MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: Tid: 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/14 14/436 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN /14 14/232 ÅRSBERETNING - RAKKESTAD KOMMUNE /14 12/3139 LANDBRUKSPLAN FOR RAKKESTAD KOMMUNE TIL GJENNOMSYN 21/14 13/1809 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET - MARTIN NAKKIM GNR 151, BNR 1 22/14 14/822 HOGST AV GRANA I FLADSTADPARKEN 23/14 14/956 HJORTEVILTFORVALTNING - KOMMUNAL MÅLSETTING 24/14 14/971 GATE-/ VEINAVN UTENFOR RAKKESTAD SENTRUM - SUPPLERENDE VEINAVN TØFTENVEIEN, KÅRLIENVEIEN, SKATTEBØLVEIEN, SMITTILVEIEN 25/14 14/296 HØRINGSUTTALELSE - HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEIER OG KOLLEKTIVTRANSPORT

2 Orientering: Fjernvarme i sentrum. Orientering om vaktmestertjenesten og teknisk drift. Etter møte inviteres utvalgsmedlemmene til sommeravslutning med enkel bevertning i spisesalen. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, Jan Lie (s) Leder

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN Saksbehandler: May-Britt Lunde Nordli Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/436 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Møteprotokoll fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra Side 3 av 19

4 ÅRSBERETNING - RAKKESTAD KOMMUNE 2013 Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Ungdomsrådet /14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget / Kultur- og oppvekstutvalget / Helse- og omsorgsutvalget / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Eldrerådet den sak 3/14 Behandling Eldrerådet har et inntrykk av at kommunens innbyggere er godt fornøyd med de kommunale tjenestene som ytes på Skautun og i hjembaserte tjenester. Det er imidlertid et problem at det er for få plasser. Når det gjelder fremtidig sykehjem, stiller Eldrerådet spørsmålet om sykehjemmets innhold og tjenester er avklart før man planlegger det fysiske bygget. Eldrerådet bør engasjeres i denne sammenheng da dette handler om eldres levekår i Rakkestad. Innbyggere i Rakkestad etterspør: Hva brukes eiendomsskatten til? Enkel og lesbar informasjon bør formidles ut til lokalbefolkningen. Eldrerådets uttalelse til Helse- og omsorgsutvalget Eldrerådet bør engasjeres og tas med på råd i planleggingsfasen i forhold til fremtidig sykehjem da dette handler om eldres levekår i Rakkestad. Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Rådet for funksjonshemmede den sak 3/14 Behandling Kommunalsjef Anne Sofie Andersen ga en orientering om Årsberetningen for Rakkestad kommune Side 4 av 19

5 Sak 19/14 Rådet for funksjonshemmede tar rådmannens forslag til vedtak til etterretning. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse til Helse- og omsorgsutvalget Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Behandling i Ungdomsrådet den sak 5/14 Behandling Med bakgrunn i årsberetningen etterspør Ungdomsrådet: Hva skjer i forhold til Kultur-/musikkskolebygg? Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse til Kultur- og oppvekstutvalget Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsberetning for Rakkestad kommune Vedlegg 1. Årsberetning 2013, Rakkestad kommune avlagt av rådmannen Bakgrunn Rådmannen viser i denne saken til sitt forslag til «Rakkestad kommune, Årsberetning 2013». Saken settes opp på sakskartet til Formannskapet og er forventet ferdigbehandlet i Kommunestyret Side 5 av 19

6 LANDBRUKSPLAN FOR RAKKESTAD KOMMUNE TIL GJENNOMSYN Saksbehandler: Bård Olav Kollerud Arkiv: V10 Arkivsaksnr.: 12/3139 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune legger «Landbruksplan for Rakkestad » ut til gjennomsyn hos regionale myndigheter, næringsorganisasjoner og Innovasjon Norge. Rakkestad kommune vedtar landbruksplanen i tredje kvartal Vedlegg Landbruksplan for Rakkestad til gjennomsyn hos referansegrupper. Andre faktaopplysninger Tidsplan for Landbruksplan for Rakkestad : Vedtatt oppstart teknikk-, miljø og landbruksutvalget Planlagt at landbruksplanen vedtas i TMLU 1. kvartal Orienteringsmelding til TMLU om forsinkelse av plan Landbruksplan for Rakkestad sendes til gjennomsyn hos referansegrupper med frist til for tilbakemelding. Endelig godkjenning av planen gjøres av kommunestyret i tredje kvartal Sammendrag Landbruksplanen for Rakkestad beskriver dagens status, og belyser fremtidige muligheter og utfordringer for landbruket i kommunen. I Rakkestad har man svært produktive arealer, et godt husdyrmiljø, og en aktiv bondestand som ønsker å videreutvikle landbruket gjennom arbeid, investeringer og ny kunnskap. For kommunen er landbruket spesielt viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, økonomi, bosetting kulturlandskap og miljø. Rakkestad er preget av volumproduksjon, og er spesielt sårbar for negative endringer i rammevilkårene i forhold til pris på råvarer og overføringer fra staten. Man er i lys av det nødt til å se på mulighetene for å utvikle nye produkter og tjenester i det man kaller bygdenæringer. Landbruksplanen for Rakkestad definerer følgende hovedmål: Landbruket i Rakkestad skal produsere mat av høy kvalitet etter markedets ønske og behov. Næringen skal gi et mangfoldig kulturlandskap, bidra til levende bygder, ha miljøfokus og bidra til å sikre matforsyningen i Norge. Side 6 av 19

7 Sak 20/14 Administrasjonens vurdering For Rakkestad kommune som er en betydelig landbrukskommune, er det viktig å ha en fremtidsrettet landbruksplan for: Synliggjøring av landbrukets betydning i bygda. Å ha et overordna politisk styringsverktøy for næringsutøvere og forvaltning, samt et verktøy for administrasjonen i saksbehandlingen. Side 7 av 19

8 SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET - MARTIN NAKKIM GNR 151, BNR 1 Saksbehandler: Bård Olav Kollerud Arkiv: GBR 151/1 Arkivsaksnr.: 13/1809 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir Martin Nakkim tillatelse til deling av driftsenhet hvor Jostein Mikalsen kjøper gnr 151, bnr 1 som tilleggsjord. Kjøp av tilleggsjord forutsetter at Jostein Mikalsen søker, og gis konsesjon på Titterud - gnr 151 bnr 1. Vedlegg Vedlegg 1 (kart over Titterud - gnr 151 bnr 1) Vedlegg 2 (kart Titterud - gnr 151 bnr 1 skog) Vedlegg 3 (kart som viser avstand Skarpholt - Titterud) Bakgrunn Saksopplysninger: Rakkestad kommune har mottatt søknad fra Martin Nakkim med ønske om deling av driftsenhet. Nakkim eier to landbrukseiendommer i Rakkestad som i dag betraktes som en driftsenhet. Eiendommene er gnr 135, bnr 3 Pilhaug hvor han bor, og gnr 151, bnr 1 Titterud. Avstanden mellom eiendommenes jordbruksarealer er ca. 4 km. I tillegg til dyrka mark omfatter delingen to skogteiger som ligger i lengre avstand fra begge eiendommene. Nakkim ønsker å selge gnr 151, bnr 1 til nabo Jostein Mikalsen som eier landbrukseiendommene gnr/bnr 149/1, 150/2 og 160/9 i Rakkestad. Titterud - gnr 151 bnr 1 har følgende fordeling av areal i følge gårdskartet fra Skog og Landskap: Jord Skog Annet Totalt areal 82,2 daa 115,2 daa 1,5 daa 198,9 daa Titterud gnr 151, bnr 1 har ingen bebyggelse. Jorden på eiendommen er i dag bortleid. Side 8 av 19

9 Sak 21/14 Pilhaug - gnr 135, bnr 3 har følgende fordeling av areal i følge gårdskartet fra Skog og Landskap: Jord Skog Annet Totalt areal 103,1 daa 499,1 daa 37,2 daa 639,4 daa Jostein Mikalsen eier landbrukseiendommene gnr/bnr 149/1, 150/2 og 160/9 i Rakkestad med følgende arealer: Jord Skog Annet Totalt areal 196,2 daa 621,1 daa 28,6 daa 845,9 daa Hjemmel Søknaden behandles etter lov av 12. mai 1995, jordlovens 9-12, og uttalelse gis etter jordlovens 1, formålsparagrafen. I henhold til jordloven 12 skal det gjøres en helhetsvurdering hvor det skal vektlegges om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Vurderingen omfatter blant annet: Hensynet til vern av arealressursene. Om delingen fører til en driftsmessig god løsning. Om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Hensynet til bosetting. Formålet med bestemmelsen om deling er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Sett hen til Naturmangfoldlovens 8-12 kan ikke Rådmannen se at deling eiendommen vil utgjøre vesentlig endring av naturmangfoldet på eiendommen eller for Rakkestad kommune sett under ett. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune forutsetter at eventuelle odelsberettigede er underrettet. Helse- og miljøkonsekvenser Omsøkt deling vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det vil heller ha en miljøgevinst, da det vil føre til mindre behov for transport av landbruksmaskiner. Side 9 av 19

10 Sak 21/14 Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune mener at omsøkt fradeling innebærer flere fordeler enn ulemper for landbruket. Det at arealressursene legges til Jostein Mikalsen sin naboeiendom gir en økonomisk- og miljømessig gevinst og bidrar til en driftsmessig god løsning. Side 10 av 19

11 HOGST AV GRANA I FLADSTADPARKEN Saksbehandler: Knut Østby Arkiv: V75 Arkivsaksnr.: 14/822 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak 1. Hoveddelen av den gamle grana i Fladstadparken avvirkes og selges som ordinært tømmer. 2. De områdene som avvirkes forynges på nytt med løvskog delvis ved naturlig foryngelse og delvis ved planting av løvtrær. Vedlegg 1. Uttalelse fra Liensdammens venner. Liensdammen - beskrivelse av utviklingsmuligheter utarbeidet av Nils Skaarer og vedtatt av Rakkestad kommunestyre i Saksopplysninger Fladstadparken ble etablert en gang midt på 70 tallet med mål om at dette skulle være et attraktivt område for innbyggerne i Rakkestad sentrum. I tillegg var nærheten til Skautun viktig for at dette kunne være et parkområde hvor de av brukerne som hadde mulighet til å komme seg dit hadde et friluftsområde å bevege seg i. Hoveddelen av parken har hele tiden bestått av granskog med enkeltdeler av ulike sorter av løvskog. Da parken ble etablert ble det foretatt en lavtynning som har medført at kronetaket nå er ensjiktet høyt oppe. Skogen begynner nå å bli relativt gammel og hvert år tørker det inn trær i tillegg til at noen blåser ned. Skogen bærer preg av at det er forholdsvis mye råte og dette vil medføre at mengden vindfall vil øke i årene som kommer. Denne oppryddingen er arbeidskrevende og tar mye tid for uteseksjonen som fra før har mange andre oppgaver å beskjeftige seg med. Samtidig som skogen har vokst seg større fremstår den også som mer mørk og slipper inn mindre med lys. Dette kan oppfattes av en del brukere som negativt særlig i de mørke årstider. På bakgrunn av overnevnte ser en det nå som riktig tidspunkt for å avvikle mesteparten av grana i parken og tilrettelegge for en park med større innslag av løvskog. Det tas sikte på at så godt som all voksen gran fjernes i denne omgangen det settes igjen noe yngre gran i ytterkantene mot nord og mot syd. En delevis hogst av grana, vil i henhold til all tidligere erfaring, medføre at mengden av trær som tørker inn og blåser ned vil øke. Kvist og topp samles i ranker som bør ligge til barnålene har falt av og om mulig bør kvisten selges da selges som biobrensel dersom det finnes noen kjøpere. Ved å la kvist og topp ligge i ranker bidrar dette til å redusere volumet betydelig og med det forenkle borttransporten av dette. I tillegg vil kommunen spare transportkostnader dersom dette går til brensel. Hogsten og utkjøringen vil bli gjennomført med moderne skogsmaskiner. Hogsten vil medføre at parken i en periode vil bli stengt for allmenhetens ferdsel og den bør tilstrebes gjennomført i en periode med frost eller tørt vær for å unngå mest mulig terrengskader. I tillegg vil området få et annet preg og bli mindre attraktivt for en periode. Side 11 av 19

12 Sak 22/14 Det er etablert en organisasjon som kaller seg Liensdammens venner. De har som formål å utvikle parken i samarbeid med Rakkestad kommune for å gjøre den mest mulig attraktiv for allmenhetens bruk. De er informert om den planlagte hogsten og blitt bedt om å uttale seg i saken. Organisasjonens oppfatning er at de er enige i at det nå er rett tidspunkt å avvikle den gamle grana. De henviser også til Nils Skaarers plan for utvikling av Liensdammen og ber om at igjenplantingen i parken vil bli gjennomført i tråd med den. Etter at skogen er hogd vil det bli igangsatt planting av ulike løvtrær i parken. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med Liensdammens venner. Administrasjonens vurdering Administrasjonen er av den oppfatning at det nå er riktig tidspunkt å hogge den gamle gana i Fladstadparken. På et eller annet tidspunkt må denne granskogen bort. Forsiktige gjennomhogster er vanskelig å lykkes med på så stor skog. Vindfall mengden vil øke i årene som kommer og på et eller annet tidspunkt må denne skogen fornyes. Sannsynligvis vil dette oppfattes som negativt de første årene etter hogsten, men etter hvert vil området bli tilgrodd med ny skog. Etter administrasjonens oppfatning bør det da tilstrebes at løvskogandelen økes. Side 12 av 19

13 HJORTEVILTFORVALTNING - KOMMUNAL MÅLSETTING Saksbehandler: Knut Østby Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 14/956 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune vedtar at administrasjonens forslag til ny kommunal målsetting for hjorteviltet i Rakkestad kommune sendes ut på høring. Saksopplysninger Hjorteviltet er viktig i Rakkestad. De første dagene i elgjakta drar mer enn 500 jegere ut i skogen for drive jakt, høste en ressurs og oppleve det sosiale elementet som elgjakta bidrar til. Rådyrjakta er også viktig for mange i tillegg til at det også er en matressurs. Hjortestammen er ennå så liten at den ikke ennå har nådd en høstbar bestand. Samtidig som hjorteviltet er en ressurs er det arter som kan bidra til betydelige beiteskader på skog og innmark. I tillegg til dette kan de også være en årsak til trafikkulykker. Disse tette hjorteviltbestandene påvirker også i stor grad økosystemet. Med overnevnte som bakgrunn er det vesentlig at det etableres målsettinger og styringssystemer som bidrar til at hjorteviltstammene holdes under kontroll og samtidig kan være en ressurs i flere sammenhenger. Kommunens oppgaver innen hjorteviltforvaltningen har endret seg betydelig siden vi fikk et lovverk innen området på slutten av 1800 tallet. I forbindelse med endringen av hjorteviltforskriftene i 2012 ble kommunens ansvar og myndighet igjen endret. Det ble da lagt opp til at kommunene skulle etablere tydelig mål som hjorteviltet skulle forvaltes etter. Hovedkriterier for disse målene er slaktevekter, beitetrykk og viltulykker. Bakgrunnen for dette er at i tidligere regelverk har disse kriteriene ikke vært tydelige nok og at man i deler av lander har opplevd et betydelig overbeite, reduserte vekter og for mange ulykker relatert til en for tett hjorteviltstamme uten kontroll. Rakkestad kommune etablerte sin nåværende målsetting i 2010, og har på bakgrunn av endingen i regelverket behov for en revisjon. Lovgivers intensjon er at kommunen skal lage tydelige målsetting for forvaltningen og jegere/grunneiere skal lage forvaltningsplaner som bidrar til at hjorteviltstammene harmonerer med disse målene. Likeledes er hensikten at rettighetshavere og jegere skal være mer delaktige i disse prosessene. I de målsettingene som nå etableres for Rakkestad kommune legges det opp til at det gjennomføres jevnlig kontroll av de kriteriene det skal styres etter. Det stilles også betydelig krav til kompetanse for de som skal utarbeide planene og krav til tydelige styringsopplegg for at dette skal bli gjennomført i tråd med intensjonene. Rakkestad kommune har nå utarbeidet forslag til nye målsettinger for hjorteviltet i kommunen. Før de endelig vedtas skal de ut på høring til ulike parter, organisasjoner og offentlige etater som måtte ha noe å mene om dette. Det tas sikte på å vedta den nye målsettingen i løpet av høsten Side 13 av 19

14 Sak 23/14 Administrasjonens vurdering Ved å vedta de foreslåtte målsettingene har Rakkestad kommune et godt styringsinstrument for hjorteviltforvaltningen. Det som deretter er viktig er at jegere og rettighetshavere forholder seg til målsettingen og gjennomfører den praktiske forvaltningen i forhold til den. Side 14 av 19

15 GATE-/ VEINAVN UTENFOR RAKKESTAD SENTRUM - SUPPLERENDE VEINAVN TØFTENVEIEN, KÅRLIENVEIEN, SKATTEBØLVEIEN, SMITTILVEIEN Saksbehandler: Arne Gjerberg Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 14/971 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget vedtar i henhold til gitt fullmakt fra Rakkestad kommunestyre i sak 36/11 følgende supplerende veinavn i Rakkestad kommune: Tøftenveien, Kårlienveien, Skattebølveien og Smittilveien. Vedlegg 1. Liste med vedtatte veinavn og supplert med nye foreslåtte veinavn i kursiv bakerst i listen. Bakgrunn Rakkestad kommunestyre vedtok i sitt møte den , saknr 36/11 nye veinavn utenfor Rakkestad sentrum. I siste avsnitt i vedtaket står følgende: «Landbruk-, plan- og teknikkutvalget gis fullmakt til å supplere listen med veinavn utenfor tettbebygd strøk jfr. Kommunestyresak nr. 36/11.» Siden behandlingen av saksnr 14/14 i teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den er tildelingen av nye veiadresser til alle boliger og alle gårdsbruk i kommunen sluttført. Det som nå gjenstår er de veiene som fikk nye veinavn i saken som utvalget behandet i sitt siste møte, samt de boligene som ønsker eget veinavn og som behandles i saken her. Likeledes gjenstår adressering av alle fritidsboligene. I den forbindelse vil det bli behov for flere nye veinavn. Egen sak om dette vil bli fremmet når opplegget er klart. I forbindelse med det siste adresseringsarbeidet har kommunen fire brev fra oppsittere med hver sine samlede ønsker at den sideveien de tilhører skal få sine egne veinavn. Disse fire ønskene om nye veinavn er: 1. Tøftenveien. Oppsitterne langs gårdsveien fra Funderudveien og fram til eiendommen Tøften, har bedt om et eget veinavn til denne sideveien. Saken berører tre boliger på Tøften samt ytterligere fem andre eneboliger langs denne veien. Det felles forslaget er at veien skal hete Tøftenveien. 2. Kårlienveien/Kårliaveien. Oppsitterne langs sideveien fra Funderudveien og fram til eiendommen Kårlien, har Side 15 av 19

16 Sak 24/14 bedt om et eget veinavn til denne sideveien. Saken berører to boliger på Kårlien, samt ytterligere fem andre eneboliger langs denne veien. Det felles forslaget er at veien enten skal hete Kårlienveien eller Kårliaveien. 3. Skattebølveien. Oppsitterne langs sideveien fra Osveien, forbi eiendommen Skattebøl og fram til eiendommen Grav, har bedt om et eget veinavn til denne sideveien. Saken berører to boliger på Skattebøl, en bolig på Grav samt tre andre mindre eiendommer. Det felles forslaget er at veien skal hete Skattebølveien. 4. Smittilveien. Oppsitterne langs sidenveien fra Osveien og fram til eiendommen Smittil, har bedt om et eget veinavn til denne sideveien. Saken berører to boliger på Smittil, tre eneboliger og to fritidsboliger. Det felles forslaget er at veien skal hete Smittilveien. Nedenfor følger i kursiv de relevante opplysningene som er hentet fra saksnr 17/13: Når styringsgruppa som ble nedsatt for å komme med forslagene til nye veinavn arbeidet seg igjennom hvilke veier som skulle få sine egne veinavn, var det flere sideveier som var i grensesonen mellom å bli adressert til hovedveien eller å få sitt eget veinavn. Retningslinjene som er utgitt av Statens Kartverk til dette arbeidet er ikke helt eksakte på dette punktet, men det er antydet at det bør være flere enn 5 7 boliger langs en sidevei før at denne skal få sitt eget veinavn. Dette ble lagt til grunn i styringsgruppa sitt forslag. Senere har problemstillingen vært diskutert med saksansvarlig hos Statens Kartverk og han har sagt at dette er opp til kommunene selv å avgjøre ut fra lokale forhold og tilpasninger. De hadde ingenting å innvende mot at kommunen gikk ned på antallet boliger langs en sidevei der det var naturlig. Teknologien med GPS i bil som verktøy for å finne fram til adresser er uavhengig av hvordan en kommune vil løse dette. Alle de fire aktuelle sakene er innenfor den ovennevnte kategorien. Rådmannen kan derfor ikke se at det er noe i veien for å gi egne veinavn til disse sideveiene. Hjemmel Kommunen fastsetter offisiell adresse i henhold til matrikkelloven 21. Likeledes skal kommunen tildele alle veier som blir brukt til adressering et entydig navn innenfor sin kommune i henhold til forskriftene 51 til matrikkelloven. Helse- og miljøkonsekvenser Ikke vurdert Side 16 av 19

17 Sak 24/14 Økonomi Det må settes opp nytt veinavnskilt i veikryssene der veiene med de nye veinavnene tar av fra hovedveiene. Imidlertid vil det på de samme stedene ikke lenger være nødvendig med henvisningsskilt som viser til de adressene som det opprinnelige var planlagt å benytte. Kostnadene vurderes derfor til å være et nullsumsspill. Administrasjonens vurdering Det er viktig å få sluttført arbeidet med et godt adressesystem i Rakkestad kommune så snart som mulig. Dette er et arbeid som også er i gang i alle de av landets kommuner som ikke har gjennomført en fullstendig veinavnadressering tidligere. Statens Kartverk som ansvarlig myndighet presser på kommunene for å få fullført veinavnadresseringen. Forholdet mellom det å gi adresse til en gjennomløpende hovedvei, kontra det å gi adresse til mindre sideveier er ofte vanskelige å få en helt konsistent løsning på. Ingen tilfeller er helt like. Ut fra det veiledningsmaterialet som Statens Kartverk har gitt ut til hjelp for kommunene, er det også gitt rom for skjønn og lokale tilpasninger. Rådmannen vurderer det slik at dersom det er et lokalt ønske om at en sidevei skal få sitt eget veinavn, bør det ikke være noe til hinder for det. Imidlertid bør antall boliger som har sin adkomst fra en sidevei være flere enn 4 5 før sideveien får sitt eget veinavn. Dette er noen færre enn da styringsgruppa utformet sitt forslag som da var ca. 7 boliger. Det er imidlertid viktig at det ikke gis åpning for egne veinavn der antallet boliger som har sin adkomst fra en sidevei er færre enn 4 5, da er ellers lett kunne bli slik at «hver bolig, sitt eget veinavn». Rådmannen mener at ønsket fra oppsitterne til alle de fire sakene som behandles her, følger de prinsippene som tidligere er fulgt ved valg av veinavn i kommunen. Når det gjelder skrivemåten av veinavnene, er det under pkt. 2 fremmet forslag om at veinavnet enten kan være Kårlienveien eller Kårliaveien. Om en velger den ene eller den andre skrivemåten har neppe stor betydning. Skrivemåten Kårlienveien vil sannsynsligvis sammenfalle med det som er oppfattet som den normale skrivemåten i Rakkestad, mens Kårliaveien vil sammenfalle mer med den lokale uttalen av navnet. Etter ny kontakt med iniativtagerne ønsket de at veinavnet skulle skrives Kårlienveien. Rådmannen har intet å innvende mot dette. Side 17 av 19

18 HØRINGSUTTALELSE - HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEIER OG KOLLEKTIVTRANSPORT Saksbehandler: Anita Isebakke Arkiv: Q13 Arkivsaksnr.: 14/296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/14 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad Formannskap slutter seg til «Høringsuttalelse til Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport » av Vedlegg 1. Kopi av foreløpig høringsuttalelse fra Rakkestad kommune datert Vedleggsbrev fra Østfold fylkeskommune Høring Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Høringsutkast (5. februar 2014) Regional transportplan for Østfold mot Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Prosjektliste Regional transportplan Nettadresse: Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den et høringsutkast til handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport. Det er behandlet administrativt og svar er sendt til fylkeskommunen innen høringsfristens utgang. Det er opplyst om at formannskapets vedtak i saken ettersendes så snart det foreligger. Høringsprogrammet bygger på vedtatte Regionale transportplan mot Hjemmel Det er Fylkeskommunen som er vegmyndighet på fylkeskommunale veier og har ansvar for kollektivtransporten i fylket. Andre faktaopplysninger Høringsdokumentet omhandler tiltak for fylkesveger, trafikksikkerhet, gående og syklende, samt kollektivtrafikk. Investeringsprogrammet for 4-årsperioden er spesifisert på de tradisjonelle programområdene og på enkelte underkategorier. Programmet er ikke spesifisert på prosjekter, men det er for 2015 som er første året i perioden er det et mer detaljert oppsett. Programmet for 2015 gir bindinger for 2016 for å få sluttført påbegynte prosjekter i Prioriterte prosjekter for perioden er i hovedsak - Tverrforbindelsene fv 120 og 114/115, bedre tilknytning mellom E6 og E18 (rv 111 og rv 22 mellom Sarpsborg og Mysen er et statlig ansvar) Side 18 av 19

19 Sak 25/14 - Brufornyingsprogrammet rehabilitering og oppgradering av eksisterende bruer - Bypakke nedre Glomma - planleggingsaktivitet Rakkestad kommune ga innspill (datert ) til prosjekter på fylkeskommunale veier for Ingen av tiltakene er tatt inn i tiltaksprogrammet for Helse- og miljøkonsekvenser Flere av tiltakene som er lagt inn i høringsdokumentet til fylkeskommunen, og de tiltak/prosjekter som Rakkestad kommune ønskes prioritert, har positiv innvirkning på helseog miljø. Det er blant annet lagt stor vekt på økt trafikksikkerhet - spesielt på myke trafikanter og skoleveier og gang- og sykkelveger. Økonomi Rakkestad kommune har stilt seg villig til å forskuttere aktuelle prosjekter i den hensikt å få dem tidligere realisert. Spesielt gjelder det skoleveisprosjekter. Det er i høringsdokumentet igjen foreslått å vurdere nedklassifisering av fylkesveier. Rakkestad kommune er negativ til nedklassifisering til kommunale veier, og har gitt tilbakemelding om at det ikke er aktuelt å overta fylkesveger. Kommunen har store nok utfordringer med stort vedlikeholdsetterslep på den veimassen som den allerede eier. Økt veimasse vil mest sannsynlig føre til ytterligere vedlikeholdsetterslep. Administrasjonens vurdering I foreløpig uttalelse til høringsdokumentet (se vedlegg 1) har Rakkestad kommune spilt på tidligere uttalelser til både Regional transportplan mot 2050 ( ) og innspill på prioriterte fylkesveiprosjekter i Rakkestad kommune ( ). Dette er da tiltak som; overgang/undergang Os skole, busslomme Holøsåsen, omlegging av tungtrafikk utenom Rakkestad sentrum, sammenhengende ring av gang- og sykkelvei rundt sentrum, gang- og sykkelvei fra Rakkestad sentrum til Degernes sentrum, forlengelse av gang- og sykkelvei Os skole mot nord, fast dekke fv 654 Førrisdahl Haaby, busslomme Bergenhuskrysset. Østfold fylkeskommune har beskrevet at de vil se på muligheter til å nedklassifisere enkelte fylkesveier. Kommunen påpeker som tidligere i uttalelser vedrørende dette, at kommunen ikke har interesse av å overta fylkeskommunale veier. Med økt veimasse er kommunen bekymret for at dette vil gi et ytterligere økt vedlikeholdsetterslep på kommunale veier. I kommentarer til kollektivtrafikken i Østfold og for Rakkestad kommune, har Rakkestad kommune påpekt at det er viktig å opprettholde det kollektivtilbudet som er i dag. Det er i egen høring for endringer i busstilbudet i Indre Østfold blitt gitt signaler om at tilbudet om buss på helger kan falle bort. Dette har kommunen påpekt at ikke kan aksepteres. Det er også påpekt at det er viktig å opprettholde eller øke bussavgangene mot Halden. Kommunen har også ytret ønsket om å gjenopprette togavgangene på Østre linje Sarpsborg. Det er også i fremtiden ønske om «rundbane for tog» i Østfold. Side 19 av 19