Peter Olav Osvoil Torill Woldbæk. Per Einar Fj eldstad. Serie: HD 1050/94 FoU. SAMNDRAG: Rapporten er den første i en serie som vil vise

Transkript

1 Staten arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Forfattere: ppsummeringer fra databasen EXP -Xylener og Etylbenzen -Cr, Fe, Ni og Pb -Asbest og fibrer -Totalstøv og kvarts Peter lav svoil Torill Woldbæk Per Einar Fj eldstad Dato: 10/2-94 ISSN: Serie: HD 1050/94 FoU SAMNDRAG: Rapporten er den første i en serie som vil vise eksempler på hva som er registrert i eksponeringsdatabasen EXP. I denne rapporten er det valgt å presentere data for xylener og etylbenzen fra arbeidsmiljøprøver med organiske komponenter. Cr, Fe, Ni og Pb er valgt fra arbeidsmiljøprøver med uorganiske komponenter. De to siste delene tar for seg asbest og fibrer, og totalstøv og kvarts. Størstedelen av de aktuelle resultatene er framkommet i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelser i industribedrifter på Østlandsområdet. 48% av Pb-målingene har bedriftsønske som begrunnelse mens alle målingene på kvarts i finstøv er gjort etter ønske fra bedrifter. De fleste resultatene representerer prøvetakingstider som er lengre enn 60 minutter. For xylen og etylbenzen er det funnet få konsentrasjoner over administrativ norm. Bare 0.88% av langtidsprøvene for m&pxylen overskred administrativ norm, men additiv faktor var større enn 1 i 22% av tilfellene for langtidsmålingene. For langtidsmålinger ble det for bly funnet at 19% var over administrativ norm. For asbest er 5.1% over administrativ norm. For totalstøv er 8.3% større enn administrativ norm, mens prøvene analysert på kvarts overskred normene i 29% av tilfellene. Stikkord: Yrkeshygieniske måledata Aereosoler, gasser og damper i arbeidsatmosfære Key words: ccupational exposuredata Aerosoles, gases and vapours in workinga tmosphere Postaresse: Pb 8149 Dep slo Besøkssse: Gydas vei 8 Majorua Telefon: Telefax:

2 Staten arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Forfattere: ppsummeringer fra databasen EXP -Xylener og Etylbenzen -Cr, Fe, Ni og Pb -Asbest og fibrer -Totalstøv og kvarts Peter lav svoil Torill Woldbæk Per Einar Fj eldstad Dato: 10/2-94 ISSN: Serie: HD 1050/94 FoU SAMNDRAG: Rapporten er den første i en serie som vil vise eksempler på hva som er registrert i eksponeringsdatabasen EXP. I denne rapporten er det valgt å presentere data for xylener og etylbenzen fra arbeidsmiljøprøver med organiske komponenter. Cr, Fe, Ni og Pb er valgt fra arbeidsmiljøprøver med uorganiske komponenter. De to siste delene tar for seg asbest og fibrer, og totalstøv og kvarts. Størstedelen av de aktuelle resultatene er framkommet i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelser i industribedrifter på Østlandsområdet. 48% av Pb-målingene har bedriftsønske som begrunnelse mens alle målingene på kvarts i finstøv er gjort etter ønske fra bedrifter. De fleste resultatene representerer prøvetakingstider som er lengre enn 60 minutter. For xylen og etylbenzen er det funnet få konsentrasjoner over administrativ norm. Bare 0.88% av langtidsprøvene for m&pxylen overskred administrativ norm, men additiv faktor var større enn 1 i 22% av tilfellene for langtidsmålingene. For langtidsmålinger ble det for bly funnet at 19% var over administrativ norm. For asbest er 5.1% over administrativ norm. For totalstøv er 8.3% større enn administrativ norm, mens prøvene analysert på kvarts overskred normene i 29% av tilfellene. Stikkord: Yrkeshygieniske måledata Aereosoler, gasser og damper i arbeidsatmosfære Key words: ccupational exposuredata Aerosoles, gases and vapours in workinga tmosphere Postaresse: Pb 8149 Dep slo Besøkssse: Gydas vei 8 Majorua Telefon: Telefax:

3 INNHLDSFRTEGNELSE 1. Sammendrag 2. InnI edning 3. Forklaringer og begrensninger 4. Xylener og Etylbenzen 4.1 Datagrunnlag 4.2 Fordeling på år 4. 3 Fordel ing på næringer 4.4 Analysesvar til industri fordel t på næringsområder Type prøvetaking Begrunnelse for målingene Prøvetyper Verneutstyr Kj ønn Arbeidssted Miljøfaktor Arbeidsoperasj on Antall langtidsmålinger over administrativ norm 4.14 Kumulati v analysesvarfordeling for langtidsmålinger, diagram 4.15 Ari tmetiske middelverdier og maksimumsverdier for langtidsmålinger 4.16 Aritmetiske middelverdier og maksimumsverdier for korttidsmålinger 4.17 Ari tmetiske middelverdier for langtidsmålinger fordelt på år 4.18 Additiv faktor for langtidsmålinger 4.19 Konklusjon 5. er i Fe i Ni og Pb 5.1 Datagrunnlag 5.2 Fordel ing på år 5.3 Fordeling på næringer 5.4 Analysesvar til industri fordelt på næringsområder Type prøvetaking Begrunnelse for målingene Prøvetyper Verneutstyr Kj ønn Arbeidssted Milj øfaktor Arbeidsoperasj on Antall langtidsmålinger over administrativ norm mslagside 5.14 Kumulati v analysesvarfordeling for langtidsmålinger, diagram 5.15 Ari tmetiske middelverdier og maksimumsverdier for langtidsmålinger 5.16 Aritmetiske middelverdier for langtidsmålinger fordelt på år 5.17 Konklusj on Side

4 Asbest Datagrunnlag og fibrer Fordeling Fordeling på næringer på år Type prøvetaking Begrunnelse for målingene 23 6:6 Analysemetoder Verneutstyr Prøvetyper Kj ønn Arbeidssted Milj øfaktor Arbeidsoperasjon Antall langtidsmålinger over administrativ norm Kumulati v analysesvarfordeling for langtidsmålinger, diagram Aritmetiske middelverdier og maksimumsverdier for langtidsmålinger Aritmetiske middelverdier og maksimumsverdier for korttidsmålinger Aritmetiske middelverdier for langtidsmålinger fordelt pr. år Aritmetiske middelverdier for korttidsmålinger fordelt pr. år Konklusjon Totalstøv og kvarts Fordeling Datagrunnlag på næringer Analysesvar til industri fordelt 7.4 på Type næringsområder prøvetaking Begrunnelse 6 Prøvetyper for målingene Verneutstyr Kjønn Arbeidssted Milj øfaktor Arbeidsoperasjon Antall langtidsmålinger over administrativ norm Kumulati v analysesvarfordeling for langtidsmålinger, diagram Aritmetiske middelverdier og maksimumsverdier for langtidsmålinger Aritmetiske middelverdier og maksimumsverdier for korttidsmålinger Aritmetiske middelverdier for langtidsmålinger fordelt pr. år Konklusjon 36

5 FRRD Dette er den første i en serie rapporter fra Statens arbeidsmilj øinsti tut t med data fra arbeidsmilj ømålinger fra databasen EXP. Den er ment å være til hj elp ved utarbeidelse av mere presise spørsmål til basen. Rapporten henvender seg i første rekke til bedriftshelsetj enestepersonell og myndigheter.

6 3 2. INNLEDNING Interessen for å registrere arbeidsmiljømålinger i en database startet i Norge på slutten av 70-tallet. En ønsket å kunne systematisere slike målinger for å få mere informasj on om ni våer og trender. Rutinemessig EDB-registrering av yrkeshygieniske målinger startet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt i Forut for dette hadde det vært arbeidet med å komme fram til en felles datastruktur for slike målinger. Arbeidstilsynet hadde hatt et prøveprosjekt på EDBregistrering av målinger fra glassfiberarmert umettet polyesterindustri (GUP) som førte fram til en kravspesifikasjon for slike databaser. Databasen EXP ligger under relasjonsdatabasesystemet RACLE (racle Corporation). I september 1993 inneholder den ca registrerte prøver som luftprøver, biologiske prøver og materialprøver. Luftprøvene kan være analysert med hensyn på støv generelt, biologisk støv, kvarts, fiber, løsemidler og grunnstoffer. De fleste luftprøvene kommer fra Østlandsområdet. De biologiske prøvene kommer fra hele Norge og består vesentlig av blod- og urinprøver som er analysert med hensyn på bly og kvikksølv, og i noen tilfeller også andre grunnstoffer som Al, Cd, Cr og Ni mat,erialprøver er analysert på asbest. Dessuten foreligger det 524 materialprøver analysert på uorganiske komponenter, 234 materialprøver analysert på kvarts og 44 materialprøver analysert på organiske komponenter. Dataene er strukturert i tre nivåer: øverste nivå inneholder generelle og administrative opplysninger om analyseserien, midterste nivå inneholder forskj ellige prøveopplysninger mens nederste nivå inneholder selve analyseresultatene. Bedriftene er kodet ifølge isie (International Standard Industrial Classification of all Economic Activities). ISIC kodene er bygget opp hierarkisk og består av fem siffer. På et t s i ff erni vå angi s næringer f. eks. indus trinæringen. På tosiffernivå angis næringsområder f.eks. produksjon av verkstedprodukter. Dessuten er det utviklet et internt opplegg for koding av arbeidssted, operasj on og miljøfaktor. Milj øfaktorer vil være betegnelser som sier noe om hva det er i arbeidsatmosfæren som gjør det nødvendig å foreta en måling. Det er koder som skiller mellom korttidsprøver og langtidsprøver der langtidsprøver er definert å ha en prøveoppsamlingstid på mere enn 60 minutter. En kode skiller mellom personbårne og stasj onære prøver, og en annen kode angir prøvetagers vurdering av eksponeringsforholdene. 3. FRKLARINGER G BEGRENSNINGER Det er mange forskj ellige grunner for målingene i det aktuelle datamaterialet med bedriftsønske som den dominerende grunnen, men også inspeksj on, rutinekontroll, eller prosj ektarbeid er registrert som begrunnelse for målinger. Representative

7 4 eksponeringsmålinger i en bransj e ville innebære enten omfattende og kontinuerlige målinger eller statistisk utvelgelse av bedrift, tid, sted og eventuelt person før målinger. Datagrunnlaget i EXP gir følgelig bare et bilde av de prøvene som er kommet inn, og det gir nødvendigvis ikke et representativ bilde av de reelle eksponeringene som forekommer i bransj ene og norsk industri som helhet. For å unngå feiltolkninger må en ta hensyn til dette ved lesing av denne rapporten. Analysemetodene har sine deteksj onsgrenser, og i en del tilfeller der det er små prøvemengder, må en angi resultatene til å være mindre enn en viss verdi, f. eks. Fe ~. 01 mg /m3. I denne rapporten blir ~ mg/m3 regnet som mg/m3 ved middel verdiberegninger. Normer for forurensninger i arbeidsatmosfære er administrative normer som er satt for bruk ved vurderinger av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der luften er forurenset av kj emiske stoffer. Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv normene overholdes er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ulemper ikke kan oppstå. (Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, bestillingsnr. 361, Direktoratet for arbeidstilsynet 1991). Additiv faktor benyttes i forbindelse med løsemiddelvurderinger. Additiv faktor er definert ved summen av analysesvar dividert med aktuelle administrative normer for de forskj ellige komponentene i en prøve. Hvis addi ti v faktor for en prøve er større enn 1, regner en med at normen er overskredet. om

8 4. Xylener og Etylbenzen 5

9 6 4.1 DATAGRUNNLAG 4303 prøver som inneholder enten xylener eller etylbenzen, eller begge deler er registrert i databasen EXP. Det er 4144 registreringer på m&p-xylen, 2982 på o-xylen, 104 på m-xylen, og 2600 på etylbenzen. 4.2 FRDELING PÅ ÅR Analysesvarene fordeler seg fra til i perioden ble det analysert og registrert henholdsvis 762, 595 og 903 prøver som inneholdt enten xylen eller etylbenzen. For årene foreligger det henholdsvis 375, 196, 485, 460 og 263 prøver enten med xylen eller etylbenzen. 4.3 ANTALL ANALYSESVAR FRDELT PÅ NÆRINGER (J. f. r. pkt. 2.) Næring m&p-xylen o-xylen m-xylen etylbenzen Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst o o o lj eutvinning og bergverksdrift o 69 Industri Kraft- og vannforsyning o 14 Bygge- og anleggsvirksomhet o 51 Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet o 135 Transport, lagring, post og telekomm o 128 m.m. 46 Bank- forsikringsvirk. 13 o 22 ffentlig, sosial og privat t j enesteyting o 267 Uoppgitt og privatpersoner o 26 Summer En ser av tabell at 73% av prøvene på etylbenzen kommer fra

10 industri. Alle prøvene for m-xylen kommer fra denne næringen. For m&p-xylen og o-xylen kommer henholdsvis 77% og 78% fra industri. 4.4 ANTALL ANALYSESVAR TIL INDUSTRI FRDELT PÅ NÆRINGSMRDER ( J. f. r. pkt. 2.) 7 Næringsområde m&p-xylen o-xylen m-xylen etylbenzen Produksj on av næringsmidler m.m. 2 o o o Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer m.m Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagvirk Prod. av kj emiske prod., mineralolj e m.m Prod av mineralske prod o 3 Prod. av metaller Prod. av verkstedprod Industriprod. ellers o 51 Summer Av tabellen ser en at produksj on av kj emiske produkter, mineralolje m.m. topper listen etterfulgt av produksjon av verkstedprodukter, treforedling, grafisk produksj on og forlagsvirksomhet og produksj on av trevarer TYPE PRØVETAKING For m&p-xylen, o-xylen, m-xylen og etylbenzen er,henholdsvis 44%, 46%, 14% og 44% av prøvene kodet på diffusj onsprøvetaking mens det for de samme stoffene henholdsvis er 48%, 57%, 86% og 53% av prøvene som er kodet på rør med adsorbent.

11 BEGRUNNELSE FR MÅLINGENE Begrunnelse Bedriftsønske (%) Prosj ektarbeid (%) Rutinekontroll (%) Inspeks j on ( % ) m&p-xy1en o-xylen m-xylen etylbenzen PRØVETYPER Prøvetyper Langtidsprøver (%) Korttidsprøver (%) m&p-xylen o-xylen m-xylen etylbenzen Personlige prøver (%) Stasj onære prøver (%) Bedre enn vanlig(%) Vanlige forhold (%) Dårligere enn v. (%) Blank eller vet ikke (%) VERNEUTSTYR Brukt verneutstyr Ja(%) Nei (%) Blank rubrikk m&p-xylen o-xylen m-xylen etylbenzen Ja Nei Blank rubrikk Aritm. middelverdier i ppm KJØNN For m&p-xylen, o-xylen, m-xylen og etylbenzen er henholdsvis 14%, 13%, 18% og 15% av de personlige prøvene kodet på kvinner

12 9 som prøvebærer mens de øvrige personlige prøvene er kodet på menn. I gj ennomsni t t ligger analysesvarene markert høyere for menn enn for kvinner. For personlige prøver analysert på m&pxylen har mannlige prøvebærere en aritmetisk middelverdi på 2.7 ppm (2923 målinger) mens den tilsvarende ari tmetiske middelverdien for kvinnelige prøvebærere er 1.4 ppm (493 målinger) ARBEIDSSTED Laboratorium og lakkeringsrom er arbeidssted som skiller seg ut med relativt høye middelverdier i dette datamaterialet. For m&p-xylen, o-xylen og etylbenzen er henholdsvis 149, 81 og 94 målinger kodet på laboratorium som arbeidssted, og disse målingene har høye analysesvar i forhold til middelverdiene for de øvrige aktuelle dataene. For de samme stoffene er henholdsvis 471, 415 og 416 målinger kodet på lakkeringsrom, og også her finner en relativt høye analysesvar MILJ0FAKTR De aktuelle dataene er kodet på milj øfaktor, og de milj øfaktorene som skiller seg ut som høge er lakk og maling. 152 prøver er kodet på maling og har en aritmetisk middelverdi på 4.1 ppm. 569 prøver er kodet på lakk og har en aritmetisk middelverdi på 2.4 ppm ARBEIDSPERASJN gså her kommer gj ennomsni ttsverdier for maling og lakking høyest. For m&p-xylen er 154 målinger kodet på maling og har en ari tmetisk middelverdi på 6. ppm, mens 626 målinger er kodet på lakking og har en aritmetisk middelverdi på 5.2 ppm. Fylling er en annen arbeidsoperasjon som kommer høyt med 56 målinger på m&p-xylen og en aritmetisk middelverdi på 3.5 ppm. Lasting kommer ut med en aritmetisk middelverdi på 4.2 ppm for 23 målinger på m&p-xylen ANTALL LANGTIDSMÅLINGER VER ADMINISTRATIV NRM For xylenene er adm. norm 40 ppm mens den for etylbenzen er 50 ppm. 31 langtidsmålinger på m&p-xylen var over adm. norm, og dette tilsvarer 0.88%. For o-xylen var ingen målinger over adm. norm mens det for m-xylen var 4 eller ca. 4.5%. For etylbensen var 4 målinger over adm. norm; noe som tilsvarer knapt 0.19%. Mange av målingene med xylen i analysesvar er fra arbeidsoperasjoner der xylen bare er et bistoff (White Spirit-komponent) så resultatene må ses på denne bakgrunnen.

13 KUMLATIV ANALYSESVARFRDELING FR LANGTIDSMÅLINGER I ET HALVLGARITMISK DIAGRA Õ 2500 ~el ~ 200 Õ co 1500 Õ- ~ m&p-xylen Á o-xylen. etylbenzen o 0,1 io 100 ppm - logaritmisk En ser at fordelingene er ganske skj eve med stor forskj eli på median og ari tmetisk middelverdi j fr. tabell 4.4. Det er mange lave analyseverdier antagelig som nevnt pga. at en har å gjøre med arbeidsforhold der de aktuelle stoffene er bistoffer eller følgestoffer i små mengder.

14 4.15 ARITMETISKE MIDDELVERDIER G MAKSIMUSVERDIER FR LANGTIDSMÅLINGER 11 Parameter Median (ppm) Aritm. middelv. (ppm) Maksimumverdier (ppm) Antall prøver Under deteksjonsgrensen Antall over adm. norm m&p-xylen o-xylen m-xylen Etylbenzen ~ ~ ~ ARITMETISKE MIDDELVERDIER G MAKSIMUSVERDIER FR KRTTIDSMÅLINGER Parameter Median (ppm) Aritm. middelv. (ppm) Maksimumsverdier (ppm) Antall prøver Under deteksj onsgrensen m&p-xylen o-xylen m-xylen Etylbenzen ARITMETISKE MIDDELVERDIER FR LANGTIDSMÅLINGER FRDELT PR. ÅR m&p-xylen o-xylen Etylbenzen År ppm Antall ppm Antall ppm Antall

15 Det er vanskelig å se noen trend i middelverdiene som funksj on av år ADDITIV FAKTR FR LANGTIDSMÅLINGER 23% av prøvene som hadde m&p-xylen i analysesvaret hadde additiv faktor større enn 1, og o-xylen hadde også 23% med additiv faktor større enn 1 mens for m-xylen var prosentandelen 22. Prøvegrunnlaget er for en stor del felles for de stoffene det her er snakk om; j fr KNKLUSJN For m&p-xylen, o-xylen, m-xylen og etylbenzen kommer henholdsvis 77%, 78%, 100% og 73% av prøvene fra industri, og der er det produksjon av kjemiske produkter m.m. sammen med produksj on av verkstedprodukter som står for flest prøver. En stor andel av prøvene (65%, 67%, 62% og 74% for de 4 undersøkte stoffene) har bedriftsønske som grunn for målingene, og en stor andel av prøvene (85%, 89%, 86% og 86% for de 4 stoffene) er langtidsmålinger. Maling og lakk som arbeidsoperasj on og milj øfaktor kommer ut med de høyeste middel verdiene. De aktuelle stoffene har få verdier over adrinistrati v norm når det gj elder langtidsmålinger, men ved beregning av additiv faktor, finner en 23% med faktor større enn 1.

16 5. er i Fe i Ni og Pb 13

17 DATAGRUNNLAG Datagrunnlaget for denne rapporten omfatter i alt 2621 prøver. Det fins 1428 analysesvar for Cr, 1402 for Fe, 1438 for Ni og 2323 for Pb når det gjelder luftprøver med enheten mg/m3 analysert ved hj elp av induktivt koplet plasma emmisj onsspektroskopi (ICP). 5.2 FRDELING PÅ ÅR Analysesvarene fordeler seg fra til ANTALL ANALYSESVAR FRDELT PÅ NÆRINGER(Jfr. pkt. 2.) Næring er Fe Ni Pb Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst lj eutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet o o o o Transport, lagring, post og telekomm Bank-, forsikringsvirk. m.m ffentlig, sosial og privat t j enesteyting Uoppgitt eller privatpersoner Summer For Cr, Fe, Ni og Pb kommer henholdsvis 82%, 81%, 79% og 88% av de aktuelle prøvene er fra industrinæringen.

18 ANTALL ANALYSESVAR TIL INDUSTRI FRDELT PÅ NÆRINGSMRDER (Jf r. pkt. 2.) Næringsområde Cr Fe Ni Pb Produksjon av næringsmidler m.m Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer m.m. o o o o Prod. av trevarer Treforedling, grafisk prod. og forlagvirk. o o o 9 Prod av kjemiske prod., mineralolj e m.m Prod. av mineralske prod Prod. av metaller Prod av verkstedprod Industriprod. ellers o o o o Summer Tabellen viser at for Cr, Fe, Ni og Pb kommer henholdsvis 76%, 75%, 76% og 78% av industriprøvene fra næringsområdet produksjon av verkstedprodukter. For de samme grunnstoffene kommer henholdsvis 12%, 13%, 12% og 11% av industriprøvene fra næringsområdet produksj on av metaller.

19 TYPE PRØVER Prøvetype Cr Fe Ni Pb Langt idsprøver ( % ) Korttidsprøver (%) Personlige prøver (%) 68 Stasjonære prøver(%) Alt overveiende er prøvetakingen gjort ved oppsamling på celluloseesterfilter. 5.6 BEGRUNNELSE FR MÅLINGENE Begrunnelse Cr, Fe, Ni Pb Bedriftsønske (%) Inspeks j on ( % ) 4 3 Rutinekontroll (%) 5 18 Prosj ektarbeid (%) 5 22 Blank rubrikk (%) Sum VERNEUTSTYR Brukt verneutstyr Cr Fe Ni Pb Ja (%) Nei (%) ARITMETISKE MIDDELVERDIER Ja (mg/m3) Nei Blank rubrikk " KJØNN For Cr, Fe, Ni og Pb er henholdsvis 3.1%, 2.1%, 2.3% og 3.6% av de personlige prøvene angitt med kvinner som prøvebærere mens resten er kodet på menn.

20 17 ARITMETISKE MIDDELVERDIER KVINNER/MENN Kj ønn Kvinner Menn Blank rubrikk er mg/~ Fe Ni Pb Blank rubrikk innbefatter også stasjonære prøver slik at prøveantallet som ligger til grunn for det enkelte element total t blir likt med sumer i ARBEIDSSTED Ved bruk av verneutstyr er følgende arbeidsstedsbetegnelser benyttet ved koding: hangar, laboratorium, lakkeringsrom, produksj onshall, smeltehall, støperi, utendørs, verft og verksted. For bly med bruk av verneutstyr, drar målinger fra produksjonshall opp middelverdien sammen med noen få enkeltmålinger utendørs og i hangar. 13 blyprøver utendørs har en middelverdi på 19 mg/m3 og med maksimumsverdi på 83 mg/m3. For bly foreligger det 50 målinger kodet på glasshytte med middelverdi 0.19 mg /m3. For Cr foreligger det i alt 261 målinger som er kodet på produksj onshall som arbeidssted med en middelverdi på 0.12 mg/~ MILJØFAKTR For Pb foreligger det 157 målinger kodet på bly som milj øfaktor der det er brukt verneutstyr. Her er middelverdien 2.1 mg/m3 med en maksimumsverdi på 83 mg/m3. I alt er 984 målinger kodet på bly som miljøfaktor, og middelverdien er 0.45 mg/m3. Til sammenlikning er 1010 målinger kodet på metaller som milj øfaktor, og her er middelverdien bare mg/m3 for bly. For Cr er 8 målinger, der det ikke er brukt verneutstyr, kodet på betong som milj øfaktor med en middelverdi på 1.44 mg /m3. For Fe og Ni er de fleste målingene kodet på metaller som milj øfaktor. 9 målinger for Fe kodet på cement som milj øfaktor, har en middelverdi på 9.1 mg /m3, og det er ikke brukt verneutstyr ARBEIDSPERASJN For er er 2 målinger kodet på støping. Middelverdien var her 0.58 mg/m3 med en maksimumsverdi på 3.3 mg/m3. Ved 4 av disse målingene var det brukt verneutstyr, men disse 4 målingene var lave. 69 målinger for Cr som var kodet på sliping hadde en middelverdi på 0.17 mg/m3. I 7 av disse var det benyttet

21 verneutstyr, og disse 7 hadde en middel verdi på 0.9 mg /m3. For Fe kommer sliping ut med høye verdier (60 målinger med en ari tmetisk middelverdi på 3.4 mg /m3) i dessuten målinger kodet på operatør (19 målinger med en ari tmetisk middelverdi på 5.5 mg /m3), og noen få målinger kodet på brenning, tapping og dreiing. For Pb gir målinger kodet på brenning de høyeste verdiene. 31 slike målinger (for 22 av disse ble det brukt verneutstyr) hadde en middelverdi på 7.1 mg /m3. Avtagning, mottaking, ilegging, saging og stabling var her operasj oner med høye middel verdier. 18 For Ni er brenning (17 målinger med ari tmetisk middelverdi 0.11 mg/m3), sandblåsing(8 målinger med aritmetisk middelverdi 0.11 mg /m3), polering/pussing (6 målinger med ari tmetisk middelverdi 0.6 mg/m3) og sprøyting(14 målinger med aritmetisk middelverdi 1.7 mg /m3) arbeidsoperasj oner med høye middel verdier ANTALL LANGTIDSMÅLINGER VER ADMINISTRATIV NRM For langtidsmålinger der det ikke ble brukt verneutstyr, ble administrativ norm overskredet i 1.0% av tilfellene for Cr, 4.5% av tilfellene for Fe, 1.3% av tilfellene for Ni og 19% av tilfellene for Pb A KUMLATIV ANALYSESVARFRDELING FR LANGTIDSMÅLINGER PÅ Fe I ET HALVLGARITMISK DIAGRA.. o ~el Q) el 800,.. ~ õ./ c o c.c 400 Õ _.--. 0,1 l mg/m3 - logaritmisk l

22 o 150 el~ õ c c oc 50 Cr Á Ni Pb D 0,001 0,01 0,1 mg/m3 - logaritmisk 5.15 MEDIANER, ARITMETISKE MIDDELVERDIER, MAKSIMUSVERDIER. FR LANGTIDSMÅLINGER Parameter Cr Fe Ni Pb Median (mg /m3) Ari tm. middelv. (mg /m3) Maksimumsverdi (mg /m3) Antall prøver Under deteksj onsgr. ~ ~

23 5.16 ARITMETISKE MIDDELVERDIER G ANTALL MÅLINGER FR LANGTIDSMÅLINGER FRDELT PR. ÅR 20 er Fe Ni Pb År mg/m3 Ant. mg /m3 Ant. mg/m3 Ant. mg /m3 Ant KNKLUSJN En stor andel av prøvene kommer fra industri (henholdsvis 82%, 81%, 79%, og 88% for elementene Cr, Fe, Ni og Pb), og her igj en har produksj on av verkstedprodukter en stor andel (henholdsvis 62 %, 61%, 60% og 69% for de nevnte stoffene og i prosent av det totale datagrunnlaget ). En stor andel av prøvene har bedriftsønske som grunn for målinger. For Cr, Fe, Ni og Pb er henholdsvis 92%, 90%, 92% og 92% av målingene langtidsmålinger. For langtidsmålinger på grunnstoffene Cr, Fe, Ni og Pb er henholdsvis 55%, 6%, 47% og 39% av verdiene under deteksj onsgrensene. I disse prøvene er det sannsynligvis andre grunnstoffer som er årsak til at målingene er foretatt. Ved grunnstoffanalysene blir det rutinemessig rapportert resul tater for mer enn 3 grunnstoffer sel v om det ikke er noen grunn til å anta at alle disse finnes i arbeidsatmosfæren. Relativt få prøver, henholdsvis 3.1%, 2.1%, 2.3% og 3.6% av de personlige prøvene, har kvinner som prøvebærere, og disse målingene har lavere middelverdier (j fr. tabell 5.5) enn prøver der menn er prøvebærere. Relativt få langtidsprøver der det ikke er brukt verneutstyr har verdier over administrativ norm bortsett fra bly der 19% var større enn administrativ norm.

24 6. Asbest og fibrer 21

25 DATAGRUNNLAG Antall analysesvar Type fibrer Fibrer Asbest Syntetiske mineral Mineral fibrer fibrer (MMF) FRDELING PÅ ÅR Antall analysesvar År Fibrer Asbest MMF Mineral fibrer o Summer De forskjellige komponentene her fordeler seg litt ujamt med hensyn på år. Årsaken til dette er at praksis har endret seg når det gj elder registrering av prøver der det ikke er funnet asbest eller fibrer. Disse prøvene blir nå registrert på fibrer mens de tidligere ble registrert på asbest.

26 6.3 ANTALL ANALYSESVAR FRDELT PÅ NÆRINGER(Jfr. pkt. 2.) 23 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst lj eutvinning og bergverksdrift 13 Industri 629 Kraft- og vannforsyning 73 Bygge- og anleggsvirksomhet 43 Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet 32 Antall analysesvar Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer o o o o o o o Transport, lagring, post og telekomm. 67 Bank-, forsikringsvirk. m.m o o 16 o o ffentlig, sosial og privat tjenesteyting 231 Uoppgi t t, privatpersoner eller ikke kodet o 4 3 o Summer TYPE PRØVETAKING Alt overveiende er prøvetakingen gjort ved oppsamling på celluloseesterfilter BEGRUNNELSE FR MÅLINGENE Begrunnelse Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer Bedriftsønske (%) Prosj ektarbeid (%) Rutinekontroll (%) Inspeks j on ( % )

27 ANALYSEMETDER Lysmikroskopi benyttes som opptellingsmetode mens scanning elektronmikroskopi (SEM) benyttes som karakteriseringsffetode. 6.7 PRØVETYPER Prøvetyper Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer Langtidsprøver (%) Korttidsprøver (%) Personlige prøver (%) o Stas j onære prøver (%) Noen prøver har ikke angitt varighet for prøvetakingen, mens noen få andre prøver er kodet på takverdimåling eller annet. 6.8 VERNEUTSTYR G ANTALL ANALYSESVAR Blank rubrikk Antall analysesvar Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer Brukt verneutstyr Ja o Nei Summer ARITMETISKE MIDDELVERDIER MED G UTEN VERNEUTSTYR Aritm. middelverdi d fibrer/c~ Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer Brukt verneutstyr Ja Nei Blank rubrikk

28 KJØNN G ANTALL ANALYSESVAR Kj ønn prøvebærer Fibrer Asbest MMF Mineralfibrer Kvinner (ant. a. svar) Menn Blank rubrikk " Summer Tabellen omfatter hele datagrunnlaget som i 6.1. For stasjonære prøver blir det alltid blankt for kjønn o ARBEIDSSTED For fibrer foreligger det 31 prøver kodet på kraftstasjon med en aritmetisk middelverdi på 17 fibrer/cm3 og med maksimumverdi på 150 fibrer/cm3. Ellers er for fibrer 37 prøver kodet på smeltehall med en aritmetisk middelverdi på 1.1 fibrer/cm3 og med maksimumsverdi på 7.6 fibrer / cm MILJØFAKTR For fibrer er 1038 prøver eller 92% kodet på miljøfaktor fibrer mens 53 prøver eller 4.7% er kodet på asbest; 9 prøver er kodet på andre faktorer mens 32 prøver har blanke rubrikker. For asbest er 754 prøver eller 89% kodet på miljøfaktor asbest mens 50 prøver eller 5.9% er kodet på fibrer; 12 prøver er kodet på andre faktorer mens 32 prøver også her er blanke. For MMF er 59 prøver eller 81% kodet på miljøfaktor fibrer ARBEIDSPERASJN For fibrer er 6 prøver kodet på meisling med en middelverdi på 9.7 fibrer/cm3 og med maksimumsverdi 30 fibrer/cm3. Dessuten er for fibrer 6 prøver kodet på maling med en middelverdi på 8.3 fibrer / cm3 og en maksimumsverdi på 18 fibrer / cm3. 6 prøver er kodet på veiing for fibrer : aritmetisk middelverdi 6.1 fibrer / cm3; maks imumsverdi 13 fibrer / cm3. For asbest er 13 prøver kodet på rengj øring : middelverdi 3.7 fibrer / cm3; maksimumsverdi 15 fibrer / cm3. 6 asbestprøver er kodet på boring : middelverdi 0.68 fibrer / cm3; maksimumsverdi 1.9 fibrer / cm3. 6 asbestprøver er kodet på klinking: middelverdi 0.38 fibrer/cm3; maksimumsverdi 1.9 fibrer/cm ANTALL MÅLINGER VER ADMINISTRATIV NRM Asbest har en administrativ norm på 0.1 fibrer/cm3 mens MMF

29 har administrativ norm på 1 fibrer/cm3. Fibrer og mineral fibrer har ikke administrative normer. 26 For asbest var 29 langtidsmålinger større eller lik administrativ norm. Ved to av disse tilfellene ble det brukt åndedrettsvern. For MMF var ingen av langtidsmålingene over administrativ norm KUMLATIV ANALYSESVARFRDELING FR LANGTIDSMÅLINGER I ET HALVLGARITMISK DIAGRA m ~ 400 Õ co 300 R ~ o Ô 0,001 -x- Fiber -- Asbest 0,0 o, l Fibrer/cm3 -Iogaritmisk x-x-x-x_x 6.15 ARITMETISKE MIDDELVERDIER G MAKSIMUSVERDIER FR LANGTIDSMÅLINGER Parameter Fibrer Asbes t MMF Mineralfibrer Aritm. middelv. (fibrer/cm3) Maks imumsverdi \I Antall prøver Under deteksj onsgrensen Siden så mange analysesvar er under deteksjonsgrensene, vil ikke median gi noen nyttig informasjon i tabell 6.9.

30 6.16 ARITMETISKE MIDDELVERDIER G MAKSIMUSVERDIER FR KRTTIDSMÅLINGER 27 Parameter Fibrer Asbest MMF Median ( fibrer / cm3) Aritm. middelv Maks imumsverdi Antall prøver Under deteksj onsgrensen Det er ikke registrert korttidsprøver for mineralfibrer ARITMETISKE MIDDELVERDIER G ANTALL ANALYSESVAR FR LANGTIDSMÅLINGER FRDELT PR. ÅR Fibrer Asbest År Middelv. (fibrer/cm3) Ant. Middel v. (fibrer / cm3) Ant ARITMETISKE MIDDELVERDIER G ANTALL ANALYSESVAR FR KRTTIDSMÅLINGER FRDELT PR. ÅR Fibrer År Middelv. (fibrer/cm3) Anti. Asbest Middelv. (fibrer/cm3) Ant

31 KNKLUSJN Selv om mange prøver kommer fra industri, for fibrer og asbest henholdsvis 56% og 27%, er også andre næringer representert i prøvematerialet. For fibrer og asbest har henholdsvis 70% og 78% av prøvene bedriftsønske som grunn for prøvetakingen. Prøver der det er brukt verneutstyr har høyere middelverdier enn prøver som er tatt uten bruk av verneutstyr. Det er få verdier over administrative normer, og det er mange lave verdier. Mange verdier er under deteksj onsgrensene. For langtidsmålinger på fibrer og asbest er henholdsvis 49% og 73% av analysesvarene under deteksj onsgrensene.

32 29 7. Totalstøv og kvarts

33 DATAGRUNNLAG Antall analysesvar Type støv Totalstøv Kvart s Kvarts i resp. støv Kvarts i finstøv Totalstøv kan omfatte mange typer støv. Kvartsprøver analyseres oftest først på totalstøv. Deretter finner man ved hj elp av Røntgendi ffraksj on eller Infrarød spektroskopi (IR) en prosentsats kvarts i totalstøvet for så å regne ut kvarts i mg /m ANTALL ANALYSE SVAR FRDELT PÅ NÆRINGER (Jf r. pkt. 2.) Næring, Kvart s Totalstøv Totals. respir. s. fins. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 318 lj eutvinning og bergverksdrift Industri Kraft - og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekomm Bank- og forsikringsvirksomhet m.m. 13 ffentlig, sosial og pri vat t j enesteyting Uoppgi t t, ikkekodet eller privatpersoner 139 Summer

34 7.3 ANALYSESVAR TIL INDUSTRI FRDELT PÅ NÆRINGSMRDER(Jfr. pkt. 2.) 31 Næringsområde. Kvart s Totalstøv Totals. respir. s. fins. Produksj on av næringsmidler m.m Produks j on av tekstil varer, bekledningsvarer m.m. 41 Prod. av trevarer 442 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirk. 98 Prod. av kj emiske prod., mineralolj e m.m Prod. av mineralske prod Prod. av metaller Prod. av verkstedprod Industriprod. ellers Summer TYPE PRØVETAKING ppsamling på celluloseesterfil ter er standardretode, men 247 prøver for totalstøv og 182 prøver for kvarts er kodet på oppsamling på polyvinylkloridfilter. 7.5 BEGRUNNELSE FR MÅLINGENE Begrunnelse.Kvarts Totalstøv Kvarts Totals. respir. s. fins. Bedriftsønske i % Prosj ektarbeid Rutinekontroll " Inspeks j on " Blank rubrikk/ annet

35 7.6 PRØVETYPER 32 Prøvetype Langtidsprøver (%) Kort t i dsprøver ( % ) Personlige prøver (%) Stas j onære prøver (%) Totalstøv , Kvarts Totals. respir. s. fins Bedre enn vanlig (%) Vanlige forhold (%) Dårligere enn v. (%) Vet ikke (%) Blank rubrikk (%) VERNEUTSTYR For totalstøv og kvarts er henholdsvis 21% og 26% av målingene gjort med bruk av verneutstyr. For henholdsvis 36- og 48% er det her kodet nei for bruk av verneutstyr. Målinger med kode ja for verneutstyr ligger stort sett høyere enn de med kode nei. VERNEUTSTYR G ARITMETISKE MIDDELVERDIER Verneutstyr Ja (mg /m3) Nei Blank rubrikk Il, Kvart s Totalstøv Totals. respir. s. fins KJØNN Kj ønn PRØVEBÆRERE FRDELT PÅ MENN G KVINNER PRSENTVIS Kvinner ( % ) Menn ( % ) Blank rubrikk(%) 'Kvarts Totalstøv Totals. respir. s. fins

36 Middelverdiene for kvinner som prøvebærer ligger betraktelig lavere enn middelverdiene for mannlige prøvebærere. For langtidsmålinger analysert på totalstøv er aritmetisk middel verdi for kvinnelige prøvebærere 2.3 mg /m3 mens det tilsvarende tallet for menn er 5.5 mg/m ARBEIDSSTED målinger kodet på smeltehall som arbeidssted har en aritmetisk middelverdi på 29 mg/m3 for totalstøv. 19 målinger kodet på maskinrom har en aritmetisk middelverdi på 9. mg/m3. For kvarts har 30 målinger kodet på arbeidssted utendørs en aritmetisk middelverdi på 3.5 mg/m3 mens 8 målinger kodet på arbeidssted lager har en aritmetisk middelverdi på 2.1 mg/m3. Knuseverk, pukkverk og sliperom har høye aritmetiske middelverdier for kvarts irespirabel t støv når det gj elder arbeidssted. For kvarts i finstøv er det få kodet e målinger, men 4 målinger med pukkverk som arbeidsstedkode har en aritmetisk middelverdi på 2. mg/m MILJØFAKTR 6 prøver er kodet på sand som milj øfaktor, og disse har en aritmetisk middelverdi på 71 mg/m3 for totalstøv. 50 prøver er kodet på betong som milj øfaktor, og de har en aritmetisk middelverdi på 21 mg/m prøver er kodet på metaller med en aritmetisk middelverdi på 21 mg/m3. For kvarts (analyseresultater) er 721 prøver kodet på kvarts som miljøfaktor og har en aritmetisk middelverdi på 1.9 mg/m prøver er kodet på stein som miljøfaktor med en aritmetisk middel verdi på 1. 6 mg /m ARBEIDSPERASJN 208 prøver kodet på metallisering som arbeidsoperasjon, har for totalstøv en aritmetisk middelverdi på 60 mg/m3. 19 prøver kodet på sprøyting har en aritmetisk middelverdi på 26 mg/m3. 8 prøver kodet på pressing har en middelverdi på 25 mg/m3 mens 26 prøver kodet på sandblåsing har en middelverdi på 17 mg/m3. For kvarts er det høye middelverdier for arbeidsoperasj onskodene sanering, sortering og sprøyting ANTALL LANGTIDSMÅLINGER VER ADMINISTRATIV NRM I det følgende holdes målinger der det er brukt verneutstyr utenfor. For langtidsmålinger er da 8.3% lik eller større enn administrativ norm for totalstøv. 29% av langtidsmålinger er lik eller større enn administrativ norm for kvarts. 28% av langtidsmålingene er lik eller større enn administrativ norm for kvarts i respirabelt støv mens 18 prøver(100%) av

37 34 langtidsmålingene for kvarts i finstøv er lik eller større enn administrativ norm A KUMLATIV ANALYSESVARFRDELING FR LANGTIDSMÅLINGER PÅ TTALSTØV I ET HALVLGARITMISK DIAGRA ~ 300 G) ~ 250 o o ë 150 c( I 0,1 /- -/- - /- /- -/- mg/m3 - logaritmisk l 100 B KUMLATIV ANALYSESVARFRDELING FR LANGTIDSMÅLINGER PÅ KVARTS i ET HALVLGARITMISK DIAGRA o ~el G) el ~ c o Õ 600.g c c( i 0, , L mg/m3 - logaritmisk

38 7. 14 ARITMETISKE MIDDELVERDIER G MASIMUSVERDIER FR LAGT I DSMÂ INGER 35 Parameter Median (mg /m3) Aritm. middelv. " Maksimumsverdi " Totalstøv Kvarts Antall prøvßr 4594 Under deteksjonsgrensen Kvartsstøv respir. finstøv ARITMTISKE MIDDELVERDIER G MASIMUSVERDIER FR KRTTIDSMÂINGER Parameter Median (mg /m3) Aritm. middelv. " Maks imumsverdi " Antall prøver Under deteksjonsgrensen Totalstøv Kvart s ARITMTISKE MIDDELVERDIER FR LAGTIDSMÂINGER FRDELT PR. ÅR År Totalstøv Middelv. (mg/m3) Antall Kvart s Middelv. (mg /m3) Antall

39 KNKLUSJN mkring 70% av totalstøvprøvene kommer fra industri, og kvartsprøvene har en enda større prosentandel fra denne næringen. Næringsområdene produk$jon av metaller og produksjon av mineralske produkter har høyest prøveandel. Bedriftsønsker er dominerende prøvegrunn. For totalstøv og kvarts er henholdsvis 94% og 99% av prøvene langtidsprøver. Det er en relativt lav prosentandel kvinnelige prøvebærere, og middelverdiene for kvinnelige prøvebærere er markert lavere enn for menn. Totalstøvmålinger i smeltehall gir høye middel verdier. Arbeidsoperasj onen metallisering gir svært høye aritmetiskemiddelverdier for totalstøv: 60 mg/m3. Relativt mange kvartsmålinger er over administrativ norm.