%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

Transkript

1 Ole Michael Selberg Norsk-polsk ordbok Logg over endringer i fonter, tastaturer, definisjonsfiler, hjelpefiler fra oktober 1994 %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% Laget oppoverpil i PolMonaco (\char235 ), først og fremst bruk i uttaleparentes Nye tegn i PolMonaco pr. i dag: π ª º Ÿ Î Û ˆ ˇ Fikset problemer med utskrift av IPA-fonten SILDoulosIPA-Regular. OBS: navnet på bitmap-fonten og PostScript-fonten må være identisk, ellers blir PS-fonten lastet ned skriveren, men ikke funnet! I konfigurasjonsfilen må det altså stå fx: psiltmr SILDoul <SILDoul SILDoul Mac.enc Bruk tegnene:,, ç i lydskriften - 2. Ta forkortelser ut av hovedordlisten! - 3. Forenkle markeringen av off./uoff. former: Bruk etter uoffisielle former, slik: {\bf sne } ª {\bf snø} {\bf atferd} ª {\bf adferd } {\bf adferd } {\it m0} {\bf 1}.. Ved oppslag på 'adferd', får man altså vite at denne formen ikke er godtatt i offisiell rettskrivning, men det blir ikke gitt noen henvisning den offisielle formen Det må bestemmes klarere hvordan encyklopediske forklaringer på polsk skal skrives. I Russisk-norsk ordbok settes de med kursiv, fx: a) {\bf iuduôka}.. {\it hykler som med vennlige talemåter..} b) {\bf matrëôka}.. «matrjosjka» {\it (tredokke som rommer en mindre tredokke osv.)} I eksempel b) opptrer det også en alienisme, som er satt i anførselstegn. Det beste er antagelig å benytte samme fremgangsmåte som i RNO, men med kursiv erstattet med liten grotesk (jf. nedenfor) Klargjør bruken av fem forskjellige typer skrift: a) halvfet: oppslagsord b) kursiv: norske eksempler c) antikva: polske ekvivalenter d) halvfet kursiv: norske frasemer, ev. også verbpartikler e) liten grotesk: semantismer o.a. forklaringer på norsk eller polsk - 3. Redefiner \se, slik at oppslaget skrives hjelpefilen \jobname.aux (i denne må det differensieres mellom ulike typer innførsler) _ 4. Hvordan skal man angi femininiseringer, fx Kuba czyk, Kubanka? a) Kuba czyk, <kv.> Kubanka (?) b) Kuba czyk, <kvinne> Kubanka (?) c) Kuba czyk // -nka (?) - 5. Distinksjonen m/pl, f/pl og n/pl ved pluralia tantum er vanskelig å håndtere og må kanskje oppgis.

2 Skal bitrykk angis/antydes, og i fellet hvordan? I Hustads ordbok settes en skråstrek i sammensetningsfugen i i sammensatte ord. Bitrykket blir ikke markert hvis det ligger på første stavelse etter skråstreken, men betegnes ellers med en hevet prikk: an`ner/ledes, bo`lig/byggelag, da`me/frisø'r Dersom et lignende system skal brukes i Norsk-polsk ordbok, må det defineres en notasjon for det. Det er et problem at skråstrek fra før brukes ved angivelsen av polske aspektpar. På den annen side trenger ikke dette å bety så meget, ettersom en forveksling av de to bruksmåtene er utelukket. Et alternativ skråstrek kunne eventuelt være en midst prikk, men når denne opptrer i flukt med en accent aigu eller accent grave, vil det ikke se pent ut Skal større verbartikler inndeles på øverste nivå etter "intr", "tr", "refl" (jf i Retningslinjer)? - 2. Det må avklares i hvilken grad prosodiske elementer i norsk uttale skal markeres i oppslagsordet. Følgende muligheter synes å foreligge: a) ingen angivelse (som i "Svensk-polsk ordbok") b) angivelse bare av TRYKK (når dette ikke faller på første stavelse), med én av følgende notasjoner: 1. loddrett IPA-strek foran betonet stavelse 2. prikk under betonet stavelse (delvis Duden-notasjon) c) angivelse av TRYKK og TONELAG, med Berkov-notasjonen, dvs. med akutt aksent (tonem 1) eller grav aksent (tonem 2) over den betonede vokal d) angivelse av TRYKK og KVANTITET med prikk under kort betonet vokal og strek under lang betonet vokal (full Duden-notasjon) e) som d), supplert med markering av tonem 2 med et etterst opphøyet 2-tall f) angivelse av TRYKK, TONELAG og KVANTITET, med minimal Haugen/Hustad-notasjonen, dvs. med akutt aksent (tonem 1) eller grav aksent (tonem 2) anbrakt - etter betonet vokal når vokalen er lang - etter betonet vokal + konsonant(er) når vokalen er kort g) angivelse av TRYKK, TONELAG og KVANTITET, med full Haugen/Hustad-notasjonen, dvs. som f), supplert med: - skråstrek i sammensetningsfugen (som sammensetninger betraktes også verb med trykksterke forstavelser, fx "an/klage", "fore/gå", i motsetning "beskylde", "forgå") - markering av bitrykk når dette ikke faller på første stavelse etter sammensetningsfugen Merk: - Berkov-notasjonen (c) har følgende ulemper: 1. I de forholdsvis få feller hvor en vokal har aksent også i normalortografien (allé, idé o.l.), må dette vises ved at den kursiveres. 2. Aksentene blir ikke pene når de plasseres oppå en `å (jf. oppslagsordene `sleza og `nastojaôìee i "Russisk-norsk ordbok"). - Duden-notasjonen (b.2 og d) har den ulempe at en prikk eller strek under `y blir lite pen (jf. oppslagsordet `stereotyp i Tor Guttus "Norsk illustrert ordbok", som bruker denne notasjonen). - Ved notasjon b) og c) må (eller bør) det i visse feller gis leggsopplysninger om vokallengde (Berkovs "Russisk-norsk ordbok" sier fx ingenting om forskjellen mellom "ánta" [an:-] og "ávta" [a:v-]) Det må avklares i hvilken grad åpen/lukket uttale av vokalene `o og `u skal markeres i eller utenfor oppslagsordet? Følgende muligheter kan tenkes: a) Åpen uttale markeres konsekvent i selve oppslagsordet med en prikk under vokalen: p st, sk ff (en utradisjonell løsning). b) Åpen uttale markeres konsekvent i uttaleparentes etter oppslagsordet: post [-å-], skuff [-o-] (Hustads løsning). c) Åpen eller lukket uttale anses i visse omgivelser som naturlig, og bare avvik markeres. (Dette er øyensynlig den løsning som er valgt i Berkovs "Russisk-norsk ordbok", selv om det ikke sies noe om dette i brukverveiledningens pkt. 19). Merk:

3 - Berkov-notasjonen kan eventuelt kombineres med prikk under en vokal for å angi åpen uttale (selv bruker Berkov underst prikk bare for å angi at en konsonant er stum). - Duden-notasjonen (b.2 og d) utelukker bruk av prikk under en vokal for å angi åpen uttale (og vel også av prikk under konsonant for å angi stumhet) Det må avklares i hvilken grad stumme konsonanter skal markeres i oppslagsordet. Følgende muligheter kan tenkes: a) Stumme konsonanter markeres med en underst prikk (Berkovs løsning). b) Stumme konsonanter markeres med kursivering. c) Stumme konsonanter markeres både ved underst prikk og kursivering (Hustads løsning). Merk: - Løsning a) blir estetisk lite vellykket når den stumme konsonanten er `g (jf. `deig i artikkeln `testo i "Russisk-norsk ordbok", med prikken anbrakt inne i den nedre rundingen på `g en). I dette fellet vil det være bedre å bruke en overst prikk: `dei. - Hvis underst prikk skal ha to funksjoner 1) å angi åpen uttale ved vokaler, 2) å angi stumhet ved konsonanter kan det muligens virke forvirrende på brukerne Tilføyelser i "Retningslinjer": - innførte skrivemåten "wy-, z/blaknµ " for feller der det perfektive verbet kan ha forskjellige prefikser - innførte koden \ba. bruk utenfor semantismefelt, for å angi at et verb er biaspektuelt (settes som kursivert "ipf/pf" eller kanskje heller som "(i)pf.", etter mønster av Langenscheidt) Endring i lexnpdef.tex: Forandret \ifaddspace\thinskip\fi i definisjonen av \p \ifaddspace\hskip.1666em\fi siden \thinskip setter inn et bruddsikkert mellomrom, som dessuten forhindrer normal deling av ordet som følger etter Tilføyde kommandoen \advarsel {tekst} som gir an advarsel både i utskriften og på skjermen - Hvordan skal verbalsubstantiver behandles? Skal begge aspekter angis (jf. oppslagsordet `avkjøling')? Dette er antagelig intet problem i russisk, men i polsk er det det. - Notasjonen for angivelse av aspektpar kan lett bli uoversiktelig, spesielt i forbindelse med linjeskift. Definisjonen av / er nå slik: \def /{\kern.1em\sla\hskip.03em} Gitt `pom-óc/aga ', kan TeX da bryte ny linje 1) etter bindestreken 2) etter skråstreken 3) ved et mulig delingspunkt i det ordsegmentet som følger etter skråstreken Den siste muligheten for å bryte ny linje kan forhindres ved å endre definisjonen av / \def /{\kern.1em\sla\hskip.03em\kern0pt} Orddeling i en semantismeparentes kan stundom skape problemer, ettersom den kan inneholde både norsk og polsk tekst. Parentesen står normalt i et \p-felt (dvs. et felt for polske ekvivalenter), hvor orddeling skjer etter polske regler. Siden teksten imidlertid som regel er norsk, vil det muligens være en fordel å la TeX skifte automatisk \NO innenfor parentesen, altså: \def\semantisme #1>{\bgroup\N0 \let\it=\smallsasit \smallsas #1\egroup} Man kan alltid fremtvinge bruk av andre orddelingsregler enn de som er standard, ved å skrive: <\PL obja nienie dla polskich uáytkowników>

4 Definerte makroen Ÿ som et alternativ ˆ med: \def Ÿ #1\par{\iffalse \fi}. Ved \Utelattrue vil artikler som innledes med Ÿ bli oversett av TeX; ved \Utelatfalse behandles de som om de begynte med ˆ (\let Ÿ=ˆ). Derved blir det mulig å kjøre ut både en stor og en noe beskåret versjon av ordboken på grunnlag av de samme filene. (Forslag arbeidsgang: 1. Man avmerker de artiklene som skal kunne holdes bake ved å sette en q foran ˆ. 2. Man erstatte qˆ med Ÿ) Problemer: - Hvis man har flere homografer, hvorav noen skal sløyfes og noen tas med, får man problemer med romertallene, idet man fx skal ha: Ÿ første I=.. eller (m. \Utelattrue) bare: ˆ ANDRE ˆ ANDRE II= ˆ FØRSTE I=.. eller (m. \Utelattrue) bare: ˆ FØRSTE Ÿ andre II= ˆ FØRSTE I=.. ˆ FØRSTE I Ÿ andre II= eller (m. \Utelattrue) bare:.... ˆ TREDJE II ˆ TREDJE III osv. Dessuten vil det oppstå problemer i forbindelse med henvisninger, hvis det står: xyz ª zxy I, og zxy ikke skal ha romertall i den beskårne versjonen. - Antagelig burde man dessuten ha en kommando som lot en å sløyfe én eller flere betydning inne i en artikkel. Dette reiser imidlertid de samme problemer som ovenfor Dette er vrient, fordi TeX ikke ekspanderer makroer i en artikkel innledet med Ÿ, dersom \ifutelat er sann. Derfor hjelper det ikke å redefinere \1 og \2 i Ÿ-artikler Det gjenstår å lage et opplegg for utkjøring av flere ordboksfiler etter hverandre (à la boksats_serie.tex). - Hvordan kan man: a) angi mulige objekter for et verb: ubi- /ja ( mietan, biaèko). Her kunne man eventuelt bruke vinkelparentes i satsen -- men hvordan skal disse i så fall skrives inn? Sannsynligvis med en kommando, fx ˆ vis`pe=... \p < ønsket konsistens> ubi- /ja \utfyll{ mietan, biaèko}= b) angi at en opplysning har gyldighet for flere foranstående leksemer. Berkov bruker her en enkel, høyresidig klammeparentes, fx: klage, beklage seg} over hvilket skal leses: "klage over" og "beklage seg over" Definerte en ny kommando: \x {kursivert tekst: rett tekst} Inne i gruppen, som i utskriften settes i spisse klammer, vil komma og semikolon slå på kursivering, og kolon slå den av, slik at man kan skrive: \x {kursivert tekst: rett tekst; kursivert tekst: rett tekst} Kommandoen er primært beregnet på eksempler (derfor \x) av typen: ubi- /ja \x {krem : mietan, eggehvite : biaèko} - Bør det være mulig å bruke komma og semikolon som beskrevet ovenfor også

5 i valensparentes? Dvs.: tekst: tekst, tekst: tekst I så fall ville vel forskjellen mellom \x og valensparentes bare bestå i at argumentet for \x settes i vidvinkelparentes, mens innholdet i en valensparentes er omgitt av en vanlig parentes? Kanskje de to burde slås sammen? Hovedproblemene ved revideringen av 1. versjon: - misbruk av de i polske oppslagsord (NB: selv ord som "to", "ty" er dels innskrevet som "t~") - udisiplinert/ikke entydig identifiserbar koding - manglende semantismer når det finnes flere betydninger - dårlig inndeling av betydningene - lite informative eksempler, overtatt fra BO eller andre enspråklige ordbøker - hyppig forekomst av sammensetninger der oppslagsordet er annet sammensetningsledd (fx "fjernsynsantenne" under "antenne") - bruk av infinitivsmerket "å" når det bør utelates (fx "å arbeide i sitt ansikts sved" istf. "arbeide i i sitt ansikts sved") ) Definere kommandoer for nn, dvs. "noen" og n(n), dvs. "noe(n)"? Skrev lexnpserie.tex, som inneholder definisjoner for serievis utkjøring av flere ordboksfiler etter hverandre. På et senere tidspunkt må det her føyes definisjoner for innsetting av skjæremerker (fra skjaeremerkef.tex, eller kanskje helst fra boksatsdef.tex, som inneholder enkelte utvidelser av disse makroene) definisjonsfilene slik at: 1. skriving av oppslagsord og \g-felt filen \jobname.gft kan velges uavhengig av \ifgtekst 2. de i ordboksartiklene kan velges erstattet med første bokstav etterfulgt av bindestrek 3. TeX under serievis kjøring melder hvor mange prosent oppslagsordene i en ordboksfil utgjør av et angitt samlet antall oppslagsord, dersom det angitte antall er større enn 0. Brakte Retningslinjer i samsvar med dette De forskjellige bokstavers andel av plassen i et utvalg tospråklige og enspråklige norske ordbøker (Norsk-spansk, Norsk-serbokroatisk, Norsk-engelsk (Kirkeby), Bokmålsordboka (1. utg.), Norsk illustrert ordbok). Intervallene nedenfor er basert på: 1) gjennomsnittet for de tospråklige ordbøkene, 2) gjennomsnittet for de enspråklige ordbøkene: a: mellom 3,2 og 5,1 prosent b: mellom 5,7 og 6,8 prosent c: mellom 0,2 og 0,5 prosent d: mellom 2,5 og 4,2 prosent e: mellom 1,9 og 2,6 prosent f: mellom 7,2 og 8,2 prosent g: ca. 3,8 prosent h: mellom 4,7 og 5,1 prosent i: ca. 2,5 prosent j: ca. 0,7 prosent k: mellom 5,7 og 7,2 prosent l: ca. 4 prosent m: mellom 3,4 og 4,7 prosent n: ca, 2,2 prosent o: mellom 2,8 og 3,8 prosent p: mellom 3,7 og 4,9 prosent

6 q: ikke maalbart r: mellom 3,6 og 4,3 s: mellom 14 og 17,2 prosent t: mellom 5,6 og 6 prosent u: mellom 2,9 og 4,4 prosent v: mellom 3.9 og 4,5 prosent w: knapt maalbart x: ikke maalbart y: ca. 0,2 prosent z: ikke maalbart æ: mellom 0,14 og 0,3 prosent ø: ca. 0,5 prosent å: ca. 0,4 prosent I de forskjellige ordbøkene fordelte prosentene seg slik: No-sp No-skr No-eng BO NIO A 2,95 3,5 4,48 5 5,1 B 6,15 5,3 6,8 6,36 6,9 C 0, ,15 0,2 0,9 D 2,95 2,03 2,72 3,8 4,56 E 2,05 1,74 2,24 2,5 2,7 F 8,2 8,15 7,9 7,07 7,5 G 4,02 3,78 3,75 3,7 3,7 H 5,13 4,22 4,9 5,14 5,1 I 2,23 2,33 2,14 2,8 2,7 J 0,64 0,78 0,68 0,81 0,85 K 6,66 5,66 5,75 7,31 7 L 4,1 4,36 4,11 4,28 4 M 3,84 3 4,28 5,11 4,3 N 1,8 2,7 2,14 2,2 2,1 O 3,2 4,51 3,64 2,7 3 P 4,1 3,42 3,8 4,67 5,2 Q R 3,82 4,94 3,6 3,1 4 S 17 17,46 16, T 7 4,9 5,96 5,8 5,4 U 4,49 4,3 4,23 3,8 2,4 V 4,8 4,22 4,5 4,14 3,8 W X Y 0,25 0,29 0,27 0,22 0,22 Z Æ 0,13 0,14 0,16 0,14 0,13 Ø 0,7 0,6 0,62 0,52 0,45 Å 0,5 0,35 0,5 0,51 0,37 Man må være klar over at tallene ovenfor viser hvor stor PLASS de enkelte bokstavene opptar i ordboken, ikke hvor mange prosent oppslagsordene på vedkommende bokstav utgjør av det samlede antall oppslagsord Nye el. endrede forkortelser: a) Grammatiske: bf (bestemt form) plpf. (pluskvamperfektum) pp. (perfektum) b) Andre: bygn. (bygningsteknikk) dipl. (diplomati) ent. (entomologi) farm. (farmakologi) helsev. (helsevesen) humor. (i legg spøk.?) icht. (ichtyologi) mar. (maritimt -- istf. sjøu.?) mots. (motsatt el. i motsetning ) myt. (istf. mytol.?) ornit. (ornitologi)

7 pejor. (istf. neds.?) reg. (istf. region.?) - Spørsmålet om punktum eller ikke etter forkortelser. Tre muligheter: 1) alltid punktum 2) punktum bare etter ikke-grammatiske forkortelser 3) aldri punktum - Prøv å finne symboler for: a) "dessuten, også": + el. & (det siste fås med \og., og brukes nå i forb. som "prep. & adv." (se fx oppslagsordet "ad") b) litt.: \ell? Eller L/l i fraktur (Zapf Chancery)? c) fam.: \char166? Eller F/f i fraktur (Zapf Chancery)? d) vulg.: V/v i fraktur (Zapf Chancery)? Løsningen på b), c), d) henger sammen med hva man velger for å representere kasus (G, D, A, I, L). Langenscheidt bruker her kursiverte store bokstaver. Hvis man følger Langenscheidt, kunne man -- fremdeles etter mønster av Langenscheidt -- betegne "litt." med en seriffløs L, "fam." med en seriffløs F og "vulg." med en seriffløs V. - Hvis t \g-felt skal inneholde både A. ordklasseangivelse og B. bøyningsformer, hvordan skal rekkefølgen mellom A. og B. da være? (1) Omprogrammerte i lexnpdef.tex, slik at man nå kan ha homografer hvorav noen er ˆ-oppslag og andre er Ÿ-oppslag, og få riktige romertall både med \Utelattrue og \Utelatfalse (jf ovenfor). Hvis romertallet et ˆ-oppslag skal undertrykkes når \ifutelat er sann, må det skrives som \r<tall> istedenfor som \1, \2 etc. Problemet med gale henvisninger, dvs. "xyz ª zxy I" istedenfor "xyz ª zxy" i en beskåret versjon, er ennå uløst. Antagelig må det her enten implementeres en form for symbolske referanser, hvilket kan synes overdrevet i betraktning av det lille antall forekomster det dreier seg om, eller man kan skrive: se zxy \ifutelat \1\fi (i det siste fellet bør det defineres en egen kommando for dette, så man kan skrive "\utelatr 1" eller noe lignende) (2) Forandret np-skrivoppslag.tex, slik at prosedyren ved alfabetiseringskontroll ble forenklet. TeX genererer nå automatisk filen <bokstav>-oppslag.tex Reviderte Retningslinjene. Skrev definisjonsfilen np-henvisn.tex, for utskrift av.aux-filer med henvisninger Rettet et par ting i Retningslinjene. Innførte en betingelse som later en å skrive dem ut dobbelt- eller enkeltsidig. Ifølge Svensén skal en semantisme som ikke referer oppslagsordet, men bare én (eller flere) av ekvivalentene, stå BAK denne (disse): avbesle cof-nµ /a zamówienie, odm-ówi /awia <fam.> Hvor mye må gjøres med første versjon av manus? Svært mye, dessverre -- i så å hver eneste artikkel må det foretas endringer, og mange må skrives helt om. Et godt eksempel er oppslagsordene: "avgjøre, avgjørelse, avgrense, avgrunn, avgud" slik de fremtrer i 1. versjon og i bearbeidet versjon. Se a-tekst.tex.

8 Innførte kodene: \geo (geografiske navn) \hist (historisk navn) \myt (mytologisk) \pnavn (personnavn) \bot (botanikk) \zool (zoologi) De to siste skal bare brukes når \latin {latinsk navn} mangler. Foreløpig settes alle disse lik \relax, men de kan omdefineres senere, kontrollformål. - Bruk tomt \g-felt ved geografiske navn og personnavn lexnpdef.tex og np-gfelt.tex slik at det skjelnes mellom ˆ-oppslag og Ÿ-oppslag i filen \jobname.gft, som TeX produserer hvis \ifgmelding er sann. Når \jobname.gft kjøres gjennom TeX, får man spørsmål om man ønsker kursivering av Ÿ-oppslag. - np-alfatest slik at man ved TeXing av <bokstav>-oppslag.tex blir spurt om man bare ønsker en oversikt over mulige feilalfabetiseringer Definerte en hovedfeltskommando for nasjonalitetsadjektiver som også betegner språk: \def\na #1={\B A=\g a2= \p #1= \B B= \g s. et, -en= \p (j zyk) #1 \mal{norsk}=} Det som står om dette i Retningslinjer (6.1.2 og 6.1.4) må endres, og kommandoen \na må føyes på listen over hovedfeltskommandoer (13). - Forholdet mellom: henge ut -- uthengt sile av -- avsilt o.l. må omtales i ordbokens forord på en eller annen måte. Dette er et generelt problem i norsk leksikografi, som ordbøkene stort sett synes å ignorere i sine brukerveiledninger Koden a5 oppheves, for å muliggjøre full veksling mellom koder og tekst i \g-felt. - Ved substantiver som ender på -e, vil man ved bruk av endelser istedenfor koder få: bakke -en eple -et jente -a/-en kaste -et møte -te Dette er i pakt med vanlig praksis i norske ordbøker. Bokmålsordlista (som antagelig i hovedsak er generert maskinelt, på grunnlag av oppslagsord og grammatiske koder i Bokmålsordboka) skriver som vist, mens Guttus Norsk illustrert ordbok skriver: bakke -n eple -t jente -n el. -a kaste -et møte -tte At "bakke -en" i BOL indikerer bestemt form "bakken", mens "kafé -en" indikerer bestemt form "kafeen", må brukeren altså vite. Hvis man med \Gteksttrue skulle ha samme notasjon som i NIO, måtte kodingen gjøres mer differensiert, fx ved at man etter den leksikografiske koden for substantiv føyde et spesielt, ellers ikke brukt aktivt tegn, når ordet endte på -e, fx: m1, n2. Dette tegnet, som måtte settes lik \relax, ville ha som sin eneste funksjon å generere spesielle \TeX-koder ved filtrering gjennom ParaDoid "Gkoder-inn" (fx \emen for m1, \ento for n2 o.l.). - Innførte \def\\{\discretionary{-}{-}{-}} slik at man kan skrive "list\\koperta" o.l. Dette kommer ut som

9 list-koperta hvis begge ledd står på samme linje, og som list- -koperta hvis siste ledd flyttes neste linje. - definisjonene av \B og \t, slik at bokstaven og tallet nå alltid kommer på samme linje som det etterfølgende felt - Definerte \gk som en variant av \g. \gk gir et avsluttende kolon i ferdig sats, og skal brukes foran et \np-felt. - Definerte en kommando \tez., som står for "også" i semantismer. Dette kan ev. realiseres som & eller +. - Endringer mht. forkortelser: lingv. (erstatter: sprv.) mar. (erstatter: sjøu.) Byttet ut nåværende \<...\> (alternativparentes) med \{...\}. - Definerte \<...\> som polsk semantisme (dvs. som identisk med <...>, men med polsk orddeling). Antallet polske semantismer er såpass stort, og de er dels så lange, at det trenges et eget polsk semantismefelt. - Det må nevnes i Retningslinjer at genus IKKE angis ved subst. på -o. - Regelen om at et uparet verb uten aspektangivelse er imperfektivt, byr på problemer, og må antagelig oppgis Innførte smarkørene: \def\litt.{{\fraktur L}} \def\fa.{{\kodesas F}} % Ev. \dgl.? \def\foreld.{\dag} \def\vulg.{{\kodesas V}} Innførte underfeltet \kv {feminisering} slik at man kan skrive: Kuban zyk \kv {-nka}. - Innførte kursivert m og n uten etterfølgende tall i \g-felt som erstatning for \en. og \et. Disse viser altså at substantivet har genus, men er ubøyelig. - Fjernet punktum etter grammatiske forkortelser. - Gjorde de store bokstavene,,, Ê, Å aktive og plasserte dem i en boks med høyde lik 0 pt for å hindre at de forårsaker økt linjemellomrom når teksten settes uten skytning (problemet viste seg da " roda Popielcowa" opptrådte) Det kan av og skape problemer at bindestreken i verbpar som "odromantyczni- /a " hindrer TeX i å dele ordet andre steder enn ved bindestreken eller der hvor det settes inn eksplisitte delingspunkter med \-. For å unngå dette defineres (fås ved å taste Alt -) som en mulig erstatning for -: \def {\penalty1000 \hskip0pt -\penalty0 \hskip0pt\relax} Verbalsubstantiver på -ing. Hva skal man gjøre med dem? Og hva med aspekt i de polske verbalsubstantivene? - definisjonen av \b #1). Argumentet må nå være et tall i intervallet 1 9. Det settes som tallet omgitt av en sirkel (Zapf Dingbats, tegn 192, 193 osv.) Laget en ny versjon i to spalter av a-test.tex, som viser de opprinnelige og endrede versjoner av enkelte artikler. Denne gjør det forhåpentlig klarere hvorfor det vil ta forholdsvis lang tid å gjøre manus noenlunde ferdig. Dessuten viser den hvordan det er mulig å spare inn plass bl.a. med \x{norsk: polsk}.

10 Innførte kommandoen \ som alternativ /, når det skal være mulig å dele det som følger etter skråstreken. En slik kommando trenges først og fremst i verbpar av typen "za\ kwestionowa ", ettersom skrivemåten "za/kwestionowa " vil forhindre enhver deling av "kwestionowa ". Definisjonen er: \def\ {\kern.1em\sla\hskip.03em} - Definerte et nytt lim, \gkorr (= negativt \kortlim) bruk i tomme \g-felt (hit har mellomrommet mellom oppslagsord og forklaring vært for stort når det ikke stod noe i \g-feltet). - Tilføyde: \ifsamgruppering \message{\linjesluttmelding}\catcode13=13 \def^^m{ }% \ifutelat \def #1^^M^^M{\iffalse \fi \global\advance\utelatcount by1 }% \fi\fi på slutten av lexnpdef.tex. Når samgruppering er på, gjøres linjeslutt altså aktiv og blir \let lik et breddesteg. Dermed kan defineres med ^^M^^M som parameteravgrenser istedenfor \par. - Hvis samgruppering skal brukes med \Utelattrue, kan man sløyfe og isteden innføre: \def\q #1^^M^^M {\iffalse \fi...}, slik at \q (eller et mer intuitivt forståelig symbol, fx ΩΩ for "omit") kan fungere som en universell angivelse av at artikkelen skal ignoreres hvis betingelsen \ifutelat er sann. - Sløyfet \langlim i definisjonene av oppslagsordmakroene. - Skrev om makroene som behandler innholdet i et \g-felt. For å få de grammatiske kodene byttet ut med tekst når \ifgtekst er sann, må man nå først erstatte m0, m1 osv. med de svarende TeX-kommandoer \Mnull, \Men osv. ved å filtrere ordboksfilen gjennom ParaDoid "Gkoder-inn". - Laget to nye nye ParaDoid'er: "Gkoder-inn" og "Gkoder-ut" - Denne listen over ParaDoid'er bør tas inn i Retningslinjer: 1) "Alfatest" (for filtrering av filen np-skrivoppslag.aux før kjøring av <bokstav>-oppslag.tex; sørger for at "å" blir riktig alfabetisert, og omgjør dessuten store bokstaver små og bokstaver med diakritika bokstaver uten diakritika) 2) "Hexkoder-ut" (et alternativ Alfatest; endrer ikke store bokstaver og bokstaver med diakritika) 3) "Gfelt" (for filtrering av filen \jobname.gft før kjøring av np-gfelt.tex; erstatter hexkodene "^^8c" osv. med norske bokstaver, og foretar diverse annen opprydning ) 4) "Gkoder-inn" (erstatter de grammatiske kodene m0, m1 osv. i ordboksfilenes \g-felt med TeX-kodene \Mnull, \Men osv., slik at filene blir satt med endelser istedenfor med grammatiske koder når \ifgtekst er sann) 5) "Gkoder-ut" (reverserer virkningen av "Gkoder-inn" ved å erstatte TeX-kodene\Mnull, \Men osv. i ordboksfilenes \g-felt med m0, m1 osv.) 6) "Alfa-1" (for filtrering av en BBEdit-fil før linjevis alfabetisering med legget Sort Lines) NB: Overflødig hvis man har LineSort 7) "Alfa-2" (for filtrering av en BBEdit-fil etter linjevis alfabetisering med legget Sort Lines) NB: Overflødig hvis man har LineSort Definerte, som fås med Alt Shift 0, og skal brukes i begynnelsen av ord som erstatning for vanlig bindestrek (etter et tegn med samme karakterkode som verdien av \hyphenchar (normalt 45) skyter TeX automatisk inn et \discretionary {}{}{} slik at orddeling etter bindestreken blir mulig, hvilket i visse feller kan være uønsket). Et ord som begynner med, blir nå ikke forsøkt delt, ettersom det innledes med et aktivt tegn. - Definerte en kommando \\, slik at: list\\koperta ved eventuell deling blir delt: list- -koperta Definisjonen er: {\discretionary{-}{-}{-}} - Å generere hhv. ugruppert og samgruppert sats fra samme innfil er trivielt med det nåværende opplegg, såfremt man ikke bruker haugensk fugemarkør. Hvis

11 filen er kodet for samgruppering, med - og -oppslag i legg ˆ, trenger man bare å føye \let =ˆ \let =ˆ for å sette den ugruppert. - Benytter man fugemarkør, blir veksling mellom ugruppert og samgruppert sats mer komplisert. I så fall behøves det én hovedoppslagsmakro: ˆ, og tre underoppslagsmakroer:, Ÿ og. A) I ˆ-oppslag (hovedoppslag) angis 1) en degrense som samtidig er sammensetningsfuge med ƒ: ˆ a rts bestem'me= (som hit) 2) en degrense som ikke er sammensetningsfuge med : ˆ aspir an t=. Hvis det i et hovedoppslag bare forekommer fugemarkør og ikke, fungerer fugemarkøren også som mulig degrense i forhold etterfølgende underoppslag: Man skriver altså: ˆ a rts bestem'me= [...] Ÿ a rts felle=, hvilket gir: a rts/bestemme [...] ~felle. B) I -oppslag (enleddet underoppslag) følges de samme regler som i ˆ-oppslag. C) I Ÿ-oppslag (toleddet underoppslag MED SAMMENFALL av degrense og fuge) angis degrensen med : ˆ a rts bestem'me= [...] Ÿ a rts felle= D) I -oppslag (toleddet underoppslag UTEN SAMMENFALL av degrense og fuge) angis degrensen med : ˆ artium= [...] artium s kull, hvilket gir: artium [...] ~s/kull - Når samgruppering ikke er på, må alle oppslagsmakroer behandles som ˆ, mens må overses, dvs. : \ifsamgruppering \let =ˆ \let Ÿ=ˆ \let =ˆ \let =\relax \fi - Samgruppering forutsetter, ut fra vanlige leksikografiske konvensjoner, at ikke realiseres som de, men som <bokstav>-. Hvis samgruppering er valgt, men ikke <bokstav>-, får brukeren en advarsel. - Filen a-samgrupp.tex inneholder eksempler på samgruppering (oppslagsordene fra "arleri" "assyrisk", ialt litt over én side) Skrev om oppslagsmakroene. \q (for "quit") settes nå foran alle oppslag (hoved- eller underoppslag) som skal kunne utelates. Dessuten kan benyttes som en forkortelse for \qˆ. \ifmarkerutelat skaper ennå problemer (skjelningenmellom \e og \sub i filen \jobname.gft). - Merk at hvis man bruker \el. i \g-felt, bør man føye en tom gruppe, {}, etter en foregående kode som m0, m1 osv., for å hindre at ordmellomrommet blir spist opp hvis koden omgjøres en TeX-kommando (\Mnull, \Men osv.). Skriv altså fx: \g m1{} \el. n2= (eller skriv aller helst: \g m1/n2=). - Homografnummerering og \ifutelat: I robuste oppslag, dvs. oppslag som ikke blir utelatt, erstatter man homografnummeret \1, \2 osv. med \r <tall> hvis nummeret skal undertrykkes når \ifutelat er sann. Man bruker altså \1, \2 osv. KUN i de feller hvor oppslaget etterfølges av en robust homograf (enten umiddelbart eller med en betinget homograf imellom), som det fremgår av nedenstående eksempler: men \qˆ første \1= \g b1= ˆ ANDRE \r2= \g b2= ˆ IKKE-HOMOGRAF= ˆ FØRSTE \1= \g c1= \qˆ andre \2= \g c2= ˆ TREDJE \3= \g c3= ˆ IKKE-HOMOGRAF=

12 TeX sørger selv for at nummereringen i det siste fellet blir: FØRSTE I TREDJE II hvis \ifutelat er sann Fant en generell løsning på problemet med \ifmarkerutelat. \q og dens synonym ΩΩ setter nå \MarkerUtelattrue dersom \ifgmelding er sann, og \gmelding avsluttes med \MarkerUtelatfalse. - tegnet på plass 254 i PolMonaco:. Dette skal nå brukes som alternativ \qˆ, mens Ÿ skal innlede toleddet oppslag med sammenfall av fuge og degrense. - tastaturutlegget Norsk, PolMonaco. Alt Q gir nå, mens Alt Y gir Ÿ Ny forkortelse: opt. optisk el. optikk - Ny kommando for grammatisk forkortelse (settes kursivert): \inf. (infinitiv) Liste over "falske venner"? (adiunkt, almanach osv.)? Eller nevne dem i selve hovedordlisten? (Finnes det ordbøker som gjør dette?) Hvis man vil ha kolon etter oppslagsordet i feller som ad absurdum: redusere noe kan man aktivere de to definisjonene av \ko, som ligger bakerst i lexnpdef.tex - Definerte \def\ {\kern 0pt } slik at man kan skrive \ hvasomhelst for å forebygge deling av "hvasomhelst" - Definerte en kommando for "false friends": \def\ff#1 #2={<$\not\equiv $ po. \eks{#1}: "#2">} slik at man fx kan skrive: \ff almanach (litterær) årbok; samleverk= I Retningslinjer må det sies noe om hvordan man skal behandle sammensetninger der oppslagsordet inngår som annet ledd. Enspråklige ordbøker som BO og NIO gir eksempler som "hjerteattakk" under "attakk", "avisartikkel" under "artikkel", "legeattest" under "attest" osv, men i tospråklig leksikografi ikke har en slik praksis vært vanlig. Berkov advarer uttrykkelig mot å gå frem på denne måten i en nylig utsendt "bulle" medarbeiderne i Norsk-russisk ordbok. - Det må sies i Retningslinjene at infinitivsmerket "å" normalt ikke skal tas med i norske eksempler. - I Retningslinjer bør opplysninger om: \\ (gir bindestrek både i slutten av linje 1 og begynnelsen av linje 2 dersom et ord blir delt: list\\kopera) (erstatter bindestrek og gjør det mulig for TeX å dele ordet også andre steder enn ved bindestreken) \ (erstatter / i aspektpar, og gjør det mulig for TeX å dele ordet eller ordelementet som følger etter) (erstatter bindestrek, og forhindrer at TeX deler ordet enten ved bindestreken eller senere) \ (forhindrer at TeX deler det etterfølgende ord) samles i et eget kapittel med tittelen "Typografisk detaljstyring"

13 - Hvordan kan man angi at akkusativ er lik genitiv, fx ved drink? - Hvordan håndtere første ledd i sammensetninger? "dyskutant \kv { ka}" må vel være nok (ikke "\kv { antka}")? Det er i samsvar med de prinsipper som ellers følges i ordboken. - Ved adjektiv av typen "fillet(e)" må det vel i \g-feltet stå: a2 (a3)? - Skal det stå: ˆ de`res= \g poss pron=? (el. bare "pron") - Skal det stå: ˆ depute rt= \g a2= \p <subst> deputowany=? Innførte \slang. for slanguttrykk Ved verb og adjektiver der koder ikke kan brukes, skrives som i NIO: og ˆ aktuell = \g elt= ˆ stem`me= \g stemte= BO har hvv. "\g elt, -e=" og "\g stemte, stemt=", men denne mer omstendelige skrivemåten er neppe mer informativ enn NIOs. Eventuelt kunne man kanskje brukt koder også i slike feller, i betraktning av at forenkling av dobbelt konsonant er det _normale_ i norsk når en bøyningsendelse som ikke ender på vokal, legges et ord. Dersom man valgte en slik løsning, måtte man skrive: mot nå: ˆ aktuell = \g a1= ˆ full= \g fullt, fulle= ˆ aktuell = \g elt= ˆ full= \g a1= - Norske verbalsubstantiver skaper visse problemer. Ordboken bør gi informasjon om dette, primært etter mønster av NIO, jf.: NIO begunstige, -et; -else kartlegge; -ing klarlegge; -ing el. -else BO begun stige v1 kartlegge klarlegge Derfor innføres følgende kommandoer: \vs {#1} \vsing \velse \vsingelse \vsning \bet. {#1} NIO villeder brukeren mht uttalen av ord som kolloid o.l. (dvs. i feller hvor to vokaler ikke danner diftong).

14 Bruken av underst prikk synes forøvrig ikke å være forklart, hverken i innledningen eller i oversikten "Tegn". - Det er en svakhet både ved NIO og BO at de stort sett ikke angir genus ved sammensatte substantiver dersom sisteleddet er et substantiv som finnes som eget oppslag, og det sammensatte substantivet har samme genus som dette. - Et tydelig eksempel på "hjemmeblindhet" er oppføringen _gjøre_ gjorde, gjort i både NIO og BO, hvilket gir inntrykk av at presensformen er "gjører" Rettet en feil i lexnpspf.tex, som i visse feller førte økte ordmellomrom (catcode`\@=12 før \endinput gjorde at \def\headlinepr@tection{...}, som fulgte etter \input lexnpspf, definerte en makro \headlinepr, som avgrenser når verdien av \columnscount var større enn 1). - Innførte cr0 cr1 i legg c0 c1 ved substantiver. Kodene cr0 og cr1 skal brukes ved substantiver som er feminina bare i utpreget radikalt eller folkelig språk, mens c0 og c1 brukes substantiver som kan være feminina også i moderat bokmål. Grenseoppgangen her kan iblant være vanskelig Substitusjon av <bokstav>. eller <bokstav>- for de: Mens BO alltid bruker <bokstav>-, bruker NIO <bokstav>. dersom oppslagsordet gjentas uten noen føyelse, og <bokstav>- hvis noe legges. I artikkelen _hjul_ står det altså "en vogn med fire h.", men "holde h-ene i gang". NIOs notasjon kan eventuelt realiseres også i No.-po. ordbok ved å legge inn en \futurelet-test i definisjonen av, for å se om etterfølges av en bokstav. - Kombinasjonen "\Samgrupperingtrue \Utelattrue" vil forårsake feil dersom det hoved- eller underoppslag som dedelen i et toleddet underoppslag refererer, er utelatbart, som i følgende eksempel: \qˆ a rts bestem'me= \g -emte= \p ustal-i /a przynaleáno gatunkowµ \x {noe: czego }= Ÿ a rts felle= \g m1= \p osobnik naleáµcy do tego samego gatunku= Å konstruere et opplegg som løser disse problemene, er mulig, men tungvint, fordi det antagelig gjør det nødvendig å definere to hovedoppslagskommandoer i legg ˆ, én for oppslag av typen "a rts bestem'me", og én for typen "aspir an t". - En ordbok kodet for samgruppering kan også settes ugruppert, ved å endre noen få definisjoner. Det motsatte er derimot ikke mulig. M.a.o.: differensiert koding gir differensiert eller udifferensiert sats; udifferensiert koding gir kun udfferensiert sats. - Ordboksfilene beskriver primært ordbokens LOGISKE struktur. Hvordan denne strukturen realiseres TYPOGRAFISK, bestemmes av definisjonsfilene og de valg brukeren treffer i disse. Av og kan en viss typografisk finjustering, spesielt mht orddeling, kan være nødvendig i ordboksfilene Tilføyde \newif \iftildering m.m. i lexnpdef.tex. Ved \Samgrupperingtrue og \Tilderingtrue settes nå og Ÿ lik, og settes lik \relax Gjorde diverse endringer i lexnpdef.tex, for å få riktige mellomrom i forbindelse med \g og \B.

15 lexnpdef.tex slik at TeX nå kontrollere at: 1) \tallcount ikke har verdien 1 før den nullsles ved begynnelsen av en ny artikkel eller med \B; 2) \bokstavcount ikke har verdien 65 (= A) når den nullsles ved begynnelsen av en ny artikkel - lexnpdef.tex slik at kommandoen \t nå setter \Frasetegnfalse Avsluttet "Norsk-polsk ordbok. Retningslinjer for hovedordlisten" Problemer med "save stack buildup" på grunn av inkonsekvent bruk av \global i forbindelse med visse variabler i lexnpdef.tex. Filen er nå OK (tracingstats=1 gir 93s ved setting av np-a.lex) Skrev makroene \fjernuttale og \fjerngfelt, som ligger i filen norskaktiv.tex (og bakerst i lexnpdef.tex). Med \input norskaktiv \NORSKAKTIV blir alle opplysninger om oppslagsordets uttale og grammatiske status nå undertrykt. Med \input norskaktiv \NORSKAKTIV blir opplysningene om oppslagsordets uttale undertrykt, og opplysningene om dets grammtiske status redusert et minimum Laget et opplegg for utkjøring med undertrykking av opplysninger om uttale og minimal koding i g-felt (à la Norsk-portugisisk ordbok). Istf. ˆ on kel= \g -en, -kler= må man kode slik: ˆ be stem me= \g -mte= ˆ on kel= \z m -en, -kler= ˆ be stem me= \z v -mte= når \g-felter inneholder mer enn en standardkode (m0, m1 osv.). Makroene \z og \zk er definert som \g og \gk, men tar to argumenter: 1) ordklasse, 2) bøyningsformer Tok de nødvendige delene fra vademecumdef.tex inn i lexnpdef.tex, slik at TeX nå ikke lenger \input'er vademecumdef.tex under innlesing av lexnpdef.tex. - Tester viser at dersom brødskriften er 9dd/9dd, bør \vsize være: \vsize=597pt % i underkant av 21 cm, dvs. 62 linjer pr. spalte Dette svarer ca. 558 dd, og gir best utfylling av spaltene og raskest TeXing (ca. 75 sek. på 33 trespaltede sider, med OzTeX 1.7 på Centris 660AV), forutsatt at \parskip=0pt. Settes \parskip=0pt plus 1 pt, vil TeX bruke noe lengre tid (ca. 89 sek. på 33 trespaltede sider, dvs. en økning på nesten 20 %), og forlenge satsspeilet på en del sider. Bruker man isteden \autovsize{62}, får man \vsize= pt. Med

16 \parskip=0pt, gir dette en god del spalter som er én linje for korte (slik er satsen også i siste utg. av Berkovs "Russisk-norsk ordbok" og i Kubitskys ordbøker). Med \vsize=597pt blir derimot bare én av 96 spalter (på de 32 fulle sidene som bokstaven A omfatter) for kort. Er brødskriften 9dd/9.5dd, bør \vsize være: \vsize=600pt % 59 linjer pr. spalte, med 9dd/9.5dd Dette svarer ca. 561 dd (21 cm) og gir god utfylling og rask TeXing Makroene for flerspaltet sats har den svakhet at hvis den siste siden nesten er full, kan \enspalte\bye føre at TeX spytter ut en tom, ekstra side. Dette spiller liten rolle i de fleste sammenhenger, men virker allikevel irriterende. En brukbar løsning får man ved å la TeX undersøke hvor mye plass som er igjen på siste side, og så unnlate å kalle \enspalte dersom siden praktisk talt er full: % Ikke avbalanser spaltene på siste side hvis siden nesten er full: \ifnum\columnscount\lt 2 \def\@vslutning{\enspalte} \def\@vslutning{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by \ifnum\columnscount= \fi \baselineskip \ifdim\pagetotal\gt \dimen0 \enspalte \fi\statusmelding} \fi \edef\@slutt{\noexpand\lukkref\noexpand\@vslutning\noexpand\bye} Rettet en feil i definisjonen av \fjernuttale i norskaktiv.tex. Fugemarkøren blir nå undertrykt, med mindre samgruppering og dering er valgt kommandoen \ub. \ndm. (= nieodmienne) for å unngå forveksling med ub (= ubestemt form), som opptrer i grammatisk felt. - Laget en alternativ definisjon av \fk #1#2=, som plasserer #1 i parentes og kursiverer både #1 og parentesen. - Erstattet flere forekomster av \hskip -2.5pt i \lexnpdef.tex med \unskip. - Skal man "adj." for adjektivisk, og "subst." for substantivisk, men "a" for adjektiv og "s" for "substantiv"? Føyde inn \penalty10000 \hskip0pt etter $\langle$ i definisjonen av \x og, slik at orddeling nå fungerer for hele argumentet. - Semikolon i argumentet \x gir nå bare komma. - Definerte en kommando \alignright, som opphever \raggedright. NB: samgruppering forutsetter ujevn høyremarg. På grunn av de aktive tegnene som ikke ekspanderer bokstaver (akutt, gravis, fugemarkør og bitrykksprikk), får man ingen orddeling i oppslagsordene. - Innførte \mf. som polske substantiver som kan være både maskuline og feminine Skal vi droppe: a) Utskillingen av frasemer? b) Ordningen av eksempler etter Nilsson-prinsippet? c) Kodingen med c0, c1, cr0, cr1? d) Opplysning om ing ved vanlige verb? (Ja!!) e) Sammenføring av adv. og konjunksjon i én artikkel?

17 Skriv: ˆ al`bue \2= \z vr \Ven{} refl= \p prze-pchnµ /pycha si = \n seg frem= \p u/torowa sobie drog = dvs. med vr for refleksivt verb Definerte: \def\en.{{\rm en;}} \def\et.{{\rm et;}} \def\fl.{pl ubf} Dette innebærer at man må skrive: ˆ al`lemanns eie= \g \et.= \np bilen er blitt = \p samochód staè si dost pny dla wszystkich= (m.a.o. \g foran \np, ikke \gk). - august som eksempelmåned? - Innførte \ka som forkortelse for \kv {#ka}: \def\ka{$\lceil$ ka$\rceil$} Fjernet alle stjerner i np-a.lex. Tegnet * gir fra nå av polske anførselstegn (apostrofanførselstegn). - Differensiere mer i semantismene mellom norsk og polsk? Egne polske forkortelser i de polske, og annen skrift? Angivelsen av ordtak hos Hustad. - Ordningsregler for fraseologi: A) Substantiv- og adjektivartikler: 1) forbindelser som begynner med oppslagsordet (ev. i genitiv) eller der dette er subjekt 2) øvrige forbindelser med subst. el. adj. uten prep. 3) forbindelser der oppslagsordet er en del av et preposisjonsledd B) Verbartikler: Partikkelverb oppføres for seg, etter hovedartikkelen. Refleksive former oppføres sammen med (og etter) de svarende verb Hvordan angi adverbene? Iflg. Retningslinjer skal man ved de adjektiver som danner adverb på -o, sette "-o" i parentes etter adjektivet: bogaty (-o). Dette kan vel sløyfes ved adjektiver på -owy? Og hva med fx zèy? Man burde kanskje ha bedre rutiner her? - Skal man ha "dens", "dets", "dennes", "dettes" o.l. som egne oppslag, etter mønster av Hustad2? - Definerte omgivelse for etiketter som ikke er kommandoer: \def #1 {{\ninesas #1}} sånn at man kan skrive: : ˆ di ger= \z a -t, -gre= \p pot Ány, ogromny, t gi; dial. <drektig> brzemienna= Tegnet (avkryssingstegn) fås med Alt-L eller Ctl-L. Skal dette gjennomføres konsekvent?

18 - Skiftet ut alle forekomster av <tekst.> med tekst. vha søk-og-bytt med grep-syntaks - Hvor mye grammatisk informasjon skal man i ved oppslag som "din"? - Spørsmålet om polske etiketter må drøftes!! Innførte makroen \lik, så man kan skrive: ˆ div.= \g = \lik diverse= - Innførte makroen \por, så man kan skrive: ˆ dje`vel= \z m en, vler= \por fanden, jævel, pokker, satan= - Innførte makroen \jf, så man kan skrive: ˆ dje`vel= \z m en, vler= \jf fanden, jævel, pokker, satan= Innførte makroen \seog, så man kan skrive: ˆ dri`venûe= \g a3= \seog drive II= \t 1= \p <driftig> energiczny, przedsi biorczy= Innførte kommandoen \obj. for "obj(ektsform)" Problemet med _noe/n_. Hvordan skal dette skrives, og hvordan skal det komme ut? Innføre flg. kommando?: \def\eg. #1{({\rm #1})} så man kan skrive: ˆ død sens= \g adv \eg. {dawny \G. od {\bf død \1\/}}= \t 1= \np hvis du gjør det, er du = Rettet en feil i lexnpdef.tex: \nbpar ble ikke definert med \z og \zk \\ \, så man kan skrive list\ koperta - Hva med: % Gir melding om 'Underfull \hbox (\badness 10000)': \def\\{\hfil\break} Isteden kan man definere: % Gir ikke melding om 'Underfull \hbox (\badness 10000)': \def\\{\endgraf\noindent}

19 - Ting som det må tas sling : 1. Rekkefølgen av betydningene -- etter frekvens eller opprinnelse? 2. Utvalget av oppslagsord. Mye bør strykes, både når det gjelder geografi og fagord. 3. Bruke grotesk i all _forklarende_ tekst i ordboksartikkelen (dvs. i grammatiske felter, etiketter og semantismer)? lexnpdef.tex slik at kommentarer (\bkom... \ekom) automatisk settes i høyre marg hvis antall spalter er 1 og ellers undertrykkes Innføre følgende konvensjon for noe(n)?: nn = noen n(n) = noe(n) noe = noe n(n) er nå brukt i artikkeln "ambivalent" Inndeling "tr", "intr", "refl"? Jf. skèada i Polsk-dansk ordbog Innførte \tr. for tr(ansitiv) (kursivert) \itr. for i(n)t(ransitiv) (kursivert) \rfl. for r(e)fl(eksiv) (kursivert) Disse kodene skal _ikke_ skrives i g-felt Gjorde enkelte forandringer i lexnpdef.tex vedrørende mellomrom etter \gfelt og foran \t-felt Definerte \langlim osv. med \newskip (dette gir noe raskere TeXing) - Rettet en feil i underoppslagsmakroene, som gjorde at det ikke ble mellomrom mellom oppslagsord og \g-felt - Samgruppering kan nå ikke kombineres med \Utelattrue. Men man kunne ev. bruke \newif\ifoppslagutelatt og så kunne (og likeledes \q, dersom det etter \q fulgte ˆ eller ) sette \OppslagUtelatttrue, mens ˆ og kunne sette \OppslagUtelattfalse. Så måtte og Ÿ programmeres slik at de ble utelatt dersom betingelsen \ifoppslagutelatt var sann. \newif\ifomitted \def\x#1{\if\noexpand #1\noexpand ˆ% \global\omittedtrue\let\next= % \if\noexpand #1\noexpand % \global\omittedtrue\let\next= % \next=#1 \fi \fi \next } Innførte «...» som omgivelser for info i \z-felt som ikke skal kursiveres - Korrigerte en svakhet i definisjonen av \t -- endret 2. linje : \ifnum\gfeltcount\gt 0 \langlim \fi. Tidligere stod det her: \ifnum\gfeltcount=1 \langlim \fi hvilket førte at det i nedenstående eksempel ˆ an`nen [a`en]= \g num \og. pron, {\rm n} annet [a`ent], {\rm bf dels} andre, {\rm pl} andre=

20 \B A= \g num= \p drugi=... \B B= \g pron= \t 1= ikke ble satt noe mellomrom mellom "pron" i \g-felt nr. 3 og 1-tallet, siden \t begynner med \unskip når \tallcount=0. Definisjonene av \t og \g er etterhvert blitt temmelig kompliserte. Hvis de kunne forenkles, ville det vært en fordel. - Husk å forklare... Tilføye adv? Ang. rekkefølgen: sjekk No.-fr. ordbok igjen!! - Skrive: land <mots. by> wie? definisjonen av \x, slik at nå kan brukes for å få semikolon etterfulgt av skifte \it (; gir derimot komma etterfulgt av skifte \it) Hvor skal fig. stå: \n fig. dette av lasset= \p odpa- /da <nie dotrzyma kroku>= eller \n dette av lasset= \p fig. odpa- /da <nie dotrzyma kroku>= Innføre skrivemåten "u-, z wolnienie", for å angi verbalsubstantiver med ulike prefikser, men felles hovedledd? Skal man også kunne skrive u-, z w-olni /alnia istedenfor uw-olni /alnia, zw-olni /alnia eller blir det for lite brukervennlig? - Bruken av Î for å vise semantisk inndeling i foregående artikkel. Eller bør det da stå Î Forskjellen mellom partikkel (adverb) og preposisjon: 1. med partikkel (uttalt enten med betonet "på", eller med "ta på" behandlet som én tonelagsgruppe, med tonem 2) a) ta på "røyne på" b) ta på "iføre seg" 2. med preposisjonsuttrykk (uttalt hver for seg) ta på noe "berøre" "han tok på frakken" 1) [tokpå \el. to`kpå] "han iførte seg frakken" (wèoáyè pèaszcz) 2) [tok på] "han berørte frakken" (dotknµè pèaszcza) "han kjørte på broen" 1) "han kolliderte med broen" (najechaè na most) 2) "han kjørte bortover broen" (jechaè mostem) Ved verb som se, be -- skal presens av verbet oppgis? Eller skal "ser, ber, ter" regnes som normale former, og "leer" som irregulært?

21 Refleksive verb. Hvor skal refl plasseres, så det også kommer med hvis \norskaktiv er på? buss h lûeplass [\el. buss` ] bussjåfør \se buss-sjåfør buss last [Î] buss rute [Î] buss -selskap [Î] buss -sjåfør [Î] buss -st pp [Î] busstopp \se buss-stopp Det bør skjelnes mellom _forkortelser_, som alltid leses som det de står for, fx "osv., etc., f.eks.", og _forkortelsesord_, fx SAS, som kan leses som de skrives, og enten uttales som vanlige ord (/sas/) eller som sekvenser av bokstavnavn (/ess-a-ess/) definisjonen av Û : \def Û{{\it d}\dkontroll} \def\dkontroll{\futurelet\next\dtest} \def\dtest{\ifcat\noexpand\next a\kern.07em\fi} Omgi polske forklaringer med "...". Definer kommando for dette Definerte \sv #1= som gir: (= #1) Definerte \nk som erstatning for \gk =\np Bruk: ˆ buss = \g = \lik buss-s = istf. bussjåfør \se buss-sjåfør... buss -st pp [Î] busstopp \se buss-stopp Innførte \hist. og \Hist. Bruke sb istf. for s og subst? definisjonen av slik at et -oppslag som etterfølges av et nytt -oppslag avsluttes med semikolon Sammenlign ( = bytte): med bort= \np noe= \p zamieni- /a co na co innego= inn= \np den gamle bilen ved kjøp av ny= \p odda- /wa stary samochód w rozliczeniu za nowy= om= bort= \nk bort noe= \p zamieni- /a co na co innego= inn= \nk inn den gamle bilen ved kjøp av ny= \p odda- /wa stary samochód w rozliczeniu za nowy=

22 om= Definere et tegn som kan skille mellom varianter av eksempeler? Komma kan iblant forekomme inne i et eksempel, og er derfor ikke alltid egnet dette formålet: \def\altex{\unskip{}\xlanglim $\wr$\xlanglim } Encyklopedisk forklaring, når ekvivalent mangler ("id est"): \def\ie #1={"#1"} : Denne kommandoen har visstnok aldri vært brukt, og kan anses som helt overflødig! \\ står nå for \hfil\break \def\ {\allowhyphens\-\kern.04em\allowhyphens} Sekvensen: \immediate\write\henvis forekommer 6 ganger i lexnpdef.tex. Bør den gjøres avhengig av \ifskriv? I så fall får man mindre skriving hvis \ifskriv er usann, men gjengjeld må det defineres argumenter for: \def\p@trz #1= \def\semantisme@patrz /#1/ #2= % NB: #2 \def\seog #1= \def\hv #1 \def\mal #1 Det spørs om dette gjør at TeX arbeider raskere vanlig. \def\skrivhv{\headlinepr@tection \let\rm=\relax \let\bf=\relax \let\it=\relax \immediate\write\henvis{\string\trekanthv\space \the\oppslag: \hvarg\string\slutt}} \def\skrivmal{\headlinepr@tection \let\rm=\relax \let\bf=\relax \let\it=\relax \immediate\write\henvis{\string\malhv\space \the\oppslag: \malarg\string\slutt}} \def\mal#1{{\edef\malarg{#1}\symbol\char171~{\bf #1}\skrivmal}} \def\hv #1{\unskip\ {\edef\hvarg\hvpeker\kern.2em {\sc #1}\skrivhv}} Skrive rutiner for å ta ut lister over \bot, \zool o.l.? Ta inn \xdef\lemma{#1} vsa \global\oppslag={#1}? OBS!: \edef\bokstav{\uppercase\expandafter{\bokstav}} \ifx\testfil\udefinert\input!lexnpdef \fi \settinitial Hvis det står: \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef\fi \settinitial vil TeX lese \settinitial (som først defineres i lexnpdef.tex) og forsøke å ekspandere det før det utfører \input-instruksjonen (det kunne jo nemlig hende at \settinitial ekspanderte noe som var en del av filnavnet)! Når TeX så finner at \settinitial ikke er definert, gir det en feilmelding, hvoretter det \input'er lexnpdef, for nå vet det hva filnavnet er. Her må man ha \ifx\testfil\udefinert\input!lexnpdef \fi \settinitial eller \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef\relax\fi \settinitial for å få riktig resultat.

23 Tilføyde \def\({{\rm (}} \def\){{\rm )}} som kan brukes for å sette parentes rundt lemmaer som hverken etter rm-rettskrivningen eller etter offisiell rettskrivning har riktig skrivemåte Tilføyde i lexnpnorskaktiv.tex, i def. av \@rdklassekoder: \def\vs ##1{} \def\vsing{ } \def\vselse{ } \def\vsingelse{ } \def\vsning{ } \def\vsingning{ } definisjon av disse slik at \it slås på \def\vs #1{\unskip ; {\it #1\/}} \def\vsing{\unskip ; {\it ing\/}} \def\vselse{\unskip ; {\it else\/}} \def\vsingelse{\unskip ; {\it else\/ \el. ing\/}} \def\vsning{\unskip ; {\it ning\/}} \def\vsingning{\unskip ; {\it (n)ing}} Tilføyde: \def\plt #1.{{\kskrift plt \[#1\]}} % Ordklasser: \def\adj.{{\kskrift a\/}} \def\adv.{{\kskrift adv\/}} \def\subst.{{\kskrift subst\/}} \def\prepadv.{{\kskrift prep \og. adv}} % Genus: \def\f.{{\kskrift f\/}} \def\m.{{\kskrift m\/}} \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm a}$}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{\rm p}$}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm (a)}$}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em$\sp{\rm (p)}$}} \def\mf.{\hbox{\kskrift m/f\/}} \def\ne.{{\kskrift n\/}} % NB! Ikke \n. % Numerus og kasusformer: % A. Uten argument: \def\sg.{{\kskrift sg\/}} \def\pl.{{\kskrift pl\/}} \def\nopl.{{\kskrift pl\/}} % Norsk pl i \p-felt!! \def\plt.{{\kskrift plt\/}} \def\pltow.{\plt. \[ ów\]} \def\plti.{\plt. \[ i\]} \def\plty.{\plt. \[ y\]} \def\pltz.{\plt. \[0\]} \def\plow.{\pl. \[ ów\]} \def\pli.{\pl. \[ i\]} \def\ply.{\pl. \[ y\]} \def\plz.{\pl. \[0\]} \def\gu.{\[ u\]} \def\gau.{\[\tez. u\]} \def\nowie.{\[\npl. owie\]} \def\ne.{\[\npl. e\]} \def\ni.{\[\npl. i\]} \def\ny.{\[\npl. y\]} \def\gi.{\[\gpl. i\]} \def\gow.{\[\gpl. ów\]} \def\gy.{\[\gpl. y\]} \def\an.{\[\gpl. an\]} \def\irr #1!{#1\unskip\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 }} \def {\lower.2ex\hbox{$\sp{(\lower.6ex\hbox{\rm *})}$}} \let\ag=\a % NB! Bruk \ag istf. \a ved polske bøyningsopplysninger!!

24 % B. Med argument: \def\kf #1!{\[#1\]} % kasusform \def\pl #1!{{\kskrift pl} \[#1\]} \def\plt #1!{{\kskrift plt} \[#1\]} Fjernet: \def\xb #1{{\it #1\/}} Innførte: \def\ku #1{{\tenit#1\/}} % Skal BARE brukes i lemmaer! \def\uth #1{{\tenit#1\/}} % Skal IKKE brukes i lemmaer! \def\dial.{{\kodesas D}} \def\dial.{\ {\kodesas D}\ignorespaces} \def\irr #1!{#1\unskip\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 }} \def\nopl.{{\kskrift pl\/}} % Norsk pl i \p-felt \let\lub=\el NB! Bruk \lub. istf. \el. hvis det skal forsvinne ved \Passivtrue Ny fil: lexnppolskpassiv.tex. Her: \def\ag{\unskip} NB! Bruk \ag istf. \a ved polske bøyningsopplysninger ˆ e ner \1= \g \Men{}= \t 1= \p <noe som er el. har nummer 1> jedynka, urz\µ.d \Gu.= \t 2= \p <siste siffer i flersifret tall> jednostka= \t 3= \p <person> as \kf \Npl. y, \Apl. ów!, mistrz \kf \Npl. owie, \Gpl. ów!= Kode for feller som as? ˆ er`ke fiende= \g m1= \p najgorszy wr\ó.g \Nowie., wróg numer jeden= Sløyfe gjentagelse av bøyningsopplysning etter annen forekomst av wróg Fx. \def\evndm.{{\kskrift \hbox{(ubøy)}\/}} ˆ esperan to= \z m «m0» \el. \nub.= \p esperanto \ne. \evndm.= muzeum \ne. Det latinske navnet på en plante eller et dyr kan sløyfes hvis det er (nesten) identisk med det norske og polske: ˆ eukalyp tus [ev ]= \g m1= \p <\Bot.; olje> eukaliptus= Rettet feil i flerspaltef.tex og omdøpte den lexnpspaltef.tex. (Fjernet de utkommenterte linjene: \def\singlecolumn{\@ndcolumns \xdef\savetopmark{\topmark} % Added by OMS % \edef\@topmark{\topmark}\edef\@firstmark{\firstmark} % Added by OMS % \ifx\@topmark\@firstmark % Added by OMS % \mark{\firstmark}\mark{\botmark} % \fi \vskip\belowcolumnskip\nointerlineskip \global\columnsactivefalse\leavevmode\par % Added by OMS } )

25 \let\1\unskip etc. i definisjonen av \headlinepr@tection \def\1{\unskip} Fjernet unødvendige ting fra definisjonen av \headlinepr@tection. Gammel versjon nedenunder: % % -- Fjern støy i kolumneteksten: % \def\headlinepr@tection{\let`\empty\let \empty\let\it\empty \def\og.{}\let \empty\let\ignorespaces\empty\let\(\empty \let\)\empty\let \empty\let \empty\let \empty\def Û{d}\def {o}% \def {u}\def {t}\def {g}\def\r##1{}\def\1{\unskip}% \def\2{\unskip}\def\3{\unskip}\def\4{\unskip}\def\5{\unskip}% \def\6{\unskip}\let'\empty\let \empty\def\alt ##1{\unskip}% \def\kontra ##1{\unskip}\chardef<=60\def\uttale ##1]{\unskip}% \def\ku##1{##1}% } Angi når grammatiske opplysninger om polske substantiver IKKE skal gis (ikke i eksempler, ikke i forklaringer som erstatter ekvivalenter) Innførte: \def { \kern-.2em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.1em} slik at man kan skrive: ˆ fal`me= \g v1= \t 1= \p \itr. <miste fargen> wy z/blaknµ, s/peèznµ, s wy/pèowie ; <visne> z/wi dnµ = \n t= \p wyblakèy, wypèowiaèy, spèowiaèy= \n en t skjønnhet= \p przekwitèa pi kno = \t 2= \np \tr. <bleke> sollyset har t møblene= \p wiatèo sèoneczne sprawièo, Áe meble spèowiaèy= istedenfor ˆ fal`me= \g v1= \t 1= \p \itr. <miste fargen, glansen> blaknµ, wyblaknµ \pf., zblaknµ \pf., s/peèznµ, pèowie, splowie \pf., wypèowie \pf.; <visne> z/wi dnµ = \n en t skjønnhet= \p przekwitèa pi kno = \t 2= \p \tr.= Derimot skal man ikke skrive u za barwi- /a istf. ubarwi- /a, zabarwi- /a Man kan bruke [\ca.] for å vise at den polske uttalen av et fremmed navn eller ord er nærmet lik den norske Innførte: \def\alle{$\succeq$\thinspace} \alle brukes istf. \a når opplysningen gjelder alt som står foran \alle inn et eventuelt betydningsnummer (\a gjelder alt som står foran \a inn et eventuelt semikolon) Gjenta ikke den polske bøyningsopplysningen i feller som disse: ˆ fari n= \g m0=

26 \p miaèki cukier* \Gu., cukier krysztaè= ˆ felle \3= \z v felte= \citd\ \p <senke: lanse, bajonett> pochyl-i /a = Innførte kommandoen: \def\gutez.{ \tez. \[ u\]} som erstatning for \kf \tez. \[ u\]! \Gutez. gjøres lik \unskip i filen lexnppolskpassiv.tex definisjonen av \} fra \def\}{\char125 } \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.1em \fi\char125 } Endet definisjonen av \= fra \def\={\char61 \kern.2em} (det skulle vært:...\ignorespaces \kern.2em!) \def\={\char61 } Tilføyde: \def\sem #1={\unskip\ {\semfont #1}\ignorespaces} for semantismer som gjelder alle bet. av et oppslagsord. Foreløpig brukt bare i artiklene "aktenfor", "aktenom", "fly \4.", "forenom" Forandret definisjonen av \ramme, slik at det blir mindre hvitt rundt den innrammede bokstaven Tilføyde "\unskip\ " i begynnelsen av definisjonen av \fk: \def\fk #1#2={\unskip\ (\= {\fkfont #1\/}){\PL #2}\ignorespaces} Tilføyde "\kern-.1em" sist i definisjonen av \x: \def\x #1{{\def :{\/\PL\rm}\def {\NO\komma\kortlim\it}% \def;{\no\semikolon\it}\def,{\komma}% $\langle$\penalty10000 \hskip0pt\no\eksfont #1$\rangle$\kern-.1em}} Tilføyde "\let\ = " etter definisjonene av : \ifikketilde % Definisjon av de \def {\bokstav }\let\ = \def {\0}\let\ = \fi slik at det i eksepsjonelle feller blir mulig å bruke plassholder, skrevet \, i \p-felt (se artikkelen "formulde") Skal man fx skrive: ˆ f rstå= \z v sto(d), stått \vs{ else$^\rightarrow$}= for å vise at "forståelse" også er eget oppslagsord? Tilføyde:

27 \def\pluspass.{\unskip\ {\ninesas (i inf og pres \tez. {\it s})}\ignorespaces} \def\pluspass.{{\ninesas (i inf og pres \tez. {\it \ s})}} slik at man kan skrive (jf. NIO og BO): ˆ f rs m pe= \g c1 \vsingning= \Pluspass. \t 1= \p rzad. <bli sump> zabagni- /a si = \t 2= \p <stagnere> pogrµá-y /a si w marazmie; <gå i hundene> zej ΩΩschodzi na psy= \n <om person> t= \p wykolejony, zdemoralizowany, znieprawiony~\litt.= definisjonen av \seog, slik at "også ª" erstattes med tegn 31 fra fonten msam10 Tilføyde: \def\vs #1{\unskip ; {\it #1~\msam \char31 }} \def\vsing{\unskip ; {\it ing~\msam \char31 }} \def\vselse{\unskip ; {\it else~\msam \char31 }\ignorespaces} \def\vsning{\unskip ; {\it ning~\msam \char31 }} slik at kan angi når verbalsubstantivet også er eget oppslagsord? definisjonen av bitrykksprikk slik at den plasseres riktigere ved kursiv: \def '{\setbox0=\hbox{\lower.3ex\hbox{\rm\char10 }}\ht0=0pt\dp0=0pt \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.12em \box0 \fi}% Bitrykksprikk Tilføyde: \def\eg.{{\semfont eg.}} Tilføyde \def\prepadvkonj.{{\kskrift prep, adv \og. konj}} \def\x #1{{\def :{\/\PL\rm}\def {\NO\komma\kortlim\it}% \def;{\no\semikolon\it}\def,{\komma}% $\langle$\penalty10000 \hskip0pt\no\eksfont #1$% \rangle$\kern-.1em}} \def\x #1{{\def :{\PL\rm }\def {\NO\komma\kortlim\it }% \def;{\no\semikolon\it}\def,{\komma}% $\langle$\allowhyphens\no\eksfont #1% \allowhyphens$\rangle$\kern-.1em}} for å få orddelingen i \x{...} å fungere For å slippe å gjenta "Frederik" i artikkelen: ˆ Fred erik= \g = \se Fredrik= \unskip\rm % Her er det unntaksvis brukt lavnivåkoding! \n Det Kgl. Frederiks Universitet=

28 \p Królewski Uniwersytet im. Frederyka \<do r.\ 1939 oficjalna nazwa Uniwersytetu w Oslo\>= kunne man innføre \H. som erstatning for når oppslagsordet har stor forbokstav: \ifikketilde % Definisjon av de \def {\bokstav }\let\ = \def\h.{\bokstav } \def {\0}\let\ = \def\h.{\0} slik at man kunne skrive: \n Det Kgl. \H.s Universitet= Aberet med dette er at det vil gi galt resultat når de er valgt som plassholder \hskip et par steder i definisjonen av \g, \gk, \z, \zk: \def\g #1={\def\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.35em % <-- Endring! Tidligere verdi: -. 3em \hskip.1em \fi \ifbk \unskip\space % <-- Endring! Tidligere: \hskip. 1em \ifnum\gfeltcount\gt 0 \unskip\space \fi \fi \fi {\kskrift #1\/}% \ifnum\gfeltcount\lt 1 \gmelding \fi \global\advance\gfeltcount by1 \global\addspacetrue \global\bkfalse\global\gftrue \settglim \ignorespaces } Tilføyde "\global\bkfalse" etter "\global\gffalse" i definisjonene av ˆ,, Ÿ,, for å hindre at \g-feltet settes uten foregående mellomrom når \B er brukt i artikkelen over, uten å følges av et \g-felt (fylt eller tomt). En slik anvendelse av \B er irregulær, så en synlig markering av dette, i form av et \g-felt uten foregående mellomrom, burde muligens beholdes. For en bruker uten inngående kjennskap hvordan makroene fungerer vil det imidlertid være vanskelig å se noen forbindelse mellom de to tingene Erstattet \def\ {\kern.1em\sla\hskip.03em} med \newskip\slaskip \slaskip=.05pt \def\ {\kern\slaskip\sla\hskip\slaskip } definisjonen \def\gravetest{\ifx\next`\kern.133em{\rm\char0 }\kern-.1em\gravetrue\fi \unskip\ifgrave{\rm\char0 }\Gravefalse\fi} \def\gravetest{\ifx\next`\kern.133em{\rm\char0 }\kern-.1em\gravetrue \ifx\next {\rm\char0 }\kern-.1em\gravetrue\fi\fi \unskip\ifgrave{\rm\char0 }\Gravefalse\fi} \def\slutt{\endinput \ifnum\columnscount\gt 0 \singlecolumn \fi...} \def\fullsidetest{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by

29 \ifnum\columnscount= \fi \baselineskip \ifdim\pagetotal\gt \dimen0 \fullsidemelding \singlecolumn \fi} \def\slutt{\endinput \ifnum\columnscount\gt 0 \fullsidetest \fi...} for å forhindre at TeX avbalanserer spaltene på siste side av en bokstav dersom siden er nesten full. I motsatt fall risikerer man at det føyes inn en ekstra tom side før neste bokstav : {\rm :}} i definisjonen av \:, og føyde \def\;{\unskip {\rm ;}} % Brukes først i et \np-felt, etter \se #1= Tilføyde \penalty10000 i definisjonen av \gk for å hindre linjeskift før kolon når argumentet for \gk er tomt: \def\gk #1={\def\nbpar{#1}% \penalty10000 \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.35em \hskip.1em \fi... } (jf ) \ifikketilde % Definisjon av de \def {\bokstav }\let\ = \def\h.{\bokstav } \def {\0}\let\ = \def\h.{\0} \fi \ifikketilde % Definisjon av de \def {\bokstav }\let\ = \def\h #1.{\Bokstav } \def {\0}\let\ = \def\h #1.{\def\paren{#1}% \ifx\paren\empty\0 #1\fi} \fi slik at man skriver \H. hvis lemmaet har stor forbokstav (jf. ˆ Fran k rike= [...] \n i \H.=), og \H Lemma., hvis lemmaet i eksempelet skal ha stor forbokstav (jf. ˆ a`dam= [...] \fr Hvor lenge var \H Adam. i paradis?=) \newskip\slaskip \slaskip=.05pt \newdimen\slaskip \slaskip=.05pt for å få mer effektiv orddeling med \def\ {\kern\slaskip\sla\hskip\slaskip} % Gir / som ikke sperrer for orddeling noen definisjoner for å få små tall i venstre marg som viser betydningsnummer > 1. I den forbindelse viste det seg også nødvendig å omdefinere \x, slik at $\langle$ og $\rangle$ blir plassert i horisontale bokser uten høyde og dybde Tilføyde:

30 % Henvisning tidligere innførsel i samme artikkel ved partikler: \def\sep #1={{\semfont ª under {\opsfont #1} ovenfor}\ignorespaces} Brukt f.eks. i artikkel "føre II", under partikkelen "opp" Man kunne eventuelt definere en makro \def \tvilsomt.{\raise.6ex\hbox{$\scriptstyle!$}} for å markere polske ekvivalenter som tross stor utbredelse ikke godtas av NSPP (Nowy sèownik poprawnej polszczyzny) -- f.eks. najprzód, prowadzi "ha salgs" -- med et lite, opphøyet utropstegn..2 Riktige romertall kapiteler (i \hv-felt) kan man få med: \def\romert@ll{\rm\romannumeral} \def\hv #1={\unskip\ {\def\romert@ll{\sc\romannumeral}% \hvpeker~{\sc #1}\headlinepr@tection... \def\rt #1{{\romert@ll #1}} Tall med redusert høyde ved henvisninger der det ikke brukes kapiteler, kan man få med: \font\tallfont=\fontpref\rmpref q at.8\normalfontsize \def\romertall{\tallfont\romannumeral} \def\bnr #1{{\tallfont #1}} \ifx\fontpref\sabonpref \def\0{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower.8ex\hbox{\char126 }}% \ht0=0pt \dp0=0pt \box0{}} \def\0{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower.1ex\hbox{\char126 }}% \ht0=0pt \dp0=0pt \box0{}} \fi definisjonene av ` og av \gravtest for å få riktig resultat hvis ` og opptrer i kursiv. Istedenfor \rm brukes nå \kursivtest i definisjonene: \def\kursivtest{\ifnum\fam=\itfam\it\rm\fi} definisjonene av 1. kursiverte konsonanter i oppslagsordet, så de blir riktige når Sabon brukes som brødskrift og URW Grotesk som opsfont 2. \( og \) np-alfatest.tex slik at det nå, i legg listen over mulige feilalfabetiseringer, også produseres en liste over homografer : % Skriv `` i af``ten o.l.: \newif\ifgrave \def `{\futurelet\next\gravetest} \def\gravetest{% \ifx\next`\kern.133em {\kursivtest\char0 }\kern-.1em\gravetrue \ifx\next {\kursivtest\char0 }\kern-.1em\gravetrue \fi \fi \unskip\ifgrave{\kursivtest\char0 }\Gravefalse\fi} : % Utligning i forbindelse med accent aigu og accent grave: \newif\ifaccent \newdimen\slashkern \newdimen\gravekern \ifx\fontpref\sabonpref \slashkern=.2em \gravekern=.05em \slashkern=.1em \gravekern=.133em \fi \def\gravetest{% \ifx\next`\kern\gravekern {\kursivtest\char0 }\kern-.1em\accenttrue

31 \ifx\next {\kursivtest\char0 }% \kern-\slashkern\accenttrue \fi \fi \unskip\ifaccent{\kursivtest\char0 }\Accentfalse\fi} \def\aigutest{% \ifx\next {\kursivtest\char1 }% \kern-\slashkern\accenttrue \fi \unskip\ifaccent{\kursivtest\char1 }\Accentfalse\fi} \def\kursivtest{\ifnum\fam=\itfam\it\rm\fi} \def {\futurelet\next\aigutest} \def`{\futurelet\next\gravetest} 2. definisjonen av ΩΩ endret fra \def ΩΩ{\kern.05em\sla\kern-.05em\sla\allowhyphens} \def ΩΩ{\sla\kern\ifx\fontpref\sabonpref-.23em-.05em\fi \sla\kern.05em\allowhyphens} 3. definisjonen av bitrykksprikk fra \def '{\setbox0=\hbox{\kern-.1em\lower.3ex\hbox{\rm\char10 }}\ht0=0pt \dp0=0pt \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.066em \box0 \fi \kern-.1em}% Bitrykksprikk \def '{\setbox0=\hbox{\lower.3ex\hbox{\rm\char10 }}\ht0=0pt\dp0=0pt \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.12em \box0 \fi}% Bitrykksprikk Endringer: 1. Forenkling av dobbelt konsonant foran verbenes fortidsendelse -te/-de og foran -t i nøytrum singularis av adjektiver anses som selvsagt, og man skriver derfor fx "adskille v2" istf. "adskille ilte", og "reell a3" istf. " elt, e" (IKKE GJENNOMFØRT!!) 2. a) Verbalsubstantivet angis i verbartikler bare dersom det kan oppfattes som en virkelig substantivering av verbet b) Hvis et verbalsubstantivet angitt på denne måten dessuten forekommer som eget oppslag, henvises det i verbartikkelen dette oppslaget. Til det formål defineres egne kommandoer som begynner med \Vs istf. \vs, slik at man fx kan skrive: "betro v4 \Vselse" 3. Maskuline substantiver uten pluralisendelse får koden m3, fx: sko m3 4. Adjektiver av typen "makaber, lunken, stjålen" får koden a5 (likesom i Bokmålsordboka). Hvis muligheten for å produsere sats både med koder og med endelser skal beholdes, må det i så fall defineres en kommando: \ifgtekst\def\afem #1{#1}\def\Afem #1{a5}\fi 5. Nye kommandoer: \def\tvilsomt.{\raise.6ex\hbox{$\scriptstyle!$}} \def\hforeld.{{\rm (\dag)}} \def\hdial.{{\rm (\dial.)}} Sløyfe \barn. og \Barn? I det hele tatt kunne man vel sløyfe alle med stor forbokstav, og istedet skrive \sem \litt.= osv. 6. Erstatninger for norske grammatiske forkortelser?: best def ubest indef upers impers ubøy indekl, inv Skal disse skrive med c istf. k?: koll coll komp comp konj conj 7. Hvor skal ordgrensen gå i: an tikrøll behandle, an ti luftskyts? Forbedret utligningen i forbindelse med accent grave og accent aigu

32 Gjorde ytterligere endringer mht. utligningen i forbindelse med accent aigu Oppdaget en bug i homografhåndteringen (hvis et -oppslag som ikke er homograf, kommer umiddelbart foran et homografpar, blir nummereringen i homografparet gal med \Utelattrue). definisjonene slik at man nå må skrive \qˆ istf. hvis et betinget oppslag inngår i en homografsekvens Nye endringer av utligningen i forbindelse med aksenter og skråstrek. Innførte \gravetest og \acutetest. (Under utprøvingen av makroene gikk Mac'en i frø da \noexpand av vanvare ble utelatt foran \next i: \ifcat\next a...) Definerte makroen \bind, for å markere transaksentuasjon i polsk: \def\bind{\kern-.07em\lower.7ex\hbox{\smallmsam\char96 }\kern-.07em} Innførte koden v0 for defekte verb (brukt først ved "fratrekke") Ortografikonform skråstrek i lemma (som i "av/på-knapp") skal angis med kommandoen \skråstrek, ikke med /! Denne artikkelen der det forekom / i lemma: ˆ c/o= \g = \fk {care of} na adres \G.= førte følgende feilmelding (hvis årsak jeg ikke har funnet):! Argument of \next has an extra }. <inserted text> \par... l.710? r OK, entering \nonstopmode... Runaway argument? \slashtest o! Paragraph ended before \next was complete. <to be read again> \par... l.710 [80]! Undefined control sequence. /...itfam.5\fi \slaskip \futurelet \next \slashtest dersom lemmaet med / ble enten SISTE eller FØRSTE linje på siden Etter mønster av \se endret jeg \def\ff #1 #2={\unskip\ <{\Symbol\char185 }~po. #1: \eks {#2}}>} \def\ff{\futurelet\testchar\ffsjekk} \def\ffsjekk{\ifx\testchar/\let\next\ff@to \let\next\ff@en\fi\next} \def\ff@en #1 #2={\unskip\ <{\Symbol\char185 }~po. {\PL\rm #1: \eks {#2}}>} \def\ff@to /#1/ #2 #3={\unskip\ <{\Symbol\char185 }~po. {\PL\rm

33 slik at man nå kan skrive: {\PL\rm #2: #1 \eks {#3}}>} ˆ gastronomi = \g m0= \p gastronomia, sztuka kulinarna= \ff /\tez./{gastronomia} restaurantnæringen= Definerte en kommando for å angi "dobbelt bøyning" (dvs. det at begge ledd i substantiver av typen "generaè-gubernator" skal bøyes): \def\dbb.{$\sp 2$} slik at man kan skrive generaè\ gubernator\dbb. og få et lite, forhøyet totall etter "generaè-gubernator" Tilføye noe sånt (?) \font\bigrm=ugrlq at 18pt \def\kort{\unskip\smash{\lower2ex\hbox{\bigrm\char8 }}} \def\tonem{\unskip\smash{\lower2ex\hbox{\bigrm\char1 }}} slik at man kan skrive: ˆ dyp \2= \g \Aen{}\kort = \p \tez. fig. gè boki; <om stemme, tone, bukk \tez.> niski=... ˆ le`ve= \g \Vtre{}\tonem\kort = \p Áy = Ikke implementert! Tilføyde: \def\cm!{{\rm,}} så man kan få \rm-komma i feller som \z v gjør, gjorde [jo`re]\cm! gjort= - Tilføyde: \def #1 {\({\kskrift \kern-.01em$\downarrow$\penalty10000 \hskip 0pt\ #1}\)} så man kan ha innholdsfortegnelser først i lengre artikler: ˆ gjø`re= \z v gjør, gjorde [jo`re]\cm! gjort= \np A: generelle bet.; B: med subst som obj; C: med visse adv; D: med nøytralt pron som obj, subj el. styrelse; E: med refl pron = \B A= Tidligere var #1 definert som kollokasjonsparentes, men i praksis har ikke ordboksfilene skjelnet mellom valensinformasjon -- angitt med \x{#1} -- og kollokasjonsinformasjon -- angitt med # Bare \x{#1} er blitt brukt, og derfor omdefineres #1 resyméparentes Tilføyde kommandoene \def\enk.{{\rm en:\thinspace }} \def\etk.{{\rm et:\thinspace }} slik at man kan skrive: ˆ gjø`ren= \g \enk.= \np og laden= \p post powanie, zacowanie si =

34 Fjernet \rm i: \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm a}$}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{\rm p}$}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm (a)}$}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em$\sp{\rm (p)}$}} Innførte: \def\adjmpl #1!{\[\mppl. #1\]} % \def\mppl.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{p}$\!pl}} slik at man kan skrive: zadowolony \adjmpl leni! Tilføyde \def\ {\unskip{\rm\thinspace..}\relax} slik at man kan skrive: ˆ buss\ = \g = \lik buss-s\ = NB: i hovedartikkelen bør da begge skrivemåter angis: ˆ buss -sjåfør [Î] \alt bussjåfør= \g \Men{}= \p kierowca \m. autobusu= Definerte en kommando for varemerke (først brukt ved ordet "globoid"): \def\varemerke{{\,\smallsymb\char210 }} Definisjonene av \o. og \ó. burde kanskje endres for å hindre at de kommer kloss oppi en foranstående p, b, k o.l.: \def\ó.{{\it\kern.1em ó}\kern\ifx\fontpref\timespref.1em.05em\fi} \def\o.{{\it\kern.1em o}\kern\ifx\fontpref\timespref.1em.05em\fi} Definerte en kommando som kan brukes for å få en underinndeling (a)... (b) inne i en delbetydning (jf. artikkelen om "god"): \def\xb #1={\nulltoks \unskip \langlim \global\addspacefalse ({\bf #1})% ~\ignorespaces } Denne muligheten er ikke omtalt i redaksjonshåndboken Definerte en ny kommando for å fremtvinge nærmet normalt breddesteg: \def\slis{\unskip\hskip\fontdimen2\font plus.02em minus 0.02em} kniping, heving og senking i definisjonen av \frac fra: \def\frac #1/#2{\leavevmode\kern.1em\raise.5ex\hbox{% \the\scriptfont0 #1}\kern-.02em\char47 \kern-.05em\lower.25ex% \hbox{\the\scriptfont0 #2}} : \def\frac #1/#2{\leavevmode\kern.1em\raise.3ex\hbox{% \the\scriptfont0 #1}\kern-.02em{\ninerm \char47 }\kern-.1em\lower.15ex% \hbox{\the\scriptfont0 #2}} Fjernet \long i definisjonen av "\bkom #1\ekom" for flerspaltet sats nedenfor, etter at et uteglemt \ekom førte at ca. 14 sider ferdig sats forsvant i bokstaven B (!): % Kommentarer som skal overses hvis antall spalter > 1 % og ellers skrives vekselvis i høyre og venstre marg: \ifnum\columnscount=1

35 \rmargkommentarbredde=140pt \lmargkommentarbredde=140pt \margkommentarbaselineskip=8dd \margpekertrue \def\bkom #1\ekom{\global\kommentar={#1}\margkommentar{#1}\skrivkom} \long\def\bkom #1\ekom{\global\kommentar={#1}\iffalse #1\fi\skrivkom} \fi definisjonen av fra: \def {{\ittest g\/}} : \def {{\ittest g}\gkontroll} og føyde: \def\gkontroll{\futurelet\next\dtest} \def\gtest{\ifcat\noexpand\next a\expandafter\afterd\fi} \def\afterg #1{\if#1l\kern1.5\dkern \kern.6\dkern \fi\fi #1} \def {{\ittest g}\gkontroll} Innførte: \newif\ifklamme \def {\ifklamme \kern -.11em\fi \futurelet\next\acutetest} \def\uttale #1]{\unskip\ \Klammetrue {\rm\char91 #1\char93 }\Klammefalse} I så fall må [ f ] (6 forekomster i bokstavene A-G) endres [ f\, ] Innførte ( bruk i sammensetninger med "halv-" som førsteledd): \def\aksentstumv{{\kern -.15em\ittest v\/}} \def\stumv{{\ittest v\/}} og føyde: \def\aksentstumv{v}\def\stumv{v} i definisjonen av \headlinepr@tection Dette kan kanskje ordnes på en mer elegant måte senere. Muligens burde det også lages et nytt tegn i PolMonaco (v med underst prikk) Innførte flere kommandoer av typen \hforeld., dvs. \hbarn., \Hbarn. osv., for å kunne angi en svakere grad av sistisk markerthet definisjonen av \sd.: \def\sd.{{$\rightarrow$}} og innførte \patrz: \def\patrz #1{{\sefont #1}~\sd.} Innførte en test for å avgjøre om argumentet for \x begynner med f (da trenges nemlig litt ekstra kerning for å hindre at underlengden på en kursivert f kolliderer med nedre del av venstre vidvinkelparentes): \def\ftest{\futurelet\next\@ftest} \def\@ftest{\if\next f\,\fi} \def\x #1{{\def :{\PL\rm\gfeltlim }\def {\NO\komma\kortlim\it }% \def;{\no\semikolon\it}\def,{\komma}\setbox0=\hbox{$\langle$}% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0 \allowhyphens\no\eksfont\ftest #1% \allowhyphens\setbox0=\hbox{$\rangle$}\ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0 \kern-.1em}} NB Hvis argumentet \x begynner med en makro eller et aktivt tegn, må man sette \relax eller {} foran det. \x{\tez. norsk: polsk} må altså skrives \x{\relax\tez. norsk: polsk} : \relax el. {} er ikke lenger nødvendig -- se forbedret definisjon av \@ftest nedenunder

36 \def\ó.{{\it ó}\kern\ifx\fontpref\timespref.1em.05em\fi} \def\o.{{\it o}\kern\ifx\fontpref\timespref.1em.05em\fi} \def\ó.{\kern\ifx\fontpref\timespref.05em.02em\fi{\it ó}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em-.02em\fi} \def\o.{\kern\ifx\fontpref\timespref.07em.03em\fi{\it o}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em-.02em\fi} Innførte % Erstatning for \n etter \se #1=: \def\ns{\unskip ; \np} slik at man kan skrive: ˆ herme tisk= [...] \t 2= \np kulin. nedlegge matvarer = \se hermetisere= \ns frukt= \p konserwy owocowe, owoce z puszki= Innførte \def\lemmahv #1{{\opsfont #1}} så man kan skrive: ˆ hesj`e staur= \g \Men{}= \p Áerd \f. \<do \lemmahv{hesje \rt 1}\>= Innførte \def\ikke{{\symbol\char185 }~} så man kan skrive: ˆ fotogram = \z n mmet, mmer= \p fag. fotogram \Gu. \<\ikke \eks {zdj cie o walorach artystycznych}\>= Innførte \kern 0.05em i definisjonen av \nk og \ns: % Erstatning for \gk =\np etter -felt: \def\nk{\unskip \kern 0.05em : \np} % Erstatning for \n etter \se #1=: \def\ns{\unskip \kern 0.05em ; \np} Innførte en ny kommando for å angi bilabial w i polsk uttale av engelske ord som weekend, whisky (å bruke È er en uheldig løsning): \def\w.{u\hskip-.02em\lower.1ex\hbox{\ipa\char57 }\hskip.02em} Innførte en kommando for å markere subst. som koniokrad, som er upersonlige i nom pl, f.eks. \def\map.{{\ninesas m\kern.03em$\sp{p-}$}} definisjonene av \rt og \bnr ved å føye \unskip og bruddsikre mellomrom: \def\rt #1{\unskip~{\romert@ll #1}} \def\bnr #1{\unskip\thinspace{\bnrfont #1}} definisjonen av \ag i lexpolskpassiv.tex, slik at man med \Radikalpassivtrue får: \def\ag{\unskip} og med \Radikalpassivfalse: \def\ag{\futurelet\next\agtest} \def\agtest{\ifx\next\gu\unskip\a\fi} Tilføyde et \unskip i definisjonen av \@g i lexnpnorskaktiv.tex:

37 #1={\ifnum\tallcount\gt 0 \unskip\fi \gdef\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.3em \hskip.1em \fi \ifbk \hskip.1em \unskip\space \fi definisjonen av \prikkfuge i lexnpnorskaktiv.tex fra \def\prikkfuge{\def {$\cdot$}} \def\prikkfuge{\def {\nobreak\hskip 0pt $\cdot$\nobreak \hskip 0pt}} definisjonen av \def\mppl.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{p}$\!pl}} \def\mppl.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{p}$\,pl}} \def\lik #1={\unskip\langlim{\rm\char61 }\langlim{\bf #1} \sd.} \def\lik #1={\unskip\langlim{\rm\char61 }\langlim{\opsfont #1} \sd.} Skal jeg innføre følgende?: \def\af{\unskip\kern.1em$\prec$\thinspace} % "foranst \a" \def\allef{\unskip\kern.1em$\preceq$\thinspace} % foranst \alle" slik at jeg f.eks. kan skrive: ˆ an` sikt= \g \Nto{}= \p twarz \f.; \litt. \af oblicze, lico; <barne > buzia= Disse kommandoene blir nødvendige hvis smarkerende symboler skal settes FORAN den ekvivalenten de karakteriserer i alle de feller hvor en slik plassering ikke kan føre misforståelser, idet informasjonen oppfattes som gjeldende for lemmaet. Foranst smarkør forutsettes å angå lemmaet hvis det står først i artikkelen (etter grammatisk felt) eller umiddelbart etter et betydningsnummer For å få riktig høyde på den uavhengig av valgt font ble: % Gjør det mulig å identifisere valgt brødskrift: \def\bembopref{ubb}\def\berkeleypref{uby} \def\bodonipref{uba}\def\galliardpref{fgl} \def\garamondpref{pad}\def\perpetuapref{upp} \def\sabonpref{fsb}\def\schneidlerpref{uss} \def\timespref{ptm}\def\urwgroteskpref{ugr} \def\czaspref{_ptm} [...] \ifx\fontpref\timespref \def\0{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower.08ex\hbox{\char126 }}% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0{}} \def\0{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower 1ex\hbox{\char126 }}% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0{}} \fi endret % Gjør det mulig å identifisere valgt brødskrift: \def\bembopref{ubb}\def\berkeleypref{uby} \def\bodonipref{uba}\def\galliardpref{fgl} \def\garamondpref{pad}\def\perpetuapref{upp} \def\sabonpref{fsb}\def\schneidlerpref{uss} \def\timespref{ptm}\def\urwgroteskpref{ugr} \def\concordepref{pcd}\def\jansonpref{pjn} {\catcode95=11 \gdef\czaspref{_ptm}} [...] % Riktig dehøyde, avhengig av valgt brødskriftfont:

38 \newdimen\dejustering \dejustering=1ex \def\0{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower\dejustering\hbox{\char126 }}% \box0{}} \ifx\fontpref\timespref \dejustering=.08ex \ifx\fontpref\czaspref \dejustering=.08ex \ifx\fontpref\concordepref \dejustering=.08ex \ifx\fontpref\garamondpref \dejustering=.01ex \ifx\fontpref\jansonpref \dejustering=.01ex \dejustering=1ex \fi\fi\fi\fi\fi \chardef\{=123 [...] f\,\fi} \def\{{{\char123\ifnum\lefthyphenmin=2 \ifx\fontpref\perpetuapref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\bembopref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\jansonpref \aftergroup\ftest \fi\fi\fi\fi}} [..] f\nobreak\hskip.16667em \fi} Dette innebærer at man må føye inn \relax eller {} etter \{, \x{ når disse ikke etterfølges av en bokstav, men av en makro eller et aktivt tegn, altså \{\relax \fa. høl\}. Isteden kunne man eventuelt bruke en eksplisitt kommando, \ft: \chardef123=\{ \ifx\fontpref\perpetuapref \let\ft=\ftest \ifx\fontpref\bembopref \let\ft=\ftest \ifx\fontpref\jansonpref \let\ft=\ftest \let\ft=\relax \fi\fi\fi\fi [...] \def\x #1{{\def :{\PL\rm\gfeltlim }\def {\NO\komma\kortlim\it }% \def;{\no\semikolon\it}\def,{\komma}\setbox0=\hbox{$\langle$}% \box0 \allowhyphens\no\eksfont #1% \box0 \kern-.1em}} I så fall måtte man sette \ft etter \{, \x{ når det følgende ord begynner med f, altså \{\ft firma\}, \x{\ft fra: od \G.}. At dette enkelt kan gjøres vha søk-og-bytt, kunne tale for en slik løsning. En fordel med den andre løsningen er imidlertid at TeX gir en feilmelding hvis man har skrevet \{\fa. høl\}, slik at man kan sette inn det som mangler. TeX vil også uten rettelser lage riktig sats, hvis man besvarer feilmeldingen ved å taste r (= run) : \relax el. {} er ikke lenger nødvendig -- se forbedret definisjon av \@ftest nedenunder Byttet ut \thinspace med \hskip.16667em i: \def\a{$\succ$\hskip.16667em } % etterst \def\alle{$\succeq$\hskip.16667em } % etterst \def\af{\unskip\kern.1em$\prec$\hskip.16667em } % foranst \def\allef{\unskip\kern.1em$\preceq$\hskip.16667em } % foranst

39 : % Aspekt: \def\ba.{{\kskrift (i)pf}} \def\ipf.{{\kskrift ipf\/}} \def\pf.{{\kskrift pf\/}} % Andre: \def\dbb.{$\sp 2$} \def\ndm.{{\kskrift \hbox{ubøy}\/}} \def\evndm.{{\kskrift \hbox{(ubøy)}\/}} \def\prepu.{{\kskrift prep.uttr\tthinnspace}} % % Parentes «..» for info i \z-felt som ikke er % bøyningsformer, endelser o.l.: \def «#1»{{\kskrift #1\/}} % Aspekt: \def\ba.{{\kskrift (i)pf\tthinnspace}} \def\ipf.{{\kskrift ipf\tthinnspace}} \def\pf.{{\kskrift pf\tthinnspace}} % Andre: \def\dbb.{$\sp 2$} \def\ndm.{{\kskrift \hbox{ubøy}\tthinnspace}} \def\evndm.{{\kskrift \hbox{(ubøy)}\tthinnspace}} \def\prepu.{{\kskrift prep.uttr\tthinnspace}} % % Parentes «..» for info i \z-felt som ikke er % bøyningsformer, endelser o.l.: \def «#1»{{\kskrift #1}} En mangel ved den norske uttaleangivelsen, er at den ikke angir når forbindelsene rd, rt, rl IKKE normalt realiseres som retroflekser i standard østnorsk. Enklest kunne dette vises slik: r den [r-d]= : Dette er kanskje tatt unødvendig, for uttalen er [r-d] er hva man forventer når vokalen er kort Skrev np-naknelemmaer.tex, som inneholder makroer for å lage en liste over lemmaer, uten aksenter og uttaleangivelse, på grunnlag av np-<bokstav>.gft.pd eller lexnpserie.gft.pd. Listen skrives filen nakenlemmaliste.txt, som kan input'es av nakenlemmaliste.tex hvis man ønsker å få den satt i trespaltet format Tilføyde \def\bp #1{{\bfit #1}} slik at man kan utheve med preposisjoner med halvfet kursiv i svært lange artikler hvor det alfabetiseres etter disse (jf. artikkelen hånd). Tilføyde \def\alinea {{\fraktur\char164} } Brukt bl.a. i artikkelen "hånd" i den store delbetydning 1 for å for å henlede oppmerksomheten på inndelingen i eksempler hvor "hånd" opptrer hhv. etter verb og etter preposisjon: <\alinea etter verb> [...] \def\n #1={\global\norsk={#1}\NO; {\eksfont #1\/}\penalty-100 } \def\n #1={\rm ;\global\norsk={#1}\no {\eksfont #1\/}\penalty-100 } fordi jeg oppdaget at semikolon som avslutter polsk felt, i visse feller ble satt i kursiv. Gjorde svarende endringer i i definisjonen av \n når \ifskriv er usann og i definisjonene av \fr og \frp for begge sannhetsverdier Definerte nye kommandoer i legg \Alt: A. I lexnpdef.tex: \ifgtekst \def\alt #1={\unskip\ \kortlim \el. {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \kortlim \el. {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \kortlim \el. {\opsfont #2}}

40 \def\alt #1={\unskip\ \tthinspace \el. {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el. {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el. {\opsfont #2}} \fi \def\alf{\futurelet\testchar\alftest} \def\alftest{\ifx\testchar/% \let\next\alftre \let\next\alfto \fi \next} \def\alfto #1 #2={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #1 }} \def\alftre /#1/ #2 #3={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #2 } #1} B. I!lexnpserie.tex: \ifikkeplassholder \def\0{\lemma} \def {\lemma} \def\h #1.{\def\paren{#1}\ifx\paren\empty\0 #1\fi} \let\alb=\alt \let\alfto=\alt \def\alftre /#1/ #2 #3={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #2\- #3} #1} \def\alu #1 #2={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #1#2}} \fi F.eks. \Alt \Alb \Alf \Alu ˆ fes`te mø = \g \Men{}= \Alb fes`te møy= \g \Fen{}= ˆ fa`r led = \g \Men{}= \Alb fa`r lei= \g \Fen{}= \p tor wodny, farwater \Gu.= ˆ ferûa f lk= \Alf /[fæ` ]/ ferûe\(s\) f lk= \g \Nnull{}= \p \dial., \litt. podróáni \adj.= ˆ ferûa mann= \Alf /[Î]/ ferûe\(s\) mann= \z m en, menn= \p \dial., \litt. podróány \adj.= ˆ fami lie plan legging= \g = \Alu fami lie plan\- legning = \g \Mnull{}= \p planowanie rodziny, wiadome macierzy stwo= Tomt \g-felt, som i det siste eksempelet, er nødvendig for at lemmalister o.l. skal bli riktige! Skrev np-retrograd.tex, som inneholder makroer for å produsere en finalafabetisk lemmaliste på grunnlag av nakenlemmaliste.txt. Listen skrives filen retrogradlemmaliste.txt: \newwrite\retro \immediate\openout\retro=retrogradlemmaliste.txt % \def\vreng #1#2\xe{\ifx#2\xe\vreng#2\xe\fi #1} \def\e #1#2\xe{\immediate\write\Retro{\vreng #1#2\xe}} \def\xe{\immediate\write16{---> Ubeskyttet geminat i linje \the\inputlineno!!}!! GEMINATFEIL!!} %

41 \input retrogradlemmaliste.tex.pd \closeout\retro Makroen \vreng er hentet fra "The Advanced TeXbook", s. 167, linje 5 nedenfra. Den har den skavanken at den ikke takler sekvenser av to like tegn, som i "grunn". I dette ordet identifiserer den følgende argumenter: (1) #1<-g #2<-runn; (2) #1<-r #2<-unn; (3) #1<-u #2<-nn. Siden "nn" gjør \ifx-betingelsen sann, stanser prosessen opp på dette punkt. Løsningen på problemet er å føye inn en tom gruppe, {}, mellom geminerte bokstaver. Den nødvendige konversjonen gjøres av ParaDoid "Retrogradering", som også sørger for at hver linje begynner med \e og avsluttes med \xe. "The Advanced TeXbook" (s. 167, to nederste linjer) har også en mer robust makro, som definerer en hjelpemakro \aux: \def\reverse#1#2\end{\def\aux{#2}\ifx\empty\aux \reverse #2\end\fi #1} Denne eliminerer geminatproblemet, men fungerer dessverre ikke ved skriving fil Bør man skrive ˆ adrenali n kick [ k ]= eller ˆ adrenali n kick [k]=? Hvis det siste er å foretrekke, må et ryddes opp list i filene A-H Oppdaterte redaksjonshåndboken (nåværende versjon er 5.0) \def\r##1{} \def\r##1{\unskip} i definisjonen av \headlinepr@tection Tilføyde \ \kortlim etter \el. i definisjonene av \Alt, \Alb, \Alu: % Alternativ form (etter grammatisk felt): \ifgtekst \def\alt #1={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alt #1={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} definisjonene \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm a}$}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{\rm p}$}} \def\map.{{\ninesas m\kern.03em$\sp{\rm p-}$}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em$\sp{\rm (a)}$}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em$\sp{\rm (p)}$}} \def\mppl.{{\kskrift m\kern.07em$\sp{p}$\!pl}} \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em\smash{$\sp{\rm a}$}}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em\smash{$\sp{\rm p}$}}} \def\map.{{\ninesas m\kern.03em\smash{$\sp{\rm p-}$}}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em\smash$\sp{\rm (a)}$}}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em\smash{$\sp{\rm (p)}$}}} \def\mppl.{{\kskrift m\kern.07em\smash{$\sp{p}$}\!pl}} Innførte: \def\ekvivalentmangel {\kortlim $\not\equiv$ polsk ekvivalent mangler! } så man f.eks. kan skrive: ˆ inn=

42 \g adv= \ekvivalentmangel \t 1= \np <om bevegelse i én retning> gå \{komme\} = \def #1 {{\semskrift #1}} \def #1 {{\NO\semskrift #1}} Innførte: \def\sup{\futurelet\testchar\@superlsjekk} \def\@superlsjekk{\ifx\testchar/% \let\next\superl@info \let\next\superl@tiv \fi \next} \def\superl@info /#1/{{\kskrift sup} ª {\it #1}} \def\superl@tiv{{\kskrift sup}} % \def\komp{\futurelet\testchar\@kompsjekk} \def\@kompsjekk{\ifx\testchar/% \let\next\komp@info \let\next\komp@rativ \fi \next} \def\komp@info /#1/{{\kskrift komp} ª {\it #1}} \def\komp@rativ{{\kskrift komp}} : definisjonene av \superl@ativ og \kompa@rativ ble korrigert Innførte: % Alternativ \np, med større mellomrom foran: \def\nb{\unskip \kern.3em \np} Innførte: \def\mest{\futurelet\testchar\mestsjekk} \def\mestsjekk{\ifx\testchar/\let\next\mest@to \let\next\mest@en\fi\next} \def\mest@en #1!{ \mestsymbol #1 } \def\mest@to /#1 #2/ #3!{ \mestsymbol #3 ({\msam \char35} {\opsfont #1 {\it #2}})} \def\mestsymbol{zwè. } så man kan skrive: ˆ inn kjøre= \g v2 \Vsing= \mest /kjøre inn/ pp! \t 1= \np motoren er ikke innkjørt ennå= Erstattet \def\mest{\futurelet\testchar\mestsjekk} med \def\mest{\futurelet\testchar\mestsjekk} \def\mest{\unskip {\kskrift ;} \futurelet\testchar\mestsjekk} slik at man kan bruke \Mest hvis man ønsker semikolon foran opplysningen Erstatte (?) \def { \kern-.2em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.1em} med \def {\kern-.2em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.2em}

43 I et \g-felt bør man også kunne skrive pp og sub Strøk \it i: /#1 #2/ #3!{ \mestsymbol #3 ({\msam \char35} {\opsfont #1 {\it #2}})} (se ovenfor under ) \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.1em \fi\char125 } \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \fi\char125 } Innførte \def\frase{$\diamondsuit$} bruk i \se-felt (jf. ˆ egenhånd) H \ninepoint H, for å få boksen mindre: \def\pvtegn{\leavevmode\hbox{\vrule\vtop{\vbox{\hrule\kern.5pt \hbox{\phantom{h}}} \kern.1pt \hrule}\vrule}} Gjorde det mulig å velge prikkfuge istedenfor skråstrekfuge også uten \Norskaktivtrue Bør vi begynne å bruke: \def\ae.{\kern.03em{\it a}} slik at vi kan skrive: gwi\ae.zda istf. gwiazda \kf \L. gwieâdzie!? Tilføyde \font\normalsymb=psyr at 9dd og endret \def\uttale #1]{\unskip\ \Klammetrue{\rm\char91 #1\char93 }\Klammefalse} \def\uttale #1]{\unskip\ \Klammetrue{{\normalsymb \char91 }\rm #1{\normalsymb\char93 }}\Klammefalse} \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower.17ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower.17ex \box0 } \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower-.04ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower-.04ex \box0 } Tilføyde \def\itp.{{\semfont itp.}} \def\ol.{{\semfont o.l.}} \def\oa.{/ o/} \def\oa.{\slash o\slash}

44 \def {\raise.7ex\hbox{$\scriptscriptstyle\triangle$}} \def {\unskip\raise.7ex\hbox{$\scriptscriptstyle\triangle$}} \def\afterg #1{\if#1l\kern1.5\dkern \kern.6\dkern \fi #1} \def\afterg #1{\if#1l\kern.7\dkern \kern.6\dkern \fi #1} Bør denne definisjonen innføres: \def\e!{(\kern -.13em e\kern -.13em)} slik at man kan skrive. ˆ an`ker= \z n et, ank\e!re= Det kunne antagelig være praktisk å ha en bøyningskode m3 for maskulina som bøyes som "ting", dvs. mangler endelse i flertall Tilføyde betingelsen \ifdept, så man kan skrive: \ifdept ˆ Ar`beids g inklude rings\-departe\-mentet [ ma ' ]= \g bf= \p Ministerstwo Pracy i Integracji= \fi Erstattet \sep #1= med \parthv #1= og \parthv /#1/ #2= : \let\opp=î \def\ned{$\downarrow$} \catcode 64=11 \def\parthv{\futurelet\testchar\parthvsjekk} \def\parthvsjekk{\ifx\testchar/% \let\next\parthvforklar \let\next\parthv@ \fi \next} \def\parthv@ #1 #2={{\semfont ª {\rm \pl@ssh~#1} #2}\ignorespaces} \def\parthvforklar /#1/ #2 #3={{\semfont #1 ª \kortlim {\rm \pl@ssh~#2} #3}\ignorespaces} Kommandoen forekommer sjelden, fra a klappe er den brukt tre ganger! Mens \sep bare henviste en tidligere innførsel i samme artikkels partikkeldel, kan man med den nye kommandoen henvise både oppover og nedover, og dessuten ha en forklarende semantisme eller grammatisme omgitt av / / Bør vi skrive slik istedenfor å ha "blåøyet" og "klarøyet" som egne oppslag: ˆ kla`r øyd= \g a2= \t 1= \p <som har klare øyne> jasnooki= \t 2= \Alb kla`r øyet = \g a4= \se klarsynt= ˆ blå` øyd= \g \Ato{}= \t 1= \p niebieskooki=

45 \t 2= \Alb blå` øyet = \g \Afire{}= \p <godtroende> Èatwowierny= Erstattet foreløpig \def { \kern-.2em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.1em} med \def {\kern-.1em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.1em} Erstattet foreløpig (asterisk i parentes ved f.eks. szmat(k)a ) \def {\lower.2ex\hbox{$\sp{(\lower.6ex\hbox{\rm *})}$}} med \def {\lower.6ex\hbox{$\sp{(\lower.6ex\hbox{\lower.3ex\hbox{\rm *}})}$}} Ved bindestrekssubstantiver kan genitiv angis slik: ˆ knap`pe telt= \g n1= \p pèaszcz\ namiot\dbb. \kf a, u!= La inn en ekstra homografkontroll, etter å ha oppdaget at jeg hadde klokke I, men ikke klokke II (som verb). TeX vil når gi følgende feilmelding: "Homograffeil registrert i linje \the\inputlineno\space i ordboksfilen for \bokstav. Forrige homograf 1 etterfølges ikke av homograf 2!!" Innførte en definisjon for nedoverpil (det motsatte av Î): \def \Î{\lower.2ex\hbox{{\matsym \char35}}} Fikk feilmelding da lemmaet km/h skulle settes i topptekst. Pussig nok hjalp det ikke å føye \let/\slash i definisjonen av \headlinepr@tection. Jeg måtte skrive \headlinepr@tection \let/\slash overalt hvor \headlinepr@tection forekommer. Problemet er registrert tidligere (under ). Hva kan dette skyldes? Istedenfor km/h kunne jeg selvsagt ha skrevet km\slash h og latt være å føye \let/\slash Innførte en kommando \pvkom, slik at man i partikkelverbdelen i en større artikkel f.eks. kan skrive \pvkom {Se også artikler om de enkelte adverb}. Koden er slik: \newtoks\pvtoks \def\pvkom #1{\ifPVseparat \par \PVtegn \fi \pvtoks{#1}} \def\@pvkom{{\semfont \the\pvtoks} \pvtoks{}} \def #1={\nulltoks \ifpvseparat \@pvkom \par\hang\noindent\ignorespaces {\bf \pl@ssh\kern 2.5pt #1}% \ifpvtegn ;\underoppslaglim \PVtegn \space \@pvkom \global\pvtegntrue \fi {\bf \pl@ssh~#1}\tthinspace \fi Korrigerte koden ovenfor, for alltid å få riktig mellomrom foran fraseverbmerket: \def\pvkom #1{\ifPVseparat \par \PVtegn \fi \pvtoks{#1 }} \def\@pvkom{{\semfont \the\pvtoks}\pvtoks{}} \def #1={\nulltoks \ifpvseparat \@pvkom \par\hang\noindent\ignorespaces {\bf \pl@ssh\kern 2.5pt #1}%

46 \ifpvtegn ;\underoppslaglim \underoppslaglim \PVtegn \space \global\pvtegntrue \fi \def\sd.{{$\rightarrow$}} \def\sd.{{$\rightarrow$}\rm} NB: for å unngå at ; havner i begynnelsen av en linje, må man skrive \n... \sd.;= \np...= ikke \n... \sd.= \n...= Alternativet er å ha alt i ett \n-felt: \n i sms aviskonge, skikonge, skytterkonge o.l. \sd.; \slang. <kjempeflott> konserten \{filmen\} var helt = Forbedret homografkontrollen. Når TeX ved lesning av et lemmafelt med \1 oppdager at forrige \1 ikke ble etterfulgt av \2, angis det nå i hvilken linje i inputfilen dette forrige \1 står Innførte betingelsen \iflitentoppmarg. Dersom \LitenToppmargtrue er valgt i!lexnpvalg.tex, reduseres \voffset, slik at det blir lettere å se hele siden på skjerm \def\={\char61 } \def\={\lower.3ex\hbox{\char61 }} Innførte m3, \Mtre{} for maskulina med pl lik sg. Hvordan får jeg det inn i redaksjonshåndboken? ParaDoiden må også oppdateres \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}... \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}... \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}%... \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}%... slik at det ikke blir noe innrykk i toppteksten Tilføyde % % Bruker man AlphaX eller TextWrangler istedenfor BBEdit, % kan man IKKE skrive Ctrl + o, u, d, g, t, c, n, s for å få %,, Û,,, ç,,. Isteden må man skrive ƒ (Alt-F) % etterfulgt av vedkommende tegn % \defƒ#1{\if#1o % \if#1u % \if#1dû% \if#1g % \if#1t % \if#1cç% \if#1n % \if#1s % \char26 \effmelding!! \fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi}

47 \def\effmelding{\immediate\write16{>>>> Gal bruk av eff!}} \chardef\kule= forsøksvis % \def\xtall #1={\nulltoks \unskip \langlim \global\addspacefalse \def\ipar{#1}% \global\advance\tallcount by1 \xtallcount=96 \advance\xtallcount by\tallcount \ifx\ipar\empty \global\count255=#1 \ifnum\tallcount=\count255 \tallmelding \fi \fi ({\bf \char\xtallcount})% ~\ignorespaces } % % \def\xtall #1={\nulltoks \unskip \langlim \global\addspacefalse \def\ipar{#1}% \global\advance\tallcount by1 \xtallcount=0 \advance\xtallcount by\tallcount \ifx\ipar\empty \global\count255=#1 \ifnum\tallcount=\count255 \tallmelding \fi \fi ({\the\xtallcount})% ~\ignorespaces } Tilføyde: \def\ab{\unskip{} {\ninesas\kern-.07em\char94\kern.07em}} Notasjonen "la\ab på" angir to mulige uttalemåter: 1) [la`på] (karakteristisk for østnorsk); 2) [lapå ] (karakteristisk for vestnorsk, og også dels for overdialektalt talespråk). NB! En lignende, men ikke helt identisk funksjon har \ipastrek! Definere en kommando \def\polkomp #1!{$\lfloor${\kskrift komp} #1$\rfloor$} slik at man kan angi komparativ av polske adjektiver og adverb? Definerte to nye kommandoer som kan brukes å presisere hvor brukeren skal lete i den artikkelen det henvises : % \def\pvt{\leavevmode\unskip\kern.3em\raise.3ex\hbox{\vrule\vtop {\vbox{\hrule\kern-.5pt \hbox{\phantom{\ninepoint x}}} \kern1pt \hrule}\vrule}\kern.05em} \def\frt{\unskip\kern.3em\lower.25ex\hbox{{\smallsymb\char224 }}} % og føyde \def\pvt{\string\pvt\space}\def\frt{\string\frt\space}% etter linje 4 i definisjonen av \hv (denne definisjonen av \pvt gis inne i en gruppe) Tilføyde \def\nen.{\uth{en}} \def\nn.{\uth{nn}} \def\nnoe.{\uth{n(n)}} \def\noe.{\uth{noe}} og endret definisjonen av \seg. fra {{\it seg}} {\uth{seg}} definisjonen av \frt \def\frt{\unskip\kern.3em\hbox{{\smallsymb\char224 }}}

48 Disse to kommandoene er definert tidligere (i 2009), uten at det er blitt registrert i denne filen: \def\bfgrav{[«bf~pl»~\kern -.13em`]} \def\bfgravplus{[«bf~pl»~\tez.~\kern -.13em`]} Se f.eks. artikkelen "fat" \def\a{$\succ$\hskip.16667em } % etterst \def\a{$\succ$\hglue.16667em } % etterst : % % Alternativ form (etter grammatisk felt): \ifgtekst \def\alt #1={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alt #1={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1}} \def\alb #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \def\alu #1 #2={\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}} \fi [...] \def\alf{\futurelet\testchar\alftest} \def\alftest{\ifx\testchar/% \let\next\alftre \let\next\alfto \fi \next} \def\alfto #1 #2={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #1\kern.066em }} \def\alftre /#1/ #2 #3={\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #2\kern.066em } #1} % % \def\tellaltform{\global\advance\altoppslagcount by1 } \ifgtekst \def\alt #1={\global\oppslag={#1}\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #1}\gmelding\tellaltform} \def\alb #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}\gmelding\tellaltform} \def\alu #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \kortlim \el.\ \kortlim {\opsfont #2}\gmelding\tellaltform} \def\alt #1={\global\oppslag={#1}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1}\gmelding\tellaltform} \def\alb #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}\gmelding\tellaltform} \def\alu #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #2}\gmelding\tellaltform} \fi [...] \def\alfto #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #1\kern.066em }\gmelding} \def\alftre /#1/ #2 #3={\global\oppslag={#2 #3}\unskip\ \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #2\kern.066em } #1\gmelding} % slik at alle alternativlemmaer nå kommer med i.gft-filen (det gjorde de ikke før) Tilføyde \newcount\altoppslagcount \def\tellaltform{\global\advance\altoppslagcount by1 }

49 og endret \gmelding \gmelding\tellaltform i definisjonene av samtlige makroer for alternative former av lemmaet. også innholdet i \message som gis etter \Lukkref og \closeout\etikett i!lexnpserie.tex, slik at Tex nå, ved avsluttet kjøring av!lexnpserie.tex, opplyser om antall alternative former % Kursiverte vokaler: \def\ó.{\kern\ifx\fontpref\timespref.05em.02em\fi{\it ó}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em-.02em\fi} \def\o.{\kern\ifx\fontpref\timespref.07em.03em\fi{\it o}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em-.02em\fi} \def\ó.{\kern\ifx\fontpref\timespref.05em.02em\fi{\it ó}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em.01em\fi} \def\o.{\kern\ifx\fontpref\timespref.07em.03em\fi{\it o}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em.01em\fi} innførte underfeltskommandoen \def\patrzlemma #1{({$\rightarrow$~{\sefont #1}})} slik at man i \p-felt kan henvise et lemma (jf. "lurblåser") ) definisjonen \def {\unskip\raise.7ex\hbox{$\scriptscriptstyle\triangle$}} \def {\unskip\hskip 0pt\raise.7ex\hbox{$\scriptscriptstyle\triangle$}} slik at det som står foran kan deles (en boks umiddelbart etter et ord forhindrer deling); 2) definisjonen \def\prikkfuge{\def {\nobreak \hskip 0pt$\cdot$\nobreak \hskip 0pt}} \def\prikkfuge{\def {\nobreak \hskip 0pt$\cdot$}} slik at TeX kan bryte ny linje etter en prikkfuge, på samme måte som etter en skråstrekfuge. I praksis vil bryting ny linje i denne posisjonen bare forekomme dersom trespaltet sats er valgt og\ikkeplassholdertrue er avkommentert i!lexnpserie.tex Tilføyde \def\lmargbokstav{{\setbox0=\hbox{\ninerm\char\bokstavcount}% \lmarginnumber}\ignorespaces} endret \ifmargtall \let\lmargtall=\relax \fi \ifmargtall \let\lmargtall=\relax \let\lmargbokstav=\relax \fi og føyde \lmargbokstav foran \ramme i \gdef\b #1 [...] Med \Margtalltrue vil TeX nå foruten betydningsnummer > 1 også sette A, B, C osv. i venstre marg \def\={\lower.3ex\hbox{\char61 }} \def\={\expandafter\ifx\the\font\ninesas \lower.3ex\fi\hbox{\char61 }} for å få likhetstegnet riktig plassert når \ninesas er aktiv Innførte font\msbm=msbm10 at \normalfontsize \def\med {{\hbox{\msbm \char121 }\kern.4em}} som erstatning for + brukt å angi utfylling (f.eks. inf): ˆ akt \2=

50 \gk s= [...] \n \litt. det var ikke min å~ = \p nie miaèem zamiaru «\med inf»= Tilføyde kommandoer for å angi infinitiv som utfylling \def\noinf{å~ } \def\polinf{«\med inf»} definisjonene av \n #1= for \Skrivtrue og \Skrivfalse fra \def\n #1={\rm ;... \def\n #1={\unskip\rm ;... for å forhindre et uønsket mellomrom foran \n hvis dette fulgte etter \ff [...]= Definerte en kommando \koll: \def\koll.{ gè. koll }. Bør vi erstatte alle forekomster av mest koll adressert polske brukere med denne? forsøksvis \def\romert@ll{\rm\romannumeral} \def\romert@ll{\romannumeral} Innførte \catcode 188=13 \def º{\raise.4ex\hbox{\smallipa\char171}\kern.1em} slik at man kan bruke schwa (fås med Ctrl-E) og skrive: ˆ annen [a`ºn]= \z num «num \og. pron, n» annet [a`ºnt], «bf sg dels» andre, «pl» andre= Innførte også et alternativ som som viser stavelsesdannende n med en underst strek: \def\stavn{\oldb n} slik at man kan skrive [a`\stavn] Skal man ha ˆ mak t verta'gelse= \Alu mak t ver ta'\-kelse= eller, med bruk av : ˆ mak t ver ta'gelse= \Alu mak t ver ta'\-kelse= Jf. ˆ ma nus bearbei'd else= \Alu ma nus bearbei'd ing= hvor det vel er en fordel å kunne bruke Alle forekomster av \Alu (det er ikke særlig mange), må i så fall gjennomgås Definerte en bindestrek med luft på begge sider, bruk i oppslagsord som marxisme-leninisme: \def\ {\kern.1em-\kern.1em\allowhyphens} \def\ {\discretionary{-}{-}{-}} \def\ {\allowhyphens\discretionary{-}{-}{-}\allowhyphens} og \def {\penalty\@m-\hskip\z@skip}

51 \def \def\ {\allowhyphens\discretionary{-}{-}{-}\allowhyphens} bake igjen \def\ {\discretionary{-}{-}{-}} Det er best å styre delingen i slike feller manuelt Innførte \def\û{\oalign{d\crcr\hidewidth{\rm.}\hidewidth}} slik at man i \z-felt. hvor bøyningsformer er kursivert, kan skrive \z v gjør, gjor\ûe, gjort= istedenfor \z v gjør, gjorde [ jo`re], gjort= Innførte % Falsk norsk venn (jf. artikkelen om "messehagel") \def\ffno{\futurelet\testchar\ffnosjekk} \def\ffnosjekk{\ifx\testchar/\let\next\ffno@to \let\next\ffno@en\fi\next} \def\ffno@en #1 #2={\unskip\ ({\Symbol\char185 }~{\semfont no.} {\NO{\it #1:} \eks {\PL #2}})} \def\ffno@to /#1/ #2 #3={\unskip\ ({\Symbol\char185 }~{\semfont no.} {\NO{\it #2:} #1 \eks {\PL #3}})} Bør vi innføre \def\zloz.{ w zèoá. } \def\zloztylko.{ tylko w zèoá. } Disse opplysningene henvender seg jo først og fremst polske brukere : Heller \def\sms.{ sms } \def\baresms.{ bare i sms. } som så ev. kan omdefineres. I så fall må alle forekomster av i sms og sms byttes ut i filene som er ferdige Hvordan bør man skrive i feller som nedenstående, dersom man skal angi femininisering? Er det strekkelig med: ˆ miljø terapeut= \g m2= \p terapeuta \kv { tka*} rodowiskowy= eller bør man være tydligere: \p terapeuta \kv { tka*} rodowiskowy \kv{ wa}= eller kanskje gjengi hele den feminine formen: \p terapeuta \m. rodowiskowy \kv{terapeutka* rodowiskowa}= Foreløpig har jeg valgt den siste løsningen : : \p terapeuta \kv { tka*} rodowiskowy \kv{ wa}= Innførte \def\advkonj.{{\kskrift adv \og. konj}} Innførte en ny betingelse, \ifsubset. Hvis den er sann og \ifutelat er usann, blir betingede oppslag markert med et plusstegn venstre for lemmaet utseende på homografnummereringen slik at romertallene settes forminsket og opphøyet. De gamle definisjonene ligger bakerst i \lexnpdef

52 \let\tsp=\tthinspace, f.eks.: ˆ munn\tsp -\tsp \tsp -\tsp munn \!-\tsp meto'den= \g bf= \p metoda usta-usta= Undersøk hvordan dette fungerer ved skriving fil \def\ó.{\kern\ifx\fontpref\timespref.05em.02em\fi{\it ó}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em -.02em\fi} \def\o.{\kern\ifx\fontpref\timespref.07em.03em\fi{\it o}% \kern\ifx\fontpref\timespref.1em -.02em\fi} \def\ó.{\kern\ifx\fontpref\timespref.05em.02em\fi{\it ó}% \kern\ifx\fontpref\timespref.05em.01em\fi} % <-- NB! \def\o.{\kern\ifx\fontpref\timespref.07em.03em\fi{\it o}% \kern\ifx\fontpref\timespref.05em.01em\fi} % <-- NB! Bestemte meg for å bruke notasjonen gwi\ae.zda istf. gwiazda \kf \L. gwieâdzie!, \swi\ae.t \kf \D. u! istf. wiat \kf \D- u, \L. wiecie! osv. Filene fra A M er endret i samsvar med dette, og hjelpefilen NPO-kommandoer og rdaksjonshåndboken er oppdatert Bestemte meg for å bruke notasjonen med \Û, dvs. \z v gjør, gjorûe, gjort istf. \z v gjør, gjorde [jo`re], gjort Filene fra A M er endret i samsvar med dette A. Det aktive tegnet for betinget oppslag (= \qˆ) har hit vært. På skjermen ligner dette svært på, det aktive tegnet som brukes for fullt underoppslag ved gruppering. Som aktivt tegn for betinget oppslag har jeg nå isteden innført ˇ, og som tegn for fullt underoppslag det tidligere tegnet for betinget oppslag, (fås med Alt U). Redaksjonshåndboken er oppdatert i samsvar med dette. B. Tilføyde \ifbarebetingede \let ˇ=ˆ \def ˆ #1\par{\iffalse \fi} \def\q{\par\noindent\llap{\matsym H}\opsfont ˇ} \fi i lexnpdef.tex, og %\Barebetingedetrue % Setter bare betingede oppslag. NB: Tast r % etter meldingen:! Use of ˇ doesn't match its definition. i!lexnpvalg.tex slik at det blir mulig å skrive ut bare de betingede lemmaene : Definisjonen av \q er senere endret \def\qˆ{ˇ} C. Innførte emnemarkørkommandoene \jur og \Jur, og erstattet jur med \Jur. i ordboksfilene A-M Forbedret definisjonen av \skjermmelding i!lexnpserie.tex ved å sette et prosenttegn etter "brede" i: \ifbredetospalter brede middels brede% slik at det ikke kommer et uønsket mellom foran kommaet som følger Oppdaterte filene np-alfaorden.tex, np-etiketter.tex, np-gfelt.tex og np-sptegn.tex

53 Alfabetiseringskontroll, utlisting av lemmaer med opplysninger om uttale og bøyning, utlisting av lemmaer med spørsmålstegn og/eller kommentarer samt utlisting av lemmaer med etikketer kan nå skje uten bruk av ParaDoider. Rensket lemmafilene fra A M for diverse rusk. I tre filer (F, G og K) produserer np.alfaorden en.dvi-fil ett komma (F, G) eller to (K). Årsaken det er smarkører som er plassert utenfor hovedfelt, umiddelbart etter grammatisk felt, og adskilt med komma (\Foreld., Dial. o.l.). Det gjelder lemmaene "finn", "geråde", "kingel" og "klein" I en del feller manglet (tomt) \g-felt for \Alt, \Alf, \Alb, \Alu. Dette må alltid settes inn selv om begge oppslagene har samme bøyning! foreløpig \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.1em \fi\char125 } \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \fi\char125 } Det er bare etter f at en en så stor eksplisitt utligning som.1em er nødvendig; i andre feller ser det litt rart ut \def\lik #1={\unskip\langlim{\rm\{\char61 }\langlim #1}~\sd.} \def\lik #1={\unskip\langlim{\rm\lower.3ex\hbox{\char61 }}% \langlim{\opsfont #1}~\sd.} fordi likhetstegnet stod litt for høyt {\opsfont Tilføyde følgende i!lexnpserie.tex: % Skriving av irregulære substantiver fil: \def\irr #1!{#1\unskip\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 } \immediate\write\irregsubst{#1\space > \lemma!}} \newwrite\irregsubst \immediate\openout\irregsubst=\jobname.irr Tilføyde en kommando for celsius: \def\celsius{$^\circ$c} slik at man kan skrive "25 \celsius" og få "25 C" Merk bruken av \unskip i art. "bite" for å forebygge et mellomrom foran semikolon før "det kan du deg i nesen på": \fr i gresset= \p ulec \pf., dozna \pf. poraáki= \ff {gryâ traw } ligge under torven= \unskip\fr det kan du deg i nesen på!= \p Áart. moáesz by tego pewny!= Ta inn en bemerkning om dette i redaksjonshåndboken? : Istedenfor \unskip\fr skal man bruke \frp! Tilføyde dette i definisjonene av \gravetest: \ifx\next \(\char0 \kern-2\@ccentkern og dette i definisjonen av \acutetest: \ifx\next \(\char1 \kern-2\@ccentkern for å forhindre et altfor stort mellomrom mellom aksent og \( Nye kommandoer for døde eksempler: \def\ens.{\uth{ens}} \def\nns.{\uth{nns}}

54 Tilføyde \def\hpil{{\smallsymb \char174}} (se artiklene parkett og parterre) Tilføyde fire tastatursnarveier under nedtrekksmenyen Tools i OzTeX 6.0: "Kommando Y" for /Tools/DVIPS <filnavn> "Kommando U" for /Tools/ps2pdf <filnavn> "Kommando S" for /Tools/Preview-PS <filnavn> "Kommando M" for /Tools/MacGSView <filnavn> Etter å ha konvertert dvi ps med "Kommando Y" (/Tools/DVIPS), kan man med "Kommando M" (/Tools/MacGSView) få filen vist i MacGhostView. Derfra kan den så konverteres videre pdf med "/File/Convert to PDF" Etter "Kommando Y" (/Tools/DVIPS) er det også mulig å konvertere direkte fra ps pdf med med "Kommando U" (/Tools/ps2pdf) og få filen åpnet i Acrobat Reader. NB: Dette fungerer ikke dersom filnavnet begynner som osv. Hvis vi vil kunne bruke denne kommandoen ikke bare på!lexnpserie, men også på de enkelte lemmafilene, må navnekonvensjonen for disse endres, f.eks. ^np-a.tex, ^np-b.tex osv. I legg de to nevnte måtene å konvertere på fins det også en tredje mulighet, med "Kommando S" (/Tools/Preview-PS), som åpner filen i Preview. I det sistnevnte fellet besørges ikke konverteringen av GPL Ghostscript, men av Mac OS X Quartz PDFContext, som dessverre produserer nesten dobbelt så svære pdf-filer som GPL Ghostscript (872 tospaltede ordboksider opptar hele 19,8 MB, mot bare 10,7 MB med GPL Ghostscript) Med henblikk på Cocoa-editorer som TextWrangler føyde jeg \newif\ifcocoaeditor og \ifcocoaeditor \catcode 64=\active \chardef =223 \chardef\ =222 \def\@.{\kern.03em{\it µ}} \fi under "4. Alternative og supplerende definisjoner" etter \endinput i lexnpdef.tex Hvis det skal brukes, må man i!lexnpvalg.tex føye %\Cocoaeditortrue % Definerer som aktive tegn som gir % hvv. c z kreskµ og a z ogonkiem Jeg laget også et nytt tastaturutlegg, PolMonaco Cocoa, der dødtasten + gir når den følges av c, når den følges av a Definerte en makro \tka, slik at man kan skrive rencista m. \tka Definerte \def\punktum.{{\rm.}}, så man kan skrive ˆ per= \Alt pr\punktum. [pærr]= Ved ord som "perle", "herlig" er det et problem: De uttales dels med lang vokal fulgt av retrofleks, dels med kort vokal fulgt av r. Spesielt ved "perle" kan det være ønskelig å angi to uttaler. Ev. kunne man sette r som kapitél for å vise at dersom vokalen er

55 kort, må r'en uttales \let\bnrfont=\rm \let\bnrfont=\sevensas Definerte en kommando for henvisning fra \hv-felt \B-felt: \def\lit #1{\unskip\thinspace{\bnrfont #1}} Definerte \def\rq #1#2{\unskip~{\bnrfont #1% #2\fi}} for å kunne henvise korrekt lemmaer i en homografrekke hvor det inngår ett eller flere betingede oppslag F.eks. ˆ pin`se \r1= \g cr1= \p Zielone wiµtki* \plz.= [...] \qˆ pin`se \2= \g v1= \nk mar. klokken= \p przestawi- /a zegarek \<w zaleáno ci od aktualnej strefy czasowej\>= [...] ˆ pin`se helg= \g cr0= \se pinse \rq 01= \def\g #1={\def\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.3em \hskip.1em \fi \ifbk \unskip\space \ifnum\gfeltcount\gt 0 \unskip\space \fi \fi \fi {\kskrift #1\/}% \ifnum\gfeltcount\lt 1 \gmelding \fi \global\advance\gfeltcount by1 \global\addspacetrue \global\bkfalse\global\gftrue \settglim \ignorespaces } \def\g #1={\def\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.3em \hskip.1em \fi \ifbk \unskip\space \ifnum\gfeltcount\gt 0 \unskip\space \fi \fi \fi {\kskrift #1\/}% \ifnum\gfeltcount\lt 1 \ifx\nbpar\empty \gmelding \fi \gmelding

56 \fi \global\advance\gfeltcount by1 \global\addspacetrue \global\bkfalse\global\gftrue \settglim \ignorespaces } for å få innholdet i g-felt riktig gjengitt i.gft-filen Tilføyde \ifx\next \ \char1 \kern-2\@ccentkern i definisjonen av \acutetest \def\kv #1{$\lceil$#1$\rceil$} \def\kv #1{\lower.1ex\hbox{$\lceil$}#1\lower.1ex\hbox{$\rceil$}} \def\minuspl.{{\kskrift pl}} Korrigerte en feil i!lexnpserie.tex ved å endre \def\irr #1!{#1\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 } \immediate\write\irregsubst{#1\space > \lemma!}} \def\irr #1!{#1\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 }% \immediate\write\irregsubst{#1\space > \lemma!}} Det manglende prosenttegnet gjorde at semikolonet etter "ojciec" i artikkelen "forelder" havnet på ny linje linjen \lmargbokstav i definisjonen \gdef \B #1=... \ifnum\bokstavcount=65 \lmargbokstav\fi for ikke å få A i venstre marg når \Margtalltrue er valgt definisjonen av \lmargtall fra \def\lmargtall{{\setbox0=\hbox{$\scriptstyle\the\tallcount$}% \lmarginnumber}\ignorespaces} \def\lmargtall{{\setbox0=\hbox{\ninerm\the\tallcount}% \lmarginnumber}\ignorespaces} \vss\llap{\box0}} i definisjonen av \lmarginnumber \vss\llap{\box0\ \ }} \def\xb #1={\nulltoks \unskip \langlim \global\addspacefalse ({\bf #1})% ~\ignorespaces } \def\xba{a} \def\xb #1={\nulltoks \unskip \def\xbpm{#1}% \ifx \xbpm \xba ;\fi \langlim \global\addspacefalse ({\bf #1})% ~\ignorespaces } Se artiklene "god" og "på" for eksempler på bruk. NB!: Feltet foran \xb a= avsluttes ikke med semikolon. For å få semikolon her, må man sette inn et tomt \n-felt: \n \unskip= \xb a= Se f.eks. sen \2 \bnr 1 Sløyfer man \unskip, får man større mellomrom foran (a)

57 Tilføyde \newif\ifbare \def\bare{\baretrue\futurelet\testchar\mestsjekk} \def\bare{\baretrue \unskip {\kskrift ;} \futurelet og endret definisjonen av \mestsymbol fra \def\mestsymbol{zwè. } \def\mestsymbol{\ifbare tylko zwè. \fi \testchar\mestsjekk} \global\barefalse } Innførte \font\versalrm=\fontpref\rmpref q at.9\normalfontsize \font\versalit=\fontpref\rmpref\itpref q at.9\normalfontsize \def\versaler{\ifnum\fam=\itfam \versalit \versalrm\fi} så man kan skrive: og ˆ protok ll sjef= \g m1= \p dyrektor protokoèu dyplomatycznego {\versaler MSZ}= ˆ referanse [ a se]= \g m1= \t 1= \p <for identifisering av brev> znak \Gu.= \n Vår ref. \{referanse\} {\versaler }= \p Nasz znak {\versaler }= Endrer foreløpig \def {\ifklamme \kern -.11em\fi \futurelet\next\acutetest} \def {\kern\ifklamme -.11em -.07em\fi \futurelet\next \acutetest} Innførte \def\pfmult.{{\kskrift pf \thinspace flere\tthinnspace}} så man kan skrive: ˆ rev`ne \2= \g v1= \p p k-nµ /a, pop ka \pfmult., roz-erwa /rywa si, trzas-nµ /ka = Jeg setter foreløpig \let/=\ : Innførte kommandoen \versal: \font\versalrm=\fontpref\rmpref q at.9\normalfontsize \font\versalit=\fontpref\rmpref\itpref q at.9\normalfontsize \def\versal{\ifnum\fam=\itfam \versalit \versalrm\fi} så man kan skrive: \n Vår ref. \{referanse\} {\versal 17798}= \p Nasz znak {\versal 17798}= \def\ {\discretionary{-}{-}{-}} \def\ {\discretionary{-}{-}{-}\allowhyphens} Gjorde endringer i definisjonen av \g, \gk, \z og \zk, slik at \gmelding bare skrives hvis disse kommandoene opptrer før \B eller \t

58 enkelte ting i np-gfelt.tex. Linjenumrene, som ligger.gft-filen, blir nå undertrykt Tilføyde \let\vrs=\versal Tilføyde \def ±#1#2{\ifmmode\discretionary{#1#2}{-#1}{#1#2}\fi} slik at man kan skrive o±ppasser, va±nnivå, vi±llede, spi±sslede istedenfor opp\_passer, vann\_nivå, vill\_lede, spiss\_slede Innførte \Seog #1=, som en variant av \seog #1= Argumentet for \Seog settes ikke i parentes: ˆ ro sen = \g = \Seog rose = \def\sms.{ sms. } \def\baresms.{ bare i sms. } \def\mestsms.{ mest i sms. } \def\sms.{ zèoá. } \def\baresms.{ tylko w~zèoá. } \def\mestsms.{ zwè. w~zèoá. } \def\bnr #1{\unskip\thinspace{\bnrfont #1}} \def\bnr #1{\unskip~{\bnrfont #1}} Innførte \def\pfmult.{{\kskrift pf \thinspace flere\tthinnspace}} bruk ved verb som pop ka (se ˆ revne), pordzewie (se ˆ ruste \1) \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower-.04ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower-.04ex \box0 } \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower.12ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower.12ex \box0 } for å hindre at parentesen kolliderer med underlengde eller underst prikk i linjen over \def\ {\discretionary{-}{-}{-}\allowhyphens} \def\ {allowhyphens\discretionary{-}{-}{-}\allowhyphens} \def\ie #1={"#1"} \def\ie #1={\p "#1"=}

59 I filen lexnpnorskaktiv endret jeg \gdef\nbpar{#1} \def\nbpar{#1} i definisjonene av \@g, \@gk, \@z og \@zk. Etter at jeg innførte \def\nbpar{\relax} i definisjonene av alle oppslagsordkommandoene, hadde jeg ikke kjørt ut ordboken med \Aktivtrue. Da jeg i dag gjorde, viste det seg at det oppstod "save stack build-up" på grunn av at \nbpar ble definert vekselvis lokalt og globalt \def\frac #1/#2{\leavevmode\kern.1em\raise.3ex\hbox{% \the\scriptfont0 #1}\kern-.02em{\ninerm \char47 }% \kern-.1em\lower.15ex\hbox{\the\scriptfont0 #2}} \def\frac #1/#2{\leavevmode\kern.1em\raise.3ex\hbox{% \the\scriptfont0 #1}\kern-.01em\lower.3ex\hbox{\slash}% \kern-.05em\lower.15ex\hbox{\the\scriptfont0 #2}} \def\brøk #1/#2{#1\!\lower.20ex\hbox{/}\!#2} \def\brøk #1/#2{\ninerm #1\!\lower.25ex\hbox{/}\!#2} Tilføyde \newif\ifrtall \newif\ifttall i fontprefdef.tex, og hhv. \rtalltr og \ttalltrue i definisjonene av \rtall og \ttall i PS-fontdefs.tex slik at man kan finne ut hvilken talltype som er aktiv definisjonene av \versal, slik at det tas hensyn om tabelltall eller renessansetall er valgt, og føyde kommandoen \vr #1!: Før: nå: \font\versalrm=\fontpref\rmpref q at.9\normalfontsize \font\versalit=\fontpref\rmpref\itpref q at.9\normalfontsize \def\versal{\ifnum\fam=\itfam \versalit \versalrm\fi} \let\vrs=\versal \font\versalrm=\fontpref\rmpref q at.9\normalfontsize \font\versalit=\fontpref\rmpref\itpref q at.9\normalfontsize \ifos \font\@versalrm=@\fontpref\rmpref q at.9\normalfontsize \font\@versalit=@\fontpref\rmpref\itpref q at.9\normalfontsize \fi \def\versal{\ifrtall\rtallversal\ttallversal\fi} \def\rtallversal{\ifnum\fam=\itfam\@versalit\@versalrm\fi} \def\ttallversal{\ifnum\fam=\itfam\versalit\versalrm\fi} \let\vrs=\versal \def\vr #1!{{\versal #1}} Tilføyde foran i lexnpdef.tex: \edef\avslutt{\immediate\write16{>>>>--- OBS! Dette formatet kan IKKE brukes setting av ordboken!}\noexpand\fi\noexpand\bye } {\ifx\udefinert\rtalltrue \aftergroup\avslutt \fi} {\ifx\udefinert\pl \aftergroup\avslutt \fi} Forsøker man nå å sette ordboken med et format det \rtalltrue eller \PL ikke er definert, vil TeX avslutte og gi en feilmelding \def\={\expandafter\ifx\the\font\ninesas\lower.3ex\fi\hbox{\char61 }} \def\={\expandafter \ifx\the\font\ninesas\lower \ifx\fontpref\baskervillepref.1ex \ifx\fontpref\berlingpref.01ex \ifx\fontpref\garamondpref.01ex \ifx\fontpref\jansonpref.01ex \ifx\fontpref\optimapref.2ex \ifx\fontpref\rockwellpref.2ex.3ex

60 \fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi \hbox{\char61 }} \def\lik #1={\unskip\langlim{\rm\lower.3ex\hbox{\char61 }}% \langlim{\opsfont #1}~\sd.} \def\lik #1={\unskip{\rm\lower.3ex\hbox{\char61 }}% \langlim{\opsfont #1}~\sd.} I definisjonen av \gmelding når \ifskriv er sann rettet jeg en feil som gjorde at man fikk et uønsket mellomrom i satsen. \def\ndm.{ubøy}\def\evndm.{(ubøy)}\let\it=\relax\let\ = \def\ndm.{ubøy}\def\evndm.{(ubøy)}\let\it=\relax\let\ =-% \g \relax= \g = i alle ordboksfilene Krympbarheten bør muligens reduseres noe: \fontdimen4\font=0.8\fontdimen4\font Se artikkelen "sammensetning" Erstattet \langlim med \xlanglim i definisjonen av \semantisme@patrz Jeg overveier å endre \def\nk{\unskip\kern.05em\kolon{} \np} \def\nk{\futurelet\testchar\nksjekk} \def\nksjekk{\ifx\testchar/% \let\next\semantisme@nk \let\next\@nk \fi \next} \def\@nk{\unskip\kern.05em\kolon{} \np} \def\semantisme@nk /#1/{\unskip\kern.3em #1\tthinspace\kolon{} \np} slik at man kan plassere forklaringer o.l. i /.../ foran kolon def\afterg #1{\if#1l\kern.7\dkern \kern.6\dkern \fi #1} \def\afterg #1{\if#1l\kern.7\dkern \if#1e\kern.3\dkern \kern.6\dkern \fi\fi #1} lexnpdef.tex og!lexnpserie.tex slik at latinske navn og deres lemmaer nå blir registrert i filen!lexnpserie.etk. også np-etiketter.tex \def\fr@setegn{{\normalsymb\char224 }} \def\fr@setegn{\raise-.3ex\hbox{\normalsymb\char224 }} da det viste seg at det med spissen berørte underlengden en p i linjen over \def\prep.{{\sevensas \raise.6ex\hbox{\smash{prep}}}} \def\prep.{\ifnum\fam=4 \kern.1em \fi {\sevensas \raise.6ex\hbox{\smash{prep}}}}

61 Tilføyde font\sixsas=\sasfontpref\sasrmpref q at \sixpointsize og endret \def\prep.{{\sevensas \raise.6ex\hbox{\smash{prep}}}} \def\prep.{\unskip\kern.05em \ifnum\fam=4 \kern.1em \ifnum\fam=6 \kern.1em \fi\fi {\sixsas \raise.8ex\hbox{\smash{prep}}}} Bør det også defineres en svarende kommando for partikkel (dvs. adverb)?: \def\part.{\unskip\kern.05em \ifnum\fam=4 \kern.1em \ifnum\fam=6 \kern.1em \fi\fi {\sixsas \raise.8ex\hbox{\smash{adv}}}} fonten i definisjonen av \lik fra \opsfont \sefont \fkfont=\bf \fkfont=\sefont Tok inn forkortelser for departementene. På samme måte som departementsnavnene bli de skjult med mindre betingelsen \ifdept er sann \def ΩΩ{\beforeslash\slash\kern-\doubleslashkern \slash\hskip\slaskip} \def ΩΩ{\kern.1em\slash\kern-\doubleslashkern \slash\hskip.03em} første linje i definisjonen av \xtall fra \def\xtall #1={\nulltoks \unskip \langlim \def\xtall #1={\nulltoks \unskip \ifnum\tallcount=0 \kern.05em ;\fi \langlim slik at teksten foran (2), (3) osv. avsluttes med semikolon Argumentet for \xb #1= settes nå med halvfet, mens argumentet for \t #1= i en patikkelverbbolk settes med normal skrift. For å få halvfet også partikkelverbbolken endrer jeg foreløpig nest siste linje i definisjonen av \xtall \fi \fi ({\bf {\the\xtallcount}})% For å få parentes rundt argumentet for \pvkom {#1} må \def\@pvkom{{\semfont \the\pvtoks}\pvtoks{}} endres \def\@pvkom{({\semfont \the\pvtoks}\pvtoks{})} \def\bp #1{{\bfit #1}} \def\bp #1{{\bfit #1}\kern.08em} definisjonen av fra \def {\vertskip$\vert$\vertskip} \def {\vertskip\raise.25ex\hbox{$\scriptstyle\vert$}\vertskip}

62 \def #1 {\({\kern-.01em\kskrift $\Downarrow$\penalty10000 \hskip 0pt\ #1}\)} \def {\futurelet\testchar\preambelsjekk} \def\preambelsjekk{\ifx\testchar/% \let\next\preambel \fi \next} /#1/ #2 {\({\kern-.01em\kskrift #1; $\Downarrow$\penalty10000\hskip 0pt\ #2}\)} \def\preambel #1 {\({\kern-.01em\kskrift $\Downarrow$\penalty10000\hskip 0pt\ #1}\)} \def {\global\advance\questioncount by1???~\lmargmerke {?$\sp{\the\questioncount}$}\sptegn} \def {\global\advance\questioncount {?$\sp{\the\questioncount}$}\sptegn} og innførte \vtop to \vss\llap{{\box0}\ }} \dimen0=-\prevdepth\advance\dimen0by\dp\strutbox \penalty0\kern\dimen0 }} f\nobreak\hskip.16667em\fi} f% \nobreak\hskip.16667em \fi} (Det samme resultat vil man få med: a% \if\next f\nobreak\hskip.16667em \fi \fi} og med: \if\next f\nobreak\hskip.16667em \fi \fi} ) Definerte \def\mestbnr /#1/ #2 #3!{\unskip {\kskrift ;} \zn. #2 zwè. #3 ({\msam \char35} {\sefont #1}) } \def\barebnr /#1/ #2 #3!{\unskip {\kskrift ;} \tylko #2 zwè. #3 ({\msam \char35} {\sefont #1}) } slik at man kan skrive: ˆ pp ta= \z v tok, tatt \vs{ tagelse \vsh., opptak \vsh.}= \Mestbnr /ta opp/ {1, 2, 3, 4, 6} pass, pp! \def\mest@to /#1 #2/ #3!{ \mestsymbol #3 ({\msam \char35} {\opsfont #1 {#2}})} \def\mest@to /#1 #2/ #3!{ \mestsymbol #3 ({\msam \char35} {\sefont #1 {#2}})} Tilføyde \def\vsh.{$\succ$\hglue.16667em \unskip\@vsh} slik at man ev. kan skrive: ˆ pp ta= \z v tok, tatt \vs{ tagelse, tagning, taking, tak \Vsh.}= istedenfor ˆ pp ta= \z v tok, tatt \vs{ tagelse \vsh., tagning \vsh.,

63 taking \vsh., tak \vsh.}= \def\irr #1!{#1\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 }} \def\irr #1!{#1\kern.05em\raise.4ex\hbox{\Symbol\char181 }} Definerte \def\parthvnr #1{{\rm (#1)}} og endret #1 #2={{\semfont ª {\rm #2}\ignorespaces} \def\parthvforklar /#1/ #2 #3={{\semfont #1 ª \kortlim {\rm #3}\ignorespaces} #1 #2={{\semfont ª {\bf #2}\ignorespaces} /#1/ #2 #3={{\semfont #1 ª \kortlim {\bf #3}\ignorespaces} \parthvforklar også i definisjonen av \parthvsjekk Kommandoen \parthv er bare brukt fire ganger hit, og den er ikke omtalt i redaksjonshåndboken. I store partikkelverb-bolker, som i artikkelen "sette", kan den imidlertid være nyttig. Den bør nevnes i redaksjonshåndboken Istedenfor \let ˇ=ˆ \def ˆ #1\par{\tallcount=0 \iffalse #1\fi} \def\qˆ{ˇ} \bbvarsel kunne man ha \let ˇ=ˆ \def ˆ #1\par{\tallcount=0 \relax} \def\qˆ{ˇ} \Deptfalse \bbvarsel Uten \Deptfalse vil man få et antall meldinger av typen (\end occurred when \iftrue on line... was incomplete). TeX leser da det som følger etter \ifdept, nemlig ˆ, men finner så ikke det avsluttende \fi, siden ˆ er definert slik at alt frem nærmeste \par blir oversett. Erstatter man "\relax" med "\iffalse #1\fi", vil derimot den sanne betingelsen \ifdept blir avsluttet definisjonen av \@ftest fra \def\@ftest{\if\noexpand\next f\nobreak\hskip.16667em \fi} \def\@ftest{\if\noexpand\next f\nobreak\hskip.16667em \if\noexpand\next g\nobreak\hskip.0666em \if\noexpand\next j\nobreak\hskip.16667em \fi\fi\fi} slik at underlengdene g og j ikke berører venstre valensparentes dersom argumentet for \x {...} begynner med en av disse bokstavene Verdiene ovenfor er beregnet på sats med Perpetua, men passer også f.eks for Bauer Bodoni, Berkely Old Style, Garamond og Palatino. For Bembo, Galliard, Gill, Optima, Rockwell og URW-Grotesk må de passes noe. Dersom TeX selv skal ta høyde for den brødskriften som er valgt, kan det gjøres omtrent slik: \ifx\fontpref\fontpref\optimapref \def\@ftest{\if\noexpand\next f\nobreak\hskip.0333em \if\noexpand\next g\nobreak\hskip.06667em \if\noexpand\next j\nobreak\hskip.16667em \if\noexpand\next p\nobreak\hskip.06667em \fi\fi\fi\fi} \ifx\fontpref\gillpref

64 f\nobreak\hskip.06667em \if\noexpand\next g\nobreak\hskip.06667em \if\noexpand\next j\nobreak\hskip.16667em \if\noexpand\next p\nobreak\hskip.06667em \fi\fi\fi\fi} f\nobreak\hskip.16667em \if\noexpand\next g\nobreak\hskip.06667em \if\noexpand\next j\nobreak\hskip.16667em \if\noexpand\next p\nobreak\hskip.06667em \fi\fi\fi\fi} \fi\fi Testing kan gjøres med \x{fa: nei}, \x{ga: nie}, x{ja: nei}, \x{p: nei} : la inn passede hskip-verdier i lexnpdef.tex Hvorfor må man ha \edef\avslutt{\immediate\write16{>>>>--- OBS! Dette formatet kan IKKE brukes setting av ordboken!}\noexpand\fi\noexpand\bye } {\ifx\udefinert\rtalltrue \aftergroup\avslutt \fi} i begynnelsen av lexnpdef.tex, men \edef\avslutt{\immediate\write16{>>>>--- OBS! Dette formatet kan IKKE brukes setting av ordboken!}\noexpand\bye } {\ifx\udefinert\rtalltrue \aftergroup\avslutt \fi} i begynnelsen!lexnpserie.tex? Setter man inn \noexpand\fi foran \noexpand\bye i!lexnpeserie.tex, får man jo en feilmelding om ekstra \fi Svar: Det skyldes at kommandoen for innlesning av lexnpdef.tex i de enkelte ordboksfiler osv.) ligger innbakt i en betingelse: \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef \relax \fi Når \ifx-betingelsen er sann, leser TeX inn lexnpdef.tex og utfører eventuelt makroen \avslutt. Idet denne makroen utføres, har TeX ennå ikke lest det avsluttende \fi. Derfor trenges det et \noexpand\fi foran \noexpand bye Erstatter man i lexnpdef.tex med \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef \relax \fi \def\testfilinput{\input lexnpdef} {\ifx\testfil\udefinert\aftergroup\testfilinput \fi} vil \noexpand\fi foran \noexpand\bye føre at man får meldingen: (\end occurred when \ifx on line 16 was incomplete) I!lexnpeserie.tex blir ikke \avslutt utført mens TeX er inne i en betingelse. Derfor vil et \noexpand\fi foran \noexpand\bye her få TeX å stanse opp og melde at det er et \fi for mye Korrigerte \def\superl@tiv{{\kskrift sup}} \def\komp@rativ{{\kskrift komp}} \def\superl@tiv{{\kskrift sup }} \def\komp@rativ{{\kskrift komp }} Tilføyde \def\plakutt{[«pl»~ ]\kern.06em} slik at man kan angi avvikende tonem i pl slik:

65 ˆ bl mst= \g \Men{} \plakutt= ˆ ert \1= \g \Cen{} \plakutt= ˆ geit= \g \Cen{} plakutt= istedenfor som nå å skrive: ˆ bl mst= \g \Men{} [blåm ster]= ˆ ert \1= \g \Cen{} [ær ter]= ˆ geit= \g \Cen{} [jei ter]= Definerte erstatninger for de av TeXs aksentkommandoer som blir omdefinert i lexnpdef.tex: \let\gravis=\`\let\likhet=\=\let\oldr=\r\let\oldh=\h \let\oldt=\t\let\oldb=\b \def\lik #1={\unskip{\rm\lower.3ex\hbox{\char61 }}% \langlim{\sefont #1}~\sd.} \def\lik #1={\unskip{\rm\=}\langlim{\sefont #1}~\sd.} for å få likhetstegnet i riktig høyde uavhengig av valgt font Endringen av \def\bp #1{{\bfit #1}} \def\bp #1{{\bfit #1}\kern.08em} var ikke vel betenkt, for det gir altfor lite mellomrom etter argumentet for \bp når kommandoen er brukt slik det opprinnelig var tenkt, f.eks. i artikkelen "hånd". I artikkelen "seg" ble \bp benyttet på en litt annen måte, og det var denne anvendelsen som avstedkom forandringen: ˆ seg \2 [sei]= \g refl pron= \np A: generelt; B: alfabetisert på preposisjon = [...] \B B= \t 1= \np \bp {av}:= \xb a= \np <om egenskap> han er sen \{rolig, hissig\} av = Her trenges det åpenbart to kommandoer: \def\bp #1{{\bfit #1}} \def\bx #1{{\bfit #1}\kern.08em} \def\@ftest{\if\noexpand\next f\nobreak\hskip.21em \def\@ftest{\if\noexpand\next f\nobreak\hskip.16em I definisjonen

66 \def #1={\nulltoks \ifpvseparat [...] endret jeg \ifpvtegn ;\underoppslaglim \ifpvtegn\unskip ;\underoppslaglim Dermed slipper man å få et uønsket mellomrom foran semikolonet som i ferdig sats går forut for «~ ned»: inne= [...] \p przeproszenie ich za to co zrobièem wiele mnie kosztowaèo= \seog inne \bnr 1= ned= \nk sitt ned!= \p siadaj(cie)!= Tilføyde \if#1f\kern-1.2\@ccentkern i definisjonen av \aftergrave I artikkelen "skapdranker": \p cichy alkoholik \kv{cicha alkoholiczka*}= Dette stemmer ikke med: : : \p terapeuta \kv { tka*} rodowiskowy \kv{ wa}= Tilføyde \def\prikkfuge{\def {\nobreak \hskip 0pt$\cdot$}} etter \def {\kern.05em\@fugemerke\futurelet\next\fugmerketest} Av en eller annen grunn var denne definisjonen falt ut, hvilket førte at setting med \Activetrue ikke fungerte som den skulle Her bruker jeg \xb <bokstav>= på øverste nivå i stedet for inne i en delbetydning: ˆ skei`e \2= \g v3= \nk ut= \xb a= \p mar. <slutte å arbeide> s/ko czy prac, z/robi fajrant= Er det OK? Senere: valgte isteden en annen løsning \def '{\setbox0=\hbox{\kern-.1em\lower.3ex\hbox{\sas\char10 }}% \ht0=\z@\dp0=\z@ \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.066em \box0 \fi \kern-.1em} \def\e{e} \def\etest{\futurelet\next\e@test} \def\e@test{\ifx\next e\kern-.17em \kern -.1em \fi} \def '{\setbox0=\hbox{\kern-.1em\lower.3ex\hbox{\sas\char10 }}% \ht0=\z@\dp0=\z@ \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.066em \box0 \expandafter\etest \fi} Bør man endre \rm \it i definisjonene av \en. og \et.? Det virker som Adela blir forvirret av nåværende praksis Nye definisjoner ligger nedenfor, under "Midlertidig, overveielse"

67 A. I lexnpnorskaktiv endret jeg \def\en.{m } \def\et.{n } \def\en.{m} \def\et.{n} B. Kodene \mub. og \nub. har vært lite brukt, og det er uklart hva som skiller dem fra m og n. I øyeblikket opptrer \mub. i følgende artikler: Basedows sykdom, bekomst, bekostning, bjørk 2, data 2, føye I, godt I, Parkinsons sykdom, Schlatters sykdom. Ved alle disse kunne det kanskje like gjerne stå m? I så fall er vel det enkleste å endre definisjonene av \mub. og \nub. slik at de i satsen gir hhv. m og n definisjonen av fra \def {\char127 \kern\z@{}} \def {\char127 \tthinspace{}} for å å få et lite mellomrom mellom initial bindestrek og det følgende tegn (se f.eks. artikkelen "elev"). Denne endringen gjorde at omfanget av A-N, P-skolastisk økte med nesten tre sider, fra / /2! foreløpig \def '{\setbox0=\hbox{\kern-.1em\lower.3ex\hbox{\sas\char10 }}% \ht0=\z@\dp0=\z@ \ifnum\fam=\itfam \kern.066em \box0 \kern -.066em \box0 \expandafter\etest \fi} \def '{\setbox0=\hbox{\kern-.1em\lower.3ex\hbox{\sas\char10 }}% \ht0=\z@\dp0=\z@ \ifnum\fam=\itfam \kern.033em \box0 \kern -.166em \box0 \expandafter\etest \fi} \def\prosentmelding{\message{dvs. \the\percentcount,% \the\oppslagcount \space prosent av \the\oppslagsord.}} \def\prosentmelding{\message{dvs. \the\percentcount,% \ifnum\oppslagcount\lt 10 0\fi\the\oppslagcount \space prosent av \the\oppslagsord.}} for å forhindre en feil som gjorde at hundredeler under 10 ble vist som tiendedeler. Hvis verdien av \oppslagcount er f.eks. 3931, vil resultatet av \advance\oppslagcount by -\count255 (se siste linje i definisjonen av makroen \beregnprosent) bli 4 (\advance 604 by -600 = 4), slik at \the\percentcount,\the\oppslagcount feilaktig kommer ut som 6,4 i stedet for som 6,04. Er verdien av \oppslagcount derimot f.eks. 4125, vil \advance\oppslagcount by -\count255 gi 34 (\advance 634 by -600 = 34), slik at \the\percentcount,\the\oppslagcount gir det korrekte resultat 6,34. NB: Dersom man vil ha resultatet vist med 3 desimaler, må verdien av \multiplicator settes lik 1000, og i definisjonen av \prosentmelding må det stå: \ifnum\entrycount\lt \ifnum\entrycount\lt 100 0\fi\fi I lexnpdef.tex ble \def\sluttmelding{\message{antall oppslagsord er \the\oppslagcount.}} endret \def\sluttmelding{\message{antall oppslagsord er \the\oppslagcount\space pluss \the\altoppslagcount\space alternative former.}}

68 Kommandoene \mest, \Mest, \bare og \Bare bør sette tekst på norsk i \p-felt og på polsk i \n-felt. For å få det endret jeg \def\mest@en #1!{ \mestsymbol #1 } \def\mest@to /#1 #2/ #3!{ \mestsymbol #3 ({\msam \char35} {\sefont #1 {#2}})} \def\mest@en #1!{{\semskrift \mestsymbol #1}} \def\mest@to /#1 #2/ #3!{{\semskrift \mestsymbol #3} ({\msam \char35} {\sefont #1 {#2}})} og \def\mestsymbol{\ifbare tylko zwè. \fi \global\barefalse } \def\mestsymbol{% \ifbare \ifnum\language=0 tylko bare \fi \ifnum\language=0 zwè. mest \fi \fi \global\barefalse } Testen \ifnum\language=0 fungerte å begynne med ikke. Årsaken det var definisjonene av \mest@en og \mest@to, som omgav \mestsymbol med.... Siden dette har definisjonen {{\NO\semskrift #1}}, var det aktive språk alltid norsk idet testen ble foretatt Fjernet en uaktuell advarsel i definisjonen av \bbvarsel Fjernet \gmelding i definisjonene av \Alfto og \Alftre. Den gjorde at argumentet for \Alfto el. \Alftre opptrådte to ganger i filen \jobname.gft Definerte \def\pol{\unskip /\PL\hskip.1em } bruk i <...>-semantismer hvor det er ønskelig også å ha polsk tekst: ˆ skul`le= \z v skal, skulle, skullet= \t 1= \np <om fremtid \pol dla oznaczenia czasu przyszèego> vi skal gå en tur i skogen= \def\ikke{{\symbol\char185 }~} \def\ikke{{\smallsymb\char185 }~} I!lexnpvalg.tex føyde jeg betingelsen \ifx\udefinert\ikkeplassholdertrue \ifmargtall\subsetfalse\fi\margtallfalse\fi Margtall, slik de nå er programmert, kan ikke brukes i den ferdige versjonen av ordboken, for når en delbetydning er svært kort, kan de komme oppå hverandre (se f.eks. hekte II). Jeg har derfor fjernet omtalen av margtall fra redaksjonshåndboken I lexnpdef.tex føyde jeg, etter definisjonen av \tez.: \let\plus=\tez % Bruk \plus. hvis skal forsvinne når \IfPassiv er sann: I lexnppolskpassiv.tex føyde jeg: \def\plus.{\unskip} For at \Passivtrue skal fungere som forutsatt og undertrykke informasjon om polsk uttale og bøyning, trenges det, i legg \tez., en kommando som (i likhet med \ag og \lub.) forsvinner når \ifpassiv er sann Det er mulig at dette burde vært gjennomtenkt på ny. Den generelle kommandoen

69 burde kanskje vært \plus., mens \tez. ble forbeholdt opplysninger om polsk uttale og bøyning (jf. forholdet mellom \el. og \lub.). At vi er så langt ute i ordboken, taler imidlertid mot en slik rokering Erstattet \def\prepu.{{\kskrift prep.uttr\tthinnspace}} med \def\prepu.{\unskip\relax} Kommandoen har vært lite brukt, og er antagelig unødvendig. De forekomstene som finnes, kan foreløpig stå \def\={\expandafter \ifx\the\font\ninesas\lower [...] \fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi \hbox{\char61 }} \def\={\expandafter \ifx\the\font\ninesas\lower [...] \fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi \hbox{\char61 }\thinspace} \def\fk #1#2={\unskip\ (\=~{\sefont #1\/}){\PL #2}\ignorespaces} \def\lik #1={\unskip\kern.15em {\rm\=}\langlim{\sefont #1}~\sd.} \def\sv #1{(\= {\bf #1})} \def\fk #1#2={\unskip\ (\={\sefont #1\/}){\PL #2}\ignorespaces} \def\lik #1={\unskip\kern.15em {\rm\char61 }\langlim{\sefont #1}~\sd.} \def\sv #1{(\={\bf #1})} Byttet ut alle forekomster i alle lemmafiler av \= pluss mellomrom med \= uten mellomrom Innførte kommandoen \def\odot{o\hskip -.5em\lower.6ex\hbox{\rm.}\hskip.27em} for å angi åpen uttale av O, som i ˆ \Odot l`je berge = \g bf= \p bib. Góra Oliwna= Innførte kommandoen \Odot \def\odot{\oalign{o\crcr\hidewidth{\rm.}\hidewidth}} for å angi åpen uttale av O, som i ˆ \Odot l`je berge = \g bf= \p bib. Góra Oliwna= For å få det å virke måtte jeg først bruke en annen definisjon: \def\odot{o\hskip -.5em\lower.6ex\hbox{\rm.}\hskip.27em} Grunnen feilmeldingen var at jeg ennå ikke hadde føyd \def\odot{o} i definisjonen av \headlinepr@tection, hvilket skapte problemer for \xdef\lemma{#1}, som inngår i definisjonen av ˆ #1= og utføres idet \headlinepr@tection er aktiv. Makroen \lemma har ingen funksjon når bare én lemmafil kompileres, men i!lexnpserie.tex settes lik \lemma når betingelsen \ifikkeplassholder er sann. Hvis det skal være mulig å skrive \ istedenfor \Odot, må man ha \def\ {\Odot}, ikke \let\ =\Odot. Med \let får \ den betydning som \Odot har i det øyeblikk \let-kommandoen utføres; med \def får \ den betydning som \Odot har i det øyeblikk makroen \ kalles opp. I det første fellet vil \, idet \lemma ekspanderes, være lik den opprinnelige definisjonen av \Odot, dvs. \oalign{o\crcr [...]; i det andre tifellet, med \def\ {\Odot} vil \ ekspandere det som er definisjonen av \Odot i \headlinepr@tection, dvs. O.

70 En litt uvanlig bruk av \b 1), \b 2) i artikkelen "gi": \seg. av= \np \b 1) med noe= \p zaj-µ /mowa si \I.= \n \b 2) med \nn.= \p zada- /wa si z \I.= Tilføyde (under tvil) \def\adjadv.{{\kskrift adj \og. adv}} Brukt i artikkelen "omvendt" Omredigerte art. "omvendt" slik at \adjadv. ble unødvendig \def\ekvivalentmangel {{\ninepoint\kortlim $\not\equiv$ polsk ekvivalent mangler! }} \def\ekvivalentmangel {{\ninepoint\kortlim $\not\equiv$ polsk ekvivalent mangler! } } Definisjonen kunne ev. forenkles ved at teksten ble utelatt: \def\ekvivalentmangel {{\ninepoint\kortlim $\not\equiv$} } Tilføyde % For de feller hvor det finnes ord som "du szczyzna" o.l.: \def\na #1, #2={\B A= \z s {\rm et}, en= \p (j zyk) #1, #2= \mal{\bf norsk}= \B B=\g \Ato= \p #1=} Foreløpig brukt for: engelsk, fransk, norsk, russisk ˆ eng elsk= \Na angielski, angielszczyzna= Tilføyde \font\pphvfont=ugrmq at 0.77\normalfontsize \def\pphv #1!{ pp av {\pphvfont #1} } slik at man kan skrive: ˆ pp slått= \g a2= \t 1= \np <maltraktert> et ansikt= \p krwawa i pobita twarz= \t 2= \np \pphv slå opp! en paraply= \p otwarty parasol= \n en bok= \p otwarta ksiµáka= [...] Innførte \font\medmsam=nposymbol-regular at 0.85\normalfontsize og erstattet \sefont med \pphvfont og \msam med \medmsam i definisjonene av \mest@to, \Mestbnr og \Barebnr definisjonen av \pphv \def\pphv #1!{<pp {\medmsam \char35} {\pphvfont #1}>} Innførte kommandoen \def\slownie #1!{(\=#1)} som erstatning for (\=...) i feller som dette: [...] \n det er et å lese eksamen i \vr 30! graders varme= \p to prawdziwa m ka \{mord ga\} przygotowywa si do egzaminów przy \vr 30! \slownie trzydziestu! stopniach upaèu= [...]

71 Her er det ønskelig at (\=...) forsvinner når \ifpassiv er sann! Satte inn et \relax i siste linje i definisjonen av \afterfugemerke: \fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi\fi \hskip\z@\relax #1} Uten \relax vil ˆ på plussing= resultere i en melding om "Missing number, treated as zero." fordi TeX, etter å ha lest \hskip\z@, oppfatter de fire første bokstavene etter som nøkkelordet "plus" og savner en dimensjonsangivelse definisjonen av \lik #1= fra \def\lik #1={\unskip\kern.15em {\rm\char61 }\langlim {\sefont #1}~\sd.} \def\lik #1={\unskip\kern.15em {\rm\=}\langlim{\sefont #1}~\sd.} for å få likhetstegnet i riktig høyde Tilføyde kommandoen \Alc som erstatning for \Alb når sammensetningen har bindestrek istf. fugemerke: ˆ skyss -skifte= \g n2= \Alc skyss -stasjo'n= \g m1= \p \Hist. stacja poczty konnej= siste linje i definisjonen av makroen \= fra \hbox{\char61 }\thinspace} \hbox{\char61 }\hglue.16667em} Makroen \= inngår i definisjonen av makroen som brukes for å vise hva forkortelser står for: \def\fk #1#2={\unskip\ (\={\sefont #1\/}){\PL #2}\ignorespaces} Siden \thinspace ekspanderer \kern.16667em, forhindrer det deling av ordet som følger etter, hvilket kunne førte overfulle bokser, spesielt ved trespaltet sats \def\na #1={\B A= \z s {\rm et}, en= \p (j zyk) #1= \mal{\bf norsk}= \B B=\g \Ato= \p #1=} \def\na #1={\g =\B A= \z s {\rm et}, en= \p (j zyk) #1= \mal{\bf norsk}= \B B=\g \Ato= \p #1=} da det viste seg at nasjonalitetsadjektiver ikke kom med i filen \jobname.gft når de var skrevet inn slik, uten tomt \g-felt: ˆ alba nsk= \na alba ski= Tilføyde \def\unskip{} i definisjonen av \gmelding når \ifskriv er sann Gjorde noen føyelser i np-gfelt.tex. Man kan nå velge om man vil ha med lemmaets linjenummer i inndatafilen eller ikke I filen lexnpnorskaktiv.tex endret jeg definisjonen av \fjernuttale ved å ta bort \let\oldfuge= og \let =\relax, og fjernet definisjonen av \beholdfuge. På grunn av \Alb, \Alf etc. skal det ikke være mulig å kompilere ordboken uten fugemerke. I!lexnpvalg.tex har man nå under B tre mulige valg dersom \ifaktiv er sann: \fjernuttale, \norskaktiv og \Norskaktiv Fugemerkets utseende velges under A Innførte allikevel en mulighet å kjøre ut ordboken uten fugemerke

72 og innbakte opplysninger om uttalen i lemmaet ved å ta inn \newif\iffjernfugemerke og \iffjernfugemerke \let \relax \let \relax \def\alt #1={\global\oppslag={#1}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1}\tellaltform} \def\alb #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1 #2}\tellaltform} \def\alc #1-#2={\global\oppslag={#1-#2}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1 #2}\tellaltform} \def\alu #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\ \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1 #2}\tellaltform} \def\alfto #1 #2={\global\oppslag={#1 #2}\unskip\langlim \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #1 #2} \tellaltform} \def\alftre /#1/ #2 #3={\global\oppslag={#2 #3}\unskip\langlim \ifgtekst \kortlim \tthinspace\fi \el. {\opsfont #2 #3}\kern.066em #1\tellaltform} \fi i lexnpdef.tex, og %\Fjernfugemerketrue % Fjerner fugemerket i lemmaet samt \iffjernfugemerke\aktivtrue\fi i!lexnpvalg.tex Argumentet for \Alb, \Alf osv. skrives da fullt ut I np-gfelt.tex endret jeg \def {\nobreak \hskip.1em$\cdot$\nobreak \hskip.1em} \def {\nobreak \hskip.1em$\cdot$\nobreak \hskip.1em \relax} på grunn av lemmaet "på` plussing" (uten det avsluttende \relax vil "plus" umiddelbart etter "\hskip.1 em" av Tex bli oppfattet som et nøkkelord og føre en feilmelding) definisjonen \def\nk{\unskip\kern.05em\kolon{} \np} \def\nk{\unskip\kern.05em\kolon{}\xlanglim \np} Tilføyde \langlim foran \fr@setegn i definisjonene av \frp Tilføyde \newcount\hgcount og \def\hgvarselto{\immediate\write16{!!!!^^j>> Homograffeil registrert i linje \the\inputlineno\space i ordboksfilen for \bokstav. ^^J>> Foran homograf 2 mangler homograf 1!!}} og endret definisjonen av \1 og \2 når \ifutelat er sann, fra: \def\1{{\ifhg\hgvarsel\fi \global\hginputline=\the\inputlineno\relax \ifnum\utelatcount \gt0 \global\utelatcount=0 \fi \global\homograftrue \global\hgtrue \romen}} \def\2{{\global\homograftrue \global\hgfalse \ifnum\utelatcount=0 \romto \ifnum\utelatcount=1 \romen \fi\fi}} : \def\1{{\global\hgcount=1 \ifhg\hgvarsel\fi \global\hginputline=\the\inputlineno\relax \ifnum\utelatcount \gt0 \global\utelatcount=0 \fi \global\homograftrue \global\hgtrue \romen}} \def\2{{\ifnum\hgcount=2 \hgvarselto\fi \global\homograftrue \global\hgfalse \ifnum\utelatcount=0 \romto \ifnum\utelatcount=1 \romen

73 \fi\fi \global\hgcount=2 }} Ved kompilering av!lexnpserie.tex med de nye definisjonene ble det funnet en del homograffeil {\medmsam \char35} {\smallsymb \char172} i definisjonene av \Mestbnr, \Barebnr, \Pphv, \pphv, \mest@to \def {\char127 \tthinspace{}} \def {\tthinspace\char127 \tthinspace{}} Se også endring ovenfor av Skal man definere \def\enasal{{\~\smallsymb\char 101}} slik at man kan skrive ˆ Michelin-mannen [mi le ]= \g bf= \p ludzik Michelin [miszl\enasal]= Antagelig er dette en bedre løsning enn ˆ Michelin-mannen [mi le ]= \g bf= \p ludzik Michelin [miszl\~e]= Eventuelt heller: \font\ipafont=psiltmr at 0.85 \normalfontsize \def\enasal{{\~\ipafont\char 69}} \def\anasal{{\~\ipafont\char 65}} : Skriver [miszl ], som "Slownik ortograficzny PWN" Tilføyde \if#1r\kern-\@ccentkern i definisjonen av \aftergrave I lexnpnorskaktiv.tex endret jeg \def\@g #1={\ifnum\tallcount\gt 0 \unskip\fi \def\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.3em \hskip.1em \fi \ifbk \unskip\space \ifnum\gfeltcount\gt 0 \unskip\space \fi \fi \fi [...] \def\@g #1={\ifnum\tallcount\gt 0 \unskip\fi \def\nbpar{#1}% \ifx\nbpar\empty \ifbk \hskip -.3em \hskip.1em \fi \ifbk \unskip\space \ifnum\gfeltcount\gt 0 \hskip.1em \unskip\space \fi \fi \fi

74 [...] I redaksjonshåndboken skal det på s. 19 (6.1.3) ev. gjøres en endring i siste setning i første avsnitt. Stum d i bøyde former kan angis med \Û, og er angitt i pl. av "and", "hånd" og "rand". Åpen vokal angitt i lemmaet forutsettes beholdt også i bøyde former, og angis ikke særskilt (se f.eks. "s m`mer") \def\û{\oalign{d\crcr\hidewidth{\rm.}\hidewidth}} \def\û{\oalign{d\crcr\hidewidth{\kodesas.}\hidewidth}} for å få en litt mindre prikk under d'en I OzTeX-konfigurasjonsfilen OMS-default endret jeg command_keys = File,2,p command_keys = File,2 slik at man ikke lenger kan starte en utskrift ved å taste Cmd P (det har hendt at jeg har gjort det av vanvare) \def\({\kern.1em{\rm (}\negtthinspace} \def\){\negtthinspace{\rm )}} \def\({{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \it \kern.03em \rm \fi (}\negtthinspace} \def\){{\expandafter\ifx\the\font\bfit \it \rm \fi )}\negtthinspace} slik at parentesen ikke settes med halvfet skrift \def\{{{\char123\ifnum\lefthyphenmin=2 \ifx\fontpref\perpetuapref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\bembopref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\jansonpref \aftergroup\ftest \fi\fi\fi\fi}} \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \fi\char125 } \def\{{{\expandafter\ifx\the\font\bfit {\it \char123}% \char123 \fi \ifnum\lefthyphenmin=2 \ifx\fontpref\perpetuapref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\bembopref \aftergroup\ftest \ifx\fontpref\jansonpref \aftergroup\ftest \fi\fi\fi\fi}} \def\}{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em {\it \char 125}\char125 \fi} slik at accoladeparentesen aldri settes med halvfet skrift \def {\kern-.1em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\hskip-.1em} \def {\kern-.1em\lower.4ex\hbox{$\perp$}\kern-.1em} for å hindre at det brytes ny linje umiddelbart etter Innførte \def\pvpil{\î \pvt} \def \ª{\lower.2ex\hbox{{\matsym \char33}}} Kommandoen \pvpil er brukt flere ganger i artikkelen stikke II. Dersom man vil ha høyrepekende pil istedenfor nedenforpekende, kan definisjonen av \pvpil endres \def\pvpil{\ª \pvt} (tegnet ª fås med Alt P) Tilføyde

75 \def\slownie #1!{\unskip} i lexnppolskpassiv.tex Tilføyde % For å angi uttale av 1:0 og lignende i norsk eksempler: \def\les #1!{(\=#1)} i lexnpdef.tex, og \def\les ##1!{\unskip} i definisjonen av \norskaktiv i lexnpnorskaktiv.tex Kommandoen \les må tas inn i redaksjonshåndboken, og de ferdige deler av ordboken gjennomgås for å finne forekomster av \slownie i felter med norsk tekst Definisjonen av \% bør kanskje endres fra \def\%{\char"25 } \def\%{\unskip\kern.1333em\char37 } Her det unntaksvis brukt lavnivåkoding: ˆ st pp \1= \g n1= [...] \p <stoppested> przystanek* \Gu.= \n jeg skal av på neste = \p wysiadam na nast pnym przystanku= % Å definere en egen variant av \se er vel unødvendig \n \unskip= \se /\mest \sms.!/ buss-stopp= Kommandoen \polkomp er ikke omtalt i redaksjonshåndboken. Parentesen må vises i margen på s. 16, og kommandoen må omtales i legget: \def\polkomp #1!{$\lfloor${\kskrift komp} #1$\rfloor$} Inmførte kommamdoen \ganger (brukt i artikkelen storfavn): \def\ganger{\unskip\kern.1em{\smallsymb \char 180 }\kern.1em} Senket bøyningsparentesen noe ved å endre \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower.12ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower.12ex \box0 } \def\[{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char237 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \lower.32ex\box0 \kern-.01em} \def\]{\setbox0=\hbox{\smallsymb\char253 }% \ht0=\z@ \dp0=\z@ \kern.01em \lower.32ex \box0 } bake igjen det opprinnelige NB: I pdf-filer laget av Forhåndsvisning plasseres denne parentesen mye lavere enn i dvi-filen og i pdf-filer laget med macps2pdf i alle ordboksfiler \edef\bokstav{\uppercase\expandafter{\bokstav}} \xdef\bokstav{\uppercase\expandafter{\bokstav}} Gjorde diverse endringer i lexnpdef.tex,!lexnpserie.tex og!lexnpvalg.tex. Dersom det nå i!lexnpvalg.tex settes kommentartegn foran \BokstavNySidetrue, vil TeX ikke skifte ny side ved slutten av en ordboksfil. Layouten med obligatorisk ny side ved overgang ny bokstav er dels problematisk fordi det hender at det blir svært lite tekst på siste side NB! Dette skapte et kolumnetekstproblem, som først ble oversett. Se nedenfor under

76 NB: I definisjonen av \nysidetest kan det eventuelt være aktuelt å justere verdien som er angitt i denne linjen: \advance\dimen0 by -15\baselineskip Tilføyde \pagetotalmelding. Når \ifbokstavnyside er sann, angir TeX nå hva som er \pagetotal på vedkommende bokstavs siste side. Etter denne opplysningen følger eventuelt en advarsel om sluttside med for lite tekst (\underfulldimen=40pt) eller med for mye tekst (\overfulldimen=1180pt ved tospaltet sats og 1760pt ved trespaltet sats). I det siste fellet kan TeX produsere en påfølgende tom side, og vil da melde om "underfull \vbox (badness 10000)". Hva som gjør at TeX oppfatter en sluttside som "overfull" tross for at den bare er (nesten) utfylt, er foreløpig uklart Ved kjøring av!lexnpseriedef.tex blir det i åpningsmeldingen angitt om man har valgt sideskift ved overgang ny bokstav eller ikke. Dersom sideskift ved ny bokstav er valgt, gis det ved slutten av kjøringen melding om hvilke bokstaver som har sluttsider med for lite tekst (\newdimen\underfulldim \underfulldim=40pt ) Det er problemer med fonten Zapf Dingbats. Tegnene vises ikke i dvi-filen, men etter konvertering PostScript kommer de frem i MacGhostView, og også i pdf-filer laget av macps2pdf. Siste versjon av Apples Forhåndsvisning (Preview) takler dem imidlertid ikke (der blir de erstattet av rektangler i pdf-filen) Erstattet derfor i dag: \font\zding=rpzdr at \normalfontsize \let\oldb=\b \def\b #1){\lower.1ex\hbox{\zding \ifcase #1\bfeil \or\char192 \or\char193 \or\char194 \or\char195 \or\char196 \or\char197 \or\char198 \or\char199 \or\char200 \bfeil \fi}} med \font\matsymsmall=cmsy10 at 0.7\normalfontsize \font\ugrlsmall=ugrlq at 0.6\normalfontsize \def\@ringen{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 1}}} \def\@ringto{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 2}}} \def\@ringtre{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 3}}} \def\@ringfire{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 4}}} \def\@ringfem{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 5}}} \def\@ringseks{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 6}}} \def\@ringsyv{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 7}}} \def\@ringåtte{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 8}}} \def\@ringni{\raise.3ex\hbox{\matsymsmall\char13{\ugrlsmall \kern -.88em 9}}} \let\oldb=\b \def\b #1){\ifcase #1\bfeil \or\@ringen \or\@ringto \or\@ringtre \or\@ringfire \or\@ringfem \or\@ringseks \or\@ringsyv \or\@ringåtte

77 \bfeil \fi\kortlim} Layouten uten sideskift ved overgang ny bokstav viste seg å skape problemer i kolumneteksten. Hvis TeX skiftet ny side fordi foregående bokstavs sluttside var nesten full, ble det angitte førstelemma på neste bokstavs førsteside feil. Dette ble løst slik: (Senere løst på en annen måte; se nedenunder under ) Tilføyd: \newcount\sidetestcount \sidetestcount=64 : \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \headlinefont \folio\enspace \hrulefill\enspace \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \headlinefont \folio\enspace \hrulefill\enspace \ifnum\sidetestcount=65 A \firstmark\fi \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} : \def\nysidetest{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by -15\baselineskip \ifdim\pagetotal\gt \dimen0 \vfil\eject\fi} \def\nysidetest{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by -15\baselineskip \ifdim\pagetotal\gt \dimen0 \vfil\eject\fi \advance\sidetestcount by 1 \mark{\char\the\sidetestcount}} verdien av \hfuzz fra 1pt 2pt Sidehøyde (\vsize) er normalt 600.0pt. Med tospaltet sats vil reell være pt, med trespaltet sats 1800pt \def\mestbnr /#1/ #2 #3!{\unskip {\kskrift ;} \zn. #2 zwè. #3 ({\smallsymb \char172} {\pphvfont #1}) } \def\barebnr /#1/ #2 #3!{\unskip {\kskrift ;} \zn. #2 tylko #3 ({\smallsymb \char172} {\pphvfont #1}) } \def\mestbnr{\unskip {\kskrift ;} \futurelet\testchar\zwlsjekk} \def\barebnr{\unskip {\kskrift ;} \futurelet\testchar\zwlsjekk} \def\zwlsjekk{\ifx\testchar/\let\next\zwl@to \let\next\zwl@en\fi\next} \def\zwl@en #1 #2!{{\semskrift \zn. #1 zwè. #2}} \def\zwl@to /#1/ #2 #3!{{\semskrift \zn. #2 zwè. #3} ({\smallsymb \char172} {\pphvfont #1})} \def\tylkosjekk{\ifx\testchar/\let\next\tylko@to \let\next\tylko@en\fi\next} \def\tylko@en #1 #2!{{\semskrift \zn. #1 tylko #2}} \def\tylko@to /#1/ #2 #3!{{\semskrift \zn. #2 tylko #3} ({\smallsymb \char172} {\pphvfont #1})} slik at /#1/ blir et argument som kan utelates definisjonen av \slutt i lexnpdef.tex. Melding om \pagetotal blir nå bare gitt dersom en sluttside har for lite eller for mye tekst Fjernet denne kommandoen, som øyensynlig ikke blir brukt: \def\falsksidemelding{\immediate\write16{% ^^J----->>> Sideoverskridelse}} \def {\tthinspace\char127 \tthinspace{}}

78 \def {\tthinspace\char127 \tthinspace\allowhyphens} slik at TeX kan dele det som følger etter Forskjellen mellom og består i at "masseut strekning" har disse mulige delingspunkter: "masse-utstrek-ning", mens "masseut strekning" har disse: "masse-ut-strek-ning". Det normale vil være at brukes initialt (f.eks. aktig) og inne i ord (nadwer Á y /a ) linje 4 i definisjonen av \endspalter i lexnpspaltef.tex fra \vskip\smallskipamount\nointerlineskip \nointerlineskip NB! Hvis \nointerlineskip mangler, vil TeX sette en linje for lite i høyre spalte på sider der det skiftes fra én bokstav en annen Tilføyde i i lexnpdef.tex \xdef\nyb@kstav{} og \xdef\nyb@kstav{\nyb@kstav\space\bokstav\the\pageno} i definisjonen av \settinitial Tilføyde ^^J--> Sidetall for ny bokstav: \nyb@kstav i definisjonen av \sisteskjermmelding i!lexnpserie.tex Tilføyde \catcode173=12 \catcode214=12 i np-verbatimf.tex. Uteglemmelsen av disse gjorde at tegnene og ikke kom med i verbatim-utskriften av NPLeX-filene Gjorde noen små føyelser i lexnpdef.tex slik at TeX nå i meldinger om spørsmålstegn nå også angir linjenummer:??> Antall spørsmålstegn i margen er 1 (i linje 10900) Korrigerte en tåpelig feil jeg gjorde I definisjonen av \rightheadline må linjen \ifnum\sidetestcount=65 A \firstmark\fi erstattes med \ifnum\pageno=1 A \firstmark\fi Slik det stod, vil man på alle høyresider av bokstaven a få A som første oppslagsord i kolumneteksten! En annen måte å løse dette på er å erstatte \ifnum\pageno=1 A \firstmark\fi med \firstmark og så føye inn \mark{a} foran \settinitial i Denne løsningen bør velges, siden den fungerer uavhengig av verdien av \pageno I lexnpdef.tex føyde jeg \newif\ifindrekolumnetekst \newif\ifmidtkolumnetekst \newif\iftombunntekst \newif\ifspaltetall \newcount\spaltecount og erstattet \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \headlinefont \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi \enspace\hrulefill\enspace \folio} \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \headlinefont \folio\enspace \hrulefill\enspace \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \footline={{\bunntekstfont s. \folio\ NPO\thinspace (\ifutelat - +\fi)\hfill \SkrivTid}}

79 med \ifindrekolumnetittel \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \folio \headlinefont \enspace\hrulefyll\enspace \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% {\headlinefont \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi}\enspace \hrulefyll\enspace \folio} \ifmidtkolumnetittel \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% {\headlinefont \hfill \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi \hfill} \folio} \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \folio \headlinefont \hfill \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi \hfill} \ifspaltetall \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark} \global\advance\spaltecount by1 \the\spaltecount \hfil {\headlinefont \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \hfil \global\advance\spaltecount by1 \the\spaltecount} \let\rightheadline=\leftheadline \def\leftheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% {\headlinefont \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \enspace\hrulefyll\enspace \folio} \def\rightheadline{\xdef\fmark{\firstmark}\xdef\bmark{\botmark}% \folio\enspace \headlinefont \hrulefyll\enspace \firstmark \ifx \fmark\bmark \ --\ \botmark \fi} \fi\fi\fi \iftombunntekst \footline={{\bunntekstfont s. \folio\ NPO\thinspace (\ifutelat - +\fi)\hfill \SkrivTid}} \fi I!lexnpvalg.tex føyde jeg %\Indrekolumneteksttrue % Gir kolumnetekst ved innermargen % istedenfor ved yttermargen %\Midtkolumneteksttrue % Gir kolumnetekst midt på siden % istedenfor ved yttermargen %\Spaltetalltrue % Gir spaltetall istedenfor sidetall %\Tombunnteksttrue % Brukes for endelig utskrift Definerte \def\smalltex{t\kern em\lower.5ex\hbox {E}\kern -.07emX} bruk i artiklene "markeringsspråk" og "oppmerkingsspråk" Erstattet foreløpig \hrulefill i topptekst med \hrulefyll: \def\hrulefyll{\leaders\hrule height 0.2pt\hfill} Sidetall i topptekst settes nå ikke med \headlinefont, men med \rm Innførte en ny betingelse, \ifspaltetall. Hvis den er sann, får man midtst kolumnetekst med spaltetall i margen på hver side Overveier å innføre \def\zwlaszcza #1!{{\kskrift zwè. #1}} \def\tylko #1!{{\kskrift tylko #1}} et supplement \mest og \bare, slik at man kan skrive: ˆ m k stning= \g \Men{}= \t 1= \p <kostnad> \zwlaszcza pl! koszt \kf u, \Npl. \tez. a!,

80 wydatek* \Gu.= i stedet for ˆ m k stning= \g \Men{}= \t 1= \mest pl! \p <kostnad> koszt \kf u, \Npl. \tez. a!, wydatek* \Gu.= I lexnpdef.tex føyde jeg \font\corktimes = ptmr8r at 10pt for å kunne vise stungen d og thorn Tilføyde \font\patrzfontlight=ugrlq at 0.95\normalfontsize og endret \def\({{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \it \kern.03em \rm \fi (}\negtthinspace} \def\){{\expandafter\ifx\the\font\bfit \it \rm \fi )}\negtthinspace{}} \def\({{\expandafter\ifx\the\font\bfit \kern.01em \it \expandafter\ifx\the\font\patrzfont\patrzfontlight \kern.03em \rm \fi\fi (}\negtthinspace} \def\){{\expandafter\ifx\the\font\bfit \it \expandafter\ifx\the\font\patrzfont\patrzfontlight \rm \fi\fi )}\negtthinspace{}} \def\rtallversal{\ifnum\fam=\itfam\@versalit\@versalrm\fi} \def\ttallversal{\ifnum\fam=\itfam\versalit\versalrm\fi} \def\rtallversal{\ifnum\fam=\itfam\@versalit \@versalrm\fi\fi} \def\ttallversal{\ifnum\fam=\itfam\versalit \expandafter\ifx\the\font\bfit\versalit \versalrm\fi\fi} I!lexnpserie.tex føyde jeg: \newcount\entrycount \newcount\prosentheltall \newcount\prosentdesimal \def\kalkulerprosent{\entrycount=\totaloppslagcount \multiply\entrycount by \multiplicator \divide\entrycount by \divisor \percentcount=\entrycount \divide\percentcount by \multiplicator \prosentheltall=\percentcount \multiply\percentcount by \multiplicator \advance\entrycount by -\percentcount \prosentdesimal=\entrycount} og endret \def\sisteskjermmelding{% \immediate\message{^^j--> Samlet antall oppslagsord i \the\filteller\space filer er \the\totaloppslagcount ^^J\space\space\space\space pluss \the\altoppslagcount\space \def\sisteskjermmelding{\kalkulerprosent \immediate\message{^^j--> Samlet antall oppslagsord i \the\filteller\space filer er \the\totaloppslagcount\space (\the\prosentheltall,\the\prosentdesimal\space prosent av \the\oppslagsord) ^^J\space\space\space\space pluss \the\altoppslagcount\space TeX angir nå i slutten av loggfilen hvor mange prosent den ferdige del av ordboken utgjør av den beregnede mengden på ord: --> Samlet antall oppslagsord i 19 filer er (88,86 prosent av 65000) pluss 1127 alternative former

81 Definerte \def\pros.{\unskip\kern em \%} Behandlingen av \% er i dag noe inkonsekvent i noen feller står det mellomrom foran \%; i andre feller opptrer \,\% eller \! \%, som begge gir \thinspace. Ifølge Vinjes "Skriveregler" skal det være mellomrom; ifølge Dudens "Satz- und Korrekturanweisungen" skal det være et redusert mellomrom Alle forekomster av \% er nå erstattet med <tall> \pros. el. <tall>\pros I \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt \overfulldim \pagetotalmelding \fi\fi \endspalter\koniec} byttet jeg ut \endspalter med \balancecolumns Disse definisjonene er ikke helt stringente: \def\mnull{{\zskrift en, 0}} \def\men{{\zskrift en, er}} \def\mto{{\zskrift en, e}} \def\mtre{{\zskrift en, }} \def\cnull{{\zskrift en/ a, 0}} \def\cen{{\zskrift en/ a, er}} \def\crnull{{\zskrift en( a), 0}} \def\cren{{\zskrift en/( a), er}} \def\fnull{{\zskrift a, 0}} \def\fen{{\zskrift a, er}} \def\nnull{{\zskrift et, 0}} \def\nen{{\zskrift et, -}} \def\nto{{\zskrift et, er}} \def\ntre{{\zskrift et, er \el. 0}} \def\aen{{\zskrift t, e}} \def\ato{{\zskrift -, e}} \def\atre{{\zskrift -, -}} \def\afire{{\zskrift -, ede}} \def\ven{{\zskrift et}} \def\vto{{\zskrift te}} \def\vtre{{\zskrift de}} \def\vfire{{\zskrift dde}} \def\vren{{\zskrift et} refl} \def\vrto{{\zskrift te} refl} \def\vrtre{{\zskrift de} refl} \def\vrfire{{\zskrift dde} refl} Heller enn ˆ sakkari n= \z n et/ en, 0= \p sacharyna= ˆ sakkari n= \g \Nnull{}/\Mnull{}= \p sacharyna= Forekomster av [s-i] og [r-z] må for sikkerhets skyld endres [s i], [r z] for å hindre at i el. z havner på ny linje Tilføyde \font\msamti=msam10 at \normalfontsize i lexnpdef.tex for å kunne vise et avkrysningsmerke i den nye artikkelen om dette ordet Tilføyde definisjoner av \Ald som erstatninger for \Alf når sammensetningen har bidnestrek istedenfor fugemerke: \def\ald #1-#2={\global\oppslag={#1-#2}\unskip\

82 \tthinspace \el.\ \kortlim {\opsfont #1 }\tellaltform} \def\nysidetest{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by -5\baselineskip \def\nysidetest{\dimen0=\pagegoal \advance\dimen0 by -10\baselineskip Den opprinnelige verdien jeg satte ( ), var -15\baselineskip. Senere reduserte jeg denne -5\baslineskip, men dette viste seg i går å være for lite siden initalen D havnet nederst på en side, uten tekst under seg I Redaksjonshåndboken bør det under pkt (om polske adjektiver) opplyses at adjektiver på -owy forutsettes å danne adv på -o For å hindre at etikettering av polske ekvivalenter blir tatt med når betingelsen \ifskrivetiketter i!lexnpserie.tex er sann, burde det defineres et sett av ekstrakommandoer: \def\pbarn.{{\kodesas B}} \def\pdial.{{\kodesas D}} \def\pfa.{{\kodesas F}} \def\pfolk.{{\kodesas P}} \def\pforeld.{\dag} \def\plitt.{{\ipa L}} \def\pnorm.{{\kodesas N}} \def\preg.{{\semfont reg.}} \def\pslang.{{\kodesas S}} \def\pvulg.{{\kodesas V}} \def\ptvilsomt.{\unskip\kern.066em\raise.6ex\hbox{$\scriptstyle!$}} Kommandoene for smarkører som refererer polsk (se ovenfor under ), ble tatt inn i lexnpdef.tex. Redaksjonshåndboken og hjelpefilen NPO-kommandoer ble oppdatert. Tilføyde \def\ff{\ffetikett\futurelet\testchar\ffsjekk} \def\ffetikett{\etikett ff } under \ifskrivetiketter i!lexnpserie.tex Tilføyde noen småting i np-etiketter.tex. Satte inn \parskip=0pt plus 1pt etter \tospalter for å sikre at spaltene blir like lange Må gjøres: 1. Endre \fa., \foreld. \litt, \reg., \slang., \vulg. som gjelder polsk \pfa. osv. 2. Gjennomgå alle feller av \\g = (el. \\g \relax=) og sett i grammatisk kode dersom det er lemmaer som det henvises fra et annet (som f.eks. "ansøke", "ansøker") \def\koniec{\endinput \ifnum\columnscount\gt 0 \fullsidetest \fi [...] \def\koniec{\endinput \ifnum\columnscount\gt 1 \fullsidetest \fi [...] I et ord som "(po)naddâwi kowy" vil det som følger etter ), ikke bli delt. Løsningen er å skrive "(po)\allowhyphens

83 naddâwi kowy", eller å angi delingspunktene eksplisitt. (Med \showhyphens vil "(arbeidstids)overskridelse" bli delt slik: (ar-beids-tids)overskridelse. Når TeX, med utgangspunkt i et lim, leter etter noe som kan deles (en sekvens av tegn med kategorikode 11 eller 12 og \lccode 0), overser det tegn med \lccode=0. Etter (, som har \lccode=0, finner TeX en a, fulgt av ytterligere karakterer med \lccode 0, og identifiserer et delelig ord, nemlig "arbeidstids". Dette ordet slutter der hvor TeX støter på ), som har \lccode=0. Siden det hverken mellom s og ) eller mellom ) og o finnes noe lim, begynner ikke TeX å lete etter noe nytt ord som kan deles, og "overskridelse" blir følgelig ikke delt) Som omtalt ovenfor (se ) er det ennå uklart hva som gjør at TeX oppfatter en sluttside som "overfull", tross for at den bare er (nesten) utfylt, og deretter setter en tom side. En foreløpig løsning på problemet fås ved å redusere verdien av \pageno med 1 etter en slik tomside, og deretter fjerne tomsiden fra pdf-filen: 1. I lexnpdef a) føyde jeg: \newif\iftomside b) endret jeg disse verdiene: \ifnum\columnscount=2 \overfulldim=1190pt \overfulldim=1780pt \fi c) føyde jeg: \global\tomsidetrue i definisjonen av \slutt: \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt \overfulldim \pagetotalmelding \global\tomsidetrue \fi\fi \balancecolumns \koniec} d) føyde jeg: \xdef\t@mside{} \def\tomsidetest{% \iftomside \global\advance\pageno by-1 \xdef\t@mside{\t@mside\the\pageno\space} \global\tomsidefalse \fi} 2. I!lexnpserie.tex føyde jeg i definisjonen av \sisteskjermmelding: \ifx\t@mside\empty ^^J--> Tomsiden(e) \t@mside skal slettes\fi 3. Foran i alle ordboksfilene f.o.m. B føyde jeg \tomsidetest etter \settinitial Den tomme siden, som har samme sidenummer som den påfølgende siden hvor det en ny bokstav begynner, kan fjernes med DVDVI eller i Forhåndsvisning Tiføyde et par telleverk og gjorde noen endringer i den avsluttende skjermmeldingen i!lexnpserie. TeX vil nå melde f.eks.: --> Samlet antall oppslagsord i 19 filer er (86,60 prosent av 68500) pluss 1232 alternative former, dvs. ialt 60559, hvorav 2143 er betingede \xdef\questionlinje{\space\questionlinje\the\inputlineno}} \xdef\questionlinje{\questionlinje\the\inputlineno\space}} og (i linje\questionlinje) (i linje \questionlinje)

84 For å få <Bokstav>--<\botmark> på første side når ordboksfilene TeXes enkeltvis definerte jeg: \def\enkeltfiltest{\ifnum\sidetestcount\lt 65 \mark{\bokstav}\fi} og føyde \enkeltfiltest foran \settinitial i alle lemmafilene Disse verdiene måtte endres igjen, fra: \ifnum\columnscount=2 \overfulldim=1190pt \overfulldim=1780pt \fi \ifnum\columnscount=2 \overfulldim=1180pt \overfulldim=1760pt \fi (Ev. kunne man kanskje ha hhv. 1185pt og 1770pt, det gjør neppe særlig forskjell) \def\koniec{\endinput \ifnum\columnscount\gt 1 \fullsidetest \fi [...] \def\koniec{\endinput \ifbokstavnyside \ifnum\columnscount\gt 1 \fullsidetest \fi \fi [...] Når \ifbokstavnyside var usann, skapte \fullsidetest diverse problemer som egentlig burde undersøkes nærmere I lexnpdef.tex føyde jeg newdimen\xtrafulldim \ifnum\columnscount=2 \xtrafulldim=1200pt \xtrafulldim=1800pt \fi og endret \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \global\tomsidetrue \fi\fi \balancecolumns \koniec} \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} TeXs oppførsel ved overgang ny bokstav uten sideskift: 1. Hvis det er plass to linjer mer på siden, dvs. én linje mer i hver spalte, blir \pagetotal pt 2. Hvis det er plass én linje mer på siden, blir \pagetotal pt, og TeX skyter inn en tomside, som må fjernes (den har samme sidenummer som den påfølgende side, der neste bokstav begynner) 3. Hvis siden er fylt opp (det er ikke plass flere linjer), blir \pagetotal pt, og TeX skyter inn en tomside, som må fjernes (den har samme sidenummer som den påfølgende side, der neste bokstav begynner) 4. Hvis siden har én linje for mye, plasseres denne i venstre spalte, som altså blir én linje for lang, og \pagetotal blir pt. NB! På den påfølgende side, der neste bokstav begynner, blir høyre spalte én linje for kort. I dette fellet MÅ satsen forkortes eller forlenges med én linje!! 5. Hvis siden har to linjer for mye, flyttes de over neste side, og \pagetotal ved overgang ny bokstav blir pt. Meldinger på skjermen: 2.

85 a) I loggfilen under vedkommende sidenummer: [559] >>> Pagetotal for bokstaven j er pt >>> Sluttsiden er for lang!!! [...] Underfull \vbox (badness 10000) has occurred while \output is active [560] b) Sist i loggfilen: --> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): j --> Tomsiden(e) 561 skal slettes 3. a) I loggfilen under vedkommende sidenummer: [559] >>> Pagetotal for bokstaven j er pt >>> Sluttsiden er for lang!!! [...] Underfull \vbox (badness 10000) has occurred while \output is active [560] b) Sist i loggfilen: --> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): j --> Tomsiden(e) 561 skal slettes 4. a) I loggfilen under vedkommende sidenummer: [559] >>> Pagetotal for bokstaven j er pt >>> Sluttsiden er for lang!!! >>> Bokstaven j må forlenges eller forkortes med én linje!!! Overfull \vbox ( pt too high) has occurred while \output is active [560] b) Sist i loggfilen: --> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): j --> Sluttsiden(e) j må gjøres 1 linje lengre eller kortere 5. a) I loggfilen under vedkommende sidenummer: [560) >>> Pagetotal for bokstaven j er pt >>> Sluttsiden har for lite tekst!!! b) Sist i loggfilen: --> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): j --> For lite tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): j I lexnpserie.tex endret jeg definisjonen av \koniec fra \def\koniec{\endinput \ifbokstavnyside \ifnum\columnscount\gt 1 \fullsidetest \fi\fi [...] \def\koniec{\endinput \ifbokstavnyside \fullsidetest \ifnum\columnscount\gt 2 \fullsidetest \ifbredetospalter \fullsidetest \fi\fi\fi [...] Fremdeles ser det imidlertid ut at \fullsidetest ikke bør brukes når \BokstavNySidefalse og \MiddelsToSpaltertrue er valgt Etter ytterligere testing: Det ser ut som \fullsidetest alltid bør inkluderes! Kl. 12:30: Forenklet definisjonene av \fullsidetest: \def\fullsidetest{% \ifdim\pagetotal\gt \pagegoal \singlecolumn \fi}

86 og av \koniec: \def\koniec{\endinput \fullsidetest \questionmelding [...] Kl. 19:30 \ifbokstavnyside \def\settinitial{\ifx\udefinert\serietest \vfil\eject \fi \xdef\questionlinje{} [...] \vglue 4\baselineskip [...] \ifbokstavnyside \def\settinitial{\ifnum\sidetestcount=64 \sínglecolumn \vfil\eject \fi \xdef\questionlinje{} [...] \vglue 2\baselineskip [...] Tilføyde \newdimen\bnsoverfulldim \ifnum\columnscount=2 BNSoverfulldim=1140pt \overfulldim=1680pt \fi og endret \ifnum\columnscount\gt 1 \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \let\slutt=\koniec \fi \ifnum\columnscount\lt 2 \let\slutt=\koniec \ifbokstavnyside \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\bnsoverfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global \Tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \fi \fi \ifnum\columnscount\lt 2 \let\slutt=\koniec \ifbokstavnyside \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\bnsoverfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global \Tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \def\slutt{% \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding

87 \fi \fi \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \def\pagetotalmelding{\immediate\write16{% >>> Pagetotal for bokstaven \bokstav\space er \the\pagetotal% \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim ^^J>>> Sluttsiden har for lite tekst!!! \ifdim\pagetotal \gt \overfulldim ^^J>>> Sluttsiden er for lang!!! \ifdim\pagetotal \gt \xtrafulldim ^^J>>> Bokstaven \bokstav\space må forlenges eller forkortes med én linje!!! \fi\fi\fi} \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim \xdef\underfull{\underfull\bokstav\space} \fi \ifdim\pagetotal \gt \overfulldim \xdef\overfull{\overfull\bokstav\space} \fi \ifdim\pagetotal \gt \xtrafulldim \xdef\xtrafull{\xtrafull\bokstav\space} \fi} \def\pagetotalmelding{\immediate\write16{% >>> Pagetotal for bokstaven \bokstav\space er \the\pagetotal% \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim ^^J>>> Sluttsiden har for lite tekst!!! \ifdim\pagetotal \gt \ifbokstavnyside\bnsoverfulldim \overfulldim \fi ^^J>>> Sluttsiden er for lang!!! \ifdim\pagetotal \gt \xtrafulldim ^^J>>> Bokstaven \bokstav\space må forlenges eller forkortes med én linje!!! \fi\fi\fi} \ifdim\pagetotal \lt \underfulldim \xdef\underfull{\underfull\bokstav\space} \fi \ifdim\pagetotal \gt \ifbokstavnyside\bnsoverfulldim \overfulldim \fi \xdef\overfull{\overfull\bokstav\space} \fi \ifdim\pagetotal \gt \xtrafulldim \xdef\xtrafull{\xtrafull\bokstav\space} \fi} Gjorde en føyelse i definisjonen av \tomsidetest for å få riktige spaltenummer når det i sats med \Spaltetalltrue opptrer tomsider som skal fjernes: \def\tomsidetest{% \iftomside \global\advance\pageno by-1 \xdef\t@mside{\t@mside\the\pageno\space} \ifspaltetall \global\advance\spaltecount by-2 \global\tomsidefalse \fi\fi} Fjernet \def\({(}\def\){)} fra definisjonen av \headlinepr@tection Korrigerte gårsdagens definisjon av \tomsidetest, der \global\tomsidefalse hadde havnet inni betingelsen \ifspaltetall:

88 \def\tomsidetest{% \iftomside \global\advance\pageno by-1 \global\tomsidefalse \ifspaltetall \global\advance\spaltecount by-2 \fi\fi} Det viste seg at det oppstod problemer dersom Q begynte og sluttet på den samme siden hvor også p slutter. Foreløpig har jeg gjort følgende: A. Tilføyd dette i lexnpdef.tex: \newcount\ppagina \newcount\qpagina \newcount\rpagina \newdimen\ppagetotaldim \newdimen\qpagetotaldim \newdimen\qoverfulldim \ifnum\columnscount=2 \qoverfulldim=1020pt \fi [...] \def\slutt{% \ifx\bokstav\qbokstav \qtest \fi \ifdim\pagetotal \lt\underfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \gt\overfulldim \pagetotalmelding \ifdim\pagetotal \lt\xtrafulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi \balancecolumns \koniec} \def\qtest{% \ifnum\qpagina=\ppagina \ifnum\rpagina=\qpagina \advance\qpagetotaldim by \ppagetotaldim \ifdim\qpagetotaldim \gt\qoverfulldim \global\tomsidetrue \fi\fi\fi} I ordboksfilene føyde jeg Foran \slutt i \global\ppagina=\pageno \global\ppagetotaldim=\pagetotal Foran \slutt i \global\qpagina=\pageno \global\qpagetotaldim=\pagetotal I preambelen etter \tomsidetest: \xdef\qbokstav{q} I preambelen etter \tomsidetest: \global\rpagina=\pageno Fremgangsmåten er slik: 1. Ved avslutningen av en fil undersøkes det om \bokstav er q 2. Hvis ja, kjøres makroen \qtest, som undersøker om p og q slutter på samme side 4. Hvis de slutter på samme side, undersøkes det om r begynner på den samme siden 5. Hvis r ikke begynner på den samme siden, legger \qtest sammen \pagetotal for p (\ppagetotaldim) og q (\qpagetotaldim) 6. Hvis summen overstiger verdien av \qoverfulldim (1020pt), gjøres betingelsen \iftomside sann, slik at det føyes det inn en tom side s I lexnpdef.tex endret jeg definisjonene \def {\bokstav } og \def\h #1.{\Bokstav } \def {\hbox{\bokstav }} og \def\h #1.{\hbox{\Bokstav }} Det viste seg nemlig at i nedenstående artikkel i satsen havnet i linjen etter "tretrådet", tross for at det burde stått på sammme linje: ˇ tang` br sme= \g m1= \Icht. \t 1= \np tretrådet \latin {Gaidropsarus vulgaris}= \p motela trójwµsa=

89 Reduserte \qoverfulldim fra 1020pt 1010 pt, da det viste seg at man fikk en uønsket tomside når P og Q begge hadde samme pagina, og summen av \qpagetotaldim og \ppagetotaldim var pt (dersom summen er pt, får man ingen tomside) Etter oppdatering Yosemite på MacBook Pro viste det seg at MacGhostView og macps2pdf ikke lenger kunne brukes. Det går imidlertid an å få ps2pdf i OzTeXs Tools-meny å fungere. I så fall må man: 1. installere siste versjon av Ghostscript (9.15) fra Richard Kochs hjemmeside ( og siste versjon (2.7.7) av X11 fra XQuartz ( 2. i den lokale konfigurasjonsfilen (OMS-default) endre unix_shell = sh unix_shell = tcsh og dessuten føye inn Tools,ps2pdf,j etter Tools,1,y slik at man kan konvertere fra Postscript PDF med kommandoen Cmd J 3. eventuelt endre lemmafilnavn som begynner siden de av en eller annen grunn ikke fungerer; den mest nærliggende løsningen er antagelig i så fall å med > &np-a.tex osv. Etter en slik erstatningsoperasjon må argumentene for \settfiler i lexnpserie.tex endres svarende. Det enkleste er imidlertid å la lemmafilene beholde sine nåværende navn, for som regel er det ^_test.ps og!lexnpserie.ps som blir konvertert osv. skal omgjøres PDF, kan man isteden bruke Forhåndsvisning (Cmd-S) NB: Som påpekt i redaksjonshåndboken VIII.4 kan enkelte spesielle tegn forsvinne i en PDf-fil laget med Ghostscript, dersom filen ikke vises i Adobe Reader, men i Forhåndsvisning. I en PDf-fil laget med Forhåndsvisning vil disse tegnene aldri forsvinne. På den annen side virker det som Forhåndsvisning forskyver plasseringen av enkelte diakritika i sammensatte bokstaver. I kursiv blir f.eks. ringen over a i bokstaven å anbrakt for langt venstre, og ogonek under a kommer fr langt høyre Nyttige tips: a) Tomsider i!lexnpserie.dvi kan fjernes med DVIDVI: Input file:!lexnpserie.dvi Output file [!lexnpserie.dvi]: Options: -x <pagina> NB: Hvis antall tomsider > 1, må <pagina> økes med 1 for tomside nr 2, med 2 for tomside nr. 3, med 3 for tomside nr 4 osv. Dersom skjermmeldingen er: --> Tomsiden(e) skal slettes skriver man altså: Options: -x 151,196 b) Holder man Cmd-tasten nede når man åpner Tools-menyen, lar TeX en velge fil istedenfor å bruke den forhåndsvalgte. Istedenfor DVIDVI!lexnpserie.dvi får man altså DVDVI Bør vi innføre:

90 og skrive: eller \def\gravplus {[\tez.\kern.1em`\kern-.1em]} \def\akuttplus {[\tez.\kern.1em \kern-.08em]} \def\gravel {[\el.\kern.1em`\kern-.1em]} \def\akuttel {[\el.\kern.1em \kern-.08em]} ˆ so l bær \gravplus= \g \Nen{}= \p \bot \latin{ribes nigrum} czarna porzeczka= ˆ ter`skel \akuttplus= \z m en, kler= \p pr\ó.g \Gu.= ˆ so l bær \gravel= \g \Nen{}= \p \bot \latin{ribes nigrum} czarna porzeczka= ˆ ter`skel \akuttel= \z m en, kler= \p pr\ó.g \Gu.= Bør alle forekomster av \g \relax= erstatted med \g =? Tilføyd \catcode95=8 i slutten av lexnpdef.tex, slik at det blir mulig å skrive "witamina B$_1$" a) Forbedret varslingen av (mulige) homograffeil når \ifutelat er sann b) Innførte \ for stum g i kursivert tekst. Foreløpig blir den ikke tatt i bruk c) Fjerne \rm foran \kolon i definisjonen av \zk? \def\zk #1 #2={\def\nbpar{#2}\ifBk \unskip\space \ifnum\gfeltcount\gt 0 \unskip\space \fi \fi {\zskrift #2\kern.05em {\kolon}\/}% \ifnum\bokstavcount=64 \ifnum\tallcount \lt 1 \gmelding \gfeltlim \fi\fi \global\advance\gfeltcount by1 \global\addspacetrue \global\bkfalse\global\gftrue } Det er mulig kursivert kolon er unødvendig i slike feller Gjorde noen mindre føyelser i lexnpdef.tex og!lexnpserie.tex, slik at man nå i sluttmeldingen får vite ikke bare det samlede antall spørsmålstegn i margen, men også under hvilke bokstaver disse finnes For å kunne skrive \se komme \pvt{} \bnr {5--7}= (artikkelen " I") ble \def\pvt{\leavevmode\unskip\kern.3em\raise.3ex\hbox{\vrule\vtop {\vbox{\hrule\kern-.5pt \hbox{\phantom{\ninepoint x}}} \kern1pt

91 \hrule}\vrule}\kern.05em} \def\pvtegn{\leavevmode\hbox{\vrule\vtop{\vbox{\hrule\kern.5pt \hbox{\phantom{\ninepoint H}}} \kern1pt \hrule}\vrule} erstattet med \def\pvt{{\msamliten \char3 }} \def\pvtegn{{\msamti \char3 }} Tilføyde \newdimen\rmexdim \rmexdim=3.7pt \font\smallipa=nposymbol-regular at \sevenpointsize og endret definisjonen av \alinea fra \def\alinea{{\ipa\char 164} } \def\alinea{{\ifdim 1ex\lt\rmexdim\smallipa \ipa\fi\char 164} } slik at at alinea-tegnet vil få riktig størrelse i feller som dette \se hånd \bnr 1 «\alinea etter prep»= I definisjonen av \sisteskjermmelding i lexnpeserie.tex erstattet jeg \ifx\overfull\empty ^^J--> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): \overfull\fi med \ifx\overfull\empty \ifx\xtrafull\emtpy ^^J--> For mye tekst på sluttsiden(e) bokstaven(e): \overfull\fi\fi for å unngå å få melding både om at side <pagina> var for lang og at side <pagina> måtte gjøres 1 linje lengre eller kortere For å finne smarkører i \p-hovedfelt (som regel gjelder de lemmaet) føyde jeg midlertidig dette sist i lexnpdef.tex: % \newwrite\polsmrk \immediate\openout\polsmrk=\jobname.mrk \def\litt.{\ifnum\lefthyphenmin=1 \skrivmrk \fi {\ipa L}} % \def\skrivmrk{\immediate\write\polsmrk {\string\e \space \the\oppslag\space \number\inputlineno\string\xe}} Tilføyde \font\kasusfont=cmsy10 at 0.9\normalfontsize Avkommenterte %\let\kasusfont=\matsym % kasusymbolene definisjonen av \PVtegn fra \def\pvtegn{{\msamti \char3 }} \def\pvtegn{\smash{\msamti \char3 }} da det viste seg at TeX skjøt inn ekstra mellomlinjelim dersom det i linjen over \PVtegn stod en bokstav med underlengde. Det er mulig at det vil være best å flytte firkanten litt ned: \def\pvtegn{\smash{\lower.2ex\hbox{\msamti \char3 }}} Selv om den senkes.2ex, trenges imidlertid fremdeles \smash for å forhindre ekstra lim. Først med et nedrykk på.3ex blir det unødvendig. (Settes \normallineskip=\z@ (dvs. 0pt) i lexnpdef, er \smash overflødig) Skal jeg føye \def\albo.{{\semfont lub}} bruk sammen med \bet., som vel bør settes lik \zn.: \let\bet=\zn

92 Dette bør foreløpig vente, for det må ses i sammeheng med bruken av \el. foran alternative lemmaformer o.l Innførte \def\vselseing{\unskip ; {\it ing\/ \el. else\/}} Gjorde det mulig å sette arksignatur i utskriften. Det viser seg imidlertid at det oppstår et problem hvis TeX skyter inn en tomside som skal fjernes. Telleverket som styrer arksignaturene, må omprogrammeres så det tar hensyn dette Arksignaturene ser nå ut å fungere som de skal. I lexnpdef.tex har jeg lagt : \newif\ifarksignatur \newif\ifsekundatomside og linjene \ifarksignatur \global\advance\hexcount by-1 \global\sekundatomsidetrue \fi i \def\tomsidetest{% \iftomside \global\advance\pageno by-1 \xdef\t@mside{\t@mside\the\pageno\space} \global\tomsidefalse \ifarksignatur \global\advance\hexcount by-1 \global\sekundatomsidetrue \fi \ifspaltetall \global\advance\spaltecount by-2 \fi\fi} Før \endinput har jeg føyd: \ifarksignatur \input lexarksignaturf \norm {Stor norsk-polsk ordbok} \sekundasignaturtrue \tombunntekst \fi De øvrige definisjonene ligger i lexarksignaturf.tex Arksignaturer velges i!lexnpvalg.tex: \Arksignaturtrue % Gir arksignaturer for 16 siders ark % (arkstørrelsen kan endres i arksignaturf.tex) Standardverdien er \arkstoerrelse=17 (16 siders ark) Andre mulige verdier er 9 (8 siders ark), 33 (32 siders ark), 65 (64 siders ark) og 129 (128 siders ark) I definisjonen av sisteskjermmelding i lexnpserie.tex føyde jeg \ifnum\prosentdesimal\lt 10 0\fi etter \the\prosentheltall, for å forhindre at man i sluttmeldingen fikk gal desimalangivelse, f.eks. --> Samlet antall oppslagsord i 20 filer er (91,6 prosent av 68500) istedenfor det riktige --> Samlet antall oppslagsord i 20 filer er (91,06 prosent av 68500) (Se også ovenfor under ) I lexnpdef.tex føyde jeg \def\presakutt{[«pres»~ ]\kern.06em} slik at man ev. kan skrive: ˆ treng`e \2= \g \Vto{} \presakutt= istedenfor ˆ treng`e \2= \g \Vto{} [tre er]=

93 Foreløpig tar jeg ikke denne kommandoen i bruk I lexnpdef.tex føyde jeg \if#1v\kern\fugekern i definisjonen av \afterfugemerke I lexnpdef.tex føyde jeg \kern.1em i \def\oa.{\slash o\kern.1em\slash} Ved opplysninger av typen sj., rzad. kunne det være ønskelig å differensiere, avhengig av om den opptrer i et \n-felt eller et \p-felt: \ifpassiv \def\sj.{{\semskrift \ifnum\language=1 rzad.\fi}} \ifaktiv \def\sj.{{\semskrift \ifnum\language=1 sj.\fi}} \def\sj.{{\semskrift \ifnum\language=1 sj. rzad.\fi}} \fi\fi NB! \sj. kan ikke være omgitt av! Innførte \def\mapf.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox {\smash{\ninesas p--}}/f}} i lexnpdef.tex, og \def\mapf.{\unskip} i lexnppolskpassiv.tex for å kunne skrive \p <person> beksa, pèaksa \ag \mapf., mazgaj \map.= definisjonen av \strek fra \def \strek{\setbox0=\hbox{\kern.07em\vrule height 6.5pt depth 1.5pt width.04pt\kern.07em}\ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0 \allowhyphens} \def \strek{\setbox0=\hbox{\kern.07em\vrule height 6.5pt depth 1.5pt width.4pt\kern.12em}\ht0=\z@ \dp0=\z@ \box0 \allowhyphens} A. Det blir for lite mellomrom når semikolon følger etter genusmarkør. For å få penere sats definerte jeg derfor: \def\semikolontest{\ifx\next ;\tthinspace \fi} og føyde \futurelet\next\semikolontest i definisjonene av de aktuelle markørene, f.eks.: \def\mf.{\hbox{\kskrift m/f\/}\futurelet\next\semikolontest} B. For at det i \hv-henvisninger skal være mulig å angi partikkel etter \pvt føyde jeg etter \def\hvpeker {{\msam\char66 }}: \def\vp #1{{\unskip~\ninebf #1}} I \def\hv #1={...} la jeg : \def\vp{\string\space\space}% etter: \def\ned{\string\ned\space}\def\rq{\string\rq\space}% Dermed kan man f.eks. i artikkelen "suppe" skrive: \hv hår \frt, pølsepinn \frt, smake \pvt \vp {}, spiker \frt= og i artikkelen "tid" skrive: [...] stå \rt 2 \pvt{} \vp {ut} \bnr {(3)}, [...] Etter mønster av \Odot innførte jeg: \def\udot{\oalign{u\crcr\hidewidth{\rm.}\hidewidth}} og føyde \def\udot{} i definisjonen av \headlinepr@tection Innførte betingelsene \ifnfelt og \ifvisnfeltnfelt for å gjøre det

94 mulig å finne feller der et \n-felt følges umiddelbart av et nytt \n-felt. Når \VisNfeltnfelttrue er valgt i!lexnpvalg.tex og \ifskriv ikke er sann, vil TeX nå melde fra om om slike forekomster. I regelen dreier det seg da om feilkodinger. I den ferdige delen av ordboken (A-unnslipningshastighet) ble det funnet 37 feil av denne typen, pluss 5 feller der n\-felt fulgt av \n-felt var siktet (i artiklene kast, kvasi, perle \1, tekke, telg) Tilføyde \def\prepkonj.{{\kskrift prep \og. konj}} I definisjonen av \@afterslash endret jeg \hskip\z@ \kern\z@ da det viste seg at rozpis-a /ywa ble delt slik: rozpis-a /ywa Opphevet foregående endring! Omdefinerte i lexnpdef.tex slik at / later deling etter fugemerket, mens \ sperrer for deling. Erstattet alle forekomster av \ i ordboksfilene med / Misbruk av \n-feltet? ˆ u t spille= \z v spilte= \n \zn. {2, 3, 4} tylko pp = \t 1= Innførte følgende, etter mønster av \Ppvh og \pphv: \def\vbshv #1!{\unskip {\kskrift ;} <vbs {\smallsymb \char172} {\pphvfont #1}>} \def\vbshv #1!{\,<vbs {\smallsymb \char172} {\pphvfont #1}>} Eks.: ˆ u`t tak= \g n1= \t 1= \np \vbshv ta ut! av penger fra minibank= \p wypèacanie pieni dzy z bankomatu= \n av aspiranter politiet= \p typowanie \{selekcja\} kandydatów do policji= \def\atre{{\zskrift, -}} \def\atre{{a ubøy}} Ved kompilering av A-U med \Skrivtrue fikk jeg feilmelding når \m., \mf., \f. og \ne. opptrådte i \g-felt:! Undefined control sequence. \f.->{\kskrift f\/}\futurelet \next \semikolontest \nbpar...on» \ne. ditt, \pl. dine; \f. <po rzeczowniku okre lonym... Siden semikolontesten er unødvendig når \ifskriv er sann (satsen er da ikke beregnet på utskrift), endret jeg: % Genus: \def\semikolontest{\ifx\next ;\tthinspace \fi} \def\f.{{\kskrift f\/}\futurelet\next\semikolontest}

95 \def\m.{{\kskrift m\/}\futurelet\next\semikolontest} \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas a}}}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p}}}} \def\map.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p--}}}} \def\mapf.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p--}}/f}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas (a)}}}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas (p)}}}} % Den følgende brukes bare av en annen makro: \def\@mppl.{{\kskrift m\kern.07em\smash{$\sp{p}$}\!pl}} \def\mf.{\hbox{\kskrift m/f\/}\futurelet\next\semikolontest} \def\ne.{{\kskrift n\/}\futurelet\next\semikolontest} % NB! Ikke \n. % Genus: \ifskriv \def\f.{{\kskrift f\/}} \def\m.{{\kskrift m\/}} \def\mf.{\hbox{\kskrift m/f\/}} \def\ne.{{\kskrift n\/}} % NB! Ikke \n. \def\semikolontest{\ifx\next ;\tthinspace \fi} \def\f.{{\kskrift f\/}\futurelet\next\semikolontest} \def\m.{{\kskrift m\/}\futurelet\next\semikolontest} \def\mf.{\hbox{\kskrift m/f\/}\futurelet\next\semikolontest} \def\ne.{{\kskrift n\/}\futurelet\next\semikolontest} % NB! Ikke \n. \fi \def\ma.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas a}}}} \def\mp.{{\kskrift m\kern.07em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p}}}} \def\map.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p--}}}} \def\mapf.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas p--}}/f}} \def\mma.{{\kskrift m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas (a)}}}} \def\mmp.{{\ninesas m\kern.03em\raise.6ex\hbox{\smash{\ninesas (p)}}}} Semikolontesten burde ideelt sett også dekke feller hvor semikolon skyldes et umiddelbart etterfølgende \n-felt, men \def\semikolontest{\ifx\next ;\tthinspace \ifx\next = \tthinspace\fi \fi} eller \def\semikolontest{\ifx\next ;\tthinspace \ifx\next \n \tthinspace\fi \fi} fungerer ikke. Det ser ut som den eneste løsningen er søk-og-bytt i filene: \\m.=\r\\n \\m.\\tsp=\r\\n osv., hvilket også ble gjort i dag Istedenfor normalverdien \lineskip=1pt, kan man ha: \normallineskip=\z@ \normalbaselines % Ikke ekstra mellomlinjelim Fordelen med \lineskip=1pt er at man får varsel dersom det i en linje befinner seg noe som er unormalt høyt. Dette skyldes som regel feilkoding