Kollektivtransport i Distriktene

Transkript

1 Juli 2007 Nr juni 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 17. juni 2008 Saksdokumenter og vedlegg

2 Kollektivtilbud i distriktene - modellprosjekt Lillehammerregionen Møte i Styringsgruppa tirsdag 17. juni 2008 Sted : Lillehammer Skysstasjon Tid : Kl Styringsgruppe: Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol Rådmann Annar Skrefsrud, Lhmr Rådmann Per H. Lervåg, Øyer Rådmann Rannveg Mogren, Gausdal Distriktsvegsjef Kjell Seim Andre deltakere: Prosjektleder Arild Bøhn Regionkoordinator Anne Kirsti Ryntveit Rådgiver Del I Magne Flø Rådgiver Info Stine Fredriksen Saker 17/08 Referat: Styringsgruppens møte Befaring Aalborg og Gøteborg 4. og 6. mai /08 KID-prosjektet. Visjon/mål tiltaksområder 19/08 Finansiering/budsjett- forbruk pr /08 Prosjektoversikt pr /08 Infrastruktur - holdeplassutvikling 22/08 Lhmr. nettet Del II Arbeidsopplegg - fleksibel transport 23/08 Morgendagens skysstasjon arbeidsopplegg/forprosjekt Vedlegg Trafikk - og inntektsutvikling bybuss Innlegg fra KID- Lillehammer under Sfd`s samling i Bergen 26. og 27. mai. Offentlig betalte transporter i Lillehammerregionen

3 MØTEREFERAT Referat fra: KID Lillehammerregionen Møtedato: Tid: Møteleder: Bernt M Tordhol Møtested: Fylkeshuset Arkivsak: Referent: MF Ref.dato: Arkivnr.: Møte 03/08 Deltakerer: Fravær: Kopi til: Styringsgruppa Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol Oppland fylkeskommune Rådmann Rannveig Mogren Gausdal kommune Rådmann Per H. Lervåg Øyer kommune Distriktssjef Kjell Seim Statens vegvesen Gudbrandsdal distrikt Andre: Samferdselssjef Arild Bøhn Ofk Samferdsel Regionkoordinator Anne Kirsti Ryntveit Regionrådet Rådgiver Magne Flø Ofk Samferdsel Rådmann Annar Skrefsrud Lillehammer kommune Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saknr Saktittel/referat Ansvar 1. Sak 11/08 Referat Styringsgruppa Referat fra møte oversendes elektronisk til fylkesrådmann Bernt M Tordhol og rådmann Per H. Lervåg Vedtak: Styringsgruppa godkjenner referat fra møte i SG Sak 12/08 Budsjettramme 2008; tilskudd og medfinansiering Forslag til vedtak: Forslag til medfinansiering for 2007 og Partenes medfinansiering fastsettes i de årlige budsjett. 2. Partenes medfinansiering 2007 og 2008 er i samsvar med tidligere vedtatt kostnadsfordeling. Medfinansieringen utgjør for hver av partene: Lillehammer kommune kr Øyer kommune kr Gausdal kommune kr Oppland fylkeskommune kr Ofk oversender brev til kommunene vedr utbetaling av tilskudd i hht pkt Det opprettes eget regnskap for KID-prosjektet i Ofks regnskapssystem. mf Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: Telefaks:

4 Det ble orientert om Sfds kommentarer til egenfinansieringen. Lillehammerregionens andel er lav i fht prosjekt i andre deler av landet. SVVs plan- og tiltaksmidler på 0,5 mill kroner knyttet til signalprioritering og reiselivets andel på 0,25 mill kroner knyttet til transport & reiseliv synliggjøres som egenfinansiering i prosjektet. SG ber sekretariatet utarbeide et tiltaksbudsjett for 2008 og for resten av prosjektperioden. Saken legges fram på neste møte. Den økonomiske delingen mellom Ofk og kommunene står fast, men kommunene må bli enig om den interne delingen kommunene i mellom. Vedtak: 1. Partenes medfinansiering fastsettes i de årlige budsjett. 2. Partenes medfinansiering 2007 og 2008 er i samsvar med tidligere vedtatt kostnadsfordeling. Medfinansieringen utgjør for partene: Totalt for kommune kr Oppland fylkeskommune kr Ofk oversender brev til kommunene vedr utbetaling av tilskudd i hht pkt Det opprettes eget regnskap for KID-prosjektet i Ofks regnskapssystem. 3. Sak 13/08 Målformulering oppfølging av sak 02/08 Forslag til vedtak Det ble lagt frem følgende visjon, målsetting og innsatsområder for prosjektet: Visjon: Utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og fremtidsrettet kollektivtilbud som kombinerer rute- og bestillingsopplegg og som styrker regionens konkurranseprofil. Hovedmål: enkelt for alle å reise kollektivt skape en miljøvennlig og bærekraftig region styrke regionens konkurranseprofil, steds- og næringsutvikling Innsatsområder: Linjenett og ruteplan Bestillingsopplegg og offentlig betalte transporter Infrastruktur og fremkommelighet Bruker- og utøvermedvirkning Miljøeffektivt og klimanøytralt transportsystem Informasjon, markedsføring og profilering Planlegging, evaluering og formidling Det ble gitt innspill / kommentarer ved gjennomgangen / presentasjon av saken. Dette vil bli tatt inn i den videre bearbeiding av saken. I framdriften av prosjektet vil forhold knyttet til for eksempel tiltak til de enkelte delmålene bli justert. Vedtak Følgende visjon, målsetting og innsatsområder legges til grunn for prosjektet: Visjon: Utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og fremtidsrettet kollektivtilbud som styrker regionens konkurranseprofil. 2

5 Hovedmål: enkelt for alle å reise kollektivt skape en miljøvennlig og bærekraftig region styrke regionens konkurranseprofil, steds-, reisemål og næringsutvikling Innsatsområder: Linjenett og ruteplan Bestillingsopplegg og offentlig betalte transporter Infrastruktur og fremkommelighet Bruker- og utøvermedvirkning Miljøeffektivt og klimanøytralt transportsystem Informasjon, markedsføring og profilering Planlegging, evaluering og formidling 4. Sak 14/08 Takstforsøk jf søknad Det forelå ikke en ferdig utarbeidet sak, og saken ble utsatt. Intensjonen med saken er å danne grunnlaget for å etablere et eget takstsystem for Lillehammerregionen i den perioden KID-prosjektet pågår. Saken må sjekkes ut med prosjektets Politiske gruppe. Det er teknisk mulig å etablere og gjennomføre et eget takstsystem for prosjektet. SG går inn for å etablere et eget takstsystem for Lillehammerregionen i prosjektperioden, forutsatt at Politisk gruppe aksepterer dette. 5. Sak 15/08 Studietur KID- prosjektet mai Det er tidligere anbefalt å gjennomføre en studietur tidlig i prosjektperioden for Politisk gruppe og Styringsgruppa. Tema for studieturen vil være: Omlegging til anropsstyrte transportopplegg Samordning av off betalte transporter Miljøtilpasset kollektivtransport i mindre byer/tettsteder Universell utforming av transportsystemet Besøksområder vil være: Ålborg Småsteder N.-Jylland Fredrikshavn Gøteborg Det var utarbeidet to alternative opplegg for en studietur: A) fly fra Gardermoen søndag 4.mai kl overnatting i Ålborg 4. til 5. mai retur fly fra Ålborg mandag ettermiddagen 5.mai B) fly fra Gardermoen søndag 4.mai kl overnatting i Ålborg 4. til 5. mai reise til Halland/Gøteborg ettermiddagen 5. mai overnatting i Gøteborg 5. til 6. mai retur fly Gøteborg 6. mai ca kl

6 Det går ut invitasjon på til styringsgruppas medlemmer, som innen 5. april gir tilbakemelding til Ofk Samferdsel om hvem som deltar fra de enkelte parter (politisk og administrative personer). Reisekostnader dekkes av den enkelte part, men bespisning dekkes over KID-prosjektet. Vedtak: Styringsgruppa vedtar å gjennomføre studieturen etter alt B. 6. Nytt møte i Styringsgruppa I forbindelse med studieturen mai avsettes tid til et møte i styringsgruppa. 4

7 Deltakere Befaring KID-prosjektet Aalborg og Gøteborg mai 2008 Politisk gruppe: Ordfører i Lillehammer kommune Ordfører i Gausdal kommune Ordfører i Øyer kommune Fylkesordfører Oppland fylkeskommune Leder kommunal komiteen Styringsgruppe: Fylkesrådmann Kommunalsjef Lillehammer kommune Rådmann Øyer kommune Rådmann Gausdal kommune Distriktsvegsjef Prosjektgruppe: Prosjektleder Infomedarbeider Info/prosjektsekr. Prosjektleder Lhmr-nettet Del 1. Andre: Ass.fylkesrådmann Ass.fylkesrådmann Leder Kjørekontoret Arealplanlegger Øyer kommune Virksomhetsleder Øyer kommune Konsulent Synnøve K. Brenden Mona Nicolaysen Mari Botterud Audun Tron Aksel Hagen Bernt M. Tordhol Siri Moen Per H. Lervåg Rannveig Mogren Kjell Seim Arild Bøhn Halvor Løkken Stine Fredriksen Magne Flø Terje Kind Liv Røe Geir Hestetræet Knut Petter Aaslie Torstein Hansen Yngve Westerlund, Gøteborg Program Aalborg 5.mai Nordjyllands Trafikselskab (NT), Kennedy Centret Järnbanestationen Kl Anropsstyrt trafikk. Hvorfor Danmark? v/yngve Westerlund, konsulent NT - Omlegging av rutekjøring til behovsstyrt kollektivtransport. v/ Nicolai Sörensen, kundesjef NT BEKTRA-organisasjonen. Rasjonell avvikling av off. betalte transporter. Anbudsfilosofi nå og fremover v/niels Tvilling- Larsen, sjef BEKTRA Kollektivtrafikk i Aalborgs kommune. Kommune og Amts reformen v/rådmand Thomas Kastrup-Larsen, Ålborg Lunsj Buss i miljøgate Planeringsstrategi, linjeomlegginger, bestillingstrafikk, fleksible transportopplegg, universell utforming. v/ Jan Øhlenschlæger, avd.sjef Ålborg Servicelinjer eller flextrafik? När,Var,hur? v/yngve Westerlund Avslutning Avreise Fredrikshavn Program Gøteborg 6.mai Kl 08.30: Avreise til Færdtjenesten i Högsbro 09.00: Velkommen v/ingmar Karlsson, Färdtjenestesjef 09.15: Färdtjenesten, v/tommy Ståhl, økonomisjef 10.00: KOLLA-prosjektet (Kollektivtr. for alle) v/ Roland Jenssen, prosjekt leder 10.45: Universell utforming, fysiske tilpasninger v/ Roland Jenssen, Gøteborg trafikkontor 11.20: Flexlinjen ved Frölunda Torg 12.30: Lunsj 13.15: Västtrafik Göteborgsområdet v/johnny Bröndt, v ordf 13.30: Info Västtrafik v/adm dir Håkan Bergqvist 13.45: Miljøutfordringer i kollektivtransporten v/leif Magnusson, 14.15: Anropsstyrt transport, Glitterprosjektet.v/Y. Westerlund 15.00: Avreise til Landvetter NT (Nord-Jyllands Trafikkselskap) Samordnet transport en stadig økende del av virksomheten Bakgrunn for endringen Store tomme busser, dårlig kvelds- og weekendtrafikk Holde kostnadene nede - behov for samordning av reisende Anbud hvert år 120 entreprenører 60 Teletaxaruter, ca passasjerer pr. år Teletaxa fast rute Faste stopp, men bestilling Teletaxa korridor Henter ved døra bestilling Teletaxa område Fleksibel henteordning. Benyttes der det ikke går ordinære ruter Eneste løsning med økt trafikk svært dyr ordning Erfaring omlegging til bestilling medfører 50 % passasjersvikt NT (Nord-Jyllands Trafikkselskap) Flextur Adresse-adresse-betjening, ingen fast rute reiser i året Lite markedsført Minimumspris kr 30,- Kan hente 15 min. før og 45 min. etter Spm. om Flextur skal erstatte Teletaxa? Utfordring å treffe passasjerens behov - hva er behovet! 1

8 BEKTRA (Behovsstyrt kollektivtransport) Visjon opptimere den enkelte reise, best mulig ut fra alle kjente ressurser, utfra den enkelte kundes behov, og med hensyn til kundens ulempe samt den service rekvirenten vil betale for 1.3 mill reiser pr. år Aksjon for hver tur - søker billigste disponible bil Må godta 15 minutter ventetid og opp til dobbelt så lang reisetid Mest penger å spare ved å redusere tomkjøring Bestilling via internett web-løsning- reduserer bemanning/bedre servise Grunndata på plass helt avgjørende for at systemet skal fungere Aalborg kommune Passasjerfall - 7 % i 2007 Andelen husstander i Aalborg med 2 biler + 20 % på 4 år Mange kampanjer for å snu tendensen Høy frekvens Gratis overgang fra tog til buss Gratis buss på søndager Sanntidsinfo SMS brukere pr. dag Internett Store økonomiske utfordringer, eks. høye dieselpriser Avtaler m/priser, 8 ulike servicepriser, turene endres flere ganger før kunden blir hentet Målrettet langsiktig arbeid, stort krav til kompetanse, IKT- kompetanse Aalborg kommune Miljøkrav EURO IV innført på alle busser i 2002 kjører miljøgate sentrum Unntak av skolebussene, de får ikke kjøre inn i byen 50 busser 2. generasjon biodiesel Økonomi Presset, budsjett ,8 mill. Vanskelig å rekruttere sjåfører Færre velger buss, dyrere sjåfører, dyrere busser Busspark 43 bybusser 45 metrobusser 7 servicebusser Målsetning om lik takst Elektronisk billettering i hele DK Takstene fastsettes sentralt Det viktigste: Frekvens Reisetid Punktlighet Färdtjänsten Gratis for TT-brukere å reise kollektivt på linjetrafikken i lavperioden. Et mål å redusere TT-tjenesten ved å overføre trafikk til flexbuss og mest mulig over på ordinær linjetrafikk. 3 forslag på prismodell for flexlinjen: Felles for alle 3: Avstandbasert takstsystem Skal stimulere til korte reiser Pris basert på vogntype Pris som i ordinær kollektivtrafikk Vil gi økt TT-kjøring, Enklere betalingssystem Forskuddsbetaling Västtrafikk-kortet; også for TT-brukere TT- og syketransporten ble tidligere samordnet, og gevinsten var stor for begge parter. Dette ble skilt av juridiske grunner og kostnadene steg for begge parter. Kolla-prosjektet Et fellesprosjekt mellom Gøteborg kommune Trafikkontoret, Gøteborg Färdtjenst og Västtrafikk. Satser 650 mill. kr Visjon Enklere å benytte kollektivtransport Mål 2010: Tilgjengelighet for alle 98 % av alle skal kunne benytte ordinær kollektivtransport Brukerorganisasjonene sterkt med. Prosjekt som inngår er bl.a. holdeplasser, gangveier, IT-system, ledsagning, utdannelse av sjåfører, reiseservice. Undersøkelse av publikums oppfatning av tilgjengelighet til kollektivtransporten. Individuell reiseprofil Vognverter; drar med seg erfaringene men avvikles grunnet høye kostnader Ledsagere; på hovedterminalene i Gøteborg Reisetrening NB NB Utdannelse av trafikkpersonell ca stk Reisegaranti Informasjon & kommunikasjon Mål for 2008 : redusere TT-transporten med overgang til ordinær kollektivtrafikk, ser ut til å nås. Flexlinjen øker mer enn budsjettert. Totalt en økning i kollektivtransporten på 4-5 % pr. år. Universell utforming - enhetlig utforming av gater og holdeplasser Utforme de harde elementene slik at det passer for alle reisende Planlegging viktig finansiering helt avgjørende Gjennomført en granskning hva som kan gjøres bedre; tilgjengelighetsanalyser Utformingen skal være enhetlig og gjenkjennende. Holdeplassregisteret m/ kolonne for handikaptilpassning -) Markert i reiseplanleggeren - holdeplasstandard - om den er handicaptilpasset 2

9 Anropsstyrt trafikk Anropsstyrt trafikk Ulike former for bestillingstransport, som hos BEKTRA Potensialet ligger i stamlinje- / ekspressbussnettet med komplettering med bestillingstrafikk Analyse: Hvor kan man reise? Når kan man reise? Service standard (bestillingstidspunkt med mer) Forutsetningen for bestillingstrafikk på landsbygda er at skoleskyss er med Konklusjon: Bestillingstrafikk en rimelig måte å få fornøyde innbyggere Bestillingstrafikk har liten betydning for transportmiddelvalg Koble bestillings- og linjetrafikk da publikum ønsket å reise lenger enn til sitt senter Reduser ant bytteholdeplasser, da kan informasjon forbedres. Organisasjon: Bestillingssentral og ruteinformasjon i samme organisasjon Mål Å koble reiseplanleggeren sammen med sanntidsinformasjon ) på nettet.. KID 15.mai 2008 Visjon Utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og fremtidsrettet kollektivtilbud som styrker regionens konkurranseprofil Hovedmål enkelt for alle å reise kollektivt skape en miljøvennlig og bærekraftig region styrke regionens konkurranseprofil, reiseliv, steds- og næringsutvikling Visjonen som søkes realisert Enkelt for alle å reise kollektivt Tilbudet skal være: enkelt og lett forstå synlig og lett å finne punktlig og pålitelig universell utforming info lett tilgjengelig betaling uten plunder og heft kvalitet, kvalitetsikring og service i alle ledd Visjonen som søkes realisert 2. En miljøvennlig og bærekraftig region Tilbudet skal være: energieffektivt og klimanøytralt rent, støv og støyfritt miljøvennlig kjøreadferd utformet for å ta sin andel av klimagassutslipp Visjonen som søkes realisert 3. Styrke regionens konkurranseprofil, reiseliv, stedsog næringsutvikling Tilbudet skal baseres på: integrerte og sammenhengende transportkjeder til/fra og innen regionen samarbeid mellom off. myndigheter, interesseorg. og private utøvere brukere og utøvere aktivt med i prosess og utviklingsarbeid bruk av ny teknologi innen mobile tjenester /kommunikasjon vektlegge reiseliv og vintersport 3

10 KID Sak 18/08 KID-prosjektet. Visjon/mål - tiltaksområder O Bakgrunn Sak 13/ ble målformuleringer hovedmål, delmål, tiltaksområder, drøftet. I denne saken har en sammenfattet tidligere saksfremlegg og styringsgruppens drøftinger. I Visjon og hovedmål Visjonen: Utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og fremtidsrettet kollektivtilbud som styrker regionens konkurranseprofil. Hovedmål: enkelt for alle å reise kollektivt skape en miljøvennlig og bærekraftig region styrke regionens konkurranseprofil, steds, reiseliv, og næringsutvikling Den første del av hovedmålet oppnås ved gjennomføring av konkrete tiltak hvor rute- og bestillingsopplegg ses i sammenheng og hvor forholdene legges til rette for et enkelt og lett tilgjengelig kollektivtilbud for alle. Den andre del av hovedmålet oppnås ved god kapasitetsutnyttelse, reduksjon av energibruk, klimagasser og støy. Den tredje del av hovedmålet oppnås ved et godt samarbeid mellom utøvere, brukere og offentlige instanser for å oppnå vinn - vinn effekter, samt utnytte et moderne transporttilbud i steds- og næringsutvikling. Hovedmålet: Enkelt for alle å reise kollektivt Tilsier at tilbudet skal være: enkelt og lett forstå synlig og lett å finne punktlig og pålitelig universelt utformet - redusert behov for bistand informasjon lett tilgjengelig betaling uten plunder og heft kvalitet, kvalitetssikring og service i alle ledd Hovedmålet: Skape et miljøvennlig og bærekraftig kollektivtilbud Tilsier at tilbudet skal være: energieffektivt og klimanøytralt rent, støv- og støyfritt 1

11 miljøvennlig kjøreadferd utformet for å ta sin andel av klimagassutslipp Hovedmålet: Styrke regionens konkurranseprofil, steds, reiseliv, og næringsutvikling Tilsier at tilbudet skal baseres på: integrerte og sammenhengende transportkjeder til/fra og innen fylket samarbeid mellom offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og private utøvere brukere og utøvere aktivt med i prosess og utviklingsarbeid bruk av ny teknologi innen mobile tjenester/kommunikasjon integrerte informasjons- og aktivitetsopplegg vektlegge reiseliv og vintersport II Innsatsområder Aktuelle tiltak og delprosjekt knyttes opp mot innsatsområder. For hvert innsatsområde formuleres forslag til delmål. Det foreslås følgende åtte innsatsområder: Linjenett og rutetilbud Bestillingsopplegg og offentlig betalte transporter Fremkommelighet og infrastruktur - herunder terminaler/vognmateriell Bruker- og utøvermedvirkning Miljøeffektivt og klimanøytralt transportsystem Ny teknologi innen mobile tjenester/kommunikasjon Informasjon, markedsføring, design og profilering Aktuelle mål innsatsområder: Linjenett og rutetilbud Enkelt, tilgjengelig og attraktivt Lett å finne og forstå tilbudet Effektiv drift Bestillingsopplegg og offentlig betalt transport Samordnet, brukervennlige og effektive tjenester til hele befolkningen Effektivisere offentlig betalte transporttjenester Erstatte dårlig utnyttet linjetrafikk i faste ruter Trygghet for service og sikker transport for alle Framkommelighet og infrastruktur God fremkommelighet for kollektivtransporten i veinettet Høyt nivå på sikkerhet og trygghet ved reiser i regionen Attraktive holdeplasser for alle på rett sted Tilgjengelige og tydelige atkomster til holdeplasser Funksjonelle IT-systemer 2

12 Bedre fremkommelighet for buss i Lillehammer sentrum Bruker og utøvermedvirkning Miljøeffektiv og klimanøytral transport Energieffektivt og klimanøytralt transportsystem basert på innlandets bioressurser Høy lokal luftkvalitet og lite trafikkstøy Regionen tar sin andel av nasjonale mål for redusert klimagassutslipp Produksjon og bruk av syntetisk biodiesel Informasjon, markedsføring og profilering Kundevennlig og trafikkskapende service Kostnadseffektiv markedsføring og takstpolitikk Informasjon og markedsføring en integrert del av produktutviklingen Oppfølging med stadige forbedringer Planlegging, evaluering og formidling Effektivt arbeid i retning av visjon og hovedmål Skape felles eierskap hos alle aktører 3

13 KID Sak 19/08 I Finansiering 2007/2008 Finansiering/budsjett- forbruk pr Samferdselsdepartementet inviterte fylkeskommunene i mai 2007 til å søke om støtte for gjennomføring av prosjekt for bedre kollektivtransport i distriktene. Tiltaket var en oppfølging av Soria Moria- erklæringen hvor det ble uttalt at en ønsket å legge til rette for et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene Det ble avsatt 8 mill kr på statsbudsjettet for Søknadsfristen var satt til 20. august. Fylkeskommunen søkte i samarbeid med kommunene i Lillehammerregionen om 4.5 mill kr og ble tildelt 3.0 mill kr Budsjettrammen for videreføring av prosjektoppgavene i 2008, er 20 mill kr. Fylkeskommunen søkte i samråd med kommunene i Lillehammerregionen om 6.5 mill kr og ble i brev av tildelt 7.0 mill kr for oppfølging av de fire deloppgavene; prosjektorg/ prosjektsekretariat., Lhmr nettet I og Lhmr nettet II, samt evaluering/formidling. Egenfinansieringen var i 2007 satt til 2.0 mill kr og i mill kr som vist i nedenstående tabell: Sfd Ofk/kommunene Sum Sum Sum Prosjektorg/sekretariat 0, , Lhmr-nett del I 2.0 3, , Lhmr-nett del II 1.0 2, , Evaluering/formidling 0, Sum 3.0 7, Midlene for 2007 er overførbare til 2008 slik at prosjektet pr dd er finansiert med tilsammen 15.5 mill kr - tilskudd og egenandeler. I tillegg er fylkeskommunen tildelt kr fra Samferdselsdepartementet til sanntidsinformasjon i Lillehammerregionen gjennom tildelingsprogrammet BRA. Formålet med dette programmet er å følge opp målsettingene om å legge til rette transportsystemet for alle brukere. KID- prosjektet er definert som et eget ansvarsområde i fylkeskommunens regnskap, med 8 underprosjekt som tilsvarer oppgaveområdene i prosjektsøknadene: Linjenett og ruteplan Fremkommelighet og rutestruktur Bruker- og utøvermedvirkning Miljøeffektivitet og klimanøytralt linjenett Informasjon, markedsføring, design, profilering Bestillingsopplegg/ offentlig betalte transporter Ny teknologi mobile tjenester /kommunikasjon Planlegging /evaluering /formidling Regnskapet føres på nevnte oppgaveområder. II Forbruk pr Vi har hittil ikke lagt frem et eget budsjettforslag for de tiltak som har vært gjennomført og satt i gang i 2007/2008. Arbeidet med å få en samlet oversikt over aktuelle tiltak og avklare mulighetene for gjennomføring av tiltakene, har gått parallelt med organisering, bemanning, oppstart bybuss- og 1

14 regionruter etc. De tiltak som er gjennomført og belastet KID-prosjektet, er i samsvar med de oppgaver som er definert i prosjektsøknadene og som er grunnlaget for Samferdselsdepartementets tildeling. I søknad av 20. august 2007 ble det redegjort for at vi oppstartfasen ville fokusere på prosjektetablering, gjennomføre nytt bybusstilbud , gjennomføre forprosjekt for anropstyrt tilbud, samt fremme forslag til miljøeffektive tiltak. Ved utgang av mai var prosjektet belastet med 4.3 mill kr, hvor oppstart regionruter Øyer/Gausdal(2.6 mill kr ), konsulenttjenester(0,9) mill kr og markedsføring/annonser (0.4 mil kr), utgjør de største postene. Når det gjelder konsulenttjenester går dette både på engasjement av TØI for utvikling av nytt bybusskonsept, utforming av anbudsdokument, utøvermedvirkning, samt, bistand til avklare muligheter og opplegg for alternative opplegg for bestillingstransport. Gjennomføring av tiltak har tatt lengre tid enn forutsatt. Foruten at samferdselsavdelingen har hatt andre store utfordringer i 2008, har arbeidet med infrastrukturtiltak og opplegg for bestillingstransport ikke hatt tilstrekkelig god framdrift. Bemanning av prosjektet vil først være på plass i begynnelsen av august. Vi ligger således noen måneder etter ønsket framdrift. III Det foreslås følgende Styringsgruppen tar til etterretning orienteringen om budsjett/forbruk pr 31. mai Styringsgruppen ber om at det i neste møte blir lagt frem en oversikt over forventet framdrift, gjennomføring av tiltak og antatt forbruk i

15 KID Sak 20/08 Prosjektoversikt pr I Oppgaveområder/tiltak I sak 19/08 redegjorde vi for at oppgavene i KID-prosjektet var inndelt i 4 deloppgaver og 8 oppgaveområder. For å målrette arbeidet og for lettere kunne fordele oppgaver på prosjektansvarlige, har vi valgt å definere 19 ulike prosjekt/tiltaksområder jf vedlagt oversikt. Det er utpekt prosjektansvarlige-/prosjektledere for en del av prosjektene. Ved bemanning/ organisering av delprosjektene, er det viktig å få med deltagere både fra fylkeskommunen, kommunene og samarbeidspartnere. Hittil har arbeidet vært konsentrert om oppgaver under Lillehammernettet del I rutetilbudet prosjekt 3 til 12 og i første rekke prosjekt i tilknytning til rutetilbudet i Øyer/Gausdal prsj. nr 3 og bybusstilbudet i Lillehammer prsj nr 4. Arbeid er satt i gang på en del av de andre prosjektoppgavene bl.a. prsj 6 Morgendagens Skysstasjon og omdømme/rekruttering til transportnæringen prsj nr 8. Forslag til forprosjekt for Morgendagens Skysstasjon, legges fram i sak 23/08. Forslag til forprosjekt for Lillehammernettet del II-fleksible transportopplegg, legges fram i sak 22/08. et samlet opplegg for oppgaver innen bestillingstransport prsj nr 13 til 17. II Forslag Styringsgruppen tar oversikt over prosjektoppgaver pr , til etterretning og ber om at det legges til rette for en åpen og inkluderende prosjektform med deltagelse fra de berørte parter. 1

16 KID- prosjektet Oppgaver pr Oppgaveområder Prosjekt/tiltak Prosjektleder/(k Kommentar onsulent- K) KID-prosjekt Lillehammerregionen 1 Regional kollektivtransport strategi AB + GN (K) Søknad og Prosjektorganisering AB Styringsorg. etablert Lhmr nett I Linjenett og rutetilbud Framkommelighet og infrastruktur 3 Rutetilbud Øyer/Gausdal MF + TF Bybusstilbudet MF + GN (K) + TF Infrastruktur Framkommelighet MF KS Arb gr opprettetb 6 Morgendagens Skysstasjon GER.(K) Forprosjekt Bruker og utøvermedvirkning Miljøeffektivt transportsystem 7 Brukeretterspørsel LL (K) 8 Omdømme/holdninger/ LL (K) rekruttering 9 Miljøvennlig drivstoff? 10 Miljøprofil? Gjennomført dialog utøvere Lhmr nett II Informasjon, markedsføring Bestillingsopplegg/ OBT 11 Info/markedsføring SF + H. Løkken arb.gr 12 Takstforsøk AB + LL (K) Jfr FU sak Fleksible transportopplegg XX YGW (K) + GS arb.gr 14 SU/ Kjørekontor AB + XX Evaluering Ny teknologi/ mobile tjenester Evaluering/ formidling 15 OBT Lhmr regionen XX + ØS 16 Operative IKT system PS 17 Internett/mobil LL (+) 18 Evaluering GN (K) 19 Formidling SF+ xx +GER Konsulent GN Gustav Nielsen AB Arild Bøhn YGW Yngve Westerlund, Gøteborg MF Magne Flø LL Lavrans Løvlie & Jon Koldager SF Stine Fredriksen ØS Ørjan Skara TF Tommy Forseth HL Halvor Løkken Engasjert GER Gunhild Eikerol (50% 20.sep) XX Prosjektleder, ubesatt 2

17 KID Sak 21/08 Innledning Infrastruktur Dpr 5. i KID- prosjektet omfatter: Holdeplassutvikling Framkommelighet Infrastruktur holdeplassutvikling For hvert av de 2 prosjektområdene er det dannet / forslått arbeidsgrupper, som ledes av hhv Magne Flø, OFK vedr holdeplassutvikling og Kjell Seim, SVV vedr framkommelighet. Holdeplassutvikling På bakgrunn av studieturen til Aalborg og Göteborg, og styringsgruppens oppsummering avdenne i møte , vil det bli utarbeidet en handlingsplan for holdeplassutvikling innen KIDs geografiske område og som omfatter prosjektperiode; Handlingsplanen skal foreligge innen Handlingsplanen skal være enkel, men konkret. Alle holdeplasser vil bli kartlagt og status beskrevet - bl.a. gjennom fotografi - i et felles skjema og rapport. Kartleggingen skal vise hvilket vegnett holdeplassene ligger på (KV, FV og RV), hvilke ruter som benytter de forskjellige holdeplassene, og en gradering for Høy, Middels og Lav antall reisende som grunnlag for prioritering. Handlingsplanen skal beskrive hvilke tiltak som anbefales gjennomføres på de enkelte holdeplassene. Universell utforming skal vektlegges ved alle tiltak. Dette innebærer bl.a. opphøyd venteareal, taktile ledelinjer, informasjon, lys med mer. Fylkeskommunen mottok for 2008 kr i tilskudd fra BRA-ordningen til sanntidsinformasjon. Dette er plukket ut 5 holdeplasser for installering av sanntidsinformasjon. Gjennomføring Samferdselsavdelingen har fra 2006 sammen med kommuner og SVV, jobbet med holdeplasstiltak. Kartlegging og hvilke holdeplasser som bør oppgraderes blir revidert i forbindelse med handlingsplanen. Nevnte parter har også gjennomført anbudskonkurranse på leskur. Den største utfordring er gjennomføring av tiltak. Mangel på kapasitet og prioritering hos vegholder hevdes å være problemet. Fra 2006 og fram til i dag har ca 25 holdeplasser blitt oppgradert innen KID-området; eks er Segalstad Bru, Hafjell, og flere innen Lillehammer bybussområde; eks Brubakken og holdeplasser langs Fåberggt. For 2008 er det forutsatt full oppgradering av Storhove, Ekrom (snuplass), Røyslimoen (snuplass). Nevnte holdeplasser skal oppgraderes med nye leskur, taktile ledelinjer, strøm for sanntidsinformasjon med mer. Videre skal Lillehammer skysstasjon oppgraderes med taktile ledelinjer. Flere andre skal få nye leskur. Det er forusatt oppgradert xx leskur/holdeplasser i

18 Utfordring vedr samordning I forbindelse med infrastrukturtiltak bør følgende 2 forhold vurderes: Samordning av innkjøp Samordning av drift og vedlikehold Samordning av innkjøp I utgangspunktet er det 4 parter (hver kommune + SVV) som skal gjennomføre tiltak i fellesskap. For å oppnå best mulig prisavtaler bør det vurderes om en av de nevnte partene skal stå for et samordnet innkjøp. Utgangspunkt for innkjøpene gjøres gjennom SGs budsjettbehandling og prioritering for det enkelte kalenderår. Samordning av drift og vedlikehold Vintervedlikeholdet er en utfordring for vegholder. Sist vinter var det store variasjoner i vedlikeholdet av busstraséene, noe som skapte store problemer for bussoperatørene. En bedre samordning av vedlikeholdet ved at dette legges til en instans, kan bedre framkommeligheten og gi de reisende et bedre produktet. Fremkommelighet I Lillehammer byområde er framkommelighet for kollektivtransporten en utfordring. Punktlighet er en forutsetning for gjennomføring av taktprinsippet i bybusstilbudet. Taktprinsippet vil bli benyttet også for regiontilbudet i hele Mjøsområdet (Mjøsstrategien). Det er tidvis fremkommelighetsproblem i Skolegata, Fåberggt og X-et Langes gt Kirkegt. Så snart framkommeligheten er tilfredsstillende vil det bli foreslått innført reisegaranti i bybussområdet. I diskusjonen om framkommelighet er det også viktig å legge traséene for bybussene så nær sentrumsområdene som mulig og dermed redusere gangavstandene. I denne diskusjonen er bruk av søndre del av Storgata et utfordring. Tiltaket bør følges opp gjennom kommunens behandling av reguleringsplanen for sentrum. Fysisk utbedring av Skolegata er ønskelig. Dette er kalkulert til kr ,-, og kan gjennomføres i løpet av høsten Forslag til vedtak: Det foreslås følgende: 1. Styringsgruppa ber om at arbeidet med en handlingsplan for holdeplassutvikling i Lillehammerregionen intensiveres. 2. Det avsettes 2.5 mill kr til utvikling av holdeplasser i 2008, herunder utvidelse av Skolegata og drosjeholdeplass ved Lillehammer Skysstasjon. 2

19 KID Sak 22/08 Lhmr.nettet Del II Arbeidsopplegg fleksible transporter I Bakgrunn I denne saken legges frem forslag til arbeidsopplegg for et forprosjekt for gjennomføring av anropstyrt og annen bestillingstrafikk i regionen. Forprosjektet skal lede frem til anbefalte driftskonsepter for bestillingstrafikken i ulike deler av regionen, med forslag til eventuell videreføring i pilotprosjekter. Utredningen bør også ses på som en spesialstudie/dybdestudie i forhold til arbeidet med en strategisk kollektivplan for Oppland, og trengs i den sammenheng fordi det aldri tidligere er blitt laget en tilsvarende samlet oversikt over kollektivtilbud, reiser og økonomi i en region. Metodene som brukes gjør det mulig senere å lage en tilsvarende analyse for alle kommunene i fylket, dersom det skulle vise seg ønskelig. II Innhold og del oppgaver Vi har foreslått å dele forprosjektet inn i 10 delprosjekt, som planlegges behandlet i hvert sitt kapittel i prosjektrapporten. 1-Visjon og mål for det samlede, kollektive transportsystemet i Lillehammerregionen Dette punktet vil være en kort presisering av hva som skal oppnås med den samlede løsningen for det kollektive transporttilbudet i Lillehammerregionen, og spesielt hvilke roller og oppgaver bestillingstrafikken er tiltenkt. Oppgaven løses av prosjektgruppen i felleskap, på basis av foreliggende visjoner og mål, tilpasset det som signaliseres politisk i den parallelt pågående prosessen med en strategisk kollektivtransportplan for Oppland. 2-Analyse for ulike typer kollektiv transport i regionen, av befolkningsgrunnlaget i ulike deler av regionen Dette vil være en GIS-basert spesialanalyse av befolkningsgrunnlaget i forskjellige alders- /brukergrupper i ulike geografiske deler av de tre kommunene i regionen. Analysens formål er, ved hjelp av detaljerte befolkningsdata fra SSB, å studere lokalisering og tetthet av bosatte i ulike aldersgrupper. Dermed får en grunnlag for å bedømme markedsgrunnlaget for ulike typer transporttilbud i forskjellige delområder i de tre kommunene som inngår i regionen. Analysen vil definere områder i ulike avstander (målt langs veg) fra holdeplasser for den tyngre linjetrafikken med stamlinjer, og hvor mange potensielle brukere som kan tenkes å ha behov for bestillingstrafikk ut fra rent geografiske og aldersmessige kriterier. Oppgaven løses av MobistikUtveckling og TØI med hjelp av spesialdata fra SSB. Det anslås at denne deljobben vil kreve om lag fem ukeverk av de eksterne konsulentene. 3-Analyse av dagens tilbud og trafikk med kollektiv og offentlig betalt transport Dette er en sammenstilling og kritisk (med hensyn til datas kvalitet og validitet) analyse av foreliggende data om all bestillingstrafikk og offentlig betalte transporter i Lillehammer-regionen. Data hentes fra fylkeskommunens statistikk over de transporter den har ansvar for, og fra de tre kommunenes regnskaper over transportoppgaver de får utført, jfr. allerede foreliggende data fra Gausdal kommune. 1

20 I tillegg til å sammenstille og kvalitetssikre tallene fra de ulike kilder, vil en kortfattet beskrive hvilke transportoppgaver som utføres, og registrere hvilke som er lovpålagte og hvilke som er transporter som en politisk har valgt å utføre i kommunal og/eller fylkeskommunal regi. Så langt tallmaterialet tillater det, skal en søke å identifisere brukergrupper og geografiske områder som transportene kan knyttes til. Kartleggingen vil dekke både bestillings- og linjetrafikk. For linjetrafikken vil en særlig rette oppmerksomheten mot tilbud som har lavt belegg for eksempel turer med færre enn fem passasjerer pr buss og som det derfor kan være mer rasjonelt å betjene med bestillingstrafikk. Variasjoner over året skal også fanges opp, primært ved å ta ut tall for tre ulike måneder: (1) Høytrafikk om vinteren (2) Normaltrafikk høst- og/eller vårmåned (3) Sommertrafikk i skoleferien om sommeren. Også typiske variasjoner over uke og døgn skal søkes belyst. Analysen av tidsvariasjonene i trafikk (og tilbud) har som formål å få definert ulike typer etterspørselsnivåer og perioder med henholdsvis topptrafikk, normaltrafikk og lavtrafikk. Dette vil være nyttig for avveininger mellom linje- og bestillingstrafikk og for eventuelt å kunne forenkle og standardisere ulike tidsperioder og tilbudsnivåer for ulike deler av kollektivsystemet. For å unngå feiltolkninger som skyldes tilfeldige utslag i enkelte år, vil en, så vidt mulig, se på tallmateriale fra flere av de senere årene, for eksempel 2005, 2006 og Denne oppgaven vil i hovedsak bli løst av fylkeskommunens administrasjon i samarbeid med en planlegger/kontaktperson i hver av de tre kommunene. Den samlede prosjektgruppen vil gjennomgå og drøfte resultatene av kartleggingen, og bidra til kvalitetssikring av data og konklusjoner. 4-Analyse av kostnadene for drift av de ulike kollektivtilbudene og hvem som bærer dem Dette punktet sammenstiller de foreliggende økonomiske data om kollektivtransporten og de offentlig betalte transportene som beskrives i foregående punkt. Både totale drifts- og investeringskostnader, brukernes betaling (billetter eller egenandeler), de ulike offentlige kostnadsbærere og andre kilder til finansiering av drift og investeringer, bør fanges opp. Så vidt mulig beregnes det også nøkkeltall, som for eksempel kostnad pr reise (eller personkm?) for ulike typer transporter og områder. Også tidsmessige variasjoner i kostnader og inntekter bør søkes studert, slik at det eventuelt kan tydeliggjøres hvordan kostnader og tilskudd fordeler seg på ulike tidsperioder og typer av transporter. Denne oppgaven løses på samme måte som foregående punkt. 5- Oppsummering av tidligere erfaringer med fleksibel transport i Lillehammerregionen Dette punktet tar for seg resultater fra tidligere forsøk og etterprøvinger av bestillingstrafikk, servicelinjer og TT-transport i regionen (og evt. i resten av fylket), særlig forsøkene som inngikk i Samferdselsdepartementets tidligere forsøksordninger. Hensikten med dette er å bygge videre på tidligere erfaringer og unngå å gjenta eventuelle feil eller å undersøke forhold som er godt kjent fra før. Denne oppgaven vil i hovedsak bli løst av fylkeskommunens administrasjon. Den samlede prosjektgruppen vil gjennomgå og drøfte konklusjonene. 6- Beskrivelse av brukergrupper, deres profiler og behov for kollektiv transport Dette punktet vil bygge på en kombinasjon av statistikk og resultater fra Liveworks kvalitative studie av brukerkrav fra noen typiske brukergrupper av kollektiv transport i regionen. Den kvantitative delen av analysen vil bygge på foreliggende regionale og lokale data om demografi, reisevaner, bilhold, førlighet i forhold til transport og liknende. 2

21 Formålet er å tydeliggjøre ulike typiske brukergruppers krav og behov, samt å definere deres andel av befolkningen i ulike områder i regionen. Liveworks kvalitative studie er et eget delprosjekt, men deres deltakelse i denne prosjekt-gruppen inngår i dette prosjektet. Sammenstillingen av det statistiske materialet vil bli utført av TØI, som trenger anslagsvis et ukeverk til å ta ut og bearbeide tallmaterialet. Materialet fra begge analysedeler kommenteres av hele prosjektgruppen. 7- Tekniske forutsetninger, muligheter og organisering Dette punktet skal kort beskrive hvilke tekniske løsninger en har etablert, og planlagt etablert, for bestilling, trafikkstyring og administrasjon av kollektivtrafikken, med særlig vekt på bestillingstrafikk med mer. Også mer langsiktige tekniske muligheter bør beskrives, og konsekvenser for systemutforming, driftskonsepter og organisasjon bør omtales. Denne oppgaven løses i hovedsak av fylkeskommunens administrasjon, men med innspill og ideer fra resten av arbeidsgruppen. 8-Oversikt over mulige driftskonsepter og eksempler fra andre regioner og land Dette punktet skal, med utgangspunkt i tilgjengelig faglitteratur, oversiktlig klassifisere og beskrive de ulike former for bestillingstrafikk som kan tenkes i en region som Lillehammer og regionen omkring byen. En slik klassifisering skal gi grunnlag for å definere tydeligere ulike produkter som brukerne kan møte, og som en støtte for å se på hvilke løsninger som det kan være aktuelt å implementere i Lillehammerregionen. Denne oppgaven løses gjennom et samarbeid mellom MobistikUtveckling og TØI, med om lag et ukeverk for hver av partene. Utkast drøftes og kommenteres av hele prosjektgruppen. 9-Analyse med beskrivelse og konsekvensvurdering av anbefalte driftskonsepter På grunnlag av det samlede materialet som er utarbeidet under de tidligere punktene trekkes det konklusjoner med hensyn til hvilke driftskonsepter som bør velges for ulike deler av regionen og ulike tidsperioder/nivåer på etterspørsel. Målgrupper for de ulike tilbudene vil bli definert og deres brukerkrav til systemet presiseres. Konsekvenser av ulike løsninger vil bli vurdert, i første omgang på oversiktsnivå. Også denne oppgaven løses gjennom et samarbeid mellom MobistikUtveckling og TØI, med om lag to ukeverk for hver av partene. Utkast drøftes og kommenteres av hele prosjektgruppen. 10-Forslag til videreføring i pilotprosjekter På grunnlag av konklusjonene i pkt. 9 foreslår prosjektgruppen innhold og opplegg for et eller flere pilotprosjekter som har til hensikt å utprøve i praksis, og i begrenset målestokk, anbefalte konseptløsninger. Trolig vil dette resultater i forslag om tre ulike pilotprosjekter, ett i hver av de tre kommunene i regionen. III Organisering Det foreslås opprettet en prosjektgruppe med følgende sammensetning for gjennomføring av forprosjetet: Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt; prosjektleder XX? prosjektleder KID, samferdselsavd Ørjan Skare, Oppland fylkeskommune, samferdselsavdelingen Yngve Westerlund, MobistikUtveckling Lavrans Løvlie, Livework En planlegger fra hver av de tre kommunene, Lillehammer, Øyer og Gausdal Per Kristian Alnes, Østlandsforskning, engasjeres på deloppgaver vedr statistikk og data. 3

22 I tillegg vil prosjektleder for KID-Lillehammer delta i gruppens arbeidsmøter. Prosjektleder vil ha hovedansvar for å redigere og skrive sammen prosjektrapporten. IV Framdrift Det legges opp til følgende tidsplan: Oppstart: ; Oppstartsmøte med prosjektplanlegging Fire heldags prosjektmøter: August uke 34; September uke 36 og 39; Oktober uke 41 V Forslag til vedtak Styringsgruppen gir tilslutning til at foreliggende forprosjekt for fleksible transportopplegg, gjennomføres. 4

23 Juli 2007 Nr juni 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 17. juni 2008 Vedlegg

24 Juli 2007 Nr juni 2008 Kollektivtransport i Distriktene Konferanse med Samferdselsdepartementet Bergen 26. og 27. mai 2008 Innlegg KID-Lillehammerregionen: Anropsstyrt transport Informasjon/markedsføring Linjetrafikk - Arild Bøhn - Stine Fredriksen - Magne Flø

25 Kollektivtransport i distriktene Sfd Samferdselssjef Arild Bøhn Bergen Kollektivtransport i distriktene Lillehammerregionen Anropsstyrt transport Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling (antall reiser) Linjekart Kollektivt 13 % Bilpassasjer 10 % Gange 14 % Sykkel 4 % Bilfører 59 % Reisevaneundersøkelse TØI nov/des 2005 Over 2/3 av alle reiser med bil Lhmr høy kollektivandel 13% -14% skoleelever studenter arbeidsreiser fritidsreiser Lillehammernettet 1

26 Understanding user needs Off betalt transport OFK Tilrettelegge kollektivtilbudet for å betjene TT- brukere og transporter i helsetjenesten. Første langrute (langruter, tilbringerruter, tilknytning somatiske sykehus, transportstandard, service, info etc) RTV Pilotprosjekt Oppland, transportkonsulenter i hvert fylke (felles rekvisisjonsblanketter, samordning syke- og ambulansetr, nye regler for rutetakst, registrerbare taksametre, regionale skysstasjoner ) Samferdselsavdelingen OFK- også ansvar for tilrettelegging av distriktsambulansetjenesten Pilotprosjekt 7 fylkeskommuner. Overføring av ansvar til fylkeskom.? (organisering, styringssystem, oppgjørerutiner, rammebetingelser, gevinstberegning) Oppland samarbeidsprosjekt OFK, RTV Oppland Samarbeidsprosjekt OFK, HeT og SI Kjørekontor Innlandet opprettet Erfaringer- offentlig betalte transporter Uklare ansvarsforhold hyppige endringer Prosjekt midlertidige løsninger usikkerhet om gjennomføring Uavklart kostnadsdeling og besparelser Samarbeid mellom forvaltninger og over etatsgrenser Rammebetingelser - lovverk og retningslinjer Samarbeidsprosjekt OFB HeT, SI, OFK (Skoleskyss, TT, pasient-, bestillings- og servicetransport) Avtale mellom samarbeidspartene Felles kjørekontor- (to avdelinger - 28) Felles trafikkstyringssystem Felles anbud og felles kontrakter Felles pris på ulike transporttyper Offentlig betalte transporter i Innlandet Reiser og kostnader 2005/2006 Antall reiser 1000 Kostnader mill kr Trafikkområder Oppland Hedmark Sum Oppland Hedmark Sum - Et unikt samarbeid innen offentlig betalt transport i Norge Syketransport - Grensekryssende - Kommuneintern Skoleskyss TT Bestillingsruter/ Serviceruter 315 (148) (167) (100) (100) (248) (267) (54) (21) 28,3 7, ,3 (62) (18,3) ,3 155,3 (116) (39,3) 67,3 22, ,3 2

27 Erfaringer OBT Innlandet Visjon - Lillehammerregionen Lang tid og omfattende prosess for organisering (2 år) Samordning først og fremst grensekryssende pasienttr. Implementering datasystem langt mer krevende enn antatt Målkonflikt lovverk samf og LOA Ikke kultur for konkurranse drosjenæringen Lave priser der det forventes konkurranse Helsesektoren avventende til videre samarbeid - utvikler egne systemer Utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og fremtidsrettet kollektivtilbud som styrker regionens konkurranseprofil. Hovedmål enkelt for alle å reise kollektivt skape en miljøvennlig og bærekraftig region styrke regionens konkurranseprofil, reiseliv, steds- og næringsutvikling Delmål Enkelt for alle å reise kollektivt Tilbudet skal være: helhetlig- anropsstyrt og rute enkelt og lett forstå synlig og lett å finne punktlig og pålitelig universell utforming - sømløst info lett tilgjengelig betaling uten plunder og heft kvalitet, kvalitetssikring, service i alle ledd Anropsstyrte transporter Vanlig enkeltbestilling - snarest, bestemte tidspkt, tidsvindu Faste turer - skolebarntransport, pasienttr. seriebehandling Flex ruter -ruter kjøres på visse tidspkt, men rutene settes opp på nytt for hver gang Bestillingsruter - faste traser og tidspkt, men kun dersom forhåndsbestilt Serviceruter - faste traser og tidspkt., men kan ta avstikkere Hvorfor anropsstyrt transport? Mistet grepet på kollektivtr. tilbudet i distriktene krise? -rammebetingelser, løyveregime, lønns- og arbeidstidsbestemmelser- resultat: sjåførmangel, nedskrivning av vognstørrelse, færre drosjeløyver, færre reisende, høyere kost, materiell ikke tilpasset etterspørsel, snart bare off.betalt tr., lovverk ikke tilpasset utviklingen. Erstatte dårlig utnyttet rutetrafikk (store busser) med fleksibel transportløsninger og med mindre kjøretøy Effektivisere lang-/og ekspressruter ved å etablere tilbringeropplegg Effektivisere offentlig betalt transport (OBT) Større muligheter for å tilby minstestandard supplere dagens linjetrafikk Redusere gangavstander def max gangavstand by og distrikt Bedre tilbudet for def målgrupper: - ungdom og eldre/uføre Legge til rette for økt satsing på reiseliv/næringsutvikling Strategi anropsstyrt transport utnytte ressursene best mulig redusere spesial- og enkelttransporter avtale mellom samarbeidspartene felles best.-/samordnings enhet (kjørekontor) felles styringssystem (TrapezPASS) utvikle nye produkter ta i bruk ny teknologi 3

28 Utveckling av trafikvolymer Prognos Anropsstyrt transportsystem Röd arbetsresor Blå rullstolsresenär Transportbeov Antalet resor Kollektivtrafiken Flexlinjen Personbil Rullstolsbuss / / / / / / /2011 Tilbud Vognpark IKT-system Rammebetingelser R. Jenssen Utvikling av anropsstyrt transport Oppgaver/utfordringer 1. Transportbehov individuelle reiseprofiler 2. Transporttilbud/opplegg 3. Vognmateriell tilgjengelighet 4. Bestillingssentral - samordningsenhet 5. IT -systemer internett/mobil 6. Rammebetingelser- lov og regelverk Brukernes transportbehov Aktuelle målgrupper? Behovsanalyser- individuelle reiseprofiler Fokusgr. for kartlegging av spesielle behov? Intervju eldre (65+) og ungdom? Reiselivets behov? Prinsipper transporttilbud i distriktene Bestillingsruter - efter tidtabell - køres endast efter anrop Kompletteringstrafik - reisemujligheter - starka begränsningar i tid och rum - lågt utnyttjande Subventionerad taxisamåkning, - friare i tid och rum - lägre subvention men kan blir dyrare totalt genom høgre efterfrågan 0% - finns främst i Holland och Danmark subventionsgrad 100% Kompletterings- Trafik (Nærtrafik) RegioTaxi VestTur Vanlig taxi frihetsgrader 4

29 Ulike områdetyper i regionen - transportstandard By (Lillehammer) Bynære (inkl mindre tettsted)? 5-30? min bilreise fra tettsted > 3000 inb. Bør indeles i 2 underklasser Spredtbygde strøk Tettbygde strøk Grisgrentestrøk? > 30 min bilreise fra tettsted > 3000 inb. Skiss till telebussområden Eksempel på telebuss for øyer To telebussområder for drosjetillbringning til tettsted og til basisruter i knutpukter Aktuelle reisemuligheter Integreres med TT, pasienttransport og skolskyss Eksempel på Telebuss i byen Datasystem for samordning-funksjoner Flatedekkende områdetrafikk To overlappende telebussområder i byen med minibuss (ev kompl med maxitaxi) Erstatter TT-kjøring, servicebusser og bestillingsruter Erstatter rutebusser i lavtrafikk (kl 21-24?) Formidling av oppdrag via internet/mobil Direkte toveis kommunikasjon med vogn Fortløpende formidling av oppdrag Detaljerte beregninger av produksjonstall for den enkelte transport Omvendt fakturering 5

30 Datasystem - samordning Bestillinger via Web fra institusjoner Tlf fra alle System stiller krav til Data om brukeren (pasient, elev, osv) Data om den enkelte bestilling Data om transportørene Faste data om institusjoner osv. System gir automatisk forslag til samordning Datasystem - KID Lhmr.? Muligheter knyttet til dagens system Trapeze? Implementer Web løsning Cert6(Trapeze). Vurdere hvilke tilpasninger og videreutvikling som er nødvendig Implementering av SUTI standard for automatisk kommunikasjon med drosjesentraler (og Helsesystem) Automatisk booking via mobiltelefon, talesvar etc Det kreves en kortsiktig og en langsiktig strategi. INNLANDSNETTET Effektiv, anropsstyrt kollektivtrafikk xx AS?, felles kompetanse & infrastruktur: Samplanlegging av reiser Ressursstyring/ vogndisponering Nettverksutvikler Geografisk informasjon, kjøretider, felles kart Utvikling av konsept/it-støtte Rådgivning til eierne IT-system Booking/planlegging Transportør Eiere Felles booking Oppland fk Hedmark fk Sykehus Innlandet Kveld/helg/overflow Automatbooking Tilbakeringning Primære kjøper Strategisk planlegging Servicenivå/priser Brukergodkjenning Manuell booking Trafikkledelse Avregning Anbud Oppfølging, marked Kunde Hvorfor bruke mobilteknologi? Alltid i lomma Enkelt grensesnitt Alltid oppdatert Toveiskommunikasjon Enkelt å utvide Dynamisk oppdatert Sekundærbestiller Reiseliv etc YWK 2007 (fritt efter BEKTRA) Erfaringer Sverige/Danmark målrettet - langsiktig arbeid krav til kompetanse- IKT og operatører stor brukertilfredshet positive tilbakemeldinger mest penger å spare ved å redusere tomkjøringen omlegging til bestillingstr. reduserer antall reiser bestilling via internett webløsninger, tlf etc redusere enkeltturer - over til flexi og linje TT brukere reiser gratis på flexi og linje utenom rush Pilot 1 start okt/nov 2008 Teletaxi/buss i ett område av Lhmr servicetrafikk 9-15 och kveldstrafikk 20-23? Flextrafikk Kjøres i samarbeid med dagens operatörer? Utvides til hele Lillehammer jan/feb 2009 Betjene sentrum miljøgate- Lillehammer 6