%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%"

Transkript

1 Ole Michael Selberg Norsk-polsk ordbok Logg over endringer i fonter, tastaturer, definisjonsfiler, hjelpefiler fra oktober 1994 %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% Laget oppoverpil i PolMonaco (\char235 ), først og fremst bruk i uttaleparentes Nye tegn i PolMonaco pr. i dag: π ª º Ÿ Î Û ˆ ˇ Fikset problemer med utskrift av IPA-fonten SILDoulosIPA-Regular. OBS: navnet på bitmap-fonten og PostScript-fonten må være identisk, ellers blir PS-fonten lastet ned skriveren, men ikke funnet! I konfigurasjonsfilen må det altså stå fx: psiltmr SILDoul <SILDoul SILDoul Mac.enc Bruk tegnene:,, ç i lydskriften - 2. Ta forkortelser ut av hovedordlisten! - 3. Forenkle markeringen av off./uoff. former: Bruk etter uoffisielle former, slik: {\bf sne } ª {\bf snø} {\bf atferd} ª {\bf adferd } {\bf adferd } {\it m0} {\bf 1}.. Ved oppslag på 'adferd', får man altså vite at denne formen ikke er godtatt i offisiell rettskrivning, men det blir ikke gitt noen henvisning den offisielle formen Det må bestemmes klarere hvordan encyklopediske forklaringer på polsk skal skrives. I Russisk-norsk ordbok settes de med kursiv, fx: a) {\bf iuduôka}.. {\it hykler som med vennlige talemåter..} b) {\bf matrëôka}.. «matrjosjka» {\it (tredokke som rommer en mindre tredokke osv.)} I eksempel b) opptrer det også en alienisme, som er satt i anførselstegn. Det beste er antagelig å benytte samme fremgangsmåte som i RNO, men med kursiv erstattet med liten grotesk (jf. nedenfor) Klargjør bruken av fem forskjellige typer skrift: a) halvfet: oppslagsord b) kursiv: norske eksempler c) antikva: polske ekvivalenter d) halvfet kursiv: norske frasemer, ev. også verbpartikler e) liten grotesk: semantismer o.a. forklaringer på norsk eller polsk - 3. Redefiner \se, slik at oppslaget skrives hjelpefilen \jobname.aux (i denne må det differensieres mellom ulike typer innførsler) _ 4. Hvordan skal man angi femininiseringer, fx Kuba czyk, Kubanka? a) Kuba czyk, <kv.> Kubanka (?) b) Kuba czyk, <kvinne> Kubanka (?) c) Kuba czyk // -nka (?) - 5. Distinksjonen m/pl, f/pl og n/pl ved pluralia tantum er vanskelig å håndtere og må kanskje oppgis.

2 Skal bitrykk angis/antydes, og i fellet hvordan? I Hustads ordbok settes en skråstrek i sammensetningsfugen i i sammensatte ord. Bitrykket blir ikke markert hvis det ligger på første stavelse etter skråstreken, men betegnes ellers med en hevet prikk: an`ner/ledes, bo`lig/byggelag, da`me/frisø'r Dersom et lignende system skal brukes i Norsk-polsk ordbok, må det defineres en notasjon for det. Det er et problem at skråstrek fra før brukes ved angivelsen av polske aspektpar. På den annen side trenger ikke dette å bety så meget, ettersom en forveksling av de to bruksmåtene er utelukket. Et alternativ skråstrek kunne eventuelt være en midst prikk, men når denne opptrer i flukt med en accent aigu eller accent grave, vil det ikke se pent ut Skal større verbartikler inndeles på øverste nivå etter "intr", "tr", "refl" (jf i Retningslinjer)? - 2. Det må avklares i hvilken grad prosodiske elementer i norsk uttale skal markeres i oppslagsordet. Følgende muligheter synes å foreligge: a) ingen angivelse (som i "Svensk-polsk ordbok") b) angivelse bare av TRYKK (når dette ikke faller på første stavelse), med én av følgende notasjoner: 1. loddrett IPA-strek foran betonet stavelse 2. prikk under betonet stavelse (delvis Duden-notasjon) c) angivelse av TRYKK og TONELAG, med Berkov-notasjonen, dvs. med akutt aksent (tonem 1) eller grav aksent (tonem 2) over den betonede vokal d) angivelse av TRYKK og KVANTITET med prikk under kort betonet vokal og strek under lang betonet vokal (full Duden-notasjon) e) som d), supplert med markering av tonem 2 med et etterst opphøyet 2-tall f) angivelse av TRYKK, TONELAG og KVANTITET, med minimal Haugen/Hustad-notasjonen, dvs. med akutt aksent (tonem 1) eller grav aksent (tonem 2) anbrakt - etter betonet vokal når vokalen er lang - etter betonet vokal + konsonant(er) når vokalen er kort g) angivelse av TRYKK, TONELAG og KVANTITET, med full Haugen/Hustad-notasjonen, dvs. som f), supplert med: - skråstrek i sammensetningsfugen (som sammensetninger betraktes også verb med trykksterke forstavelser, fx "an/klage", "fore/gå", i motsetning "beskylde", "forgå") - markering av bitrykk når dette ikke faller på første stavelse etter sammensetningsfugen Merk: - Berkov-notasjonen (c) har følgende ulemper: 1. I de forholdsvis få feller hvor en vokal har aksent også i normalortografien (allé, idé o.l.), må dette vises ved at den kursiveres. 2. Aksentene blir ikke pene når de plasseres oppå en `å (jf. oppslagsordene `sleza og `nastojaôìee i "Russisk-norsk ordbok"). - Duden-notasjonen (b.2 og d) har den ulempe at en prikk eller strek under `y blir lite pen (jf. oppslagsordet `stereotyp i Tor Guttus "Norsk illustrert ordbok", som bruker denne notasjonen). - Ved notasjon b) og c) må (eller bør) det i visse feller gis leggsopplysninger om vokallengde (Berkovs "Russisk-norsk ordbok" sier fx ingenting om forskjellen mellom "ánta" [an:-] og "ávta" [a:v-]) Det må avklares i hvilken grad åpen/lukket uttale av vokalene `o og `u skal markeres i eller utenfor oppslagsordet? Følgende muligheter kan tenkes: a) Åpen uttale markeres konsekvent i selve oppslagsordet med en prikk under vokalen: p st, sk ff (en utradisjonell løsning). b) Åpen uttale markeres konsekvent i uttaleparentes etter oppslagsordet: post [-å-], skuff [-o-] (Hustads løsning). c) Åpen eller lukket uttale anses i visse omgivelser som naturlig, og bare avvik markeres. (Dette er øyensynlig den løsning som er valgt i Berkovs "Russisk-norsk ordbok", selv om det ikke sies noe om dette i brukverveiledningens pkt. 19). Merk:

3 - Berkov-notasjonen kan eventuelt kombineres med prikk under en vokal for å angi åpen uttale (selv bruker Berkov underst prikk bare for å angi at en konsonant er stum). - Duden-notasjonen (b.2 og d) utelukker bruk av prikk under en vokal for å angi åpen uttale (og vel også av prikk under konsonant for å angi stumhet) Det må avklares i hvilken grad stumme konsonanter skal markeres i oppslagsordet. Følgende muligheter kan tenkes: a) Stumme konsonanter markeres med en underst prikk (Berkovs løsning). b) Stumme konsonanter markeres med kursivering. c) Stumme konsonanter markeres både ved underst prikk og kursivering (Hustads løsning). Merk: - Løsning a) blir estetisk lite vellykket når den stumme konsonanten er `g (jf. `deig i artikkeln `testo i "Russisk-norsk ordbok", med prikken anbrakt inne i den nedre rundingen på `g en). I dette fellet vil det være bedre å bruke en overst prikk: `dei. - Hvis underst prikk skal ha to funksjoner 1) å angi åpen uttale ved vokaler, 2) å angi stumhet ved konsonanter kan det muligens virke forvirrende på brukerne Tilføyelser i "Retningslinjer": - innførte skrivemåten "wy-, z/blaknµ " for feller der det perfektive verbet kan ha forskjellige prefikser - innførte koden \ba. bruk utenfor semantismefelt, for å angi at et verb er biaspektuelt (settes som kursivert "ipf/pf" eller kanskje heller som "(i)pf.", etter mønster av Langenscheidt) Endring i lexnpdef.tex: Forandret \ifaddspace\thinskip\fi i definisjonen av \p \ifaddspace\hskip.1666em\fi siden \thinskip setter inn et bruddsikkert mellomrom, som dessuten forhindrer normal deling av ordet som følger etter Tilføyde kommandoen \advarsel {tekst} som gir an advarsel både i utskriften og på skjermen - Hvordan skal verbalsubstantiver behandles? Skal begge aspekter angis (jf. oppslagsordet `avkjøling')? Dette er antagelig intet problem i russisk, men i polsk er det det. - Notasjonen for angivelse av aspektpar kan lett bli uoversiktelig, spesielt i forbindelse med linjeskift. Definisjonen av / er nå slik: \def /{\kern.1em\sla\hskip.03em} Gitt `pom-óc/aga ', kan TeX da bryte ny linje 1) etter bindestreken 2) etter skråstreken 3) ved et mulig delingspunkt i det ordsegmentet som følger etter skråstreken Den siste muligheten for å bryte ny linje kan forhindres ved å endre definisjonen av / \def /{\kern.1em\sla\hskip.03em\kern0pt} Orddeling i en semantismeparentes kan stundom skape problemer, ettersom den kan inneholde både norsk og polsk tekst. Parentesen står normalt i et \p-felt (dvs. et felt for polske ekvivalenter), hvor orddeling skjer etter polske regler. Siden teksten imidlertid som regel er norsk, vil det muligens være en fordel å la TeX skifte automatisk \NO innenfor parentesen, altså: \def\semantisme #1>{\bgroup\N0 \let\it=\smallsasit \smallsas #1\egroup} Man kan alltid fremtvinge bruk av andre orddelingsregler enn de som er standard, ved å skrive: <\PL obja nienie dla polskich uáytkowników>

4 Definerte makroen Ÿ som et alternativ ˆ med: \def Ÿ #1\par{\iffalse \fi}. Ved \Utelattrue vil artikler som innledes med Ÿ bli oversett av TeX; ved \Utelatfalse behandles de som om de begynte med ˆ (\let Ÿ=ˆ). Derved blir det mulig å kjøre ut både en stor og en noe beskåret versjon av ordboken på grunnlag av de samme filene. (Forslag arbeidsgang: 1. Man avmerker de artiklene som skal kunne holdes bake ved å sette en q foran ˆ. 2. Man erstatte qˆ med Ÿ) Problemer: - Hvis man har flere homografer, hvorav noen skal sløyfes og noen tas med, får man problemer med romertallene, idet man fx skal ha: Ÿ første I=.. eller (m. \Utelattrue) bare: ˆ ANDRE ˆ ANDRE II= ˆ FØRSTE I=.. eller (m. \Utelattrue) bare: ˆ FØRSTE Ÿ andre II= ˆ FØRSTE I=.. ˆ FØRSTE I Ÿ andre II= eller (m. \Utelattrue) bare:.... ˆ TREDJE II ˆ TREDJE III osv. Dessuten vil det oppstå problemer i forbindelse med henvisninger, hvis det står: xyz ª zxy I, og zxy ikke skal ha romertall i den beskårne versjonen. - Antagelig burde man dessuten ha en kommando som lot en å sløyfe én eller flere betydning inne i en artikkel. Dette reiser imidlertid de samme problemer som ovenfor Dette er vrient, fordi TeX ikke ekspanderer makroer i en artikkel innledet med Ÿ, dersom \ifutelat er sann. Derfor hjelper det ikke å redefinere \1 og \2 i Ÿ-artikler Det gjenstår å lage et opplegg for utkjøring av flere ordboksfiler etter hverandre (à la boksats_serie.tex). - Hvordan kan man: a) angi mulige objekter for et verb: ubi- /ja ( mietan, biaèko). Her kunne man eventuelt bruke vinkelparentes i satsen -- men hvordan skal disse i så fall skrives inn? Sannsynligvis med en kommando, fx ˆ vis`pe=... \p < ønsket konsistens> ubi- /ja \utfyll{ mietan, biaèko}= b) angi at en opplysning har gyldighet for flere foranstående leksemer. Berkov bruker her en enkel, høyresidig klammeparentes, fx: klage, beklage seg} over hvilket skal leses: "klage over" og "beklage seg over" Definerte en ny kommando: \x {kursivert tekst: rett tekst} Inne i gruppen, som i utskriften settes i spisse klammer, vil komma og semikolon slå på kursivering, og kolon slå den av, slik at man kan skrive: \x {kursivert tekst: rett tekst; kursivert tekst: rett tekst} Kommandoen er primært beregnet på eksempler (derfor \x) av typen: ubi- /ja \x {krem : mietan, eggehvite : biaèko} - Bør det være mulig å bruke komma og semikolon som beskrevet ovenfor også

5 i valensparentes? Dvs.: tekst: tekst, tekst: tekst I så fall ville vel forskjellen mellom \x og valensparentes bare bestå i at argumentet for \x settes i vidvinkelparentes, mens innholdet i en valensparentes er omgitt av en vanlig parentes? Kanskje de to burde slås sammen? Hovedproblemene ved revideringen av 1. versjon: - misbruk av de i polske oppslagsord (NB: selv ord som "to", "ty" er dels innskrevet som "t~") - udisiplinert/ikke entydig identifiserbar koding - manglende semantismer når det finnes flere betydninger - dårlig inndeling av betydningene - lite informative eksempler, overtatt fra BO eller andre enspråklige ordbøker - hyppig forekomst av sammensetninger der oppslagsordet er annet sammensetningsledd (fx "fjernsynsantenne" under "antenne") - bruk av infinitivsmerket "å" når det bør utelates (fx "å arbeide i sitt ansikts sved" istf. "arbeide i i sitt ansikts sved") ) Definere kommandoer for nn, dvs. "noen" og n(n), dvs. "noe(n)"? Skrev lexnpserie.tex, som inneholder definisjoner for serievis utkjøring av flere ordboksfiler etter hverandre. På et senere tidspunkt må det her føyes definisjoner for innsetting av skjæremerker (fra skjaeremerkef.tex, eller kanskje helst fra boksatsdef.tex, som inneholder enkelte utvidelser av disse makroene) definisjonsfilene slik at: 1. skriving av oppslagsord og \g-felt filen \jobname.gft kan velges uavhengig av \ifgtekst 2. de i ordboksartiklene kan velges erstattet med første bokstav etterfulgt av bindestrek 3. TeX under serievis kjøring melder hvor mange prosent oppslagsordene i en ordboksfil utgjør av et angitt samlet antall oppslagsord, dersom det angitte antall er større enn 0. Brakte Retningslinjer i samsvar med dette De forskjellige bokstavers andel av plassen i et utvalg tospråklige og enspråklige norske ordbøker (Norsk-spansk, Norsk-serbokroatisk, Norsk-engelsk (Kirkeby), Bokmålsordboka (1. utg.), Norsk illustrert ordbok). Intervallene nedenfor er basert på: 1) gjennomsnittet for de tospråklige ordbøkene, 2) gjennomsnittet for de enspråklige ordbøkene: a: mellom 3,2 og 5,1 prosent b: mellom 5,7 og 6,8 prosent c: mellom 0,2 og 0,5 prosent d: mellom 2,5 og 4,2 prosent e: mellom 1,9 og 2,6 prosent f: mellom 7,2 og 8,2 prosent g: ca. 3,8 prosent h: mellom 4,7 og 5,1 prosent i: ca. 2,5 prosent j: ca. 0,7 prosent k: mellom 5,7 og 7,2 prosent l: ca. 4 prosent m: mellom 3,4 og 4,7 prosent n: ca, 2,2 prosent o: mellom 2,8 og 3,8 prosent p: mellom 3,7 og 4,9 prosent

6 q: ikke maalbart r: mellom 3,6 og 4,3 s: mellom 14 og 17,2 prosent t: mellom 5,6 og 6 prosent u: mellom 2,9 og 4,4 prosent v: mellom 3.9 og 4,5 prosent w: knapt maalbart x: ikke maalbart y: ca. 0,2 prosent z: ikke maalbart æ: mellom 0,14 og 0,3 prosent ø: ca. 0,5 prosent å: ca. 0,4 prosent I de forskjellige ordbøkene fordelte prosentene seg slik: No-sp No-skr No-eng BO NIO A 2,95 3,5 4,48 5 5,1 B 6,15 5,3 6,8 6,36 6,9 C 0, ,15 0,2 0,9 D 2,95 2,03 2,72 3,8 4,56 E 2,05 1,74 2,24 2,5 2,7 F 8,2 8,15 7,9 7,07 7,5 G 4,02 3,78 3,75 3,7 3,7 H 5,13 4,22 4,9 5,14 5,1 I 2,23 2,33 2,14 2,8 2,7 J 0,64 0,78 0,68 0,81 0,85 K 6,66 5,66 5,75 7,31 7 L 4,1 4,36 4,11 4,28 4 M 3,84 3 4,28 5,11 4,3 N 1,8 2,7 2,14 2,2 2,1 O 3,2 4,51 3,64 2,7 3 P 4,1 3,42 3,8 4,67 5,2 Q R 3,82 4,94 3,6 3,1 4 S 17 17,46 16, T 7 4,9 5,96 5,8 5,4 U 4,49 4,3 4,23 3,8 2,4 V 4,8 4,22 4,5 4,14 3,8 W X Y 0,25 0,29 0,27 0,22 0,22 Z Æ 0,13 0,14 0,16 0,14 0,13 Ø 0,7 0,6 0,62 0,52 0,45 Å 0,5 0,35 0,5 0,51 0,37 Man må være klar over at tallene ovenfor viser hvor stor PLASS de enkelte bokstavene opptar i ordboken, ikke hvor mange prosent oppslagsordene på vedkommende bokstav utgjør av det samlede antall oppslagsord Nye el. endrede forkortelser: a) Grammatiske: bf (bestemt form) plpf. (pluskvamperfektum) pp. (perfektum) b) Andre: bygn. (bygningsteknikk) dipl. (diplomati) ent. (entomologi) farm. (farmakologi) helsev. (helsevesen) humor. (i legg spøk.?) icht. (ichtyologi) mar. (maritimt -- istf. sjøu.?) mots. (motsatt el. i motsetning ) myt. (istf. mytol.?) ornit. (ornitologi)

7 pejor. (istf. neds.?) reg. (istf. region.?) - Spørsmålet om punktum eller ikke etter forkortelser. Tre muligheter: 1) alltid punktum 2) punktum bare etter ikke-grammatiske forkortelser 3) aldri punktum - Prøv å finne symboler for: a) "dessuten, også": + el. & (det siste fås med \og., og brukes nå i forb. som "prep. & adv." (se fx oppslagsordet "ad") b) litt.: \ell? Eller L/l i fraktur (Zapf Chancery)? c) fam.: \char166? Eller F/f i fraktur (Zapf Chancery)? d) vulg.: V/v i fraktur (Zapf Chancery)? Løsningen på b), c), d) henger sammen med hva man velger for å representere kasus (G, D, A, I, L). Langenscheidt bruker her kursiverte store bokstaver. Hvis man følger Langenscheidt, kunne man -- fremdeles etter mønster av Langenscheidt -- betegne "litt." med en seriffløs L, "fam." med en seriffløs F og "vulg." med en seriffløs V. - Hvis t \g-felt skal inneholde både A. ordklasseangivelse og B. bøyningsformer, hvordan skal rekkefølgen mellom A. og B. da være? (1) Omprogrammerte i lexnpdef.tex, slik at man nå kan ha homografer hvorav noen er ˆ-oppslag og andre er Ÿ-oppslag, og få riktige romertall både med \Utelattrue og \Utelatfalse (jf ovenfor). Hvis romertallet et ˆ-oppslag skal undertrykkes når \ifutelat er sann, må det skrives som \r<tall> istedenfor som \1, \2 etc. Problemet med gale henvisninger, dvs. "xyz ª zxy I" istedenfor "xyz ª zxy" i en beskåret versjon, er ennå uløst. Antagelig må det her enten implementeres en form for symbolske referanser, hvilket kan synes overdrevet i betraktning av det lille antall forekomster det dreier seg om, eller man kan skrive: se zxy \ifutelat \1\fi (i det siste fellet bør det defineres en egen kommando for dette, så man kan skrive "\utelatr 1" eller noe lignende) (2) Forandret np-skrivoppslag.tex, slik at prosedyren ved alfabetiseringskontroll ble forenklet. TeX genererer nå automatisk filen <bokstav>-oppslag.tex Reviderte Retningslinjene. Skrev definisjonsfilen np-henvisn.tex, for utskrift av.aux-filer med henvisninger Rettet et par ting i Retningslinjene. Innførte en betingelse som later en å skrive dem ut dobbelt- eller enkeltsidig. Ifølge Svensén skal en semantisme som ikke referer oppslagsordet, men bare én (eller flere) av ekvivalentene, stå BAK denne (disse): avbesle cof-nµ /a zamówienie, odm-ówi /awia <fam.> Hvor mye må gjøres med første versjon av manus? Svært mye, dessverre -- i så å hver eneste artikkel må det foretas endringer, og mange må skrives helt om. Et godt eksempel er oppslagsordene: "avgjøre, avgjørelse, avgrense, avgrunn, avgud" slik de fremtrer i 1. versjon og i bearbeidet versjon. Se a-tekst.tex.

8 Innførte kodene: \geo (geografiske navn) \hist (historisk navn) \myt (mytologisk) \pnavn (personnavn) \bot (botanikk) \zool (zoologi) De to siste skal bare brukes når \latin {latinsk navn} mangler. Foreløpig settes alle disse lik \relax, men de kan omdefineres senere, kontrollformål. - Bruk tomt \g-felt ved geografiske navn og personnavn lexnpdef.tex og np-gfelt.tex slik at det skjelnes mellom ˆ-oppslag og Ÿ-oppslag i filen \jobname.gft, som TeX produserer hvis \ifgmelding er sann. Når \jobname.gft kjøres gjennom TeX, får man spørsmål om man ønsker kursivering av Ÿ-oppslag. - np-alfatest slik at man ved TeXing av <bokstav>-oppslag.tex blir spurt om man bare ønsker en oversikt over mulige feilalfabetiseringer Definerte en hovedfeltskommando for nasjonalitetsadjektiver som også betegner språk: \def\na #1={\B A=\g a2= \p #1= \B B= \g s. et, -en= \p (j zyk) #1 \mal{norsk}=} Det som står om dette i Retningslinjer (6.1.2 og 6.1.4) må endres, og kommandoen \na må føyes på listen over hovedfeltskommandoer (13). - Forholdet mellom: henge ut -- uthengt sile av -- avsilt o.l. må omtales i ordbokens forord på en eller annen måte. Dette er et generelt problem i norsk leksikografi, som ordbøkene stort sett synes å ignorere i sine brukerveiledninger Koden a5 oppheves, for å muliggjøre full veksling mellom koder og tekst i \g-felt. - Ved substantiver som ender på -e, vil man ved bruk av endelser istedenfor koder få: bakke -en eple -et jente -a/-en kaste -et møte -te Dette er i pakt med vanlig praksis i norske ordbøker. Bokmålsordlista (som antagelig i hovedsak er generert maskinelt, på grunnlag av oppslagsord og grammatiske koder i Bokmålsordboka) skriver som vist, mens Guttus Norsk illustrert ordbok skriver: bakke -n eple -t jente -n el. -a kaste -et møte -tte At "bakke -en" i BOL indikerer bestemt form "bakken", mens "kafé -en" indikerer bestemt form "kafeen", må brukeren altså vite. Hvis man med \Gteksttrue skulle ha samme notasjon som i NIO, måtte kodingen gjøres mer differensiert, fx ved at man etter den leksikografiske koden for substantiv føyde et spesielt, ellers ikke brukt aktivt tegn, når ordet endte på -e, fx: m1, n2. Dette tegnet, som måtte settes lik \relax, ville ha som sin eneste funksjon å generere spesielle \TeX-koder ved filtrering gjennom ParaDoid "Gkoder-inn" (fx \emen for m1, \ento for n2 o.l.). - Innførte \def\\{\discretionary{-}{-}{-}} slik at man kan skrive "list\\koperta" o.l. Dette kommer ut som

9 list-koperta hvis begge ledd står på samme linje, og som list- -koperta hvis siste ledd flyttes neste linje. - definisjonene av \B og \t, slik at bokstaven og tallet nå alltid kommer på samme linje som det etterfølgende felt - Definerte \gk som en variant av \g. \gk gir et avsluttende kolon i ferdig sats, og skal brukes foran et \np-felt. - Definerte en kommando \tez., som står for "også" i semantismer. Dette kan ev. realiseres som & eller +. - Endringer mht. forkortelser: lingv. (erstatter: sprv.) mar. (erstatter: sjøu.) Byttet ut nåværende \<...\> (alternativparentes) med \{...\}. - Definerte \<...\> som polsk semantisme (dvs. som identisk med <...>, men med polsk orddeling). Antallet polske semantismer er såpass stort, og de er dels så lange, at det trenges et eget polsk semantismefelt. - Det må nevnes i Retningslinjer at genus IKKE angis ved subst. på -o. - Regelen om at et uparet verb uten aspektangivelse er imperfektivt, byr på problemer, og må antagelig oppgis Innførte smarkørene: \def\litt.{{\fraktur L}} \def\fa.{{\kodesas F}} % Ev. \dgl.? \def\foreld.{\dag} \def\vulg.{{\kodesas V}} Innførte underfeltet \kv {feminisering} slik at man kan skrive: Kuban zyk \kv {-nka}. - Innførte kursivert m og n uten etterfølgende tall i \g-felt som erstatning for \en. og \et. Disse viser altså at substantivet har genus, men er ubøyelig. - Fjernet punktum etter grammatiske forkortelser. - Gjorde de store bokstavene,,, Ê, Å aktive og plasserte dem i en boks med høyde lik 0 pt for å hindre at de forårsaker økt linjemellomrom når teksten settes uten skytning (problemet viste seg da " roda Popielcowa" opptrådte) Det kan av og skape problemer at bindestreken i verbpar som "odromantyczni- /a " hindrer TeX i å dele ordet andre steder enn ved bindestreken eller der hvor det settes inn eksplisitte delingspunkter med \-. For å unngå dette defineres (fås ved å taste Alt -) som en mulig erstatning for -: \def {\penalty1000 \hskip0pt -\penalty0 \hskip0pt\relax} Verbalsubstantiver på -ing. Hva skal man gjøre med dem? Og hva med aspekt i de polske verbalsubstantivene? - definisjonen av \b #1). Argumentet må nå være et tall i intervallet 1 9. Det settes som tallet omgitt av en sirkel (Zapf Dingbats, tegn 192, 193 osv.) Laget en ny versjon i to spalter av a-test.tex, som viser de opprinnelige og endrede versjoner av enkelte artikler. Denne gjør det forhåpentlig klarere hvorfor det vil ta forholdsvis lang tid å gjøre manus noenlunde ferdig. Dessuten viser den hvordan det er mulig å spare inn plass bl.a. med \x{norsk: polsk}.

10 Innførte kommandoen \ som alternativ /, når det skal være mulig å dele det som følger etter skråstreken. En slik kommando trenges først og fremst i verbpar av typen "za\ kwestionowa ", ettersom skrivemåten "za/kwestionowa " vil forhindre enhver deling av "kwestionowa ". Definisjonen er: \def\ {\kern.1em\sla\hskip.03em} - Definerte et nytt lim, \gkorr (= negativt \kortlim) bruk i tomme \g-felt (hit har mellomrommet mellom oppslagsord og forklaring vært for stort når det ikke stod noe i \g-feltet). - Tilføyde: \ifsamgruppering \message{\linjesluttmelding}\catcode13=13 \def^^m{ }% \ifutelat \def #1^^M^^M{\iffalse \fi \global\advance\utelatcount by1 }% \fi\fi på slutten av lexnpdef.tex. Når samgruppering er på, gjøres linjeslutt altså aktiv og blir \let lik et breddesteg. Dermed kan defineres med ^^M^^M som parameteravgrenser istedenfor \par. - Hvis samgruppering skal brukes med \Utelattrue, kan man sløyfe og isteden innføre: \def\q #1^^M^^M {\iffalse \fi...}, slik at \q (eller et mer intuitivt forståelig symbol, fx ΩΩ for "omit") kan fungere som en universell angivelse av at artikkelen skal ignoreres hvis betingelsen \ifutelat er sann. - Sløyfet \langlim i definisjonene av oppslagsordmakroene. - Skrev om makroene som behandler innholdet i et \g-felt. For å få de grammatiske kodene byttet ut med tekst når \ifgtekst er sann, må man nå først erstatte m0, m1 osv. med de svarende TeX-kommandoer \Mnull, \Men osv. ved å filtrere ordboksfilen gjennom ParaDoid "Gkoder-inn". - Laget to nye nye ParaDoid'er: "Gkoder-inn" og "Gkoder-ut" - Denne listen over ParaDoid'er bør tas inn i Retningslinjer: 1) "Alfatest" (for filtrering av filen np-skrivoppslag.aux før kjøring av <bokstav>-oppslag.tex; sørger for at "å" blir riktig alfabetisert, og omgjør dessuten store bokstaver små og bokstaver med diakritika bokstaver uten diakritika) 2) "Hexkoder-ut" (et alternativ Alfatest; endrer ikke store bokstaver og bokstaver med diakritika) 3) "Gfelt" (for filtrering av filen \jobname.gft før kjøring av np-gfelt.tex; erstatter hexkodene "^^8c" osv. med norske bokstaver, og foretar diverse annen opprydning ) 4) "Gkoder-inn" (erstatter de grammatiske kodene m0, m1 osv. i ordboksfilenes \g-felt med TeX-kodene \Mnull, \Men osv., slik at filene blir satt med endelser istedenfor med grammatiske koder når \ifgtekst er sann) 5) "Gkoder-ut" (reverserer virkningen av "Gkoder-inn" ved å erstatte TeX-kodene\Mnull, \Men osv. i ordboksfilenes \g-felt med m0, m1 osv.) 6) "Alfa-1" (for filtrering av en BBEdit-fil før linjevis alfabetisering med legget Sort Lines) NB: Overflødig hvis man har LineSort 7) "Alfa-2" (for filtrering av en BBEdit-fil etter linjevis alfabetisering med legget Sort Lines) NB: Overflødig hvis man har LineSort Definerte, som fås med Alt Shift 0, og skal brukes i begynnelsen av ord som erstatning for vanlig bindestrek (etter et tegn med samme karakterkode som verdien av \hyphenchar (normalt 45) skyter TeX automatisk inn et \discretionary {}{}{} slik at orddeling etter bindestreken blir mulig, hvilket i visse feller kan være uønsket). Et ord som begynner med, blir nå ikke forsøkt delt, ettersom det innledes med et aktivt tegn. - Definerte en kommando \\, slik at: list\\koperta ved eventuell deling blir delt: list- -koperta Definisjonen er: {\discretionary{-}{-}{-}} - Å generere hhv. ugruppert og samgruppert sats fra samme innfil er trivielt med det nåværende opplegg, såfremt man ikke bruker haugensk fugemarkør. Hvis

11 filen er kodet for samgruppering, med - og -oppslag i legg ˆ, trenger man bare å føye \let =ˆ \let =ˆ for å sette den ugruppert. - Benytter man fugemarkør, blir veksling mellom ugruppert og samgruppert sats mer komplisert. I så fall behøves det én hovedoppslagsmakro: ˆ, og tre underoppslagsmakroer:, Ÿ og. A) I ˆ-oppslag (hovedoppslag) angis 1) en degrense som samtidig er sammensetningsfuge med ƒ: ˆ a rts bestem'me= (som hit) 2) en degrense som ikke er sammensetningsfuge med : ˆ aspir an t=. Hvis det i et hovedoppslag bare forekommer fugemarkør og ikke, fungerer fugemarkøren også som mulig degrense i forhold etterfølgende underoppslag: Man skriver altså: ˆ a rts bestem'me= [...] Ÿ a rts felle=, hvilket gir: a rts/bestemme [...] ~felle. B) I -oppslag (enleddet underoppslag) følges de samme regler som i ˆ-oppslag. C) I Ÿ-oppslag (toleddet underoppslag MED SAMMENFALL av degrense og fuge) angis degrensen med : ˆ a rts bestem'me= [...] Ÿ a rts felle= D) I -oppslag (toleddet underoppslag UTEN SAMMENFALL av degrense og fuge) angis degrensen med : ˆ artium= [...] artium s kull, hvilket gir: artium [...] ~s/kull - Når samgruppering ikke er på, må alle oppslagsmakroer behandles som ˆ, mens må overses, dvs. : \ifsamgruppering \let =ˆ \let Ÿ=ˆ \let =ˆ \let =\relax \fi - Samgruppering forutsetter, ut fra vanlige leksikografiske konvensjoner, at ikke realiseres som de, men som <bokstav>-. Hvis samgruppering er valgt, men ikke <bokstav>-, får brukeren en advarsel. - Filen a-samgrupp.tex inneholder eksempler på samgruppering (oppslagsordene fra "arleri" "assyrisk", ialt litt over én side) Skrev om oppslagsmakroene. \q (for "quit") settes nå foran alle oppslag (hoved- eller underoppslag) som skal kunne utelates. Dessuten kan benyttes som en forkortelse for \qˆ. \ifmarkerutelat skaper ennå problemer (skjelningenmellom \e og \sub i filen \jobname.gft). - Merk at hvis man bruker \el. i \g-felt, bør man føye en tom gruppe, {}, etter en foregående kode som m0, m1 osv., for å hindre at ordmellomrommet blir spist opp hvis koden omgjøres en TeX-kommando (\Mnull, \Men osv.). Skriv altså fx: \g m1{} \el. n2= (eller skriv aller helst: \g m1/n2=). - Homografnummerering og \ifutelat: I robuste oppslag, dvs. oppslag som ikke blir utelatt, erstatter man homografnummeret \1, \2 osv. med \r <tall> hvis nummeret skal undertrykkes når \ifutelat er sann. Man bruker altså \1, \2 osv. KUN i de feller hvor oppslaget etterfølges av en robust homograf (enten umiddelbart eller med en betinget homograf imellom), som det fremgår av nedenstående eksempler: men \qˆ første \1= \g b1= ˆ ANDRE \r2= \g b2= ˆ IKKE-HOMOGRAF= ˆ FØRSTE \1= \g c1= \qˆ andre \2= \g c2= ˆ TREDJE \3= \g c3= ˆ IKKE-HOMOGRAF=

12 TeX sørger selv for at nummereringen i det siste fellet blir: FØRSTE I TREDJE II hvis \ifutelat er sann Fant en generell løsning på problemet med \ifmarkerutelat. \q og dens synonym ΩΩ setter nå \MarkerUtelattrue dersom \ifgmelding er sann, og \gmelding avsluttes med \MarkerUtelatfalse. - tegnet på plass 254 i PolMonaco:. Dette skal nå brukes som alternativ \qˆ, mens Ÿ skal innlede toleddet oppslag med sammenfall av fuge og degrense. - tastaturutlegget Norsk, PolMonaco. Alt Q gir nå, mens Alt Y gir Ÿ Ny forkortelse: opt. optisk el. optikk - Ny kommando for grammatisk forkortelse (settes kursivert): \inf. (infinitiv) Liste over "falske venner"? (adiunkt, almanach osv.)? Eller nevne dem i selve hovedordlisten? (Finnes det ordbøker som gjør dette?) Hvis man vil ha kolon etter oppslagsordet i feller som ad absurdum: redusere noe kan man aktivere de to definisjonene av \ko, som ligger bakerst i lexnpdef.tex - Definerte \def\ {\kern 0pt } slik at man kan skrive \ hvasomhelst for å forebygge deling av "hvasomhelst" - Definerte en kommando for "false friends": \def\ff#1 #2={<$\not\equiv $ po. \eks{#1}: "#2">} slik at man fx kan skrive: \ff almanach (litterær) årbok; samleverk= I Retningslinjer må det sies noe om hvordan man skal behandle sammensetninger der oppslagsordet inngår som annet ledd. Enspråklige ordbøker som BO og NIO gir eksempler som "hjerteattakk" under "attakk", "avisartikkel" under "artikkel", "legeattest" under "attest" osv, men i tospråklig leksikografi ikke har en slik praksis vært vanlig. Berkov advarer uttrykkelig mot å gå frem på denne måten i en nylig utsendt "bulle" medarbeiderne i Norsk-russisk ordbok. - Det må sies i Retningslinjene at infinitivsmerket "å" normalt ikke skal tas med i norske eksempler. - I Retningslinjer bør opplysninger om: \\ (gir bindestrek både i slutten av linje 1 og begynnelsen av linje 2 dersom et ord blir delt: list\\kopera) (erstatter bindestrek og gjør det mulig for TeX å dele ordet også andre steder enn ved bindestreken) \ (erstatter / i aspektpar, og gjør det mulig for TeX å dele ordet eller ordelementet som følger etter) (erstatter bindestrek, og forhindrer at TeX deler ordet enten ved bindestreken eller senere) \ (forhindrer at TeX deler det etterfølgende ord) samles i et eget kapittel med tittelen "Typografisk detaljstyring"

13 - Hvordan kan man angi at akkusativ er lik genitiv, fx ved drink? - Hvordan håndtere første ledd i sammensetninger? "dyskutant \kv { ka}" må vel være nok (ikke "\kv { antka}")? Det er i samsvar med de prinsipper som ellers følges i ordboken. - Ved adjektiv av typen "fillet(e)" må det vel i \g-feltet stå: a2 (a3)? - Skal det stå: ˆ de`res= \g poss pron=? (el. bare "pron") - Skal det stå: ˆ depute rt= \g a2= \p <subst> deputowany=? Innførte \slang. for slanguttrykk Ved verb og adjektiver der koder ikke kan brukes, skrives som i NIO: og ˆ aktuell = \g elt= ˆ stem`me= \g stemte= BO har hvv. "\g elt, -e=" og "\g stemte, stemt=", men denne mer omstendelige skrivemåten er neppe mer informativ enn NIOs. Eventuelt kunne man kanskje brukt koder også i slike feller, i betraktning av at forenkling av dobbelt konsonant er det _normale_ i norsk når en bøyningsendelse som ikke ender på vokal, legges et ord. Dersom man valgte en slik løsning, måtte man skrive: mot nå: ˆ aktuell = \g a1= ˆ full= \g fullt, fulle= ˆ aktuell = \g elt= ˆ full= \g a1= - Norske verbalsubstantiver skaper visse problemer. Ordboken bør gi informasjon om dette, primært etter mønster av NIO, jf.: NIO begunstige, -et; -else kartlegge; -ing klarlegge; -ing el. -else BO begun stige v1 kartlegge klarlegge Derfor innføres følgende kommandoer: \vs {#1} \vsing \velse \vsingelse \vsning \bet. {#1} NIO villeder brukeren mht uttalen av ord som kolloid o.l. (dvs. i feller hvor to vokaler ikke danner diftong).

14 Bruken av underst prikk synes forøvrig ikke å være forklart, hverken i innledningen eller i oversikten "Tegn". - Det er en svakhet både ved NIO og BO at de stort sett ikke angir genus ved sammensatte substantiver dersom sisteleddet er et substantiv som finnes som eget oppslag, og det sammensatte substantivet har samme genus som dette. - Et tydelig eksempel på "hjemmeblindhet" er oppføringen _gjøre_ gjorde, gjort i både NIO og BO, hvilket gir inntrykk av at presensformen er "gjører" Rettet en feil i lexnpspf.tex, som i visse feller førte økte ordmellomrom før \endinput gjorde at som fulgte etter \input lexnpspf, definerte en makro \headlinepr, som avgrenser når verdien av \columnscount var større enn 1). - Innførte cr0 cr1 i legg c0 c1 ved substantiver. Kodene cr0 og cr1 skal brukes ved substantiver som er feminina bare i utpreget radikalt eller folkelig språk, mens c0 og c1 brukes substantiver som kan være feminina også i moderat bokmål. Grenseoppgangen her kan iblant være vanskelig Substitusjon av <bokstav>. eller <bokstav>- for de: Mens BO alltid bruker <bokstav>-, bruker NIO <bokstav>. dersom oppslagsordet gjentas uten noen føyelse, og <bokstav>- hvis noe legges. I artikkelen _hjul_ står det altså "en vogn med fire h.", men "holde h-ene i gang". NIOs notasjon kan eventuelt realiseres også i No.-po. ordbok ved å legge inn en \futurelet-test i definisjonen av, for å se om etterfølges av en bokstav. - Kombinasjonen "\Samgrupperingtrue \Utelattrue" vil forårsake feil dersom det hoved- eller underoppslag som dedelen i et toleddet underoppslag refererer, er utelatbart, som i følgende eksempel: \qˆ a rts bestem'me= \g -emte= \p ustal-i /a przynaleáno gatunkowµ \x {noe: czego }= Ÿ a rts felle= \g m1= \p osobnik naleáµcy do tego samego gatunku= Å konstruere et opplegg som løser disse problemene, er mulig, men tungvint, fordi det antagelig gjør det nødvendig å definere to hovedoppslagskommandoer i legg ˆ, én for oppslag av typen "a rts bestem'me", og én for typen "aspir an t". - En ordbok kodet for samgruppering kan også settes ugruppert, ved å endre noen få definisjoner. Det motsatte er derimot ikke mulig. M.a.o.: differensiert koding gir differensiert eller udifferensiert sats; udifferensiert koding gir kun udfferensiert sats. - Ordboksfilene beskriver primært ordbokens LOGISKE struktur. Hvordan denne strukturen realiseres TYPOGRAFISK, bestemmes av definisjonsfilene og de valg brukeren treffer i disse. Av og kan en viss typografisk finjustering, spesielt mht orddeling, kan være nødvendig i ordboksfilene Tilføyde \newif \iftildering m.m. i lexnpdef.tex. Ved \Samgrupperingtrue og \Tilderingtrue settes nå og Ÿ lik, og settes lik \relax Gjorde diverse endringer i lexnpdef.tex, for å få riktige mellomrom i forbindelse med \g og \B.

15 lexnpdef.tex slik at TeX nå kontrollere at: 1) \tallcount ikke har verdien 1 før den nullsles ved begynnelsen av en ny artikkel eller med \B; 2) \bokstavcount ikke har verdien 65 (= A) når den nullsles ved begynnelsen av en ny artikkel - lexnpdef.tex slik at kommandoen \t nå setter \Frasetegnfalse Avsluttet "Norsk-polsk ordbok. Retningslinjer for hovedordlisten" Problemer med "save stack buildup" på grunn av inkonsekvent bruk av \global i forbindelse med visse variabler i lexnpdef.tex. Filen er nå OK (tracingstats=1 gir 93s ved setting av np-a.lex) Skrev makroene \fjernuttale og \fjerngfelt, som ligger i filen norskaktiv.tex (og bakerst i lexnpdef.tex). Med \input norskaktiv \NORSKAKTIV blir alle opplysninger om oppslagsordets uttale og grammatiske status nå undertrykt. Med \input norskaktiv \NORSKAKTIV blir opplysningene om oppslagsordets uttale undertrykt, og opplysningene om dets grammtiske status redusert et minimum Laget et opplegg for utkjøring med undertrykking av opplysninger om uttale og minimal koding i g-felt (à la Norsk-portugisisk ordbok). Istf. ˆ on kel= \g -en, -kler= må man kode slik: ˆ be stem me= \g -mte= ˆ on kel= \z m -en, -kler= ˆ be stem me= \z v -mte= når \g-felter inneholder mer enn en standardkode (m0, m1 osv.). Makroene \z og \zk er definert som \g og \gk, men tar to argumenter: 1) ordklasse, 2) bøyningsformer Tok de nødvendige delene fra vademecumdef.tex inn i lexnpdef.tex, slik at TeX nå ikke lenger \input'er vademecumdef.tex under innlesing av lexnpdef.tex. - Tester viser at dersom brødskriften er 9dd/9dd, bør \vsize være: \vsize=597pt % i underkant av 21 cm, dvs. 62 linjer pr. spalte Dette svarer ca. 558 dd, og gir best utfylling av spaltene og raskest TeXing (ca. 75 sek. på 33 trespaltede sider, med OzTeX 1.7 på Centris 660AV), forutsatt at \parskip=0pt. Settes \parskip=0pt plus 1 pt, vil TeX bruke noe lengre tid (ca. 89 sek. på 33 trespaltede sider, dvs. en økning på nesten 20 %), og forlenge satsspeilet på en del sider. Bruker man isteden \autovsize{62}, får man \vsize= pt. Med

16 \parskip=0pt, gir dette en god del spalter som er én linje for korte (slik er satsen også i siste utg. av Berkovs "Russisk-norsk ordbok" og i Kubitskys ordbøker). Med \vsize=597pt blir derimot bare én av 96 spalter (på de 32 fulle sidene som bokstaven A omfatter) for kort. Er brødskriften 9dd/9.5dd, bør \vsize være: \vsize=600pt % 59 linjer pr. spalte, med 9dd/9.5dd Dette svarer ca. 561 dd (21 cm) og gir god utfylling og rask TeXing Makroene for flerspaltet sats har den svakhet at hvis den siste siden nesten er full, kan \enspalte\bye føre at TeX spytter ut en tom, ekstra side. Dette spiller liten rolle i de fleste sammenhenger, men virker allikevel irriterende. En brukbar løsning får man ved å la TeX undersøke hvor mye plass som er igjen på siste side, og så unnlate å kalle \enspalte dersom siden praktisk talt er full: % Ikke avbalanser spaltene på siste side hvis siden nesten er full: \ifnum\columnscount\lt 2 \advance\dimen0 by \ifnum\columnscount= \fi \baselineskip \ifdim\pagetotal\gt \dimen0 \enspalte \fi\statusmelding} \fi Rettet en feil i definisjonen av \fjernuttale i norskaktiv.tex. Fugemarkøren blir nå undertrykt, med mindre samgruppering og dering er valgt kommandoen \ub. \ndm. (= nieodmienne) for å unngå forveksling med ub (= ubestemt form), som opptrer i grammatisk felt. - Laget en alternativ definisjon av \fk #1#2=, som plasserer #1 i parentes og kursiverer både #1 og parentesen. - Erstattet flere forekomster av \hskip -2.5pt i \lexnpdef.tex med \unskip. - Skal man "adj." for adjektivisk, og "subst." for substantivisk, men "a" for adjektiv og "s" for "substantiv"? Føyde inn \penalty10000 \hskip0pt etter $\langle$ i definisjonen av \x og, slik at orddeling nå fungerer for hele argumentet. - Semikolon i argumentet \x gir nå bare komma. - Definerte en kommando \alignright, som opphever \raggedright. NB: samgruppering forutsetter ujevn høyremarg. På grunn av de aktive tegnene som ikke ekspanderer bokstaver (akutt, gravis, fugemarkør og bitrykksprikk), får man ingen orddeling i oppslagsordene. - Innførte \mf. som polske substantiver som kan være både maskuline og feminine Skal vi droppe: a) Utskillingen av frasemer? b) Ordningen av eksempler etter Nilsson-prinsippet? c) Kodingen med c0, c1, cr0, cr1? d) Opplysning om ing ved vanlige verb? (Ja!!) e) Sammenføring av adv. og konjunksjon i én artikkel?

17 Skriv: ˆ al`bue \2= \z vr \Ven{} refl= \p prze-pchnµ /pycha si = \n seg frem= \p u/torowa sobie drog = dvs. med vr for refleksivt verb Definerte: \def\en.{{\rm en;}} \def\et.{{\rm et;}} \def\fl.{pl ubf} Dette innebærer at man må skrive: ˆ al`lemanns eie= \g \et.= \np bilen er blitt = \p samochód staè si dost pny dla wszystkich= (m.a.o. \g foran \np, ikke \gk). - august som eksempelmåned? - Innførte \ka som forkortelse for \kv {#ka}: \def\ka{$\lceil$ ka$\rceil$} Fjernet alle stjerner i np-a.lex. Tegnet * gir fra nå av polske anførselstegn (apostrofanførselstegn). - Differensiere mer i semantismene mellom norsk og polsk? Egne polske forkortelser i de polske, og annen skrift? Angivelsen av ordtak hos Hustad. - Ordningsregler for fraseologi: A) Substantiv- og adjektivartikler: 1) forbindelser som begynner med oppslagsordet (ev. i genitiv) eller der dette er subjekt 2) øvrige forbindelser med subst. el. adj. uten prep. 3) forbindelser der oppslagsordet er en del av et preposisjonsledd B) Verbartikler: Partikkelverb oppføres for seg, etter hovedartikkelen. Refleksive former oppføres sammen med (og etter) de svarende verb Hvordan angi adverbene? Iflg. Retningslinjer skal man ved de adjektiver som danner adverb på -o, sette "-o" i parentes etter adjektivet: bogaty (-o). Dette kan vel sløyfes ved adjektiver på -owy? Og hva med fx zèy? Man burde kanskje ha bedre rutiner her? - Skal man ha "dens", "dets", "dennes", "dettes" o.l. som egne oppslag, etter mønster av Hustad2? - Definerte omgivelse for etiketter som ikke er kommandoer: \def #1 {{\ninesas #1}} sånn at man kan skrive: : ˆ di ger= \z a -t, -gre= \p pot Ány, ogromny, t gi; dial. <drektig> brzemienna= Tegnet (avkryssingstegn) fås med Alt-L eller Ctl-L. Skal dette gjennomføres konsekvent?

18 - Skiftet ut alle forekomster av <tekst.> med tekst. vha søk-og-bytt med grep-syntaks - Hvor mye grammatisk informasjon skal man i ved oppslag som "din"? - Spørsmålet om polske etiketter må drøftes!! Innførte makroen \lik, så man kan skrive: ˆ div.= \g = \lik diverse= - Innførte makroen \por, så man kan skrive: ˆ dje`vel= \z m en, vler= \por fanden, jævel, pokker, satan= - Innførte makroen \jf, så man kan skrive: ˆ dje`vel= \z m en, vler= \jf fanden, jævel, pokker, satan= Innførte makroen \seog, så man kan skrive: ˆ dri`venûe= \g a3= \seog drive II= \t 1= \p <driftig> energiczny, przedsi biorczy= Innførte kommandoen \obj. for "obj(ektsform)" Problemet med _noe/n_. Hvordan skal dette skrives, og hvordan skal det komme ut? Innføre flg. kommando?: \def\eg. #1{({\rm #1})} så man kan skrive: ˆ død sens= \g adv \eg. {dawny \G. od {\bf død \1\/}}= \t 1= \np hvis du gjør det, er du = Rettet en feil i lexnpdef.tex: \nbpar ble ikke definert med \z og \zk \\ \, så man kan skrive list\ koperta - Hva med: % Gir melding om 'Underfull \hbox (\badness 10000)': \def\\{\hfil\break} Isteden kan man definere: % Gir ikke melding om 'Underfull \hbox (\badness 10000)': \def\\{\endgraf\noindent}

19 - Ting som det må tas sling : 1. Rekkefølgen av betydningene -- etter frekvens eller opprinnelse? 2. Utvalget av oppslagsord. Mye bør strykes, både når det gjelder geografi og fagord. 3. Bruke grotesk i all _forklarende_ tekst i ordboksartikkelen (dvs. i grammatiske felter, etiketter og semantismer)? lexnpdef.tex slik at kommentarer (\bkom... \ekom) automatisk settes i høyre marg hvis antall spalter er 1 og ellers undertrykkes Innføre følgende konvensjon for noe(n)?: nn = noen n(n) = noe(n) noe = noe n(n) er nå brukt i artikkeln "ambivalent" Inndeling "tr", "intr", "refl"? Jf. skèada i Polsk-dansk ordbog Innførte \tr. for tr(ansitiv) (kursivert) \itr. for i(n)t(ransitiv) (kursivert) \rfl. for r(e)fl(eksiv) (kursivert) Disse kodene skal _ikke_ skrives i g-felt Gjorde enkelte forandringer i lexnpdef.tex vedrørende mellomrom etter \gfelt og foran \t-felt Definerte \langlim osv. med \newskip (dette gir noe raskere TeXing) - Rettet en feil i underoppslagsmakroene, som gjorde at det ikke ble mellomrom mellom oppslagsord og \g-felt - Samgruppering kan nå ikke kombineres med \Utelattrue. Men man kunne ev. bruke \newif\ifoppslagutelatt og så kunne (og likeledes \q, dersom det etter \q fulgte ˆ eller ) sette \OppslagUtelatttrue, mens ˆ og kunne sette \OppslagUtelattfalse. Så måtte og Ÿ programmeres slik at de ble utelatt dersom betingelsen \ifoppslagutelatt var sann. \newif\ifomitted \def\x#1{\if\noexpand #1\noexpand ˆ% \global\omittedtrue\let\next= % \if\noexpand #1\noexpand % \global\omittedtrue\let\next= % \next=#1 \fi \fi \next } Innførte «...» som omgivelser for info i \z-felt som ikke skal kursiveres - Korrigerte en svakhet i definisjonen av \t -- endret 2. linje : \ifnum\gfeltcount\gt 0 \langlim \fi. Tidligere stod det her: \ifnum\gfeltcount=1 \langlim \fi hvilket førte at det i nedenstående eksempel ˆ an`nen [a`en]= \g num \og. pron, {\rm n} annet [a`ent], {\rm bf dels} andre, {\rm pl} andre=

20 \B A= \g num= \p drugi=... \B B= \g pron= \t 1= ikke ble satt noe mellomrom mellom "pron" i \g-felt nr. 3 og 1-tallet, siden \t begynner med \unskip når \tallcount=0. Definisjonene av \t og \g er etterhvert blitt temmelig kompliserte. Hvis de kunne forenkles, ville det vært en fordel. - Husk å forklare... Tilføye adv? Ang. rekkefølgen: sjekk No.-fr. ordbok igjen!! - Skrive: land <mots. by> wie? definisjonen av \x, slik at nå kan brukes for å få semikolon etterfulgt av skifte \it (; gir derimot komma etterfulgt av skifte \it) Hvor skal fig. stå: \n fig. dette av lasset= \p odpa- /da <nie dotrzyma kroku>= eller \n dette av lasset= \p fig. odpa- /da <nie dotrzyma kroku>= Innføre skrivemåten "u-, z wolnienie", for å angi verbalsubstantiver med ulike prefikser, men felles hovedledd? Skal man også kunne skrive u-, z w-olni /alnia istedenfor uw-olni /alnia, zw-olni /alnia eller blir det for lite brukervennlig? - Bruken av Î for å vise semantisk inndeling i foregående artikkel. Eller bør det da stå Î Forskjellen mellom partikkel (adverb) og preposisjon: 1. med partikkel (uttalt enten med betonet "på", eller med "ta på" behandlet som én tonelagsgruppe, med tonem 2) a) ta på "røyne på" b) ta på "iføre seg" 2. med preposisjonsuttrykk (uttalt hver for seg) ta på noe "berøre" "han tok på frakken" 1) [tokpå \el. to`kpå] "han iførte seg frakken" (wèoáyè pèaszcz) 2) [tok på] "han berørte frakken" (dotknµè pèaszcza) "han kjørte på broen" 1) "han kolliderte med broen" (najechaè na most) 2) "han kjørte bortover broen" (jechaè mostem) Ved verb som se, be -- skal presens av verbet oppgis? Eller skal "ser, ber, ter" regnes som normale former, og "leer" som irregulært?

21 Refleksive verb. Hvor skal refl plasseres, så det også kommer med hvis \norskaktiv er på? buss h lûeplass [\el. buss` ] bussjåfør \se buss-sjåfør buss last [Î] buss rute [Î] buss -selskap [Î] buss -sjåfør [Î] buss -st pp [Î] busstopp \se buss-stopp Det bør skjelnes mellom _forkortelser_, som alltid leses som det de står for, fx "osv., etc., f.eks.", og _forkortelsesord_, fx SAS, som kan leses som de skrives, og enten uttales som vanlige ord (/sas/) eller som sekvenser av bokstavnavn (/ess-a-ess/) definisjonen av Û : \def Û{{\it d}\dkontroll} \def\dkontroll{\futurelet\next\dtest} \def\dtest{\ifcat\noexpand\next a\kern.07em\fi} Omgi polske forklaringer med "...". Definer kommando for dette Definerte \sv #1= som gir: (= #1) Definerte \nk som erstatning for \gk =\np Bruk: ˆ buss = \g = \lik buss-s = istf. bussjåfør \se buss-sjåfør... buss -st pp [Î] busstopp \se buss-stopp Innførte \hist. og \Hist. Bruke sb istf. for s og subst? definisjonen av slik at et -oppslag som etterfølges av et nytt -oppslag avsluttes med semikolon Sammenlign ( = bytte): med bort= \np noe= \p zamieni- /a co na co innego= inn= \np den gamle bilen ved kjøp av ny= \p odda- /wa stary samochód w rozliczeniu za nowy= om= bort= \nk bort noe= \p zamieni- /a co na co innego= inn= \nk inn den gamle bilen ved kjøp av ny= \p odda- /wa stary samochód w rozliczeniu za nowy=

22 om= Definere et tegn som kan skille mellom varianter av eksempeler? Komma kan iblant forekomme inne i et eksempel, og er derfor ikke alltid egnet dette formålet: \def\altex{\unskip{}\xlanglim $\wr$\xlanglim } Encyklopedisk forklaring, når ekvivalent mangler ("id est"): \def\ie #1={"#1"} : Denne kommandoen har visstnok aldri vært brukt, og kan anses som helt overflødig! \\ står nå for \hfil\break \def\ {\allowhyphens\-\kern.04em\allowhyphens} Sekvensen: \immediate\write\henvis forekommer 6 ganger i lexnpdef.tex. Bør den gjøres avhengig av \ifskriv? I så fall får man mindre skriving hvis \ifskriv er usann, men gjengjeld må det defineres argumenter for: #1= /#1/ #2= % NB: #2 \def\seog #1= \def\hv #1 \def\mal #1 Det spørs om dette gjør at TeX arbeider raskere vanlig. \let\rm=\relax \let\bf=\relax \let\it=\relax \immediate\write\henvis{\string\trekanthv\space \the\oppslag: \hvarg\string\slutt}} \let\rm=\relax \let\bf=\relax \let\it=\relax \immediate\write\henvis{\string\malhv\space \the\oppslag: \malarg\string\slutt}} \def\mal#1{{\edef\malarg{#1}\symbol\char171~{\bf #1}\skrivmal}} \def\hv #1{\unskip\ {\edef\hvarg\hvpeker\kern.2em {\sc #1}\skrivhv}} Skrive rutiner for å ta ut lister over \bot, \zool o.l.? Ta inn \xdef\lemma{#1} vsa \global\oppslag={#1}? OBS!: \edef\bokstav{\uppercase\expandafter{\bokstav}} \ifx\testfil\udefinert\input!lexnpdef \fi \settinitial Hvis det står: \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef\fi \settinitial vil TeX lese \settinitial (som først defineres i lexnpdef.tex) og forsøke å ekspandere det før det utfører \input-instruksjonen (det kunne jo nemlig hende at \settinitial ekspanderte noe som var en del av filnavnet)! Når TeX så finner at \settinitial ikke er definert, gir det en feilmelding, hvoretter det \input'er lexnpdef, for nå vet det hva filnavnet er. Her må man ha \ifx\testfil\udefinert\input!lexnpdef \fi \settinitial eller \ifx\testfil\udefinert\input lexnpdef\relax\fi \settinitial for å få riktig resultat.

Uttalemarkering i tospråklige ordbøker

Uttalemarkering i tospråklige ordbøker Trykt i: Nordiska studier i lexikografi 4. Rapport från Konferensen om lexikografi i Norden, Esbo 21 24 maj 1997. Helsingfors 1999 (ss. 351 358) Ole Michael Selberg Uttalemarkering i tospråklige ordbøker

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

Få maksimalt utbytte av WordFinder Pro for Mac! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips.

Få maksimalt utbytte av WordFinder Pro for Mac! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. Få maksimalt utbytte av WordFinder Pro for Mac! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. Dokumentversjon 2014-1 Tekniske forutsetninger For WordFinder 11 Pro for Mac kreves følgende: Prosessor: Intel

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Uttalemarkering i tospråklige ordbøker Ole Michael Selberg Kilde: Nordiska Studier i Lexikografi 4, 1997, s. 351-358 Rapport från Konferens om lexikografi

Detaljer

Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips.

Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. Få maksimalt utbytte av WordFinder fra Mac App Store! Hurtigveiledning med nyttige råd og tips. 1 Tekniske forutsetninger For WordFinder fra Mac App Store kreves følgende: Prosessor: Intel Mac OS X 10.6.6

Detaljer

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk

APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk 1 APPENDIKS D Geminittisk språk/grammatikk Jeg har latt overskriften på dette appendikset bli sående i sin opprinnelige form, selv om jeg kun har maktet å gi et nokså usystematisk og mangelfullt innblikk

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Orddeling. 1. Generelt. 94 Orddeling

Orddeling. 1. Generelt. 94 Orddeling 94 Orddeling O Orddeling 1. Generelt Forutsatt at verdien av\hyphenchar ligger innenfor intervallet [0 255], vil TEX normalt dele ord automatisk, hvis deling er nødvendig for å unngå overfylte eller underfylte

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

L E X T E X ORDBOK NORSK POLSK

L E X T E X ORDBOK NORSK POLSK L E X NORSK POLSK ORDBOK T E X Redaksjonshåndbok Versjon 6.5 14. mars 2015 Ole Michael Selberg NORSK POLSK ORDBOK Redaksjonshåndbok (v. 6.5) Oslo 2015 Innhold Forord s. 7 A. Innledning 1 Generelt om

Detaljer

Utplukk og sortering. Innhold

Utplukk og sortering. Innhold Innhold Utplukk og sortering... 2 Definering av utplukk... 2 Velge felter for utplukket... 2 Filtrering og søk på tilgjengelige databasefelter... 3 Endre databasekobling etter at felt er valgt... 7 Valg

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord. MINIKURS: DEL 1 Disse tre små minikursene kan fordeles utover et semester eller gjøres med kortere mellomrom. Oppgavene løses ved hjelp av Cappelen Damms tyske ordbøker. Hvert av minikursene tar ca. 40

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Brukerveiledning for Lingdys 3.5

Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Brukerveiledning for Lingdys 3.5 3.5.120.0 Lingit AS Brukerveiledning for Lingdys 3.5 Innhold Hva er LingDys?...1 Installasjon...2 Installasjon fra CD...2 Oppdatering til ny versjon eller nyinstallasjon

Detaljer

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 INNHOLD GENERELT... 3 SØKE ETTER FIRMA... 4 Søkekriterier... 4 Søk... 6 SE PÅ SØKERESULTAT... 7 BEHANDLE SØKERESULTAT... 10 Oppdatere en bedrift

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

deler: Fig. 1 3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 64

deler: Fig. 1 3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 64 64 T o r S t å l h a n e R U N I T L E K S I K A L S K A N A L Y S E I M J U K E S Y S T E M 0. I N N L E D N I N G M j u k e S y s t e m e r et R U N I T - p r o s j e k t s o m b l i r f i n a n s i

Detaljer

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord.

En ordbok som den du skal jobbe med nå, kan gi deg svar på mange spørsmål, og ikke bare lære deg mange nye ord. MINIKURS Oppgavene i dette minikurset løses ved hjelp av Cappelen Damms spanske ordbøker. Minikurset tar ca. 40 60 minutter. Dette vil variere alt etter elevenes individuelle ferdigheter og tidligere ordboktrening.

Detaljer

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott Matematisk institutt STAT200 Anvendt statistikk Universitetet i Bergen 18. februar 2004 Dataøvelse 3 Histogram og normalplott A. Formål med øvelsen Denne øvelsen skal vise hvordan man med SAS-systemet

Detaljer

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett

Detaljer

Microsoft. fra Word 2003

Microsoft. fra Word 2003 I denne veiledningen Microsoft Microsoft Word 2010 ser helt annerledes ut enn Word 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for

Detaljer

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 15/09-15 En liten repetisjon Løkker Arrayer (tabeller) Løkker

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

"Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål

Det er fort gjort og skrive feil. En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål 1 av 5 02.06.2010 17:00 "Det er fort gjort og skrive feil." En presentasjon av en automatisk grammatikkontroll for bokmål Av Kristin Hagen og Pia Lane Det siste året har Tekstlaboratoriet ved Universitetet

Detaljer

Extens Opplæringsmateriell Fakturering Skole Brukerhåndbok

Extens Opplæringsmateriell Fakturering Skole Brukerhåndbok Extens Opplæringsmateriell Fakturering Skole Brukerhåndbok 06.06.2003 ELEVFAKTURERING ARBEIDSGANG... 3 Lisenser Rettigheter...3 Faktureringsperiode...3 Registrering av faktureringsperiode...3 Betalingskoder...3

Detaljer

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000

Drosjesentralen. I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Drosjesentralen I-120: Obligatorisk oppgave 2, 2000 Frist Mandag 20. November 2000 kl.10:00, i skuff merket I120 på UA. Krav Se seksjon 4 for kravene til innlevering. Merk krav om generisk løsning for

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Om ny versjon av Naturbase innsyn Utviklet av Direktoratet for naturforvaltning. Erstatter en løsning som har

Detaljer

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Innhold KOMME I GANG 3 Logge på 3 I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Lukk 7 Ny 7 Flytt opp/ Flytt ned 7 Klipp 8 Kopier 8 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips.

Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips. Få maksimalt utbytte av WordFinder! Oppstartsguide med nyttige råd og tips. Logg inn på WordFinder Brukere med WordFinder-konto: Logg inn på den personlige WordFinder-kontoen din Hvis du allerede ha en

Detaljer

Manusnett - brukerveiledning for forfatter

Manusnett - brukerveiledning for forfatter Manusnett - brukerveiledning for forfatter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Innledning...2 Innlogging...3 Sende inn et nytt manus...5 Behandle vurderte manus...11 Rettelser i Word...15 Endring

Detaljer

Eksport /Import person

Eksport /Import person Innhold Eksport /Import person... 2 Fri eksport av personopplysninger... 2 Definisjon av utplukk... 2 Definisjon av layout... 3 Fri import av personopplysninger... 7 Hodeinformasjon... 7 Valg av felt...

Detaljer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer

Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Ajourhold av DMK i FYSAK F2.6 Kokebok Norsk institutt for skog og landskap, Steinkjer Innhold Forberedelser... 2 Innstillinger... 2 Åpning av DMK-base og ortofoto... 3 Redigering... 5 Rediger markslagsgrenser...

Detaljer

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk

Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Slides til 12.1 Formelt språk og formell grammatikk Andreas Leopold Knutsen April 6, 2010 Introduksjon Grammatikk er studiet av reglene som gjelder i et språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen

Detaljer

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Oppdatert 22. mai 2012 Dette dokumentet angir hva som skal være praksis i Riksrevisjonen i samsvar med norsk rettskriving og godt språk. Følg alltid

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Advarsel Etter forelesningen 6. mars har vi gjennomgått alt stoffet som trengs for å løse oppgaven. Du kan imidlertid godt starte arbeidet allerede

Detaljer

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BETINGELSER... 4 HOVEDSIDEN... 5 VELG SPILLE OBJEKT... 6 SPILLETYPE... 6 SYSTEM... 6 BANE... 6 LØPSDATO...

Detaljer

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, 24.5.2013. Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Testrapport Aker Surveillance Gruppe 26 Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo, 24.5.2013 Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5 Innledning I denne rapporten vil vi skrive om testingen som

Detaljer

En grunnleggende innføring i bruk av ASK

En grunnleggende innføring i bruk av ASK En grunnleggende innføring i bruk av ASK Liten ordliste: Korrektkorpuset: Grammatisk korrekte utgaver av innlærertekstene generert på grunnlag av korreksjoner som er foreslått under feilkodingen. Kontrollkorpuset:

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

GoOnline Site Search

GoOnline Site Search GoOnline Site Search Beskrivelse Innhold 1. Generelt a. Informasjon om dette dokumentet b. Versjon 2. Indeksering 3. Søk a. Indeksering av produkt b. Indeksering av ordinær side c. Indeksering mot 3.parts

Detaljer

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5

KOMME I GANG 2. Logge på 2. I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Innhold KOMME I GANG 2 Logge på 2 I redigeringsvinduet 3 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 5 Lukk 6 Ny 6 Flytt opp/ Flytt ned 6 Klipp 7 Kopier 7 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

v : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Data fra/til kasse. Timesalgsrapport, kasseoppgjør, overføre data til kasse og oppdatering av kassen.

Data fra/til kasse. Timesalgsrapport, kasseoppgjør, overføre data til kasse og oppdatering av kassen. Data fra/til kasse Timesalgsrapport, kasseoppgjør, overføre data til kasse og oppdatering av kassen. Page 2 of 12 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Kasseprogrammer

Detaljer

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 32

3rd Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 1981 32 32 Gunnar Thorval< sen Reqlstrerlnqssentral for historiske data Universitetet 1 Tromsø NORMALISERING AV PERSONNAVN. Historiske navnedata som folketeliinqer oq kirkebøker blir brukt til manqe forsknlngsformal.

Detaljer

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no EZ Publish Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no Gå til http://admin.fysio.no. OBS: Legg merke til at du ikke skal ha med www. Skriv inn brukernavn og passord. Nå er du klar til å redigere artiklene:

Detaljer

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP

Debugging. Tore Berg Hansen, TISIP Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...

Detaljer

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke

while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Eksempel 1: en enkel while-løkke [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 while-økker while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt Michael Preminger

Detaljer

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet

Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Betrakninger om, og forslag til forandringer i notesystemet Jan Sverre Braathen Notespråk Noteskrift er en lydskrift. Vi vil at den skal visualisere tonene og noteverdiene som en komposisjon består av.

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK. Som foreleser/øvingslærer for diverse grunnkurs i matematikk ved realfagstudiet på NTNU har jeg prøvd å skaffe meg en viss oversikt over de nye studentenes

Detaljer

SMS overføringer av tekstmeldinger til mobiltelefon

SMS overføringer av tekstmeldinger til mobiltelefon P R O D U K T I N F O Nr. 29 versjon 2 20-03-02 fra Eltek Fire & Safety AS SMS overføringer av tekstmeldinger til mobiltelefon Informasjonen i dette skriv skal ikke videreformidles uten etter avtale med

Detaljer

Verktøy for boligkartlegging

Verktøy for boligkartlegging Verktøy for boligkartlegging Rapporter Versjon 3.0 Opprettet 15.05.2005 av Pål Guddal Sist endret 23.01.2007 av André Teig Bli kjent med Bokart- Rapporter Side 2 Hva er filter, og hva brukes de til? Filter

Detaljer

Verktøy for boligkartlegging

Verktøy for boligkartlegging Verktøy for boligkartlegging Rapporter. Versjon 2 Helse og Velferd - Norge Stasjonsgata 37, NO-1820 Spydeberg - Tlf: + 47 90 12 45 50, Faks: + 47 69 83 87 10 - www.tietoenator.com Bli kjent med Bokart-

Detaljer

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål Variabler og datatyper Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2012 Informasjonsteknologi 2 Hva er programmering? Når du skal bake en kake følger du gjerne en oppskrift. Først er det beskrevet hva kaken

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Allma Eiendom Brukerveiledning Allma Eiendom eies av Allskog, Mjøsen Skog og AT Skog. 1 Allma Eiendom - et innsynsverktøy for skogbruksplaner Dette er en enkel tjeneste for skogeiere, og her finner man

Detaljer

N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000

N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000 N-dronningproblemet Obligatorisk oppgave 1 I120, H-2000 Innleveringsfrist : Mandag, 2. Oktober, kl.10:00 Besvarelsen legges i arkivskapet på UA i skuff merket I120 Innhold: utskrift av godt dokumentert

Detaljer

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 Commission Regulation (EC) No 637/2009 of 22 July 2009 establishing implementing rules as to the suitability of the denominations of varieties of agricultural plant

Detaljer

10 - Automatisk eksamensplanlegging

10 - Automatisk eksamensplanlegging 10 - Automatisk eksamensplanlegging Planmodulen Planmodulen er laget for å kunne legge eksamensplan på det tidspunkt man vet hvilke studenter som ønsker å ta hvilke eksamener. Målsetting med bruk av automatisk

Detaljer

Hvordan legge til et dokument/bilde på en eksisterende side:

Hvordan legge til et dokument/bilde på en eksisterende side: Hvordan legge til et dokument/bilde på en eksisterende side: Først må filen (eller bildet) legges inn på filområdet til WebOrg. Velg «Filutforsker» som vist på bildet. Velg den mappen du vil bruke. Hver

Detaljer

Veiledning til rapportering til NPR

Veiledning til rapportering til NPR Veiledning til rapportering til NPR [Oppdatert 2.5.2012 av Daniel Gjestvang] Rehabiliteringssentrene rapporterer aktivitet til Norsk Pasient Register (NPR). Extensor 05 har funksjonalitet for å gjøre rapporteringen.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon

Repetisjon og mer motivasjon. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon og mer motivasjon Repetisjon og mer motivasjon MAT030 Diskret matematikk Forelesning 22: Grafteori Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. april 2008 Først litt repetisjon En graf består av noder og

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015

Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)

Detaljer

Øvingsforelesning TDT4105 Matlab

Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øving 2. Pensum: Funksjoner, matriser, sannhetsuttrykk, if-setninger. Benjamin A. Bjørnseth 8. september 2015 2 Innhold Funksjoner Matriser Matriseoperasjoner Sannhetsuttrykk

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto

Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Brukerveiledning: Oppsett (konfigurering) av nettbrett og tilkopling av brukerkonto Det er flere alternativer når det gjelder valg av nettbrett. Denne brukerveiledningen er laget med utgangspunkt i Samsung

Detaljer

9. ASP med databasekopling, del II

9. ASP med databasekopling, del II Else Lervik 23.03.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV192D Web-programmering med ASP 9. Resymé: I forrige leksjon så vi hvordan ASP kunne brukes til å vise

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift

TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02. -formatert utskrift TEMA: Kommunikasjon med Bruker INF1000 Plenumsgruppe 1, 08.09.02 - terminal-i/o (bruker-i/o) - innlesing av ulike typer data - pakken easyio - klassene In og Out In in = new In(); Out ut = new Out(); int

Detaljer

Hvordan installere Java og easyio på Windows

Hvordan installere Java og easyio på Windows Hvordan installere Java og easyio på Windows Denne veiledningen forklarer en enkel måte å installere Java og easyio på din egen Windows-datamaskin. Du kan finne veiledninger for andre operativsystemer

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 3 Utlevert : Uke 7 Innleveringsfrist : 26. februar 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Gruppearbeid: 2-3 personer pr. gruppe. Oppgave 1 Vi skal lage

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte faktatekster

Detaljer

Brukerveiledning. & tips til feilsøking i sosi-data

Brukerveiledning. & tips til feilsøking i sosi-data Brukerveiledning SOSI-kontroll/SOSI-vis & tips til feilsøking i sosi-data Innhold SOSI-KONTROLL/SOSI-VIS... 3 GENERELT:... 3 TEGNEOPPSETT... 4 UTVALG... 4 FIL/OPPSETT:... 5 ÅPNE SOSIFIL:... 6 FIL ENDRE

Detaljer

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør

KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør KF Lokal personalhåndbok - brukerveiledning for redaktør Innhold 1. KF Lokal personalhåndbok og KF Infoserie... 2 2 Din rolle - Redaktør... 4 3 Skriv lokal tekst... 4 4 Lag lenker i lokal tekst... 6 5.

Detaljer

Deltegning + fritt definert tak... 3

Deltegning + fritt definert tak... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Deltegning + fritt definert tak Kapittel 16 1 Innhold Side Kapittel 16 Deltegning + fritt definert tak... 3 Oppstart deltegning... 3 Vegg... 4 Gulv... 6 Tak... 7 Automatiske taksymbol...

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

Riktig nok? Anna Senje. Frokostseminar 3. desember 2014

Riktig nok? Anna Senje. Frokostseminar 3. desember 2014 Riktig nok? Anna Senje Frokostseminar 3. desember 2014 Alle kan gjøre feil... og alle gjør feil! Det skjer i de beste familier. Innlegg i VG 20.9.2014 Ann-Kristin Molde «Ti på topp» 1. Manglende komma

Detaljer

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F 07.06.2012 Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F Innhold Punkt I Hvordan fungerer dette? Hva må jeg vite før jeg går i gang?... 2 Punkt II Laste opp filer... 9 Punkt III Vis

Detaljer