Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : : E: 140 : Ingvild Kjosavik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 INNSPILL TIL AREALDELEN I KOMMUNEPLANEN - BESTEMMELER OM UNIVERSELL UTFORMING SAKEN GJELDER Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt til oppgave å utarbeide forslag til nye bestemmelser angående universell utforming tilknyttet kommuneplanens arealdel. Forslag til nye bestemmelser legges med dette fram for kommuneplankomiteen. DEFINISJON Universell utforming er en langsiktig strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfører tilgjengelighetskvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere. Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. OVERORDNA PLANER OG LOVVERK Lov om planlegging og byggesaksbehandlng av 27. juni 2008 (plan- og bygningsloven) I ny plan- og bygningslov er det fastsatt i lovens formål, 1-1, at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Forskrift om tekniske krav til byggeverk, av (Byggteknisk forskrift) er vedtatt i henhold til plan og bygningsloven. Denne forskriften konkretiserer hvordan hensynet til universell utforming skal ivaretas for utområder og i byggverk. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne av 20 juni (diskrimineringsloven) I henhold til lovens 1 skal loven fremme likestiling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal også bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. I lovens 3 er det fastsatt at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. I lovens 9 er det fastsatt plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan for Sandnes er det gitt følgende retningslinjer til kommuneplanens arealdel uten rettsvirkning: Universell utforming skal legges til grunn både ved areal og transportplanlegging og godkjenning av tiltak. Retningslinjene i Fylkesdelplan for universell utforming skal legges til grunn. Med bakgrunn i dette skal det utarbeides en kommunal strategi for universell utforming. Side 1 av 6

2 Fylkesdelplan for universell utforming I denne planen er det utarbeidet en handlingsdel for ulike satsingsområder. Under de ulike satsingsområdene er det listet opp tiltak, gitt tidsfrister og ulike offentlige nivå er ansvarliggjort. Kommunene er satt opp som ansvarlig for gjennomføring av en rekke tiltak i planen. I fylkesdelplanen er det også vedtatt retningslinjer for universell utforming. Det er bl.a fastsatt at universell utforming skal være en førende strategi i all fysisk planlegging. Alle kommuner skal ha bestemmelser med krav om universell utforming. Bestemmelser om universell utforming skal innarbeides i alle regulerings- og bebyggelsesplaner der dette er relevant. BEHOV FOR NYE BESTEMMELSER FOR UNIVERSELL UTFORMING I NY KOMMUNEPLAN Strengere statlige føringer Siden sist kommuneplanrevisjon er det vedtatt ny plan og bygningslov der hensynet til universell utforming er fremhevet spesielt i lovens formål. Diskrimineringsloven er også vedtatt i løpet av denne planperioden. Denne loven pålegger også kommunen å ha en mer aktiv rolle for å sikre universell utforming. Det er dermed gitt sterkere føringer fra statlige myndigheter om å øke innsatsen på dette området. Uklar kommunal strategi I denne kommuneplanperioden har universell utforming vært tema i alle reguleringsplansaker. Det har imidlertid ikke vært utformet en enhetlig politikk på dette området, eller vedtatt normer og retningslinjer som konkretiserer hvordan dette temaet skal ivaretas. Plan- og bygningsmyndigheten har dermed ikke kunnet formidle en klar forventning til utbygger, og en har manglet et juridisk grunnlag for å stille konkrete krav. Det har dermed vært opp til utbygger selv å vurdere hvor sterkt dette temaet skal vektlegges. Selv om temaet har vært behandlet i alle plansaker i perioden, ser en i ettertid at en kunne ha oppnådd mer dersom kommunen hadde hatt en avklart og klar politikk på dette området. Manglende oppfylling av retningslinjer gitt i fylkesdelplan Fylkesdelplanen utfordrer kommunen på flere områder. For å oppfylle fylkesdelplanen bør det utarbeides en helhetlig strategi og en handligplan som avklarer prioriteringer og tidsfrister og der de ulike sektorene i kommunen ansvarliggjøres. I gjeldende kommuneplan er ikke bestemmelsene angående universell utforming gjort juridisk bindende, og fylkedelsplanens retningslinjer er dermed ikke oppfylt. Det er også nødvendig med en klarere politikk på dette området for at dette temaet skal kunne sikres på en ensartet og god måte i reguleringsplaner og i byggesaker. FORSLAGET SETT I FORHOLD TIL KOMMUNENS TOTALE ANSVAR FOR ARBEIDET MED UNIVERSELL UTFORMING I forbindelse med kommuneplanrevisjonen har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt til oppgave å utarbeide forslag nye bestemmelser for universell utforming knyttet opp mot kommuneplanens arealdel. Arealplan, transportplan, byggesak og parkog idrett har vært representert i gruppa. Det er også nedsatt en større arbeidsgruppe for universell utforming som har fått ansvaret for å utarbeide en overordna handlingsplan for universell utforming i kommunen. Det forutsettes at denne gruppa sikrer en helhetlig satsning for å sikre fremdrift i arbeidet med universell utforming i kommunen. Det forslaget som legges fram i denne saken har vært drøftet og er avklart med arbeidsgruppa i kommunen som har det overordna ansvaret for universell utforming. Side 2 av 6

3 VURDERING AV DET FREMSATTE FORSLAGET Arbeidsgruppas forslag er tatt med under byplansjefens forslag til vedtak til slutt i dette dokumentet. Fastsetting av standarder for universell utforming Det foreslås at kommuneplanens bestemmelser henviser konkret til Byggteknisk forskrift. Denne vil gjelde uavhengig av hva som fastsettes i kommuneplan, men forskriften er ny og den er verken innearbeidet hos saksbehandlere eller planleggere. Ved å vise konkret til denne i bestemmelsene vil øke bevisstheten om temaet. En rekke kommuner har vedtatt egne standarder som detaljert fastsetter hvordan bygg, uteareal og trafikkområder skal utformes slik at god tilgjengelighet oppnås. Erfaringene fra disse kommunene er gode. Det er nylig utarbeidet norsk standard for universell utforming av arbeids- og publikumsbygg og for boliger. Det arbeides for tiden også med et forslag til norsk standard for uteområder. Det forutsettes at både forskriften og norsk standard er gjennomarbeidet, og at de er bygd på de erfaringene en har gjort i de kommunene som har hatt egne normer. Når det er utarbeidet egne nasjonale standarder for universell utforming, vurderes det ikke som hensiktsmessig å utarbeide egne kommunale normer for Sandnes kommune. Det foreslås isteden å fastsette krav om at norsk standard for arbeids- og publikumsbygg og norsk standard for boliger blir gjort gjeldende i kommunen. Norsk standard for uteområder er under arbeid. Denne vil sendes på høring høsten 2010 og den ventes vedtatt rundt årsskiftet Det foreslås at denne standarden blir gjort gjeldende når denne foreligger. Krav om dokumentasjon Erfaringsmessig har en sett at grunnleggende plangrep og terrengforhold legger sterke føringer for hvor stor grad av universell tilpassing en får til i et område. For planmyndigheten har det vært vanskelig å ta stilling til om en kunne oppnådd større grad av tilpassing, eller om alternative plangrep ville gitt bedre løsninger vedrørende universell utforming. Dette tilsier at universell utforming bør vurderes tidlig i planfasen, hensynet må legges inn som en overordna føring og tiltakshaver/ planlegger må ansvarliggjøres i større grad. Det foreslås derfor at det i alle plansaker stilles krav om dokumentasjon av dette plantemaet. Dokumentasjonen bør inneholde en beskrivelse av hvordan målsettingene om universell utforming er tenkt ivaretatt innenfor planområdet. Det må også utarbeides illustrasjonsmateriale som avklarer plassering av viktige målpunkt som offentlige servicefunksjoner, trafikknutepunkt, stoppested for kollektivtransport og andre fellesområder som lekeareal og gangveger. I dokumentasjonen må adkomsten til disse målpunktene fra parkeringsplasser og bygg avklares. Plassering og andel av boliger som tilfredstiller kravene til universell utforming/ tilrettelagt bolig må også avklares. I forslaget til retningslinjer er det gitt en grov beskrivelse av hvilken dokumentasjon det vil stilles krav om. Det forutsettes at et slikt dokumentasjonskrav vil motivere og bevisstgjøre planleggere til å innarbeide universell utforming som et førende prinsipp i arbeidet med å utforme de fysiske omgivelsene. Krav til nye bygg og definisjoner av tilgjengelige boliger Publikumsbygg I ny byggteknisk forskrift er det fastsatt krav om at alle publikumsbygg og arbeidsbygninger skal være universelt utformet. Det vurderes dermed ikke som nødvendig å fastsette egne kommunale bestemmelser som sikrer dette. Ved å henvise til norsk standard for arbeids- og publikumsbygg er det også avklart hvordan et universelt utformet arbeids- og publikumsbygg skal være. Side 3 av 6

4 Boliger Ny byggteknisk forskrift setter enkelte krav til tilpassinger av alle nye boliger. I tillegg definerer forkriften to ulike boligtyper med økte krav til tilgjengelighet, universelt utformet bolig og tilgjengelig bolig. I norsk standard kalle en tilgjengelig bolig for livsløpsbolig. Norsk standard har i tillegg definert en boligtype kalt bolig forberedt for universell utforming. Forskjellene på de ulike boligtypene er satt opp tabellmessig i norsk standard for universell utforming av byggverk, del 2, boliger (NS :2009). Denne er lagt ved som vedlegg 1. Universelt utformet bolig Forskriften stiller høyest krav til en universelt utformet bolig. Dette er en boligtype som skal kunne brukes av alle. Det skal være trinnfri adkomst og tilgjengelighet til alle rom (inkl boder og minst et bad/ toalett og alle fellesareal). Forskriften og norsk standard konkretiserer krav til uteoppholdsareal, adkomst, innvendige løsninger, balkong /terrasse og lyd som må tilfredstilles for at en bolig skal være universelt utformet. Livsløpsbolig/ tilgjengelig boenhet En tilgjengelig bolig tilsvarer livsløpsbolig i norsk standard. Dette er en boligtype der adkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplanet er universelt utformet. Bolig forberedt for universell utforming Norsk standard definerer i tillegg bolig forberedt for universell utforming. Det er en boligtype der de nødvendige boligfunksjonene med unntak av soverom og boder er universelt utformet, og der universell utforming av de øvrige boligfunksjonene vil kunne etableres. Muligheter for å oppnå tilgjengelige boliger Størstedelen av de eksisterende boligene i kommunen tilfredstiller verken de kvalitetene som ligger i en tilgjengelig boenhet, eller en universelt utformet boenhet. Det antas at behovet for slike boliger ikke er tilfredstilt i dag. Med en forskyvning i aldersammensetningen i kommunen, vil behovet for slike boliger øke fremover. Ut fra dette bør kommunen ha en bevisst strategi for å sikre at en vesentlig andel av de nye boliger i kommunen innehar kvaliteter som gjør dem brukbare for flest mulig. I forslag til bestemmelser foreslås det derfor at det stilles krav om at minimum 10 % av alle nye boliger skal tilfredstille kravene som stilles til en universelt utformet bolig, og at 40 % skal tilfredstille kravene som stilles til en tilgjengelig boenhet/ livsløpsbolig eller en bolig forberedt for universell utforming. Kravet om at 50 % av alle nye bygg skal tilfredstille kravene til tilgjengelig boenhet/ bolig forberedt for universell utforming eller til universelt utformet boenhet antas å være gjennomførbart i Sandnes kommune. I henhold til byggteknisk forskrift slår kravet til tilgjengelig bolig inn for alle bygg med heis (bygg med tre etasjer eller mer). Kravene om tilgjengelig bolig vil også enkelt kunne innfris for boliger med adkomst fra bakkeplan. I områder med hellende terreng med boenheter over hverandre, vil kravene til tilgjengelig bolig kunne oppnås ved å legge adkomsten på to nivå. I bygg over flere etasjer med hovedfunksjoner fordelt på flere plan, vil en kunne oppnå standarden for bolig forberedt for universell utforming dersom det etableres trappeløp der det er mulig å montere trappeheis. I bygg med heis vil forutsetningene for å oppnå universelt utformede boliger være gode. Universelt utformet bolig kan også oppnås i boliger uten heis der alle funksjonene er lagt på et plan. I Klepp og Time kommune har de i denne kommuneplanperioden hatt krav om 50 % besøksstandard for alle nye boliger. Dette er boliger der adkomst, stue og kjøkken og toalett er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Deres erfaring er at dette har latt seg gjennomføre. Side 4 av 6

5 En rekke andre kommuner bl.a Oslo og Stavanger vurderer å stille krav om at en andel på 70 % av nye boliger skal være universelt utformet. I Sandnes bygges i stor grad rekkehus med boligareal over to plan. Med denne boligtypen er det vanskeligere å få alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Ved å stille like strenge krav som Stavanger/ Oslo, vil trolig konsekvensen bli at bebyggelsesstrukturen/ boligtypene vris i retning flere leilighetsbygg. Kravet til tilgjengelig boenhet vil utløse krav om en større grunnflate / større inngangsplan. Dersom kravene til universell utforming settes høyere, vil det kunne redusere andelen av små rimelige boenheter, og dermed komme i konflikt med kommunens målsetting om å tilby rimelige boliger for førstegangsetablerere. Kravene som stilles til universell utforming medfører også at boligenes utforming/ mål blir standardiserte. Kommunen bør ha som målsetting også å gi rom for alternative løsninger/ variasjon i boligarkitekturen. For strenge krav vil gjøre boligmassen svært ensartet. Med et krav på 50 % vil det også gis rom for en variasjon i utformingen av boliger i kommunen. Langs kollektivårene og i sentrum medfører kravet til boligtetthet til at en stor andel av nye boliger vil komme i leilighetsbygg med flere etasjer. I henhold til ny byggteknisk forskrift utløser leilighetsbygg på tre etasjer krav om heis. Bygg med heis utløser igjen krav om tilgjengelig boenhet. Det er derfor grunn til å tro at en i sentrumsområdene og langs kollektivaksene vil få en høyere andel universelt utformede boliger enn det kravet på 50% som foreslås. Uteareal Pilotkommunene for universell utforming har utarbeidet normer for trafikkområder og andre uteanlegg, og de har hatt gode erfaringer med dette. Disse veilederne/ normene er imidlertid så grove at Sandnes kommunens egne tekniske normer eller interkommunale normer er mer detaljerte og på mange områder sikrer universell utforming. Det forutsettes at en gjennom rullering av kommuneplan innarbeider disse normene i kommuneplanens bestemmelser eller retningslinjer slik at de gis juridisk virkning. Det arbeides for tiden også med en norsk standard for uteområder. Denne skal sendes på høring til høsten, og ventes vedtatt høst 2010 eller vår I påvente av egne nasjonale standarder for uteområder, vurderes det ikke som hensiktsmessig å utarbeide egne kommunale standarder eller konkretisere egne krav til uteområder. Det foreslås heller at ny norsk standard for uteområder blir gjort gjeldende når denne foreligger. Parkering Byggteknisk forskrift fastsetter krav om at byggverk med krav om universell utforming, eller byggverk med krav om heis, skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede. Det er ikke avklart gjennom forskrift eller norsk standard hvor stor andel av parkeringsplassene som skal være tilpasset bevegelseshemmede eller hvilke krav til størrelse dette utløser. Det er behov for at dette blir avklart. I forbindelse med rullering av kommuneplan kal kommunens parkeringsnorm gjennomgås. Det forutsettes at en gjennom dette arbeidet også vurderer kravene til handicapparkering og vurderer om det skal stilles strengere krav til parkering for tilgjengelige boliger. Side 5 av 6

6 KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: Kommuneplankomiteen foreslår at følgende bestemmelser angående universell utforming innarbeides i ny kommuneplan for Sandnes : Forskrifter og standarder Følgende forskrift og standarder legges til grunn som minstekrav der det stilles krav om universell utforming og tilgjengelighet.: - Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven. - Norsk standard NS og 2:2009, universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger og del 2: Boliger - Norsk standard for uteområder (NS ) er under utarbeidelse. Når denne foreligger vil den legges til grunn for utendørsanlegg, samferdselsanlegg, leke og grøntområder. Dokumentasjonskrav I forarbeidene til reguleringsplaner skal det vedlegges dokumentasjon som avklarer hvordan universell utforming ivaretas innenfor planområdet. Avklaringer som bør belyses er plassering av viktige målpunkt som privat- og offentlige servicefunksjoner, parkeringsområder, viktige fellesområder og trafikknutepunkt og tilgjengelighet (stigningsforhold) til disse. Andelen universelt utforma boliger og tilgjengelige boliger og plassering av disse skal også avklares. Boliger Målet er å tilrettelegge for universell utforming innenfor en større variasjon av type bolig. Minimum 10 % av alle nye boliger skal være universelt utformet og minimum 40 % skal være tilgjengelig boenhet iht Byggteknisk forskrift. Disse kan enten være livsløpsboliger eller bolig forberedt for universell utforming. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Mette Paavola byplansjef Vedlegg: Tabell fra Norsk standard NS :2009 som viser definisjon av ulik grad av tilgjengelighet i boliger. Side 6 av 6

7