Foto Anders Hals. Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog Dag Skjølaas

Transkript

1 Foto Anders Hals Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog Dag Skjølaas

2 Innhold Formålet med rapporten... 3 Statens vegvesens klassifiseringssystem for offentlige veger... 3 Sammenhengen mellom Statens vegvesens klassifiseringssystem og lass-størrelse... 4 Inndeling av vegnettet etter totalvekt og nyttelast på tømmervogntog... 5 Resultater... 7 Andel av riksvegnettet som er åpent for... 7 Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser... 7 Fylkesveger... 9 Andel av fylkesvegnettet som er åpent for... 9 Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektklasser Kommunale veger Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for Fordeling av det kommunale vegnettet på totalvektklasser Diskusjon Konklusjon Forklaring til tabeller i rapporten Tabelloversikt

3 Formålet med rapporten Statens vegvesen fastsetter hvert år veglister som viser hvor store kjøretøyer og hvor tunge lass det er lov å kjøre på det offentlige vegnettet i Norge. Veglistene inneholder bestemmelser om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og tillatt totalvekt for hver enkelt strekning. De består av ett dokument for riksveger som dekker hele landet, og ett dokument for hvert fylke som dekker fylkesog kommunale veger. Til sammen inneholder veglistene svært mye informasjon. Uten at opplysningene blir sammenstilt, er det vanskelig å skaffe seg oversikt over hvordan vegnettet fordeler seg på ulike klasser f.eks. etter tillatt totalvekt eller faktisk nyttelast. Formålet med denne rapporten er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan det offentlige vegnettet i Norge er klassifisert i forhold til transport av tømmer. Rapporten beskriver dagens situasjon og den utviklingen som har skjedd siden Skogeierforbundet og Treindustrien ga ut en tilsvarende rapport våren. Rapporten vil danne grunnlag for det videre arbeidet med innføring av 24 m vogntoglengde og totalvekt for tømmervogntog. Det er et viktig tiltak for å styrke konkurranseevnen for skogbasert industri. Den informasjon som presenteres i rapporten bygger på data fra Statens vegvesens database Nasjonal vegdatabank, NVDB. Uttaket av data fra NVDB ble gjort den 11. mai. Datasettet som er brukt er identisk med de veglister som ble gjort gjeldende fra april. Statens vegvesens klassifiseringssystem for offentlige veger Gjennom veglistene er hver enkelt strekning på det offentlige vegnettet klassifisert mht. bruksklasse, tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt. Transport av tømmer er regulert gjennom egne regler som gjør at tømmervogntog med 7-aksler kan ha større lengde og større totalvekt enn det som er tillatt i annen transport. Derfor er det egne kolonner i veglistene som angir tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt for tømmertransport. I de tilfeller kolonnene for tømmertransport er tomme, gjelder reglene for transport generelt også for transport av tømmer. Følgende klasser er gjeldende: Bruksklasse (tonn): Bk6, Bk8, BkT8, Bk10 Vogtoglengde (m): 12,4, 15, 19,5, 22, 24 (tonn): 28 (Bk6), 32 (Bk8), 40 eller 50 (BkT8), 42, 50, 56, 60 (Bk10) Klassifiseringssystemet er bygd opp slik at det er sammenheng mellom bruksklasse og totalvekt. Inndelingen etter bruksklasse og totalvekt gir totalt 8 klasser. I tillegg er det 5 ulike klasser for lengde. Det betyr at det i prinsippet kunne vært 40 ulike kombinasjoner av tillatt vogntoglengde og totalvekt. Siden 56 og totalvekt bare skal brukes der tillatt vogntoglengde er 22 eller 24 m, er antallet 3

4 lovlige kombinasjoner 34. I praksis er det imidlertid noen av disse kombinasjonene som blir svært lite eller ikke brukt. For veger som har BkT8 som bruksklasse i den telefrie perioden (sommer), er det anledning til å innføre Bk10 som vinteraksellast i den perioden det er tele i vegkroppen. Vinteraksellast gjøres bare gjeldende en liten del av året, og derfor er det ikke tatt hensyn til det i denne rapporten. Figur 1 Eksempel på vegliste, kommunale veger i Asker kommune i Akershus fra Sammenhengen mellom Statens vegvesens klassifiseringssystem og lass-størrelse Tillatt vogntoglengde bestemmer hvilke kjøretøyer som kan benyttes på ulike strekninger. Der tillatt vogntoglengde er 12,4 eller 15 m, er det ikke lov å kjøre tømmerbil med tilhenger. Der tillatt vogntoglengde er 19,5 m, kan det bare brukes tilhenger som er bygd for én tømmerlengde, såkalt korthenger. På veger der tillatt vogntoglengde for tømmervogntog er 22 eller 24 m, er det lov å bruke tilhenger som er bygd for to tømmerlengder, såkalt. Bruksklasse og totalvekt bestemmer hvor mye det er lov å laste på ulike strekninger. Figur 2 viser sammenhengen mellom tillatt vogntoglengde, bruksklasse, tillatt totalvekt og nyttelast for en tømmerbil eller et tømmervogntog. Til grunn for beregningen av nyttelast er det forutsatt at et tomt tømmervogntog veier 20 tonn. Vogntogets egenvekt er fordelt med 14 tonn på bilen og 6 tonn på tilhengeren. Én kubikkmeter tømmer forutsettes å veie ca 900 kg. Figur 2 viser at restriksjoner på tillatt vogntoglengde har dramatiske konsekvenser for faktisk nyttelast. Men også nedsettelse av bruksklasse og totalvekt har stor betydning. For en tømmerbil med halveres nyttelasten når tillatt totalvekt reduseres fra 60 til 40 tonn. Når man skal kjøre ut et gitt kvantum, innebærer det at antallet lass blir fordoblet, og at transportkostnader og klimagassutslipp øker dramatisk. Med flere kjøretøyer på vegene øker også ulykkesrisikoen. 4

5 Tømmerbil uten tilhenger (tillatt vogntoglengde 12,4 eller 15,0 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Bilens egenvekt Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 15 t 14 t 1 t 1,1 Bk 8/32 20 t 14 t 6 t 6,6 Bk T8/40 22 t 14 t 8 t 8,8 Bk T8/50 22 t 14 t 8 t 8,8 Bk 10/50 26 t 14 t 12 t 13,2 Tømmerbil med kort tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 19,5 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 28 t egenvekt 19 t 9 t 9,9 Bk 8/32 32 t 19 t 13 t 14,3 Bk T8/40 40 t 19 t 21 t 23,1 Bk T8/50 44 t 19 t 25 t 27,5 Bk 10/50 50 t 19 t 31 t 34,1 Tømmerbil med lang tømmertilhenger (tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m) Bruksklasse Tillatt totalvekt Vogntogets Nyttelast, tonn Volum, m 3 Bk 6/28 28 t egenvekt 20 t tonntonn 8 t 8,8 Bk 8/32 32 t 20 t 12 t 13,2 Bk T8/40 40 t 20 t 20 t 22 Bk T8/50 50 t 20 t 30 t 33 Bk 10/50 50 t 20 t 30 t 33 Bk 10/56 56 t 20 t 36 t 39,6 Bk 10/60 60 t 20 t 40 t 44 Figur 2 Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt Inndeling av vegnettet etter totalvekt og nyttelast på tømmervogntog Statens vegvesens klassifiseringssystem åpner for mange ulike kombinasjoner av bruksklasse, tillatt vogntoglengde og maksimal totalvekt jf. Figur 2Figur 2 Faktisk nyttelast for ulike kombinasjoner av vogntoglengde, aksellast og totalvekt. I denne sammenstillingen av informasjon fra veglistene er det valgt å gruppere vegnettet i 4 klasser etter hvor stor totalvekt et tømmervogntog kan kjøre på ulike vegstrekninger. De fire klassene er,, og mindre enn. De kombinasjonene av tillatt vogntoglengde, bruksklasse og maksimal totalvekt som gir faktisk totalvekt mellom 40 og er lite brukt. Derfor er veger med totalvekt under i de aller fleste tilfeller veger med totalvekt på 40 tonn eller lavere. Siden egenvekta på et tømmervogntog er ca 20 tonn, tilsvarer de fire klassene en nyttelast på hhv. 40 tonn, 36 tonn, 30 tonn og 20 tonn eller lavere. 5

6 Sammenhengen mellom den inndelingen som er brukt i rapporten og Statens vegvesens klassifiseringssystem er som følger: Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 60 Bruksklasse Sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Tømmer = 56 Bruksklasse sommer = Bk10 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 og Maks totalvekt Tømmer = eller Bruksklasse sommer = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Tømmer > 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 mindre enn Tillatt vogntoglengde Generelt < 19,5 eller Maks totalvekt Generelt < 50 eller Bruksklasse = BkT8 og Tillatt vogntoglengde Generelt = 19,5 og Maks totalvekt Generelt = 50 og Maks vogntoglengde Tømmer = 6

7 Resultater De tabeller og diagrammer som er utarbeidet viser hvor stor andel av vegnettet som kan trafikkeres med tømmervogntog med, og hvordan vegnettet fordeler seg på de 4 totalvektklassene som er brukt i rapporten. Videre viser enkelte av figurene hvordan klassifiseringen av vegnettet er endret i løpet av det siste året, dvs. siden april. Andel av riksvegnettet som er åpent for 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 3 Andel av riksvegnettet som er åpent for For at en vegstrekning skal kunne åpnes for 56 eller, må strekningen kunne trafikkeres med tømmervogntog med lengde inntil 22 eller 24 meter. Derfor er bruk av en forutsetning for effektiv tømmertransport. Figur 3 viser at det aller meste av riksvegnettet er åpent for kjøring med tømmervogntog med. I 11 av landets 19 fylker er hele dette vegnettet åpent for kjøring med. t er 85 % av riksvegnettet i Norge åpent for kjøring med 22 eller 24 meters lengde. Situasjonen er lite endret i løpet av det siste året. Det eneste fylket som ikke har noen strekninger som er åpne for kjøring med er Sogn og Fjordane. I Rogaland og Hordaland er andelen som er åpen for ca. 40 %. Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser Figur 4 og Figur 5 viser hvordan riksvegnettet fordeler seg på totalvektklasser for tømmertransport, og hvordan situasjonen har endret seg fra til. 7

8 I 7 fylker er 100 % av riksvegnettet nå åpent for kjøring med totalvekt. I ytterligere 4 fylker kan det aller meste av riksvegnettet trafikkeres med. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % < 30 % 20 % 10 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Figur 4 Fordeling av riksvegnettet på Øst- og Sørlandet på totalvektklasser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % < 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Nord- Trøndelag Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 5 Fordeling av riksvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge på totalvektklasser 8

9 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 4 og Figur 5 viser at betydelige deler av riksvegnettet er skrevet opp til 60 i tonn i løpet av det siste året. I fylkene Oppland, Telemark og Rogaland er omtrent en tredel av vegnettet skrevet opp fra 56 til. Videre er deler av vegnettet i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder og Nord-Trøndelag skrevet opp fra 50 til. Oppskrivingen fra 50 til er i stor grad knyttet til fjerning av flaskehalser. Av hele riksvegnettet kan 53 % nå trafikkeres med, 1 % med og 46 % med totalvekt. Tilsvarende tall var i 46 % med. Forskjellene mellom landsdelene er store. På Vestlandet er riksvegnettet bare i noen grad åpent for kjøring med, og derfor har det så langt ikke vært mulig å basere seg på bruk av i denne landsdelen. I Nord-Norge er de fleste riksvegene åpne for kjøring med, men ikke for økt totalvekt ut over. Fylkesveger Andel av fylkesvegnettet som er åpent for 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % Figur 6 Andel av fylkesvegnettet som er åpent for Figur 6 viser at det er tillatt å bruke tømmervogntog med på mye av fylkesvegnettet både på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge. De fylker som ikke har åpnet sitt vegnett for tømmervogntog med er først og fremst fylkene på Vestlandet, men også i Nord-Norge er det en stor andel av fylkesvegnettet der det ikke er tillatt å kjøre tømmervogntog med. 9

10 For landet som helhet er 65 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med. Dette er 2 % høyere enn for ett år siden. Når man sammenholder dagens situasjon med situasjonen for ett år siden, ser man at det er Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland som i løpet av det siste året har åpnet mer av fylkesvegnettet for tømmervogntog med. Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektklasser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % < Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figur 7 Fordeling av fylkesvegnettet på Øst- og Sørlandet på totalvektklasser Figur 7 og Figur 8 viser fordelingen av fylkesvegnettet på totalvektklasser, og hvordan dette har endret seg i løpet av det siste året. I var 8 % av fylkesvegnettet åpent for kjøring med totalvekt. Tilsvarende tall i er økt til 20 %. Ved å sammenholde Figur 7 og Figur 8 ser man at det i stor grad er fylkene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge som holder gjennomsnittet nede. I alle fylkene på Øst- og Sørlandet unntatt Oppland og Telemark har den andelen av vegnettet som kan trafikkeres med økt med mellom 19 og 49 %. Det meste av denne økningen skyldes at veger som tidligere hadde totalvekt nå er skrevet opp til. I fylkene Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er en betydelig del av vegnettet skrevet opp direkte fra 50 til totalvekt. I tillegg er en del av det vegnettet der 10

11 lengde-, aksellast- eller totalvektrestriksjoner tidligere har gitt en tillatt totalvekt under, skrevet opp slik at det nå kan trafikkeres med totalvekt eller mer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % < 30 % 20 % 10 % 0 % Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Nord- Trøndelag Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 8 Fordeling av fylkesvegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge på totalvektklasser De fylkene som har størst andel av vegnettet i klassen under, er vestlandsfylkene og Nordland og Troms. Dette er de samme fylkene som har liten eller ingen andel åpent for tømmervogntog med. 11

12 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kommunale veger Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % Figur 9 viser at andelen av det kommunale vegnettet som er åpent for tømmervogntog med varierer svært mye mellom fylkene. Kommunene i Østfold, Hedmark, Telemark, Aust- Agder og Nord-Trøndelag har åpnet størst andel av sitt vegnett for. Verken på Vestlandet eller i Nord-Norge kan noen stor del av vegnettet trafikkeres med. Buskerud, Sør-Trøndelag og Nordland er de fylkene der andelen av vegnettet som er åpent for kjøring med har økt mest fra til. I Vestfold er en del av vegnettet skrevet ned, men her er det snakk om veger i tettbygde områder der det ikke er aktuelt å kjøre tømmervogntog. For landet som helhet er 28 % av det kommunale vegnettet åpent for kjøring med. 12

13 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % Figur 9 Andel av det kommunale vegnettet som er åpent for Fordeling av det kommunale vegnettet på totalvektklasser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % < 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest-Agder Figur 10 Fordeling av det kommunale vegnettet på Øst- og Sørlandet på totalvektklasser 13

14 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % < Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Nordland Troms Finnmark Hele Trøndelag landet Figur 11 Fordeling av det kommunale vegnettet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge på totalvektklasser Figur 10 og Figur 11 viser fordelingen av det kommunale vegnettet på totalvektklasser. Sammenlignet med riks- og fylkesveger er andelen av det kommunale vegnettet som kan trafikkeres med 56 og svært lav. Økningen av s-vegnettet fra til er forholdsvis beskjeden. Likevel viser Figur 10 og Figur 11 en positiv utvikling i fylkene Akershus, Hedmark, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. For landet som helhet er 5 % av det kommunale vegnettet nå åpnet for totalvekt. Tilsvarende tall var i 4 %. 14

15 Diskusjon NVDB omfatter alle offentlige veger. Siden det ikke finnes noen oversikt over hvilke veger som brukes til transport av tømmer, viser figurer og tabeller i denne rapporten status for vegnettet som helhet, uavhengig av hvilke veger som brukes til tømmertransport. For riks- og fylkesveger kan man likevel anta at det aller meste av vegnettet brukes i forbindelse med transport av tømmer. For kommunale veger er situasjonen en annen. I byer og tettsteder er det mange veger som ikke brukes til tømmertransport. Derfor er det ikke noe mål å åpne disse vegene for kjøring med og totalvekt. Siden andelen av kommunale veger som ligger i byer og tettsteder varierer fra kommune til kommune, må en ta hensyn til det når det gjøres sammenligninger mellom fylker og kommuner. På bakgrunn av dette er det ønskelig å utvikle en metodikk som gjør det mulig å holde kommunale veger i byer og tettsteder utenfor den statistikken som viser hvor langt innføringen av 24 meter vogntoglengde og totalvekt har kommet. Likevel gir denne rapporten nyttig informasjon om klassifiseringen av vegnettet, utviklingen det siste året og status i arbeidet med innføring av totalvekt. 15

16 Konklusjon Figur 3 viser at 11 fylker har åpnet hele riksvegnettet for tømmervogntog med, og Figur 4 og Figur 5 viser at 7 fylker har åpnet hele riksvegnettet for. I mange av de øvrige fylkene utgjør den delen av riksvegnettet som ikke kan trafikkeres med 22 eller 24 meter og, en forholdsvis liten andel. På bakgrunn av det kan det nå konkluderes med at oppskrivingen av riksvegnettet er fullført på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. I Sør-Trøndelag gjenstår det noen viktige flaskehalser for tømmertransport bl.a. på E6 sør for Støren og på E39 i Orkdal. Fjerning av disse flaskehalsene krever imidlertid investeringer i vegnettet. Hvorvidt det er mulig å åpne mer at vegnettet på Vestlandet og i Nord-Norge for og økt totalvekt må vurderes nærmere. I arbeidet med innføring av økt vogntoglengde og økt totalvekt har Statens vegvesen opplyst at forskjellene mellom 56 og er liten, og at bruer som er godkjent for stort sett også vil kunne godkjennes for. Resultater fra de fylker hvor oppskrivingen av vegnettet er fullført bekrefter dette, og i disse fylkene er hele det vegnettet som tidligere var godkjent for nå oppskrevet til. Når det gjelder fylkesvegnettet viser Figur 6 at fylkene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag har åpnet nesten hele sitt fylkesvegnett for kjøring med. For disse fylkene kan det konkluderes med at arbeidet med oppskriving av tillatt lengde nærmer seg ferdig. Våren var 8 % av fylkesvegnettet åpnet for kjøring med totalvekt. Etter år senere er denne andelen økt til 20 %. I alle fylkene på Øst- og Sør-landet unntatt Oppland og Telemark, har andelen av total veglengde som kan trafikkeres med totalvekt økt med mellom 19 og 49 % det siste året. I disse fylkene er mellom 40 og 70 % av vegnettet åpnet for totalvekt. Det er svært positivt. Som oppskrivingen av riksvegnettet viser, er de aller fleste veger som tidligere var godkjent for 56 tonn totalvekt nå oppskrevet til. Det bekrefter at forskjellene i krav til dimensjonering mellom 56 og er små. Når en betydelig del av fylkesvegnettet fortsatt står med totalvekt i veglistene, indikerer det at det er mulig å øke andelen ytterligere. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er henholdsvis 12 og 11 % av fylkesvegnettet åpnet for i løpet av det siste året. Det er positivt. I de øvrige fylkene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge er det bare en liten del av fylkesvegnettet som er åpent for kjøring med. For Trøndelagsfylkene henger dette både sammen med at flaskehalser på riksvegnettet har gjort det lite aktuelt å skrive opp fylkesvegnettet, og at fylkesvegnettet har mange flaskehalser. På samme måte som for riksvegnettet må det vurderes hvorvidt det er mulig å åpne mer av fylkesvegnettet på Vestlandet og i Nord-Norge for og økt totalvekt. Sammenlignet med aktiviteten det første halvåret etter at totalvekt ble innført høsten 2013, har oppskrivingen av det kommunale vegnettet det siste året gått tregt. Mens andelen kommunale veger som var åpne for våren var 4 %, er andelen våren økt til 5 %. Den beskjedne økningen i landsgjennomsnittet må imidlertid sees i sammenheng med at det bare er en del av det kommunale vegnettet som skal brukes til transport av tømmer, og at mange kommuner derfor ikke ønsker å skrive opp hele vegnettet til 24 meter og slik Våler kommune i Hedmark 16

17 har gjort. Videre kommer hele økningen i kommuner på Østlandet, Sørlandet og i Midt-Norge. Selv om økningen på landsbasis er beskjeden, er det derfor gjort et godt arbeid i mange kommuner. Det innebærer at det er mulig å bruke s tømmervogntog på den delen av vegnettet hvor det er aktuelt. Gode eksempler er bl.a. Rygge, Våler, Skiptvedt og Spydeberg i Østfold, Hurdal i Akershus, Gjøvik og Lunner i Oppland, Rollag og Øvre Eiker i Buskerud, Froland og Åmli i Aust-Agder, Audnedal i Vest-Agder, Rindal i Møre og Romsdal, Rissa og Selbu i Sør-Trøndelag og Namdalseid i Nord- Trøndelag. I alle disse kommunene, samt i flere kommuner i Hedmark, er mer enn 40 % av vegnettet åpent for vogntog med totalvekt. Resultatene fra de nevnte kommunene viser at det er et stort potensiale for å få skrevet opp mer av det kommunale vegnettet til totalvekt. På fylkesnivå er det fortsatt bare i Østfold, Hedmark og Oppland hvor mer enn 10 % av det kommunale vegnettet er åpent for kjøring med totalvekt. 17

18 Forklaring til tabeller i rapporten På bakgrunn av veglister for riks-, fylkes- og kommunale veger for hele landet, er det utarbeidet tabeller med informasjon om klassifiseringen av vegnettet i landet som helhet, i hvert enkelt fylke og i hver kommune. Tabellene er delt i to. Den venstre delen viser total veglengde av aktuell vegkategori i hver enkelt administrativ enhet, dvs. fylke eller kommune. Videre vises sum veglengde for de veger som er åpne for og for hver av de 4 totalvektklassene som er benyttet i denne rapporten. I den høyre delen i tabellene er det gitt en prosentvis fordeling av vegnettet på ulike klasser. Én kolonne viser hvor stor del av vegnettet som er åpent for kjøring med, og de 4 kolonnene til høyre viser den relative fordelingen av vegnettet på de 4 totalvektgruppene som er benyttet. veglengde: veglengde av riks-, fylkes- eller kommunale veger i vedkommende fylke eller kommune. Brukes som grunnlag for å beregne hvor stor andel av vegnettet som er åpen for kjøring med, og for å beregne fordelingen av vegnettet på ulike totalvektgrupper. : eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der det er tillatt å kjøre tømmervogntog med lengde 22 eller 24 m. < : : : : eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir mindre enn. eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir. eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir. eller andel av vegnettet i vedkommende administrative enhet der faktisk totalvekt blir. 18

19 Tabelloversikt Tabell 1 Riksveger, landsoversikt Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt Tabell 3 Fylkesveger Østfold Tabell 4 Fylkesveger Akershus Tabell 5 Fylkesveger Hedmark Tabell 6 Fylkesveger Oppland Tabell 7 Fylkesveger Buskerud Tabell 8 Fylkesveger Vestfold Tabell 9 Fylkesveger Telemark Tabell 10 Fylkesveger Aust-Agder Tabell 11 Fylkesveger Vest-Agder Tabell 12 Fylkesveger Rogaland Tabell 13 Fylkesveger Hordaland Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal Tabell 16 Fylkesveger Sør-Trøndelag Tabell 17 Fylkesveger Nord-Trøndelag Tabell 18 Fylkesveger Nordland Tabell 19 Fylkesveger Troms Tabell 20 Fylkesveger Finnmark Tabell 21 Kommunale veger, landsoversikt Tabell 22 Kommunale veger Østfold Tabell 23 Kommunale veger Akershus Tabell 24 Kommunale veger Oslo Tabell 25 Kommunale veger Hedmark Tabell 26 Kommunale veger Oppland Tabell 27 Kommunale veger Buskerud Tabell 28 Kommunale veger Vestfold Tabell 29 Kommunale veger Telemark Tabell 30 Kommunale veger Aust-Agder Tabell 31 Kommunale veger Vest-Agder Tabell 32 Kommunale veger Rogaland Tabell 33 Kommunale veger Hordaland Tabell 34 Kommunale veger Sogn og Fjordane Tabell 35 Kommunale veger Møre og Romsdal Tabell 36 Kommunale veger Sør-Trøndelag Tabell 37 Kommunale veger Nord-Trøndelag Tabell 38 Kommunale veger Nordland Tabell 39 Kommunale veger Troms Tabell 40 Kommunale veger Finnmark Tabell 41 Riksveger, landsoversikt Tabell 42 Fylkesveger, landsoversikt Tabell 43 Kommunale veger, landsoversikt

20 Tabell 1 Riksveger, landsoversikt Riksveger, landsoversikt < Fordeling av vegnettet < Fylke km km km km km km % % % % % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum

21 Tabell 2 Fylkesveger, landsoversikt Fylkesveger, landsoversikt < Fordeling av vegnettet < Fylke km km km km km km % % % % % Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum

22 Tabell 3 Fylkesveger Østfold < Fylkesveger Østfold Fordeling av vegnettet < Primære Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum

23 Tabell 4 Fylkesveger Akershus < Fylkesveger Akershus Fordeling av vegnettet < Primære Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås

24 < Fylkesveger Akershus Fordeling av vegnettet < Sum

25 Tabell 5 Fylkesveger Hedmark < Fylkesveger Hedmark Fordeling av vegnett < Primære Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes

26 < Fylkesveger Hedmark Fordeling av vegnett < Sum

27 Tabell 6 Fylkesveger Oppland < Fylkesveger Oppland Fordeling av vegnettet < Primære Dovre Etnedal Gausdal Gjøvik Gran Jevnaker Lesja Lillehammer Lom Lunner Nord-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Ringebu Sel Skjåk Søndre Land Sør-Aurdal Sør-Fron Vang Vestre Slidre Vestre Toten

28 < Fylkesveger Oppland Fordeling av vegnettet < Vågå Østre Toten Øyer Øystre Slidre Sum

29 Tabell 7 Fylkesveger Buskerud < Fylkesveger Buskerud Fordeling av vegnett < Primære Drammen Flesberg Flå Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Kongsberg Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Nore og Uvdal Ringerike Rollag Røyken Sigdal Øvre Eiker Ål Sum

30 Tabell 8 Fylkesveger Vestfold < Fylkesveger Vestfold Fordeling av vegnett < Primære Andebu Hof Holmestrand Horten Lardal Larvik Nøtterøy Re Sande Sandefjord Stokke Svelvik Tjøme Tønsberg Sum

31 Tabell 9 Fylkesveger Telemark < Fylkesveger Telemark Fordeling av vegnett < Primære Bamble Bø Drangedal Fyresdal Hjartdal Kragerø Kviteseid Nissedal Nome Notodden Porsgrunn Sauherad Seljord Siljan Skien Tinn Tokke Vinje Sum

32 Tabell 10 Fylkesveger Aust-Agder < Fylkesveger Aust-Agder Fordeling av vegnett < Primære Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Sum

33 Tabell 11 Fylkesveger Vest-Agder < Fylkesveger Vest-Agder Fordeling av vegnett < Primære Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Sum

34 Tabell 12 Fylkesveger Rogaland 34 < Fylkesveger Rogaland Fordeling av vegnettet < Primære Bjerkreim Bokn Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Haugesund Hjelmeland Hå Karmøy Klepp Kvitsøy Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sauda Sokndal Sola Stavanger Strand Suldal

35 < Fylkesveger Rogaland Fordeling av vegnettet < Time Tysvær Utsira Vindafjord Sum

36 Tabell 13 Fylkesveger Hordaland 36 < Fylkesveger Hordaland Fordeling av vegnettet < Primære Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy

37 < Fylkesveger Hordaland Fordeling av vegnettet < Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden Sum

38 Tabell 14 Fylkesveger Sogn og Fjordane 38 < Fylkesveger Sogn og Fjordane Fordeling av vegnettet < Primære Askvoll Aurland Balestrand Bremanger Eid Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Høyanger Jølster Leikanger Luster Lærdal Naustdal Selje Sogndal Solund

39 < Fylkesveger Sogn og Fjordane Fordeling av vegnettet < Stryn Vik Vågsøy Årdal Sum

40 Tabell 15 Fylkesveger Møre og Romsdal 40 < Fylkesveger Møre og Romsdal Fordeling av vegnettet < Primære Aukra Aure Averøy Eide Fræna Giske Gjemnes Halsa Haram Hareid Herøy Kristiansund Midsund Molde Nesset Norddal Rauma Rindal Sande Sandøy Skodje Smøla

41 < Fylkesveger Møre og Romsdal Fordeling av vegnettet < Stordal Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Vanylven Vestnes Volda Ørskog Ørsta Ålesund Sum

42 Tabell 16 Fylkesveger Sør-Trøndelag 42 < Fylkesveger Sør-Trøndelag Fordeling av vegnettet < Primære Agdenes Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Klæbu Malvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Skaun Snillfjord Trondheim

43 < Fylkesveger Sør-Trøndelag Fordeling av vegnettet < Tydal Ørland Åfjord Sum

44 Tabell 17 Fylkesveger Nord-Trøndelag 44 < Fylkesveger Nord-Trøndelag Fordeling av vegnettet < Primære Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran

45 < Fylkesveger Nord-Trøndelag Fordeling av vegnettet < Vikna Sum

46 Tabell 18 Fylkesveger Nordland 46 < Fylkesveger Nordland Fordeling av vegnett < Primære Alstahaug Andøy Ballangen Beiarn Bindal Bodø Brønnøy Bø Dønna Evenes Fauske Flakstad Gildeskål Grane Hadsel Hamarøy Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Lurøy Lødingen

47 < Fylkesveger Nordland Fordeling av vegnett < Meløy Narvik Nesna Rana Rødøy Røst Saltdal Sortland Steigen Sømna Sørfold Tjeldsund Træna Tysfjord Vefsn Vega Vestvågøy Vevelstad Værøy Vågan Øksnes Sum

48 Tabell 19 Fylkesveger Troms 48 < Fylkesveger Troms Fordeling av vegnett < Primære Balsfjord Bardu Berg Dyrøy Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken

49 < Fylkesveger Troms Fordeling av vegnett < Tranøy Tromsø Sum

50 Tabell 20 Fylkesveger Finnmark < Fylkesveger Finnmark Fordeling av vegnett < Primære Alta Berlevåg Båtsfjord Gamvik Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Kvalsund Lebesby Loppa Måsøy Nesseby Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana Vadsø Vardø Sum

51 Tabell 21 Kommunale veger, landsoversikt Kommunale veger, landsoversikt < Fordeling av vegnettet < Fylke km km km km km km % % % % % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum

52 Tabell 22 Kommunale veger Østfold < Kommunale veger Østfold Fordeling av vegnett < Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Sum

53 Tabell 23 Kommunale veger Akershus < Kommunale veger Akershus Fordeling av vegnett < Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Sum

54 Tabell 24 Kommunale veger Oslo < Kommunale veger Oslo Fordeling av vegnett < Oslo

55 Tabell 25 Kommunale veger Hedmark < Kommunale veger Hedmark Fordeling av vegnett < Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes Sum

56 Tabell 26 Kommunale veger Oppland 56 < Kommunale veger Oppland Fordeling av vegnett < Dovre Etnedal Gausdal Gjøvik Gran Jevnaker Lesja Lillehammer Lom Lunner Nord-Aurdal Nord-Fron Nordre Land Ringebu Sel Skjåk Søndre Land Sør-Aurdal Sør-Fron Vang Vestre Slidre Vestre Toten Vågå