Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på

Transkript

1 Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006

2 Hvorfor Stor ny brukergruppe Flere over 50 år enn under i EU i 2020 Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe, stort markedspotensial

3 Funksjonsevne Svake Variasjon i brukerpyramiden Personlig assistanse Hjelpeteknologi Brukernes evner Trenger tilpassing Universell utforming De som kan bruke alt Gode

4 Før ny Plan- og bygningslov: Lover og departementer i strid med hverandre Alle pilotkommunene jobbet med kommuneplanen med tilhørende bestemmelser; hvordan gjør vi det? Hva kan vi stille krav om i reguleringsbestemmelser? Er teknisk forskrift så langt vi kan gå?? I såfall hva er vitsen med å stille krav??? Byggebransjen vil ha samme regler i alle kommuner!!!! Er det fortsatt sånn - egentlig?

5 Nye lover nye muligheter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Trådte i kraft fra Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plandelen trådte i kraft fra Byggesaksdelen trådte i kraft Ny teknisk forskrift trådte i kraft

6 To ulike definisjoner av universell utforming: Politisk *: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. * MD begrepsavklaring 2007 Strategisk: plandelen Juridisk **: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ** Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2009 Lovpålagt: bygningsdelen

7 Full harmoni eller.

8 I den kommunale planleggingen kan det stilles krav som går ut over minimumsstandard i forskrift. Dette gjelder for eksempel universell utforming, jf. siste ledd. (Ot.prop /08 merknad til 1)

9 Litt fra merknadene til 12-7 som inneholder ei oppramsing av 14 punkter det kan gis bestemmelser om: 4. Funksjons- og kvalitetskrav til bygg, anlegg og uteområder, herunder krav om universell utforming 5. Boliger, antall, typer, krav til tilgjengelighet m.m Hensikten er å styrke reguleringsplanen som boligpolitisk styringsverktøy, knyttet til fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelser, sikring av minstestørrelse, ev. Krav om livsløpstandard eller andre krav til tilgjengelighet og standard. Det kan også stilles krav til lokalisering og utforming av boliger som skal bygges for eller tilpasses eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og så videre. Det har vært uklart hva regelen i 26 i gjeldende lov åpner for her, og formuleringene blir nå videre.

10 Miljøverndepartementet understreker alltid at kommunen må utnytte handlingsrommet som planmyndighet og jobbe tverrsektorielt. Men hvor stort er egentlig kommunens handlingsrom som planmyndighet - og byggemyndighet? Klarer vi å jobbe på tvers? Påstand: For at byggesak skal kunne følge opp planbestemmelser om universell utforming, må planbestemmelsen være formulert slik at det mulig. Og da er det lurt at de er med på å formulere planbestemmelsen!

11 Reguleringsbestemmelser: må forankres i politiske mål i samfunnsdelen formuleres som funksjonskrav Rekkefølgekrav og utbyggningsavtaler: kan avtale krav til universell utforming juridisk bindende eks. krav om detaljregulering

12 Hva kan vi gjøre med det da?

13 MÅL: God folkehelse og universell utforming skal prege Gjøviksamfunnet Strategier: Legge universell utforming til grunn for gjennomføring av alle fysiske tiltak i lokalsamfunnet Benytte kollektivtransportmidler som er tilgjengelige for orienterings- og bevegelseshemmede Tilrettelegge arenaene for idretts- og kulturopplevelser for bevegelses, orienterings- og hørselshemmede, inkludert lokaler og toaletter i tilknytning til disse Kommunal oppfølging: 5. Fastsette egne retningslinjer - krav til ulike typer bygg 6. Universell utforming av IKT-løsninger m.m. 7. Arealplanlegging skal sikre universell utforming og folkehelse 8. Aktiv bruk av reguleringsbestemmelser og veiledere og informasjon til utbyggere

14 Kommuneplanbestemmelser Vestre Toten og Gjøvik

15 Krav om detaljregulering kan legges inn som reguleringsbestemmelse etter , kan knyttes til rekkefølgebestemmelser etter , og evt. tas inn som krav i utbyggingsavtale etter 17

16

17 Det finnes et kommunalt handlingsrom. Bruk verktøykassa!!!

18 Ny Teknisk forskrift Mange og viktige endringer sikrer universell utforming i nye bygg Alle nye publikumsbygg og arbeidsbygg får krav til universell utforming Alle nye boliger kan sikres en grunnleggende livsløpstandard Krav om heis fra og med tredje etasje i nye leilighetsbygg Krav om heis fra og med andre etasje i nye publikums- og arbeidsbygg Fra krav om brukbart til konkrete ytelseskrav! Dørbredder, stigning, lys, lyd, heisstørrelse, snusirkel, plass rundt toalett, ved siden av dører, osv. Det varsles frister for eksisterende publikumsbygg Skoler, barnehager og andre offentlige bygg vil nok får de korteste fristene

19

20

21

22 Tilgjengelig boenhet grunnleggende krav Alle hovedfunksjoner; dvs. stue, kjøkken, soverom, bad og toalett skal være på inngangsplanet, og skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser Gjelder bare inngangsplanet ikke for øvrige plan i boligen Trinnfri atkomst til bygning med boenhet gjelder alle typer boliger For småhus kan det gjøres unntak i bratt terreng Ikke unntak for boliger i bygg med krav om heis

23 Følger av TEK: Blokkleiligheter (heiskrav utløsende faktor) 1.etasje firemannsboliger Eneboliger og rekkehus på ett plan Sokkelleilighet med egen inngang fra bakkeplanet Tilgjengelig boenhet TEK10 Ingen automatikk: Eneboliger og rekkehus der hovedfunksjonene ikke ligger på inngangsplanet Eneboliger og rekkehus med hovedfunksjonene fordelt på ulike plan For å sikre tilgjengelige boliger der TEK ikke sikrer dette automatisk, kan kommunen bruke reguleringsbestemmelser Eneboliger har nok plass, et spørsmål om planløsning. Rekkehus i flere plan med liten grunnflate kan være utfordrende.

24 Kritikken mot TEK10: Arealkrevende Små boliger for ungdom Studentboliger Dyrt Svært få avhengig av rullestol Bratt terreng Vanskelig å få til trinnfri atkomst Dårlig utnytting av infrastruktur Konflikt med utnyttingsgrad 7 % av boligmassen kan brukes av rullestolbruker. Boligmassen fornyes med ca. 1 % årlig. Eldre vil bo hjemme så lenge de kan. Antall eldre med sviktende helse øker. Konklusjon i NIBR-rapport 2005: 17; Slik vil eldre bo: 1. Alle nødvendige hovedfunksjoner på inngangsplanet 2. Bad, kjøkken, stue og soverom tilgjengelig med rullestol 3. Trinnfri atkomst fra terreng/parkering til boligens inngangsplan Konklusjon: Den ordinære boligmassen må svare på framtidas behov!

25 Arealkravet gang/vindfang SINTEF Byggforsk gikk høsten 2010 gjennom kravene i TEK10 med fokus på ekstra arealkrav som følge av krav om tilgjengelig boenhet.

26 Arealkravet - bad Krav til rullestoltilpasset bad har vært kritisert spesielt. Tilgjengelig bad kan realiseres på 4,2 4,4 m 2 med plass til toalett, dusj, vask og vaskemaskin. Hvor mange bad bygges mindre enn dette?

27 Arealkrav kjøkken og stue Svært små ekstra arealkrav til kjøkken og stue p.g.a. TEK10 Møblering løses ved å fjerne en stol slik at rullestol får plass

28 Arealkrav ettsengsrom I praksis gir ikke TEK10 økt arealkrav til ettsengsrom fordi krav til volum i rom for permanent opphold fører til at rommet i alle fall bør være minst av en slik størrelse det det vil være plass nok til rullestol.

29 Arealkrav parsengsrom Kravene i TEK10 for parsengsrom kan løses som «Laila-soverom» (til venstre) på 8m 2. Tviler sterkt på at mange parsengsrom bygges mindre!

30 Eksempel på tilgjengelig boenhet TEK10 på 28 m 2 I studentbolig og de aller minste boligene kan sofa også være seng. Arealet kan dermed reduseres til ca. 20m 2

31 Tilgjengelig boliger 36 m 2 TEK10 SINTEF sin konklusjon: TEK10 kan føre til noe økte kostnader p.g.a. økt arealkrav, men merkostnaden vil sjelden gå over kr. TEK10 fører ikke til at badet blir uforholdsmessig stort eller mye dyrere enn kravene i TEK97. PS. Løsninga til høyre viser hvordan rekkehus med liten grunnflate kan forberedes og endres til tilgjengelig boenhet ved behov.

32 Bratt terreng krav TEK Gangatkomst til byggverk (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.

33 Veiledning til unntaksbestemmelsen i 8.6 I første ledd er det gitt et unntak for småhus (bygning med boenhet uten krav om heis) i bratt terreng. Unntaket gjelder dersom terrenget er for bratt til at kravet til stigningsforhold fra kjørbar vei og parkering kan oppnås. Ved vurdering av tomtens beskaffenhet kan det legges vekt på følgende: inneklemte tomter i etablerte boligområder områder der veistruktur er lagt små tomter kravet til stigningsforhold vil redusere tomtens kvalitet med hensyn til uteoppholdsareal og lignende. I boligområder i jomfruelig terreng vil unntak være mindre aktuelt. Ved vurdering av bygningens plassering på tomten må det tas hensyn til: muligheter for annen plassering på tomta vurdering av alternative bygningstyper og forholdet til terreng, tomt og atkomstvei.

34 Tosidig utbygging i bratt terreng Hovedplan Hovedplan Inngangsplan Tilgjengelig boenhet Atkomstveg Ikke krav om tilgjengelig boenhet. Men boligen kan fungere på hovedplanet Forslag til reguleringsbestemmelse: Alle boliger skal ha et hovedplan med alle hovedfunksjoner (jfr. TEK 12-2). Der terrenget ikke tillater at inngangsplanet kan legges til hovedplanet, bør boligen forberedes for ettermontering av trappeheis eller løfteplattform mellom inngangsplanet og hovedplanet.

35 Kan ensidig utbygging lønne seg i bratt terreng? Hovedplan Inngangs -plan Hovedplan Inngangsplan Atkomstveg Atkomstveg Ensidig vegnett gir høgere tomtekostnad. Men ved tosidig utnytting må vi legge til kostnadene ved å komme inn på tomtene på oversida av vegen og inn i garasjen og huset. Det er summen av kostnadene til felles infrastruktur og nødvendig opparbeiding på egen tomt som er den reelle tomtekostnaden. I spesielt bratt terreng, vil det antagelig vil lønne seg å bygge ensidig. Dette må bestemmes på planstadiet! Men da må byggesak og plan snakke sammen.

36 Stigende terreng Generelle prinsipper for veger: Samleveger tar opp høydeforskjellene Atkomstveger følger høydekotene Atkomstveg Atkomstveg Atkomstveg Hvor bratt må terrenget være for at løsninga til høyre blir billigst?

37 Men det er ikke alltid at plassering på nedsiden av vegen er like vellykka. Men når nøden er størst er hjelpemiddelsentralen nærmest!

38 Krav til trinnfri atkomst gir større krav til planlegging i bratt terreng Er tradisjonelle flateplaner godt nok til å planlegge vegnettet og annen infrastruktur? Eller bør vi gå rett på detaljregulering? Tomter som er svært vanskelig og dyre å bygge ut Plassering av atkomst, hus, garasje og uteområder på hver enkelt tomt Bedre og mer detaljert kartgrunnlag (ekvidistanse 0,5m eller mindre?) Valg av hustype Dyrere plan, men billigere utbygging = billigst utbygging? I sentrumsnære områder er de enkleste tomtene allerede tatt i bruk. Flate arealer ofte i konflikt med jordvern. Norge har mye terreng.

39 OVERORDNET NIVÅ Forankring: Politisk Administrativt, overordnet og detaljplaner Organisatorisk Kvalitetssikring i planprosessen Forståelse i markedet, kompetanseheving DETALJNIVÅ Arbeidet med universell utforming dreier seg både om de store linjene og detaljene. Må jobbe parallelt på overordna nivå og detaljnivå for å få gode resultater; også i planlegging.

40 Plan Eiendom Byggesak Helse Brannvern Privat utbygger Teknisk Brukere Arkitekter og entreprenører Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Konsulenter/ Håndverkere Universell utforming er tverrfaglig. Man må snakke med hverandre på tvers i organisasjonen, mellom nivåene og mellom privat og offentlig!

41 Plan og bygningsloven- arena for politisk forankring og medvirkning Ny plan- og bygningslov gir nye muligheter og større ansvar til kommunene. Bedre samsvar mellom mål i samfunnsdelen og krav i arealdelen Teknisk forskrift mye bedre IKKE SKYLD PÅ VERKTØYKASSA!

42 Likestillingsombudet har fått nye oppgaver overfor kommuner som ikke følger opp lovene!!!!!!!!

43 Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging og kommunen har ansvaret Tips for å unngå slike ting; sjekk: