Atferdsbehov og sosialt miljø for geit
|
|
- Bjørge Solberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atferdsbehov og sosialt miljø for geit Inger Lise Andersen, Grete Jørgensen og Knut Egil Bøe førsteamanuensis i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB
2 Aktivitetsbudsjett hos ville geiter (Hamel & Cotè, 2008) Generelt aktivitetsbudsjett på dagtid: spise/fødesøk: 34,4%, ligger: 49,8% Generelt aktivitetsbudsjett ved skumring: spise/fødesøk: 52,1%, ligger: 29,5% Forskjeller på lakterende og ikke-lakterende dyr: Lakterende geiter (348 min), hunner med bukkekje og hunner med lav status brukte mer tid på å lete etter mat/beite/spise enn ikkelakterende geiter (322 min), geiter med hunnkje og dominante geiter Lakterende geiter bruker også mer tid på drøvtygging under hvile
3 Gruppestørrelse i ville geitepopulasjoner Under naturlige forhold lever geiter i variable gruppestørrelser avhengig av de lokale miljøbetingelsene, og de største gruppene på dyr finner man i åpent terreng (Eisenberg, 1966; Geist, 1974) Det vanligste er likevel grupper på 2-10 dyr (Shackleton og Shank, 1984) Dette kan bety at geita er noenlunde fleksibel med tanke på gruppestørrelse, avhengig av ressurstilgangen og andre gitte forutsetninger i miljøet
4 Sterk sosial motivasjon (separasjonsangst), stabile grupper, ekstremt interaktiv og høyt aggresjonsnivå i situasjoner med konkurranse, samtidig som de er ekstremte individualister/opportunister i enkelte sammenhenger Sterkt utforskende av natur Selektiv beiter Atferdtrekk hos geit - generelt Vaktsom Med tanke på hvilemønster og liggeplass, er geitene nøye med at det skal være tørt og reint, og liker også tak over hodet (i vill tilstand ligger de gjerne direkte på fjell eller i huler på sand, avh. av hvilke områder de er i), samt at de sjelden ligger med kroppskontakt dersom det er mulig å unngå det (med mindre det er snakk om dyr som de er oppfostret sammen med, dvs søsken, mor-avkom)
5 Aggresjonsnivå blant hunngeiter sammenlignet med hunndyr av andre arter (Fournier & Festa-Bianchet, 1995) De to siste søylene er fjellgeit 5
6 Sammenhengen mellom sosial rangorden (0=lavest rang, 1=høyest rang) og kjeproduksjon hos villgeiter (Fournier & Festa-Bianchet, 1995) % av geitene som får avkom D om inansverdi
7 Stabile og ustabile sosiale grupper av geiter konsekvenser for atferd og produksjon Evolusjonær tilpasning til miljø 7 Kaiser and Sachser (2005): Mordyr prøver å tilpasse avkommet til det miljøet som venter dem allerede i mors liv: Miljø med sosial ustabilitet/sosialt stress favoriserer offensive avkom (Asher et al., 2004)
8 Formål Undersøke forskjeller i aggresjon, aktivitetsbudsjett og reproduktiv suksess hos geiter oppstallet i sosialt ustabile og stabile grupper under drektigheten Konsekvenser for vekst og atferdsutvikling hos kje 8
9 Materiale og metoder 1. år: 32 melkegeiter fordelt på 8 grupper a 4 geiter, hvorav halvparten var utsatt for gjentatte regrupperinger hver mandag i 7 uker av drektigheten (f.o.m. 6 ukers drektighet), de resterende 4 gruppene ble holdt i stabile grupper gjennom hele drektigheten Voksne dyr: sosiale interaksjoner, kortisol, tilvekst Kje: vekst, kortisol og atferdsutvikling (atferdstester) 2. år: forsøket gjentatt med 32 nye geiter, men uten kortisolmål og atferdstester på kje 9 Data fra begge år (64 geiter): sosiale interaksjoner og aktivitetsbudsjett hos voksne dyr; Kje: antall levendefødte, kjønnsratio, fødselvekt og tilvekst fram til avvenning
10 Materiale og metoder forts. Atferdstester i hjemmebingen: Sosialtest ved 1 og 7 uker Fremmed objekt test ved 5 uker 10
11 Resultater begge år: stange Mer aggresjon rett etter omgruppering, men ingen forskjeller på dag 5 Butting behaviour 120 Stable groups 100 Unstable groups Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Week 1 Week 2 Week 3 Week 5 Week 7
12 Resultater hviletid voksne geiter begge år % of obs servations All goats rest simultanously b Unstable groups d Stable groups a c Week 2 Week 4 Week 7 12 Ingen signifikante forskjeller i total hviletid eller hvor mye de hvilte med eller uten kroppskontakt!
13 Resultater spisetid voksne geiter begge år % of obs servations All goats feed simultanously 20 b 18 Unstable groups d 16 a Stable groups d 10 8 c 6 4 c 2 0 Week 2 Week 4 Week 7 13 Ingen signifikante forskjeller i total etetid eller hvor mye de spiste sammen med andre!
14 Sosialt stress under drektighet hvilke konsekvenser har dette for mødre og kje? 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Extremely aggressive and non-aggressive goats < 20 fights >70 fights 0,0 No. of kids Birth weight Kje fra geiter i ustabile grupper hadde en mer offensiv atferd: Flere fluktforsøk i sosialtesten ved 1 ukes alder Utforsker fremmed objekt i større grad i fremmed-objekt-testen Oppsøker stimuluskje oftere i sosialtesten ved avvenning Større reduksjon i antall fluktforsøk fra første til andre sosialtest Geiter med et vedvarende høyt kortisolnivå gjennom hele forsøksperioden fødte færre kje (R=-0.5, P < 0.01)
15 Konklusjon Sosial ustabilitet (regruppering) 7 uker under drektighet: Mer aggresjon og mindre synkron hvile-og eteaktivitet Ingen sign konsekvenser for kortisol hos voksne dyr eller produksjonsresultater, men stor effekt på enkeltindivider! Mer offensive avkom, dvs. påvirker personlighetstrekk Nye analyser av produksjonsdata (ant. lev.f. kje, fødselsvekt, tilvekst, kjønnsratio)
16 Geiter konkurrerer om fôr: Fysisk fortrenging Antall dyr per eteplass Fôrtype Surfôr Høy 12,4 a 16,4 b 20,0 b 9,2 a 23,4 b Aggressive interaksjoner 16,4 b 19,1 ab 23,2 b 12,2 a 26,8 b Jørgensen et al., 2007
17 Arktisk Landbruk Din gård mange muligheter Tromsø 2009 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 17
18 Geiter konkurrerer om liggeplass: 0,50 m 2 pr. dyr 0,75 m 2 pr. dyr 1,00 m 2 pr. dyr 3000 To plan Ett pla Geiter foretrekker å ligge mot vegg og stort sett uten kroppskontakt! Liggetid og spesielt synkronitet i hvilemønster reduseres når liggearealet blir mindre Bruk av to etasjer i stedet for å ha hele liggearealet samlet på en etasje reduserer klart aggresjonsnivået (Andersen et al., 2008)
19 Bruk av ekstra vegger på liggearealet Ekstra vegger hadde ingen effekt på geitenes totale liggetid, synkronitet i liggeatferd eller hvor mye de lå i aktivitetsarealet Ekstra vegger førte heller ikke til mindre aggresjon Geitene brukte liggebåsene mest og lå minst inntil vertikal vegg
20 Geitas plasskrav Det mest vanlige i nåværende norske besetninger: 0,6-0,8 m 2 (totalareal) Sveitsiske forskrifter krever: 1.0 m 2 (totalareal) Regelverk for økologisk geitehold i Norge som krever 1,5 m 2 totalareal og 0,75 m 2 tett golv ligger nært opptil det sveitsiske regelverket I tillegg til de velferdsmessige fordelene ved større areal, kan det være strategisk lurt for næringa i Norge å legge seg på det samme nivå som land vi liker å sammenligne oss med
21 Individual-avstand når geitene har tilnærmet fri tilgang på ligge- og eteplass Avstand i meter Liggeavstand Eteavstand Bare yngre Yngre+eldre Bare eldre Sterk sammenheng mellom aldersforskjell og eteavstand: R=0,7 Moderat sammenheng mellom vektforskjeller og eteavstand: R=0,3 Liten sammenheng mellom ligge- og eteavstand: R=0,2 Ingen sammenheng mellom aldersforskjell/vektforskjell og liggeavstand
22 Gruppestørrelse og sosiale interaksjoner Gruppestørrelse Gruppestørrelse Gruppestørrelse Gruppest. Dag Sosiale atferder Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 P-verdi P-verdi Fortrenge 9,5 10,5 5,5 9,8 2,1 4,6 <0,0001 <0,05 Snuse/utforske 42,7 15,5 38,2 18,7 7,6 8,4 <0,001 <0,001 Defensive 4,5 1,3 1,2 0,9 0,2 0,0 <0,0001 <0,01 Avbryte en kamp 4,4 4,2 3,1 0,9 2,2 0,3 <0,01 <0,05
23 Sosiale atferder Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Gruppest. Stange 128,5 41,5 182,1 48,1 110,4 10,5 <0,05 <0,0001 Andre offensive 24,8 28,6 19,4 16,5 4,8 6,0 <0,0001 IS Dag Positive interaksjoner 63,4 22,2 48,6 27,5 15,7 16,6 <0,0001 <0,01 Oppstalling i den største gruppen første uke resulterte i lavere konfliktnivå i resten av perioden!!
24 Webside med oppdaterte resultater: 24 Takk til personalet på geitefjøset ved UMB for utmerket innsats, og spesielt til Agnes Klouman og Kari Eikanger! Takk til vår vit.ass. Rebecca Ehrlenbruch, og masterstudentene: Tonje Sondresen og Hege Tønnesen! Takk til personalet på Senja Videregående skole for utmerket innsats, og spesielt Magnhild Nymo
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerBygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?
Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit? Inger Lise Andersen, forsker Knut Egil Bøe, professor Universitet for miljø og biovitenskap, UMB Institutt for husdyr
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerEKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER
EKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER HOS GEITER EXTRA PARTITIONS ON THE RESTING AREA EFFECT ON RESTING BEHAVIOUR AND SOCIAL INTERACTIONS IN GOATS REBECCA EHRLENBRUCH
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)
Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse
DetaljerFåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi
FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars
DetaljerForord. Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden høsten 2006- våren 2007.
Forord Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden høsten 2006- våren 2007. Det er et stort fokus på dyrevelferd i disse dager og nå handler dyrevelferd
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerEffekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit
Effects of group size on social behaviour in domestic goats Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit Hege Gaudernack Tønnesen NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES DEPARTMENT OF ANIMAL AND
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerHus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant.
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
NSG - Norsk Sau og Geit Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Forfatter Grete H. M. Jørgensen, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap UMB Knut E. Bøe, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
DetaljerGrete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe
Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov
DetaljerForord. Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap. Job.12.7
Effekt av aktivitet og ressursfordeling på individualavstanden hos geiter med ulik sosial strategi effects of activity and resource distribution on the individual distance in goats with different coping
DetaljerEffekt av ulike former for mijøberikelse til hest
Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest Grete H.M. Jørgensen, Silje Hanche-Olsen Liestøl og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø og biovitenskap
DetaljerHusdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv
Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv Inger Lise Andersen, førsteamanuensis i etologi Etologifaget slik Morten så det 1 Tilnærminger i etologien - Tinbergens 4 spørsmål Hvorfor synger stæren om
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser
Manus publisert i bok fra Husdyrforsøksmøtet 2009, Arena Hotell Lillestrøm 11. 12. Februar 2009. Side: 279-282. Individualdistanse hos to ulike saueraser GRETE HELEN MEISFJORD JØRGENSEN 1, INGER LISE ANDERSEN
DetaljerOppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse
Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet
DetaljerForskergruppe Etologi og husdyrmiljø
Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor
DetaljerLiggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift
Vol.8 Nr.109-2004 Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift Inger Hansen, Arne Johan Lukkassen og Vibeke Lind, Planteforsk Tjøtta fagsenter E-post: tjotta@planteforsk.no Sammendrag Vinteren 2004
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerAtferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014
Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 ATFERDSBEHOV Atferdsbehov Atferder
DetaljerHesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov
Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerHvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok
Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok Lars Erik Ruud Tine, fagspesialist HIHM, førsteamanuensis Bakgrunn/ trender; Bygninger tilpasset dyras behov Krav i lovverk og fra
DetaljerNLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer
NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges landbrukshøgskole Postboks
DetaljerArne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.
- 102 - Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. Avdeling for Arktisk Biologi, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge og Statens Reinforsøk, Lødingen, Norge. BETYDNINGEN
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerFøreord. Ås Olav Øyrehagen
Føreord Denne oppgåva var ein del av eit doktorgradsprosjekt, og vart skriven på institutt for husdyrog akvakulturvitskap (IHA) ved Noregs miljø- og biovitskaplige universitet (NMBU). Dette har vore ei
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 1 Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 6/2017, ISBN: 978-82-8202-047-3 Norsk senter for
DetaljerSauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB
Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY
DetaljerGolv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
Detaljer1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL
1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerPROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE
PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerGEITDAGENE AUG 2015
GEITDAGENE 21. 23. AUG 2015 ÅNDERVÅG GÅRD Naafs / Mørstad Landbruk DA 280 melkgeit 10-12 Ammekyr Ponnier 4 personer i drifta Naafs Kjøttforedling AS ( under oppstart) ARKTISK KJE Organisering av prosjektene
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
DetaljerFôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010
Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerSamspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
DetaljerResultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje
Rubin-konferansen 2007 Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2007 Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje Date, reference version, etc 1 Deltagende bedrifter Biomega Aquarius
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerSmittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerEndringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt
Endringer i forskrift om erstatningsordning for husdyr tatt av rovvilt Representantskapsmøte Gardermoen 24. Oktober 2013 Kari Anne Kaxrud Wilberg Beite- og utmarksrådgiver Norsk Sau og Geit Saksbehandling
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerFjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
DetaljerComfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.
Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and
DetaljerJeg ville bli etolog og Morten foreleste i diverse etologikurs jeg hadde
Marit Skog Eriksen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, Ås Min innfallsport til Morten Jeg ville bli etolog og Morten foreleste i diverse etologikurs jeg hadde Jeg oppfattet han som dyktig,
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerDenne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE
DetaljerNedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag
Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,
DetaljerKeepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?
Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet
DetaljerHelse og Velferd for småfe
Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres
DetaljerFra fjøsdrøm - til drømmefjøs
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs Foto: FM Sør- Trøndelag Nordøsterdal, 6. og 7. februar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes
DetaljerMateriale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.
Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET
DetaljerGruppehold av hester håndtering ved uttak og skader
Husdyrforsøksmøtet 2009 Arena Hotell Lillestrøm, pp. 207-210. Gruppehold av hester håndtering ved uttak og skader GRETE HELEN MEISFJORD JØRGENSEN¹, KJERSTI ELISABETH FREMSTAD 1, CECILIE MARIE MEJDELL 2
DetaljerHovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk
Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til
DetaljerAtferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger
Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerSlaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012
Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerBetenkning Førsteamanuensis i etologi
Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerEffekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit
NLH-rapport: 13/2004. Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit Knut Egil Bøe 1, Inger Lise Andersen 1, Egil Simensen 2 og Willy Jeksrud 3 1 Norges landrukshøgskole
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerEksamen /4105N Økologi
Eksamen 002 4105/4105N Økologi 08.12.2016 Tid/Time : 3 timer (12-15) Målform/Language : Sidetall/Pages : Hjelpemiddel/Aids : Merknader/Notes Vedlegg/Appendix : Bokmål/Nynorsk 7 med forsiden Ingen Prøven
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerKompetanserapportapport
apport Kandidat: Copyright Assessio International AB. Alle rettigheter er forbeholdt. Sammenfatningatning Match med kompetanseprofil 61% Kompetanseskårer Lav God Sterk Forretningsforståelse Innflytelse
DetaljerVelferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner:
Velferdsprotokoll for slaktekylling, instruksjoner: Alder: Vurdering skal helst gjøres så nærme slaktealder som mulig, en av de siste 7 dagene av kyllingenes liv. Hvis dette ikke er mulig må man gjøre
DetaljerFamilier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning
Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig
Detaljer«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv
«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv «Frivillighetskonferansen» Gardermoen den 30 oktober 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 «Foreldre skal ikke lære barn å
DetaljerNSG Semins rutiner for inntak av bukker og værer til semin
NSG Semins rutiner for inntak av bukker og værer til semin EwaWallin Småraselagsmøte Randsvangen 15. mars 2005 Seminstasjonen på Staur Inntak av værer til semin Godkjenning av værer til sæduttak Prøvetaking
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerByggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009
Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerSikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker
Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon
DetaljerSauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
Detaljer