Gjøvik og Vestre Toten - Ressurskommuner universell utforming

Transkript

1 Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006 Veiledningshefte universell utforming kommunaltekniske fagområder Målgruppe: Kommuner som ikke har jobbet aktivt med universell utforming tidligere Utgiver: Norsk kommunalteknisk forening Fagtema: Plansak byggesak bygge og eiendomsforvaltning veger og uteområder Ikke lærebok i universell utforming, men tips om hvordan man kan jobbe systematisk med temaet. Hjelp til å komme i gang lære av andres erfaringer Viser til gode og tilgjengelige hjemmesider Vektlegger universell utforming som tverrfaglig utfordring 1

2 Kommunen som pådriver for universell utforming: Overordnet planlegging Reguleringsbestemmelser Byggesaken Tilsynet Driftsfasen Utarbeidelse av prosjekteringsverktøy etc. Rådgivende rolle, internt og eksternt Bestiller, hvilket nivå legger kommunen seg på Vi har påvirkningsmuligheter må feie for egen dør først OVERORDNET NIVÅ Forankring: Politisk Administrativt, overordnet og detaljplaner Organisatorisk Kvalitetsikring i planprosessen Forståelse i markedet, kompetanseheving DETALJNIVÅ Prosjekteringsverktøy publikumsbygg og flerleilighetsbygg 2

3 Hva er universell utforming? bevegelse, syn, hørsel, kognitiv, miljø (allergier) Universell utforming gjelder oss alle sammen gjennom hele livet Noen hovedgrep: Bevegelse: Orientering: Stigning * Logisk struktur Plass Lys Hindre Kontraster teksler dørbredder Anstrengelse Avstand Plassering høyder Akustikk Skilting Ledelinjer naturlige anlagte Se/høre/føle Miljø: Materialvalg Renhold støv rot vaskemetode Planter Dyr pollen/gift * Rød skrift = sammenfallende interesser brannvern og universell utforming 3

4 Vi løser utfordringene slik vi forstår dem! Patologisk: En personlig tragedie Medisinske svar Individuelle løsninger Ekskludering eller integrering på andres premisser Politisk: Diskriminering pga biologiske egenskaper Politiske svar Universelle løsninger Inkludering! Likeverd og likestilling! 4

5 Hvorfor Flere over 50 år enn under i EU i 2020 Alder reduserer funksjonsevnen En økende, kravstor og ressurssterk gruppe, stort markedspotensial Stor ny brukergruppe Hva Svake Variasjon i funksjonsevne -brukerpyramiden Personlig assistanse Brukernes evner Gode Hjelpeteknologi Trenger tilpassing Universell utforming De som kan bruke alt Ref. Knut Nordby

6 Kunnskap er en forutsetning for å komme fra retorikk til handling En minnerik dag i Sortland Den blinde hjelper den halte? En dag man ikke glømmer, gir ny innsikt Kunnskap om funksjonsnedsettelser er nødvendig Dimensjoneringsgrunnlag: Bruk i praksis: 12 6

7 Nye lover nye muligheter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Trådte i kraft fra 1.januar.2009 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Plandelen trådte i kraft fra 1.juli 2009 Byggesaksdelen trådte i kraft 1.juli 2010 Ny Teknisk forskrift trådte i kraft 1.juli 2010 Varsla forskrift med frister for eksisterende bygg ingen tidsplan foreløpig Kommuneplanen er nøkkelen til et universelt utformet samfunn: Kommunens egne bygg og anlegg hva er vårt ambisjonsnivå? (hva er godt nok?) tidsplan? rutiner for å sikre UU? Kommunens egen drift hvordan synliggjøres UU på det enkelte virksomhetsområde? kobling politiske mål - handlingsdelen - rapportering Kommuneplanens arealdel sammenhengen fra kommuneplanens samfunnsdel - utbyggingsmønster - k- planbestemmelse/retningslinjer - reguleringsplaner - byggesak Reguleringsbestemmelser sikrer universell utforming i Kristiansand 7

8 Mange nyttige tips i heftet Forslag til reguleringsbestemmelser etter formål Aktiv bruk av rekkefølgekrav Aktiv bruk av utbyggingsavtaler Krav til utomhusplan eller situasjonsplan 8

9 Ny teknisk forskrift Mange og viktige endringer sikrer universell utforming i nye bygg Alle nye publikumsbygg og arbeidsbygg får krav til universell utforming Alle nye boliger kan sikres en grunnleggende livsløpstandard Krav om heis fra og med tredje etasje i nye leilighetsbygg Krav om heis fra og med andre etasje i nye publikums- og arbeidsbygg Fra krav om brukbart til konkrete ytelseskrav! Dørbredder, stigning, lys, lyd, heisstørrelse, snusirkel, plass rundt toalett, ved siden av dører, osv. Det varsles frister for eksisterende publikumsbygg Skoler, barnehager og andre offentlige bygg vil nok får de korteste fristene IKKE SKYLD PÅ VERKTØYKASSA! Ny plan- og bygningslov gir nye muligheter og større ansvar til kommunene. Bedre samsvar mellom mål i samfunnsdelen og krav i arealdelen Sterkere krav til medvirkning Bedre kontroll og oppfølging 9

10 Samme krav til funksjon men noen har litt større utfordringer Vinter i Berlevåg Noen ganger er TEK helt ålreit.. Ute Inne Nivå 1. TEK med tilhørende veiledning minimumskrav Nivå 2. NS for universell utforming* eller egendefinerte krav Personer med nedsatt bevegelse Personer med nedsatt orienteringsevne Personer som reagerer på miljøforhold men noen ganger må vi bygge bedre! Må bl.a. ta stilling til: Hvem er brukerne? Hva slags utstyr skal vi ta høgde for? Fleksibilitet i bruk? 10

11 Prosjekteringsverktøy Lær av andre del erfaringer Kommunen som byggherre: Avklare uu-nivå internt; Kommunisere utad; Grunnlag for anbud Teknisk forskrift gir ikke alle svar regulerer hvor dårlig det lov å bygge Eksempel: Prosjekteringsverktøy publikumsbygg har vist seg å være nyttig 11

12 sjekklister egenkontroll og/eller uavhengig kontroll 12

13 Kartleggingsverktøy: NCS Lyshetsmåler Vater Fiskevekt Tommestokk Kamera Parkering: Skilting, antall parkeringsplasser og størrelse på disse Heis: Størrelse Manøverknapper Plassering av håndtak og brytere Lydsignal Skilting: Størrelse, tydelighet og synlighet, taktil Alarmanlegg: Alarmanlegg som kun er utstyrt med lydsignal Ledelinjer: Både ute og inne Inngangspartiet: Adkomst Kontrast Glassfelt Døråpning Åpningskraft Trapper: Håndlister på begge sider Stigning Repos Belysning: Svak belysning, varierende lysstyrke fra punkt til punkt Teleslyngeanlegg: Forbindelseslinjer: Kontraster mellom vegg, dørblad og glassfelt Inventar Dørkraft HC-toalett: Størrelse, plassering av utstyr og sikkerhet Kontraster: Svake/manglende kontraster mellom vegg/dørblad Merking Inneklima: Ventilasjon Planter 13

14 Prosessen i byggesaken: 1. Søknad om byggetillatelse a) Sjekker ansvar inkludert ansvar for universell utforming b) Sjekker reguleringsbestemmelser også om universell utforming c) Sjekker åpenbare feil i forhold til lov/forskrift inkl. universell utforming d) Vurderer krav om kontroll (uavhengig). byggesaken går sin gang.. 2. Tilsyn a) Milepæltilsyn - etter igangsettingstillatelse dokumenttilsyn b) Stedlig tilsyn ved anmodning om brukstillatelse - byggeplasstilsyn Tilfeldig plassering av rullestolsirkel vil skape problemer i dagliglivet Erfaringer ved tilsyn i Trondheim: Forutsigbarhet ved krav om uavhengig kontroll Forbedringer på kommunale bygg Private bygg kommer etter Foretakene bruker kommunens verktøy Foretakene benytter styringssystemene med sjekklister for å dokumentere. Sjekkliste ligger ved i prosjekteringsverktøyet Utførende foretak følger prosjekteringen i større grad enn tidligere Tilsynet har med seg rullestol på byggeplassen 14

15 Noen viktige erfaringer fra våre byggeprosjekter Merkostnadene for universell utforming er begrensa. Det som koster er det generelle behovet for oppgradering av bygg Men betingelsen er at universell utforming blir tatt inn tidlig nok og på riktig tidspunkt i prosessen Riktige råd på riktig tidspunkt er gode og billige råd for fattige kommuner Rådet for funksjonshemmede inn på riktig tidspunkt; beslutningsprosessen går svært raskt når detaljene skal på plass En arkitekt med evner til å finne praktiske kompromisser raskt Vilje fra alle til å finne praktiske løsninger En dyktig prosjektledelse 15

16 Universell utforming en tverrfaglig utfordring som berører alle ledd Den viktigste gangpassasjen mellom to sentrale gater i Kongsvinger Ingen enmannsjobb men noe for alle Plan Helse Privat utbygger Brannvern Teknisk Brukere Universell utforming fordrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Arena for samhandling. Råd for menneske r med nedsatt funksjonsevne Byggesak Eiendom Arkitekter Og entreprenører Konsulenter/ Håndverkere 16

17 Eksempel: Ny videregående skole, bibliotek og park, Kongsvinger Hovedgrep: Terrenget hevet 1,2 m Samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen Fokus på UU fra dag 1, men utfordring å bli enige om nivået. Erfaringen viser at standarden må defineres i starten av prosjektet Et så stort prosjekt gir rovdrift på rådet for funksjonshemmede. Deltasenteret koblet inn for å bidra med trenet øye Egen UU-gruppe følger prosjektet i gjennomførings-fasen. Viktig diskusjonspartner for de prosjekterende. Eksempel: Ny skysstasjon på Gjøvik En urban prærie uten liv og røre Endestasjon på Gjøvikbanen Med verneverdig stasjonsbygg Bussterminal Park Midt mellom bysentrum og CC kjøpesenter Sentrum for

18 Stavanger 2009 trillespor i brolegging 2010 samme sted i motsatt ende av gata trillespor i brolegging; nå med avvisere m.m. Noen glømte å snakke sammen Alle kan gjøre feil. Illustrasjon fra rådhuset i Randaberg Den lærende prosess, ledelseshjulet eller kvalitetshjulet. ActA Plan P Check C DoD men da er det viktig å lære av feilene slik at man neste gang ikke gjentar samme feil, men gjør nye. Kvalitetssikringsverktøy er viktig. 18

19 Kravspesifikasjon sjekklister anbud kontroll evaluering Sammenheng og rutiner sikrer ønsket kvalitet Og dersom noen prøver seg med å legge skylda på verktøykassa: Likestillingsombudet kan straffe kommuner som ikke følger opp aktivitetsplikten 19

20 Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging Tips for å unngå slike ting; sjekk: og kommunen har ansvaret 20