Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Transkript

1 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler Seniorrådgiver/lege Gabrielle Welle-Strand Avdeling psykisk helsevern og rus Stavanger 3.november fengselshelsetjenesten

2 2

3 Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study 2016 Anne Bukten m.flere på Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning) Omfatter 57 fengselsenheter, samt overgangsboliger 1499 innsatte 1396 menn og 96 kvinner Gjennomsnittsalder 34,6 år 67% etnisk norske 56% tidligere domfelt 3

4 Mål Kartlegge rus og helse blant innsatte Undersøke hvordan det går med innsatte etter løslatelse Data he er fra spørreskjemaundersøkelsen gjennomført i periode Senere oppfølgingsundersøkelser ved blant annet kopling av registre 4

5 Oppvekst En stor andel har oppvekst preget av problemer ¼ vokste opp i en familie med alkohol- eller narkotikaproblemer 1/10 vokste opp i familie med alvorlige psykiske problemer 1/10 har ikke fullført grunnskolen 1/3 har grunnskole som høyeste fullførte utdanning 50 % var verken under utdanning eller i arbeid siste 6 måneder før innsettelse 5

6 Helse 1/3 sterkt preget av symptomer på angst og derpesjon 1/10 var smittet av hepatitt C 1/10 er i LAR (14 % av kvinnene, 9 % av mennene) Gjennomsnittlig 3 år 6

7 Rus 65 % har brukt narkotika eller legemidler for å oppnå rus 9 av 10 hadde brukt mer enn et stoff 50 % hadde brukt over 10 rusmidler 30 % hadde injisert rusmidler 50 % hadde brukt daglig narkotika eller legemidler for å ruse seg siste 6 måneder før innsettelse 1/3 brukte cannabis daglig ¼ brukte benzodiazepiner daglig 7 % brukte heroin daglig 1/10 brukte ikke forskrevet LAR-legemiddel daglig 7

8 Mer om rus Høy andel hadde høyt alkoholkonsum i året før soning Kvinner hadde mindre stabile oppvekstvilkår og mer psykiske plager Innsatte født i Norden hadde mer alvorlig rusbruk og mer injeksjonsbruk og mer bruk av narkotika og legemidler under soning 8

9 Hvilke rusmidler 61 % cannabis 48 % amfetamin 51 % kokain 43 % ecstasy 33 % GHB 28 % LSD 26 % heroin 23 % anabole steroider 23 % syntetiske cannabinoider 9

10 Bruk av legemidler for å ruse seg 44 % benzodiazepiner 28 % LAR-legemidler 28 % ADHD-legemidler 10

11 Bruk av rusmidler under soning 35 % 30 % cannabis 18 % LAR-legemidler 17 % benzodiazepiner 14 % amfetamin 8 % heroin 7 % ADHD-legemidler 11

12 Tidligere behandling 43 % kvinner, 33 % menn 20 % avrusning i institusjon 15 % annen behandlingsinstitusjon 10 % har vært innlagt i psykiatrien 9 % er i LAR 12

13 HJELP kommer det ennå flere retningslinjer og veiledere? 40 13

14 Helsedirektoratets retningslinjer på rusområdet IS Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet (2010) Revisjon påbegynt IS-1876 Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2011) IS-1948 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (2012) IS-2211 Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016) IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) 14

15 Aktuelle veiledere og strategier Sammen om mestring Prioriteringsveileder TSB Overdosestrategien Flere andre aktuelle veiledere 15

16 NÅR LAGER HELSEDIREKTORATET RETNINGSLINJER OG VEILEDERE? For å sikre at pasienter i hele landet får likeverdig og kunnskapsbasert behandling og oppfølging På rusfeltet varierer praksis mye anbefalingene blir i variabel grad implementert Behandling og oppfølging er av og til på tvers av nasjonale og internasjonale anbefalinger 16 16

17 Hva er en retningslinje? Beskriver det som vurderes som beste praksis (når den utgis) Den bygger på den beste, tilgjengelige kunnskapen (når den utgis) 17 17

18 Hva vil det si å ha en kunnskapsbasert tilnærming? Metaanal yse Konteks t B. Bakstad - Avd.psyk. helsev.og rus-2016

19 Retningslinjer og individuell behandling Ved å følge oppdaterte retningslinjer bidrar fagfolk til å oppfylle lovens krav om faglig forsvarlighet MEN anbefalinger er ikke lov Anbefalinger kan fravikes hvis individuelle forhold tilsier dette Brukerens synspunkter skal tillegges betydelig vekt Anbefalingene bør også vurderes ut fra anbefalingens styrke 19

20 Bruk av hjelpeverb i anbefalingene Skal -anbefalinger: Brukes stort sett om lovpålagte forhold Bør - anbefalinger: Sterke anbefalinger Kan - anbefalinger: Svakere anbefalinger 20

21 Metode - I Avholdt 16 prosjektgruppemøter; lagt til forskjellige kliniske miljøer Innhenting av aktuelle retningslinjer, oppsummert kunnskap og annen relevant litteratur Kartleggingsverktøyet SIGN har vært brukt for å gradere anbefalingene Kartlagt avrusningsenhetene, avrusning i fengsel og rusakuttenhetene Deltatt i avgiftningsnettverket i Helse Sør Øst (6 samlinger+) Referansegruppemøte Studietur til England med spesiell fokus på poliklinisk avrusning 21

22 Gradering av anbefalinger : SIGN (Scottish Intercollegiate Guidelines Network) 22

23 Metode - II Arbeidsgruppemedlemmer skrev utkast til de fleste kapitlene Den endelige utforming er Helsedirektoratet ansvarlig for Intern og ekstern høring Ytterligere kunnskapsinnhenting og ferdigstillelse Publisert på nett 2.mars

24 Prosjektgruppe Arild Schillinger Østfoldklinikken psykiater (døde 2013) Christian Ohldick Helse Bergen fastlege Dag Myhre LAR-nett brukerrepresentant (fra 2012) Erik Torjussen A-Larm brukerrepresentant Guri Spilhaug Oslo universitetssykehus medisinskfaglig ansvlig Inger Hilde Trandem Sos.med.senter Tromsø lege Jon Sundelius MAR Oslo sykepleier/avdelingssjef Karen Følling LAR-nett brukerrepresentant Lars Tanum Seraf/Diakonhjemmet farmakolog/psykiater (til 2011) Ole Lorvik Kompetansesenter Midt sosionom Stian Biong HSN (Høysk.Sør Øst Norge) sykepleier/professor Stian Haugen Helsedirektoratet kriminolog Svein Dittmann Vestfoldklinikken psykiater Wenche Haga Bergensklinikkene psykolog Gabrielle Welle-Strand Helsedirektoratet lege/leder av gruppen Takk også til Yngvar Thorjussen, Fatemeh Chalabianloo og de andre legene som bidro i sluttfasen, samt kompetansetjenesten ROP (GLIA) 24

25 Målsetninger for avrusning og abstinensbehandling Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner 25

26 Målsetninger forts Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med ruslidelser Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag-, døgn- og/eller poliklinisk behandling Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarig 26

27 Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling Er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten Kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker Tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og er individuelt tilpasset 27

28 Prinsipper forts Bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand; inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling Lindrer abstinenssymptomene Forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning Fremmer pasientens egen mestring Ivaretar pasientens, pårørende og familiens behov for informasjon og oppfølging 28

29 Den digitale versjonen av retningslinjen På Helsedirektoratets nettsider finner dere den digitale versjonen Foreløpig har den noen barnesykdommer «Litt lite luft» Utskriftsvennlig versjon har forbedringspotensiale Flere anbefalinger enn det som går frem av forsiden Det er en del små feil; meld gjerne fra til oss Den digitale løsningen vil forbedres Retningslinjen kan også endres når ny kunnskap kommer 29

30 30

31 Hvordan benytte den digitale versjonen? 31

32 32

33 Avrusningsretningslinjen 92 anbefalinger Akutt rusbehandling/øyeblikkelig hjelp (8) Poliklinisk avrusning (4) Avrusning på institusjon (3) Avrusning på psykiatrisk eller somatisk avdeling (2) Avrusning i fengsel (2) Brukermedvirkning ved avrusning (3) Psykososial behandling ved avrusning (5) Legemiddelbehandling av søvnforstyrrelse, angst og uro (5) Fysisk aktivitet (1) Oppfølging/behandling etter avrusning (2) Kartlegging ved avrusning (6) Avrusning fra alkohol (10) Avrusning fra benzodiazepiner (3) Avrusning fra opioider (10) Avrusning fra andre og flere rusmidler (8) Avrusning av gravide (12) Oppfølging etter opioidoverdoser (8) 33 33

34 Avrusning i fengsel 1. Fengselshelsetjenesten i det enkelte fengsel bør i samarbeid med kriminalomsorgen utarbeide rutiner for avrusning i tråd med denne retningslinjen. Den innsattes behov for abstinensbehandling bør vurderes så snart som mulig etter innsettelse. C 2. Innsatte med behov for døgnkontinuerlig tilsyn av helsepersonell under avrusning bør behandles enten C eller ved innleggelse til avrusning i spesialisthelsetjenesten ved avrusning i egnet celle / egne senger i fengselet med tilsyn fra kommunal helse- og omsorgstjeneste 34

35 Avrusning i fengsel personer innsettes i fengsel årlig, 3700 fanger til enhver tid Helsedirektoratets kartlegging 60 % av nyinnsatte har rusmiddelproblemer 40 % har behov for avrusning ved innsettelse Veileder for helse- og omsorgstjenester i fengsel: Nærmere undersøkelse og kartlegging bør gjøres innen et døgn Årsrapport fengselshelstjeneste 2012: 50 % av innkomstsamtalene i løpet av ett døgn 10 % i løpet av 3 døgn 20 % i løpet av 1 uke 35

36 36

37 Helse- og omsorgstjenestene for innsatte skal være likeverdige som for den øvrige befolkning Et tilbud tilpasset den enkeltes behov etter individuell vurdering Ved behov for avrusning: Tilbud som beskrevet i denne retningslinjen Fengsling medfører ofte ikke planlagt/ikke ønsker avrusning Øyeblikkelig hjelp utføres oftest av legevakt på forespørsel fra kriminalomsorgen Legemiddelbruk og behov for avrusning bør kartlegges så snart som mulig Når ikke helsepersonell er til stede må fengselsbetjenter ta stilling til behov for helsepersonell 37

38 Akutt rusbehandling/øyeblikkelig hjelp Ønsker å klargjøre når personer med rusmiddelproblemer har rett til øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten Samtidig alvorlig psykisk lidelse eller høy suicidal risiko; skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov innen psykisk helsevern A Akutt somatisk sykdom; skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste A Pasienten skal straks tas imot til undersøkelse og eventuell behandling for rusmiddelbruk når akutt intervensjon er påtrengende nødvendig. Pasientens behov for øyeblikkelig hjelp skal vurderes, og nødvendig behandling skal igangsettes. A 38

39 Når er det behov for akutt intervensjon i TSB? 1. Gravide kvinner som bruker rusmidler, bør vurderes for akutt behandling i TSB. C 2. Personer med et rusmiddelinntak som utgjør en umiddelbar fare for eget liv og helse, bør vurderes for akutt behandling i TSB. C 3. Personer som er i fare for å utvikle alvorlige abstinensreaksjoner, bør vurderes for akutt behandling i TSB. C 4. Personer med et rusmiddelinntak som gir atferdsendring, og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre, bør vurderes for akutt behandling i TSB. C 5. Personer med et rusmiddelinntak som kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall, bør vurderes for akutt behandling i TSB C 39

40 Poliklinisk avrusning 1. Det bør ved de enkelte HF-ene være et tilbud om poliklinisk avrusning med medisinskfaglig oppfølging og med mulighet for snarlig innleggelse i avrusningsenhet ved behov. C 2. Poliklinisk avrusning bør vurderes når følgende forhold er til stede: C 3. Ved poliklinisk avrusning bør helsepersonell sikre følgende: C 4. Pasienten bør legges inn på avrusningsenhet hvis alvorlige abstinenssymptomer oppstår eller hvis vedkommende ikke klarer poliklinisk avrusning. B 40

41 Avrusning på institusjon 1. Innleggelse på avrusningsenhet bør vurderes når følgende forhold er til stede: C Avhengighet av flere rusmidler Injeksjonsbruk Omfattende blandingsbruk av rusmidler Tidligere komplikasjoner ved avrusning Samtidig alvorlige somatiske og/eller psykiske helseproblemer Kompliserende tilstander (som graviditet) 2. Avrusningsenheter i spesialisthelsetjenesten bør C ha tilgang til lege døgnet rundt rekvirere og fortolke blodprøver utføre og fortolke EKG 3. Poliklinisk behandling kan benyttes som en forberedelse til innleggelse. Pasienten bør da motiveres til og gis råd om å redusere sin bruk av rusmidler og/eller vanedannende legemidler. C 41

42 Brukermedvirkning 1. Tjenestene bør systematisk involvere brukerrepresentanter i utviklingen av kompetanseprogram, skriftlige rutiner og diskusjoner om organiseringen av tjenesten. C 2. Tjenesten skal organiseres slik at behandlingen muliggjør at pasienten får medvirke i egen prosess og at pårørende får mulighet til å medvirke, dersom pasienten ønsker det. Virksomheten skal sikre bruk av Individuell plan under behandlingen. A 3. Pasient- og pårørendeopplæring bør integreres i virksomheten. Virksomheten kan vurdere å ansette erfaringskonsulent. C/D 42

43 Psykososial behandling Behandlingen i avrusningsenheten bør innrettes mot pasientens behov og forståelse av egne problemer. Behandlingen bør stimulere til økt mestring. C Miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring bør fremgå av avdelingens planverk/prosedyrer. Abstinensbehandling bør kombinere farmakologisk og psykososial behandling. C Avrusningsenheter bør ha ansatte med kompetanse i følgende: C Ulike terapeutiske metoder Relasjonsarbeid Miljøterapi ved enheten (hva, når og hvordan) Kartlegging av suicidal- og voldsrisiko (formidle behov for vurdering av spesialist) Enheten bør ha et system for metodisk veiledning. Enheten bør organisere arbeidet slik at ansatte sikres mulighet for faglig og etisk refleksjon over daglig praksis. C 43

44 Behandling av søvnforstyrrelser 1. Pasientenes søvnvansker bør kartlegges. Ansatte bør legge til rette for at pasienten kan følge generelle søvnhygieniske prinsipper: C 2. Ved legemiddelbehandling av abstinensrelaterte søvnforstyrrelser bør ett av følgende preparat forsøkes først: C Trimipramin Mianserin/mirtazepin Alimemazin Quetiapin Melatonin 3. Hvis pasienten har mangelfull søvn i minst to døgn og bærer klinisk preg av dette, bør det gis zopiklon/zolpidem om kvelden, i inntil tre døgn. C 4. Hvis pasienten ikke oppnår søvneffekt ved bruk av zopiklon/zolpidem, bør det gis et søvninduserende benzodiazepin, som nitrazepam, i inntil tre døgn. C 44

45 Kartlegging Pasienten bør undersøkes av lege før avrusningen starter. En grundig kartlegging av følgende forhold hos pasienten bør foretas: C Den kliniske undersøkelsen av pasienten bør omfatte følgende: C Følgende laboratorieundersøkelser av pasienten bør foretas når indisert: C For kartlegging av pasientens bruk av rusmidler anbefales FAST/ CAGE/ AUDIT og DUDIT. C For pasienter med alkoholavhengighet anbefales CIWA-AR til følgende C Å vurdere om en avrusning kan foretas poliklinisk Å vurdere behovet for legemidler under alkoholavrusning Å følge forløpet av en alkoholavrusning 45

46 Alkoholavrusning Pasienter med alkoholavhengighet som avruses, bør rutinemessig gis vitamin B1 (tiamin), mg x 1 i 3 5 dager, intramuskulært eller intravenøst. Pasienter bør i tillegg gis multivitamintabletter ved dårlig ernæringsstatus. B/D Pasienter med Wernickes encefalopati bør behandles med 200 mg intravenøs vitamin B1 (tiamin) og bør deretter legges inn på nevrologisk eller medisinsk avdeling. B Pasienter bør tilbys krampeprofylakse i følgende tilfeller: B CIWA-skåring bør benyttes til å følge alkoholavrusningens forløp på institusjon. Ansatte bør gis tilstrekkelig opplæring i CIWA-skåring. B Pasienter med delir i anamnesen bør sikres nattesøvn, fortrinnsvis ved bruk av benzodiazepiner, for eksempel diazepam mg om kvelden. B Legen bør sammen med pasienten gå gjennom de ulike behandlingsmulighetene med legemidler for å forebygge/begrense alkoholbruk og vurdere om legemiddelbehandling bør gis. C 46

47 Avrusning fra benzodiazepiner Pasienter med benzodiazepinavhengighet bør tilbys nedtrapping med benzodiazepiner. Oksazepam anbefales som førstevalg ved nedtrapping av benzodiazepiner, men diazepam kan også benyttes. Pasientens erfaring fra tidligere nedtrapping bør tillegges vekt i beslutningen om legemiddelvalg. C Karbamazepin og valproinsyre kan brukes i tillegg til oksazepam eller diazepam under benzodiazepinnedtrapping. Vær oppmerksom på interaksjonen mellom valproinsyre og benzodiazepiner. D Hvis pasienten skal videre til en behandlingsinstitusjon, bør det vurderes om nedtrappingen med benzodiazepiner kan fortsette der. C 47

48 Avrusning fra opioider Hos pasienter med følgende kjennetegn/tilstander, bør man være tilbakeholden med avrusning fra opioider uten at videre behandling/oppfølging er planlagt direkte etter avrusningen: Pasienter som har en akutt somatisk eller psykisk tilstand som trenger umiddelbar behandling Personer i varetekt og/eller under soning av korte fengselsstraffer Pasienter som oppsøker legevakt Gravide pasienter Pasienter som har langvarige psykiske eller somatiske lidelser Pasienter med omfattende blandingsbruk av rusmidler Pasienten bør informeres om tap av toleranse etter avrusning fra opioider. Overdoseforebyggende tiltak etter avrusning bør gjennomføres som beskrevet i «Pasientsikkerhetsprogrammet» og «Nasjonal overdosestrategi». C Pasienter som har fått forskrevet LAR-legemidler over tid og ønsker å avslutte, bør få tilbud om nedtrapping og tett oppfølging over lang tid (måneder til år). B C 48

49 Avrusning fra opioider forts. Opioidavhengige personer som vurderer avrusning på egen hånd, bør oppfordres til å be om oppfølging av helsepersonell. Eventuelle vanedannende legemidler bør utdeles daglig under tilsyn av helsepersonell. C Personer som ønsker avrusning fra opioider, bør innlegges. Under avrusningen bør aktuelle tilbud (LAR, institusjon) ved eventuelt tilbakefall drøftes med pasienten. C For pasienter som avruses fra opioider, bør buprenorfin (primært med nalokson) være førstevalg, med klonidin eller lofexidin som andrevalg. B Ved polikliniske avrusninger bør ikke metadon benyttes. C Avrusning i narkose frarådes, og avrusning under tung sedasjon anbefales ikke. B LAR, eventuelt døgnbehandling, bør anbefales til opioidavhengige personer. B/C For motiverte pasienter kan naltrekson i tablettform forsøkes for å forhindre tilbakefall til opioider. D 49

50 Avrusning fra andre rusmidler Pasienter som avruses fra sentralstimulerende midler, bør tilbys et psykososialt støttende miljø, og det bør sikres tilstrekkelig med søvn, mat og drikke. D Pasienter som skal avruses fra GHB, bør innlegges ved avrusningsenhet. Ved alvorlige symptomer bør pasienten overflyttes til medisinsk akuttmottak. B Når pasienter avruses fra GHB, bør symptomer som angst, skjelving og søvnløshet behandles med diazepam. Ved alvorlige symptomer må det oftest gis gjentatte og høye doseringer med diazepam. C Pasienter som avruses fra anabole androgene steroider, bør kartlegges nøye for psykiske symptomer. C Pasienter i avrusningsfasen fra anabole androgene steroider bør få støttesamtaler og behandles for psykiske symptomer og andre symptomer som oppstår. C Abstinensbehandling av pasienter som er cannabisavhengige, bør omfatte psykososial støtte og miljøterapi. Pasienter som kun er avhengige av cannabis, kan avruses poliklinisk. D Pasienter som har brukt større mengder syntetiske cannabinoider over tid, bør innlegges til avrusning. C 50

51 Avrusning av gravide generelle prinsipper Kvinner som innlegges til avrusning, bør alltid spørres om menstruasjonssyklus, siste menstruasjon og eventuell sjanse for at de kan være gravide. Graviditetstest bør tilbys. C Bruk av prevensjon bør alltid drøftes med kvinner i fruktbar alder og eventuell partner under avrusning. Kvinnen bør informeres om prevensjonsalternativer og tilbys gratis prevensjon. D De ansatte bør møte den gravide og hennes eventuelle partner med ikkefordømmende holdninger og respekt. Målet bør være å oppnå et samarbeid med den gravide basert på gjensidig tillit. C Den gravide og eventuell partner bør få grundig og gjentatt informasjon om rusmidler og vanedannende legemidlers virkning på foster/svangerskap samt aktuelle behandlings- og oppfølgingstiltak. I tillegg bør det informeres om helsepersonellets opplysningsplikt i henhold til Helsepersonelloven 32 (jf i Helse- og omsorgstjenesteloven). A 51

52 Avrusning av gravide generelle prinsipper Gravide som bruker rusmidler, bør tilbys innleggelse i egnet institusjon for avrusning og utredning, se kap. 4.2, anbefaling nr. 4. C En grundig sykehistorie som omfatter rusmiddelbruk, bruk av vanedannende legemidler og tobakk samt tidligere/nåværende svangerskap, bør tas opp når avrusningen påbegynnes. Svangerskapet bør stadfestes, og det bør avklares hvor langt svangerskapet har kommet. C Den videre oppfølgingen og behandlingen av den gravide og eventuell partner bør planlegges nøye under avrusningen. Individuell plan bør tilbys/revideres, og det bør opprettes/suppleres en ansvarsgruppe med koordinerende fagperson. Det bør avtales forpliktende samarbeid med aktuelle instanser i kommune (jordmor, fastlege, NAV etc.) og spesialisthelsetjeneste (fødeavdeling, barneavdeling etc.). C 52

53 Oppfølging etter opioidoverdoser Ved flere livstruende overdoser hos samme person samme dag, bør ambulansepersonell drøfte situasjonen med vakthavende lege, dokumentere forholdene og sørge for transport til legevakt eller sykehus. C I slike situasjoner bør legen som behandler pasienten, vurdere å sende bekymringsmelding til fastlege og NAV/sosialtjeneste Sendes bekymringsmelding uten pasientens samtykke, skal pasienten informeres om dette, få kopi av vedtaket og få informasjon om klageadgang. Kommunal legevakt bør ha et system for mottak av ruspasienter og overføring til rusakuttmottak eller annen enhet for akutt rusbehandling. C Helseforetaket bør sørge for et tilbud om tilrettelagt avrusning/stabilisering etter at pasienter har fått prehospital behandling for livstruende overdoser. Helseforetaket bør sammen med oppholdskommunen sørge for et direkte tilbud om midlertidig substitusjonsbehandling hos personer med opioidavhengighet etter livstruende overdoser. C 53

54 Oppfølging etter opioidoverdoser Ambulansepersonell bør administrere opioidantagonist, slik at abstinenser og brå oppvåkning unngås. C Ambulansepersonell bør spørre om hensikten var selvmord, samt om vedkommende har selvmordstanker, selvmordsønsker og/eller selvmordsplaner. B Ambulansepersonell bør undersøke personens fysiske tilstand i form av avmagring og/eller infeksjonstegn. Ved slike funn bør personen innlegges. Ambulansetjenesten bør transportere personen til legevakt eller sykehus dersom vedkommende vurderes til ikke å ha samtykkekompetanse, har et åpenbart behov for hjelp eller ikke kan ta vare på seg selv. B Ambulansepersonell bør ikke etterlate personen alene. Oppfølging etter en livstruende overdose bør som hovedregel vare i minst to timer. B 54

55 Hva skjer ellers i Helsedirektoratet? Veileder for rusmestringsenhetene Gjennomføringsforskriften i kraft fra 1.november Tvangsveilederen Pakkeforløp rus og psykisk helse Implementering avrusnings- og behandlings- og rehabiliteringsretningslinjen Revisjon LAR-retningslinjen - opioidretningslinjen Konsensuskonferanse LAR og graviditet juni

56 Prosjektleder Brittelise Bakstad Avdeling psykisk helsevern og rus Foto: Nasjonal komp.tj - TSB Brittelise Bakstad, avdeling psykisk helsevern og rus

57

58 Pakkeforløp i rusfeltet Rusforum Innlandet 1.november 2016 Gabrielle Welle-Strand Seniorrådgiver/lege gwe@helsedir.no

59 Hovedutfordringene som Pakkeforløp rus skal bidra til å løse Manglende brukermedvirkning Manglende individuell behandling Faglig ubegrunnet ventetid mellom ulike deler av forløpet Manglende «rød tråd» (sammenheng) gjennom forløpet For dårlig tilgjengelighet For dårlig samhandling innen spesialisthelsetjenesten For dårlig samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og forskjellige kommunale aktører Manglende samtidighet når pasienter har bruk for tjenester fra flere tjenesteområder Pakkeforløp nov 2016 gws 59

60 Hovedutfordringer forts For dårlig utredning av mange pasienter Stor variasjon i tilbudet i forskjellige deler av landet Varierende etterlevelse av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere Stor variasjon i hvordan en pasient/bruker funger i løpet av sin (rus)karriere i behandlingsapparatet Pakkeforløp nov 2016 gws 60

61 Pakkeforløp Oppstart arbeidsgruppe Implementering Pakkeforløp for behandling i TSB September januar 2018 Pakkeforløp for gravide og rus Pakkeforløp for tvang og rus Januar april 2018 September januar 2019 Pakkeforløp for familier med barn og rus Pakkeforløp for overdose September januar 2019 Januar april 2019 To andre pakkeforløp Januar april 2019 To andre pakkeforløp September januar 2020 To andre pakkeforløp Januar april 2020 Pakkeforløp nov 2016 gws Eventuelt andre September januar

62 Hvilke ytterligere Pakkeforløp rus bør lages? Pakkeforløp for pasienter som innlegges etter HOL 10-2 og 10-3 Pakkeforløp for familier med barn Pakkeforløp or pasienter som har tatt overdose Pakkeforløp for pasienter som har vært innlagt med intoksikasjon Pakkeforløp for pasienter som innlegges akutt/som øyeblikkelig hjelp i TSB Pakkeforløp for ruspasienter med alvorlig psykisk lidelse (forankres i PHV) Pakkeforløp for eldre ruspasienter Pakkeforløp for tidlig intervensjon Pakkeforløp for alkoholavhengige pasienter Pakkeforløp for opioidavhengige pasienter Pakkeforløp april 16 gws 62