GAMMEL, GRÅ OG HOMO. Sluttrapport for prosjektet

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet GAMMEL, GRÅ OG HOMO Ett prosjekt av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) Prosjektansvarlig: LLH Oslo og Akershus Prosjektet er finansiert av Helse og Rehabilitering

2 Rapporten er skrevet av: Christian Antoni Møllerop, leder i LLH OA LLH OA 2006 LLH Oslo og Akershus Pb. 948 Sentrum 0104 Oslo Epost: oslo@llh.no 1

3 0.0 Innledning Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet: Forskning og historie Eksisterende tilbud for eldre i Norden Planlegging og gjennomføring Hovedkonklusjoner Annerledes alderdom? Familiekonstellasjoner Bisettelse og begravelse Gammel versus ung Sosialt liv og møteplasser Helse og helsesektor Bolig Framtidige helseutfordringer - Eldrebølgen Møteplasser Opprettelse av kontaktforum: Skeiv Kafé Arrangering av julaften 24. desember Gay seniorgruppe Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Oslo Handlingsplan med tiltaksliste Informasjon Informasjonsmateriell rettet mot personell: Informasjonsmateriell rettet mot de eldre selv: Foredragsvirksomhet Økonomi Evaluering og videreføring Kildehenvisning

4 0.0 Innledning Sluttrapporten for prosjektet Gammel. grå og homo definerer prosjektets framdrift og konklusjoner. Denne rapporten definerer også anbefalinger til tiltak som kan bidra til å bedre eldre lesbiske, homofile og bifiles levekår og livssituasjon. Denne rapporten er basert på innspillene fra de som deltok på samlingen vi arrangerte i forbindelse med prosjektet. Konklusjonene fra denne samlingen er videre underbygget med tilgjengelig forskningsmateriale. Rapporten som her er utarbeidet skal kunne brukes som et verktøy i arbeidet med å sette eldre lesbiske og homofiles livssituasjon på dagsorden. Jeg ønsker å påpeke viktigheten av å ta alvorlig de utfordringer denne rapporten beskriver. Prosjektansvarlige, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring i Oslo og Akerhus (LLH OA), ønsker å takke for muligheten vi fikk til å gjennomføre dette prosjektet. Vi er stolte og fornøyde over resultatene som er oppnådd innefor de rammene vi her har jobbet under. Videre ser vi at det vil være viktig å følge opp de tiltak som er igangsatt og bidra til at prosjektet kan leve videre på fast basis. Vennlig hilsen Christian Antoni Møllerop Leder LLH OA 3

5 1.0 Bakgrunn for prosjektet Vi må se i øynene at nettverkene våre faller fra, derfor er det så viktig at vi har arenaer å gå til, kvinne - Haugastøl Stortingsmelding nr. 25, 1999 Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge fastslo at det er for liten kunnskap om denne gruppas levekår og livskvalitet. Selv om forskjellene mellom den homofile og heterofile delen av befolkningen er mindre enn tidligere er det tydelig at det mangler forskningsbasert kunnskap om lesbiske og homofile og at det trengs tiltak for å bekjempe formell og uformell diskriminering. Samtidig fremkommer det at lesbiske og homofile er en ressurssterk gruppe som har mye å lære bort når det for eksempel gjelder alternative måter å leve på. Selv om innsatsen og oppmerksomheten fra det offentlige gradvis er styrket ift. lesbiske og homofile er det tydelig at det også blant de homofile er grupper som blir mindre tilgodesett enn andre. Når det er snakk om temaet helse blant homofile snakker man gjerne om HIV og AIDS-problematikk. Temaer som psykisk helse, helse og omsorg for eldre homofile er ikke-eksisterende. Det er svært liten forskning som gjøres på feltet. Vi vet at mange av de som er eldre homofile i dag, aldri har levd åpent homofilt. Mange av dagens eldre hadde sin ungdomstid og komme-ut -periode i en tid da homoseksualitet fremdeles var kriminalisert (forbudet mot å leve homofilt ble opphevet i 1972). Vi vet derfor lite om hvem de er, hvilke behov de har, og har disse behov som skiller seg fra de eldre i den generelle befolkningen? Er det noe vi kan bidra med for å gjøre alderdommen mer verdifull og enklere for eksempel ved å etablere møteplasser og lignende? Det er ikke bare de eldre, men også yngre homofile som ser med frykt eller usikkerhet på alderdommen om det ikke gjøres noe for å legge til rette for eldre homofile. Vel og merke, uten ønsket om at det skal være noen form for særbehandling. Men å bli plassert alene som homofil på et aldershjem med bare heterofile kan for mange homofile fortone seg som en absurd og trist avslutning på livet. Også ulik familiestruktur, for eksempel at de aller fleste som lever homofilt i dag ikke kommer til å få barn, vil by på nye problemstillinger og utfordringer for helse- og omsorgsvesenet. Når de homofile selv blir gamle vil deres nærmeste familie være borte og deres sosiale nettverk vil være basert på venner, og ikke familie. Dette er en forskjell som er viktig å ta hensyn til ved planlegging av eldreomsorg for homofile. Kanskje 4

6 trenger de spesiell oppfølging på omsorgssiden, enten av pleiepersonell eller av likesinnede som kan forstå dem. Evt. andre behov knyttet til psykologitjenester ift. psykiske problemer, omstilling, kriser, rehabilitering m.v. 1.1 Målsetting med prosjektet: o o o o o o o Å få satt temaet gammel og homo på dagsorden. Få i gang en åpen diskusjon og erfaringsutveksling om det å være gammel og homo i Norge. Hvordan ser vi på vår framtid, helsevesen, aldershjem, hjemmehjelp, begravelser, m.m.? Å motivere og engasjere de eldre selv til å ta regi over egen framtid Bidra overfor offentlige myndigheter, helse og omsorgsetater med vår kunnskap, erfaringer og resultater fra samlingene vi ønsker å arrangere. Være et korrektiv til politikerne og offentlige myndigheter og gjøre dem oppmerksom på hittil ukjente problemstillinger innen eldreomsorgen Å komme fram til en handlingsplan som sier oss hva kan vi gjøre for å forebygge og tilrettelegge for målgruppa for at de skal gå alderdommen lyst i møte og vite at noen tar hensyn til deres krav og ønsker Opprette et kontaktforum for eldre homofile i hele landet. Noe slikt finnes ikke i dag. LLH ønsker å bistå slik at de kan bli en selvgående forening. 1.2 Forskning og historie Det finnes lite forskning på området eldre lesbiske og homofile, og deres levekår og livssituasjon. I prosjektperioden har vi derfor brukt mye tid på å finne relevant materiale på dette området. Vi har først og fremst tatt utgangspunkt i Hans W. Kristiansens avhandling; Kjærlighetskarusellen. Eldre homoseksuelle menns livsfortellinger og livsløp i Norge (doktorgradsavhandling Universitetet i Oslo, 2004). Kristiansen er dr.polit i sosialantropologi, og arbeider som forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo. Mange av de perspektivene han kommer inn på i sin 5

7 avhandling er de samme som har blitt løftet fram av de eldre vi har vært i kontakt med i prosjektet. I Norge var sex mellom menn forbudt fram til Dette skapte situasjoner hvor menn som hadde, eller Ønsket å ha, sex med menn skapte seg erotiske fristeder i parker, på pissoarer og lignende steder. Disse fristedene representerte i tillegg til det rent seksuelle en mulighet for homofile menn til å skaffe seg ett vennenettverk og komme i kontakt med andre homofile. Som eldre søker man som alle andre tilhørighet, vennskap og nærhet, du har ett ønske om å bli sett. - Også vi har behov for kjærlighet og omtanke, mann - Haugastøl I Kristiansens avhandling sier flere av de 23 intervjuobjektene 1 at fristedene representerte en mulighet til å avvike fra det som ble regnet som normal sosial atferd. Disse stedene var imidlertid ofte utsatt for politirazzia, og det å leve som homofil på 50 og 60 tallet var følgelig preget av mye hemmeligholdelse og taushet. I sammenhenger hvor homofile ikke har stått fram for familie, venner og annet nettverk får de ofte merkelappen skaphomser. I dag er dette et negativt ladet begrep, men slik har det ikke alltid vært. Mange av de eldre lesbiske og homofile var skaphomser uten at det var forbundet med skam eller stigma. Snarere tvert imot skapte tausheten rundt egen status et handlingsrom til å leve som man ønsket, for eksempel sammen med en av samme kjønn. Flere forteller at det ofte var en gjensidig forståelse mellom den homofile og dens familie; alle visste, men ingen sa noe (Don t ask, don t tell). Slik sett var det å være homofil for femti år siden ikke nødvendigvis så problematisk som mange tror. Flere definerer sin fortid som rik og god, selv under stor diskresjon. Både eldre i Kristiansens avhandling og deltagere i dette prosjektet har uttalt at de synes synd på dagens unge homofile. De mener samholdet som fantes er blitt borte, og i tillegg er det kommet nye farer som HIV og AIDS. En problemstilling man ikke trengte å tenke på før. Dette standpunktet tydeliggjøres om man ser på tidligere Det Norske Forbund av 1948 (DNF 48) og dagens organisasjon, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) sine arbeidsområder og prioriterte saker fra 40 tallet og fram til i dag. DNF 48 brukte svært mye tid med å jobbe for avkriminalisering og avdiagnostisering av homofile. Mye av deres fokus var rettighetsbasert. Arbeidet som i dag foregår og gjennomføres i stor grad av LLH er også rettighetsbasert, men det er blitt et fokus også på levekår og problematikk knyttet til helse og livssituasjon blant lesbiske og homofile. 1 Menn over 60 år fra hele Norge 6

8 I øvrig forskningsmateriale som er blitt brukt kan vi blant annet vise til en undersøkelse som er gjort i Canada, Montreal ved McGill School of Social Work, gjennomført av Shari Brotman, Bill Ryan og Elizabeth Meyer, mars Denne studien har tatt for seg helsesektoren for å finne ut av hvilke holdninger de ansatte har til lesbiske og homofile og hvordan de ville forholdt seg til målgruppen. Studien er basert på intervjuer blant eldre lesbiske og homofile og deres opplevelser i møte med helsevesenet. Videre har det blitt gjennomført studier blant personell i helsektoren for å kartlegge deres holdninger til lesbiske og homofile. Undersøkelsens resultater er påfallende like de konklusjoner som er blitt trukket av deltagerne i prosjektperioden. Disse resultatene vil vi vise til senere i rapporten under de ulike kapitlene og saksområder. Sist men ikke minst er også Senior Health Forum blitt brukt som en kilde i arbeidet med planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Senior Health Forum er en hjemmeside på nettet underlagt Health on the net foundation og er en praktisk hjemmeside med helseinformasjon rettet mot blant annet eldre i USA. 1.3 Eksisterende tilbud for eldre i Norden Prosjektet har også gjort en liten kartlegging av de tilbud som eksisterer i Norden rettet mot eldre lesbiske, homofile og bifile: Danmark: Sverige: Tribadenes Nettverk og Lesbisk plus Golden Ladies og Gay Seniorna I Norge finnes det i dag to ulike grupper som har en voksen sammensetning av deltakere. Dette er to undergrupper i LLH OA Lesber i Dagslys (LEDA) og Phønix. Late Bloomer Ladies er også under etablering og er en gruppe for kvinner som har kommet ut som lesbiske sent i livet. 2.0 Planlegging og gjennomføring I mai 2006 ble det nedsatt ett konferanseteam bestående av medlemmer fra LLH OA sitt styre, samt to eksterne. Konferanseteamet besto av: Christian Møllerop, Tonje Lilleås Humberset, Tina Mara Lie, med oss som praktisk arrangør bidro mangeårig homoaktivist Kim Friele. Det ble tidlig i prosessen bestemt at seniorsamlingen skulle være lokalisert på ett sted hvor vi hadde mulighet til å sosialisere, slappe av og samtale om hvordan det er å være gammel og homofil i trygge og komfortable omgivelser. Det ble derfor bestemt at samlingen skulle legges til vakre høstomgivelser på Haugastøl 7

9 turistsenter. Haugastøl turistsenter kunne gi oss konferanselokaler, soverom og tre måltider om dagen. Haugastøl turistsenter ga oss svært god service hvorav Å bli gammel kan være vemodig, kroppen fungerer ikke som før og man er ikke attraktiv som før, man frykter å være ensom og miste nettverkene sine, mann Haugastøl det under evalueringen av samlingen ble presisert at lokaliseringen var god og servicen den samme. Konferanseteamet avholdt to forberedende møter i forkant av samlingen. Disse møtene ble brukt til å 1. planlegge og sette sammen programmet for samlingen, 2. koordinere praktiske oppgaver, så som oppfølging av lokaler, bestille transport o.l. Konferanseteamets rolle var å stimulere deltakerne til diskusjon og sikre at de løpende konklusjonene som kom ble referert. Konferanseteamet hadde også ansvaret med å referere fra gruppearbeid og bidra til framdrift i arbeidet dersom diskusjonene stoppet opp. Det var viktig konferanseteamet å ikke legge føringer på diskusjonene da konferanseteamet besto av unge personer og var derfor ikke en del av målgruppa til prosjektet og samlingen Eldresamlingen ble organisert 29. september til 1. oktober. Deltakerne ble fraktet til Haugastøl via buss og ble innkvartert på turistsenteret i egne rom. På samlingen deltok 21 deltakere i alderen 59 til 82 år. Noen flere deltakende kvinner enn menn. 3.0 Hovedkonklusjoner I denne delen av rapporten beskrives de generelle konklusjonene vi har kunnet trekke ut fra prosjektet. Konklusjonene er basert på innspill fra de eldre ved samlingen på Haugastøl, og forskningsmateriale. 3.1 Annerledes alderdom? Som eldre flest søker også homofile og lesbiske tilhørighet, vennskap og nærhet, og det å bli sett og 8

10 verdsatt. Dette skiller seg lite fra det vi vet at eldre heterofile også er opptatt av. Vi har gjennom prosjektet fått kjennskap til bekymringer knyttet til forhold rundt egen begravelse, frykt for å bli usynliggjort på aldershjem, og irritasjon over at de ulike sosiale arenaene som er rettet mot eldre ofte er svært heteroorienterte. "Å bli behandlet som en som var alene var det tøffeste. Jeg ble trukket i lønn den dagen jeg skulle gå i begravelsen til min kjæreste," kvinne Haugastøl 3.2 Familiekonstellasjoner Studier viser at de fleste lesbiske og homofile eldre er fornøyde med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og/eller venner. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å ha med seg at forståelsen av hva en familie er varierer veldig. Det ble presisert under samlingen på Haugastøl at lesbiske og homofile i ulike sammenhenger kan ha andre oppfatninger av hvem deres familie består av. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand, og føler avstand til sin opprinnelses familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at dere seksuelle orientering er blitt avslørt. Som konsekvens av dette har mange valgt å definere sin familie primært som kun sin partner, eller valgt å ha kun venner i sitt sosiale nettverk. Dessverre har ikke samfunnet i noen særlig grad anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. Dette gjør det ekstra vanskelig at det for den enkelte homofile og lesbiske vil være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende i for eksempel planlegging og tilrettelegging rundt engen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom. Ett eksempel kan være en alvorlig syk homofil mann som opplever at hans nærmeste venner og/eller partner, 9

11 er ekskludert fra beslutninger som taes om mannen. Ett annet eksempel kan være en lesbisk kvinne som mister sin partner, men som ikke får noe tilbud om sorgbearbeiding gjennom for eksempel en støttegruppe, fordi hennes forhold til den avdøde ikke ses og/ eller anerkjennes. Videre må det også påpekes at juridiske rettigheter overfor slike valgte familier er ikke eksisterende, og flere møter problemstillinger som knytter seg til blant annet arv. Et eksempel på dette kan være: En eldre lesbisk kvinne mister sin samboer, som hun av ulike grunner ikke har registrert sitt partnerskap med. Når dette skjer brått og uventet kan den gjenlevende partneren i denne sammenheng bli stående fullstendig uten rettigheter i forhold til arv og lignende. Dette vil jo også kunne skje i heterofile samboerskap, men vårt materiale gir oss grunn til å tro at denne problemstillingen i særlig grad gjelder eldre lesbiske og homofile som ikke har hatt de samme kulturelle og juridiske mulighetene til å inngå registrete samlivsformer. En annen påstand fra samlingen på Haugastøl er at eldre lesbiske og homofile i større grad en eldre i den generelle befolkningen lever alene. Dette kan, som vi tidligere har vært inne på, skyldes at man har møtt på motstand og konflikt når man stod fram, og således har valgt, eller blitt tvunget til, å kutte ut deler eller hele sin familie. Det er viktig at denne gruppen eldre får spesiell oppmerksomhet både i planarbeid og praktisk arbeid innenfor områder som helsevesen, familierådgivning i forbindelse med begravelse/ bisettelse og lignende. "Et liv etter aktivisme, etter engasjement, skal jeg da plutselig bli anonym? Jeg vil i det minste forlange et regnbueflagg i kirka", mann - Haugastøl Bisettelse og begravelse På samlingen på Haugastøl diskuterte vi hvilke forventninger gruppen hadde til sin egen bisettelse og begravelse, og det ble presisert at flere føler at forholdet til kirken er en barriere. Mange presenterte en frykt for at begravelsen ikke skal bli som man ønsket, en frykt for å bli glemt som den man var, og anonymisert. Det kom frem flere ønsker om at det utarbeides en oversikt over homovennlige prester, som kan forestå bisettelser og begravelser med respekt og aksept for den dødes seksuelle orientering. Videre ble det også her presisert behovet for anerkjennelse av den valgte familien, og deres ønsker og inkludering i prosessene vedrørende bisettelse og begravelse. 10

12 3.3 Gammel versus ung Deltakerne diskuterte også hvordan de opplever forskjellene mellom det å være ung og det å være gammel. Selv om det finnes flere likheter, var det også mange som mente at det var vanskelig for de eldre å følge med på de unges tempo. Som eldre bruker man gjerne mer tid på å reflektere og tenke, mens man som ung kanskje er flinkere til å gripe nuet og være impulsiv. Som eksempel ble det trukket fram at mange unge homofile flytter sammen i kollektiv, noe også en del eldre kunne ønske seg. Imidlertid kan det virke som det blir veldig problematisk for de eldre å skulle sette slike tanker ut i livet. 3.4 Sosialt liv og møteplasser Ethvert menneske har behov for nettverk, venner og nærhet, så også eldre homofile og lesbiske. De ulike sosiale arenaene som er rettet mot eldre er ofte svært heteroorientert, og mange eldre homofile føler liten eller ingen tilhørighet i disse sammenhengene. Som særlig heteroorienterte blir arenaer som eldresenter og bladet "Vi over 60" trukket fram. I tillegg til å føle seg ekskludert fra disse heteroarenaene, sier en del av deltagerne i prosjektet at også de sosiale arenaene som er myntet på eldre homofile mange ganger oppleves som ekskluderende. De er gjerne bygget rundt gamle nettverk, og nye medlemmer har vanskelig for å få innpass. Eldre lesbiske og homofile kan potensielt møte diskriminering basert både på alder og seksuelle orientering. På den måten er de ekstra utsatt for mulig diskriminering. Mange føler seg ukomfortable i 11

13 Jeg er også et seksuelt menneske, det må verden få øynene opp for, sier Kim Friele. Snakkes det om eldre og sex sees det på som noe perverst, se bare debattene om "de gamle grisene på London". Friele viser til en uttalelse fra sexolog Thor Langfeldt vedrørende seksualitet - På barnehagen er det uff og uffda, om du tukler med snabelen. Når du kommer i tenårene er kjærlighet og sex fantastisk og bra. Når du er femti er du litt gris, når du er seksti er du gris, er du eldre enn dette er det forkastelig. Vi går fra uffa til uffa. - Det blir på en måte noe usømmelig når det er snakk om eldre og seksualitet. Kall det gjerne krigen mot underlivet, utdyper Friele. organisasjoner som jobber for å bedre helse og levekår blant eldre i den generelle befolkningen, og det finnes svært lite kompetanse på området eldre homofile blant slike organisasjoner/ grupper. (Senior Health Forum). 3.5 Helse og helsesektor Eldre homofiles behov for helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Mange homofile opplever likevel en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre homofile, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad påvirke de eldres evne og/ eller vilje til å bruke helsevesenet (Brotman, Ryan, Meyer 2006). Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. Eldre homofile beskriver det som svært belastende når for eksempel hjemmehjelp eller hjemmesykepleier uttrykker overraskelse eller viser avstand til deres måte å leve på. Forskning viser at mange ansatte innenfor helsesektoren ikke ønsker å snakke om seksuell orientering med sine klienter, da de mener det tilhører privatlivets fred. Videre uttaler de at deres klienters seksuelle orientering ikke vil påvirke hvilken behandling de får, da de behandler alle klienter på samme måte uavhengig av deres bakgrunn (Brotman, Ryan,Meyer 2006). I folks bevissthet kan det virke som temaer og områder som handler om lesbiske og homofile på denne måten ofte kobles til den seksuelle akten, og kun det. Siden vi i vår kultur fortsatt har en holdning om at sex er noe svært privat, kanskje spesielt blant den eldre generasjon, kan en diskusjon rundt eldre lesbiske og homofiles seksualitet lett virke upassende. Spesielt om 12

14 formålet er å påpeke diskriminering eller usynliggjøring av eldre lesbiske og homofile (Cook-Daniels 1997). Når vi samtidig vet at usynlighet og isolasjon er det de fleste eldre i vårt prosjekt frykter, er det ikke vanskelig å forstå at møtet mellom den profesjonelle hjelperen og den eldre lesbiske og homofile byr på noen særlige utfordringer. Fokus på skolering og aksept i helsevesenet, spesielt i hjemmetjenesten og på institusjoner er derfor veldig viktig. Vi mener også at det er et behov for fagmiljøer som har særlig kompetanse på eldre homofiles utfordringer. 3.6 Bolig De eldre i vårt prosjekt nevnte flere eksempler på diskriminering og ekskludering overfor eldre som bor i ulike typer kollektiv som aldershjem, bolig med hjemmetjeneste og lignende. Lesbiske og homofile som har en slik type bosituasjon er spesielt utsatt dersom personalet ikke er sensitive i forhold til deres behov. I verste fall opplever beboeren at han/hun får en dårligere behandling enn andre beboere. Et eksempel kan være aldershjem som nekter beboeren å dele rom med sin partner (Senior Health Forum). På bakgrunn av dette mener vi at det er nødvendig å vurdere egne botilbud for eldre lesbiske og homofile. 3.7 Framtidige helseutfordringer - Eldrebølgen Forskning viser at lesbiske kvinner og homofile menn er overrepresentert med hensyn til ulike former for rusrelaterte vansker. Dette går fram av flere nyere representative studier fra utlandet (Faulkner og Cranston 1998, Garofalo et al 1998 og 1999, Gillman 13

15 2001, Robin 2002, Sandfort 2001, Smith1999) så vel som NOVA rapporten Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn (Hegna, Kristiansen og Moseng 1999). Litteraturen antyder også at den lesbisk/homofile populasjonen er skjevfordelt når det gjelder bruk av narkotiske stoffer (Cochran & Mays 2000, Cochran 2004). Studiene som dokumenterer lesbiske og homofiles psykiske helse viser også at den lesbisk/homofile populasjonen er overrepresentert med hensyn til psykiske lidelser. NOVA rapporten dokumenterer at en rekke faktorer i lesbiskes og homofiles liv kan føre til psykologisk stress og sviktende psykisk, så vel som fysisk, helse. For eksempel er menn som har sex med menn den mest utsatte gruppen i forhold til hiv-viruset. Aldri før har det vært så mange hiv- positive menn som har sex med menn i Norge, og 2006 ble dessverre et rekordår med hensyn til antall nysmittede i denne gruppen. Alle disse faktorene vil rimeligvis by på betydelige utfordringer i eldreomsorgen for lesbiske og homofile i årene som kommer. I tillegg til de levekårsrelaterte behandlingsbehovene som knytter seg til rus, psykisk helse osv, vil antall hiv-positive eldre menn som har sex med menn, naturlig nok være høyere om noen år enn det som er tilfellet i dag. 4.0 Møteplasser Ett helt nødvendig grep for målgruppa er å etablere møteplasser som de eldre kan delta på. Møteplasser med aktiviteter innenfor alt fra kurs til turer for å spille bowling, arrangere bokkvelder osv. 14

16 LLH som organisasjon vil spille en viktig rolle i etableringen av disse møteplassene, men målet er at de eldre selv kan drifte flere av disse aktivitetene. Prosjektet har i perioden definert flere tiltak som må gjennomføres for at eldre skal kunne føles seg trygge og inkludert i institusjonene for de eldre i den generelle befolkningen. En forutsetning for en trygg alderdom er knyttet til ivaretakelsen av lesbiske, homofile og bifile eldres selvrespekt og verdighet i de institusjoner de måtte ønske å være en del av. Møteplassene på institusjoner for eldre må tilrettelegges på en slik måte at en er trygg på at han eller hun kan være åpne om sin seksualitet og sin historie. En viktig forutsetning for dette er blant annet kompetanse hos de ansatte. 4.1 Opprettelse av kontaktforum: Ett av prosjektets mål har vært å etablere ett eget kontaktforum. Samlingen på Haugastøl konkluderte med at ett slik kontaktforum vil ha flere utfordringer knyttet til seg. Blant annet det faktum at mange eldre ikke bruker Internett og at rekrutteringen derfor kan bli vanskelig. Det blir derfor helt essensielt i videreføringen av prosjektet at arbeidsgruppen som ble nedsatt på Haugastøl finner ulike måter å nå fram til de eldre på. Arbeidsgruppen og deltakerne fra eldresamlingen var klare på at en viktig start ved 15

17 etableringen av et slikt forum er at man har regelmessige aktiviteter for gruppa. Her har blant annet etableringen og driften av Skeiv Kafé, - en rusfri ikke kommersiell kafé som driftes av LLH OA en viktig rolle med å tilby arenaer for ulike former for aktiviteter og arrangementer rettet mot målgruppa. Arbeidsgruppen har i arbeidet med å etablere ett slikt kontaktforum blant annet starte arbeidet med en egen hjemmeside underlagt LLH OA sine hjemmesider: Gay_Senior/ Hjemmesiden vil inneholde relevant informasjon om aktiviteter og arrangementer som tar sted i løpet av våren 2007 og vil fungere som samlingspunktet for informasjon, for og av målgruppa. Arbeidsgruppa som ble sammensatt på Haugastøl består av: Åsmund Vik, Odd Ulvad, Turid Karin Steinagaard og Helga Dahle. 4.2 Skeiv Kafé Kafeen er åpen hver søndag fra Kafeen drives av frivillige vakter koordinert av en egen koordinator fra styret i LLH OA. Kafeen har i prosjektperioden blitt en viktig arena for eldre lesbiske, homofile og bifile til å møtes for en kaffe og vaffel. I samarbeid med arbeidsgruppen jobbes det nå med å tilrettelegge for at det etableres en egen dag i uken hvor det arrangeres kafé rettet spesielt mot de eldre. 4.3 Arrangering av julaften 24. desember 2006 LLH OA arrangerte julaften i sine aktivitetslokaler i Kongens gate 12, 24. desember Arrangementet ble annonsert og tilbudt gruppen av deltakere fra Haugastøl - samlingen. Deltakere fra samlingen benyttet seg av dette tilbudet. 4.4 Gay seniorgruppe Et ønske fra gruppen deltakere i dette prosjektet er å etablere en egen seniorgruppe som kan skape arrangementer og møteplasser. I samarbeid med LLH ønsket gruppen å drive aktivt arbeid for å bedre forutsetningen for en god alderdom. Oppfølging av samlingen var en selvfølge for deltakerne og krav om videreføring og videre økonomisk støtte til prosjektet var klare ønsker fra deltakerne på samlingen. Seniorgruppen vil være ansvarlig for drift av gruppens hjemmeside som nå er etablert og stå ansvarlig for driften av gruppens aktiviteter. Arbeidsgruppen i 16

18 prosjektet avholder møte 25. januar hvor dato for en offisiell stiftelse av seniorgruppen vil bli bestemt. 4.5 Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile i Oslo I arbeidet med å utarbeide en plan mot diskriminering av lesbiske og homofile i Oslo var det viktig for oss å sette fokus på konklusjonene fra dette prosjektet. Videre ønsket vi at konklusjonene skulle bli en del av kommunens arbeid med eldreomsorgen i byen. I utarbeidelsen av planen ble følgende tiltak implementert. Tiltak 33: Bidra til at resultatene fra eldreprosjektet blir implementert i kommunens arbeid med eldreomsorgen i byen. Sluttrapporten til dette prosjektet vil oversendes Oslo kommune. 5.0 Handlingsplan med tiltaksliste I denne delen av rapporten presenterer vi de konkrete tiltakene som prosjektet konkluderer med vil være nyttige for å bedre eldre lesbiske, homofile og bifiles livssituasjon og levekår. Handlingsplanen tar for seg ulike sektorer og retter seg mot både offentlig og frivillig sektor, så vel som enkelt aktører som jobber med, eller ønsker å jobbe med, eldre. Stopp institusjonalisert homofobi gjennom Planarbeid: 1. Øk synligheten av lesbiske og homofile eldre innenfor helsesektoren 2. Utvikle langsiktige planer for inkludering og mangfold innenfor helsesektoren, da med spesielt fokus på eldreomsorgen 3. Utvikle langsiktige planer som setter fokus på åpenhet omkring seksuell legning og praksis innen for hjemmesykepleien, aldershjem og andre typer offentlige boliger med tilsyn. Sosialt og politisk arbeid: 4. Skape egne arenaer for lesbiske og homofile innenfor frivillige organisasjoner som jobber for og med eldre. 5. Skape sosiale møteplasser hvor eldre lesbiske og homofile kan møtes i trygge og gode omgivelser. 17

19 6. Markere og sette fokus på det positive ved mangfold innenfor organisasjoner og institusjoner som jobber for og med eldre. Utdanning og etterutdanning: 7. Sette krav til at alle helseutdanninger setter tema som knytter seg til homofili og homohistorie på pensum 8. Etablere etter- og videreutdanningskurs om homofili og homohistorie innenfor de samme utdanningene 9. Tilby kurs om homofili/ mangfold/ seksualitet osv til organisasjoner som jobber for og med eldre mennesker. Herunder også en kursing i bruk av kjønnsnøytralt språk 10. Oppretthold ett kontinuerlig press med å sette fokus på denne gruppas levekår og livssituasjon. Fremgangsmåter: 11. Gjør en innsats for å finansierer prosjekter som retter seg mot målgruppa 12. Implementer seksuell orientering i offentlige institusjoner eller organisasjoners mangfoldsplaner og/eller andre relevante planer. 13. Opprette familievalg politikk Tilrettelegge for at eldre kan planlegge og påvirke sin egen alderdom både i ett kort- og langtidsperspektiv Sørge for at det finnes steder der de eldre kan få informasjon og støtte i forhold til å planlegge egen alderdom. Jobbe overfor helsesektoren for å øke kunnskapen om viktigheten av den valgte familien Praksis: 14. Ha samtaler om seksualitet og mangfold på/ innenfor institusjoner og organisasjoner 15. Inkluder den valgte familien i beslutninger som taes vedrørende eldre lesbiske og homofile 16. Etablere informasjonsgrupper hvor lesbiske og homofile eldre reiser rundt og møter eldre i den generelle befolkningen (etter mal fra informasjonsgruppen overfor skoleelever). 17. Etablere en egen telefontjeneste hvor eldre kan ta kontakt (etter mal fra Homofiles Ungdomstelefon). 18. Etablere en besøktjeneste lignende Fransiskushjelpen. 18

20 19. Utarbeide informasjonsmateriell rettet mot eldre lesbiske og homofile, samt informasjonsmateriell til personell og frivillige. 20. Anerkjenn komplekse problemstillinger som; Identitet: Komme ut - problematikk, selvidentifikasjon og identifikasjon i forhold til lokalmiljøet. Sårbarhet: Konsekvensen av potensiell livslang stigmatisering. Isolasjon: Hvordan håndteres stigmatisering, utsatthet for diskriminering, ekskludering osv 6.0 Informasjon Informasjonsvirksomhet vil være viktig for å nå ut med de problemstillingene denne rapporten setter søkelyset på. Flere av temaene er komplekse og det er et behov for ulike typer informasjonsmateriell, og metoder for distribusjon av informasjonen. Det er helt klart en av konklusjonene fra dette prosjektet at materiell basert på innholdet i denne rapporten, å se dette i sammenheng med etableringen av en egen Gay Seniorgruppe er viktig for å videre kunne fokusere på denne gruppa og deres utfordringer. Prosjektet har konkludert med tre typer informasjonsarbeid som må gjennomføres: 6.1 Informasjonsmateriell rettet mot personell: Det må utarbeides materiell rettet mot ansatte innenfor helsesektoren og andre relevante institusjoner. 19

21 6.2 Informasjonsmateriell rettet mot de eldre selv: For å markedsføre de tiltak og de aktiviteter som nå er igangsatt må det utarbeides materiell som kan være tilgjengelig på institusjoner hvor eldre ferdes. 6.3 Foredragsvirksomhet Etter modell fra informasjonsvirksomheten som retter seg mot skoler, fritidsklubber og lignende (lesbisk eller homofil ungdom møter ungdom på skoler og holder foredrag om å være lesbisk eller homofil) er det ønskelig at vi også får etablert en lignende ordning for eldre. Eldre lesbiske og homofile reiser på aldershjem, eldresentre osv. og foredrar. 7.0 Økonomi Prosjektinntekter Kto.Nr. Regnskap Helse og Rehabilitering Sum prosjektinntekter Prosjektkostnader Kto.Nr. Regnskap Lønn/honorarer Feriepenger Arbeidsgiveravgift A.g.a feriepenger Internett SHDSL Telefon privat Leie av arrangementslokaler Trykking av spesialutgave medlemspost Porto Sum prosjektkostnader Årsresultat Regnskapet går i et overskudd på kroner ved årsslutt. I dette regnskapet er ikke busttransport Oslo Haugastøl tatt med. Dette er fordi vi fortsatt venter på regningen fra Geilo Turbusser på kroner. I bilagene vedlagt rapporten er det lagt ved en e-post fra vår kontaktperson på Haugastøl som bekrefter dette. Kostnadene for transport vil betales umiddelbart når faktura er mottatt. Overskuddet i prosjektet er derfor i praksis Vi ber om at dette taes med i betraktning. Noter til regnskap: 5000 lønn/honorarer Utgifter knyttet til arbeidstid for å planlegge og gjennomføre samlingen på Haugastøl. Oppfølging av arbeidsgruppe, etablering av hjemmeside, utarbeidelse 20

22 av sluttrapport, konferanserapport og planlegging av videreføring og utarbeidelse av søknad til Barne og Likestillingsdepartementet om videreføring av prosjektet Internett SHDSL: Kostnader knyttet til etablering av hjemmeside og opprettelse av epostadresse og lignende Leie av arrangementslokaler: Kostnader knyttet til leie av arrangementslokaler på Haugastøl Trykking av spesialutgave medlempost I forbindelse med markedsføringen av prosjektet og synliggjøring av eldre lesbiske og homofiles livssituasjon ble det trykket en spesialutgave i større opplag en normalt av LLH OA sin medlemspost. Kostnadene er fordelt på en slik måte at prosjektet kun har betalt for de trykte sidene som omtaler prosjektet i medlemsposten Porto: Kostnader knyttet til utsendelse av invitasjon til deltagelse på samlingen på Haugastøl, samt utsendelse av sepsialutgaven av medlemsposten. 8.0 Evaluering og videreføring Prosjektet har fokusert mye på å innhente informasjon om eldre lesbiske og homofiles livssituasjon i Norge. Dette har ikke vært en enkel jobb da det som nevnt innledningsvis ikke finnes mye forskning og materiale på området. Dette har gjort at jobben har vært mer omfattende enn hva vi hadde forespeilet oss på forhånd. Eldresamlingen på Haugastøl var en suksess både faglig og sosialt. Deltakerne var svært fornøyde og programmet ble gjennomført på en slik måte at man kom fram til konkrete konklusjoner og resultater. Hovedkonklusjonene fra samlingen og prosjektet er nedfelt i denne rapporten. Eneste ankepunkt er at invitasjonen til samlingen på Haugastøl godt kunne kommet ut enda tidligere enn den gjorde. Tar man utgangspunkt i målsettingene for prosjektet er denne rapporten et viktig verktøy for å sette søkelys på eldre lesbiske og homofiles levekår i Norge. Prosjektets resultater håper vi vil bidra til at også eldre lesbiske og homofiles levekår taes med som et av innsatsområdene i framtiden når midler, prosjekter og lignende settes i gang rettet mot de homofile miljøene. Sluttrapporten er utarbeidet for å beskrive konklusjoner knyttet til livssituasjon til eldre lesbiske og homofile. Vi minner om at rapporten kun er basert på innspill fra eldre lesbiske og homofile deltagere i prosjektet og noe forskningsmateriale som har vært tilgjengelig. Rapporten ønsker vi at skal være et verktøy for offentlige som 21

23 frivillige institusjoner og organisasjoner for å øke kunnskapen om hvordan lesbiske og homofile eldre sin livssituasjon er. Videreføringen av prosjektet vil ta utgangspunkt i etableringen av seniorgruppen og deres framtidige aktiviteter. Hjemmesiden til seniorgruppen vil fungere som kontaktpunkt i første omgang, hvorav seniorgruppen vil stå for koordineringen av aktivitetene rettet mot målgruppa. LLH Oslo og Akershus vil på bakgrunn av denne sluttrapporten skrive en søknad til Barne og Likestillingsdepartementet om videreføring av prosjektet. 9.0 Kildehenvisning Brotman, S. Ryan, B. Meyer, E. (2006) The Health and Social service Needs of Gay and Lesbian Seniors and Their Families in Canada. Cook-Daniels, L. (1997) Lesbian, Gay Male, Bisexual and Transgendered Elders: Elder Abuse and Neglect Issues. Hans W. Kristiansens avhandling, Kjærlighetskarusellen. Eldre homoseksuelle menns livsfortellinger og livsløp i Norge. Artikkel om Hans W. Kristiansens avhandling på l?tid=24296 skrevet av Beret Bråten. Rapporten har også tatt med innspill fra LLHs prosjektleder i Rosa Kompetanse, Hanne Børke. 22

24