For store oppgaver, for lite penger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For store oppgaver, for lite penger?"

Transkript

1 THEMA Rapport : SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Offentlig For store oppgaver, for lite penger? Kraftsystemet er en kritisk infrastruktur, og kraftforsyningens betydning for samfunnets økonomiske aktiviteter og viktige funksjoner er økende. En historisk lav investeringstakt og høye kraftpriser har gitt god inntjening og sterk verdistigning til eierne av energiverkene de seneste årene. Det har gitt grunnlag for høye utbytteutbetalinger. I årene som kommer vil investeringsnivået øke sterkt. Våre beregninger viser at energiselskapene i Sør-Norge står foran en investeringsoppgave på totalt 145 milliarder kroner de neste 10 årene. En innfasing av ny fornybar kraft kan gi lavere kraftpriser som følge av kraftoverskudd. Fallende inntekter vil gjøre det vanskelig for kraftselskapene å løse investeringsoppgaven og samtidig opprettholde et høyt utbyttenivå. Selv om bransjen begrenser sine investeringer så mye som mulig og kraftprisen forblir høy, vil samlet kontantstrøm fra selskapene i Sør-Norge i perioden til 2020 bli vesentlig lavere enn samlet utbytte den siste 10-årsperioden. Et høyt investeringsnivå betyr at mange prosjekter skal gjennomføres raskt. Investeringsoppgaven er dessuten langt mer komplisert enn det bransjen har håndtert de siste 20 årene. Bransjen står derfor også overfor en omfattende kompetanse- og koordineringsutfordring. Den norske kraftbransjen er fortsatt svært fragmentert. En videre restrukturering vil bidra til å løse utfordringene ved å styrke kontantstrømmen. Ved å samle alle kraftselskaper i Sør-Norge i tre enheter oppnår man synergieffekter med en samlet nåverdi på milliarder kroner. En samling i større og færre enheter forbedrer også kompetansenivået og reduserer koordineringsbehovet. Men en restrukturering er neppe tilstrekkelig. Skal vi lykkes å omstille kraftsystemet i tråd med den ønskede samfunnsutviklingen, må myndighetene så vel som selskapene og eierne bidra på ulike måter.

2 Side 2

3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Kraftsektoren er en kritisk infrastruktur med økende betydning Kraftsektorens betydning for det norske samfunnet er økende. Den økte betydningen skyldes ikke bare at kraftforbruket er tredoblet på 50 år, men også at alle funksjoner og prosesser i samfunnet i økende grad er avhengig av strøm for å fungere. Selv korte strømbrudd får konsekvenser i form av ødelagt utstyr. Lengre strømbrudd slik som vi så i jula 2011, satte all elektronisk kommunikasjon ut av spill i de områdene som ble rammet. Det betyr også at kraftforsyningen betyr mer for verdiskapingen i samfunnet enn før, fordi også korte strømbrudd får store konsekvenser. Kraftsystemet er langt mer komplekst enn andre infrastrukturer i samfunnet. Elektrisitet kan ikke lagres, kraftforsyningen er ledningsbundet og kraftsystemet må hele tiden sikre en momentan balanse mellom produksjon og forbruk. Alle disse forholdene gjør den daglige driften av kraftsystemet krevende. Kompleksiteten forsterkes ved at utvidelser innen produksjon, nett og forbruk ofte har svært ulike ledetider og ved at kraftnettet ikke kan utvides i små trinn, men i store sprang. Det er derfor mer komplisert å omstille kraftforsyningen enn andre infrastrukturer som telekommunikasjon, vei- og jernbanesektorene. På grunn av den kritiske betydningen for samfunnet er det avgjørende at bransjen klarer å oppfylle sine samfunnsoppgaver som er å tilby en sikker kraftforsyning og å utvikle kraftsystemet i takt med samfunnets behov til en overkommelig pris for forbrukerne. Lav investeringstakt og høye kraftpriser har gitt grunnlag for høsting i kraftbransjen de siste årene Kraftsektoren generer store inntekter til myndighetene i form av skatter og avgifter, både til Staten og til vannkraftens vertskommuner. Overskuddet i kraftselskapenes produksjonsvirksomhet har steget i takt med økninger i kraftprisene. Økt inntjening sammen med lave investeringer i perioden, har kommet eierne til gode i form av høye utbytter og renteinntekter. Samlet utbytte fra kraftsektoren i Sør-Norge 1 har i perioden 2000 til 2010 vært på 54 mrd. NOK. Inntektene fra kraftselskapene har i hovedsak blitt brukt til å løse andre viktige samfunnsoppgaver innen for eksempel helse, skole og kultur i kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk. I tillegg til utbytter, har eierne av kraftselskapene i Sør-Norge samlet sett oppnådd en verdiøkning på sine eierandeler på 66 mrd. NOK mellom år 2000 og 2010 (2010-kroner). Figur 1 viser hvordan verdiskapingen fra kraftbransjen fordeler seg på ulike områder. Den viser med all tydelighet hvordan avkastning til kapitalen har økt gjennom perioden. 1 Sør-Norge er i denne rapporten definert som Hordaland, Rogaland, Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold. Side 3

4 Figur 1: Utvikling av årlig verdiskaping 2 innen kraftproduksjon i Sør-Norge Kilde: En sentral samfunnsoppgave for kraftsektoren er å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Samtidig søker de enkelte selskapene å imøtekomme eiernes ønske og krav om en rimelig løpende avkastning. Kraftsektoren har stort sett levert på begge disse målene de siste 10-årene. Men fremover mot 2020 vil det bli langt vanskeligere å oppnå begge mål samtidig. De neste 10 årene vil være preget av et langt høyere investeringsnivå... Kraftsystemet står nå overfor en omfattende investeringsoppgave internasjonalt, nasjonalt og i Sør-Norge. Omstillingen drives frem av klimapolitikken og samfunnets behov for sikre kraftleveransene. Mer spesifikt er følgende punkter underliggende årsaker til investeringsbehovet i kraftsektoren: 1. Det skal fases inn store mengder uregulerbar fornybar energi som følge av fornybaravtalen med EU og elsertifikatordningen med Sverige. Økt innslag av fornybar energi stiller krav til nettforsterkninger. 2. Økt elektrifisering av norsk sokkel og etter hvert også av veitransporten forsterker behovet for nettforsterkninger ytterligere. 3. Avhengigheten av et velfungerende kraftsystem blitt stadig større, hvilket tilsier at kravene til forsyningssikkerhet og beredskap vil skjerpes fremover. 4. Storparten av utbyggingen i det norske kraftsystemt skjedde over 30 år, i perioden fra Forventet levetid på komponentene i et kraftsystem varierer mellom 35 og 50 år. Samtidig har forbruket av kraft økt, og kapasiteten i nettet er ikke lenger tilstrekkelig i flere deler av landet. Det gir et økende behov for reinvesteringer i de neste 10 til 20 årene. 5. Forventning om mer ekstremvær fremover stiller skjerpede krav til robustheten i det utstyret som benyttes. 6. Det norske kraftsystemet vil integreres ytterligere med land både innenfor og utenfor Norden. 2 Figuren inkluderer både driftskostnader og varekostnader. I verdiskapingsammenheng skal normalt varekostnader trekkes fra de samlede produksjonskostnadene for å unngå dobbelttelling. Dette er ikke gjort her. Side 4

5 7. Nye og omfattende myndighetspålegg knyttet til damanlegg, kraftverk og nettanlegg. Myndighetspåleggene gjelder både sikkerhetstiltak og innføring av nye funksjoner som for eksempel avanserte målesystemer (AMS). Alle disse forholdene gjør det nødvendig og fornuftig å øke reinvesteringstakten i kraftsystemet. I tillegg må nye kraftlinjer og nye kraftproduksjonsanlegg bygges i et langt større omfang enn tidligere. Alt i alt har kraftselskapene i Sør-Norge planer om å investere for 145 mrd. NOK frem til og med Det er om lag 3 ganger så mye som i perioden og 4-5 ganger så mye som i perioden , slik det fremkommer av Figur 2. Figur 2: Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd kroner Kilde: og beregninger basert på tall fra SSB Investeringene skal skje innenfor en rekke anleggstyper og inkluderer både reinvesteringer, investeringer som følge av pålegg fra myndighetene og investeringer i nye anlegg. Investeringene omfatter blant annet: Distribusjons-, regional- og sentralnett: 49 mrd. NOK Utenlandsforbinelser: 10 mrd. NOK I AMS og tilhørende IKT systemer: 10 mrd. NOK Kraftproduksjon (vann og vind): 66 mrd. NOK (hvorav 10 mrd NOK er investeringer planlagt av sør-norske selskap andre steder i landet) Et investeringsanslag på 145 mrd. NOK er relativt nøkternt. I dette anslaget er det flere forhold som ikke er tatt høyde for: Høyere investeringstakt i distribusjonsnettet enn det en linjær avskriving av nettet tilsier, prispress på entreprenørtjenester, ekstra kostnader knyttet til klimatilpasninger eller en storstilt elektrifisering av nye oljefelt i Nordsjøen. Samlet sett, ser vi det ikke som usannsynlig at investeringene i Sør-Norge vil være i størrelsesorden mrd. NOK innen I de videre analysene vil vi imidlertid bruke 145 mrd.nok som investeringsomfang i Sør-Norge. Investeringene i Sør-Norge er fordelt på flere aktører. Statnett har planlagt investeringer i sentralnettet og Statkraft investerer i kraftproduksjonsanlegg, både i vann- og vindkraft i regionen. Også privateide selskaper investerer i eksisterende og nye produksjonsanlegg. Mesteparten av investeringene i Sør-Norge skal imidlertid gjennomføres av de regionale selskapene. Deres investeringer summerer seg til 83 mrd. NOK fram til 2020, se Figur 3. Side 5

6 Figur 3: Investeringer i Sør-Norge fordelt på selskapstyper. Mrd kroner Kilde: For å kunne vurdere hvor stor investeringsoppgaven er har vi valgt å skille mellom investeringer som selskapene er pålagt å gjøre ( må -investeringer), og investeringer som selskapene kan velge å gjennomføre ( bør -investeringer). Må -investeringer omfatter prosjekter som selskapene må gjennomføre i første rekke som følge av kravene om tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Bør -investeringer omfatter hovedsakelig prosjekter i ny, fornybar energi. Slike prosjekter er frivillige, men de representerer forretningsmuligheter for selskapene som de dermed bør gjennomføre. Samlet sett er må -investeringene i Sør-Norge 85 mrd. NOK når vi summerer over alle selskapskategorier, mens totaltallet på 145 mrd. NOK representerer summen av må og bør -investeringer, se Figur 4. Side 6

7 Figur 4: Estimat over investeringsoppgaven fordelt på må og bør investeringer per selskapstype og investeringskategori, 2012-kroner Kilde: De regionale selskapenes investeringsoppgave er som tidligere beskrevet estimert til 83 mrd. NOK. Størstedelen av dette handler om reinvesteringer og andre investeringer som kreves for å opprettholde forsyningssikkerheten for kraft i Sør-Norge. Hele 48 mrd. NOK er derfor må - investeringer for de regionale selskapene i Sør-Norge. Bør -investeringer for de regionale selskapene som hovedsakelig omfatter utbygging av ny, fornybar energi er på ytterligere 35 mrd. NOK...og en fare for utflating eller nedgang i kraftprisen Samtidig som store investeringer skal gjennomføres i kraftbransjen, vil den omfattende utbyggingen av ny fornybar energi og andre investeringer, som øker produksjonskapasiteten i Norden, etter all sannsynlighet øke kraftoverskuddet mot Et økende kraftoverskudd øker sannsynligheten for lavere kraftpriser enn det vi har sett de siste årene. Kraftprisutviklingen påvirkes først og fremst av den fremtidige brenselsprisen, kvoteprisen for CO 2, og utviklingen av kraftbalansen i Norden. Vi anser det som lite sannsynlig at det nordiske markedet oppnår en balanse mellom produksjonskapasitet og samlet etterspørsel i Bakgrunnen er de rammebetingelser som nå har kommet på plass for utbygging av fornybar kraft, og at vi forutsetter at to utenlandsforbindelser kommer på plass innen For å understreke den inntjeningsrisikoen som kraftselskapene står overfor, har vi derfor brukt kraftpriser som følger av et fremtidig nordisk kraftoverskudd i de videre beregningene. Utvikling i brenselsprisene anser vi som mer usikkert, og vi har derfor benyttet to ulike estimater for brenselspriene i de videre analysene. Et nordisk kraftoverskudd kombinert med henholdsvis lave og høye brenselspriser gir kraftpriser på 25 og 42 øre/kwh i Til sammenligning ligger forwardprisene i perioden på rundt 30 øre/kwh. Side 7

8 Nedsiden for kraftselskapenes fremtidige inntekter forsterkes ytterligere ved at det fremdeles er usikkert om utenlandsforbindelsene vi har lagt til gunn for våre estimater av kraftprisen kommer på plass innen Det innebærer at sannsynligheten for lavere kraftpriser trolig er større enn sannsynligheten for høyere kraftpriser i perioden....noe som gjør det utfordrende for kraftselskapene å løse investeringsoppgaven og samtidig skape tilstrekkelig høy løpende avkastning til eierne på kort sikt... Den omfattende investeringsoppgaven kombinert med en svak kraftprisutvikling betyr at kontantstrømmen fra kraftproduksjonen blir satt under press. Det økte investeringsbehovet kan dermed resultere i et kapitalproblem for kraftselskapene i Sør-Norge. For å vurdere hvor stor kapitalproblemet er, har vi beregnet en kontantstrøm fra kraftproduksjon og nettvirksomhetene for alle de regionale kraftselskapene i Sør-Norge frem til Beregningene er gjort for to forskjellige situasjoner avhengig av investeringsnivå og kraftprisnivå frem til Kapitalscenario 1 forutsetter en kraftpris på 42 øre/kwh, og et kapitalbehov 48 mrd. NOK som bare inkluderer må -investeringer. Kapitalscenario 2 benytter en kraftpris på 25 øre/kwh, og tar med både må - og bør -investeringer. Til sammen representerer disse to scenarioene et realistisk utfallsrom for kapitalutfordringene. Tabell 1: Oversikt over forutsetninger i kapitalscenarioene, 2012-kroner Kraftpris i 2020 (øre per kwh) Akkumulerte investeringer (mrd. NOK) Kapitalscenario Kapitalscenario Frem til 2020 gir begge kapitalscenarioene positiv kontantstrøm fra eksisterende kraftproduksjon, mens kontantstrømmen fra ny fornybar produksjon og nett er negativ. Tabell 2 viser resultatet av kapitalscenarioene sammen med den samlede kontantstrømmen, målt i nåverdi, som er tilgjengelig for totalkapitalen. Tabell 2: Nåverdi av kontantstrøm til totalkapital per forretningsområde i perioden Mrd. NOK 2012-kroner Kapitalscenario 1 Kapitalscenario 2 Vannkraft Vindkraft 0-8 Nett Sum 33 3 Kilde: Som vist i Tabell 4, varierer kapitalutfordringen kraftig mellom rene kraftprodusenter, rene nettselskaper og vertikalt integrerte kraftselskaper. Side 8

9 Tabell 3: Nåverdi av kontantstrøm til totalkapital per selskapstype, Mrd kroner Kapitalscenario 1 Kapitalscenario 2 Rene kraftprodusenter 13 5 Vertikalt integrerte selskaper 21-1 Rene nettselskaper -1-1 Sum 33 3 Kilde: Samlet utbytte for kraftselskapene i Sør-Norge har de siste 10 årene ligget over 50 mrd. NOK. Med utgangspunkt i våre kapitalscenarioer er utfallsrommet for nåverdien av den samlede kontantstrømmen på mellom 3 og 33 mrd. NOK de neste 9 årene. Det historiske utbyttenivået siden 2000 er dermed langt høyere enn det kontantstrømmen i den neste 9-årsperioden kan bære. Eierne kan dermed ikke forvente at selskapene fremover vil ha en inntjening som forsvarer det historiske utbyttenivået uten å redusere egenkapitalen i selskapene gjennom lånefinansiering av utbytteutbetalingene. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at kontantstrømmen også skal betjene de finansielle forpliktelsene selskapene har knyttet til renter og avdrag på gjeld. Dersom de regionale kraftselskapene velger å opprettholde dagens utbyttenivåer (i kroner), vil gjeldsgraden i selskapene samlet sett øke fra dagens nivå på 51 prosent til 80 eller 88 prosent i 2020 for henholdsvis kapitalscenario 1 og 2. For flere av selskapene vil en opprettholdelse av utbytteutbetalingene medføre at egenkapitalen ikke lenger er tilstrekkelig. En slik utbyttepolitikk er dermed ikke gjennomførbar uten å redusere investeringer eller hente inn ny kapital. Analysen er gjennomført for hele bransjen i Sør-Norge som helhet og bak de ulike selskapstypene skjuler det seg til dels store forskjeller mellom selskapene. Det innebærer at enkelte selskaper har en høyere egenkapital enn bransjegjennomsnittet per i dag og har et begrenset investeringsomfang i sin portefølje, eventuelt også et lavere utbyttenivå enn det som er gjennomsnittet for bransjen. Dermed kan noen av selskapene opprettholde utbyttenivået de har i dag uten økninger i gjeldsgraden. Men det innebærer også at det er en rekke selskaper som har større utfordringer i å møte eiernes utbytteforventninger i perioden enn det gjennomsnittsbetraktingene viser. Samlet sett for bransjen er kapitalutfordringen stor, og må løses. Det er viktig å understreke at investeringene som skal gjennomføres forutsetningsvis er lønnsomme over sin levetid som følge av elsertifikatordningen for produksjon og inntektsrammene som gjelder for nett. Årsaken til en negativ kontantstrøm fram til 2020 er at investeringene i kraftsystemet har en økonomisk og teknisk levetid som går langt utover dette tidspunktet. Det er først etter 2020 investeringene samlet sett vil gi en positiv kontantstrøm. Aktørene bør med andre ord gjennomføre investeringene dersom de kan finansieres. Eierne står dermed overfor et viktig valg. Prioriteres økt utbytteuttak, får eierne på kort sikt økte inntekter til finansiering av offentlige tjenester. Prioriteres økt investeringskapasitet i kraftselskapene gir det grunnlag for langsiktig verdiskaping for eierne og styrker selskapenes gjennomføringsevne knyttet til å løse samfunnsoppdraget.... på toppen av dette er bransjen er svært fragmentert og investeringsoppgaven langt mer komplisert enn det bransjen har håndtert tidligere... Omstillingen av kraftsystemet gir bransjen utfordringer også utover kapitalbehovet, da først og fremst en kompetanse- og en koordineringsutfordring. Side 9

10 Kompetanseutfordringen består både av kapasitetsmangel og mangel på personell med kompetanse på nye områder. Sektoren har et behov for flere folk som besitter den kompetansen som selskapene allerede har. Kapasitetsmangelen skyldes dels en kraftig nedbemanning på 40 prosent rundt 2000-tallet, dels et kommende generasjonsskifte hvor anslagsvis prosent av bemanningen skal erstattes innen 2020 og dels den sterke økningen i investeringsnivået. Det skaper et behov for flere folk med teknisk kompetanse, alt fra montører til sivilingeniører med elkraftutdannelse. Behovet for ny kompetanse springer ut av de endrete markeds- og systemmessige kravene selskapene vil møte i tiden fremover. Det er særlig innenfor juridisk, økonomisk, IKT, og ledelse (både linje- og prosjektledelse) at behovet for ny kompetanse har økt. Kraftbransjen står dermed overfor en omfattende rekrutteringsperiode i et stramt arbeidsmarked hvor kraftselskapene møter konkurranse fra blant annet petroleumssektoren som nå opplever en ny investeringsboom. Den norske kraftsektoren er fortsatt svært fragmentert. Det gjelder både når en sammenligner med andre infrastruktursektorer i Norge og med tilsvarende sektorer i andre land. I følge SSB består den norske kraftsektoren av 335 kraftselskaper med stort og smått. Det er særlig på nettsiden at bransjestrukturen er fragmentert. Vi har for eksempel 129 nettselskaper med et gjennomsnittelig antall kunder på Bare i Sør-Norge har vi rundt 60 nettselskaper. Koordineringsutfordringen består grunnleggende i at mange aktører nå i økende grad skal planlegge, beslutte og bygge ut langt flere anlegg enn tidligere. Prosessene involverer dessuten svært mange interesser i samfunnet. Innenfor nettvirksomheten er det krevende å koordinere prosjektene mellom mange små nettområder og mellom distribusjons-, regional- og sentralnettsnivåene. På produksjonssiden ligger det en koordineringsutfordring i de svært mange prosjektene som meldes inn til myndighetene, og hvor mange av dem aldri blir realisert. Utbygging av ny produksjon og bygging av nye/ oppgradering av nettanlegg må som regel ses i sammenheng og koordineres. Et stort antall nettselskaper og et økende antall produksjonsselskaper gjør koordinering mellom aktørene og myndighetene mer krevende. I tillegg gjør de omfattende endringene som kommer de neste 5-10 årene innen reguleringer, forbruk og produksjon det krevende å koordinere en helhetlig utbygging av produksjon, nett og forbruk slik at forsyningssikkerheten blir opprettholdt....en restrukturering av bransjen vil bidra til å løse kapital-, kompetanse- og koordineringsutfordringen... Vi har vurdert konsekvensene av en restrukturering av bransjen i Sør-Norge gjennom å analysere tre caser; Sørkraft som består av Agder Energi, Skagerak Energi og 9 andre kraftselskaper i Telemark. Vestkraft som består av BKK, Lyse Energi, Haugaland Kraft, SKL og 20 andre kraftselskaper i Hordaland og Rogaland. Østkraft som består av Hafslund, Energiselskapet Buskerud, Akershus Energi, Østfold Energi, E-CO Energi og 20 andre kraftselskaper i Buskerud, Østfold og Akershus. Basert på analyser av blant annet driftskostnader og investeringer, samt intervjuer med de største aktørene i regionen, har vi utarbeidet en grov vurdering av de økte verdiene som kan skapes ved å ta ut synergieffekter ved sammenslåing. Hovedresultatene per selskapscase er vist i Tabell 4. Samlede synergieffekter ved sammenslåing av alle kraftselskapene i Sør-Norge til tre store selskap er mrd. NOK. Side 10

11 Tabell 4: Nåverdi av kartlagte synergieffekter. Mrd kroner Sørkraft Vestkraft Østkraft Påvirkbare driftskostnader Investeringer Totalt Kilde: Kapitalutfordringen vil være stor selv med en restrukturering av bransjen, men nåverdien av de estimerte synergipotensialene representerer hele prosent av kapitalbehovet i perioden, avhengig av hvilket kapitalscenario som legges til grunn. Dette gjelder dersom eierne tar ut 100 prosent av selskapenes årsresultat i utbytte. Det er imidlertid viktig å understreke at synergigevinstene er nåverdier basert på evigvarende gevinster, mens kapitalbehovene er spesifikke for perioden De årlige effektene av synergigevinstene avhenger av tempoet i eventuelle restruktureringsprosesser. Selv om de årlige effektene vil være noe begrenset i den gjeldende tidsperioden, vil markedsverdien av selskapene øke i takt med realisering av restruktureringene og dermed også selskapenes implisitte investerings- og utbyttekapasitet. Kompetanseutfordringen vil fremdeles være stor, men større selskaper har erfaringsmessig lettere for å tiltrekke seg og utvikle høyt utdannede mennesker. Større selskaper har også kapasitet til både å besitte tilstrekkelig breddekompetanse og å utvikle spisskompetanse innenfor kritiske områder. I tillegg vil store aktører ha bedre kapital- og kompetansemessige forutsetninger for å ta ny teknologi raskere i bruk enn det mindre aktører har. Koordineringsutfordingen blir mindre ved en kraftig restrukturering av bransjen i Sør-Norge ettersom myndighetene vil måtte forholde seg til færre og mer kompetente aktører. Større aktører vil også kunne prioritere produksjonsprosjekter innenfor en større portefølje og sende færre, men forhåpentligvis bedre prosjekter til behandling og vurdering hos myndighetene enn hva som er mulig med dagens struktur. Færre områdekonsesjonærer vil medvirke til at koordineringen på tvers av nettområder og mellom nettnivåer blir lettere...., men restrukturering vil bidra betydelig men neppe alene være tilstrekkelig til å realisere den politisk ønskede omstillingen av kraftsystemet En restrukturering av bransjen vil trolig bidra til å løse investeringsoppgaven på en mer effektiv måte enn med dagens struktur. Større enheter vil skape større verdier for samfunnet og for eierne. En restrukturering er av disse grunner ønskelig, men neppe tilstrekkelig til at bransjen kan løse investeringsoppgaven på en god måte. Skal vi få til en ønsket omstilling av energiforsyningen, må flere bidra til å legge forholdene til rette. Det gjelder selskapenes styre og ledelse, eierne og ikke minst myndighetene. Selskapene bør kontinuerlig revidere sin totale forretningsportefølje med henblikk på å frigjøre kapital gjennom salg av aktiva knyttet til andre aktiviteter enn verdikjeden innenfor kraft. Selskapene må forsette arbeidet med å effektivisere driften innenfor alle forretningsområder det er fortsatt mulig å effektivisere virksomheten ved å innføre beste praksis, selv om naturgitte forutsetninger alltid vil skape forskjeller. I tillegg må selskapene fortsette arbeidet med å gjøre bransjen mer konkurransekraftig i arbeidsmarkedet, samtidig som bransjen må forberede seg på å kunne ta i bruk en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft på en god måte. Eierne må revidere sin utøvelse av eierskapet i lys av at bransjen nå går fra å være i en høstingsfase til en investeringsfase. Det innebærer at eierne må foreta vanskelige avveininger mellom investeringsomfang (i den grad det er mulig) og prioritere mellom kortsiktige og langsiktige utbyttenivå, samt vurdere å tilføre ny kapital til selskapene eller åpne for nye eiere i selskapene. Side 11

12 Myndighetene kan vurdere mange tiltak. For det første å være positive til gode industrielle løsninger gjennom sitt eierskap i bransjen. For det andre å legge forholdene til rette gjennom endringer i skatte- og avgiftsregime og inntektsrammereguleringen slik at selskapene får tilgang til mer kapital. For det tredje kan myndighetene legge til rette for at statlige midler kan gjøres tilgjengelig for kraftsektoren gjennom etablering av nye fond, eller gjennomføre endringer i mandatene til eksisterende fond. Alternativt kan myndighetene vurdere å trekke opp grensene for hvem som skal eie regionalnettet i tråd med utviklingen i EU som går mot to nettnivåer. Det vil kunne redusere de regionale selskapenes ansvar og investeringsoppgave, ved at noe av ansvaret overføres til Statnett. Statnett må i så fall sikres tilstrekkelig ressurser til også å gjennomføre investeringsoppgaven i regionalnettet ved siden av de store løft som skal gjennomføres i sentralnettet. Side 12

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? Eiermøte 4. mai 2012 Tom Nysted, konsernsjef Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser i hele landet Betydelig ny produksjon

Detaljer

FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP

FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP KRAFTSEKTOREN HAR LEVERT TIL EIERE OG SAMFUNNET FORØVRIG Utvikling av årlig

Detaljer

For store oppgaver, for lite penger?

For store oppgaver, for lite penger? Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-08-4 For store oppgaver, for lite penger? - Kan restrukturering bidra til å løse investeringsutfordringen for kraftbransjen i Sør-Norge? På oppdrag fra Agder Energi Februar

Detaljer

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping

På nett med framtida. Kraftnettets betydning for verdiskaping På nett med framtida Kraftnettets betydning for verdiskaping BRED DELTAKELSE SIKRET MANGE PERSPEKTIVER RESULTATENE ER VÅRT ANSVAR ALENE 1 nasjonal og 5 landsdelsrapporter På nett med framtida Kraftnettets

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Presentasjon for formannskapet i. Drammen Kommune. 21. november 2017

Presentasjon for formannskapet i. Drammen Kommune. 21. november 2017 Presentasjon for formannskapet i Drammen Kommune 21. november 2017 2 Agenda Innledning: Presentasjon av Glitre Energi AS Hovedtall for 2 kvartal 2017 Strategi og fokus i tiden fremover 3 Agenda Innledning:

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Foto: Vassdragsmuseet LABRO Formannskap og byggekomite på befaring, Gravfoss kraftverk 1903 5 Eiere og organisering av kraftsektoren 5.1 Eiere og selskapsformer 5.1.1 Eiere Etableringen av et fritt kraftmarked

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Foto: GV-Press 5 Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og eierformer Energiverkene Statnett SF 5.1 Eiere og eierformer Kommunene og fylkeskommunene eier om lag 57 prosent av produksjonskapasiteten

Detaljer

- Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF -

- Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF - 5 Eiere og organisering av kraftsektoren - Eiere og selskapsformer - Organisering og restrukturering av kraftsektoren - Selskaper innen ulike virksomhetsområder - Statnett SF - Regnskapsmessige nøkkeltall

Detaljer

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Felles eierstrategisk plattform i EB. 25. mai 2012

Felles eierstrategisk plattform i EB. 25. mai 2012 Felles eierstrategisk plattform i EB 25. mai 2012 2 av 8 INNHOLD 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN...3 2 FORMÅL MED EIERSKAPET...4 3 FØRINGER FOR FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING AV EB...6 4 FORVENTNINGER TIL AVKASTNING,

Detaljer

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016 Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Virksomhet utenfor inntektsrammen

Virksomhet utenfor inntektsrammen Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-17-6 Virksomhet utenfor inntektsrammen På oppdrag fra Defo og KS Bedrift mai 2012 THEMA Rapport 2012-13 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: DEF-2012-01 Rapportnavn:

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012

HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 HOVEDPUNKTER DRIFTEN 2012 Konsernets driftsinntekter i 2012 var 977 millioner kroner mot 1 171 millioner kroner i 2011. Montasjevirksomhetens overgang til felleskontrollert virksomhet

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2017 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2017 RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Brutto driftsinntekter i konsernet viste i første halvår en økning på 3,4 %. Virksomheten

Detaljer

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner.

Halvårsrapport Selskapet har nettkunder, 850 ansatte og hadde i 2009 en omsetning på 2,7 milliarder kroner. Halvårsrapport 2010 Skagerak Energi er et av landets ledende energiselskaper med en årlig middel kraftproduksjon på 5400 GWh og drift av regional- og fordelingsnettet i Vestfold og Grenland. Selskapet

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter

Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Eiermøte Glitre Energi 9. november 2016

Eiermøte Glitre Energi 9. november 2016 Eiermøte Glitre Energi 9. november 2016 2 Agenda Innledning: Presentasjon av Glitre Energi AS Hovedtall for 2 kvartal 2016 Strategi og fokus i tiden fremover 3 Agenda Innledning: Presentasjon av Glitre

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren 4: 5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71 5: Organisering og eierskap i kraftsektoren 72 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 5.1 Organisering og restrukturering i kraftsektoren Norsk

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen Nettutvikling - Forventninger til kapasitet Astri Gillund Nettseksjonen Innhold Kraftsystemutredninger Forventede investeringer i regional og sentralnett Fremtidig nettilgang 31.03.2014 Kraftsystemets

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser Pressemelding E-CO Energi Holding AS Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Per.Storm-Mathisen@e-co.no Telefon: 241 16591 Mobil: 98255406 Telefaks: 24 11 65 01 Org. nr.: NO 976 894 871 MVA Dato: 18. mars 2016

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2015

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2015 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2015 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 370 mnok Driftsresultat: 413 mnok Utbytte: 95 mnok Verdi eiendeler: 10,0 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Espen Fossum, Partner THEMA Consulting Group AGENDA Bakgrunn Resultater fra undersøkelsen Anbefalinger

Detaljer

UTKAST TIL Strategidokument Eiermøte, Begnadalen samfunnshus

UTKAST TIL Strategidokument Eiermøte, Begnadalen samfunnshus UTKAST TIL Strategidokument 2017-2021 Eiermøte, 11.5.2017 Begnadalen samfunnshus Bakgrunn Strategidokumentet er utarbeidet med fokus på perioden fram til 2021. Styret og administrasjonen har gjensidig

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Mai 2012 Olav Johan Botnen, Senior Analytiker, Markedskraft mandag, 14. mai 2012 www.markedskraft.com 2 Langsiktig kraftpris-utvikling i Norden 2013-2035

Detaljer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN - FRA AGDER ENERGI

INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN - FRA AGDER ENERGI Agder Energi AS Post: Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Besøk: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Statsråd Tord Lien Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Telefon: 38 60 70 00 Telefaks:

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Skal kua melkes eller slaktes?

Skal kua melkes eller slaktes? E-CO Energi Skal kua melkes eller slaktes? Hans Erik Horn Adm.dir. E-CO Energi 18. november 2003 1 Dette er kua Ca. 200 kraftselskaper og reguleringsforeninger med til sammen 740 kraftverk Midlere årsproduksjon:

Detaljer

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy

Detaljer

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Netto driftsinntekter

Netto driftsinntekter 07 HALVÅRSRAPPORT Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Konsernet har 762 ansatte,

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2016 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2016 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Fjorårstall inneholder Skagerak Elektro. Konsernets underliggende

Detaljer

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010 Steinar Vikingstad Trond Brevik Dagens tema og agenda Dagens tema Eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS Dagens agenda 1. Om oss 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer

Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer Nettselskapenes evne til a egenfinansiere investeringer Analyse utført for Energi Norge om forholdet mellom fremtidig kontantstrøm og selskapenes investeringsbehov Tittel Oppdragsgiver Nettselskapenes

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Nettinvesteringer Hvordan takle økonomisk risiko?

Nettinvesteringer Hvordan takle økonomisk risiko? Nettinvesteringer Hvordan takle økonomisk risiko? Nettkonferansen 2007 5. desember 2007 Kjetil Ingeberg, Xrgia AS kin@xrgia.no www.xrgia.no post@xrgia.no Agenda 1. Problemstilling Nettinvesteringer 2.

Detaljer