaven avviker i noen grad fra klassifiseringen Sentralitet En kommunes sentralitetsnivå bestemmes ut fra reiseavstander fra en kommunes største tettsted til tettsteder på høyest mulig tettstedsnivå. Kravene til innbyggertall på tettstedsnivåene og hvilke transportmiddel en kan benytte, er ulike for Idassifiseringen og 1975-klassifiseringen. Kravene til innbyggertall på tettstedsnivåene i 1994 og 1975 går fram av oversikten nedenfor. Tettstedsnivå Innbyggertall under under og over og over Sentralitetskodene 0-3 skal karakterisere de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til ett eller flere tettsteder på høyest mulig tettstedsnivå. For å få sentralitetsnivå 1, må en nå et tettsted på dette nivået innenfor en arbeidsreisetid på 45 minutter. For nivå 2 er kravet 60 minutter og nivå 3 75 minutter (Oslo 90 minutter). Når en ikke inn til tettsteder på noen av nivåene innenfor reisetidskravene, får kommunen sentralitet 0. I 1975-klassifiseringen ble reisetiden målt for raskeste kollektive transportmiddel med et tilfredsstillende antall avganger, mens en i 1994-klassifiseringen harbenyttet raskeste private eller kollektive framkomstmiddel. Fly er i begge tilfeller unntatt. I kommuneklassene/-typene er sentraliteten bestemt ved en kombinasjon av det tidligere nevnte arbeidsreisekriteriet med en avgrensning av dagsreiseomland (2 1/2 timers, for Oslo 3 timers reise med kollektive transportmiddel) for tettsteder på nivå 3. Kommuner som faller innenfor dagsreiseomlandene får kode A, de øvrige kode B. I hovedklassifiseringen skiller en ba.ele i 1975 og i 1994 vanligvis mellom sentrale kommuner (3A, 2A) og mindre sentrale kommuner (1A, OA, 2B, 1B, OB). Det eneste avviket fra dette er type 7 i klassifiseringen. Der benyttes begrepet "særlig sentrale kommuner", for å betegne kommuner med sentralitet 3A Sammenlikninger ph kommunenivå i tabell 7 Mellom 1972 og 1994 skjedde det en del endringer i kommuneinndelingen. Noen kommuner har blitt slått sammen, mens andre har blitt delt. I noen tilfeller er mindre områder blitt overført fra en kommune til en annen. Vedlegg 2 beskriver hvilke sammenslåinger av hele kommuner som er foretatt i tabell 7 for å oppnå helt eller nesten sammenliknbare tall for avstemningene i 1972 og Kommuneenheter der grenseendringer fortsatt kan ha påvirket sammenliknbarheten av tallene i tabellene, er merket med stjerne (*). 5. Noen hovedresultater Ved EU-avstemningen 27. og 28. november 1994 stemte 52,2 prosent av de som avgav stemme nei, mens 47,8 prosent stemte ja. Nei-flertallet ble med dette 1,3 prosentpoeng lavere enn ved EFavstemningen i Det var nei-flertall i 14 av fylkene, mot 15 i Det var de samme fylkene som hadde nei-flertall i 1994 som i 1972, bortsett fra Østfold som i 1994 fikk ja-flertall. Som i 1972 var det størst nei-flertall i nord, med Finnmark på topp med 74,5 prosent nei-stemmer. Flakstad kommune Nordland hadde den høyeste nei-andelen i landet med hele 93,7 prosent nei-stemmer. Bærum hadde størst ja-andel, slik kommunen også hadde i Som i 1972 var nei-flertallet mest markert i landbruks- og fiskerikommuner og i de minst sentrale strøk i landet, mens det var flest ja-stemmer i de sentrale tjenesteytingskommunene. En gruppering av kommunene etter befolkningsstørrelse viser en økende ja-andel etter stigende befolkning i kommunene. Valgdeltakelsen ved EU-aystemningen var på hele 89 prosent. Vi må helt tilbake til stortingsvalget i 1894 for å finne noe tilsvarende. Da hadde imidlertid bare en liten del av befolkningen stemmerett, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare. Valgdeltakelsen er klart den høyeste siden innføringen av alminnelig stemmerett i Til sammenlikning var valgdeltakelsen ved EF-aystemningen i 1972 snaut 10 prosentpoeng lavere. Fremdeles er kvinnene dårligere enn mennene til å benytte sin stemmerett, men forskjellen er betydelig mindre enn i Valgdeltakelsen i de nordligste fylkene, som ved stortingsvalg vanligvis er lavere enn i resten av landet, var denne gang på høyde med de andre fylkene. Det var bare små forskjeller i valgdeltakelsen etter landsdel, sentralitet og kommunetype. 12

14 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Figur 1. Andel nei-stemmer ved EU-aystemningen Prosent. Fylke Percentage of no-votes. The 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU. Per cent. County Prosent Per cent -46,5 54,4-57,8 61,6-68,2 III 71,4-74,5 Hele landet 52,2 The whole country 52.2 Oslo 13

15 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Figur 2. Endring i andel ja-stemmer fra EF-aystemningen 1972 til EU-aystemningen Prosentpoeng. Fylke Percentage of yes-votes. Changes in the percentage of yes-votes from the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC to the 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU. Percentage points. County Prosentpoeng Percentage points Lavere ja-andel Lower percentage of yes-votes Høyere ja-andel Higher percentage of yes-votes 0,1-2,7 3,3-4,4 III 5,0-9,2 Hele landet + 1,3 The whole country Oslo 14

16 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Figur 3. Valgdeltaking i de ulike landsdelene. EU-avstemningen 1994 og EF-aystemningen 1972 Voter turnout by region. Changes in the voter turnout by region from the 1972 Referendum on Norwegian membership of the EC to the 1994 Referendum on Norwegian membership of the EU Prosent II \III 1111 II II 1111 Østlandet Agder/Rogaland Vestlandet 1972 Fl 1994 Trøndelag Nord-Norge 15

17 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk 1. Survey design and implementation 1.1. Statistical base The statistics on the Advisory Referendum of 27 and 28 November 1994 on Norwegian Membership of the European Union are based on information provided by the local electoral committees. The data covers the election results from all Norwegian municipalities. The corrections made by county electoral committees after their final counts have been incorporated into the material. The question put before the voters was as follows: Should Norway become a member of the EU (European Union)? The data was collected pursuant to 2-2 of the Statistics Act, and as authorised by the Ministry of Local Government and Labour. Annex 1 contains the relevant form. 2. Terms and variables 2.1. The right to vote The criteria for voting in the EU referendum were the same as those that apply to general elections. The criteria are set out in Article 50 of the Constitution and 3 of the Election Act. Norwegian citizens of voting age (age 18 or more by year end), and who have been registered as having resided in Norway during the past 10 years, are automatically included on the poll lists. In addition, Norwegian citizens who, on election day, have resided abroad continuously for more than 10 years may demand to be included on the poll lists. Norwegian citizens who have never been registered as residing in Norway shall not be entitled to vote Votes cast, votes rejected and valid votes To participate in an election, an individual must be included on the poll list and not manifestly suffering from a seriously weakened mental state or a reduced level of consciousness. In most instances, people's votes are validated at the polling station and their named are ticked off on the poll list. Those whose votes are not validated at the polling station (e.g. because their names are not on the poll list of the constituency) have the right to hand over their ballot papers (in a ballot envelope) to the balloting committee, which shall place each such the envelope inside a larger envelope and label it with the voter's name, etc. These envelopes shall subsequently be handed over to the municipal electoral committee, which shall go through them and decide in each individual case whether or not the ballot shall be declared valid. The same procedure shall be followed for ballots cast in advance. Most of the names will be found on the municipal poll lists and ticked off. Those votes are valid. However, some names will not appear on poll lists, and some people may be designated by the electoral committee as not fit to vote. These votes will not be considered valid. According to 47 of the Election Act, no mark shall be made on the poll lists for invalid ballots. Only ballots cast by valid procedures shall be counted as votes cast. In connection with counting the votes, some of the ballot envelopes may be empty or some of the ballots may be such that they cannot be validated as ballots. These are rejected votes. The ballots that remain after the rejected votes have been eliminated are considered valid votes. Accordingly, the number of votes cast will equal the number of valid ballots (i.e. the number of ticks on the poll lists). The number of votes rejected will be equal to the number of empty envelopes plus the ballots that are such that they cannot be validated. The number of valid votes will be the number of votes cast less the number of votes rejected Regions Norway's counties are grouped into the following regions: 1. Eastern Norway: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold and Telemark counties 2. Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder and Rogaland counties 3. Western Norway: Hordaland, Sogn og Fjordane and More og Romsdal counties 4. Trøndelag: Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag counties 5. Northern Norway: Nordland, Troms and Finnmark counties In tables 3, 4 and 9, Eastern Norway is divided into two sub-groups: Oslo/Akershus and the remainder of Eastern Norway Classification of municipalities - class of municipality/type of municipality Figures on the 1994 EU referendum are provided for eight different classes of municipalities in accordance with the Standard Classification of Municipalities 16

18 Norges offisielle statistikk Folkeaystemningen 1994 om norsk medlemskap i EU 1994 (NOS C192), in which class 1 is divided into 1L for agriculture municipalities and 1F for fishery municipalities. For the 1972 EC referendum (Table 8), figures are provided for nine different types of municipalities in accordance with the 1975 Standard Classification of Municipalities (SSH 35). Otherwise, see section Centrality The term "centrality" refers to a municipality's geographical distance from an urban settlement where a higher order of functions (central functions) is found. Urban settlements are divided into four levels, 0-3, based on their populations and adjusted according to the level of services offered. The centrality criteria used in 1994 differ from those used See section Sources of error and the reliability of the results 3.1. Valid votes For some municipalities, the number of valid votes in Table 1 may not coincide exactly with the number of valid votes (sum of yes and no votes) in Table 2. In some cases, this is because two (or more) ballots were cast in the same envelope without this being discovered when the envelopes were opened. In other cases, during their final review the country electoral committees may have found discrepancies in the number of yes and no votes compared with the results reached by the municipal electoral committees. With very few exceptions, the figures on valid votes provided in Table 2 of this publication are the same figures as the county electoral committees reached after their final count Votes cast and votes rejected As in ordinary elections, some electoral committees have mixed up the terms "ballots rejected/votes rejected". Obvious cases are corrected (sometimes on the basis of discretion), but there may still be municipalities in which there is a certain degree of uncertainty attached to the number of votes cast/votes rejected. contained obvious errors. In such cases, the electoral committees were contacted and the figures corrected. Nonetheless, there is'reason to assume that some municipalities' figures on voter turnout by gender may be unreliable. 4. Comparisons between the 194 EU Referendum aiitfthe 1972 EC Referendum 4.1. The municipal classifications used in the publications,s; - The two classificati64 are based on data from the Population and Housing Censuses of 1990 and 1970, respectively, but the classifications are not directly comparable. The differences are described below Class of municipality/type of municipality The 1994 municipality,classes and the 1975 municipality types are based on the variables "industrial link" (called "industrial structure" in 1975) and "centrality" in the standard's primary classification. In 1994, all industries were used as the basis for the industrial link, while the industries "4 Electricity, gas and water supply" and "5 Construction" were omitted in Both these industries have been counted as production industries. This means that every single industrial code used in 1994 is defined on the basis of more industries than those used in The following list covers the municipality classes in 1994 and the municipality types in It is intended to show which industrial codes result in the various municipality classes/types. Under the "1994 classification", each class is accompanied by an indication of the primary codes for industrial link which are only included in the new classification Votes cast and voter turnout by gender Voter turnout has been broken down by gender for this referendum. The gender distribution is based on manual counts performed in the individual municipality. This work was very demanding and Statistics Norway had little opportunity to control the counts. The first reports from some municipalities 17

19 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EV Norges offisielle statistikk Class 1994-classification Common primary codes for industrial link Type 1975-classification 1 Primary industry municipalities a) lagriculture municipalities L-LF LA-AL-A IL (actually TP = U and TF) b) 1F Fishery municipalities F-FL-Fl-IF AF-FA-A TF (actually TP = TF and TL) 2 Mixed agriculture and LI-IL manufacturing municipalities LI-IL 3 Manufacturing municipalities 1A-Al-A-IE 1 9 (part) (part)' Agricultural municipalities Other municipalities Fishing municipalities Other municipalities Less central, mixed agricultural and manufacturing municipalities Central, mixed agricultural and manufacturing municipalities Less central manufacturing municipalities Central manufacturing municipalities 4 Less central, mixed service TI industry and manufacturing municipalities TA 5 Central, mixed service and TI industry and manufacturing municipalities TA 6 Less central service industry TT municipalities TT 8 (part) 1 Other mixed service and manufacturing municipalities (somewhat different centrality level) 7 (part) 1 Highly central, mixed service and manufacturing municipalities (somewhat different centrality level) 8 (part) 1 Other mixed service and manufacturing municipalities (Somewhat different centrality level) 9 (part) 1 Other municipalities 7 Central service industry TT municipalities TT 7 (part) 1 Particularly central mixed service and manufacturing municipalities 9 (part) 1 Other municipalities 1 The Primary codes which are included in the Type corresponds to more than one class in the classification. Official Statistics of Norway. The advisory referendum on Norway's accession to the EC, Volume I (A522) and Volume III (A569) are based on a preliminary edition (10 72/17) of the 1975 Standard for Classification of Municipalities. This edition deviates slightly from the 1975 Classification. 4.3 Centrality A municipality's level of centrality is based on the travelling time from the municipality's largest urban settlement to urban settlements with the highest possible urban settlement level. The criteria for determining urban settlement levels and the different 18

20 Norges offisielle statistikk Folkeaystemningen 1994 om norsk medlemskap i EU means of transportation included are different in 1975 and The criteria for the urban settlement levels used in 1994 and 1975 are listed below: Urban settlement level Population less than or more less than or more Centrality codes 0-3 indicate the time it would take for the inhabitants of a municipality to commute to one or more urban settlements at the highest possible urban settlement level. To be assigned centrality level 1, it must be possible to commute to an urban settlement on the corresponding level in 45 minutes or less. The requirement for level 2 is 60 minutes, and for level 3 it is 75 minutes (Oslo 90 minutes). Where it is not possible to commute to urban settlements at any of the levels within the designated times, the municipality is assigned a centrality level of 0. In the 1975 classification, commuting time was measured by the fastest possible means of public transportation with an acceptable number of departures, while the 1994 classification is based on the fastest private or public means of transportation. Air travel is not included in either classification. As regards municipality classes/types, centrality is determined on the basis of a combination of the previously mentioned commuting criteria and a delimitation of the day visit range (2.5 hours, for Oslo 3 hours' travel on public transport) for level 3 urban settlements. Municipalities within the day visit range are designated code A, and all others are code B. In both 1975 and 1994, the main classifications usually distinguish between central municipalities (3A, 2A) and less central municipalities (1A, OA, 2B, 1B, OB). The only deviation from this is type 7 in the 1975 Classification, where the term "highly central municipalities" is used to designate 3A municipalities Comparisons of municipal level in Table 7 A number of municipal boundaries were changed between 1972 and Some municipalities were merged, while others were divided. In some cases smaller areas were transferred from one municipality to another. Annex 2 describes which whole municipalities have been merged. This was done to achieve fully or at least largely comparable figures for the referenda in 1972 and The municipal units in which boundary changes may still have affected the comparability of the figures in the tables are marked with an asterisk (*). 5. Some main results During the EU referendum held on 27 and 28 November 1994, 52.2 per cent of the voters voted no, while 47.8 per cent voted yes. Thus the majority against was 1.3 percentage points less than after the EC referendum in There was a majority against in 14 counties in 1994, compared with 15 in The same counties had a majority against membership in 1994 as in 1972, with the exception of Østfold, which had a majority in favour in As in 1972, the largest no majority was in the north, topped by Finnmark County where 74.5 per cent of the voters opposed membership. With 93.7 per cent against membership, the municipality of Flakstad in Nordland County had the highest percentage of no votes in the country. Bærum håd the highest percentage of votes in favour of membership in both 1994 and As in 1972, the no majority was most pronounced in farming and fishing municipalities and in the least central areas of the country, while most yes votes were cast in the central service centre municipalities. A breakdown of municipalities by population shows that the yes vote increased in direct proportion to municipal population. Voter turnout for the EU referendum was a whopping 89 per cent. Not since the general election of 1894 has there been a comparable turnout, but at that time only a small part of the population was entitled to vote so the figures are not directly comparable. Voter turnout for the 1994 referendum was far and away the largest since the introduction of general suffrage in By comparison, voter turnout for the 1972 referendum was nearly 10 per cent lower. Women are still less likely than men to exercise their right to vote, but the difference in 1994 was significantly less than in Voter turnout in the northernmost counties is usually lower for general elections compared with the rest of the country, but it was fully on a par with the rest of the counties during the 1994 referendum. There were very small differences in voter turnout by region, centrality and type of municipality. 19

21 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Tabell 1. Personer med stemmere tt, avgitte', forkastede og godkjente stemmer. Valgdeltaking l i prosent og antall stemmesteder. Kommune Personer med stemmerett Persons entitled to vote Fylke Nr. Kommune No. County I alt Menn Kvinner Municipality Total Males Females Avgitte Votes Avgitt på avstemningsdagen(e) I alt Cast at the polling stations I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Hele landet The whole country østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobol Akershus Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Fordelingen av avgitte stemmer på kjønn og tallene for valgdeltaking for hvert kjønn kan være usikre for enkelte kommuner. Se punkt 3.3, side

22 Norges offisielle statistikk Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Persons entitled to vote, votes cast', votes rejected and valid votes. Percentage voter turnout' and number of polling stations. Municipality stemmer Valgdeltaking i prosent Forkastede stemmer Tallet på cast Percentage voter turnout Rejected votes Godstemmekjente Forhåndsstemmer steder stemmer Votes cast in advance Begge No. of Avgitt på For- i alt Violin polling Menn Kvinner I alt avstemnings- hånds- Valid Both stations dagen(e) stemmer votes, I alt Menn Kvinner sexes total Nov. 28 Nov. Nr ,0 89,9 88, ,2 91,1 88,1 88,7 88,5 88,7 89,0 87,9 88,0 89,0 90,3 89,8 89,5 89,1 87,9 89,4 88,5 89,1 88,1 90,0 91,6 88,8 89,8 89,9 89,4 89,2 87,9 88,6 90,0 90,8 90,4 89,5 90,5 89,3 90,2 90,0 90,2 90,1 86,6 90,6 87,5 87,5 87,2 88,0 88,8 87,9 87,3 88,2 89,9 89,2 89,4 87,8 86,5 88,6 87,1 88,0 85, ,2 87,9 86,6 88,9 86,9 88,0 90,9 89,5 91,2 89,8 90,5 89,2 88,6 90,0 90,7 91,5 89,1 91,1 89,5 90,0 89,6 87,8 90,0 90,5 89,6 87,7 94,7 90,6 90,6 88,4 90,8 87,9 89,8 92,3 91,6 90,3 91,4 88,7 86,6 86,3 85,5 88,0 83,6 86,4 94,4 84,0 91,7 88,9 92,7 87,7 89,3 90,1 89,1 91,3 88,1 90,8 90, ,1 91,4 91,1 91,0 91,5 91,3 93,5 92,1 92,3 89,4 91,6 91,3 91,7 90,8 92,0 91,0 94,1 92,6 92,9 88,6 90,6 91,4 90,6 91,1 91,0 91,6 92,9 91,7 91,7 90, Votes cast and percentage voter turnout by sex can be uncertain for some municipalities. See item 3.3, page

23 Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU Norges offisielle statistikk Tabell i (forts.). Personer med stemmerett, avgitte', forkastede og godkjente stemmer. Valgdeltaking' i prosent og antall stemmesteder. Kommune Personer med stemmerett Fylke Nr. Kommune I alt Menn Kvinner Avgitte I alt Avgitt på avstemningsdagen(e) I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 02 Akershus (forts.) (cont.) 0226 Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Loten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Oppland Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Oyer Gausdal Ostre Toten Vestre Toten Jevnaker 'Se note 1, side