Saksframlegg og innstillinger til Engerdal fjellstyres møte

Transkript

1 Saksframlegg og innstillinger til Engerdal fjellstyres møte Sak Ark Godkjenning av innkalling og møtereferat fra møte den Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om utsatt arbeidsfrist - småbåthavn Saksdokumenter vedlagt: - Søknad fra Per Joar Kvilten datert Bakgrunn Per joar kvilten søker om utsatt arbeidsfrist for gjennomføring av prosjektet med småbåthavn ved Femundsenden. I 2012 ble det gitt tilsagn om kr ,- til prosjektet og i 2013 ble det gitt tilsagn om kr ,- til prosjektet. Det ble i tillegg presisert i sak pkt 3 at «I henhold til pkt. 15 i bidragsbudsjettet gis det en frist på ett år for igangsetting av byggearbeider. Frist for gjennomføring av tiltaket er tre år etter kunngjøring». Arbeidet har pr. dato ikke kommet i gang og søker forklarer kort i søknaden sak hvorfor prosjektet ikke har kommet i gang: 1. «Engerdal kommune har ikke 2. gangsbehandlet reguleringsplan for området Femundsenden. Denne behandlingen betinger at de impliserte partene - Per Joar Kvilten, Femundtunet og Femundsvika skal etablere ei utbyggingsavtale med Statskog. 2. Undertegnede må i tillegg ha påskrift fra Femundsvikas eiereder det bekreftes avståelse av grunn adkomst for prosjektets formål. De har gitt muntlig bekreftelse på at dette er i orden. 3. Statskog krever at det skal tilrettelegges for universell utforming. Dette krever prosjektering og framdriftsplan som enda ikke er komplett». Administrasjonens vurdering Kvilten har gjennom prosjektet Femund Tre AS sagt seg villig til å ikke benytte de bevilgede midlene som det er gitt tilsagn om til småbåthavn-prosjektet, hvis det kan påvirke tilskudd til 1

2 Femund Tre As i positiv retning. Vilkåret er at tilskuddet står ved lag og kan benyttes til neste år. Søknaden ang Femund Tre er ikke sluttbehandlet. Fjellstyrets praksis har vært å stille seg positive til søknader om utsatt arbeidsfrist i tidligere saker. Det kan være mange årsaker til at et prosjekt ikke kommer i gang innen et år. For Kviltens del er en del årsaken knyttet til eiendomsforholdene for Femundsvika. Her er det en salgsprosess og en del avtaler her kommer ikke på plass før en ny eier er på plass. Dette i sin tur gjør at reguleringsplanen heller ikke er sluttgodkjent. Kvilten har signalisert gjennom avklaringen i forhold til Femund Tre at han har intensjoner om å søke fjellstyret om ytterligere midler til småbåthavnprosjektet. Reglene er for øvrig i årets bidragsbudsjett slik at tiltak som oppebærer tilskudd fra tidligere år ikke prioriteres ved tildeling. Uansett så må Kvilten få en avklaring på arbeidsfristen i forhold til tidligere nevnte tildelinger og ut fra tidligere praksis vil administrasjonen anbefale styret å godkjenne en utsatt arbeidsfrist. Administrasjonens forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre gir Per Joar Kvilten utsatt arbeidsfrist fram til den 1 juni 2015 for prosjektet med småbåthavn i Femund. Om prosjektet ikke er igangsatt da vil tilsagn om tilskudd trekkes tilbake. 2

3 Sak Ark 137 Saksbeh.: OOps Søknad om tilskudd sperregjerde Femundsenden - Lillebo Saksdokumenter vedlagt: - Søknad m vedlegg (kostnadsoverslag, finansieringsplan, avtaler m.m.) datert Bakgrunn. Reindriftsnæringa og jordbruksnæringa søker sammen om tilskudd til oppsetting av gjerde langs den sørlige delen av reinbeitedistriktet. Formålet med gjerdet er å forhindre konflikter når rein kommer inn på innmarksbeite og bebyggelse. Rein som beiter på innmark og som kommer inn blant bebyggelsen har vært et konflikttema i mange år. Det eksisterende gjerdet sør for RV 26 mellom Drevsjømoen og Femundsenden har av forskjellige årsaker ikke fungert tilfredsstillende, og mellom Drevsjømoen og Lillebo har det ikke vært noe gjerde, bortsett fra en strekning mellom Saga og Moafeltet. Et gjerde rundt Lillebo ble satt opp for en del år siden. Som følge av konflikten ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på løsning for etablering av gjerde samt drift og eierskap. Dert er nå en plan for gjennomføring, ansvarsforhold, tekniske løsninger m.m. for gjerdet på hele strekningen Femundsenden - Lillebo. Staten v/ Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tar ansvaret for gjerdet mellom Femundsenden og Drevsjømoen. Resten deler Reindriftsnæringen og Jordbruksnæringen på, jfr avtale mellom partene se vedlegg. Tiltaket har et justert kostnadsoverslag på kr ,- eks mva og administrasjonskostnader. Søker ber om tilskudd på 20% av denne kostnaden. Resterende del er tenkt dekket gjennom konfliktforebyggende midler fra reindrifts- og jordbruksavtalen. Arbeidet er planlagt igangsatt så fort som mulig når det blir barmark i Administrasjonens vurdering. Søknaden er å betrakte som et fellesprosjekt mellom reindrifts- og jordbruksnæringa. Dessuten kommer prosjektet ha fordeler ikke bare for reineiere og jordbrukere men også for andre næringsaktører og huseiere i området. Problematikken rundt rein på innmark og blant bebyggelse har vært et tilbakevendende tema i mange år. At det nå tas ett felles initiativ for å finne løsning er derfor veldig positivt. Fjellstyret har tidligere i sak stilt seg positive til tiltaket: «Engerdal fjellstyre er positive til planene for nytt sperregjerde Femundsenden Brennodden Lillebo. Tiltaket vil etter fjellstyrets vurdering på en god måte bidra til å løse de utfordringer som følger av at samisk rein krysser yttergrensen for beiteområdet. Fjellstyret har ingen innvendinger til den videre saksgangen som er 3

4 skissert, utover at en håper på effektiv og rask saksbehandling. Fjellstyret håper også at det lykkes å finne gode løsninger for finansiering og vedlikehold, slik at de første gjerdestolpene kan settes i bakken når våren kommer. Noen korte kommentarer til de konkrete planene: - Fjellstyret vil gjenta og påpeke viktigheten av at en finner en funksjonell løsning i Sork-krysset, som anses som et kritisk punkt hvor rein kan smette ut. - Dersom det blir krevende eller kostbart å finne en god løsning på veien inn til fellesbeitet på Femundsåsen, kan en ide være å vurdere muligheten til å anlegge ny atkomstvei noe lengre sørøst på Drevsjømoen. - Det er viktig å påpeke at det fortsatt vil være behov for tilsyn med reinen. Særlig viktig er det at en får flyttet all rein fra Bjønnbergan om våren, slik at en unngår at noen bukker dreier sørover mot jordstykkene til de bruksberettigede ved Galten og Elvdalen lengre sør. - Fjellstyret forutsetter at det gamle gjerdet mellom Femundsåsen og Drevsjø umiddelbart fjernes når nytt gjerde er på plass». Det kostnadsoverslaget som ligger til grunn er noe justert i forhold til det opprinnelige. Dette pga av at tiden har gått og man har justert litt for prisstigning, samt at man vil bruke stolpemateriell av høy kvalitet når det først skal bygges. Den andelen som er planlagt dekket gjennom midler fra reindrifts- og jordbruksavtalen utgjør kr ,-. Dette er midler som det pr i dag ikke foreligger noe konkret tilsagn om men erfaring fra lignende prosjekter tilsier at disse midlene er reelle å regne inn. Bl.a ble prosjektet med gjerde rundt Sorken finansiert etter lignende modell. I forhold til Bidragsbudsjettet 2014 inkl regler er dette et tiltak som vurderes kurant og burde kvalifisere for tilskudd. Da det foreløpig ikke er bevilget midler til storfehold, reindrift samt at hele beløpet avsatt for småfehold ikke er disponert foreslår administrasjonen at det gis tilskudd som omsøkt og at tilskuddsbeløpet anføres disse tre formålene. Administrasjonens forslag til vedtak. 1. I henhold til fjellstyrets vedtatte retningslinjer for bidrag innvilges Gjerdeprosjektet Femund Lillebo v/ Jan Erik Sorkmo tilskudd på kr ,- til sperregjerde mellom Femundsenden og Lillebo som skissert for Beløpet anvises over bidragsbudsjettet 2014, næring småfehold med kr ,-, næring reindrift med kr ,- og næring storfehold med kr ,-. 2. Frist for gjennomføring og utbetaling av tilskudd skjer etter retningslinjer i «Bidragsbudsjett 2014 inkl. regler» 4

5 Sak Ark 313 Saksbeh.: OOps Søknad om kjøp av tomt bygselbruket Vesterheim Saksdokumenter vedlagt: - Brev m vedlegg fra Statskog datert Bakgrunn Statskog ber om uttalelse i forbindlese med ønske fra Kirsten Sømåen og Terje Olav Tangen om å få kjøpe tomt på Bygselbruket Vesterheim. Fjellstyret har i sak behandlet spørsmålet om tomtefeste m.m. på bygselsbruket Vesterheim i sømådalen. Fjellstyret vedtok da følgende uttalelse til Statskog: 1) Ettersom det har gått 15 år siden forrige gang jordveien ble lyst ut til interesserte, bør det vurderes om ny utlysning kan være aktuell. Fjellstyret har ellers ingen innvendinger mot at de skisserte parsellene med dyrkningsjord, til sammen ca 43 dekar, selges til Odd Sømåen som tidligere planlagt. 2) Fjellstyret kan for sin del godta at inntil fem dekar av det skisserte hustomtarealet festes bort til Kirsten Sømåen og Terje O. Tangen til fritidsformål. 3) Fjellstyret ser betenkelighetene ved å opprette fritidsfeste på hytta med uthus i det sør-vestre hjørnet av eiendommen, da det ikke ser ut til å foreligge noen skriftlig dokumentasjon på denne bygningen. Siden det likevel er kjent at hytta har stått særdeles lenge uten at grunneier, eller kommunen som plan- og bygningsmyndighet, har foretatt seg noe, kan fjellstyret under tvil være med på at det opprettes et fritidsfeste til Jan Gudøy, forutsatt tomteareal på ett dekar. 4) Fjellstyret har ingen innvendinger mot at det opprettes egen avtale på skissert vannkum og vannledning. 5) Fjellstyret er av den oppfatning at rettighetene til fiske, naust og fiskebutomt sin tid ble tilkjent landbrukseiendommen Vesterheim. Prinsipielt må det følge av dette at disse rettighetene følger jordveien. I etterkant av denne uttalelsen fra fjellstyret kom det innspill i saken som knyttet seg til forholdene rundt fiskeretten i Isteren og hvorvidt denne følger bebygglesen eller jordveien på et bruk som deles opp, som i tilfellet med Vesterheim. Fjellstyret gjorde etter anmodning fra Statskog en ny vurdering av dette forholdet i sak Fjellstyret fattet da følgende vedtak som en ny og kompletterende uttalelse i saken: Fjellstyret har foretatt en ny vurdering av sak 53.13, gjeldende søknad om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1). Punkt 1-4 i uttalelsen i sak holdes uendret. Basert på de opplysninger som er fremkommet endrer fjellstyret uttalelsen i pkt 5 til følgende: 5

6 5. Med bakgrunn i dom i Eidsivating Lagmannsrett , og den praksis som følger fra deling av tilsvarende bygselbruk i Sømådal, herunder Moen og Rya, ser fjellstyret det mest riktig at rettighetene til fiske, naust og fiskebutomt knyttes opp mot fritidsfeste med bygninger på Vesterheim, slik at disse ikke kan skilles og selges fra eiendommen. Det saken nå dreier seg om er salg av tomt knyttet til den opprinnelige bebyggelsen på bruket. Søker har nå med bakgrunn i at de synes festeavgiften er høy, framskyndet sine planer om å tilflytte eiendommen. Det opplyses om at Tangen allerede har meldt flytting til plassen. Paret ønsker også å kjøpe noe mer areal i tilknytning til den skisserte tomten. Dette er Statskog ikke interessert i og de forholder seg til det som er skissert i utgangspunktet, altså et tomteareal på ca 5 daa. Fjellstyret har i sin tid i sak uttalt at de generelt har gitt en godkjenning av salg av boligtomter fra bygselbruk til innenbygds festere om denne ønsker en slik løsning. I dette tilfelle er det den ene søkeren å regne som innenbygds mens den andre ennå ikke er det. Dessuten var utgangspunktet at tomta er en fritidstomt. Fjellstyret må derfor gjøre en vurdering om det er ok at tomta selges til boligformål og gjøre en vurdering i forhold til søkeres status er delt som innenbygds/utenbygds. Administrasjonens vurdering Søkers intensjon er å tilflytte eiendommen, noe den ene av partene allerede har gjort. Hensikten med tilflytting er da også å bo på eiendommen. Fjellstyrets praksis har vært at man har stilt seg positive til at statsallmenningsgrunn blir solgt til boligformål. Intensjonen til søkerne er å tilflytte eiendommen og det er sannsynligvis et spørsmål om tid før begge har gjort det. Dette henger sammen med tidspunkt for pensjon bl.a. (Statskog, pers. med.). Fjellstyret har generellt vært positive til at innenbygds boende fester får kjøpe tomt fra bygselbruk. I dette tilfellet vil det skape tilflytting. Eiendommen vil bli å betrakte som en boligtomt og ikke en fritidstomt. På denne bakgrunn vil administrasjonen anbefale at fjellstyret stiller seg positive til et salg av en 5 daa stor tomt fra bygselbruket Vesterheim til boligformål. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre godkjenner for sin del at Statskog innvilger søknaden fra Kirsten Sømåen og Terje O. Tangen om kjøp av boligtomt på Vesterheim i Sømådalen (gnr. 162 / bnr. 1 / feste nr. 20). 6

7 Sak Ark 313 Saksbeh.: OOps Søknad om kjøp av tomt til næringsformål i Sømådalen Saksdokumenter vedlagt: - Brev med vedlegg fra Statskog datert Bakgrunn Sømåen Tradisjonshandverk AS v/ Henning Søndmør har søkt Statskog om å få kjøpe til sammen 9 daa tomt med tilhørende bygninger og sag på Hølbekkmoen i Sømådal. Av årsaker knyttet til behandling av bidragssøknader og forhold knyttet til deres bank anser søker det som en fordel å eie tomta kontra det å ha en festekontrakt. Anlegget har i dag ingen festeavtale. For noen år tilbake ble sagbruket solgt fra Holøy- Øversjødalen Allmenning (HOA) til Hølbekkmoen Sag og Høvleri BA (HSH). HSH søkte i 2006 om å feste det arealet som var blitt brukt, ca 11 daa. I sak avga Engerdal fjellstyre følgende høringsuttalelse: «Hullbækmoen Sag og Høvleri v/ Jul Langsjøvold har i henvendelse til Engerdal fjellstyre i dag oppfordret fjellstyret om å utsette behandlingen av saken, fordi de ønsker å hente inn flere opplysninger i tilknytning til saken. På denne bakgrunn utsetter Engerdal fjellstyre å gi uttalelse i saken, i påvente av nye saksopplysninger». HSH redegjorde i brev i 2007 for at de mener disponeringen av dette området er en allmenningsrett og at det derfor ikke er nødvendig med å få utvist tomt. Dette er et syn som Statskog ikke deler. Etter dette har saken ikke blitt fulgt opp og med bakgrunn i den virksomheten som er på saga i dag er det viktig at det kommer i orden, både for søker og for Statskog. Det aktuelle arealet finnes i kommuneplanens arealdel avmerket som industriformål, men det er ikke utarbeidet en egen reguleringsplan for området. Administrasjonens vurdering Fjellovens 13 er i utgangspunktet restriktiv til at allmenningsgrunn blir solgt. Likevel åpner den for at dyrka mark og arealer som skal nyttes til gardsbruk og tilleggsjord kan selges. Videre kan i særlige tilfeller byggetomter selges. Praksisen i Engerdal fjellstyre har vært at salg av boligtomter til innenbygdsboende har vært sett på som kurant. Videre har det fra fjellstyrets side vært kurant at arealer som er regulert til industriformål i godkjente reguleringsplaner blir solgt, noe som har vært tilfelle dels på Drevsjømoen og dels i området der den gamle saga sto sør for Hyttelva. Fjellstyret fattet et i sak et prinsippvedtak angående dette, og vedtaket er gjengitt i Statskogs brev. Som en følge av dette ville det i dette tilfellet ha vært kurant med et salg av 7

8 tomten dersom det hadde foreligget en reguleringsplan. Utarbeidelse av en reguleringsplan for dette området ville antakelig vært en betydelig økonomisk belastning for søker og er derfor mest sannsynlig ikke aktuelt. Søker peker på at en festekontrakt har mindre verdi eller er problematisk sammenlignet med et skjøte på eiendommen ved søknader om støtte og i vurderinger hos banken. Festekontrakter er ikke uvanlige mange steder og en langsiktig festekontrakt bør ha samme verdi som et skjøte. Hvordan ulike banker vurderer dette kjenner ikke administrasjonen til, og det er ikke usannsynlig at det blir vurdert litt ulikt fra bank til bank. Søker åpner imidlertid for at om ikke et salg til dem er mulig så vil de ha en langsiktig festeavtale. En kan vurdere hvorvidt et produksjonsareal som blir brukt til sag og byggevirksomhet, og som i dette eksempelet bidrar positivt til verdiskapningen i bygda, er mindre kurant å selge sammenlignet med jordbruksarealer eller arealer til gårdsbruk. Fjellova er imidlertid klar på det, noe som fjellstyret må forholde seg til. Administrasjonen vil derfor med bakgrunn i Fjellovas 13 samt tidligere praksis anbefale at fjellstyret avgir en uttalelse som peker mot en løsning med festekontrakt framfor salg av arealet. Administrasjonens forslag til uttalelse: Fjellstyret ser positivt på at tomteforholdene knyttet Hølbekkmoen Sag og Høvleri i Sømådalen formaliseres mellom Statskog og søker. Med bakgrunn i fjellovens 13, hvor det fremkommer at en kun ved særlige tilfeller kan selge statsallmenningsgrunn til byggetomter, ber fjellstyret Statskog om å foreta en grundig vurdering av om det i dette tilfellet er bedre å feste bort det aktuelle arealet fremfor å selge det. Om Statskog ønsker å selge vil ikke fjellstyret motsette seg dette. 8

9 Sak Ark 364 Saksbeh.: OOps Søknad om felles brygge for tre hytter Veslbuvika ny behandling Saksdokumenter vedlagt: - Brev med vedlegg fra Statskog datert Saksutredning, innstilling og vedtak i sak Bakgrunn Statskog ber fjellstyret om ny uttalelse ang sak der fjellstyret avga følgende uttalelse vedr bygging av brygge i Veslbuvika hytteområde: «For de interesser fjellstyret etter fjelloven skal i vareta ses få problemer med å erstatte eksisterende tre småbrygger med en ny felles bryggeløsning for de hyttene i Veslbuvika som Jan Inge Grøndalens søknad omhandler. Fjellstyret ser imidlertid at slike tiltak kan være problematiske, både i forhold til Engerdal kommune s delplan for fritidsbebyggelse , men også i forhold til de Retningslinjer for båtplasser som Statskog har utarbeidet for statsallmenningen. Fjellstyret lar det være opp til Statskog som grunneier i første omgang, og dernest eventuelt Engerdal kommune, å ta beslutning i denne saken. Hvis det er mange langs Femund eller andre av statsallmenningens sjøer som ønsker ulike bryggeløsninger, er det fjellstyrets oppfatning at det kan være best å se på dette gjennom et samlet planarbeid». Sakens kjerne er at Statskog krevde at når ny bryggeløsning ble etablert så skulle eksisterende tas bort. Dette ønsker ikke søkerne, se vedlegg med korrespondanse fra søkere. Statskog ber nå fjellstyret om å se på saken på nytt ut fra at de eksisterende bryggeløsningene skal fungere ved siden av den nye bryggeløsningen. Administrasjonens vurdering Fjellstyrets uttalelse i sak er dekkende og fyldig og gir signaler om flere forhold knyttet til søknaden. Uttalelsen tar imidlertid utgangspunkt i at den nye bryggeløsningen skal erstatte eksisterende. I forhold til Fjelloven er det fremst friluftshensynet og om tiltaket kan skade bruksretter som er fjellstyret oppgave å ivareta i denne saken. I saksutredningen til sak belyser også saken bra. Det en kan vurdere utover denne er hensynet til friluftslivet og hvordan tiltaket muligens påvirker allemannsretten. Prinsipielt vil flere installasjoner og anlegg, store som små, i strandsonen påvirke allmennhetens ferdselen negativt. Dette fordi slike tiltak ofte kan oppfattes som private i et ferdselsperspektiv. I dette konkrete tilfellet peker søker på at stien langs Femundslandet går ovenfor hyttene. I tillegg nevner søker at på den aktuelle plassen så har det for flere tiår tilbake stått en bryggeløsning som ble benyttet av den ene av søkerne. Det er rester av denne 9

10 på plassen der den nye brygga skal stå i dag. På så vis kan en si at det totalt ikke tilkommer flere installasjoner i strandsonen i dette området. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre viser til tidligere uttalelse i saken og gjentar viktigheten av å se denne typen enkelttiltak gjennom et samlet planarbeid. Fjellstyret er generelt skeptisk til at det langs Femundslandet og andre steder langs vann og vassdrag på statsallmenningen - stadig blir flere anlegg og installasjoner i strandsonen. Det hadde derfor vært en fordel om det totale antallet anlegg i dette området ikke økte, og ber om at Statskog og kommunen som plan og bygningsmyndighet tar det med i sin vurdering. 10

11 Sak Ark Saksbeh.: OOps Oppnevnelse av representant til styringsgruppe for revidering av driftsplan Femund/Trysilvassdaget. Saksdokumenter vedlagt: - ingen Bakgrunn Med bakgrunn i Vannbruksplanen for Femund-/Trysilvassdraget ble det i 2004 utarbeidet en Driftsplan for fiske for perioden Tiden er moden for å utarbeide en ny plan. Trysil Fellesforening for jakt og fiske har, sammen med Engerdal Fjellstyre og Trysil Elvelag, tatt initiativet til å utarbeide en ny plan. Planarbeidet har mottatt støtte fra Femund/trysilvassdragets fiskefond (kr ,-). Den tidligere planen hadde en statusdel og en tiltaksdel. Tiltaksdelen har vært et viktig verktøy for Femund-/trysilvassdragets fiskefond for deres behandling av søknader om økonomisk støtte. Forarbeidet til driftsplanen var dessuten viktig ved at man gjennom arbeidsgrupper fikk listet opp og diskutert forskjellige tiltak som var ønskelig ut fra en bredt interessefelt. Arbeidet ble ledet av en styringsgruppe som var: Ivar Haraldseid, Trysil kommune Torgal Sætre, Trysil Elvelag Eivind Sundet, Engerdal fjellstyre Harald Nordtun, rettighetshaverne i Rendalen Hilde Aanes, Tolga kommune Per Jarle Sæther, Os fjellstyre Arne Krohn, Røros fjellstyre Ole Nashoug, fiskekonsulent. I tillegg var en rekke personer fra interesseorganisasjoner, turistnæring, lokalt engasjerte, offentlig forvaltning m.m. involvert i ulike arbeidsmøter. Engasjementet var stort og driftsplanens tiltaksdel er et resultat av en bred prosess. For Engerdals del var det i tiltaksdelen listet opp 15 tiltak knyttet til fiskebiologiske undersøkelser, revidering av fiskeregler (både statsallmenningen og Isteren), ulike biotoptiltak, tilrettelegging, næringsfiske i Femund og turistrelaterte tiltak. Styringsgruppens formål er å overvåke arbeidet og bidra til at driftsplanprosessen blir bra. Det er skissert en 3-4 møter i styringsgruppa. Den er tenkt sammensatt av representanter fra Trysil fellesforening for jakt og fiske, Trysil Elvelag og Engerdal fjellstyre først og fremst. Erfaringen fra forrige runde er at engasjementet var størst innen Trysil og Engerdal 11

12 kommuner. Interessenter fra Rendalen, Tolga, Os og Røros inviteres med i arbeidet denne gangen også, da driftsplanen følger vassdraget. Det er av stor viktighet at arbeidet kommer i gang og at det jobbes intensivt under dette året for å komme i havn. Prosessen vil i korte trekk ha omtrentlig et mønster der det etableres en styringsgruppe, det nedsettes arbeidsgrupper som tar fram nye evt revurderer tidligere tiltak, sekretariatet sammenstiller og hører arbeidsgruppene om utkastet. I og med initiativet er tatt av Trysil Fellesforening for jakt og fiske ser de det som naturlig at de tar på seg sekretariatsfunksjonen. Det kan nevnes at sekretariatet kommer til å ferdigstille statusdelen i planen. Administrasjonens vurdering Driftsplanen har vært et viktig verktøy for rettighetshaver, forvaltningen, turistnæringen, lokale interesseforeninger og for Femund-/trysilvassdragets fiskefond. Planperioden har vært relativt lang og man er på overtid i forhold til å få på plass en oppdatert versjon. Tiltaket har også fått relativt stor støtte fra fiskefondet, noe som indikerer at dette er et prioritert tiltak. Som en stor rettighetshaver er Engerdal fjellstyre en meget sentral aktør og bør absolutt være med både i styringsgruppe og ved ulike arbeidsmøter knyttet til utarbeidelsen/oppdateringen. Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Som Engerdal fjellstyres representant til styringsgruppa for revidering av Driftsplan for Femund-/Trysilvassdraget oppnevnes. 2. Daglig leder avgjør fjellstyrets representasjon i arbeidsgruppe/r i tilknytning til driftsplanarbeidet. 12

13 Sak Ark 123 Saksbeh.: OOps Årsmelding og regnskap 2013 Saksdokumenter vedlagt: 1 Forslag til årsmelding for Revidert regnskap for Revisjonsberetning for 2013 (NB. Ettersendes) Bakgrunn Engerdal fjellstyrets regnskap er nå revidert og viser følgende hovedtall for 2013: Sum driftsinntekter: kr ,- Sum driftsutgifter: kr ,- Sum driftsresultat kr ,- + Finansinntekter kr ,- Driftsresultat før bidrag kr ,- Bidrag: Bidrag til næringsformål kr ,- Bidrag til allmennyttige formål mm kr ,- Sum bevilgede bidrag kr ,- Netto kapitalreduksjon kr ,- Det henvises til vedlagt årsmelding og regnskap for detaljer. Administrasjonens vurdering For 2013 budsjetterte fjellstyret med kr ,- i inntekter (inkl finansinntekter) og kr ,- i kostnader, noe som vil gitt et overskudd på kr ,- (inkl finansinntekter). Driftsresultatet før finansinntekter viser et overskudd på 10,3 %. Når en legger til finansinntekter blir driftsresultatet før bidragsbevilgning på kr ,- (12,9 %). 13

14 Vurdert opp mot vedtatt driftsbudsjett for 2013 er driftsresultatet vesentlig bedre enn budsjettert. Både inntekter og utgifter er høyere enn budsjettert, men kostnadene har ikke samme økningen som inntektene. Foruten hovedtrekkene som nevnt ovenfor, er det enkeltposter i regnskapet som kan være verdt å trekke fram som følge av relativt stor differanse i forhold til driftsåret Disse er i korte trekk som følger: - Kostnader knyttet til kurs er redusert. - Kostnaden knyttet til markedsføring er høyere enn foregående regnskapsår og budsjettert. En del skyldes en del annonsering som følge av stillingsutlysninger. Dessuten er deltagelsen i Fishspot kontert på denne kontoen. - Driftsresultatet for fiskeanlegget i Snerta er noe svakere enn foregående år. Noe av dette skyldes et lavere salgsinntekter. - Fiskekortinntektene har økt. - Inntektene knyttet til salg av småviltjakt er redusert. Dette skyldes at det ble solg betydelig færre kort pga av dårlig tilgang på fugl. - Inntekter fra festeavgifter er redusert. - Tjenestesalget til SNO har økt. - Inntektene på vegen Snerta Elvbrua har økt. Dette i kombinasjon med at vedlikeholdsutgiftene var lave gjorde at det for driftsåret 2013 faktisk ble et lite overskudd. - Driftskostnaden knyttet til biler, snøskutere, tilhengere og båter har gått noe ned. - Det er brukt betydelig mindre penger til inventar og utstyr. - Kostnaden knyttet til fellingsavgifter storvilt har økt. - Provisjonskostnader knyttet til salg av jakt og fiskekort har økt. Skyldes at det er solgt betydelig flere fiskekort. Fjellstyret utbetalte totalt kr ,- i bidrag i Fjellkassa har dermed, til tross for et positivt driftsresultat, en kapitalreduksjon på kr ,-. Administrasjonens forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre godkjenner med dette fremlagt årsmelding og revidert regnskap for