Nasjonale faglige retningslinjer normerende for rusbehandling

Transkript

1 Nasjonale faglige retningslinjer normerende for rusbehandling Gabrielle Welle-Strand, Avdeling psykisk helsevern og rus Overgangskurset , 1

2 HJELP kommer det ennå flere retningslinjer og veiledere? 40 2

3 Myndighetenes viktigste formelle virkemidler for å påvirke praksis Lover, forskrifter (departementet) Faglige retningslinjer, veiledere, rundskriv, strategier (direktoratet) Tilsyn (Helsetilsyn og Riksrevisjon) Helsedirektoratets ansvar er i hovedsak faglig normering 3

4 HELSEDIREKTORATETS PLAN FOR NASJONALE FAGLIGE RETNINGSLINJER Mandat fra HOD: Dekke hele TSB med faglige retningslinjer innen 2015 FERDIGSTILT: IS 1701: LAR-retningslinjen ferdig februar Revisjon 2015 IS 1876: LAR-gravide og små barn ferdig mai IS 1948: ROP-retningslinjen ferdig desember

5 RETNINGSLINJER OG VEILEDERE UNDER ARBEID IS 2211: Avrusningsretningslinjen ferdig vår 2015 Behandlingsretningslinjen ferdig vår

6 NÅR LAGER HELSEDIREKTORATET RETNINGSLINJER OG VEILEDERE? For å sikre at pasienter i hele landet får likeverdig og kunnskapsbasert behandling og oppfølging På rusfeltet varierer praksis mye Behandling og oppfølging er av og til på tvers av nasjonale og internasjonale anbefalinger 6

7 Hva er en retningslinje? Beskriver det som vurderes som beste praksis (når den utgis) Den bygger på den beste, tilgjengelige kunnskapen (når den utgis) 7

8 Retningslinjers status Faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende for fagpersonell, men bør være styrende for behandlingsvalg Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlighet Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra faglige retningslinjer, bør en være nøye med begrunnelse, informert samtykke og dokumentasjon 8

9 Kunnskapsbasert praksis kontekst Forskningsbasert kunnskap = evidens Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap kontekst Etter Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukererfaringer kontekst 9

10 Kompetansekrav arbeidsgruppemedlemmer Valg av arbeidsgruppemedlemmer Nødvendig kompetanse, ulike fagsyn men må ha evne til å endre standpunkt i tillegg: Bredde Geografi Tjenestenivå Organisasjoner Brukermedvirkning Kjønnsfordeling 10

11 11

12 INDIVIDUELL BRUKERMEDVIRKNING Etter rusreformen 2004: Pasientrettigheter på lik linje med pasienter i somatikk og psykiatri. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, det vil si ved valg mellom tilgjengelig og forsvarlig undersøkelses- og behandlingsmetoder 12

13 13

14 BRUKERMEDVIRKNING PÅ GRUPPENIVÅ Lovpålagt for tjenestene Er brukerne representative? (er fagfolk representative?) Brukerråd/utvikling av tjenester/prosjektet Utvikling og implementering av veiledere/retningslinjer Brukermedierte/brukerinitierte tiltak er de mest effektive Hvis man vil hindre stigmatisering, må man involvere og lytte til brukerne 14

15 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR AT VEILEDERE OG RETNINGSLINJER BLIR BENYTTET? Prosessen når den lages må inkludere dem som skal bruke retningslinjen/veilederen Dokumentet må være forståelig Innholdsmessig Språklig Åpen prosess Den må være nyttig for dem som trenger den Implementeringsprosessen er viktig Evaluering og revidering 15

16 BRUK AV HJELPEVERB I ANBEFALINGER Skal -anbefalinger: Brukes stort sett om lovpålagte forhold Bør - anbefalinger: Sterke anbefalinger Kan - anbefalinger: Svakere anbefalinger Anbefalinger kan fravikes hvis individuelle forhold tilsier dette 16

17 IS

18 Antall LAR-pasienter i Norge 18

19 LAR-retningslinjen; status vurdert opp mot anbefalingene (1) Inn- og utskrivning: Inklusjon i LAR synes i all hovedsak å følge nytt rammeverk; det vil si inklusjon etter diagnose opioidavhengighet i ICD 10 Ufrivillig utskrivning fra LAR synes i hovedsak å følge nytt rammeverk; det vil si være basert på når behandlingen anses som medisinsk uforsvarlig Valg av substitusjonslegemiddel og dosering: Gradvis får en større andel av pasientene buprenorfin. Per januar 2013 er denne andelen oppe i 53 prosent, mot 23 prosent i

20 LAR-retningslinjen; status 2010 (2) Utlevering Under halvparten av pasientene i LAR får legemiddel utlevert på apotek; resten særlig via ulike kommunale tjenester, men også hos fastlege og i institusjon Individuell plan Bare 36 prosent av pasientene i LAR har IP Omfanget av psykososiale rehabiliteringsinnsatser er sterkt varierende fra kommune til kommune 20

21 LAR-retningslinjen; tilgjengelighet IS 2022 Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel Elektronisk, også klikkbar (kom 2013) Prosedyreveileder rusmiddeltesting Høring vår

22 22

23 Antall barn født i LAR i Norge årlig Tall basert på MFR/Forskningstall fra Seraf, UiO. 23

24 24

25 Anbefalingene i retningslinjen 217 anbefalinger, enighet om 216! 25

26 PRINSIPPER Normalisert oppfølging mindre stigmatisering Fastlege/jordmor/helsestasjon Fødeavdeling/barneavdeling Fast oppfølgingsprogram tilbys Bør omfatte alle graviditeter med rusmidler og vanedannende medikamenter Bygge opp kompetansemiljøer 26

27 BRUKERINITIERTE TILTAK «Implementeringsturne» Blogg ( SMIL (Sammen Midt I Livet) «Jeg er også mamma» - film (Barns Beste) Stå frem i media Dialogkonferanser Pro-LAR har laget pasientversjon 27

28 STATUS Mye medieoppmerksomhet fremdeles og brev til HOD/Helsedirektorat Implementert i variabel grad Pasientene får mange steder ikke den oppfølgingen og behandlingen de har krav på Revisjon når?: Da retningslinje som omfatter all rusrelatert problematikk i svangerskapet 28

29 IS 1948 ROP- retningslinjen 29

30 Hvorfor retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av samtidige rus- og psykiske lidelser? Varierende praksis i psykisk helsevern når det gjelder utredning og behandling av rusmisbruk Varierende praksis i TSB når det gjelder utredning og behandling av psykiske lidelser 80 % av saksbehandlere ved sosialkontorene mener at den største utfordringen er å hjelpe personer med alvorlig ruslidelse og psykiske lidelser 30

31 Retningslinjen omhandler tre hovedområder Informasjon om samtidige ruslidelser og psykiske lidelser Anbefalte metoder for kartlegging og diagnostisering Anbefalt psykososial behandling og oppfølging 31

32 Retningslinjens pasientmålgrupper Voksne personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP) Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig psykisk lidelse -Schizofreni og schizofrenilignende psykose -Bipolar lidelse I -Alvorlig depresjon -Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse -Bipolar lidelse II -Moderat depresjon -Alvorlig angstlidelse, inkludert PTSD -Alvorlig spiseforstyrrelse -Alvorlig personlighetsforstyrrelse -Hyperkinetisk forstyrrelse/adhd Ruslidelse Skadelig bruk Avhengighet Skadelig bruk Avhengighet Hovedansvar Psykisk helsevern TSB 32

33 Status Resultatene av en bred høring er innarbeidet. Retningslinjen var klar for fagfeltet 2011/primo 2012 sammen med elektronisk retningslinje, tilbud om opplæringsprogram og informasjon til pasienter og brukere. 33

34 34

35 NASJONAL RETNINGSLINJE FOR AVRUSNING FRA RUSMIDLER OG VANEDANNENDE LEGEMIDLER 35

36 Nasjonal retningslinje/veileder for avrusning Retningslinjen beskriver: Hvilke typer rusmidler som krever spesiell aktsomhet ved avrusning På hvilket nivå i tjenestene avrusning kan foregå, herunder poliklinisk behandling Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander Alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen 36

37 OM RETNINGSLINJEN Utviklet etter «gammel» metodikk (SIGN er brukt til gradering av anbefalingene A D Akutt rusbehandling/øyeblikkelig hjelp Mye fokus også på psykososial behandling/oppfølging Mest fokus på rusmidler som kan gi problemer ved avrusning (alkohol, benzo, opioider) Vedlegg: Oversikt over og kartlegging av avrusningspraksis På institusjoner I fengsler 37

38 HVA HAR VI GJORT? Kunnskapsinnhenting Avholdt 15 prosjektgruppemøter Kartlagt avrusningsenhetene og avrusning i fengsel Deltatt i avgiftningsnettverket (6 samlinger) Lagt prosjektgruppemøter til forskjellige kliniske miljøer Studietur til England med spesiell fokus på poliklinisk avrusning 38

39 FERDIGSTILLELSE Høst 2014 Nov 14 feb 15 Vår 2014 Intern høring Helsedirektoratet Ekstern høring Ferdigstillelse 39

40 Ny nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 40

41 Utviklet etter ny standard: Oppsummert forskning skal være normen i kunnskapsinnhentingen GRADE og DECIDE Det skal følges en bestemt metodikk i prosessen Prosessen skal være transparent, og det er åpenhet på vurderinger (skjønnet er synelig) 41

42 Siste organisering Ekstern Forankringsgruppe Forskergruppe Samordning og skrivegruppe Helsedirektøren Prosjektleder Arb.gr.leder Arb.gr.leder Arb.gr.leder Ferdig produkt 42

43 Innhold Faglige anbefalinger som gjelder uavhengig av tjenestenivå Blir kun i digital versjon Ekstern høring (sannsynligvis elektronisk) i løpet av november

44 Innhold Kapittel om metode Kapittel om prinsipper for tjenesten Kapittel om ansvar og roller Hoveddelen blir anbefalingene og vurderingene bak Vil ha forløpseksempler til bruk for videreutvikling i tjenesten 44

45 P I C O Utfall Utfall Utfall Utfall Systematiske oversikter kritisk Kristisk viktig Ikke Summary of findings & estimat av effekt for hvert utfall Høy Moderat Lavt Svært lavt Retninglinjeutvikling Lage anbefalinger: For eller imot (retning) Sterk eller svak/betinget sterk Ved at brukere, klinikere og forskere vurderer: Grade samlet kvalitet på evidensen på tvers av utfall Kvalitet på evidens Balansere fordeler og ulemper Verdier og preferanser Revidere hvis nødvendig ved å vurdere ressursbruk Tiltaket bør Vi foreslår å bruke. Vi foreslår å ikke bruke Tiltaket skal 45 Illustration from Holger Schunemann and Yngve Falck Ytter

46 Dilemma I Hvordan brukes anbefalingene i klinikken? Anbefalinger fagfolk «liker» blir vurdert som lov Anbefalinger fagfolk «ikke liker» blir ignorert 46

47 RETNINGSLINJENE -TILGJENGELIGHET Trykket fullversjon Bestilles fra Elektronisk fullversjon; og Klikkbar versjon på Helsebiblioteket 47

48 AVSLUTNING - OPPFORDRING Til brukere og fagfolk Les retningslinjene og veilederne Ta i bruk anbefalingene HF-ene, kompetansesentrene og kommuner Legg retningslinjene ut lett tilgjengelig på hjemmesiden Hjelp til med implementeringen 48

49 HÅPET ER AT Tjenesteapparatet på alle nivåer vil ta retningslinjene og veilederne med deres anbefalinger i bruk slik at pasientene kan få den individualiserte og kunnskapsbaserte behandlingen og oppfølgingen de har krav på Respektfull behandling fri for stigmatisering 49