Yrkeshygieniske løsemiddelmålinger

Transkript

1 Staten arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Forfattere: Yrkeshygieniske løsemiddelmålinger Peter O. Osvall Syvert Thorud Torill Woldbæk Dato: 06/02-95 ISSN: Serie: HO 1060/95 FOU SAMMENDRAG Fra til er 8927 målinger av løsemidler med prøvetid lengre enn 1 time registrert i databasen EXPO. Hovedtrenden viser lavere løsemiddel nivåer for perioden 90 til 94 enn for foregående femårsperiode. Eksponeringen varierer mye mellom de ulike bransjene og også innenfor de enkelte bransjene. Bransjene glassfiberarmert umettet polyesterindustri, malingproduksjon, metallproduksjon og trykking har indikasjoner på høye eksponeringer. Løsemiddeleksponeringen varierer også fra arbeidsoperasjon til arbeidsoperasjon. White spirit-komponenter finner en i prøver fra mange bransjer, men ellers finner en forskjellige komponenter fra bransje til bransje alt etter hva som benyttes av løsemiddeltyper. Benzen og styren bidrar gjennomsnittig mye til additiv faktor der disse komponentene fins. Stikkord: Løsemidler Eksponering Database Key words: Organic solvents Exposure Database Postadresse: Pb 8149 Dep Oslo Besøksadresse: Telefon: Gydas vei 8 Telefax: Majorstua

2 Innholdsfortegnelse Innhold Innledning Datagrunnlag Totalløsemiddeleksponering fordelt på bransjer Bransjevis forekomst av løsemidler Ulike løsemidlers bidrag til additiv faktor Løsemiddeleksponering fordelt på arbeidsoperasjoner Referanser Vedlegg Side

3 2 Innledning Denne rapporten er den tredje i en serie (1,2) som omhandler data registrert i databasen EXPO og beskriver løsemiddelprøver fra til Den er ment å være et verktøy for myndigheter og bedriftshelsetjenester som bakgrunnsinformasjon før eventuelle løsemiddelmålinger og kartlegginger. Rapporten viser totalløsemiddeleksponering bransjevis og ved forskjellige arbeidsoperasjoner for periodene 85 til 89 og 90 til 94. For de samme periodene vises også hvilke løsemidler som er hyppigst registrert, og det er foretatt en vurdering av hvilke komponenter som bidrar mest i summasjonsformelen til additiv faktor. Additiv faktor er definert ved summasjonsformelen: C1/N1 C2/N2... Cn/Nn. C angir målt konsentrasjon av et kjemisk stoff på arbeidsplassen, og N angir normen for det samme kjemiske stoffet (3). Hvis additiv faktor for en prøve er større enn 1, regner en med at normen er overskredet. Ved alle beregninger av additiv faktor i denne rapporten er verdiene fra gjeldende administrative normer (3) benyttet. De organiske komponentene som ikke har administrative normer, har ut fra analogibetraktninger fått en erstatningsverdi som er benyttet ved utregning av additiv faktor. Datagrunnlag Det er analysert og registrert 4919 prøver med løsemidler ved Statens arbeidsmiljøinstitutt fra 85 til 89 og tilsvarende 4008 prøver fra 90 til 94. Disse prøvene danner datagrunnlaget for denne rapporten. Prøver med prøvetakingstid kortere enn 1 time er utelatt. For bransjeoversiktene er både personlige og stasjonære målinger tatt med, mens bare personlige prøver er tatt med for oversikter over arbeidsoperasjoner. Begrunnelsene for prøvene er bedriftsønsker (63%), prosjektarbeid (20%), rutinekontroll (4%), inspeksjon (3%), mens 10% ikke er angitt. Medianverdiene for additiv faktor er benyttet som mål på løsemiddeleksponeringen. Medianen er den midterste verdien i en sortert tall rekke, og den er en parameter som ikke påvirkes mye av få ekstreme verdier. Totalløsemiddeleksponering fordelt på bransjer Diagram 1 og 2 og tabell A i vedlegg viser fordelingen av løsemiddelprøvene i de to tidsperiodene. Dataanalyser har vist at analyseresultatene for løsemiddelmålingene følger lognormale fordelinger med god tilnærming (4). Det vil si at hvis en plotter de tilsvarende logaritmeverdiene for additiv faktor, vil de gi et klokkeformet symmetrisk diagram. Medianverdien for perioden 85 til 89 er 0.24, mens den er 0.16 for perioden 90 til 94. Prøver med prøvetakingstider mellom 1 og 2 timer kommer ut med høyere medianverdier for additiv faktor enn alle prøvene. Stasjonære målinger inngår i datagrunnlaget. Disse målingene har medianer for additiv faktor på

4 3 henholdsvis 0.10 for 697 målinger i perioden 85 til 89 og 0.13 for 956 målinger i perioden 90 til 94. Diagram 1: Løsemiddelmålinger registrert i målinger. Median = ll! 120 c ~ HXX ~ g 800 C ë 'E 60.: o Addltlv faklor :;2.0 Diagram 2: Løsemiddelmålinger registrert i målinger. Median = g! 1000 ~ g 800 o Õ 600 'E -c o 0,1 1.0 Additiv faktor ::2.0

5 4 Diagram 3 viser antall målinger for de to periodene fordelt bransjevis. Bransjene asfalt og vask-rens har et høyt prøveantall før I denne perioden ble det utført omfattende arbeid for å kartlegge eksponeringsforholdene generelt i disse bransjene. I perioden etter 1990 er det spesielt mange prøver fra oljeindustrien. De fleste av disse prøvene kommer fra ulike avdelinger ved en enkelt bedrift som instituttet har inngått et prosjektsamarbeid med. Diagram 3: Antall målinger fordelt bransjevis Sorte stolper = Lyse stolper = Ȯl =ë E 'B 400 'E.: o ' Bransjebeskrivelse 1 = Ammunisjonsproduksjon 2 = Asfalt 3 = Bensinstasjon 4 = Bilverksted 5 = Elektro 6 = Elektronikkproduksjon 7 = EI-vareproduksjon 8 = Fly 9 = Glassproduksjon 1 O = G U P (*) 11 = Helseinstitusjon 12 = Isolasjonsproduksjon 13 = Kjemisk 14 = Kontor 15 = Laboratorium 16 = Malearbeid 17 = Malingproduksjon 18 = Mekanisk produksjon 19 = Mekanisk verksted 20 = Metallproduksjon 21 = Metallvareproduksjon 22 = Møbelproduksjon 23 = Oljeindustri 24 = Plastproduksjon 25 = Silketrykk 26 = Trevareproduksjon 27 = Trykking 28 = Vask-rens 29 = Veivesen 30 = Diverse (*) GUP = glassfiberarmert umettet polyesterproduksjon

6 5 Diagram 4 viser løsemiddeleksponeringen bransjevis. Diagrammet bør tolkes med forsiktighet. Hvis det foreligger mange målinger som grunnlag for en medianverdi, se diagram 3 foran, er den mer representativ enn om det bare foreligger få målinger. Storparten av målingene foretas der en har mistanke om høye løsemiddeleksponeringer. Siden det hovedsakelig dreier seg om serviceanalyser etter bedriftsønsker og ikke målinger som er tatt for å gjøre en grundig kartlegging aven bransje, vil en stort sett bare få indikasjoner ut fra materialet. Diagram 4: Løsemiddeleksponering bransjevis. 1.2 Sorte slolper = Lyse stolper = ,8 l!. ;. 0,6 'õ. :: DA 0,2 o L Bransjebeskrivelse 1 = Ammunisjonsproduksjon 2 = Asfalt 3 = Bensinstasjon 4 = Bilverksted 5 = Elektro 6 = Elektronikkproduksjon 7 = EI-vareproduksjon 8 = Fly 9 = Glassproduksjon 1 O = G U P (*) 11 = Helseinstitusjon 12 = Isolasjonsproduksjon 13 = Kjemisk 14 = Kontor 15 = Laboratorium 16 = Malearbeid 17 = Malingproduksjon 18 = Mekanisk produksjon 19 = Mekanisk verksted 20 = Metallproduksjon 21 = Metallvareproduksjon 22 = Møbelproduksjon 23 = Oljeindustri 24 = Plastproduksjon 25 = Silketrykk 26 = Trevareproduksjon 27 = Trykking 28 = Vask-rens 29 = Veivesen 30 = Diverse (*) GUP = glassfiberarmert umettet polyesterproduksjon

7 6 GUP-bransjen har tidligere hatt høye løsemiddelnivåer, og Arbeidstilsynet har før 1985 hatt landsomfattende måleprosjekter som bekrefter dette. 296 målinger for perioden 85 til 89 med en medianverdi på 0.90 for additiv faktor, og 78 målinger for perioden 90 til 94 med en medianverdi på 0.69 gir sannsynligvis et godt bilde av forholdene i bransjen. En får en indikasjon på at forholdene er under forbedring. Bransjen plastproduksjon har en medianverdi for additiv faktor på 0.70 for perioden 85 til 89 med 187 målinger som grunnlag, mens medianverdien er 0.33 for perioden 90 til 94 med 175 målinger som grunnlag. Denne bransjen har endel arbeidsoperasjoner som tilsvarer arbeidsoperasjoner i GUPbransjen. Bransjen isolasjonsproduksjon har i perioden 85 til 89 en medianverdi for additiv faktor på 1.04 for 69 målinger. For perioden 90 til 94 foreligger det 24 målinger i denne bransjen med en medianverdi Alle prøvene der additiv faktor er større enn 1, med ett unntak, kommer fra en og samme bedrift der det har vært arbeidet med GUP-produksjon. Medianverdiene blir derfor lite representative for bransjen. Bransjekoding har sine svakheter for store bedrifter med forskjellige typer produksjon. Med få målinger fra en bransje der en stor del av disse representerer atypiske arbeidsoperasjoner i bransjen, må en lese dataene med forsiktighet og komplettere med opplysninger om arbeidsoperasjonene. Bransjene elektronikkproduksjon, kontor, mekanisk produksjon, oljeindustri og veivesen kommer ut med medianverdier for additiv faktor som er mindre enn 0.1 i begge periodene, men det forhindrer ikke at det her også kan forekomme enkelte høye verdier for additiv faktor; noe som ikke nødvendigvis gjenspeiles i medianverdien; se vedlegg, tabell B og C. Elektronikkproduksjon, el-vareproduksjon og kontor er de eneste bransjene der additiv faktor er mindre enn 1 i alle prøvene fra begge periodene. i perioden 90 til 94 er det heller ikke registrert prøver med additiv faktor over 1 for målinger i helseinstitusjoner. Tabell A i vedlegg viser medianer for additiv faktor på henholdsvis 0.24 og 0.16 for periodene 85 til 89 og 90 til 94. Ved å holde prosjektmålingene fra asfalt, oljeindustri og vask-rens utenfor ble de tilsvarende medianene beregnet til å være henholdsvis 0.29 og For perioden 85 til 89 hadde 17% av prøvene additiv faktor større enn 1, mens det for perioden 90 til 94 var 12% av prøvene som hadde additiv faktor større enn 1 på grunnlag av administrative normer for 1994 (3). Siden det ikke er de samme bedriftene som er undersøkt i begge periodene, er ikke datagrunnlaget fullstendig sammenlignbart, men en må kunne konkludere med at det er en trend mot lavere løsemiddeleksponeringer.

8 7 Bransjevis forekomst av løsemidler I tabell 1 a og 1 b gjengis de løsemidlene som er oftest registrert, i synkende rekkefølge. Dataene omfatter prøver som er analysert og registrert ved Statens arbeidsmiljø institutt fra 85 til 94. Prøver med kortere prøvetakingstider enn 1 time er også inkludert. Tabellene viser at alifatiske og aromatiske hydrokarboner topper statistikken over hyppig forekomst, og dette skyldes først og fremst at white spirit inneholder disse komponentene. De alifatiske og aromatiske hydrokarbonene går igjen i de fleste bransjer. Selv om det er endel likhetspunkter mellom forekomst rent kvalitativt fra bransje til bransje for de nevnte komponentene, er det også ulikheter. GUP-bransjen har styren, aceton og diklormetan som hovedkomponenter mens vask-rens-bransjen har tetrakloreten og 1,1,2-trifluor-1,2,2-trikloretan som hovedkomponenter. Tabell 1 a og 1 b gir bare kvalitative indikasjoner på om vedkommende komponent er funnet ved løsemiddelanalyser fra vedkommende bransje. Tabellene sier ingenting om konsentrasjoner for vedkommende komponenter. Halogenerte hydrokarboner har som regel lave administrative normer, og en ser at disse komponentene ikke har en framtredende plass angående forekomst. i norsk arbeidsliv forsøker en å erstatte slike komponenter eller minimalisere bruken av disse. Benzen har en administrativ norm på kun 1 ppm, og tabellene viser at komponenten er begrenset til bare 6 bransjer ut fra de kriteriene som er valgt. Det er vanskelig å unngå benzen helt siden komponenten forekommer i f.eks. bensin og jordolje. Også tabell 1 a og 1 b bør leses og tolkes med forsiktighet selv om de er fremkommet på bakgrunn av et relativt stort materiale. Det kan f.eks. over tid foregå en omlegging i bruken av løsemidler i de enkelte bransjene.

9 Tabell1a: Komponenter bransjevis 1 = Bilverksted 2 = Glassfiberarmert umettet polyesterindustri 3 = Plastproduksjon 4 = Silketrykk 5 = Trykking 6 = Malingproduksjon 7 = Mekanisk verksted 8 = Metallproduksjon 9 = Møbelproduksjon 10 = Vask-rens..K.9f.P.9n.~nl.n.?y..n m..?'...S-...A...?...a...?...ß...JL... J Toluen m&p-xylen Alifater (C9-C13) o-xylen Etylbenzen Alifater (C7) Etanol Aceton 2-propanol Alifater (C8) n-butylacetat Etylacetat Alifater (C5) Styren Andre arom. (C9-C12) 1,2,4-trimetylbenzen Alifater (C6) 1-metoksi-2-propanol 1,1,1-trikloretan 2-metyl-1-propanol n-butanol Butanon Diklormetan Benzen 1,3,5-trimetylbenzen Isopropylbenzen Alifater (C4-C6) 1,2,3-trimetylbenzen 2-etoksietylacetat 4-metyl-2-pentanon Tetrakloreten 1,1,2-trifluor-1,2,2- trikloretan betyr forekomst i mer enn 10% av prøvene i bransjen betyr forekomst i mellom 1 % og 10% av prøvene i bransjen betyr ikke registrert, eller registrert i mindre enn 1 % av prøvene 8

10 Tabell1b: Komponenter bransjevis 9 11 = Elektro 12 = Helseinstitusjon 13 = Kjemisk 14 = Kontor 15 = Mekanisk produksjon 16 = Metallvareproduksjon 17 = Oljeindustri 18 = Trevareproduksjon 19 = Veivesen,..K9..Q".P9..r-..n-t-n- Yn-...J...J.?...J..S J..S..J....J..?...J.a...J..~... Toluen - m&p-xylen Alifater (C9-C13) - o-xylen Etylbenzen Alifater (C7) Etanol - Aceton - 2-propanol Alifater (C8) - n-butylacetat Etylacetat Alifater (C5) - Styren Andre arom. (C9-C12) 1,2,4-trimetylbenzen Alifater (C6) 1-metoksi-2-propanol - - 1,1,1-trikloretan metyl-1-propanol - - n-butanol Butanon - Benzen Diklormetan 1,3,5-trimetylbenzen metyl-2-pentanon - Tetrakl o rete n 1,1,2-trifluor-1,2,2- - trikloretan betyr forekomst i mer enn 10% av prøvene i bransjen - - Isopropylbenzen Alifater (C4-C6) - 1,2,3-trimetylbenzen - 2-etoksietylacetat - - betyr forekomst i mellom 1 % og 10% av prøvene i bransjen - betyr ikke registrert, eller registrert i mindre enn 1 % av prøvene

11 10 Ulike løsemidlers bidrag til additiv faktor Diagram 5 viser gjennomsnittlig bidrag til additiv faktor for de vanligst registrerte løsemiddelkomponentene for periodene 85 til 89 og 90 til 94. Bidraget til additiv faktor er beregnet som aritmetisk middelverdi for komponenten der den forekommer dividert med den aktuelle administrative normen. En ser at benzen og styren kommer ut med høye bidrag, mens f.eks. alifatene bidrar beskjedent. Diagram 5: Bidrag til additiv faktor. 1.6 Sorte stolper = Lyse stolper = ,2 E g 1 E i: c ~ 0,8.:; ~ 0,6 i: :E 0.4 0,2 o ' Komponenl 1 = Toluen 2 = m&p-xylen 3 = Alifater (C9-C13) 4 = o-xylen 5 = Etylbenzen 6 = Alifater (C7) 7 = Etanol 8 = Aceton 9 = 2-propanol 10 = Alifater (C8) 11 = n-butylacetat 1 2 = Etylacetat 13 = Alifater (C5) 14 = Styren 15 = Andre arom. (C9-C12) 16 = 1,2,4-trimetylbenzen 17 = Alifater (C6) 18 = 1-metoksi-2-propanol 19 = 1,1, 1-trikloretan 20 = 2-metyl-1-propanol 21 = n-butanol 22 = Butanon 23 = Diklormetan 24 = Benzen 25 = 1,3,5-trimetylbenzen 26 = Isopropylbenzen 27 = Alifater (C4-C6) 28 = 1,2,3-trimetylbenzen 29 = 2-etoksietylacetat 30 = 4-metyl-2-pentanon 31 = Tetrakloreten 32 = 1,1,2-trifluor-1,2,2-trikloretan

12 11 Løsemiddeleksponering fordelt på arbeidsoperasjoner Tabell 2 nedenfor viser løsemiddeleksponering fordelt på endel vanlige arbeidsoperasjoner. Det knytter seg endel usikkerhet til kodingen av arbeidsoperasjoner, og for en stor del av prøvene har en for lite bakgrunnsopplysninger til å kode på denne faktoren. Håndopplegg og sprøyting er den arbeidsoperasjonen som kommer ut med høyest medianverdi for additiv faktor for perioden 85 til 89, og det ligger her 132 målinger til grunn. Arbeidsoperasjonen hører hjemme i GUP-bransjen. Rulling forekommer også som arbeidsoperasjon i GUP-bransjen, og noen få målinger gjengitt i tabell 2 antyder høye nivåer også her. Liming synes ifølge tabell 2 å komme ut med høye nivåer for løsemidler for begge de undersøkte tidsperiodene. Likeledes har rengjøring høy medianverdi for perioden 85 til 89, mens denne verdien er sunket til under det halve for perioden 90 til 94. Analyse, kontorarbeid, produksjonsledeise, skyflng, utlegging og valsing er arbeidsoperasjoner med lave medianverdier (additiv faktor mindre enn 0.1) uten at en derved kan hevde at de alltid er forbundet med lav eksponering med hensyn på løse midler; se tabell D og E i vedlegg. Operasjonene skyfling, utlegging og valsing hører inn under bransjebeskriveisen asfalt. Alle målingene for valsing har additiv faktor mindre enn 0.2. Hvis en sammenlikner medianene for personlige målinger totalt i tabell 2 med de tilsvarende medianene i tabell A i vedlegg, ser en at de førstnevnte er litt høyere. Dette beror på at de stasjonære målingene drar ned medianverdiene for målingene totalt. Tabell D og E i vedlegg viser hvor mange prosent av målingene som har additiv faktor større enn 1 for de to periodene fordelt på de forskjellige arbeidsoperasjonene og totalt. Disse dataene indikerer også en miljøforbedring fra perioden til perioden samtidig som de indikerer at arbeidsoperasjoner innen GUP, malearbeid og liming har endel høye eksponeringer.

13 12 Tabell 2: Personlige målinger - antall målinger og medianverdier for additiv faktor fordelt på arbeidsoperasjoner for periodene 85 til 89 og 90 til Arbeidsoperasjon Antall Median Antall Median Analyse Avfetting Blanding Ekstraksjon Generell produksjon Grunning O Håndopplegg og sprøyting O Ilegging Kontorarbeid Lakke ri ng Liming Maling Maskinpass Montering Operatør Overflatebehandling Pakking Pressing Produksjonsledeise Rengjøring Rensing Rulling Silketrykking Skyfling O Sprøytemaling Støping Tapping Trykking Utlegging O Valsing Diverse Totalt

14 13 Referanser 1. OsvoIl P.O., Woldbæk T. og Fjeldstad P.E.: Oppsummering fra databasen EXPO. Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt 1994 HO 1050/94 FOU. 2. OsvoIl P.O., Skogstad A. og Huser P.O.: Asbest i materialprøver. Rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt 1994 HO 1057/94 FOU. 3. Direktoratet for arbeidstilsynet: "Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 1994" Arbeidstilsynets bestillingsnummer 361 (veiledning). 4. Osvall P. O. og Woldbæk T.: Fordelinger av yrkeshygieniske langtidsmålinger fra databasen EXPO. Poster. 43. Nordiske arbeidsmiljømøtet august 1994, Loen. Statens arbeidsmiljøinstitutt (1994), Resymesamling, s

15 14 Vedlegg

16 15 Tabell A: Antall registreringer og medianverdier for additiv faktor bransjevis Bransjebeskrivelse.._--_... Antall Median Antall Median Ammunisjonsprod Asfalt Bensinstasjon Bilverksted Elektro Elektronikkprod EI-vareprod Fly Glassprod GUP (*) Helseinstitusjon Isolasjonsprod Kjemisk Kontor Laboratorium O Malearbeid Malingprod Mekanisk prod Mekanisk verksted Metallprod Metallvareprod Møbelprod Oljeindustri Plastprod Silketrykk Trevareprod Trykking Vask-rens Veivesen Diverse Totalt (*) GUP = glassfiberarmert umettet polyesterindustri

17 16 Tabell B: Minimum og maksimum for additiv faktor bransjevis for perioden 85 til 89 og prosent med additiv faktor større enn êran-s-j~_~~S-.kr!y'.a!s-_anm...An-t?-i.!mmmN1_aa-i_?.n...M_i.n-:mmm..M.a~:...~(~..?)\N..C~L... Ammunisjonsprod Asfalt Bensinstasjon 2 Bilverksted 78 Elektro 126 Elektronikkpro. 40 EI-vareprod. 12 Fly 103 Glassprod. 64 GUP (*) 296 Helseinstitusjon 14 Isolasjonsprod. 69 Kjemisk 46 Kontor 24 Laboratorium 132 Malearbeid 9 Malingprod. 256 Mekanisk prod. 115 Mekanisk verksted 71 Metallprod. 73 Metallvareprod. 309 Møbelprod. 110 Oljeindustri 122 Plastprod. 187 Silketrykk 340 Trevareprod. 147 Trykking 370 Vask-rens 228 Veivesen 155 Diverse 643 Totalt (*) GUP = glassfiberarmert umettet polyesterindustri (**) AN = administrativ norm i O O O

18 17 Tabell C: Minimum og maksimum for additiv faktor bransjevis for perioden 90 til 94 og prosent med additiv faktor større enn êr-a-n.s-l~!?~s-kriy~.I.s-~m...A.n.ta!.i...M.~g.~?.n...m..M.~n.:mmmmM?'5.:m.m...r.?..?...AN...C.~L...m...m... Ammunisjonsprod Asfalt Bensinstasjon Bilverksted Elektro Elektronikkprod O EI-vareprod O Fly Glassprod GUP (*) Helsei nstitusjo n O Isolasjonsprod Kjemisk Kontor O Laboratorium O Malearbeid Malingprod Mekanisk prod Mekanisk verksted Metallprod Metallvareprod Møbelprod Oljeindustri Plastprod Silketrykk Trevareprod Trykking Vask-rens Veivesen Diverse Totalt (*) GUP = glassfiberarmert umettet polyesterindustri (**) AN = administrativ norm i 1994

19 18 Tabell D: Personlige målinger - Minimum og maksimum for additiv faktor for arbeidsoperasjoner i perioden 85 til 89 og prosent med additiv faktor større enn Analyse Avfetting narp.~!.as9..p.r s-j.9.nm...m...a.nt?.i.!n..m~.~.g.!anmm.~.!.n.:mmmn~.?~:..n...n...n.m...r.?n?:..a.n...e:l... Blanding Ekstraksjon Generell produksjon Grunning Håndopplegg og sprøyting Ilegging Kontorarbeid Liming Lakkering Maling Maskinpass Operatør Montering Overflatebehandling Pakking Pressing Produksjonsledeise Rengjøring Rensing Rulling Silketrykking Skyfling Sprøytemaling Tapping Støping Trykking Utlegging Valsing O,...nnnnn.nn...._... Diverse Totalt (**) AN = administrativ norm i 1994

20 19 Tabell E: Personlige målinger - Minimum og maksimum for additiv faktor for arbeidsoperasjoner i perioden 90 til 94 og prosent med additiv faktor større enn Analyse O Avfetting Blanding Ekstraksjon O Generell produksjon AT.~~.i.g gp~rasj9.n..mmmm..m.m...an.ta!.i...m.~.g.i.an-...~.i.n:...~a~.:.mm.mm...~(l?..?...a.n..c~.l.. Grunning O Håndopplegg og sprøyting O Ilegging 11 Kontorarbeid 20 Lakkering 42 Liming Maling Maskinpass 20 Montering 52 Operatør 127 Overflatebehandling 19 Pakking 7 Pressing 18 Produksjonsledeise 26 Rengjøring 148 Rensing 52 Rulling 7 Silketrykking 59 Skyfling O Sprøytemaling 51 Støping 54 T appi ng Trykking 282 Utlegging O Valsing O nn.... n...n...nnn...n... nnn... Diverse Totalt O O O O (**) AN = administrativ norm i 1994