Innkalling til fjellstyremøte 5. september kl 19 på Skrivargarden på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte 5. september kl 19 på Skrivargarden på Drevsjø Sakliste Sak Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Ark Sak Ark 137 Sak Ark Sak Ark Eggen Grafisk AS toårig samarbeidsavtale for Femund Engerdal hyttemagasin Søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig tomt F8 Tjønnodden Bygselsbruket Vesterheim Salg av jordbruksareal og søknad om fradeling av tomter Sak Stenbekkhaugen jaktlag Søknad om dispensasjon om fravikelse av antall Ark innenbygds på elgjaktlag for jaktsesongen 2013 Sak Ark Sak Ark Sak Ark 223 Knut-Tore Kappfjell Søknad om plukking av reinmose til bruk i reindrifta Ansettelse av ny daglig leder i Engerdal fjellstyre Forberedelse til lokale lønnsforhandlinger Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Morten Aas e.f. Daglig leder Engerdal fjellstyre

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Godkjenning av møteprotokoll - Det er ikke kommet merknader til utsendt møteprotokoll fra fjellstyremøte Referatsaker - Søknad fra Norsk Schæferhundklubb om gjennomføring av sporprøver i forbindelse med det NM brukshund, schæferhund, på Sølenstua 24. august. - Resultater fra rypetaksering 2013 og fastsettelse av skogsfugljakt oktober Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Eggen Grafisk AS toårig samarbeidsavtale for Femund Engerdal hyttemagasin Saksdokumenter vedlagt: 1 E-post fra Harald Nyberg, daglig leder Eggen Grafisk, datert Bakgrunn: Eggen Grafisk har årlig produsert Femund Engerdal hyttemagasin i samarbeid med Destinasjon Femund Engerdal siden første utgivelse våren Magasinet har blitt sendt adressert til alle som har hytte i Engerdal. I tillegg har det blitt distribuert på hyttelivsmessen samt på lokale butikker og overnattingssteder. Mottakelsen av gratismagasinet har vært særdeles positiv. I desember 2011, sak 47.11, inngikk fjellstyret en to-årig samarbeidsavtale med Eggen Grafisk for utgivelse av Femund Engerdal hyttemagasin i 2012 og Henvendelsen nå, e- post fra Nyberg i Eggen grafisk, gjelder en forlengelse av denne samarbeidsavtalen for å sikre utgivelse også de neste to årene. Ved å binde seg til en 2-årig avtale tilbys noe redusert pris, kr ,- pr år, mot kr ,- pr år ved 1-årig avtale. Det tilbys ellers like vilkår som tidligere, dvs 1-2 sider redaksjonell tekst og en dobbeltsidig annonse. For Eggen Grafisk er det naturligvis viktig at innhold og vinkling holder journalistiske mål slik at sakene blir leseverdige. Kommentar: Femund Engerdal hyttemagasin holder høy kvalitet. Den gode mottagelsen magasinutgivelsene har fått, er formidlet fjellstyret både gjennom Eggen Grafisk, utgiver Destinasjon Femund Engerdal, hytteeiere og lokalbefolkning. Magasinet blir tydeligvis lest og satt pris på.

3 For Engerdal fjellstyre er det en avveining om en markedsføringsmessig får igjen for det beløpet en eventuelt går inn med. Selv om bidraget gir mye spalteplass, som også er veldig fritt disponibelt, er ikke dette gitt. Hyttemagasinet er likevel en god mulighet for fjellstyret til å få formidlet og markedsført det som ønskes. Videre er det naturlig dersom det er ønske om et hyttemagasin i Engerdal, at Engerdal fjellstyre, som den største aktivitetstilbyderen i Femund Engerdal, går inn som samarbeidspartner. Ved siden av markedsføringsverdi kan det å gå inn som samarbeidspartner i så måte også vurderes som et bidrag til et positivt formål. Det anbefales således at fjellstyret går med på en ny 2-årig avtale. Administrasjonens forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre går inn som samarbeidspartner i Femund Engerdal hyttemagasin for både 2014 og 2015, ved å kjøpe annonse og spalteplass til kr ,- pr år. Beløpene anføres driftsbudsjettet, konto markedsføring. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 137 Søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig tomt F8 Tjønnodden Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog, datert , med vedlegg. Bakgrunn: Statskog har mottatt brev fra Engerdal kommune i forbindelse med at Valdemar Westerlund ønsker å søke kommunen om dispensasjon etter plan- og bygningslovens for å bruke hytta på Tjønnodden som fast bopel. Westerlund ønsker med andre ord bruksendring, og endring av festevilkår fra fritidsfeste til boligfeste for sin tomt F8 (gnr 164/bnr 77/fest nr 100). Tjønnodden er i dag regulert til byggeområder for fritidsbebyggelse, jf 1 i reguleringsbestemmelsene, og kommunen opplyser i sitt brev at bruksendring krever søknad om dispensasjon fra denne bestemmelsen. Dispensasjon fra disse bestemmelsene i reguleringsplan behandles etter plan- og bygningslovens 19. På Tjønnodden hytteområde er det godkjent reguleringsplan for 60 tomter (punktfester), hvorav 56 er bortfestet og 4 er ledige. Dersom Statskog som grunneier innvilger søknaden, vil godkjenningen være avhengig av at Engerdal kommune også gir sitt samtykke, blant annet i forhold til reguleringsbestemmelser, kommuneplanens arealdel og plan- og bygningsloven. Dersom både grunneier og Engerdal kommune godkjenner søknaden, forutsettes det at Westerlund godtar å endre festevilkårene, slik at det blir i samsvar med det som gjelder for boligtomter. Statskog ber i sitt brev om fjellstyrets uttalelse til saken. Kommentar: Engerdal fjellstyre hadde i 2011 to lignende saker opp til behandling. I sak godtok fjellstyret endring fra fritidsfeste til boligfeste for Husflobrenna i Elvdalen, et husvære som

4 opprinnelig var bygselbruk med fast bosetting. Senere samme år, i en sak som er parallell med den som nå skal behandles, godtok fjellstyret endring fra fritidsfeste til boligfeste for tomt 51 i Femund Villmarksgrend. Fjellstyret skrev den gang følgende i sin uttalelse til grunneier Statskog: Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden fra Curt Husfloen om bruksendring fra fritidsfeste til boligfeste på tomt 51 i Femund Villmarksgrend. Det legges til grunn at Husfloens bolig fortsatt må følge standard HB i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan fritidsbebyggelse , en standard som gjelder for samtlige hytteeiere i Villmarksgrenda. Fritidsboligen som det nå søkes om bruksendring for, ligger også i et større hyttefelt. For fjellstyrets vedkommende vil en endring til boligfeste bety at festeinntekten for dette fritidsfestet faller bort. For 2013 utgjør dette kr Det forventes ikke mange slike søknader, og eventuelle betenkeligheter med frafall av festeinntekter til fjellkassa, bør derfor ikke være et argument som gis særlig betydning i fjellstyrets uttalelse. I forhold til de interesser fjellstyret skal i vareta etter fjelloven er det ikke avgjørende om tomt F8 i Tjønnodden hytteområde er klassifisert som fritidsfeste eller boligfeste, såfremt ikke bruksendringen medfører andre standarder for bruksareal på tomta. Dersom en legger til grunn at Valdemar Westerlund fortsatt må forholde seg til de krav som gjelder for standard HC i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan fritidsbebyggelse ( ), som øvrige hyttefestere på Tjønnodden, bør fjellstyret kunne godta søknaden. Senere får det være opp til Engerdal kommune som planmyndighet å avgjøre om det kan godtas omdisponering fra fritidsbolig til bolig i dette hyttefeltet. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden fra Valdemar Westerlund om bruksendring fra fritidsfeste til boligfeste på sin tomt i hyttefeltet på Tjønnodden. Det legges til grunn at Westerlunds bolig fortsatt må følge standard HC i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan fritidsbebyggelse , en standard som gjelder for samtlige hytteeiere i Tjønnodden. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas/OLL ark Bygselsbruket Vesterheim Salg av jordbruksareal og søknad om fradeling av tomter Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog, datert , med kartvedlegg. Bakgrunn: Statskog har rettet et skriv til fjellstyret, datert , vedrørende salg av jordbruksareal og fradeling av tomter på bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1/fest nr 20).

5 Det bes om fjellstyrets uttalelse til ønsket oppdeling av eiendommen og hvilke følger dette får for de beskrevne rettighetene. Statskog innleder sitt brev med å ta for seg mye av historikken rundet bygselbruket Vesterheim, en festekontrakt som omfatter et areal tilsvarende ca 65 dekar. Følgende står å lese: I perioden korresponderte vi med daværende fester av Vesterheim, Elvin Sømåen, angående salg og/ eller omgjøring av festet. Pga. at Sømåen var utenbygdsboende, var han ikke i posisjon til å kunne få kjøpe eiendommen, men det var snakk om å selge jorda til andre og gjøre om hustomta til et fritidsfeste, og eventuelt dele fra et eget fritidsfeste for hytta i eiendommens sør-vestre hjørne. I forbindelse med dette, ba vi Engerdal kommune om å lyse ut dyrkingsjorda, og i brev av skrev kommunen: All jorda på Vesterheim bør tillegges/ selges til Odd Sømåen, da han har drevet denne i flere år og er naboeiendom til Odd Sømåen. Det er heller ingen andre søkere til denne jorda. Odd Sømåen ønsker å kjøpe jordveien på Vesterheim. Han skal også kjøpe dyrkajorda på det tidligere bygselbruket Moen. jf. behandling i landbruksnemda og fylkeslandbruksstyret Dyrkajorda på Moen ble lyst ledig samtidig med jorda på Vesterheim, og kommunen skrev at det Det tilrås at Odd Sømåen får erverve seg jorda ved husene på Moen. Avstand er litt lenger enn til Trond H. Joten, men slektskap, og det at Odd Sømåen har drevet denne jorda i alle år etter at tidligere bruker sluttet bør gi han en fortrinnsrett. Jorda på vestsiden av riksvei 26 som er oppdyrket bør også i utgangspunktet tildeles Odd Sømåen. Det er mest hensiktsmessig å inngå en felles kjøpekontrakt for jorda på Moen og Vesterheim, men før vi gjør det og søker fradeling, ba vi om en avklaring fra Elvin Sømåen på hva som ønskes med tomtearealet på Vesterheim, slik at vi kan sende saken til fjellstyret til uttalelse. Vi har aldri fått noen klar tilbakemelding, og behandling av saken har derfor stoppet opp. Øyvor Sømåen overtok festeretten etter sin avdøde mann, Elvin Sømåen, høsten 2012, men hun ønsker ikke å beholde eiendommen. I samråd med de som ønsker å overta de forskjellige delene av eiendommen, søker hun om at eiendommen deles opp slik: Dyrkingsjorda, to parseller på til sammen ca 43 dekar, selges til Odd Sømåen ihht vedlagte kart av Inntil fem dekar hustomt festes bort til Kirsten Sømåen og Terje O Tangen til fritidsformål, jf vedlagte kart av Hytte m/ uthus i eiendommens sør-vestre hjørne, ca et dekar, festes bort til Jan Gudøy til fritidsformål. (Statskog har ingen korrespondanse som viser et oppføring av hytte til Gudøy er avklart med oss som grunneier, og for oss er denne bygningen en del av bygningsmassen som tilhører fester av Vesterheim. Etter det vi har fått opplyst, tyder det imidlertid på at Gudøy har hatt hytte på tomta vederlagsfritt i en mannsalder.) Det er også aktuelt å opprette en egen avtale vedrørende vannkum og vannledning, jf vedlagte kartutskrift av Hytte i eiendommens sør-østre hjørne er revet. Når det gjelder vei fram til de to aktuelle fritidstomtene, er det nok mer aktuelt å gi veirett i form av en tinglyst veierettserklæring,i stedet for å ta med vei i festarealet. Grenser og areal vil uansett ikke bli endelig før ved en eventuell oppmåling.

6 Eiendommen Vesterheim har avgiftsfri rett til å ha stående naust ved Sømånøstran, ihht erklæring med internt reg.nr Vesterheim har også rett til tomt for fiskebu på Elvålsvollen. Med bakgrunn i reguleringsplaner har rettighetshaverne selv sørget for tomte fordeling, og etter dette har Vesterheim rett på tomt nr 6. Erklæring utstedes ikke før tomta eventuelt bebygges. Vesterheim hadde også tidligere andeler i Kvernlia geitseter, men etter det vi har fått opplyst ble disse i sin tid solgt tilbake til setra av Elvin Sømåen. Når det gjelder rett til nausttomt ved Sømånøstran og fiskebutomt på Elvålsvollen, så er dette rettigheter som ikke kan skilles fra gården, og de kan heller ikke selges. Dersom eiendommen deles opp, slik at jord og hustomt får forskjellige eiere, følger normalt rettigheten tomta med hus. I tilfelle kan det være aktuelt å erstatte erklæringen(e) med festekontrakt(er). Dersom eiedommen deles opp, mister eiendommen sin allmenningsrett, dvs rett til seter, beite, tømmer etc. Det vil imidlertid følge allmenningsrett med dyrkingsjorda. Kommentar: Ekteparet Elvin og Øyvor Sømåen har i lang tid festet bygselbruket Vesterheim. Øyvor, som overtok festeretten etter Elvins død, ønsker nå ikke å beholde eiendommen, men derimot å dele den opp ved å selge dyrkningsjorda og opprette fritidsfester rundt eksisterende bygningsmasse. Konsekvensen av denne oppdelingen vil naturligvis være at landbrukseiendommen Vesterheim opphører. Gjennom Statskogs skriv fremkommer det at dyrkningsjorda på Vesterheim har vært lyst ut for om lag 15 år siden. Kommunen var i 1998 klare på at jordveien burde selges til Odd Sømåen, boende på naboeiendommen Rønningen, og som nå er i samdrift med Jorunn Sømåen og Geir Haugen. Selv om det er mange år siden selve utlysningen av jordveien, ser en fra administrasjonens side i utgangspunktet ikke noen betenkeligheter ved at Odd Sømåen får kjøpe denne jorda. Det er i så måte også et moment at Sømåen har drevet denne jorda i svært mange år, og også i sin tid dyrket den opp. I utgangspunktet er det ikke mulig å selge allmenningsgrunn, med unntak av boligtomter og landbrukseiendommer. Da Direktoratet for Statens skoger i 1986 vedtok å selge bygselbruk, ble det innledet en prosess der innenbygdsboende fikk anledning til å kjøpe, med både tomt og jordvei. Utenbygdsboende, som i dette tilfelle Elvin og Øyvor Sømåen, ble aldri gitt denne muligheten til å kjøpe slike gamle bygselbruk. Et fritidsfeste på fem dekar på Vesterheim kan høres mye ut, sammenlignet med vanlige fritidsfester, men ut fra vedlagt kartskisse ser det ut til å være nødvendig for å få med eksisterende bygningsmasse. Administrasjonen ser derfor ikke noen grunn til å ha innvendinger mot avgrensing og størrelse på tomtearealet. Noe annerledes er det når det gjelder hytta med uthus i eiendommens sørvestre hjørne. Statskog klarer ikke å se at det foreligger noen skriftlig dokumentasjon på denne hytta, og hvis så er tilfelle, kan det være at hytta er satt opp ulovlig. Siden det har vært kjent at hytta har stått der siden 70-tallet, uten at grunneier eller kommunen som plan- og bygningsmyndighet har foretatt seg noe, finnes det likevel gode argumenter for at en bør opprette et fritidsfeste. Alternativet vil være å rive hytta. Det får i så tilfelle være en beslutning som kommunen, som plan- og bygningsmyndighet, avgjør. Fra fjellstyrets side kan en imidlertid legge inn i uttalelsen en forutsetning om at eventuelt fritidsfeste blir i størrelsesorden ett mål.

7 I utgangspunktet kan det høres noe merkelig ut at landbrukseiendommens rettigheter til naust i Sømånøstra og fiskebu på Elvålsvollen knyttes opp mot et fritidsfeste med husvær. Dette er imidlertid i tråd med etablert praksis. Bygselbruket Moen, beliggende nord for Vesterheim, kan i så måte trekkes frem som eksempel. Når det gjelder fiskerettighetene i Isteren er disse definert gjennom rettskraftige dommer på 70-tallet. Rettighetene kan ikke forsvinne, og det er nok mest riktig som Statskog skisserer, at også Vesterheims regulerte tomt nr 6 på Elvålsvollen knyttes til fritidsfestet med husvær på Vesterheim. Viktig for ettertida er at disse rettighetene ikke kan skilles og selges fra eiendommen. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre har vurdert søknaden om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1/fest nr 20) og har følgende å meddele grunneier Statskog: - Fjellstyret har ingen innvendinger mot at de skisserte parsellene med dyrkningsjord, til sammen ca 43 dekar, selges til Odd Sømåen som tidligere planlagt. - Fjellstyret kan for sin del godta at inntil fem dekar av det skisserte hustomtarealet festes bort til Kirsten Sømåen og Terje O. Tangen til fritidsformål. - Fjellstyret ser betenkelighetene ved å opprette fritidsfeste på hytta med uthus i det sørvestre hjørnet av eiendommen, da det ikke ser ut til å foreligge noen skriftlig dokumentasjon på denne bygningen. Siden det likevel er kjent at hytta har stått særdeles lenge uten at grunneier, eller kommunen som plan- og bygningsmyndighet, har foretatt seg noe, kan fjellstyret være med på at det opprettes et fritidsfeste til Jan Gudøy, forutsatt tomteareal på ett dekar. - Fjellstyret har ingen innvendinger mot at det opprettes egen avtale på skissert vannkum og vannledning. - I henhold til tidligere praksis, til eksempel oppdelingen av bygselbruket Moen nord for Vesterheim, ser fjellstyret det mest riktig at rettighetene til naust i Sømånøstra og fiskebutomt på Elvålsvollen knyttes opp mot fritidsfestet med husvær på Vesterheim, slik at disse ikke kan skilles og selges fra eiendommen. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Stenbekkhaugen jaktlag Søknad om dispensasjon om fravikelse av antall innenbygds på elgjaktlag for jaktsesongen 2013 Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Stenbekkhaugen jaktlag v / Odd Øyvind Nymoen, datert Generelle bestemmelser vedrørende elg- og hjortejakt i statsallmenning (vedtatt sak 42.10) Bakgrunn: Stenbekkhaugen jaktlag har i brev datert rettet en søknad til fjellstyret om dispensasjon om fravikelse om antall innenbygds jegere på elgjaktlaget. De oppgir i brevet at en av jegerne har blitt syk og derav ikke kan delta på årets jakt. Jaktlaget har dermed bare seks medlemmer, tre innenbygds og tre utenbygds. Den ene av de tre utenbygdsboende ble faktisk folkeregistrert i Engerdal i juni Nymoen skriver i søknaden at ( ) en av jegerne som

8 er beregnet å være utenbygds flyttet til Engerdal i juni 2013 og vil være å regne som innenbygds fra neste år. Utover å håpe at det vil være mulig med en dispensasjon, oppgir jaktlaget at de aktivt arbeider med å få til ( ) et stabilt og godt jaktlag som oppfyller fjellstyrets krav om antall jegere og nødvendig antall innenbygds til neste søknadsomgang. Kommentar: Stenbekkhaugen jaktlag må gis honnør for på en ryddig måte rette en formell søknad til fjellstyret om dispensasjon i høvelig god tid før jakta, fremfor at problemstillingen først dukker opp ved returnering av elgjaktkontrakter eller på annen måte kort tid før jaktstart. Innledningsvis kan det, angående hvordan en definerer et innenbygdsboende elgjaktlag, være greit å minne om at fjellstyret fikk formell klage ved tildelingen av jaktfelter for inneværende 4-års periode, en klage undertegnet av 24 jaktlagsledere på statsallmenningen. Tilfellet var da at to innenbygdsboende jaktlag som var tildelt elgjakt, begge hadde to nyinnflyttede jegere på laget. Dette var jegere som riktignok var folkeregistrert i Engerdal, men som klagerne mente ikke innfridde fjellovens krav til bosetting. Der fjelloven er tydelig på innenbygdsboendes rettigheter til småviltjakt, så er disse rettighetene ikke spesifisert når det gjelder elgjakt. Saken gikk etter andre gangs behandling i fjellstyret til Direktoratet for naturforvaltning som klageinstans, og det ble der antydet at for å ha rettigheter til elgjakt som innenbygdsboende måtte en være fast bosatt i kommunen og ha vært det hele siste året. Det er nok derfor korrekt slik Nymoen skriver i søknaden at den nye jegeren på deres jaktlag, som er nytilflyttet og folkeregistrert i Engerdal, ikke formelt etter fjelloven kan regnes som innenbygdsboende elgjeger før til neste år. Når det gjelder antall jegere på elgjaktlagene og også antall innenbygdsboende jegere, er dette derimot regulert ikke gjennom fjelloven eller gjennom forskrift jakt, felling, fangst og fiske, men derimot gjennom Generelle bestemmelser for elgjakt på statsallmenning. Dette er bestemmelser som er utarbeidet av fjellstyresambandet, og som er et anbefalt regelverk til landets ulike fjellstyrer. De generelle bestemmelsene ble i sin helhet forankret og vedtatt av Engerdal fjellstyre i sak Her står følgende om jaktlag og sammensetning i kapittel 2: A) Jaktlag er å betrakte som innenbygds dersom flere enn halvparten av jaktlagets medlemmer, inklusive jaktleder, er bosatt i kommunen jaktfeltet ligger, jmf Fjellovens 23. Kravet må være oppfylt i hele jaktlagets kontraktsperiode. (..) C) Jaktlaget skal bestå av minimum 4 personer for jaktfelt med kvote til og med 3 dyr. Jaktlaget skal bestå av minimum 6 personer for jaktfelt med kvote på 4 dyr og flere. Fjellstyret kan vedta annen fordeling i lokale bestemmelser. Punkt A i disse vedtatte generelle bestemmelsene for elgjakt er tydelig på at flere enn halvparten av jaktlagets medlemmer, inklusive jaktleder, må være bosatt i kommunen i hele jaktlagets kontraktsperiode. Konsekvensen av å følge dette punktet, hvis dispensasjon ikke blir innvilget, er at jaktfeltet Stenbekkhaugen må lyses ut på ny. Dersom det ikke er jaktlag som innfrir kravet til å defineres som et innenbygds jaktlag, må feltet tildeles eventuelle utenbygds jaktlag som måtte søke. Fjellstyret har derimot tidligere innvilget lignende dispensasjoner. Gjennom fjellstyrevedtak er sak et helt lignende tilfelle, hvor Foss jaktlag med jaktleder Frank Foss ble innvilget

9 dispensasjon. I tilfellet det nå er snakk om, for jaktlaget på Stenbekkhaugen, er det sykdom som er årsaken til at kravet om andel innenbygdsboende ikke innfris. Administrasjonen ser at sykdom eller dødsfall tett inntil jakta kan oppstå, og anbefaler fjellstyret i utgangspunktet å vurdere muligheten for dispensasjon fra punkt 2A i de generelle bestemmelsene for elgjakt på statsallmenning. Selv om det ikke ligger noen direkte dispensasjonsmulighet i de generelle bestemmelsene, så mener administrasjonen likevel at dispensasjon er mulig. Dette siden selve definisjonen av hva et innenbygds jaktlag er, ligger til de generelle bestemmelsene for elgjakt. Direktoratet for naturforvaltning vil da heller ikke ha mulighet til å påpeke saksbehandlingsfeil ved en eventuell klage. Administrasjonens forslag til vedtak: Stenbekkhaugen jaktlag ved jaktleder Odd Øyvind Nymoen innvilges dispensasjon fra punkt 2 A i Generelle bestemmelser for elgjakt på statsallmenning for kontraktsåret Fjellstyret tillater dermed at nevnte jaktlag gis muligheten til å fullføre kontraktsperioden med tre innenbygdsboende og tre utenbygdsboende elgjegere på jaktlaget. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Knut-Tore Kappfjell Søknad om plukking av reinmose til bruk i reindrifta Saksdokumenter vedlagt: 1 Søknad fra Knut-Tore Kappfjell, datert Møteutskrift fjellstyresak Epost fra Elgå reinbeitedistrikt, datert og Epost fra Merika Jonassen, datert Bakgrunn: Knut-Tore Kappfjell har i epost datert , rettet en søknad om plukking av 500 sekker reinmose til bruk i reindrifta. I den kortfattede søknaden oppgis at han kan tenke seg å plukke vest for Drevsjø. Kappfjell rettet også en identisk søknad om slik plukking av reinmose til fjellstyret i fjor, en søknad som ble behandlet i sak Den gang utsatte fjellstyret saken, og ønsket å innehente en uttalelse fra Elgå reinbeitedistrikt før behandling. Vedtaket i fjellstyret den gang ble som følger: Forslag til vedtak: Knut-Tore Kappfjell gis tillatelse til plukking av inntil 500 sekker (60 liter pr sekk) for Det betales et godtgjør til fjellstyret på kr 5,- pr sekk. Fjellstyrets administrasjon blir enige med Kappfjell om egnede områder. Reidar Åsgård fremmet følgende endringsforslag: Saken utsettes. Det bes om snarlig uttalelse fra Elgå reinbeitedistrikt.

10 Vedtak: Reidar Åsgårds forslag enstemmig vedtatt Fjellstyremøtet i fjor var den 3. oktober og vinteren lurte rett rundt hjørnet. Etter epostveksling med Merika Jonassen (4), og etter svar fra Elgå reinbeitedistrikt 18. oktober (3), ble det raskt snøkvitt og plukking av reinmose var følgelig umulig. Når søknaden nå kommer foreligger det derimot uttalelse fra Elgå reinbeitedistrikt slik fjellstyret ønsket i vedtak Leder Jon Anders Mortensson skriver følgende i epost til fjellstyret, datert : Viser til tidligere mail, og at saken (moseplukking) vil bli tatt opp på styremøte i Svahken sijte 19. eller 20. oktober Dette styremøtet er utsatt. Ettersom dette er en privat henvendelse og at tiltaket ikke berører Svahken sijtes beiteområder kan vel fjellstyret behandle saken uavhengig av distriktets styrebehandling. Kommentar: Knut-Tore Kappfjell har kjøpt reinen til Merika og Jon Jonassen. I følge reinforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark har han imidlertid ikke fått overtagelse av reinmerker og han er ikke formelt godkjent som medlem av Elgå reinbeitedistrikt. For fjellstyret trenger det på ingen måte å være avgjørende for behandlingen av søknaden hvorvidt Kappfjell er en del av Elgå reinbeitedistrikt eller ikke. Leder Jon Anders Mortensson skriver da også til fjellstyret at dette er å betrakte som en privat henvendelse, og at fjellstyret kan behandle søknaden uavhengig av distriktets styrebehandling. Det er først og fremst i forbindelse med slakting, skilling eller telling kan det kan være et behov for plukking av reinlav til fôring. Tilbake på 90-tallet behandlet fjellstyret flere slike søknader om plukking av reinmose til reinsfôr. I 1992 (humsak 86.92) ga fjellstyret Merika Jonassen rett til plukking av inntil 50 sekker på 100 liter. Det var en forutsetning at plukkingen ikke skjedde på områder hvor det forelå avtaler om plukking av dekormose, og det ble den gang fastsatt en pris på kr 5,- pr 100 liters sekk. Noe senere, i fjellstyresak 48.96, søkte Elgå reinbeitedistrikt om plukking av reinlav, noe fjellstyret ga tillatelse til med følgende presisering: Prinsipielt bør reinbeitedistriktet primært dekke behovet innen eget beiteområde. Tillatelse til plukking kan bare skje på arealer det ikke er gitt tillatelse på. Fjellstyret godkjenner at reinbeitedistriktet høsten 1996 kan ta inntil 300 sekker mose. Det betales kr 6.- pr sekk. Året etter, i sak 52.97, valgte fjellstyret å avslå tilsvarende søknad fra Elgå reinbeitedistrikt, da helårsområdet og antall rein var utvidet, og det tilsynelatende var beiteressurser nok. Dette vedtaket ble påklaget, hvorpå fjellstyret opprettholdt vedtaket, og det påfulgte deretter en lang korrespondanse og klagebehandling før saken ble avsluttet med brev fra Statskogs juridiske kontor til reinbeitedistriktets advokat Thomas Hjermann. Fjellstyrets vedtak ble kjent gyldig. Etter dette har Elgå reinbeitedistrikt dekket sitt behov for reinlav andre steder enn på statsallmenningen i Engerdal. I fjelloven kommer det frem av fjellovens 3 at fjellstyret skal ( ) administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. I fjellovens 17 står følgende i forhold til tamreindrift: Utanom dei reinbeiteområde som er eller vert fastsette i medhald av lov kan tamreindrift i statsallmenning berre føregå etter særskilt løyve frå fjellstyret. Slikt løyve kan gjevast for inntil 10 år om gongen, men berre så framt tamreindrift ikkje vil medføre vesentleg skade eller ulempe for bruksrettshavarane og heller ikkje andre omsyn gjer det utilrådeleg. Fjellstyrevedtak etter

11 paragrafen her må stadfestast av departementet for å være gyldig. Departementet kan vise spørsmålet om tamreindrift vil medføre vesentleg skade eller ulempe for bruksrettshavarane til avgjerd ved skjøn. Utover dette følger det ingen detaljer i lovverket, men det er på det rene at fjellstyret ved slike tillatelser, som i alle andre vedtak, må ta hensyn til naturmangfoldlovens prinsipper om bærekraft og føre var. Selv om plukking av dekormose ikke har samme omfang som tidligere, er det viktig å være klar over at det for enkelte områder foreligger avtaler. Særlig Norske Moseprodukter i Rendalen har de siste årene vært offensive i forhold til å kikke på nye områder. Nåværende avtaler om plukking til dekorasjonsformål : Norske Moseprodukter i området Stormyrveien og ned til Elvbrua på begge sider av Rv 217. Knut Sundet på Galthue Snotoppen. Gunnar Hellan i området fra Elvbrua på vestsiden av veien Elvbrua-Snerta til der kraftlinja krysser veien, og derfra på begge sider av veien til Krokbekkvika sør for Elvsetra. Hvis fjellstyret skal gi tillatelse til plukking av reinlav til reinfôr, bør en unngå de områder hvor det foreligger avtaler om dekormoseplukking, og også de områder som er særdeles godt egnet til et slikt formål. Dette fordi det antas at plukkingen av reinfôr ikke skjer like skånsomt som dekormoseplukkingen, noe som i tilfelle gjør at laven vokser opp igjen mye saktere. Ved plukking av dekormose er prisen kr 4.- pr halvkasse (2 rammer) og kr 2.- pr ramme. Det anbefales at det betales et godtgjør minst i samme størrelse ved eventuell tillatelse til plukking til reinsfôr. Dersom en unngår områder hvor det foreligger avtaler om plukking av dekormose, og såfremt plukkingen av reinlav til reinsfôr ikke er i konflikt med andre interesser på statsallmenningen, så er det ingenting i veien for at Kappfjell gis tillatelse til slik plukking av 500 sekker i inneværende år. Sammenlignet med tidligere søknader fra Elgå reinbeitedistrikt kan en undres litt over om behovet er så stort som Kappfjell skisserer i sin søknad. Hvis reineierne I Elgå reinbeitedistrikt har behov for reinlav i samme mengde som Kappfjell, og vil ha dekket dette på statsallmenningen, snakker en raskt om et betydelig omfang. Administrasjonens forslag til vedtak: Knut-Tore Kappfjell gis tillatelse til plukking av inntil 500 sekker (60 liter pr sekk) for Det betales et godtgjør til fjellstyret på kr 10,- pr sekk. Fjellstyrets administrasjon blir enige med Kappfjell om egnede områder. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak HH ark Ansettelse av ny daglig leder i Engerdal fjellstyre Saken ettersendes.

12 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 223 Forberedelse til lokale lønnsforhandlinger Saksdokumenter vedlagt: 1 - Oversikt over minstelønn i KS-området gjeldende fra 1. mai 2013(vedlagt i mailen her) 2 Protokoll fra tarifforhandlingsmøte mellom Naturviterne og NFS Lokal avtale mellom Fellesforbundet og Engerdal fjellstyre gjeldende fra 1. mai Retningslinjer for lønnsnivå, tariffavtaler og lokale lønnsforhandlinger i Engerdal fjellstyre 5 Lønnskrav fra ansatte organisert i fellesforbundet, brev datert Bakgrunn: I sak vedtok fjellstyret Retningslinjer for lønnsnivå, tariffavtaler og lokale lønnsforhandlinger i Engerdal fjellstyre. Når det gjelder forberedelse og rutiner for lønnsforhandlinger fremkommer her følgende: 1. Lønnsnivå: Engerdal fjellstyre oppfatter kommunalt lønnsnivå (KS-området) som viktigste premiss for lønnsutvikling i fjellstyret, i forhandlinger om lønn til egne ansatte. Fjellstyret innhenter dokumentasjon vedr. kommunalt lønnsnivå, til framlegging i lokale forhandlinger. Før alle lønnsforhandlinger vedtar fjellstyret rammer for forhandlingene. 2. Tariffavtaler. Engerdal fjellstyre ønsker å bidra til at alle ansatte med fagforeningstilknytning får tariffavtale. Norges Fjellstyresamband forhandler på vegne av fjellstyret ved inngåelse av sentrale tariffavtaler. Fjellstyret skal sørge for at også ansatte uten tariffavtale får en lønnsutvikling, gjennom for eksempel lønnssamtale. 3. Lokale lønnsforhandlinger (gjelder ansatte med avtalefestet lokal forhandlingsrett) A. Fjellstyret innhenter evt. lokale lønnskrav. Disse drøftes i fjellstyret, som samtidig fastsetter rammer for tilbud og gir forhandlingsfullmakt. Fjellstyret innkaller i neste omgang til forhandlingsmøter i samsvar med pkt. B og pkt. C B. Evt. lønnskrav fra daglig leder (DL) skal behandles først, i eget forhandlingsmøte. Styreleder og nestleder i fjellstyret forhandler på vegne av fjellstyret. Begge parter har rett til å møte med likt antall forhandlere. Protokollen underskrives med forbehold om fjellstyrets godkjenning. C. Deretter gjennomføres forhandlingsmøter for de øvrige ansatte v/tillitsvalgte. Det holdes separate forhandlingsmøter for ansatte med ulik organisasjonstilknytning. Det forhandles først med de NaFo-organiserte. DL forhandler på vegne av fjellstyret. Partene har rett til å møte med likt antall representanter fra henholdsvis arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i samme møtet. Protokoll fra forhandlingsmøtet for den enkelte gruppe underskrives med forbehold om fjellstyrets godkjenning.

13 4. Forbehold. Bestemmelser inngått i tariffavtaler som gjelder for Engerdal fjellstyre vil være overstyrende i forhold til disse retningslinjene. Kommentar: Fjellstyret har ikke mottatt lokale lønnskrav fra de av fjellstyrets ansatte som er organisert i Naturviterne. Den sentrale tariffavtalen inngått mellom Norges fjellstyresamband (NFS) og Naturviterne, med et generelt lønnstillegg på 2,7 %, legges derfor til grunn for deres lønnsutvikling. Når det gjelder lønnskrav fra de av fjellstyrets ansatte som er organisert i Fellesforbundet henvises det til vedlegg 5. I Retningslinjer for lønnsnivå, tariffavtaler og lokale lønnsforhandlinger i Engerdal fjellstyre fremkommer at fjellstyret skal vedta rammer for forhandlingene. Saken legges herved frem til behandling slik at fjellstyret kan vedta rammene for de lokale lønnskrav som er fremmet.