Løsemiddeleksponering i Norge på 1980 og 1990 tallet fordelt på bransjer og arbeidsoperasjoner

Transkript

1 Løsemiddeleksponering i Norge på 1980 og 1990 tallet fordelt på bransjer og arbeidsoperasjoner Rapport nr Trondheim, desember 2000 Jonas Holme Bjarne Malvik Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim 7006 Trondheim Tlf jonas.holme@medisin.ntnu.no ISSN:

2 Innledning Dette er en av tre rapporter fra prosjektet Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes?. Bakgrunnen for prosjektet er at det fortsatt meldes om lag 100 nye pasienter med løsemiddelskade hvert år. Dette skjer til tross for at det fra midten av tallet har vært drevet et omfattende arbeid mot disse skadene. Arbeidsmiljøfondet i Næringslivets Hovedorganisasjon ønsket å vite hvor risikoen for slike skader er største i dagens norske arbeidsliv. For å belyse dette ble to kilder tatt i bruk. For det første ble journalene til løsemiddelpasienter som er meldt til Arbeidstilsynet fra en arbeidsmedisinsk avdeling gjennomgått for å samle eksponeringsopplysninger. Dette er behandlet i Rapport 1 Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes? En gjennomgang av meldinger til Arbeidstilsynet. Den andre kilden var registeret over yrkeshygieniske målinger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Derfra ble resultatene fra alle målinger av løsemidler hentet ut og vurdert med sikte på å belyse dagens eksponeringssituasjon. Dette er behandlet i Rapport 2 Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes? Løsemiddeleksponering i Norge på og 1990-tallet fordelt på bransjer og arbeidsoperasjoner. Rapport 3 Jobbeksponeringsmatriser evaluering av løsemiddelskader presenterer en jobbeksponeringsmatrise til bruk ved utredning av løsemiddelpasienter. Eksponeringsvurderingene som gjøres i dag begrenser seg stort sett til å summere antall år pasientene har vært eksponert. Hensikten med dette arbeidet er å muliggjøre en mer presis vurdering av eksponeringen under utredning av pasienter med mulig løsemiddelskade. 2

3 Sammendrag Hensikten med undersøkelsen var å bruke tidligere løsemiddelmålinger til å belyse eksponeringssituasjon på 1980 og 1990 tallet. Resultatene er fremstilt slik at det er mulig å skille mellom ulike bransjer og arbeidsoperasjoner. Bransjene i denne rapporten fordeler seg på yrkesgrupper som arbeider med motorkjøretøyer, møbelproduksjon, trykking, maling og i industri som bruker glassfiberarmert umettet polyester i sin produksjon (GUP). Utgangspunktet for denne undersøkelsen var å bruke lett tilgjengelige måledata for om mulig å kunne si noe om eksponering for løsemidler i ulike bransjer i dag. Det eneste sted hvor det i dag finnes en systematisk samling av yrkeshygieniske måledata fra norsk arbeidsliv er i databasen EXPO. Arbeidet har vist at denne databasen har sine begrensninger i antall målinger innenfor de ulike bransjene og hvilke bransjer det finnes måledata fra. I et eventuelt videre arbeid må andre kilder til måledata for løsemiddeleksponering vurderes. Resultatene viser at i yrkesgrupper som arbeider med motorkjøretøy og møbelproduksjon er det jevnt over liten eksponering for organiske løsemidler. I virksomheter som trykkeri og arbeid med glassfiberarmert umettet polyester er verdien høyere. For bransjen som omhandler malere var det få måledata tilgjengelig i EXPO. Prosjektet ble utført ved Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim, og er finansiert av NHO sitt Arbeidsmiljøfond 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning...1 Sammendrag...3 Innholdsfortegnelse...4 Bakgrunn...5 Metode...5 Resultater...9 Glassfiberarmert umettet polyester industri (GUP)...9 Malere...12 Motorkjøretøy...14 Møbel...16 Trykkeri...18 Diskusjon...20 GUP...20 Malere...20 Motorkjøretøy...20 Møbel...20 Trykkeri...21 EXPO...21 Konklusjon...22 Referanser

5 Bakgrunn Bakgrunnen for denne rapporten var et ønske om å få beskrevet løsemiddeleksponering for dagens norske arbeidstakere (90-tallet). Det er viktig å få en oversikt over bransjer det er en reell fare for at arbeidstakerne kan bli skadet av løsemidler. Resultatene er også ment å være et utgangspunkt for fremtidige eksponeringsmatriser for bransjene. Vi har derfor også sett på måledata fra perioden før Alle data er hentet fra eksponeringsdatabasen EXPO, som drives og eies av Statens arbeidsmiljø institutt (STAMI) og Arbeidstilsynet. EXPO er det eneste stedet i Norge hvor yrkeshygieniske måledata er systematisk registrert og gjort tilgjengelig for forskning. Måledataene strekker seg tilbake til 1985 med ett unntak. I industrien som bruker glassfiberarmert umettet polyester i sin produksjon (GUP) finnes det registreringer helt fra Måledataene stammer fra prøver som er hentet fra STAMI sine egne prosjekter, eller fra Arbeidstilsynets distrikter 1-4, og som er analysert ved STAMIs laboratorier. Dette gjelder ikke for GUP industrien hvor mange av måleresultatene er hentet fra prøver analysert ved de yrkeshygieniske landsdelslaboratoriene som nå er lagt ned. Til alle målingene finnes det informasjon som beskriver prøven nærmere. Aktuell informasjon i denne rapporten er årstallet for prøvetakingen, prøvetakingstiden, arbeidsoperasjonen som ble utført da prøven ble tatt, hvilke stoff som er analysert i prøven og måleresultater. Metode Måleresultatene med tilhørende informasjon ble hentet ut fra EXPO og sortert på bransje. De ulike bransjene er kodet ut i fra Standard for Næringsgruppering (NACE) kodesystemet. Da enkelte bransjer har like arbeidsoperasjoner og bruk av de samme løsemidlene, er noen av dem slått sammen til en bransje i denne rapporten. Tabell 1. viser næringskodene for de fem bransjene. Dataene ble overført fra EXPO til databaseprogrammet ACCESS som plukket ut de måledataene som skulle brukes videre. Disse dataene skulle være personlige målinger, ha benevnelsen ppm og ha et resultat større enn null. Disse dataene ble i sin tur behandlet i statistikkprogrammet SPSS. I SPSS ble måledataene sortert på år og prøvetakingstid. Det ble valgt å samle prøver tatt før 1990 og etter 1990 i to grupper. Disse gruppene ble delt inn etter prøvetakingstid, henholdsvis kortere enn 60 minutter, og lengre enn 420 minutter. Gruppen med måledata for prøver med prøvetakingstid kortere enn 60 minutter kan gi et uttrykk for eksponeringen ved forskjellige arbeidsoperasjoner, mens gruppen med prøvetakingstid lengre enn 420 minutter beskriver eksponeringen for en hel arbeidsdag. Tabell 2 viser en oversikt over de fire gruppene. GUP bransjen fraviker dette noe. Her deles gruppene i perioden 1972 til 1979, 1980 til 1989, og 1990 til Grupperingen i forhold til prøvetakingstid er den samme som for de øvrige bransjene 5

6 Tabell 1.: Bransjene i denne rapporten og tilhørende NACE koder med beskrivelse Bransje, NACE kode Beskrivelse Motorkjøretøy Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Malerarbeid Malerarbeid Trykkeri Trykking av aviser Trykking elles Bokbinding og ferdiggjøring av trykksaker Setting og produksjon. av klisjeer Annen grafisk produksjon GUP Produksjon av monteringsferdige hus Produksjon av halvfabrikata av plast Produksjon av plastemballasje Produksjon av byggevarer av plast Produksjon av plast ellers Produksjon av glassfibere Produksjon av betong-, sement-, og gipsproduksjon Produksjon av motorkjøretøyer Produksjon av deler og utstyr til motorkjøretøyer Bygging og reparasjon av skip og båter Bygging og reparasjon av båter under 100 brutto tonn Bygging og reparasjon av fritidsbåter Produksjon av sportsartikler Møbel Produksjon av sittemøbler Produksjon av andre møbler for kontor og butikk Produksjon av andre kjøkkenmøbler Produksjon av møbler ellers Tabell 2.: En gruppeoversikt for inndeling av måledataene basert på årstall og prøvetakingstid (gjelder ikke for GUP bransjen) Gruppe nr. Årstall Prøvetakingstid (minutter) 1 < <

7 Gruppene ble igjen delt inn etter arbeidsoperasjon. Da det ble mange kategorier, ble like arbeidsoperasjoner slått sammen til mer overordnede. Hver prøve kan knyttes til en arbeidsoperasjon, og den kan være analysert på flere stoffer. Det betyr at prøven kan gi måledata for flere forskjellige løsemidler (Figur 1.). Der hvor dette var tilfelle ble verdiene summert slik at prøven fikk et resultat for løsemidlene samlet. (Figur 1.). Summeringen av stoffgruppene er nødvendig for å få et riktigere bilde av den samlete eksponeringen som den bestemte prøve representerer. Eksponering for løsemidler ved forskjellige arbeidsoperasjoner, er presentert som gjennomsnitt, median og henholdsvis 25 og 75 persentilene til de prøvene som stammer fra de respektive arbeidsoperasjonene (Tabell 3.). De samme beregningene ble også gjort for bransjen i sin helhet uten å sortere på arbeidsoperasjoner. Enkelt stoffer Prøvenr År Tid Arbeidsoperasjon Stoff Resultat Diverse Diklorm Diverse Styren Montering Diklorm Montering Styren Støping, håndopplegg Styren Støping, håndopplegg Diklorm Sprøyting Diklorm Sprøyting Aceton Sprøyting Styren Sprøyting Diklorm Sprøyting Styren Sprøyting Aceton Støping, håndopplegg Styren Støping, håndopplegg Aceton Støping, håndopplegg Diklorm Støping, håndopplegg Aceton Støping, håndopplegg Styren Støping, håndopplegg Diklorm 23 Sum Prøvenr År Tid Arbeidsoperasjon Resultat Diverse Montering Støping, håndopplegg Sprøyting Sprøyting Støping, håndopplegg Støping, håndopplegg 144 Figur 1: Et eksempel på hvordan resultatene fra prøver med flere løsemidler (øverst) blir summert slik at hver prøve får en samlet verdi (nederst). Summen blir den tallverdien (i ppm) som er benyttet som eksponeringsnivå. 7

8 Tabell 3: Eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid i GUP- bransjen fra og med 1990 og frem til i dag. N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjonen. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Støping og håndopplegg Sprøyting (inkl. gelcoat og toppcoat) Rulling Maling, lakk, lim og 420 silketrykk Montering Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner

9 Resultater Resultatene presenteres bransjevis med tabeller og figurer som beskriver eksponering for de ulike arbeidsoperasjonene før og etter GUP bransjen er delt inn i periodene før 1972 til 1980, 1980 til 1990, og 1990 til Glassfiberarmert umettet polyester industri (GUP) Tabell 4: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP- bransjen fra 1972 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Støping og håndopplegg Sprøyting (inkl gelcoat og toppcoat) Rulling Maling, lakk, lim og silketrykk Montering Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Støping, håndopplegg Sprøyting Rulling Maling, lakk, lim Montering Diverse Alle Figur 2: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP bransjen fra 1972 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 9

10 Tabell 5: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP bransjen fra 1980 og til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Støping og håndopplegg Sprøyting (inkl gelcoat og toppcoat) Rulling Maling, lakk, lim og silketrykk Montering Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Støping, Sprøyting Rulling Maling, håndopplegg lakk, lim Montering Diverse Alle Figur 3: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP bransjen fra 1980 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 10

11 Tabell 6: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP bransjen fra 1990 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Støping og håndopplegg Sprøyting (inkl. gelcoat og toppcoat) Rulling Maling, lakk, lim og 420 silketrykk Montering Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Støping, Sprøyting Rulling Maling, håndopplegg lakk, lim Montering Diverse Alle Figur 4: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i GUP bransjen fra 1990 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 11

12 Malere Tabell 7: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i maler bransjen fra 1985 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Sprøyting, lakking Avfetting Hjelpemann 420 Opphenging 420 Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % >=420 >=420 Sprøyting/lakking Alle Figur 5: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i malerbransjen fra 1985 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 12

13 Tabell 8: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i maler bransjen fra 1990 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Sprøyting, lakking Avfetting Hjelpemann Opphenging Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % >=420 >=420 >=420 >=420 >=420 Sprøyting, lakkering Avfetting Hjelpemann Opphenging Alle Figur 6: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i malerbransjen fra 1990 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 13

14 Motorkjøretøy Tabell 9: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i bilbransjen fra 1985 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Sprøyting, grunning, spakeling, lakking Pussing, sliping Blande lakk, klargjøring Mekanisk arbeid Rengjøring, understellbehandling Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Lakkering Blande lakk Mekanisk arb Rengjøring Diverse Alle Figur 7: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i bilbransjen fra 1985 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil 14

15 Tabell 10: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i bilbransjen fra 1990 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Sprøyting, grunning, spakeling, lakking Pussing, sliping Blande lakk, klargjøring Mekanisk arbeid Rengjøring, understellbehandling Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Lakkering Sliping Blande lakk Mekanisk arb Rengjøring Diverse Alle Figur 8: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i bilbransjen fra 1990 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil. For arbeidsoperasjonen lakkering med prøvetakingstid mindre enn 60 minutter er 75 persentilen så høy at den egentlig skulle markeres utenfor figuren. Derfor er verdien markert i diagrammet. 15

16 Møbel Tabell 11: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i møbelbransjen fra 1985 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Avtaking, ta i mot Oppkapping, ilegging Lakkering, maling, beising Liming Mekanisk arbeid Sliping Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Avtaking Oppkapp, ilegg Lakk, male Lime Mekanisk Slipe Diverse Alle Figur 9: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i møbellbransjen fra 1985 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil. For prøvetakingstid mindre enn 60 minutter er verdiene for arbeidsoperasjonen lime så høye at de egentlig skulle vært markert utenfor figuren. Verdiene for median og persentilene er derfor skrevet inn i diagrammet. 16

17 Tabell 12: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i møbelbransjen fra 1990 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene Avtaking, ta i mot Oppkapping, ilegging Lakkering, maling, beising Liming Mekanisk arbeid Sliping Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % 25 0 Oppkapp, ilegg Lakk, male Lime Mekanisk Slipe Diverse Alle Figur 10: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i møbelbransjen fra 1990 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil. 17

18 Trykkeri Tabell 13: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i trykkeribransjen fra 1985 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Trykking Vasking Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % >= 420 >= 420 >= 420 >= 420 Trykking Vasking Diverse Alle Figur 11: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i trykkeribransjen fra 1985 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil. 18

19 Tabell 14: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i Trykkeribransjen fra 1990 til N er antallet prøver som har måledata for den bestemte arbeidsoperasjon. Resultatene fremstilles som gjennomsnitt og 25, 50 og 75 persentilene. Trykking Vasking Diverse Gjennomsnitt alle arbeidsoperasjoner % 25 % 75 % Trykking Vasking Diverse Alle Figur 12: Viser eksponering fordelt på arbeidsoperasjon og prøvetakingstid ( minutter eller 420 minutter) i trykkeribransjen fra 1990 til Stolpene representerer median, trekanter 75 persentil og firkanter 25 persentil. 19

20 Diskusjon GUP Det er mange måledata tilgjengelig i GUP bransjen i periodene (1118) og (1945). Dette gjør at man får et relativt sikkert uttrykk for eksponering ved de ulike arbeidsoperasjonene i disse periodene. Nivåene for eksponering ser ut til å bli lavere fra 70 tallet til 80 tallet. I perioden 1990 og frem til i dag er få målinger (77) registrert i EXPO databasen, noe som gjør det vanskelig å vite hvordan eksponeringen har vært på 90 tallet. Det finnes riktignok ytterligere måledata fra bransjen på 90 tallet, men disse er ikke tilgjengelige i EXPO. I en rapport utført ved Yrkes- og miljømedisinsk avdeling, Telemark Sentralsykehus, konkluderes det med at arbeidsmiljøet ved de ulike bedriftene som ble besøkt var lite oppløftende. Enkelte steder så det ut som om den tekniske og miljømessige arbeidsmiljøutviklingen hadde stagnert de siste årene. Arbeidsmetoden som i følge denne undersøkelsen ble brukt var håndopplegg. Denne metoden er gammel og det finnes i dag nyere og mer miljøvennlige prosesser som kan benyttes. Bruken av verneutstyr var også svært mangelfull ved arbeid med helseskadelige gasser (Vågsnes og Netland 1998). Med dette som utgangspunkt er det naturlig å anta at eksponeringen på 90 tallet stort sett er lik det den var på 80 tallet. Malere I EXPO er det få måledata som sorterer under denne bransjen (6 før 1990 og 12 etter 1990). Grunnlaget blir derfor for tynt til å kunne si noe bestemt om eksponering i denne bransjen. Motorkjøretøy For bransjene som sorterer under denne betegnelsen er det få målinger før 1990 (41). Etter 1990 er det 272 hvorav 238 er langtidsmålinger. Hvis en kan tillate seg å sammenligne årene før og etter 1990 med hverandre så virker det som om det har skjedd mer enn en halvering av eksponeringen. Eksponeringen på 90-tallet er nok representativ for bransjen. Måledataene fra langtidsprøvene viser at de fleste arbeidsoperasjonene har 75 persentil- verdier ned mot 10 ppm. I en undersøkelse utført blant billakkerere i Bergen viste alle luftprøvene (personbårne og stasjonære) lave verdier. De høyeste verdiene ble funnet for toluen ved to verksteder med verdier på henholdsvis 11,5 og 12,5 ppm. Undersøkelsen viste også at bruken av verneutstyr som hansker, overall og friskluftsmasker var god under billakkeringen (Moen og Hollund 2000). Denne undersøkelsen støtter resultatene i EXPO. Møbel I EXPO finnes det bra med måleresultater fra arbeidsoperasjonen lakkering, maling og beising, både før og etter Før 1990 som langtidsmålinger, og etter som både korttids- og langtidsmålinger. Før 1990 ligger 75 persentilen på 65 ppm og etter 1990 er verdiene 46 ppm og 28 ppm for henholdsvis kort- og langtidsmålinger. 20

21 Trykkeri I denne bransjen øker eksponeringen for løsemidler fra perioden før 1990 til etter. Ser en på bransjen under ett, så viser måleresultatene fra EXPO fra før 1990 at 75 persentilen er 73 ppm og 30 ppm for henholdsvis korttids- og langtidsmålingene. Vaskeprosessen er den arbeidsoperasjonen som gir høyest løsemiddeleksponering. Etter 1990 er 75 persentilen for kortidsmålingene 130 ppm og langtidsmålingene 45 ppm. Ser en på arbeidsoperasjonene så er det vaskeprosessen som gir størst eksponering ved korttidsmålingene med 167 ppm, og trykkeprosessen for langtidsmålingene med 50 ppm. Trykking foregår med ulike teknikker. Det ville derfor ha vært hensiktsmessig å kunne skille mellom disse. I EXPO er denne informasjonen ufullstendig, og operasjonen som skal sortere på ulike teknikker vanskelig å utføre. Det lot seg allikevel gjøre å sortere ut en del måledata fra teknikken silketrykk. Måledataene for silketrykk sett under ett, uten å ta hensyn til arbeidsoperasjon, viser at for prøver fra før 1990 er 75 persentilen 79 ppm for korttids- og 26 ppm for langtidsmålinger. Etter 1990 og frem til i dag er tilsvarende 95 ppm og 20 ppm. Resultatet for korttidsprøvene etter 1990 er kun basert på 10 målinger, og gir dermed et usikkert bilde. En undersøkelse fra 1999 som omfattet 12 offset-trykkerier i Trondheimsregionen tyder på at det ikke er vaskemidlene og de manuelle vaskeprosessene som er hovedkilden til den løsemiddeleksponeringen som finnes i trykkerier i dag, men isopropanol som tilsettes fuktevannet. Det viste seg at det var de store, moderne maskinene, ofte med automatisk vasking, som ga høyest eksponering for isopropanol (Svendsen et al 1999). Kanskje kan nyere maskiner og en økt bruk av isopropanol, forklare noe av den økningen i løsemiddeleksponering fra før til etter 1990 som denne undersøkelsen viser. EXPO Utgangspunktet for denne undersøkelse var å bruke lett tilgjengelige måledata for om mulig kunne si noe om eksponering for løsemidler i ulike bransjer i dag. Det eneste sted hvor det finnes en systematisk samling av yrkeshygieniske måledata fra norsk arbeidsliv er i databasen EXPO. Selv om databasen inneholder opplysninger om flere tusen løsemiddelmålinger så er ikke alle yrkesgrupper dekket. Dette skyldes nok at mange av målingene stammer fra bedrifter som sogner til Arbeidstilsynets distrikter 1-4, som er på Østlandet. Utenom dette legges alle resultater fra prosjekter som utføres i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt inn i databasen. Måledata i EXPO er altså representative for yrkesgrupper i bedrifter på Østlandet. Alle de yrkeshygieniske måledataene i EXPO har tilhørende informasjon som beskriver forhold rundt den bestemte prøve nærmere. I vår undersøkelse var det viktig å vite prøvetakingstid, om prøven var personbåren eller stasjonær og hvilken bransje og arbeidsoperasjon den sorterte under. Da disse opplysningene var ufullstendig for mange prøver måtte disse forkastes. Vi ønsket også å beskrive hver bransje med et fåtall arbeidsoperasjoner. Dette var vanskelig da det innenfor bransjene ble operert med inntil flere hundre forskjellige beskrivelser av arbeidsoperasjoner. Mange av disse beskrivelsene svarer til samme arbeidsoperasjon, men det kreves inngående kjennskap til bransjen når arbeidsoperasjonene skal sorteres til færrest mulig kategorier. Det hadde vært en stor fordel om arbeidsoperasjonene tilhørende de ulike bransjene i utgangspunktet hadde blitt klassifisert og systematisert til færrest mulig kategorier. 21

22 Vårt datagrunnlag har for enkelte bransjer blitt i spinkleste laget til å kunne foreta pålitelige beregninger. Dette til tross for at det finnes flere tusen målinger registrert i EXPO. Mye av dette skyldes at vi har delt inn måledataene etter prøvetakingstiden. Det kan diskuteres hvorvidt det er riktig å bruke prøver med prøvetakingstid mindre enn 60 minutter som et utgangspunkt for å beskrive eksponering for den enkelte arbeidsoperasjon. Likeså å bruke prøver med prøvetakingstid større eller lik 420 minutter som et mål på eksponering for en hel dag. Mange arbeidsoperasjoner tar ikke mere tid enn en time, og det er derfor hensiktsmessig å bruke dette tidsaspektet for målinger som skal beskrive en arbeidsoperasjon. Hvis tiden blir satt lavere vil antall måledata blitt ytterligere begrenset. Målinger på en time gir også et bra bilde av arbeidsoperasjoner som tar lengre tid. En riktig fremgangsmåte for å bestemme en arbeidstakers eksponering blir derfor å ta utgangspunkt i de arbeidsoperasjoner som vedkommende utfører i løpet av en dag og summere disse med hensyn til hvor mye tid den enkelte arbeidsoperasjon har tatt. Langtidsmålingene kan brukes paralellt for arbeidstakere som gjør den samme arbeidsoperasjonen flere ganger i løpet av en dag, eller når det er vanskelig å skille mellom arbeidsoperasjonene. Disse målingene tar hensyn til små pauser og annet som skjer innimellom arbeidsøktene. Resultatene våre bekrefter dette ved at kortidsmålingene for en arbeidsoperasjon gir høyere måleresultater sammenlignet med langtidsmålingene. I denne rapporten er det valgt å ikke ta hensyn til det enkelte løsemiddel sin toksisitet. For hver prøve er alle løsemiddel summert utelukkende for å gi en samlet verdi av eksponeringen. Ved vurdering av kjemisk helserisiko er det vanlig å vurdere ut fra adinistrativ norm for hvert enkelt stoff. Administrativ norm er ikke et godt vurderingskriterium når det gjelder forbindelser som kan gi løsemiddelskade (i betydning toksisk encefalopati/varig hjerneskade). Dette da det ligger andre forutsetninger enn løsemiddelskade til grunn for den administrative normen. Konklusjon Hensikten med denne rapporten var å beskrive eksponeringen for løsemiddler på 90-tallet i bransjene hvor det arbeides med motorkjøretøy, industri som bruker glassfiberarmert umettet polyester, malere, møbelindustri og trykkerier. Vi ønsket å se på bransjene i sin helhet og på ulike arbeidsoperasjoner. Resultatene viser at bransjene som omhandler arbeid med motorkjøretøy og møbelproduksjon er jevnt over lave verdier. I virksomheter som omhandler trykkerier og arbeid med glassfiberarmert umettet polyester er verdiene høyere. For bransjen som omhandler malere er det få måledata tilgjengelig i EXPO. Det er derfor vanskelig å si noe om denne bransjen. 22

23 Referanser 1. Vågsnes I og Netland KM: Kartlegging av plastbåtbedrifter i Arendal kommune, Hvovedoppgave utført ved Høyskolen i Telemark, BØ Moen B, Hollund BE: Exposure to organic solvents among car painters in Bergen, Norway. Ann occup Hyg 2000;44: Svendsen K, Rognes K, Jensen HN: Måling av løsningsmidler i offset trykkerier. Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim 1999; rapport nr. 2 23