Virksomhet utenfor inntektsrammen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhet utenfor inntektsrammen"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr Virksomhet utenfor inntektsrammen På oppdrag fra Defo og KS Bedrift mai 2012 THEMA Rapport

2 Om prosjektet Om rapporten: Prosjektnummer: DEF Rapportnavn: Virksomhet utenfor inntektsrammen Prosjektnavn: Virksomhet utenfor inntektsrammen Rapportnummer: THEMA R Oppdragsgiver: DEFO og KS Bedrift ISBN-nummer Prosjektleder: Kristine Fiksen Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Gunnar Westgaard Guro Gravdehaug Espen Fossum Ferdigstilt: 29. mai 2012 Brief summary in English The power industry is facing a wave of investment in both grid and production over the next years due to a growing need for reinvestment, demands from the Government (AMS and safety) and the need for new power generation. Economic results may stagnate or decrease due to lower power prices as a result of increasing surplus of power in the Nordic countries. Companies with low equity and extensive investment plans may not be able to pay dividends in line with what we have seen in recent years and at the same time ensure security of supply of power. The power companies have operations in addition to grid and production, and on behalf of Defo and KS Bedrift, we have evaluated whether these operations can reduce the capital challenges in the companies. The analysis shows that most business areas generate positive, but limited revenue. In contrast, broadband business has negative revenues and is capital intensive. Overall, businesses outside networks and production do not reduce the power industry's capital challenge. In facing this situation, it is extremely important that the owners set clear priorities and guidelines that provide a secure framework for the company and ensures the company's future. The owners must give clear signals addressing the expectations of growth and how growth may be financed - through withheld dividends or provide new capital for the company. Om Øvre Vollgate Oslo Foretaksnummer: NO tilbyr spesialistkompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Side 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... I 1 INNLEDNING Defo og Defos medlemmer Problemstilling Metode og avgrensninger Om rapporten STORE INVESTERINGER GIR KREVENDE KAPITALSITUASJON I KRAFTBRANSJEN Lav investeringstakt og høye kraftpriser de siste årene De neste 10 årene vil være preget av et historisk høyt investeringsnivå Uendret utbyttenivå vil redusere egenkapitalen i selskapene VIRKSOMHETSOMRÅDENE BEDRER IKKE KAPITALSITUASJONEN Kraftselskapene har en bred portefølje av virksomhet og en høy omsetning7 3.2 Samlet verdiskaping er begrenset, men stor variasjon Bredbånd foreløpig få selskaper med lønnsomhet Varmepumper høy driftsmargin men lite omfang Installasjon og entreprenør gode driftsmarginer Annen virksomhet høyest samlet årsresultat Kraftsalg til sluttbrukermarkedet verdiskaping kan ikke beregnes SAMARBEID BEDRER LØNNSOMHETEN Samarbeid mellom kraftselskapene er utbredt Bredbåndsatsning - samarbeidspartnere er nødvendig Kraftomsetning krever håndtering av risiko og tilgang på kompetanse EIERNE MÅ TA TYDELIGERE VALG FRAMOVER Liten grad av føringer fra eierne i dag Kraftsektoren er en kritisk infrastruktur med økende betydning Varierende egenkapital i kraftselskapene EØS-avtalen stiller spesifikke krav til offentlig eide selskaper Eiere av kraftselskaper står foran viktige valg Eiermeldinger vil gi formelle føringer og tydelig prioritering REFERANSER VEDLEGG 1: SKJEMA FOR INNSAMLING AV REGNSKAPSDATA VEDLEGG 2: INTERVJUSKJEMA Side 3

4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Kraftbransjen står foran en investeringsbølge i både kraftnett og produksjon de neste årene som følge av et økende behov for reinvesteringer, pålegg fra myndighetene og behov for ny kraftproduksjon. Resultatutviklingen kan stagnere eller reduseres på grunn av lavere kraftpriser ved et kraftoverskudd i Norden. Selskaper med lav egenkapital og store investeringsplaner, kan ikke utbetale utbytte på nivå med det vi har sett de siste årene og samtidig sørge for god forsyningssikkerhet for kraft. Kraftselskapene har virksomheter også utenfor nett og produksjon, og på oppdrag fra Defo og KS Bedrift har vi vurdert om disse kan redusere kapitalbehovet i selskapene. Analysen viser at de fleste virksomhetsområdene bidrar positivt, men begrenset. Derimot vil bredbåndsvirksomheten for de fleste selskapene bidra negativt, både når det gjelder lønnsomhet og kapitalbinding. Samlet sett vil virksomhetene utenom nett og produksjon ikke redusere kraftbransjens kapitalutfordring. I den situasjonen som selskapene står overfor, er det særdeles viktig at eierne setter tydelige prioriteringer og føringer som gir trygge rammer for selskapet og sikrer selskapets framtid. Eierne må gi klare signaler til forventninger om vekst og hvordan veksten eventuelt skal finansieres gjennom tilbakeholdt kapital eller tilførsel av ny kapital til selskapet. Bakgrunn for analysen: Et betydelig kapitalbehov i kraftsektoren de neste årene De siste årene har investeringene i kraftsektoren vært relativt lave, og kraftprisen økende. Dette har gitt god verdiskaping for kraftselskapenes eiere, og gitt grunnlag for god avkastning, både i form av utbytte og verdistigning på aksjene. Investeringsomfanget bransjen står foran nå, både innen nett og produksjon, vil kreve betydelig høyere investeringer enn tidligere, og behovet for kapital vil øke vesentlig. Samtidig settes kraftprisen under press på grunn av kraftoverskudd i Norden som følge av fornybarutbygging som realiseres ved hjelp av grønne sertifikater. En analyse av kraftselskapene i de sørligste fylkene, slår fast at utbyttenivåene de siste årene ikke kan opprettholdes med de investeringene som skal løftes de neste 9 årene innen nett og produksjon. Dersom de regionale kraftselskapene velger å opprettholde dagens utbyttenivåer (i kroner), vil gjeldsgraden i selskapene samlet sett øke fra dagens nivå til nivåer som er vist i figuren under. For flere av selskapene vil en opprettholdelse av utbytteutbetalingene medføre at egenkapitalen ikke lenger er tilstrekkelig. En slik utbyttepolitikk er dermed ikke gjennomførbar uten å redusere investeringer eller hente inn ny kapital.

5 Figur 1: Kapitalbehov og gjeldsgrad for å opprettholde historisk utbyttenivå Kilde: (2012) Kan virksomhet utenfor nett og produksjon bedre kapitalsituasjonen i kraftselskapene? Kapitalutfordringen som er beskrevet over, er relatert til virksomheten innenfor nett og produksjon. Kraftselskapene i Norge er engasjert i virksomhet også utenfor disse områdene, heretter kalt virksomhetene. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Defo og KS Bedrift og belyser hvordan slik virksomhet påvirker kapitalutfordringen i selskapene. Problemstillingen kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvilken verdiskaping representerer Defo-medlemmenes virksomhet utenom nett og produksjon (målt i form av inntjening til selskapenes eiere siste 3 år)? Hva er nivået på investert kapital i selskapenes virksomheter, og hva er historisk lønnsomhet på disse investeringene? Finnes det samarbeid innenfor virksomhetene i dag, og i så fall hvordan fungere dette? Har eierne spesielle føringer eller målsetninger for virksomhetene? Analysen er gjort på grunnlag av intervjuer (10 selskaper) og innsamling av regnskapsdata (40 selskaper). Fokuset i denne rapporten er verdiskaping til selskapenes eiere i perioden 2008 til Rapporten omhandler kun bedriftsøkonomiske størrelser. Vi har beregnet årsresultat, driftsmarginer og totalkapitalrentabilitet, alt avhengig av hva som er mulig og mest relevant. Det har ikke vært en del av dette oppdraget å vurdere lokale ringvirkninger eller inntekter til eierkommunene i form av skatter og avgifter. De fleste områder er lønnsomme, bortsett fra bredbåndsvirksomheten Total omsetning for virksomhetsområdene (utenom kraftsalg i sluttbrukermarkedet) er på over 400 millioner kroner per år. I de ti selskapene som er intervjuet, utgjør antall ansatte i virksomhetsområdene 183. Nøkkeltall for verdiskaping til eier er summert i tabellen under.uten bredbåndsvirksomhet (og kraftsalg til sluttbrukermarkedet), ville samlet årsresultat fra virksomhet utenfor nett og produksjon fra de 40 selskapene ende på rundt 20 millioner kroner per år i gjennomsnitt ( ). Side ii

6 Figur 1: Årsresultat per per virksomhetsområde ( ) Kilde: Beregninger utført av, basert på regnskapstall fra Defos medlemmer (alle tall i 2012-kroner) Verdiskaping til eierne varierer betydelig mellom selskapene Samlet sett gir virksomhet utenom nett og produksjon en beskjeden verdiskaping til eierne i form av lønnsomhet og avkastning. Forskjellene er imidlertid stor mellom selskapene. Figuren under viser samlet årsresultat etter skatt per selskap for virksomhet utenfor nett og produksjon. Rundt halvparten av selskapene har gjennomgående positive resultat samlet sett for virksomhetene, mens halvparten har negative resultater. Før eventuelle investeringer, bedrer dermed virksomhetsområdene kapitalsituasjonen i halvparten av selskapene. Det aggregerte årsresultatet er marginalt positivt for de tre årene vi har analysert. Figur 2: Årsresultat per selskap og år fra virksomhetene Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer(40 selskaper) Kraftsalg til sluttbrukermarkedet er ikke inkludert i tallene i figuren over, dette virksomhetsområdet diskuterer vi separat. Side iii

7 De forskjellige virksomhetsområdene har ulike synergier til inntektsrammevirksomhet. Det dreier seg i første rekke om felles fakturering i forbindelse med kraftomsetning og utnyttelse av felles infrastruktur og arbeid med dette ved fiber og nettutbygging. I tillegg bidrar områdene til flere kostnadsbærere for administrative oppgaver, som regnskap, økonomi og IT. Bredbånd foreløpig få selskaper med lønnsomhet Bredbåndsvirksomheten (33 selskaper) er det eneste virksomhetsområdet med negativt årsresultat. Av selskapene med negativt årsresultat i figur 2, har 90 prosent bredbåndsvirksomhet i sin portefølje. Kraftselskapene i analysen har gjennomført betydelige investeringer i bredbånd, akkumulert investering fram til 2010 var 620 millioner kroner. Det er tydelig at selskapene fortsatt er i en investeringsfase. Både i 2008 og i 2009 ble det investert mellom 100 og 150 millioner kroner i bredbåndsvirksomheten, og intervjuene viser at det forventes fortsatt høy investeringstakt de neste årene for noen av selskapene. Tilgangen på kapital (sammen med dårlig lønnsomhet) ble imidlertid pekt på som en begrensning for investeringer i bredbånd framover. Bredbåndstjenester leveres i et konkurranseutsatt marked, og flere av dem vi intervjuet pekte på risikoen knyttet til at Telenor eller andre store aktører kommer på banen og tilbyr tilsvarende tjenester til en lavere pris. For å oppnå bedre lønnsomhet har selskapene inngått ulike samarbeidsformer, både med andre kraftselskaper og innholdsleverandører. Slike samarbeid har ikke vært tilstrekkelig til å oppnå lønnsomhet for bredbåndsområdet generelt. Det er imidlertid verdt å merke seg at flere av selskapene i utvalget driver bredbåndsvirksomhet som per i dag er lønnsom. De fleste selskapene oppgir at bredbåndsvirksomheten er et resultat av eiers ønske og at det ofte begrunnes med samfunnsansvar, noe som reflekteres avkastningskravene som noen av selskapene har oppgitt i intervjuer. Samtidig legger de vekt på at investeringene er gjort basert på langsiktige lønnsomhetsberegninger, og vår analyse ser kun på resultatet over tre år. Varmepumper høy driftsmargin, men lite omfang Salg av varmepumper (7 selskaper) viser god lønnsomhet samlet sett, men med variasjoner mellom selskapene. Det ble imidlertid nevnt i intervjuer at markedet for varmepumper kan være mettet. Installasjon og entreprenør høy driftsmargin sammenlignet med bransjetall Det er 15 selskaper i undersøkelsen som har virksomhet innenfor installasjon og entreprenørvirksomhet. Fokuset i satsninger varierer fra aktiv satsning til tilfeldige oppdrag ved ledig kapasitet. Årsresultatene varierer også mye fra selskap til selskap, og noen selskaper sliter med lønnsomheten. Gjennomsnittlig driftsmargin er på 11 prosent. Dette må betegnes som bra, også sammenlignet med noen av de største aktørene i bransjen. Flere selskaper opplyser at omfanget av ekstern entreprenørvirksomhet kan bli redusert framover på grunn av stort behov i eget nettselskap som prioriteres. Annen virksomhet høyest samlet årsresultat Virksomhet som er kategorisert under annet (23 selskaper), har størst samlet årsresultat. Kategorien for annet består av en lang rekke med virksomheter, blant annet eiendomsvirksomhet, butikkvirksomhet, kapitaltjenester, vann og avløp, energirådgivning, fjernvarme med mer. Avkastningen har ikke vært mulig å beregne, da få av selskapene har rapportert investert kapital på disse områdene. I likhet med bredbånd, er fjernvarme generelt kapitalintensivt og det er krevende/ tar lang tid før man oppnår lønnsomhet. Fjernvarmevirksomhet vil derfor generelt sett ikke bidra positivt til kapitalutfordringen på kort sikt. Et unntak er et av selskapene som har fjernvarmevirksomhet basert på spillvarme og som rapporterer god avkastning på investert kapital. Kraftsalg til sluttbrukermarkedet verdiskapingen kan ikke beregnes I intervjuene kom det fram at kraftomsetning til sluttbrukermarkedet (34 selskaper) i hovedsak er rettet mot egne nettkunder. Noen av selskapene har fusjonert sin kraftomsetningsvirksomhet inn i større enheter. Dette oppgis i intervjuene til å være en vellykket strategi som øker lønnsomheten Side iv

8 og reduserer risikoen. Generelt oppgir aktørene med liten omsetningsvirksomhet at kostnadsnivået i driften er en utfordring. Felles faktura for nett og kraft er en konkurransefordel for kraftomsetningen i de analyserte selskapene i dag. Denne konkurransefordelen vil de miste dersom det innføres obligatorisk totalfakturering utført av kraftleverandøren. Resultatet fra kraftomsetning til sluttbrukermarkedet er ikke inkludert i de samlede tallene fordi en stor andel av selskapene har inkludert salg av konsesjonskraft som en del av inntektene. Vi har ikke full oversikt over hvilke selskaper som inkluderer konsesjonskraft i sin omsetningsvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, eller hvordan avtalen mellom eier og selskapet er utformet. Vi har dermed ikke tilstrekkelig grunnlag til å beregne verdiskaping for eier innenfor kraftomsetningsvirksomheten. Avtaler om salg av eiers konsesjonskraft til selskapet til en lav pris, er imidlertid å anse som kapitaltilførsel til kraftselskapet. Slik løpende kapitaltilførsel vil naturlig nok redusere kapitalutfordringen i selskapet og øke selskapets evne til å løfte investeringer framover. Eierutfordringen Som beskrevet innledningsvis vil et stort investeringsbehov innen nett og produksjonsvirksomhet gi en kapitalutfordring de neste årene. Fortsatt investeringer i bredbånd vil øke investeringsutfordringen ytterligere. Selskapenes egenkapital varierer betydelig, fra prosent. Samvirkelagene har gjennomgående en høyere egenkapitalandel enn kommunale foretak og aksjeselskap, og varierer mellom 66 og 92 prosent. 10 av de 40 selskapene har en egenkapital på under 40 prosent, av disse er et av selskapene et kommunalt foretak. Egenkapitalen er likevel ikke lavere enn gjennomsnittet for de selskapene som har investert i bredbånd og fjernvarme. Vi har vurdert bildet samlet for de selskapene som er analysert, men hvorvidt selskapet har tilstrekkelig kapital til å både gjøre nødvendige investeringer og gi utbytte til eierne vil varierer betydelig mellom selskapene. For selskaper med lav egenkapital og som står foran store investeringer, er det avgjørende at eier vurderer framtidig kapitalbehov i selskapet før utbytte fastsettes. Eiere av kraftselskaper har et spesielt ansvar i og med at virksomhet innen nett og produksjon er samfunnskritiske funksjoner. I en situasjon med store investeringer, må eierne ta tydelige valg for å sikre selskapenes framtid og god drift av samfunnskritisk infrastruktur i deres region: Eierne kan velge å redusere eieruttaket fra selskapene Eierne kan velge å øke gjeldsopptaket til et maksimalt nivå Eierne kan velge å redusere selskapenes investeringsomfang dersom det ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten eller oppfyllelse av andre myndighetskrav Eierne kan legge til rette for salg av aktiva fra virksomheter utenfor nett og produksjon. Eierne kan velge å åpne opp for flere eiere og redusere egen kontroll i selskapet. Eierne kan ta initiativ til restruktureringsprosesser innenfor nett og produksjon eller andre virksomhetsområder der dette gir økt lønnsomhet på sikt. Eiermeldinger og formalisert prioritering av virksomhetsområder var gjennomgående ikke gjort av eierne i de selskapene som ble intervjuet. Flere av intervjuene avdekket at det ikke var tilstrekkelig kapital i selskapet til å finansiere alle investeringsplanene som var lagt. I en slik situasjon kreves aktivt eierskap. Eierne må vurdere kapitalsituasjonen i selskapet, identifisere hva som er formålet med eierskapet og legge tydelige føringer for selskapets retning. En anbefaling er at dette blir gjort i form av eiermeldinger og at man ellers følger KS Bedrift sine anbefalinger for god eierstyring. Side v

9 1 INNLEDNING På oppdrag fra Defo og KS Bedrift har vi gjennomført en analyse av verdiskaping til eier for virksomheter utenfor nett og kraftproduksjon. Verdiskapingen er analysert i form av årsresultater per virksomhetsområde og avkastning på bokført kapital. Analysen er basert på innsamlede regnskapstall fra 40 av Defos medlemsbedrifter og intervjuer med 10 medlemsbedrifter. 1.1 Defo og Defos medlemmer Distriktenes energiforening, Defo, er en medlemsorganisasjon for distriktsenergiverk med formål å styrke medlemsbedriftenes rammevilkår og på den måten bidra til lokal næringsutvikling. Defo har 65 medlemmer spredt rundt i hele landet fra nord til sør. Defos vedtekter definerer organisasjonens hovedoppgave som å styrke medlemsbedriftenes posisjon i eget distrikt med utgangspunkt i bedriftenes kapital, kompetanse og personell, herunder: styrke medlemsbedriftenes rammevilkår og på den måten bidra til lokal næringslivsutvikling arbeide for en samfunnstjenlig riktig infrastruktur og kraftdistribusjon, der hensynet til effektiv ressursbruk, rimelig nettleie og forsyningssikkerhet på kort og lang sikt tillegges vekt. legge vekt på balansen mellom nett og produksjon 1.2 Problemstilling De siste årene har investeringene i kraftsektoren vært relativt lave, og kraftprisen økende. Med de investeringsoppgavene bransjen står foran nå, både innen nett og produksjon, vil behovet for kapital øke vesentlig. Investeringsomfanget og en utflating/ nedgang i kraftprisene vil føre til redusert egenkapital og/ eller reduserte utbytter fra kraftselskapene. Kraftselskapene i Norge er imidlertid engasjert i virksomhet også utenfor disse områdene. Denne rapporten belyser hvordan slik virksomhet påvirker kapitalutfordringen i selskapene. Problemstillingen kan oppsummeres i følgende spørsmål: Hvilken verdiskaping representerer Defo-medlemmenes virksomhet utenom nett og produksjon (målt i form av inntjening til selskapenes eiere siste 3 år)? Hva er nivået på investert kapital i selskapenes virksomheter, og hva er historisk lønnsomhet på disse investeringene? Finnes det samarbeid innenfor virksomhetene i dag, og i så fall hvordan fungere dette? Har eierne spesielle føringer eller målsetninger for virksomhetene? Fokuset i denne rapporten er verdiskaping til selskapenes eiere i perioden 2008 til Vi har beregnet årsresultat, driftsmarginer og totalkapitalrentabilitet, alt avhengig av hva som er mulig og mest relevant. Den økonomiske analysen presenterer økonomiske resultater for en begrenset periode, og det er ikke gjort vurderinger knyttet til lønnsomhet i virksomhetsområdene på lengre sikt. Framtidsutsikter for de enkelte virksomhetsområdene er diskutert kvalitativt i intervjuene. Rapporten omhandler kun bedriftsøkonomiske størrelser. Det har ikke vært en del av dette oppdraget å vurdere lokale ringvirkninger eller inntekter til eierkommunene i form av skatter og avgifter.

10 1.3 Metode og avgrensninger Vi analyserer virksomhetsområdene utenfor inntektsrammen og kraftproduksjon. Virksomhetsområdene som er inkludert i analysen er kraftomsetning mot sluttbrukermarkedet, bredbånd, installasjon/entreprenør, salg av varmepumper og annet. Analysen er basert på både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Analysen er gjort på grunnlag av intervjuer og innsamling av regnskapsdata. Vi analyserer omfanget av verdiskaping fra virksomhetsområdene utenom nett og kraftproduksjon. I tillegg vurderes lønnsomheten og avkastning på investert kapital. Datagrunnlaget til den kvantitative delen av analysen består av regnskapstall for de ulike virksomhetsområdene. Alle Defos medlemsbedrifter har via epost blitt bedt om å rapportere resultatposter og balanseposter per virksomhetsområde for årene (se vedlegg 1). 40 selskap har stilt data til rådighet. Vi tar forbehold om at kvaliteten på tallmaterialet er varierende. Det er i variert grad rapportert finansposter, skatt og balanseposter per virksomhetsområde. Noen selskaper har ikke rapportert tall for deleide selskaper. For å analysere virksomhetsområdene ser vi blant annet på inntjeningen/årsresultatene. Følgende tilpasninger er gjort: Der skatt ikke er rapportert har vi beregnet 28 prosent av resultat før skatt. Der resultat før skatt er negativt har vi forutsatt at selskapet har mulighet til å nyttiggjøre en skattefordel ved konsolidering. For de kapitalintensive virksomhetene bredbånd og fjernvarme har vi anslått finanskostnader på 1,5 % av bokført verdi, der det ikke er spesifisert av selskapene selv. Vi vurderer også lønnsomheten ut fra ulike nøkkeltall. Her har vi to ulike tilnærminger. For virksomhetsområdene sluttbrukeromsetning, installasjon/entreprenør, varmepumper og annet er det i begrenset grad rapportert balanseposter. Dette er imidlertid forretningsområder som i stor grad lever av margin mellom innsatsfaktor (varer og arbeidsinnsats) og utsalgspris. Siden vi har best datagrunnlag frem til driftsresultat velger vi å måle lønnsomheten ved å beregne driftsmargin. 1 Fjernvarme og bredbånd er som nevnt kapitalintensive virksomhetsområder. Her er investert kapital rapportert, men ikke andelen finansiert med egenkapital. Vi har derfor valgt å beregne totalkapitalrentabilitet. 2 Den kvalitative analysen er basert på intervjuer med 10 selskaper. Alle respondenter fikk tilsendt et intervjuskjema (se vedlegg 2) på forhånd, og intervjuene ble gjennomført på telefon. Intervjuene gir mer utdypende informasjon om hva omsetningen utover inntektsrammen består av, samt muligheter og utfordringer for ulike typer virksomhet fremover. I tillegg har vi diskutert føringene for selskapene i form av vedtekter og eierstrategier. Vi har intervjuet følgende selskaper, valgt av Defos Strukturutvalg: Gudbrandsdal Energi AS Hardanger Energi AS Høland og Setskog Elverk SA Nord-Salten Kraft AS Rakkestad Energi AS Rauland Kraftforsyningslag SA 1 Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100 % 2 Totalkapitalrentabilitet =[ (Driftsresultat + Finansinntekter)/ Gjennomsnittlig totalkapital] * 100 % Side 2

11 Repvåg Kraftlag SA Røros E-verk AS Sykkylven Energi AS Ymber AS Disse selskapene representerer ulike selskapstyper, har sete i ulike deler av landet og har varierende omfang på virksomheter utenfor nett og produksjon. Vi har også telefonsamtaler med enkelte bredbåndsselskaper og med et advokatselskap som har gitt faglige innspill. 1.4 Om rapporten Denne analysen omhandler virksomheter som ligger utenfor nett- og produksjonsvirksomheten i kraftselskapene, og omfatter bredbånd, kraftomsetning, installatør- og entreprenørtjenester samt en samlepost med annet. Når vi omtaler disse virksomhetene samlet i rapporten, kaller vi dem for virksomhetene for enkelhets skyld. Rapporten oppsummerer funn fra denne undersøkelsen, men tar også med noen funn som er gjort i tidligere analyser. Kapittel 2 beskriver kraftselskapenes bakteppe når det gjelder historiske og framtidige investeringer. I tillegg oppsummeres tidligere studier av kapitalutfordringen som en konsekvens av investeringsnivå og forventet kraftprisutvikling. Kapittel 3 svarer på problemstillingene knyttet til verdiskaping og avkastning på investert kapital for de ulike virksomhetsområdene utenom nett og produksjon. Basert på verdiskaping og avkastning vurderer vi i hvilken grad andre virksomheter bidrar til å løse kapitalutfordringen vi ser innen nett og produksjon de nærmeste årene. Resultatene er i hovedsak basert på regnskapstallene som er rapporter fra 40 av Defos medlemsbedrifter, men informasjon fra intervjuene er inkludert der det gir utfyllende informasjon. Per virksomhetsområde har vi også oppgitt muligheter og trusler som er oppgitt i intervjuene, samt synergier mot nett- og produksjonsvirksomheten. Kapittel 4 beskriver organisering av virksomhetene og beskriver ulike samarbeidsformer som finnes mellom selskapene. Informasjonen her er i hovedsak basert på de ti intervjuene som er gjennomført. Kapittel 5 omhandler i hovedsak eierne av kraftselskapene. Eiernes føringer for kraftselskapene er beskrevet med basis i intervjuene. I tillegg beskriver vi de utfordringene eierne potensielt står foran dersom kapital blir en beskrankning for de enkelte kraftselskapene. Side 3

12 2 STORE INVESTERINGER GIR KREVENDE KAPITALSITUASJON I KRAFTBRANSJEN En av eiernes viktigste oppgaver er å fastsette hvor mye kapital som skal skytes inn eller tas ut av et selskap. Kraftselskapene har det siste 10 året nytt godt av økende kraftpriser, mens offentlige eiere har tatt ut store utbytter fra kraftselskapene for å løse mange andre viktige samfunnsoppgaver. Nå står kraftnæringen foran en omfattende investeringsfase, samtidig som et kommende kraftoverskudd setter kraftprisen under press. Kapitalbehovet i næringen øker derfor kraftig. 2.1 Lav investeringstakt og høye kraftpriser de siste årene Investeringene i kraftbransjen var historisk sett svært lave på 90-tallet. I løpet av 2000-tallet har investeringene gradvis økt fra bunnivået fra 90-tallet, men er fortsatt lavere enn det nivået vi så på 70- og 80-tallet. Overskuddet i kraftselskapenes produksjonsvirksomhet har steget i takt med økninger i kraftprisene. Økt inntjening sammen med lave investeringer i perioden, har kommet eierne til gode i form av høye utbytter og renteinntekter. Kraftsektoren generer i tillegg store inntekter til Staten og til vannkraftens vertskommuner i form av skatter og avgifter. I tillegg til utbytter, har eierne av kraftselskapene oppnådd en verdiøkning på sine eierandeler. Inntektene fra kraftselskapene har i hovedsak blitt brukt til å løse viktige samfunnsoppgaver innen for eksempel helse, skole og kultur i kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk. Figur 2.1: Investeringer i kraftverk og nett Milliarder 2009-kroner Kilde: NOU 2012: De neste 10 årene vil være preget av et historisk høyt investeringsnivå Kraftsystemet står nå overfor en omfattende omstilling og store investeringer. Omstillingen drives frem av samfunnets økende behov for sikre kraftleveranser og politiske målsetninger om å redusere klimagassutslippene. Omstillingen innebærer at store beløp skal investeres i ny produksjon, nytt nett på alle tre nivåer, samt i nye forbruksområder som elektrifisering av petroleums-sektoren og veitransporten. I tillegg øker behovet for reinvesteringer de neste 10 til 20 årene som følge av anleggenes alder og beskaffenhet. Side 4

13 THEMA (2012) har estimert investeringsnivået i perioden fram mot 2020 i landets sørligste fylker, det vil si fylkene sør for Bergensbanen. Tallene omfatter investeringer i nytt og eksisterende kraftnett på alle nivåer, AMS, to utenlandsforbindelser, investeringer i ny og eksisterende vannkraft, vindkraft, fjernvarme og elektrifisering av sokkelen i Sør-Norge (2 felt). Kraftrelaterte investeringer i denne regionen er estimert til 145 mrd. NOK frem til og med Det er om lag 3 ganger så mye som i perioden og 4-5 ganger så mye som i perioden , slik det fremkommer av figuren under. Ca. 83 mrd. NOK av totalinvesteringene vil falle på de offentlig eide regionale kraftselskapene i regionen, resten på private selskaper, Statnett og Statkraft. Figur 2.2: Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd kroner Kilde: (2012) 2.3 Uendret utbyttenivå vil redusere egenkapitalen i selskapene For å vurdere hvor stor kapitalutfordringen kan bli, har vi i rapporten For store oppgaver, for lite penger? (THEMA, 2012) beregnet en kontantstrøm fra kraftproduksjonen og nettvirksomheten for lokale og regionale kraftselskaper i landets sørligste fylker frem til De sørligste fylkene representerer ca 50 prosent av dagens produksjon og av antall nettkunder i landet, og vi tror at tallene fra de sørligste fylkene langt på vei kan representere situasjonen på landsbasis. Beregningene er gjort for to forskjellige situasjoner avhengig av investeringsnivå og kraftprisnivå. I et best case forutsatte vi en kraftpris på 42 øre/kwh, og et investeringsnivå på 48 mrd. NOK (kun investeringer som er nødvendige for å opprettholde forsyningssikkerheten og oppfylle lovverket). I et worst case forutsatte vi en kraftpris på 25 øre/kwh og investeringsnivå på 83 mrd. NOK (både nødvendige investeringer og investeringer i ny kraftproduksjon). Eierne kan ikke forvente at selskapene fremover får en inntjening som kan forsvare det historiske utbyttenivået. Hvis utbyttenivået skal beholdes må egenkapitalen i selskapene reduseres gjennom lånefinansiering av utbyttebetalingene med redusert egenkapital som resultat. Figuren under viser hvordan en opprettholdelse av utbyttenivået de siste årene vil øke gjeldsgraden i selskapene i de sørligste fylkene i best og worst case som beskrevet over. For flere av selskapene vil en opprettholdelse av utbytteutbetalingene medføre at egenkapitalen ikke lenger er tilstrekkelig. En slik utbyttepolitikk er dermed ikke gjennomførbar uten å redusere investeringer eller hente inn ny kapital. Side 5

14 Figur 2.3: Nåverdi av kapitalbehov og gjeldsgrad for å opprettholde historisk utbyttenivå Kilde: (2012) Analysen er gjennomført for hele bransjen i Sør-Norge som helhet og det skjuler det seg til dels store forskjeller mellom selskapene. Side 6

15 3 VIRKSOMHETSOMRÅDENE BEDRER IKKE KAPITALSITUASJONEN De fleste selskapene i analysen har en bred portefølge av virksomhet utenfor nett og produksjon som har en samlet omsetning på over 400 millioner kroner årlig. Summen av årsresultatene fra disse virksomhetsområdene er beskjeden, men det er store forskjeller mellom selskaper og virksomhetsområder. Uten bredbåndsvirksomheten er aggregerte åresresultater rundt 20 millioner kroner, men når vi inkluderer bredbånd faller årsresultatene til pluss/minus null kroner. Bredbåndssatsningen beskrives ofte som et ønske fra eierne og et samfunnsansvar. Gjennomsnittlig driftsmargin innen entreprenør/ installasjon er på 11 prosent, noe som er høyt sammenlignet med de store aktørene i bransjen. Et stort flertall av selskapene har kraftsalgsomsetning til sluttbrukermarkedet, men verdiskaping til eier kan ikke beregnes i og med at tallene inneholder salg av konsesjonskraft. Et stort omfang av virksomheter samlet under annet utgjør den største andelen av årsresultatene. 3.1 Kraftselskapene har en bred portefølje av virksomhet og en høy omsetning Kraftselskapene har en bred portefølje av virksomhet utenfor nett og kraftproduksjon. Som hovedregel er andre virksomhetsområder geografisk begrenset til eget nettområde. De vanligste virksomhetsområdene er Bredbånd (33 selskaper). Her inngår både selve infrastrukturen og tjenesteleveranser. Innen bredbåndsvirksomheten finnes det flere ulike forretningsmodeller og samarbeidsformer. IKTtjenester inngår som en del av dette virksomhetsområde for noen av selskapene. Kraftomsetning til sluttbrukermarkedet (34 selskaper): Kraftomsetningen skjer i hovedsak til selskapenes egne nettkunder, enten i egen virksomhet eller på kommisjon fra andre. Noen selskaper har imidlertid hel- eller deleide selskaper som tilbyr kraft til kunder i hele landet. Installasjon, - montør og entreprenørvirksomhet (15 selskaper): Dette virksomhetsområdet er i stor grad historisk betinget, og er noe selskapet alltid har drevet med. Enkelte av selskapene leverer i hovedsak tjenester til eget nettselskap. For noen selskap er installasjonsvirksomhet en bevisst satsning, med et ønske om fortsatt vekst og et tydelig lokalt fokus. Kortreist service blir beskrevet som en mulighet innen arbeid med installasjon. Felles for de selskapene i intervjuene som satser på tjenesten, er at de tar på seg alle typer oppdrag innen sterk - og svakstrøm, og de jobber mot både bedriftsmarkedet og privatmarkedet. Salg av varmepumper (7 selskaper): Kraftselskapene driver med salg og installasjon av varmepumper i sitt nærområde. I tillegg til ovennevnte områder, finnes det også andre typer virksomhet hos de intervjuede selskapene. Dette er virksomhet som blir nevnt som «annen virksomhet». Dette er blant annet: Utleie av eiendom: Flere selskap har fast eiendom som leies ut på det åpne markedet. Fjernvarme/ nærvarme: Varme basert på bioenergi eller spillvarme til større bygg. Produksjon av pellets: Til egen fjernvarmevirksomhet og noe eksternt. Energirådgivning: Enøk-rådgivning mot store kunder for å bidra til redusering av kostnader. I tillegg noe salg av energispareprodukter via installasjonsvirksomhet. Butikkvirksomhet: Salg av elektriske artikler og varmepumper (kjededrift, Euronics). Salg av materiell og utleie av kranbil: Videresalg av materiell og utleie av investert utstyr. Kapitalfond: Investering i nye virksomheter med potensial for hurtig vekst, høy avkastning og kalkulert høy risiko. Side 7

16 Prosjekteringstjenester: Salg av prosjekteringstjenester gjennom kunnskap om kartverk, landmåling og utbygging. Vann, avløp og renovasjon (VAR). VAR-området i en av kommunene ble satt ut til kraftselskapet for å samle all infrastrukturvirksomhet i et selskap. Investeringsvirksomhet. Investeringer i andre virksomheter med potensiale for lønnsom drift. Slike investeringer skjer i hovedsak innenfor egen region. Tjenester innen utbygging og drift av ny kraftproduksjon. Prosjektering, utarbeidelse av konsesjonssøknader, prosjektledelse, utbygging og drift av ny kraft, både småkraft og vind. Antall ansatte på disse virksomhetsområdene var 183 samlet sett for de 10 selskapene vi intervjuet. Total omsetning innenfor virksomhetene er betydelig, se Figur 3.1. Installasjon og entreprenørvirksomheten står for den største omsetningen samlet sett, til tross for at kun 15 selskaper har oppgitt aktivitet på dette området. Men rundt 40 prosent av denne omsetningen er arbeid utført for eget selskap. Figur 3.1: Aggregert omsetning eksklusive sluttbrukeromsetning Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer (40 selskaper) Det er stor variasjon mellom selskapene i analysen, ikke bare i forhold til verdiskaping, men også i forhold til hvilke virksomhetsområder de har. Videre analyseres lønnsomheten i de forskjellige virksomhetsområdene som er rapportert; bredbånd, sluttbrukeromsetning, varmepumper, installasjon/entreprenør og annet (inkludert fjernvarme). 3.2 Samlet verdiskaping er begrenset, men stor variasjon Som beskrevet i kapittel 2, må kraftbransjen gjennomføre betydelige investeringer de neste 9 årene. Vi analyserer verdiskapingen fra selskapenes virksomhet utenom nettvirksomhet og kraftproduksjon, og hvorvidt det er sannsynlig at denne verdiskapingen kan bidra til å bedre kapitalsituasjonen i selskapene i perioden mot Med verdiskaping analyseres kun inntjening til selskapenes eiere (årsresultater). Analysen er basert på innrapporterte tall fra selskapene som har valgt å delta. Tallene er gjennomgått og til en viss grad kvalitetssikret, men vi tar forbehold om eventuelle feil i rapporteringen. Vi mener tallmaterialet er godt nok til å gi et bilde av Side 8

17 verdiskapingen til eierne. Videre presenteres verdiskaping utenom nett og kraftproduksjon samlet for de 40 selskapene i analysen samt per selskap Virksomhetsområdene drar i ulike retninger Årsresultatene varierer betydelig per virksomhetsområde, se figuren under. Uten bredbåndsvirksomhet (og kraftsalg til sluttbrukermarkedet), ville samlet årsresultat fra virksomhet utenfor nett og produksjon fra de 40 selskapene ende på rundt 20 millioner kroner per år i gjennomsnitt ( ). Inkludert bredbåndsvirksomheten er samlet årsresultat på 2 millioner kroner. Tall for kraftomsetning er håndtert separat og ikke inkludert i tallene under, se kapittel 3.7. Figur 3.2: Gjennomsnittlig årsresultat for årene per virksomhetsområde Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer (40 selskaper) Samlet verdiskaping i virksomhetsområdene er begrenset Samlet verdiskaping til eierne er vist i Figur 3.3 og Figur 3.4, eksklusive og inklusive kraftsalg til sluttbrukermarkedet. En stor andel av selskapene har inkludert salg av konsesjonskraft i tallene. En del av tallene representerer rent videresalg av eierkommunenes konsesjonskraft, og er derfor holdt utenfor analysen. Vi ser derfor bort fra kraftsalg. Samlet sett gir ikke virksomhet utenom nett og produksjon noen betydelig verdiskaping til eierne. For de 40 selskapene i analysen er de samlede årsresultatene marginalt positive for de tre årene vi har analysert. Dermed kan vi slå fast at virksomhet utenom nett og kraftproduksjon ikke genererer kapital gjennom driften som kan lette kapitalutfordringen innen nett og produksjon. Som vi skal se i de neste avsnittene, varierer resultat og avkastning betydelig både mellom selskaper og virksomhetsområder. 3 Alle tall er indeksjustert til 2012-tall, KPI (april 2012) = 131,7 Side 9

18 Figur 3.3: Aggregerte årsresultat eksklusive sluttbrukeromsetning Figur 3.4: Aggregerte årsresultat inklusive sluttbrukeromsetning Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer (40 selskaper) Lønnsomheten varierer mye mellom selskapene Vi har vist at virksomhet utenom nett og kraftproduksjon samlet sett gir et marginalt bidrag til eiers verdiskaping. Det er imidlertid store forskjeller i resultat mellom de 40 selskapene i analysen, se Figur 3.5. Samlet sett per selskap varierer gjennomsnittlig årsresultat for årene fra -6 til 3 millioner kroner. Virksomhetsområdene bidrar positivt til kapitalsituasjonen i noen selskaper, nærmere bestemt halvparten. For den andre halvparten med negativ inntjening er det interessant å se at 89 prosent av disse har bredbåndsvirksomhet. Denne virksomheten bidrar trolig ytterligere til forverring av kapitalsituasjonen i selskapene som har store investeringsbehov. Egenkapitalandelen er noe lavere for selskapene med negative årsresultater (i gjennomsnitt ) enn for dem med positive årsresultat, henholdsvis 55 og 67 prosent. Figur 3.5: Samlet årsresultat (etter skatt) per selskap for virksomhet utenom nett og kraftproduksjon per selskap (kraftsalg til sluttbrukermarkedet er ikke inkludert) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer (40 selskaper) Side 10

19 3.3 Bredbånd foreløpig få selskaper med lønnsomhet De fleste selskapene oppgir at bredbåndsvirksomhet er startet opp med bakgrunn i et ønske fra eier og fordi ingen andre selskaper kommer på banen. Noen av selskapene har investert i transittnett, andre i acessnett til bedrifter og offentlige bygg og noen satser også på privatmarkedet. Telenor har ikke levert varene som lokalsamfunnet har etterspurt Ønsker fiber til regionen eierne vil dette. Samfunnsperspektivet er viktig Det er krevende å få lønnsomhet i husholdningssegmentet, men ønsker å levere det uansett. Vi skal jobbe for kundens beste. (Samvirkelag) En satsning som i større grad er basert på samfunnsansvar enn på mulighet for god lønnsomhet, innebærer i praksis at eierne velger bort utbytte til fordel utbygging av bredbåndsnett Høye investeringer og negativt resultat En stor andel av selskapene har bredbåndsvirksomhet, hele 33 av 40 selskaper har rapportert tall. Noen har også IKT-tjenester inkludert i tallene de har rapportert for bredbånd. Utbygging av fiberinfrastruktur er kapitalintensivt. Kraftselskapene i analysen har gjennomført betydelige investeringer i bredbånd, bokført kapital i 2010 var 620 millioner kroner, se Figur 3.6. Det er tydelig at selskapene fortsatt er i en investeringsfase. Både i 2009 og i 2010 ble det investert mellom 140 og 190 millioner kroner i bredbåndsvirksomhet, og intervjuene viser at det forventes fortsatt høy investeringstakt i flere av selskapene de neste årene. Dette innebærer at bredbåndsvirksomheten vil forverre kapitalsituasjonen i selskapene. Tilgangen på kapital (sammen med dårlig lønnsomhet) ble imidlertid pekt på som en begrensning for investeringer i bredbånd framover. Noen av selskapene har oppgitt fordelingen mellom egenkapital og gjeld i bredbåndsvirksomheten. Her spenner det fra 100 prosent egenkapitalfinansiering til nærmere full gjeldsfinansiering. Imidlertid er det noen av selskapene med bredbåndsvirksomhet som ikke har oppgitt bokført kapital. En forklaring på dette kan være at de ikke selv har investert i infrastruktur, men leier eller drifter for andre. Figur 3.6: Bokført kapital i bredbånd per i (løpende kroner) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Bredbåndsvirksomheten er som tidligere vist det eneste virksomhetsområdet med negativt årsresultat, samlet har bredbåndsvirksomhetene et negativt gjennomsnittlig årsresultat på -18 millioner kroner. Side 11

20 Figur 3.7 viser årlige årsresultat per selskap for bredbånd, samt aggregerte årsresultat for årene Som figuren viser, er det stor variasjon blant selskapene, og fra år til år. Dette kan reflektere at selskapene er i ulike investeringsfaser eller at selskapene har valgt forskjellige forretningsmodeller og teknologier. Totalt sett er det imidlertid negativt resultat i hele analyseperioden, noe som betyr negativ avkastning på kapitalen investert så langt. Figur 3.7: Årsresultat per selskap og akkumulert årsresultat for bredbånd i årene (33 selskaper) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Flere selskaper har bredbåndsvirksomhet som er i startfasen. Halvparten av selskapene med lavest gjennomsnittlig årsresultat i analyseperioden har stått for i overkant av 80 prosent av investert kapital de to siste årene (2009 og 2010). I intervjuene opplyser de fleste selskapene at de har lagt til grunn kalkyler som skal gi lønnsomhet i fiberutbyggingen. Dette krever imidlertid at en stor andel av boliger og næringsliv blir kunder, og enkelte selskap oppgir at de ikke bygger før denne tilknytningsandelen er oppnådd. Selskaper som har større kunder, som kommuneadministrasjon, skoler og industri mener dette bidrar til større lønnsomhet. En kundeportefølje med hovedvekt på vanlige husholdningskunder gir utfordringer til lønnsomhet, og stiller krav til gode analyser og utbyggingsplaner. Vi har beregnet totalkapitalrentabilitet for selskapenes bredbåndvirksomhet i analyseperioden, vist i Figur 3.8. Tre ekstremverdier er tatt ut. Det er imidlertid ikke optimalt å se på en så kort periode, spesielt når vi vet at flere selskaper nylig har gjort store investeringer. Likevel er det nyttig for å få et bilde av dagens situasjon. Totalkapitalrentabiliteten varierer betydelig mellom selskapene, og gjennomsnittlig avkastning på totalkapital er negativ. 12 av selskapene som har bredbåndsvirksomhet har positiv avkastning på totalkapital. Side 12

21 Figur 3.8: Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet i årene 2009 og 2010 for bredbåndsvirksomheten til selskapene i analysen Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Post og Teletilsynet har oppgitt 12,5 prosent som et rimelig avkastningskrav for bredbåndsvirksomhet (Tele2, 2009). Ingen av selskapene som ble intervjuet, har et avkastningskrav på dette nivået. For å oppnå bedre lønnsomhet har selskapene inngått ulike samarbeidsformer, både med andre kraftselskaper og innholdsleverandører. Slike samarbeid har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å oppnå lønnsomhet for bredbåndsområdet generelt Framtidsutsikter Intervjuene viser at selskapene ser forskjellig på muligheter og utfordringer innenfor bredbånd. Noen uttrykker en sterk bekymring for lønnsomheten både på kort og lang sikt og frykter risiko knyttet til økt konkurranse. Andre har allerede lønnsomhet på grunn av valgt/ mulig forretningsmodell eller har en sterk tro på lønnsomheten framover. For noen er de store kapitalutfordringene en begrensning for videre utbygging på sikt, mens andre ikke har spesielle utfordringer. Flere intervjuobjekter uttrykker en tro på at fiber vil bli mer verdt i fremtiden, og at satsningen gir nye muligheter fordi samfunnet kommer til å bli avhengig av å kommunisere via fiber, og at det derfor er mulig å tjene penger på det på sikt. Særlig innholdstjenester og bedriftsmarkedet/ offentlig virksomhet nevnes som de mest økonomisk interessante områdene. Økt konkurranse innebærer en utfordring for noen. Krav til mer båndbredde til samme pris er krevende, og man opplever konkurranse fra Riks-TV, Canal Digital Parabol og Telenor. Samtidig er det viktig å opprettholde god service til kundene. Noen nevner at konkurransen har vært håndtert bra så langt. Enkelte opplever liten betalingsvilje fra kunder, og må dermed bruke linjene mer til interne oppgaver (eksempelvis fjernstyring og driftssentral). Det oppleves feil for noen å investere i bredbånd når man ikke tjener penger på det. For nett-overvåkning kunne man kanskje heller sett mer på radiosamband nå som støyproblemer med PLS er løst. De fleste selskapene bidrar til bredbåndtjenester innenfor eget nettområde. Noen av selskapene oppgir at de også har forsøkt seg/ vurderer å gå utenfor eget nettområde, men alle peker på risikoen ved dette. I tillegg blir det sett på som vanskelig å bygge ut fiber utenfor eget område. Utbygging av fiber skjer der det bygges nett, og ved å tilby fiber til nettkunder mener selskapet at de har en god markedsføringssak som kan ha positiv omdømmeeffekt. Store utbyggingskostnader blir nevnt som en utfordring. Selv om noe av utbyggingskostnaden dekkes av f. eks. fylkeskommunen, vil det innebære stort kapitalbehov fremover. På sikt er det andre ting som skal investeres, i hovedsak nett, og da vil det ikke være kapital tilgjengelig for Side 13

22 fiberutbygging. Det er politisk sett et påtrykk på å jobbe med fiberutbygging, et selskap sier at en utbygging i hele kommunen er et ønske fra eierne. For noen vil det være nødvendig å bygge opp kompetanse internt (f. eks. skjøting av fiber), og tilgang på kompetanse kan være utfordrende. Ved brudd på linjer vil det være stømnettet som har førsteprioritet. Omliggende faktorer kan også utgjøre en utfordring. Det nevnes at det ikke bygges ut fiber i andre nærliggende områder, og dermed reduseres gjennomgangstrafikk igjennom eget fibernett Synergier innen utbygging, kompetanse og AMS Ved å kombinere utbygging og oppgradering av nett med utbygging av bredbånd, blir det flere kostnadsbærere og dermed reduserte kostnader pr virksomhetsområde. I intervjuene ble det lagt vekt på at nettselskapene er den aktøren som har lavest investeringskostnader ved å legge fiber fordi det legges i eksisterende luftspenn i strømnettet. Når det legges nye strømkabler i tettbygde områder, oppgir noen at de alltid legger trekkerør/fiber samtidig. Et av selskapene har også ansvar for VAR i kommunen, og koordinerte all infrastruktur i de samme grøftene, vann, avløp, strømkabler og fiber, og reduserte dermed kostnadene for alle områdene. For selskapene som har både nettvirksomhet og bredbåndvirksomhet nevnes det synergier rundt administrative ressurser og tilgang på IT- ingeniører som har en annen kompetanse. Et selskap nevner at montører med kompetanse både innen høyspent og fiber, lønnes høyere enn de som bare jobber med høyspent. Mangfoldet blant montørene øker, og selskapet mener dette gjør det mer interessant å jobbe der. Andre selger administrative ressurser til bredbåndselskapet, og dette bidrar til redusert kostnad for nettvirksomheten. Samtidig er de ekstra oppgavene med på å øke ressursutnyttelsen for ansatte som selskapene uansett må ha for å løse oppgaver innenfor nett. I tillegg er det enkelte selskaper som benytter fiber som kommunikasjonsbærer for AMSløsningen. Andre ser for seg at dette er en mulig løsning som skal utredes nærmere. 3.4 Varmepumper høy driftsmargin men lite omfang Syv av de 40 selskapene har rapportert varmepumpevirksomhet. Blant disse selskapene er det god inntjening. I tillegg til driftsinntekter har noen av selskapene finansinntektene følge av avbetalingsavtaler. Årsresultat per selskap og samlet er vist i Figur 3.9. Ett selskap har hatt negativt resultat ett år, ellers positivt. Resultatet ble betydelig redusert i 2010, sammenlignet med 2008 og For å vurdere lønnsomheten har vi beregnet driftsmargin for selskapenes virksomhet. For varmepumper varierer driftsmarginen fra 7 til 17 prosent i Side 14

23 Figur 3.9: Årsresultat per selskap og akkumulert årsresultat for varmepumper i årene (7 selskaper) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Framtidsutsikter Framtidsutsiktene for salg av varmepumper ble lite kommentert, men noen mente at dette nå var et mettet marked, og at det dermed var lite å hente framover. 3.5 Installasjon og entreprenør gode driftsmarginer Flere av selskapene oppgir i intervjuer at entreprenør og installasjonsvirksomhet er noe de alltid har hatt. Det har også blitt vanlig i kraftbransjen å skille ut entreprenørvirksomheten for å etablere en bestiller/ utfører rolle. Et slikt skille gjør det enklere å tilby ledig kapasitet i det eksterne markedet. Noen oppgir at entreprenør/ installasjon er et satsningsområde. Rundt 40 prosent av den oppgitte omsetningen innen virksomhetsområdet er oppgitt til å være leveranser til eget konsern. Lokal forankring og kortreist service gir muligheter Det har vi alltid hatt siden tidenes morgen Ikke ambisjon om å ekspandere, det er litt tilfeldig God avkastning sammenlignet med bransjetall Flere selskaper har installasjon- og entreprenørvirksomhet. Av respondentene har 15 selskaper rapportert tall for slik type virksomhet. Noen selskaper har rapportert inntekter fordelt på arbeid internt og eksternt. Vi har inkludert alt i vår sammenstilling, det vil si også tjenester levert til eget nettselskap. Figur 3.10 viser årlige årsresultat per selskap og samlet. Det er stor variasjon mellom selskapene, spesielt fra år til år. Samlet sett var det høyest inntjening i 2008, og da var gjennomsnittlig driftsmargin for selskapene 11 prosent. Veidekke har et mål om 5 prosent resultatmargin (før skatt) for sin entreprenørvirksomhet Veidekke (2012). Driftsmargin for selskapene i vår analyse de tre siste årene er fra 10 til 12 prosent, noe som er tilfredsstillende for bransjen. Det er imidlertid stor forskjell mellom selskapene. Side 15

24 Figur 3.10: Årsresultat per selskap og akkumulert årsresultat for installasjon- og entreprenørvirksomhet i årene Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Framtidsutsikter for entreprenør og installasjon Det er selskaper som har entreprenør og montørvirksomhet som et eget satsningsområde, der kundene både er eget nettselskap og andre eksterne kunder. Et av selskapene som er intervjuet sier at entreprenørene jobber 95 prosent av tiden for eget nettselskap. Stor investeringsaktivitet rundt nettutbygging blir sett på som en hovedutfordring når det gjelder å satse mer på entreprenør og montør-virksomhet som eget område. Når det er behov for alle ressursene til nettrelatert virksomhet i eget område, dempes den videre utviklingen av montør, - og entreprenørvirksomheten mot eksterne kunder. Et lite mindretall av de intervjuede selskapene oppga entreprenør og installasjonsvirksomhet som et satsningsområde og at kortreist service var et viktig konkurransefortrinn for denne virksomheten i deres region Begrensede synergieffekter mot nettvirksomheten Et av selskapene som har ren installasjonsvirksomhet sier at det har vært synergieffekter mot nettvirksomheten tidligere, men at dette i dag er vasket helt ut som følge av nøytralitetsbestemmelser. Et selskap bruker ansatte i nettavdelingen til å drive annen virksomhet. Det medfører reduserte kostnader for nettvirksomheten, og dermed bidrag til et bedre resultat. Nettvirksomheten er avhengig av montører, og ved å kunne tilby installasjonsvirksomhet sier enkelte selskaper at det blir mer attraktivt å jobbe i selskapet. 3.6 Annen virksomhet høyest samlet årsresultat Høyest samlet verdiskaping Det er 23 selskaper som har rapportert diverse tall som vi har klassifisert som annet. Dette inkluderer alt fra faktureringstjenester, administrasjon, kommunale gatelys, alarm, arbeid for andre, vann og avløp, renovasjon, eiendom, rådgivning osv. 2 selskaper har rapportert tall for fjernvarme, disse er inkludert her. Side 16

25 Bakgrunnen for oppstart varierer mellom områdene, men i store trekk handler dette om å utnytte ledige ressurser/ kapasitet innenfor kjerneområdene til å øke verdiskapingen i selskapet. Ofte er det muligheter som har bydd seg, og det er litt tilfeldig at virksomhetsområdet blir startet, f.eks eiendomsdrift. I andre tilfeller er virksomhet startet opp på bakgrunn av at selskapet har en kompetanse som er etterspurt. Eksempler på dette er konsulent, utbygging og drift av ny kraftproduksjon for andre aktører eller i samarbeid. For selskapet som driver vann og avløpstjenester for kommunen, har dette bidratt til å sikre et tilstrekkelig stort kompetansemiljø til at oppgavene kunne løses på en bedre måte enn det kommunen kunne gjøre selv. Figur 3.11 viser årsresultat per selskap og samlet for annen virksomhet i årene Det er tilsynelatende stor variasjon fra år til år i noen selskaper, og relativt stabilt i andre. Akkumulerte årsresultat varierer fra 4 til 14 millioner kroner. Vi har beregnet driftsmargin for annen virksomhet (eksklusive fjernvarme). Driftsmarginen er i 2009 og 2010 på henholdsvis 5 og 8 prosent. Ni av selskapene har rapportert bokført verdi for annen virksomhet, og dette beløper deg til 115 millioner kroner i Figur 3.11: Årlige årsresultat per selskap og akkumulert årsresultat for annen virksomhet og fjernvarme i årene (23 selskaper) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Fjernvarme er ikke rapportert som et eget virksomhetsområde, fordi det er kun 3 av selskapene som har fjernvarmevirksomhet i sin portefølje. I likhet med bredbånd, er fjernvarme generelt kapitalintensivt og det er krevende/ tar lang tid før man oppnår lønnsomhet. Fjernvarmevirksomhet vil derfor generelt sett ikke bidra positivt til kapitalutfordringen. Fjernvarmeverk basert på spillvarme står i en særstilling, og har betydelig lavere driftskostnader enn et vanlig fjernvarmeverk basert på for eksempel biobrensel Synergier mot nettvirksomheten Et av selskapene har oppgitt at hovedgrunnen til at de valgte å satse på fjernvarme, som i seg selv ikke var lønnsomt, var at man kunne utsette/ unngå investeringer i en ny regionalnettsledning i området. Dersom man tok dette med i beregningen, ville fjernvarmedriften være lønnsom. Felles grøfter og reusert behov for koordinering mellom ulike tekniske etater oppgis som synergier ved vann og avløp. Side 17

26 3.7 Kraftsalg til sluttbrukermarkedet verdiskaping kan ikke beregnes Et flertall av selskapene har kraftomsetning i sluttbrukermarkedet, og dette blir sett på som en naturlig del av å være et kraftselskap. Kundekontakt oppleves som viktig, og innbyggerne etterspør lokale leveranser av strøm. Kundene vil heller være tilknyttet en lokal leverandør Det er krevende å få lønnsomhet i det, men kundekontakten er god å ha Dersom kraftleverandøren skal sende faktura, vil (selskapet) miste et konkurransefortrinn og det blir mindre interessant å drive med dette. Da må det revurderes. (sammenslåinger til større enhet) minsker risiko og øker tilgang til kompetanse. Angrer ikke på dette nå Usikkerhet om verdiskaping for eierne 34 av selskapene har oppgitt at de har kraftsalg til sluttbrukermarkedet. Basert på de rapporterte regnskapstallene, har vi oppsummert årsresultatene per selskap. Årsresultatene varierer betydelig, og enkelte selskap har svært høye årsresultater. Som en kontroll har vi estimert resultat per kunde 4. I tallene rapportert varierer inntjening per kunde fra -750 til kroner (gjennomsnitt over analyseperioden). Til sammenligning har Hafslund og Fjordkraft hatt et årlig resultat per kunde på henholdsvis rundt 300 kroner (gjennomsnitt siste tre år) og 125 kroner (2011). De høye samlede årsresultatene og resultat per kunde forklares ved at salg av konsesjonskraft er inkludert. Flere kraftselskap har avtaler med eier (kommunene) om å forvalte deres konsesjonskraft. Dersom konsesjonskraften var kostnadsført med markedsverdi og inntektsført med markedsverdi pluss et påslag for forvaltning, ville det synliggjort verdiskaping til eier. I de tilgjengelige tallene er det vanskelig å anslå marginen fra konsesjonskraft, og inntjening på ren sluttbrukeromsetning. Vi kan dermed ikke beregne verdiskaping til eier basert på de regnskapstallene vi har fått rapportert fra selskapene. Vi har likevel valgt å presentere årsresultat og nøkkeltall for lønnsomhet også for sluttbrukeromsetning inklusive salg av konsesjonskraft. Figur 3.12 viser årsresultat per selskap samt akkumulert årsresultat for kraftsalg i årene Det er interessant å se svingningene i noen selskaper, og spesielt at samlet årsresultat er lavest i Da var kraftprisen høyere enn i både 2008 og Årsaken til at resultatet er dårligere for 2010 kan være at kundene har hatt fastpriskontrakter som ikke er finansielt sikret. 4 Vi har ikke antall sluttbrukerkunder per selskap. Nettkunder/abonnenter er hentet fra NVE-data er benyttet som et anslag til dette formålet. Side 18

27 Figur 3.12: Årsresultat per selskap og akkumulert årsresultat for kraftsalg i årene (34 selskaper) Kilde: Regnskapstall oppgitt av Defos medlemmer Muligheter og trusler innen kraftomsetning Av selskapene som er intervjuet i prosjektet er det flere som sier de vil fortsette som før innen kraftomsetning og at de er fornøyde med det. Ved kraftomsetningen trekkes det frem at lokal forankring og eierskap gir lojale kunder. Ved økt satsning utenfor eget område øker risikoen. Et selskap ville gjerne satse utover eget nettområde, men endret strategi og fokuserer nå bare lokalt. Et annet selskap er bevisst på sin satsning og vil øke kundemassen vesentlig. Dette er en del av en langsiktig plan, og satsningen skal bidra til økt lønnsomhet i selskapet. To av selskapene som ble intervjuet, hadde hatt karantene fra å drive kraftomsetning etter salg av sin virksomhet, men startet opp igjen etter karantenetidens utløp. Hovedårsaken som ble oppgitt for å starte virksomheten på nytt, var at innbyggerne ønsket å kjøpe strøm fra det lokale selskapet. Noen selskaper opplever konkurranse som en utfordring, og at mange andre kraftomsetningsselskap prøver å komme seg inn i deres kundeområde. Det er også en utfordring å gi kundene med tilbud som de er fornøyde med til en akseptabel pris i en konkurransesituasjon. Arbeid med å få ned kostnad pr kunde er en utfordring for noen. I tillegg må de forholde seg til det de kaller cowboy-selskaper. Innenfor lover og regler er det konkurranseregler og lov om offentlig anskaffelser som blir trukket frem som en utfordring. Også nordisk sluttbrukermarked og felles faktura sendt fra sluttbrukerselskapet oppleves som et område som kan få negative konsekvenser fordi selskapene mister sin største konkurransefordel som de har i dag felles faktura på strøm og nett til sine nettkunder Felles faktura er viktigste synergi mot nett For selskaper som har kraftomsetning som virksomhetsområde, så trekkes det frem tre hovedområder som innebærer synergier mot nettvirksomheten: Felles fakturering. Mange kunder opplever det som positivt at faktura for nettleie og strømforbruk kommer som én faktura. Felles faktura kan bidra til mer oversikt for kunden, og for selskapene innebærer dette redusert kostnader innen administrasjon og utsendelseskostnader. Når flere virksomhetsområder kan dele på samme interne ressurser, er dette med Side 19

28 på å senke enhetskostnadene. Enkelte selskaper selger administrative tjenester til felles eide selskap / samarbeidspartnere som kjøper administrative tjenester (f. eks. Ishavskraft). Felles funksjoner innen økonomi & regnskap, IT. Dette er kompetanse som selskapet trenger, enten via interne ressurser eller ved kjøp av eksterne tjenester. Det vanligste er at dette er intern kompetanse, og det er derfor ønskelig å sikre en minimumsbemanning for å kunne forsvare det antall årsverk bedriften trenger. Kompetanse. I tillegg kan større behov for tjenester internt eller via andre selskap bidra til å skape et større og bedre miljø for de ressursene som har den ønskede kompetansen. Side 20

29 4 SAMARBEID BEDRER LØNNSOMHETEN Selskapene oppgir ulike samarbeidsformer i de forskjellige virksomhetsområdene. Vi vil her spesielt se på områder innen bredbånd og kraftsalg. Reduserte kostnader og redusert risiko oppgis som to viktige grunner til samarbeid. I tillegg er økt tilgang på kompetanse gjennom samarbeid svært viktig for selskapene. Samarbeid og allianser er strategiske alternativer til for eksempel fusjoner. 4.1 Samarbeid mellom kraftselskapene er utbredt I intervjuene er det flere selskap som trekker frem samarbeid innenfor virksomhetsområdene sine. Felles innkjøp gjennom ulike allianser er vanlig. Noen eksempler på dette er: Elinor AS eies av 10 nord-norske kraftselskaper og er et innkjøpssamarbeid som årlig handler varer og tjenester gjennom fellesavtaler for ca. 100 milioner kroner. Ved å koordinere deltagerselskapenes kompetanse og ressurser på innkjøp og logistikk, oppnås det effektiviseringsgevinster og kostnadsreduksjoner, på enkelte varer opp mot 25 prosent. Dette styrker deltagerselskapenes posisjon i leverandørmarkedet. Nettalliansen består av 9 selskaper pr i dag, der hensikten er å inngå et forpliktende samarbeid på innkjøp av tjenester og materiell for medlemsbedriftene. Ved å utnytte samarbeidet og samhandlingen mellom eierselskapene, vil det være mulig å ta ut stordriftsfordeler der de måtte finnes, samtidig som selskapene tar vare på fordelene med det lokale eierskapet, den lokale styringen og de korte beslutningsveiene i mindre organisasjoner. Enkelte selskap har erfaringer med inntil 50 prosent reduserte kostnader gjennom dette samarbeidet. Kraftalliansen består av 22 partnere, der Fjordkraft er det ledende selskapet. Alliansen innebærer flere fordeler for partnerne innenfor kraftomsetning. Av de viktigste kan nevnes fjerning av risiko knyttet til; kraftkjøp & forvaltning, -likviditet og tap på utestående fordringer. Alliansepartnere får også tilgang til ulike strømprodukter og markedsmateriell. Kraftkjøp tilpasses partnernes behov, og de får samtidig tilgang til metoder og verktøy som kan bidra til effektiv håndtering av omsetningsporteføljen. Beredskapssamarbeid blir omtalt som en viktig og vellykket satsning. Ved å samarbeide om beredskap i en større region, reduseres risikoen for mangel på nødvendig kapasitet i ekstremsituasjoner. Slike situasjoner kan blant annet kreve ekstra montører for å opprettholde forsyningssikkerheten. I tillegg samarbeider kraftselskapene også i stor grad om innføring av AMS, både på valg av løsninger, kompetanse og innkjøp. Samarbeid om felles bankbetingelser nevnes også som et område det jobbes med, der fordelen er bedre avtaler rundt ulike finansieringsløsninger. Personalhåndtering nevnes også som et område der det er nyttig å dele informasjon og samarbeide. Ved samarbeid i større enheter / allianser oppnår selskapene stordriftsfordeler gjennom blant annet bedre innkjøpsavtaler og tilgang på nødvendig kompetanse. Dette bidrar til reduserte kostander og samtidig tilføre den kunnskapen som er nødvendig for å drive virksomhetene. Som liten hadde man verdens dårligste innkjøp Det er krevende å samarbeide, men vi har fått det til Side 21

30 4.2 Bredbåndsatsning - samarbeidspartnere er nødvendig Organisering Vi vil i denne studien ikke vurdere ulike teknologier innen fiber og fiberkapasitet, men se på hvordan selskapene organiserer sin virksomhet, og om det finnes forskjeller i forretningsmodellene rundt de ulike satsningsområdene. Bredbånd tilbys hovedsakelig i eget nettområde. Flere av selskapene som har fiber og bredbåndstjenester som virksomhetsområder, har valgt å dele dette i to: Infrastruktur Fiberutbygging og fiberutleie Sluttkunde bredbåndselskap For å kunne levere bredbåndstjenester som internett, telefoni og tv til sluttkunder, har bredbåndselskapene som oftest avtaler med innholdsleverandører. Gjennom bredbåndselskapet leveres innholdstjenester til kundene, men kundene forholder seg til det lokale bredbåndselskapet. Nedenfor er en skisse av de ulike aktørene, og hvilke hovedoppgaver de har. Figur 4.1: Oppgavedeling i bredbåndsvirksomheten Infrastruktur fiber kraftselskap/nettselskap Infrastrukturen innen fiber skilles ofte i to; transmisjonsnett og aksessnett. Selskapene i denne studien har aktiviteter knyttet til begge typene. Transmisjonsnett ( Sentralnett ) - bygges for å transportere store mengder data inn i, gjennom, eller rundt i et geografisk område (mørk fiber). Kjennetegnes ved å ha meget stor kapasitet. Lokale tilknytninger kan gjøres til dette nettet uavhengig av sted. Aksessnett ( Distribusjonsnett ) - bygges for påkobling av sluttbrukere, i hovedsak privat husholdning. Offentlig virksomhet og industri er også relevant her. Den direkte fiberutbyggingen og ansvaret for fiberen er vanligvis en del av nettselskapets virksomhet. Dette innebærer at nettselskapene bygger ut fibernettet samtidig med annen Side 22

31 nettstruktur, eller i tillegg til nettstrukturen. Dette kan gjøres på egen hånd eller i samarbeid med andre aktører. Nettselskapene leier så ut fiberen til andre aktører, eller tilbyr til sluttkunder. To av selskapene som har blitt intervjuet i denne studien har felles samarbeid om fiberutbygging igjennom selskapet Ishavslink et transmisjonsnett som kan sammenliknes med et «sentralnett». I Ishavslink har ni aktører gått sammen om å bygge en digital motorvei med nærmest ubegrenset kapasitet rundt hele Finnmark. Samarbeidet blir blant annet begrunnet med at selskapene er små hver for seg, og dermed får til mer ved å samarbeide. Det holder også kostnadene nede. Selskapet leier ut transportkapasitet til teleoperatører, IT tjenesteselskaper og andre storbrukere av transportkapasitet og har således inntekter igjennom dette. Lokale tilknytninger kan gjøres mot nettet. Andre har aktiviteter knyttet til utbygging av aksessnettet, der det hovedsakelig bygges fiberinfrastruktur i boligområder og sentrumsnære områder. Intervjuene avdekket også at kommuners behov for fiber til for eksempel skoler og administrative bygninger er viktige for at investeringene gjennomføres. Enkelte selskap investerer kapital både i transmisjonsnett og aksessnett. Utleie av fiber har forskjellig form og kan være basert på ulike forretningsmodeller. Flere selskaper leier ut fiber basert på fast pris pr meter pr år. Denne prisen kan variere basert på bredbåndstrafikk og lokasjon. Noen har på grunn av sin lokalisering i Norge sikret seg lengre leiekontrakter med store bredbåndleverandører eller andre kunder, og avtalene genererer gode og forutsigbare inntekter. En slik lokalisering er gjerne mellom større regioner, eksempelvis fra øst til vest i landet, der transitt er viktig for leietaker. Selskap som eier aksessnett oppnår inntekter på utbyggingen gjennom utleie av fiber til bredbåndselskaper. Bredbåndselskapene står så for påkobling av kunder og innholdstjenester mot det private markedet. Gjennom Fiber Norge etableres nå en annen forretningsmodell. Fiber Norge oppgir som mål å ha inntekter på fiberen basert på innhold/volum som overføres i fibernettet. Den økonomiske risikoen er høyere enn tradisjonelt utleie, men det er i følge selskapet et betydelig økonomisk potensial i en slik modell. Fiber Norge vil fungere som en optisk kanal som leverer bredbåndstjenester videre. Det skal bli billigere å transportere innholdsdata inn til et område, og Fiber Norge tar betalt for transportert data. Selskapet har til hensikt å koble sammen tilstøtende fibernett og dermed bygge et sentralnett på nasjonalt nivå. Ulike fiber-eiere går inn i selskapet, og på sikt skal ingen eie mer enn 9,9%. 5 Sluttkunde bredbåndselskap Bredbåndstjenester (internett, tv, telefoni) skilles som oftest ut som eget område eller selskap, der det også kan være andre aktører utenfor kraftbransjen involvert. Dette skjer enten gjennom partnerskap, eller at det er andre selskap med på eiersiden. Disse tjenesteleveranseselskapene har ulik sammensetning, men for flere av kraftselskapene har man her gått i samarbeid med miljøer/selskap som har høy IT-kompetanse og erfaring med sluttbrukersalg. Ved valg av samarbeidspartnere er lokal tilhørighet viktig for noen. For at bredbåndselskapene skal kunne levere innholdstjenester til sine kunder, er det svært vanlig at det samarbeides med leverandører av disse tjenestene. Av de intervjuede selskapene oppga alle at de samarbeidet med andre i en eller annen form rundt bredbåndsatsningen. Leverandører av innholdstjenester er den vanligste samarbeidspartneren, da det kan innebære en stor risiko dersom selskapene skal levere innholdstjenester selv. Enkelte av de intervjuede selskapene er med som deleiere i rene bredbåndselskaper, med varierende grad av aksjepost. I noen av selskaper er det mange eiere involvert. Eidsiva Bredbånd eies for eksempel av 9 regionale energiselskaper hvor Eidsiva Vekst er største eier med 79,79% 5 Intervju med Arnkjell Farmen, daglig leder Numedal Fiber: Etablert Fiber Norge i 2011, med Hafslund som 100% eier pr nå. Side 23

32 av aksjene, mens Gudbrandsdal Energi eier 4,54 prosent av aksjene (i følge siste regnskapstall på Proff.no). Andre har etablert bredbåndselskap med få og lokale involverte parter der selskapet har et tydelig lokalt fokus. Eksempler på selskaper som er nevnt i intervjuene er Signal Bredbånd AS, Telefiber AS, Hardanger Breiband AS, Romerike Bredbånd, Kvamnet AS og InfraNord AS. Sistnevnte selskap er heleid av Repvåg Kraftlag SA. Respondentene i intervjuene opplyser at den lokale tilhørigheten oppleves som viktig for kundene, og selskapet har et eierskap som sikrer god kompetanse innenfor leveranse av bredbåndtjenester. I tillegg skapes det arbeidsplasser lokalt, noe som er oppgitt som viktig for eier. Bredbåndselskapene har store kostnader i forbindelse påkobling av kunder. Kostnadene skyldes blant annet dyrt teknisk utstyr og graving. Det har blitt oppgitt at ca. 70 prosent av kostandene ved utbygging av bredbånd er relatert til påkobling av husholdninger. Inntektene til tjenesteleverandørene baserer seg som oftest på en påkoblingsavgift, og deretter løpende abonnementskostnader. De ulike selskapene gjør beregninger på hvor mye kostnader det maksimalt kan påregnes i påkobling per kunde. I tillegg beregnes minimum antall kunder påkoblet som gir nødvendig inntekt og sikkerhet for investeringen. Kundevolum er avgjørende for at investeringene skal lønne seg på sikt. Betalingsvilligheten hos kundene for både påkobling og abonnementskostnader er således svært viktig for bredbåndselskapene. Gjennom intervjuene har det blitt nevnt mange samarbeidspartnere, og noen av de vanligste er: Canal Digital NextGenTel Altibox Ventelo Get RIKS Pronea Relacom Vi har i denne studien ikke sett på hvordan avtalene med innholdsleverandører eller andre arter seg, eller hvordan disse påvirker lønnsomheten for bredbåndselskapene. 4.3 Kraftomsetning krever håndtering av risiko og tilgang på kompetanse Selskapene driver hovedsakelig kraftomsetning i eget nettområde. Den lokale tilhørigheten påpekes som en viktig grunn til dette, og selskapene opplever at lokale kunder er lojale. Nedenfor er en kort beskrivelse av de ulike organiseringene: Kraftomsetning gjennom deleierskap i større sluttbrukerselskap. Noen av selskapene som er intervjuet i denne studien er deleiere i et større kraftomsetningsselskap (Ishavskraft). Ishavskraft ble etablert av fem lokale kraftlag i Finnmark. Selskapet vokste, og gjennom emisjoner kom det større aktører inn på eiersiden. Eierandeler var i utgangspunktet basert på eget kundegrunnlag. I dag har Ishavskraft ca kunder, og selskapet forvalter verdier som kommunene og selskapene har gjennom kraftproduksjon. Kraftomsetning er volumbasert virksomhet, og ved å være en del av en større enhet kan volum og stordriftsfordeler bidra til økte inntekter og reduserte kostnader for eierne. Det er også et ønske om videre vekst på kundesiden. Risikoen ved kraftomsetning oppleves som mindre ved å være en del av en større enhet. I tillegg gir det tilgang på nødvendig nøkkelkompetanse. Kraftomsetning gjennom eget selskap. De fleste selskapene vi har intervjuet driver kraftomsetning selv innenfor eget nettområde og under sitt eget merkenavn. Det er vanlig at Side 24

33 selskapene samarbeider med spesialiserte aktører, slik at risiko reduseres. Samarbeidet kan dreie seg om felles innkjøp av kraft (volum), anmelding og avregning, markedsføring av nye produkter, rådgivning og håndtering av prissikring. Gjennom samarbeid kan selskapet blant annet slippe å stille garantier til Nord Pool, ha mer fokus mot kunder, sikre tilgang på nødvendig kompetanse, få bistand til å løfte nye produkter til markedet og ha en løpende oppdatering av priser og prisutvikling. Kraftalliansen er en typisk samarbeidspartner i denne sammenheng. Også Markedskraft blir nevnt som en profesjonell aktør som bidrar til å redusere risiko for selskapene. Gjennom å bruke en partner til å redusere risiko og få tilgang på kompetanse, reduseres også noe av lønnsomheten ved kraftomsetningen. For mange av selskapene er dette allikevel den foretrukne modellen. Gudbrandsdal Energi er det selskapet i studien som har størst kundemasse utenfor egen region, og det eneste selskapet i studien som oppgir at de gjør alt selv i forbindelse med kraftomsetning. De håndterer risiko gjennom funksjoner internt, deriblant også krafthandel. De ønsker full kontroll på grensesnittet mot kundene, og har stort fokus på god service og tett kundekontakt. Selskapet mener de har bedre styring ved å selv følge markedet kontinuerlig. Dette blir sett på som en fordel, spesielt i grensesnittet mot større bedrifter. Kraftomsetning som kommisjonær for andre. Nord-Salten Kraft AS (NSK) er kommisjonær for Salten Kraftsamband AS, og selger kraft på vegne av disse til egne nettkunder. Tidligere hadde NSK kraftomsetning selv, men det var et ønske om å redusere risiko. Dermed startet selskapet som kommisjonær, der avtalen innebærer en fast inntekt pr år til minimal risiko. Av selskapene som er intervjuet er det kun Gudbrandsdal Energi som har en utpreget nasjonal satsning på kraftomsetning under eget merkenavn. Ishavskraft er et selskap med flere eiere, med hovedfokus på kunder i Nord-Norge, selv om de også er landsdekkende. I Ishavskraft er både Repvåg Kraftlag og Ymber med som eiere. Side 25

34 5 EIERNE MÅ TA TYDELIGERE VALG FRAMOVER Eiermeldinger og formalisert prioritering av virksomhetsområder var gjennomgående ikke gjort av eierne i de selskapene som ble intervjuet. Flere av intervjuene avdekket at det ikke var tilstrekkelig kapital i selskapet til å finansiere alle investeringsplanene som var lagt. I en slik situasjon kreves aktivt eierskap for å sikre at videre utvikling av selskapet er i tråd med eierens forventning til f.eks utbytte. Eierne må vurdere kapitalsituasjonen i selskapet, identifisere hva som er formålet med eierskapet og legge tydelige føringer for selskapets retning. En anbefaling er at dette blir gjort i form av eiermeldinger og at man ellers følger KS Bedrift sine anbefalinger for god eierstyring. 5.1 Liten grad av føringer fra eierne i dag Samvirkelagene Formålsparagrafen i vedtektene definer hva selskapene skal drive med. De fleste samvirkelagene har spesifisert at nettvirksomhet er hovedformålet til selskapet, andre har inkludert kraftproduksjon. Sikker og rasjonell nettdistribusjon til lavest mulig kostnad er også nevnt under formålsparagrafen til flere av samvirkelagene. Men også virksomhet utenfor nett, for eksempel bredbånd og kraftproduksjon er definert som formål for flere av selskapene. Samvirkelagene har ikke noen føringer utover det som står i vedtektene og det som vedtas på årsmøtet. Disponering av et eventuelt overskudd i samvirkelaget blir gjort på ulike måter. Overskudd fra nettdriften skal i de fleste selskapene gå til investeringer i nett eller redusert nettleie. Utbetalinger til medlemmene er også en mulighet i vedtektene, men kun dersom kapitalen ikke trengs til investeringer i nettet. Utbetaling til allmennyttige formål i eget nettområde er også en mulig disponering av kraftsamvirkets overskudd for noen av selskapene. Et eksempel på dette er Repvåg som har etablert et næringsfond som kan investere i lønnsom virksomhet. Årsmøtet disponerer et eventuelt årsoverskudd i selskapene Kommunale eiere Den vanligste eierstrukturen for Defo sine medlemsbedrifter er en eller flere kommuner. De fleste selskapene er organisert som egne aksjeselskap, mens noen av Defos medlemmer er organisert som kommunale foretak. Kommunale eiere har som regel ikke mulighet til å skyte inn kapital i selskapene dersom det er nødvendig for å løfte investeringer i nettet eller ta investeringer som øker den langsiktige verdiskapingen, for eksempel i produksjonsvirksomhet. Offentlige eiere utøver i stor grad sitt eierskap gjennom generalforsamling, selskapsvedtekter og styrene. Den tydeligste føringen i de fleste av selskapene som ble intervjuet, er utbytteplanen som ofte er lagt for flere år framover. Virksomheter utenfor nett og kraftproduksjon er som regel hjemlet i generelle bestemmelser i vedtektene. Bredbåndsatsningen til selskapene som er intervjuet skyldes primært at eierne ønsker bredbåndutbygging i sitt område og ingen andre kommersielle aktører ønsket å investere. Eierne vil gjerne tilby lokalbefolkningen bredbånd for å bidra til at stedet gjøres attraktivt som bo-område. I tillegg har enkelte kommuner hatt behov for bredbånd til sine administrasjonsbygninger og skoler. Utbygging av bredbånd blir også fremhevet som en fordel for industrien i de aktuelle områdene, - både for eksisterende virksomhet og eventuell ny virksomhet som vil etablere seg der. Gjennom intervjuer med utvalgte selskaper blir eierønsket fremhevet som en viktig grunn til satsningen. I tillegg var det ingen andre selskaper som ville bygge ut infrastrukturen i deres område, da med Telenor som den mest naturlige aktøren. Det blir sagt i flere av intervjuene at bredbånd-satsningen skal drives etter forretningsmessige prinsipper / vilkår, men det er også selskaper som oppgir at det ikke er gitt noen spesielle føringer fra eierne. Det gjennomgående i intervjuene er at satsningene i på de ulike virksomhetsområdene i liten grad er hjemlet i formelle eierstrategidokumenter. Side 26

35 5.2 Kraftsektoren er en kritisk infrastruktur med økende betydning Kraftsektorens betydning for det norske samfunnet er økende. Den økte betydningen skyldes ikke bare at kraftforbruket er tredoblet på 50 år, men også at alle funksjoner og prosesser i samfunnet i økende grad er avhengig av strøm for å fungere. Selv korte strømbrudd får konsekvenser i form av ødelagt utstyr. Lengre strømbrudd slik som vi så etter stormen Dagmar i julen 2011, satte all elektronisk kommunikasjon ut av spill i de områdene som ble rammet. Det betyr også at kraftforsyningen betyr mer for verdiskapingen i samfunnet enn før, fordi også korte strømbrudd får store konsekvenser. På grunn av den kritiske betydningen for samfunnet er det avgjørende at bransjen klarer å oppfylle sine samfunnsoppgaver som er å tilby en sikker kraftforsyning og å utvikle kraftsystemet i takt med samfunnets behov til en overkommelig pris for forbrukerne. Tilstrekkelig kapital til å gjøre investeringer som opprettholder eller bedrer leveringssikkerheten for kraft er derfor en viktig eieroppgave. Utfordringen er å formidle [til eierne] at primæroppgaven er å levere strøm 5.3 Varierende egenkapital i kraftselskapene Egenkapitalandelen for selskapene i analysen varierer fra 24 til 92 prosent. 6 Selskapenes egenkapitalandel er vist i figuren under, og er sortert fra lavest til høyest. Samvirkelagene har gjennomgående en høyere egenkapitalandel enn kommunale foretak og aksjeselskap, på prosent. 10 av de 40 selskapene har en egenkapital på under 40 prosent, av disse er ett av selskapene et kommunalt foretak. Gjennomsnittlig egenkapitalandel for selskaper med bredbåndsvirksomhet er på 58 prosent og varierer fra 24 til 89 prosent. Selskapene med fjernvarme har egenkapitalandel på 29 og 46 prosent. Vi kan dermed ikke si at de selskapene som har investert i kapitalintensive virksomhetsområder er de selskapene med lavest egenkapitalandel. Figur 5.1: Gjennomsnittlig egenkapitalandel per selskap i analyseperioden Kilde: Årsrapporter og Europower De selskapene med lavest egenkapital vil være mest utsatt ved økt investeringsomfang, lave kraftpriser, uforutsette hendelser (som for eksempel stormer som Dagmar) og høy utbytteandel til eierne. 6 Beregnet som snitt i analyseperioden, Side 27

36 5.4 EØS-avtalen stiller spesifikke krav til offentlig eide selskaper Gjennom intervjuene har det kommet fram at EØS-regelverket gir viktige rammebetingelser som de offentlig eide kraftselskapene må forholde seg til. EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte (Artikkel 61(1)) stiller spesifikke krav til offentlige eiere knyttet til avkastning fra det aktuelle selskapet. Formålet med dette regelverket er å unngå at offentlig eide selskaper som driver kommersiell virksomhet får tilgang til finansiering til en lavere kapitalkostnad enn sine konkurrenter, noe som vil bety at selskapet blir subsidiert eller får offentlig støtte. For å få en avklaring på hvordan EØS-reglene for offentlig støtte påvirker kraftselskapene, har vi intervjuet Espen Bakken i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Bakken har sin bakgrunn fra EFTAs overvåkningorgan ESA som håndhever EØS-avtalen ovenfor norske myndigheter og har førstehåndskunnskap om EØS-retten anvendelse i kraftsektoren. Markedsinvestorprinsippet utgjør et viktig domstolskapt prinsipp i reglementet, og innebærer at offentlige eiere er forpliktet til å investere og forvalte sitt eierskap på tilsvarende vis som en kommersiell eier: (...) Bare dersom det ikke foreligger objektive grunner til at et offentlig foretak eller en offentlig myndighet med rimelighet kan forvente at en investering vil gi en god avkastning som ville blitt akseptert av en privat investor som investerer i et sammenlignbart privat foretak på normale markedsvilkår, dreier det seg om statsstøtte, selv når investeringen helt eller delvis er finansiert med offentlige midler. Noen hovedpunkter som må oppfylles for at offentlige midler i kraftselskapene ikke skal anses som offentlig støtte i EØS-reglementet: Krav til markedsbasert kapitaltilførsel: Finansiering av investeringer skal vurderes opp mot om private ville ha gitt finansiering i samme situasjon. Det vil si at selskapene må benytte markedsbaserte avkastningskrav på konkurranseutsatte virksomhetsområder. Krav til markedsbasert avkastning: Det må settes opp et konkret krav til avkastning basert på en reell vurdering av de innskudd og aktiva som finnes i selskapet. Avkastningskravet skal baseres på en sammenligning av avkastningskrav i private selskap. Dersom avkastningskravet ikke oppnås på kort sikt, og det heller ikke er sannsynlig at kravet kan oppnås på lang sikt, må selskapet sette i gang tiltak for å avhjelpe situasjonen. EØS-retten krever at det blir gjort jevnlige verdivurderinger av selskapet som et grunnlag for å vurdere avkastningen i selskapet. Krav til markedsbasert disponering av overskudd: For å oppfylle markedsinvestorprinsippet, skal offentlige eiere stille krav om disponering av overskudd, herunder et krav om utbytte. EØS-retten åpner også for tilbakeføring av midler til selskapet for å finansiere nye investeringer dersom disse investeringene gir avkastning på sikt. Sistnevnte innebærer i realiteten krav til markedsbasert kapitaltilførsel. Ved eventuelle brudd på EØS-reglementet vil det være selskapene som sitter med den økonomiske risikoen, og kan komme i en situasjon der de blir pålagt å tilbakeføre det som blir ansett som ulovlig offentlig støtte. 5.5 Eiere av kraftselskaper står foran viktige valg Den viktigste oppgaven for kraftsektoren er å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Samtidig søker de enkelte selskapene å imøtekomme eiernes ønske og krav om en rimelig løpende avkastning, og å oppfylle eiers ønske om virksomheter utover kraft og nettvirksomhet. Kraftsektoren har stort sett levert på alle disse målene de siste 10årene. Men fremover mot vil det bli langt vanskeligere å nå alle mål samtidig. Som beskrevet innledningsvis vil et stort investeringsbehov innen nett og produksjonsvirksomhet gi kapitalutfordring de neste årene. Fortsatt investeringer i bredbånd vil øke investeringsutfordringen ytterligere, og virksomhetsområder utenfor nett og produksjon vil samlet sett ikke gi et nevneverdig bidrag til å redusere kapitalutfordringen. Vi har her vurdert bildet samlet for de Side 28

37 selskapene som er analysert, men hvorvidt selskapet har tilstrekkelig kapital til å både gjøre nødvendige investeringer og gi utbytte til eierne vil varierer betydelig mellom selskapene. For selskaper med lav egenkapital som står foran store investeringer er det avgjørende at eier vurderer framtidig kapitalbehov i selskapet før utbytte fastsettes. Eiere av kraftselskaper har et spesielt ansvar i og med at virksomhet innen nett og produksjon er samfunnskritiske funksjoner. Eierne står dermed overfor et viktig valg. Prioriteres økt utbytteuttak, får eierne på kort sikt økte inntekter til finansiering av offentlige tjenester. Prioriteres økt investeringskapasitet i kraftselskapene gir det grunnlag for langsiktig verdiskaping for eierne og styrker selskapenes gjennomføringsevne knyttet til å løse samfunnsoppdraget. I en situasjon med store investeringer, må eierne ta tydelige valg for å sikre selskapenes framtid og god drift av samfunnskritisk infrastruktur i deres region: Eierne kan velge å redusere eieruttaket fra selskapene. Det innebærer at eierne prioriterer økt investeringskapasitet fremfor inntekter til finansiering av offentlig tjenester. Eierne kan velge å øke gjeldsopptaket. Det er mulig å øke gjeldsopptaket til et visst nivå for å finansiere investeringer eller betale ut utbytte. Det vil i såfall øke selskapenes finansielle kostnader. Reduksjon av egenkapital må vurderes opp mot framtidig kapitalbehov til investeringer som tar hensyn til at kommunale eiere og andelslag som regel har begrenset mulighet til å skyte inn kapital ved behov. Eierne kan velge å redusere selskapenes investeringsomfang. En stor del av investeringene innen nettvirksomheten kan ikke utelates eller utsettes uten at forsyningssikkerheten reduseres eller tilknytningsplikten brytes. Et redusert investeringsomfang i øvrig lønnsom virksomhet betyr at selskapene går glipp av gode forretningsmuligheter som vil styrke kontantstrømmen på lang sikt. Prioritering mellom investeringsmuligheter blir viktig. Eierne kan legge til rette for salg av aktiva. Eierne bør gjennomgå hele forretningsporteføljen og definere hva de som skal være kjernevirksomhet og hva som eventuelt ikke skal prioriteres. Selskapene kan da vurdere salg av aktiva som ikke er knyttet til det som defineres som kjerneaktiviteter for å frigjøre kapital til kjerneområdene. Flere selskaper har de seneste årene solgt bredbåndselskaper, entreprenørvirksomhet og andre aktiviteter for å frigjøre kapital til selskapets kjernevirksomhet. Eierne kan velge å åpne opp for flere eiere. Selskapet kan tilføres mer kapital gjennom rettede emisjoner mot nye eiere. KLPs investering i Trønderenergi viser at det er interesse fra privat kapital. Det innebærer i så fall at eksisterende eiere får redusert kontroll over selskapene, men kontroll kan eventuelt kontrolleres gjennom eierandel eller aksjonæravtaler. Eierne kan ta initiativ til restruktureringsprosesser i form av fusjon av selskaper. Formålet med restrukturering er å realisere både kostnads- og inntektssynergier, samt redusere risiko og sårbarhet. Totalt sett kan dette gi økt avkastning til eierne over tid. Selskapene må vurdere på hvilke virksomhetsområder større enheter kan gi bedre lønnsomhet enn det selskapene kan få ved dagens samarbeidsformer. Restrukturering kan være aktuelt innen alle virksomhetsområder der det finnes potensial for stordriftsfordeler (for eksempel nett, produksjon, bredbånd og kraftomsetning i sluttbrukermarkedet). 5.6 Eiermeldinger vil gi formelle føringer og tydelig prioritering Eiermeldinger og formalisert prioritering av virksomhetsområder var gjennomgående ikke gjort av eierne i de selskapene som ble intervjuet. Flere av intervjuene avdekket at det ikke var tilstrekkelig kapital i selskapet til å finansiere alle investeringsplanene som var lagt. I en slik situasjon kreves aktivt eierskap. Eierne må vurdere kapitalsituasjonen i selskapet, identifisere hva som er formålet med eierskapet og legge tydelige føringer for selskapets retning (vekst versus høsting). Side 29

38 Eierne må bli tydelige på hva de vil med eierskapet i sine kraftselskaper fremover, da det mest sannsynlig vil måtte gjøres prioriteringer mellom utbytteuttak og investeringer enten i bredbånd eller nettvirksomhet (som i stor grad er pålagte investeringer) og kraftproduksjon. Selskapene bør gis klare styringssignaler på hvordan eierne ønsker å prioritere kapitalanvendelsen i selskapene; utbytte, investeringer eller oppbygging av egenkapitalen til framtidige investeringer. En anbefaling er at dette blir gjort i form av eiermeldinger som legger føringer for valg som skal tas av eiere, styre og selskapet. En generell anbefaling er å følge KS Bedrift sine anbefalinger for god eierstyring. Side 30

39 REFERANSER (2012): For store oppgaver, for lite penger? kan restrukturering bidra til å løse investeringsutfordringen for kraftbransjen i Sør-Norge? Tele2 (2009): Klage på PPTs vedtak. Brev sendt fra Tele2 til PPT 4. mai Lastet ned fra: Veidekke (2012): Side 31

40 VEDLEGG 1: SKJEMA FOR INNSAMLING AV REGNSKAPSDATA Side 32

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP

FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP FOR STORE OPPGAVER, FOR LITE PENGER? PRESENTASJON TIL NVEs ENERGIDAGER 19. OKTOBER 2012 VED HÅKON TAULE, THEMA CONSULTING GROUP KRAFTSEKTOREN HAR LEVERT TIL EIERE OG SAMFUNNET FORØVRIG Utvikling av årlig

Detaljer

For store oppgaver, for lite penger?

For store oppgaver, for lite penger? THEMA Rapport 2012-03: SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Offentlig For store oppgaver, for lite penger? Kraftsystemet er en kritisk infrastruktur, og kraftforsyningens betydning for samfunnets økonomiske aktiviteter

Detaljer

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? Eiermøte 4. mai 2012 Tom Nysted, konsernsjef Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser i hele landet Betydelig ny produksjon

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik

Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010. Steinar Vikingstad Trond Brevik Presentasjon i formannskapsmøte 14. September 2010 Steinar Vikingstad Trond Brevik Dagens tema og agenda Dagens tema Eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS Dagens agenda 1. Om oss 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Liten og kjapp eller stor og slapp?

Liten og kjapp eller stor og slapp? Liten og kjapp eller stor og slapp? Norske nettselskaper ved et veiskille Bernt Grimstvedt Adm dir, Fusa Kraftlag Fusa Kraftlag SA Et klassisk mindre vertikalintegrert lokalt energiselskap (+) Etablert

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Next Step / 24-25 september

Next Step / 24-25 september Next Step / 24-25 september Energiselskapene har lenge vært pådriver for bredbåndsutvikling i nærmiljøet. Hva med veien videre?«morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg 25.09.2013 Defo Distriktenes

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Eierskap til nettvirksomhet

Eierskap til nettvirksomhet Eierskap til nettvirksomhet Er det finansielt attraktivt? Ketil Grasto Røn, Hafslund ASA s.1 Endres i topp-/bunntekst Hvorfor eie nettvirksomhet? Kontroll og styring med viktig infrastruktur Arbeidsplasser

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Espen Fossum, Partner THEMA Consulting Group AGENDA Bakgrunn Resultater fra undersøkelsen Anbefalinger

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

KSBM 2014 B R E D B Å N D VE R D I U T V I K L I N G. Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg

KSBM 2014 B R E D B Å N D VE R D I U T V I K L I N G. Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg B R E D B Å N D & VE R D I U T V I K L I N G Morten Braarud Leder for AMS og Bredbåndsutvalg Defo/KSB felles AMS/Bredbåndsutvalg 2014 Deltagere 2014 Odd Refsdal driftsstøttesjef Silje Ingebrigtsen Morten

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

For store oppgaver, for lite penger?

For store oppgaver, for lite penger? Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-08-4 For store oppgaver, for lite penger? - Kan restrukturering bidra til å løse investeringsutfordringen for kraftbransjen i Sør-Norge? På oppdrag fra Agder Energi Februar

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko

Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015. Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Foreløpig resultat 2014 Eiermøte 20. februar 2015 Pernille Kring Gulowsen Konserndirektør økonomi, finans og risiko Resultat 2014 Hovedtall GRS IFRS 2014 2013 2014 2013 Driftsinntekter mill. kr 8 269 8

Detaljer

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter Nuclear Coal Oil Gas Hydro Solar Wind Bio Other Energy industries Olje & Gas Oilfield Services Power & Renewables DNB

Detaljer

Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling

Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling Endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk Styrets anbefaling Formannskapet i Drammen 21. april 2015 Bakgrunn MNOK EB har historisk vist en solid verdiutvikling 6 000 Verdiutvikling EB 2001-2014 5 000

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2008) Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Innleveringsfrist:

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Dialogforum 29. april 2015. Gode forsamling!

Dialogforum 29. april 2015. Gode forsamling! Dialogforum 29. april 2015 Gode forsamling! Både NTEs omgivelser og energibransjen er i sterk endring. Da må også vi endre oss. De siste årene har da også stått i endringens tegn for NTE. Skal vi fortsette

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB

Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB Styrets redegjørelse til eierne; Bakgrunn for foreslåtte endringer i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB SAMMENDRAG EB har de siste 20 årene gitt sine eiere en god verdiutvikling samtidig som betydelige

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

JURIDISKE RAMMER FOR BRANSJESAMARBEID OG BEREDSKAP MULIGHETER FOR SAMARBEID INNENFOR KRAVENE TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE

JURIDISKE RAMMER FOR BRANSJESAMARBEID OG BEREDSKAP MULIGHETER FOR SAMARBEID INNENFOR KRAVENE TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE JURIDISKE RAMMER FOR BRANSJESAMARBEID OG BEREDSKAP MULIGHETER FOR SAMARBEID INNENFOR KRAVENE TIL SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE ADVOKAT KRISTIN BJELLA, ADVOKATFIRMAET HJORT DA Hjort.no Om mitt innlegg

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM]

http://zd2p00006:8085/ir/kvartrapport/3kv00/_content/index.html [12/4/2000 7:46:40 PM] Innledning (Oslo, 26.10.2) Telenor konsernets driftsresultat for årets ni første måneder ble 3.217 millioner kroner. Dette er en økning på 393 millioner kroner, eller 13,9 prosent i forhold til samme periode

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Utby&epoli,kk Agder Energi. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA

Utby&epoli,kk Agder Energi. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Utby&epoli,kk Agder Energi Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Kapitalmengde er eierstyringsinstrument # 1 Hvor mange penger skal selskapet få å jobbe med? Skyte inn ny egenkapital (Agdereierne?)

Detaljer

TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme

TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme Norges Energidager 14. oktober 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Energibarometeret: Hva måler vi og hvordan? Hva har Energibarometeret

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk

Oppbygging av diskonteringsrenten og betydning for beregnet markedsvedi av vannkraftverk Oslo, 21.03.2011 Fra Professor Bjarne Jensen DISKONTERINGSRENTEN MV. I BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR ElENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Problemstilling Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftverk skal i henhold

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen:

KTI: Eidefoss 2010. M.h.t. kartlegging av de ulike selskapers omdømme så er blant annet følgende områder dekket av undersøkelsen: Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets markedsundersøkelse vedrørende omdømme og kundetilfredshet, gjennomført på oppdrag fra Markedskraft/ Eidefoss. Bakgrunnen for

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER. 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling SAMFUNNSMESSIG BETYDNING AV ENERGISELSKAPER 21.3.2012 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Gi innblikk i hvordan kraft- og nettselskaper påvirker lokal samfunnsutvikling Fokus: kommunalt-

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2015 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2015 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 6 Endringer i konsernets

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Å bestemme utby*e er eierstyring. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA

Å bestemme utby*e er eierstyring. Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Å bestemme utby*e er eierstyring Roy Mersland Professor Handelshøyskolen, UiA Kommunene har gjort mye bra for å sikre god eierstyring i Agder Energi Aksjonæravtale mellom alle Agdereierne og StatkraE Viljeserklæringen

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Analytisk informasjon Analytisk info Side 82 / 96 Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 9 9,2 2 15 1 15,5 6 5 3-5 212 213 214 215-1 212

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Lier Everk m/datterselskaper

Lier Everk m/datterselskaper Lier Everk m/datterselskaper Eier-/Styreseminar, Åsgårdstrand 19. og 20. september 2012 Jan Vidar Thoresen Vår forretningsidé Lier Everk skal være en pålitelig energileverandør som gjennom utvikling og

Detaljer

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010

Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Regnskap 4. kvartal og foreløpig årsresultat 2010 Tromsø, den 24. februar 2010 Oddbjørn Schei Konsernsjef Agenda Hovedpunkter i regnskapet 2010 Resultat 4. kvartal og foreløpig årsresultat Et tilbakeblikk

Detaljer