MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 17:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/18 17/2929 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN /18 17/2059 ENDRING KOMMUNAL MÅLSETTING HJORTEVILTFORVALTNING 3/18 17/2020 UTTALELSE TIL NAVNESAK, SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVNENE STIKSÅSEN OG STIKSVANNET Orientering Gangveien fra jernbaneovergangen til Skriken. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 24. januar 2018 Jan Lie (s) Leder

2 GODKJENINNG AV PROTOKOLL - MØTE I TEKNIKK-, MILJØ- OG LANDBRUKSUTVALGET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2929 Saksnr. Utvalg Møtedato 1/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den Side 2 av 6

3 ENDRING KOMMUNAL MÅLSETTING HJORTEVILTFORVALTNING Saksbehandler Knut Østby Arkiv K46 Arkivsaksnr. 17/2059 Saksnr. Utvalg Møtedato 2/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune vedtar administrasjonens forslag til kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning. Vedlegg 1. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune Bakgrunn Rakkestad kommune er igjennom forskrift pålagt å utarbeide en kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i kommunen. Målsettingen skal være grunnlaget for hvordan hjorteviltet i kommunene forvaltes og at alle forvaltningsplaner/bestandsplaner skal basere seg på den kommunale målsetting. Det ble i 2014 vedtatt ny kommunal målsetting. Bakgrunnen for at dette blir tatt opp igjen nå er at det ble framsatt et ønske fra rettighetshaverne om å øke andelen store okser i bestanden og at kommunene gjennom sine virkemidler kunne bistå i dette arbeidet. Og kommunenes virkemiddel i så henseende er kommunal målsetting. Hjorteviltforskriften gir tydelig signal om at kommunal målsetting skal utarbeides i tett samarbeid med jegere og rettighetshavere. Andre faktaopplysninger Endringene i kommunal målsetting er tatt opp til vurdering og vil bli endret i de fleste kommunene i østre elgregion det vil si alle kommunene i Østfold øst for Glomma. Det er et mål om tilnærmet lik kommunal målsetting for disse kommunene. Forslaget til endringer gjelder kun for elg for hjort og rådyr opprettholdes tidligere målsetting. Administrasjonens vurdering I Rakkestad er elg det hjorteviltet som har størst betydning og som påvirker miljøet rundt seg mer enn de andre hjorteviltartene. På det grunnlaget den gitt de tydeligste forvaltningskriteriene. Dette tydeliggjøres gjennom krav til klare kriterier for vektutvikling, beitetrykk og trafikkskader mm. I kommunen forefinnes det en betydelig rådyrstamme som i mindre grad har en påvirkning på andre områder og har derfor ikke blitt underlagt de samme kriterier. Det er også en liten stamme med hjort, men den antas ikke ennå å ha nådd et høstbart nivå og en har derfor Side 3 av 6

4 Sak 2/18 ennå ikke foreslått kriterier for forvaltningen. Åpning for hjortejakt og retningslinjer for forvaltning vil bli tatt opp i en egen sak når man anser at det forefinnes grunnlag for høstbart overskudd. Et felles forslag om ny kommunal målsetting for alle kommunene i østre elgregion ble sendt ut på høring i juli - med høringssvar i oktober. Dette var et forholdvis detaljert forslag hvor kommunene la tydelige føringer for hvordan elgen skulle forvaltes. Forslaget møte en del motstand og det ble igjen utarbeidet et nytt forslag med mindre grad av detaljstyring, men samtidig ble det stilt større krav til innhold i bestandsplanene. Bakgrunnen for å stille tydeligere krav til bestandsplanene er for at man i større grad å plassere mer av ansvaret for elgforvaltningen over på jegere og rettighetshaverne. Det siste forslaget til kommunal målsetting og kravet til nye bestandsplaner ble drøftet på et felles møte for alle kommunene i østre elgregion og med representanter for rettighetshaverne i samme område. Det ble her tilnærmet enighet om å gå inn for det fremlagte forslaget til ny kommunal målsetting og at det skulle stilles større krav til bestandsplanene. Det endelige forslaget ble sendt på høring Ved høringsfristens utløp var det kommet inn et høringssvar. Det var fra Østfold fylkeskommune som ikke hadde noen innvendinger imot det framsatte forslaget. Forslaget til ny kommunal målsetting for elgforvaltning og kravet til innhold i bestandsplanene var til drøfting behandling i viltrådet i møte den Det fremkom ingen forslag til vesentlige endringer. Side 4 av 6

5 Sak 3/18 UTTALELSE TIL NAVNESAK, SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVNENE STIKSÅSEN OG STIKSVANNET Saksbehandler Arne Gjerberg Arkiv K12 Arkivsaksnr. 17/2020 Saksnr. Utvalg Møtedato 3/18 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir følgende uttalelse i medhold av 6 «Lov om stadnamn»: Rakkestad kommune ønsker at stedsnavnene skal skrives slik: «Stiksåsen og Stiksvannet». Vedlegg 1. Brev datert fra Kartverket der det varsles oppstart av navnesak. Bakgrunn Det vises til brevet fra Kartverket der det varsles oppstart av navnesak for å fastsette skrivemåten av stedsnavnene Stiksås(en) og Stiksvannet/Stiksvatnet/Stiksvann/Stiksvatn i Rakkestad kommune. Saken skal behandles i henhold til «lov om stadnamn» med tilhørende forskrifter. I henhold til 5, tredje ledd er det Statens Kartverk som fastsetter skrivemåten av bl.a. naturnavn som er det som omhandles i denne saken. I henhold til 6 har kommunen rett til å uttale seg. I tillegg har grunneiere som er berørt og lokale organisasjoner som har en særlig tilknytning til den aktuelle saken også rett til å uttale seg. Det er kommunens ansvar å sørge for at de korrekte grunneierne og lokale organisasjonene blir varslet. Bakgrunnen for at Kartverket har reist denne navnesaken er opprettelsen av naturreservatet «Stiksåsen». Rakkestad kommune sendte den ut brev til 6 grunneiere som enten har de aktuelle naturnavnene som deler av sitt eiendomsnavn, eller har eiendom som grenser ned til «Stiksvann», eller har naturnavnet «Stiksås» på sin eiendom. I tillegg ble de grunneierne varslet som har fått deler av det nye naturreservatet på sin eiendom. Rakkestad Historielag har også blitt varslet. I dette brevet blir grunneierne oppfordret til å gi sin uttalelse til forslagene som framkommer i brevet fra Kartverket som ble lagt med som vedlegg. I sitt brev klargjorde kommunen dessuten at nynorskformene «Stiksvatnet Stiksvatn» neppe ville være aktuelle skrivemåter. Side 5 av 6

6 Sak 3/18 Rakkestad kommune bad grunneierne komme med uttalelse på to forhold. For det første om navnene skulle skrives i ubestemt eller bestemt form, «Stiksås Stiksåsen og Stiksvann Stiksvannet». For det andre om navnene skulle skrives med en eller to «k-er». «Stiksås Stikksås og Stiksvann Stikksvann». Ved høringsfristens utløp har det kommet inn to uttalelser fra to grunneiere, Aud Andreassen og Ola M. Wergeland Krog. Begge uttalelsene er samstemte og de ønsker at skrivemåten skal være med bestemt form og med en k. Altså «Stiksåsen» og «Stiksvannet». Rakkestad Historielag har ikke besvart på henvendelsen. De har blitt kontaktet pr. telefon med påminnelse og svarte at de skulle ta opp saken. Det har imidlertid ikke kommet noen uttalelse. Og etter ny kontakt pr. telefon svarte de at de ikke hadde noe ønske om å uttale seg i denne saken. Hjemmel Lov om stadnamn Helse- og miljøkonsekvenser Ingen Økonomi Ingen Administrasjonens vurdering Rådmannen viser til ovennevnte saksframstilling. Vanlig praksis har slik rådmannen kjenner til vært å skrive navnene med en k, «Stiksås Stiksvann». Når det gjelder om navnene skal skrives i ubestemt eller bestemt for, har det vært noe ulik praksis. Det mest vanlige har kanskje vært å skrive navnene i ubestemt form «Stiksås Stiksvann», men dette kan ikke dokumenteres. De to grunneierne som har gitt en uttalelse er samstemte i sine uttalelser. De ønsker at begge navnene skal skrives med en k og i bestemt form, «Stiksåsen og Stiksvannet». Rådmannen er tilfreds med de entydige utalelsene, og har intet å innvende mot at skrivemåten av navnene blir «Stiksåsen og Stiksvannet». Side 6 av 6