Den digitale skole i Skien

Transkript

1 Den digitale skole i Skien Mot smart læring 1

2 Forord Dagens samfunn er preget av globalisering, mangfold og hurtig omstilling. Medier og teknologi gir ubegrenset tilgang til informasjon og underholdning. Informasjonsmengden øker. I dette samfunnsbildet blir utdanning og dannelse stadig viktigere. Begreper som kunnskapssamfunn og kunnskapsøkonomi illustrerer den dominerende betydning kunnskap og utdanning har for verdiskapningen i samfunnet. Like viktig som mengden av kunnskap er evnen til å utnytte, kombinere og ta kunnskapen i bruk. Vi står nå midt i en nådeløs digitalisering av samfunnet som berører oss alle. Dette medfører et skrikende behov for arbeidskraft med realfagskunnskap, spesielt teknologer og ingeniører samt fagarbeidere hvor mattekunnskaper er nødvendig. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er en sterk drivkraft i denne samfunnsutviklingen. Dette må vi ta på alvor. Hvis ikke kan i verste fall kan våre unges kompetanse havne langt bakpå samfunnsutviklingen. Det har vi ikke råd til. Vi har derfor gjennom denne planen satt regional og lokal IKT-politikk på dagsorden. Gjennom kunnskapsløftet og læreplanene fra 2006 er det å kunne bruke digitale verktøy definert som en grunnleggende ferdighet sammen med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Bruk av digitale verktøy er også inkludert i kompetansemålene i alle fag og på alle årstrinn. Dette legger betydelige føringer på grunnopplæringen og medfører behov for prioritert IKT-innsats på flere nivåer. (IKT og grunnopplæringen lokal digital agenda i skolen) Den digitale skole i Skien, er en plan for strategisk og pedagogisk bruk av IKT i grunnskolen. Digital kompetanse er helt grunnleggende for å bygge bro mellom klassiske ferdigheter og informasjonssamfunnets krav til ny kompetanse. Denne planen legger føringer for hvordan Skien grunnskole skal legge til rette for utviklingen av digital kompetanse i den neste fireårsperioden. Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet i et samfunn i utvikling. (Læreplanen, generell del) Den enkelte skole må selv ha konkrete handlingsplaner med basis i eget ståsted og i målene som er beskrevet i denne planen. Det er viktig at skolenes handlingsplaner til enhver tid tilpasses de rammebetingelser som gjelder. På IKT-området er det en rekke utfordringer det må tas tak i. Den nye strategiplanen for IKT i grunnopplæringen i Skien er utarbeidet i samarbeid med Bamble kommune og bygger på tidligere kommunale IKT-planer og Læreplanen for kunnskapsløftet Kommunalområde Oppvekst, juni 2015 Grete Gjelten Kommunalsjef Tommy Nordby IKT-rådgiver 2

3 Innhold 1. Mot smart læring Hva må en elev kunne? Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (LK-06) Ludvigsen-utvalget og fremtidens skole Den digitale skole i Skien Hva er digital kompetanse? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Å kunne bruke digitale verktøy Kommunenes egne føringer Organisering og forankring IKT-standard for Skien kommuner Formål med planen Visjon Mål Hovedutfordringer Kompetanse Læreplanforankring av IKT Integrasjon av løsninger Innkjøp av pedagogisk programvare Andre utfordringer Bakgrunn og begrunnelse Kompetanse Infrastruktur Nettverk Datamaskiner Annet utstyr Driftsstruktur Driftsavtale Servertjenester Service og support Strategiske satsingsområder Nettbasert undervisning Kompetanseutvikling Samarbeidsarenaer og delingskultur Digitale verktøy Digitale verktøy i tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og PC Spesialundervisning og PC IKT - Hjelpemidler og læremidler Infrastruktur Tilgjengelighet

4 Datamaskiner til pedagoger i skolen Datamaskiner til pedagoger i PPT Datamaskiner til pedagoger i SPT Datamaskiner til elever Trådløst nettverk Kablet nettverk Skytjenester Kapasitet Datalinjer Maskinvare Lagring Fleksibilitet Maskinvare Nettverk Programvare Kommunikasjonsløsninger Epost Læringsplattform Sosiale medier Driftsløsninger Standardisering Lokal IKT-kontakt IT-seksjonen Eksterne leverandører Skolementor Hvordan bruke skolementor? Skolementor rapport Områdeguide Utfordringer og målsettinger for skolene i Skien Kompetanse Tiltak innenfor strategi, plan og ledelse Tiltak innenfor lærere med digital kompetanse Tiltak innenfor godt sentralt og lokalt støtteapparat: Tiltak innenfor varierte arbeidsmåter: Tiltak innenfor hensiktsmessig verktøy og utstyr: Tiltak innenfor fremtidsrettet infrastruktur: Tiltak innenfor sammenheng til andre systemer: Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet i perioden Oppfølging av strategien Kilder Vedlegg

5 1. Mot smart læring 1.1. Hva må en elev kunne? Hva må en elev på 14 år lære seg på skolen i dag for å klare seg i samfunnet og på arbeidsmarkedet de neste årene? Hvilken kompetanse hadde dagens åringer da de avsluttet sin skolegang? Og hvordan ser egentlig arbeidsmarkedet ut om 10 år? 20 år? NHOs leder Kristin Skogen Lund sier at ungdom må velge realfag generelt og ingeniørfag spesielt, fordi det i dag, og kanskje en liten stund fremover, er en skrikende mangel på ingeniører. Arbeidsmarkedet trenger dem. Men er det så sikkert at arbeidsmarkedet vil trenge dem når de er ferdig med sin ingeniøreksamen om 15 år? Den siste tiden har vi sett at høyt utdannet arbeidskraft ikke får jobb, samtidig som arbeidsmarkedet skriker etter spisskompetanse. Mye av den kompetansen de etterspør finnes ikke i dagens utdanningsinstitusjoner. Så hvordan kan vi da planlegge for fremtiden? Hvordan vet vi hvilken kompetanse vi trenger fremover? Det vet vi ikke! Det er ikke mulig å vite. Men det vi vet er at vi trenger barn og unge med sunn mental og fysisk helse og som er glad i å lære. Vi trenger barn og unge som kan tenke kritiske tanker, som kan argumentere og reflektere, som kan strukturere hverdagen sin for læring, som vet hvor de kan finne kunnskap, som kan fungere i selvstendig arbeid og som kan samarbeide med andre, uansett kjønn, etnisitet, religion, osv. Vi trenger personer som kan lære, avlære og relære. I fremtiden trenger vi personer som kan sette kunnskapen inn i en større kontekst Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (LK-06) re lan erket r nnska sl tet - ar s l at alle ele er skal t ikle gr nnleggende erdig eter g k etanse r k nne ta akti t del i k nnska ssa nnet er er digitale erdig eter de inert s gr nnleggende erdig eter lik lin e ed k nne lese regne g ttr kke seg ntlig g skri tlig nnska sl tet er der ed -kunnskap til en femte ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av fagkompetanse samtidig som de er en del av fagkompetansen. I tillegg gir digitalisering helt nye muligheter for organisering av skolen og læringsarbeidet. Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I alle læreplaner for fagene i skolen er det beskrevet hvordan de grunnleggende ferdighetene er forutsetninger for utvikling av fagkompetanse, og disse ferdighetene er integrert i kompetansemålene. Dette stiller store krav til kompetanse hos lærere, skoleledelse og skoleeier Ludvigsen-utvalget og fremtidens skole Vi vet ikke hva vi skal leve av i fremtiden, men vi vet hvem vi skal leve av. Flere av de barn og unge vi har i skolen i dag skal en gang i fremtiden tre inn i jobber som ennå ikke eksisterer. Her skal de løse problemer som ennå ikke har oppstått. Fremtidens skole må derfor være virkelighetsnær. Her må vi kjenne vår besøkelsestid og sammen med arbeids- og næringsliv legge til rette for mer entreprenørskap i skolen. Ludvigsen-utvalget la i juni frem sin anbefaling for fremtidens skole (NOU 2015:8). Utvalget bruker begrepet digital kompetanse om sentrale deler av fagområdene i skolen. Teknologiutvikling og bruk av digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Digital kompetanse er en integrert del av ulike fagområder i skole og 5

6 utdanning, og er avgjørende for innovasjon og teknologiutvikling i næringslivet og i offentlige virksomheter. Digital kompetanse kan defineres på ulike måter. Ofte skilles det mellom IKT-kompetanse eller teknologisk kompetanse og informasjons- og mediekompetanse. IKT-kompetanse omfatter bruk av digitale verktøy og teknologi, forståelse av teknologiske systemer og å handle etisk ved bruk av teknologi. Informasjons- og mediekompetanse vektlegger bruk av teknologi til ulike formål og i ulike kontekster og inkluderer å lære om teknologi og medier. Digital kompetanse ses også som en fagovergripende kompetanse som er relevant på tvers av fagområder. Verktøykompetanse og kompetanse knyttet til sikkerhet er eksempler på digital kompetanse som ikke har en umiddelbar tilknytning til noen av dagens skolefag. Digital kompetanse er også en del av andre fagovergripende kompetanser, som å kunne tenke kritisk og å kommunisere og samhandle. Kritisk tenkning vil i dag og fremover i stor grad handle om å vurdere informasjon som er tilgjengelig digitalt. Å mestre digitale verktøy og omgivelser er sentralt i kommunikasjon og samhandling. Å kunne utforske og skape løftes opp som ett av fire kompetanseområder for et samfunn i stadig raskere endring. Kompetanser som kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing defineres som kompetanser skolen bør bidra til å utvikle. For den enkelte er det meningsfullt å kunne bidra til å skape gjennom arbeid og gjennom andre aktiviteter. Evne til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet kan bidra til at den enkelte mestrer ulike hendelser i livet Den digitale skole i Skien Den digitale sk le i kien gger l er g l re lan erk g skal re et er rdnet d k ent trategien skal gi s ar k nens er rdnede l r r k a i l ringen g ilke r der s skal ri riteres Strategien gir retningslinjer for IKT-standarden i Skien kommune og for valg av tiltak og prioriterte satsinger i mål- og budsjettdokumenter. Den skal også være retningsgivende for skoler som velger å utforme egne IKT-planer. I tillegg skal strategien sikre at det gjøres grundige vurderinger før større investeringer og tiltak iverksettes. Skolene opplever et større press enn tidligere fra foreldre og andre utenfor skolen om innsyn, deltakelse og kommunikasjon ved hjelp av digitale løsninger. Kommunenes Sentralforbund (KS) har publisert en «Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner», der de under overskriften Oppvekst og utdanning (s.21) skriver: Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen, og skal være integrert i alle fag. Dette skaper både muligheter og utfordringer for den digitale utviklingen i skolen (...) Skoleeier bør ha en plan for innkjøp og forvaltning av digitale læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærere knyttet til bruken av læremidlene" Elevene og elevenes læring skal alltid ha førsteprioritet! Også når ny teknologi innføres. Som hovedregel skal pedagogikken legge premissene for teknologien, og ikke motsatt. Det aller viktigste i et klasserom er faktisk den som skal lære nemlig eleven. I Skien kommune bruker vi Det er en ressurs fra Senter for IKT i utdanningen. Planen er bygd på rammeverket LK-06, og er et forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. 6

7 1.5. Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. ITU Digital skole hver dag Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Kunnskapsdepartementet, Program for digital kompetanse Ellers må det sies at det er gjort mange forsøk på å definere begrepet digital kompetanse. I denne planen ønsker vi at begrepet skal omhandle mer enn grunnleggende ferdigheter og teknisk kompetanse. Rolf K. Baltzersen (2009) deler digital kompetanse inn i seks komponenter og gir følgende definisjon av begrepet digital kompetanse: Grunnleggende digitale ferdigheter: Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning. Digital navigeringskompetanse: Evnen til å finne fram til relevant informasjon på Internett. Kildekritisk vurderingskompetanse: Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte. Digital bearbeidingskompetanse: Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale. Digital samarbeidskompetanse: Evnen til å samarbeide over Internett. Digital dannelse: Evnen til velegnet deltakelse på Internett som et offentlig rom, der holdninger/etikk er viktig. 7

8 Barn og unge trenger å tilegne seg digital kompetanse for å navigere trygt og konstruktivt i en digital hverdag. I dag er det usikkert hva som vil bli det endelige innholdet i begrepet digital kompetanse. Mulighetene ved bruk av Internett endrer seg stadig. Dette stiller hele tiden krav om at man også må fornye innholdet i begrepet Ferdighetsområder i digitale ferdigheter «Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett.» Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for digitale ferdigheter Hvordan utvikles digitale ferdigheter? «Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet.» Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for digitale ferdigheter Skien kommune abonnerer på Denne digitale planen gir alle elever og lærere muligheter for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen. Innholdet i denne planen er i henhold til gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet, og rammeverk for digitale ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, januar Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene. Digital dømmekraft er en del av denne digitale ikt-planen. Digital dømmekraft omhandler personvern, opphavsrett og kildekritikk - og er et forslag til minimumsgjennomgang for grunnskolen i disse temaene. Fra august 2013 har Senter for IKT i utdanningen stått for drift og videreutvikling av portalen. Kunnskapsløftet og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt gjennom denne digitale planen og skolenes utarbeidelse av lokale læreplaner. I tillegg er det utarbeidet flere pedagogiske program og nettsteder som støtter dette arbeidet Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende digital navigeringskompetanse er å kunne velge, vurdere og bruke relevant informasjon. Dette innebærer at lærere og elever skal kunne søke, lokalisere, behandle, 8

9 produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon. Digital samarbeidskompetanse setter oss i stand til å kommunisere og samhandle dette med andre. God digital bearbeidingskompetanse gjør at juridiske og etiske utfordringer knyttet til gjenbruk av tekster hentet fra Internett går problemfritt. I Kunnskapsløftet er dette sentrale elementer av grunnleggende digitale ferdigheter. Grunnleggende digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer kunne bidra til å motvirke at det skapes forskjeller på bakgrunn av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Bruk av digitale medier i fagene skal: - bidra til variasjon i bruk av læringsstrategier og læringsarenaer - bidra til motivasjon, kreativitet og utvikling av egen kunnskap - understøtte nye vurderingsformer Elevene skal: - settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder - produsere egen kunnskap og delta aktivt i eget læringsarbeid - innen det enkelte fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted Utvikling av elevenes grunnleggende digitale ferdigheter må skje som en kontinuerlig progresjonsprosess gjennom hele opplæringsløpet, både som grunnleggende ferdighet og i tilknytning til det enkelte fag. Gjennom læreplanenes mål for kompetanse på ulike trinn og i ulike fag, skal de digitale ferdighetene utvikles innenfor fagenes rammer. Elevene skal kunne utvikle digital kompetanse gjennom daglig bruk i læringsarbeidet Kommunenes egne føringer Skien kommuner har innført en IKT-standard for å sikre at elevene i grunnskolen får mulighet til å tilegne seg de digitale ferdighetene som beskrives i læreplan for fagene, og for å sikre at elevene får en variert og tilpasset opplæring gjennom bruk av digitale læremidler og utstyr. IKT-standarden tar utgangspunkt i denne planen, og beskriver hva elevene skal forvente i undervisningen. Standarden skal være fundert i det som til enhver tid er anerkjent som beste praksis for bruk av IKT i opplæringen, samtidig som den må balanseres mot det som er praktisk gjennomførbart i alle fag og for alle lærere Organisering og forankring Den digitale skole i Skien er forankret hos kommunalsjef for oppvekst, Grete Gjelten. Det er også forankret politisk i Skien kommune, siden planen er behandlet som sak i både Hovedutvalg for Oppvekst og Bystyret. 9

10 1.8. IKT-standard for Skien kommuner Som elev på en skole i Skien skal du oppleve en bruk av IKT som gir deg faglig utvikling, og IKT skal være en del av alle fag. Denne IKT-standarden forteller elevene hva de skal forvente av skolen. 1. Eleven skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens nettverk, datautstyr og programvare. Som et minimum er dette: Bruk og vedlikehold av digitale verktøy Fronter (den digitale læringsplattformen i Skien kommune) Tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark Digital dannelse (dømmekraft, kildekritikk, nettvett og etikk i en digital hverdag) 2. Eleven skal oppleve at planer, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering presenteres på en ryddig og oversiktlig måte i Fronter. Et minimum er: Årsplaner for alle fag Arbeidsplaner for alle fag Tilbakemeldinger fra lærerne som hjelper deg å forstå hvordan du kan forbedre deg Oversikt over karakterer, fravær og anmerkninger (ungdomstrinn) 3. Eleven skal møte et variert utvalg av digitale læringsressurser i alle fag. Det kan være: Installert eller nettbasert, frikjøpt programvare Læremidler fra forlagenes fagnettsteder Faglige videoer Andre fagrelaterte digitale ressurser 4. Eleven skal ha muligheten til å øke ditt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark. Det kan være: Sosiale medier, for eksempel Facebook, Google+, YouTube, samskrivingsverktøy, blogger og wikier Verktøy for innhenting og organisering av informasjon, for eksempel Google, OneNote og tankekart Fagrelaterte digitale verktøy, for eksempel matematikkverktøy, tegneprogram og simulatorer Verktøy for dokumentasjon, for eksempel foto, film og lyd Elevene får tilgang til digitalt utstyr som de kan bruke i de årene de går på skole. Skolen og lærerne forventer at elevene: Tar godt vare på utstyret og følger IT-reglementet Utlevert utstyr er med og klart til bruk på skolen hver dag Bare bruker utstyret til faglig arbeid i undervisningen Ikke bruker utstyret og skolens nettverk til mobbing eller annen ulovlig virksomhet 10

11 1.9. Formål med planen Vi ønsker i denne planen å gi en oversikt over hvordan situasjonen er i Skiensskolen i dag, både med tanke på utstyr og kompetanse. Den digitale tilstanden i grunnopplæringen anno 2015 er fremstilt i kapittel 3 og 4, hvor både utstyrs- og driftsmessige, pedagogiske og organisatoriske forhold drøftes. Den digitale skole i Skien gir en så realistisk beskrivelse som mulig av hva vi fremover må gjøre for å oppnå bedre resultater. Planen henviser til konkrete mål elevene skal nå på de ulike trinn, og vil være forpliktende å følge opp på den enkelte skole. Det er videre et mål at planen skal kunne brukes i tankevirksomhet og planlegging av IKT-undervisning på skolene i Skien Visjon Skien kommune har følgende visjon for bruk av IKT i opplæringen: Elevene i Skien kommune skal få økt læringsutbytte ved at lærerne bruker digitale læremidler og verktøy på en aktiv og innovativ måte. Dette innebærer at Skien kommune ønsker at alle skoleledere, lærere og elever har en digitalt kompetanse som gjør dem i stand til å nyttiggjøre seg digitale verktøy på en måte som fremmer læring og som er aktuelle i samfunnslivet. Denne visjonen skal Skien kommune virkeliggjøre langs disse linjene: 1. Ledelsen sentralt og på skolene skal legge til rette for digital utvikling og være forbilder for sine ansatte. Lærerne skal være forbilder for sine elever. 2. Alle lærere skal være godt skikket til å veilede elevene i digitale læringsprosesser 1 og digital dannelse. 3. Alle lærere skal ha god kunnskap om bruk av digitale verktøy i egne fag (jamfør læreplan for faget). Skoleeier og skolene skal jobbe aktivt for å sørge for at IKT som en grunnleggende ferdighet er en del av alle fag. 4. Skoleeier skal sammen med IT-seksjonen legge til rette for å samordne drift og innkjøp av pedagogisk programvare, og sørge for at lærere og elever har tilgang til digitale verktøy som er best mulig tilpasset deres behov. 5. k leeier skal ist sk lene g l rerne ed inne re til este raksis i r ld til metoder og digitale verktøy, og ha strategier og systemer for best mulig kunnskapsdeling. IKT-standarden for skolene i Skien (kap1.8) skal sikre at elevene får mulighet til å tilegne seg de digitale ferdighetene som beskrives i læreplan for fagene, og er retningsgivende i forhold forventet digital kompetanse for både lærere og elever. Skoleeier for øvrig ønsker langsiktig kompetansebygging og lokalt forankret rekruttering til fremtidens arbeidsplasser i Skien. I kapittel 6, Skolementor er det detaljert beskrevet hvordan skoleledere skal kunne heve skolens strategiske og pedagogiske arbeid innen IKT, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte. 1 I en digital læringsprosess utnyttes digital teknologi for å lære bestemte kunnskaper og ferdigheter på en bedre og mer interessant måte. 11

12 Skolementor er utviklet med tanke på å sikre at skolens investering i IKT gjøres i forhold til realistiske målsettinger. Skolementor skal brukes som et utgangspunkt for dialog med skoleeier for å dokumentere behov og identifisere utfordringer. Skolementor er et utgangspunkt for systematisk strategiarbeid i skolen knyttet til pedagogisk bruk av IKT. Dersom elever og ansatte i Skien grunnskole klarer å gjennomføre de tiltak som står her, vil vi være godt rustet når det gjelder forståelse og bruk av IKT-verktøy, både i undervisning og praktisk anvendelse. Men målene forutsetter at de økonomiske forutsetningene i kapittel 9 er til stede Mål Tilgjengelighet: Digitale ressurser og nødvendig utstyr er tilgjengelig til enhver tid og på alle steder hvor ansatte og elever arbeider. Kapasitet: Datalinjer og digitalt utstyr har tilstrekkelig kapasitet slik at eksamen, nasjonale prøver og undervisning i henhold til læreplanen lar seg gjennomføre på en god måte. Fleksibilitet: Elever og ansatte kan velge utstyr og tilkoblingsform tilpasset oppgavene som skal løses. Kommunikasjonsløsninger: Elever, foresatte og ansatte har tilgang til effektive digitale verktøy for kommunikasjon internt og eksternt. Digital dømmekraft: alle elever utnytter tilgjengelig IKT-utstyr på en etisk, sikker, fortrolig og kreativ måte slik at de utvikler de kunnskaper de behøver for å være fullverdige deltakere i informasjonssamfunnet. Driftsløsninger: De digitale løsningene har en slik stabilitet og responstid at de gir optimale løsninger for både elever og ansatte i skolehverdagen. Kartlegging: Skolene bruker Skolementor som et verktøy for å kartlegge og forbedre sin kapasitet knyttet til pedagogisk bruk av IKT. 12

13 2. Hovedutfordringer Dette kapitlet tar for seg de største utfordringene innen bruk av IKT i grunnskolen. 2.1 Kompetanse n a kien k nes st rste t rdringer er sikre g d digital k etanse alle ni er i rganisas nen rere g ele er a tilstrekkelig k etanse r r ke digitale l sninger en e ekti te s re er l ring tillegg ledere a n d endig k etanse r tilrettelegge for effektive og gode arbeids- og læringsprosesser. Innen grunnskolen er kompetanseutfordringen spesiell den ten at l rerne de trenger g de asis erdig eter i r k a g l ring i tn tte de edag giske lig etene s de digitale erkt ene pner for. ra rskning er det k ent at l rere s l kkes ed sin edag giske - r k k ennetegnes ed at de ar en digital k etanse ar g de klasseledelsese ner de estrer digital nder eis rdering g e ner til asse nder isningen sin i en stadig mer digitalisert skolehverdag. 2 Dette stiller store krav til skoleledere og skoleeier, som må tilby velfunderte kompetansehevingstiltak. Det er viktig at ko etanseni et den enkelte sk le kartlegges r k nkrete tiltak igangsettes r sikre k alitet g tre sikker et k etanse e ingstiltakene 2.2 Læreplanforankring av IKT Forskning viser at solid læreplanforankring av IKT er en viktig faktor for at IKT-bruk skal gi et positivt læringsutbytte. 3 Sentrale myndigheter har lagt grunnlaget her, da IKT er omtalt som en grunnleggende ferdighet og står som en sentral del av læreplanene i alle fag. Likevel vet vi at variasjonen er stor i forhold til den lokale implementeringen av læreplanene. For å sikre en god læreplanforankring av IKT er det det viktig at skoleeier og skoleledere er tydelige i forhold til hva som forventes av læreren i sin undervisning, og at de har planer for nødvendig kompetanseheving. 2.3 Integrasjon av løsninger Vi har i dag noen systemer som er dårlig integrert, noe som gjør det vanskelig å utnytte potensialet i systemene. Eksempler på dette kan være kombinasjonen av læringsplattformen med eksterne tjenester som skylagring, samskrivingsverktøy og andre gode læringsressurser. Dette er noe det jobbes med kontinuerlig for å utbedre. 2.4 Innkjøp av pedagogisk programvare De mest sentrale programmene er frikjøpt for alle skolene, da kommunen har valgt å kjøpe en kommunelisens. På denne måten har vi gjort et forsøk på å standardisere. Utover dette er det lokal frihet i samråd med IT-seksjonen med hensyn på innkjøp av pedagogisk programvare 4. Dette har medført at noen skoler kan ha ulike løsninger, rettet inn mot samme problemstilling. Denne situasjonen reiser mange problemstillinger, som for eksempel kompetansehevingstiltak, informasjonsutveksling og kunnskapsdeling på tvers av skoler. I tillegg må hver enkelt skole forholde seg til svært komplekse lisensieringskontrakter, og de må betale mer per lisens enn hva som er mulig å få til gjennom sentraliserte storinnkjøp. 2 a en engen ell - r k g l rings t tte i idereg ende l ring r s ik Egelandsdal, Sarastuen, Jones og Eikeland, UiB, ibid 4 Med pedagogisk programvare menes alle typer programvare som brukes i læringsarbeid. 13

14 2.5 Andre utfordringer Å dele kunnskap, erfaringer og undervisningsressurser er en viktig nøkkel til kompetanseheving i skolene. For å lykkes med dette arbeidet må det være en kultur for kontinuerlig utvikling av lærerens praksis. Dette forutsetter en god samarbeidskultur på team, skoler og mellom skolene. Mange IKT-systemer har høy brukerterskel i forhold til kompetansenivået på skolene, noe som bidrar til at systemene ikke blir godt nok utnyttet i læringsarbeidet i skolen. Det er viktig med en kontinuerlig fokus på brukervennlighet og på hva som gir økt læringsutbytte, for å sikre at systemene brukes på en god måte. Det er også viktig at lærerne har nødvendig kompetanse før elevene får tilgang til nye IKT-systemer. Tid og penger er knapphetsressurser som ofte oppleves som begrensende faktorer i pedagogisk utviklings- og kompetansehevingsarbeid. Det er viktig at besluttende myndigheter har god kunnskap om utfordringene innen pedagogisk bruk av IKT i skolene. Samtidig må ressursene utnyttes godt gjennom en god delingskultur og kollegabasert veiledning. Tekniske IKT-ferdigheter får ofte mye fokus, men gode digitale læringsstrategier og god evne til kildekritikk og digital dannelse er svært viktige ferdigheter i dagens og morgendagens samfunn. Mange av dagens unge har gode tekniske ferdigheter, men har store hull i forhold til å søke, organisere, konstruere forståelse av og være kritiske til det de finner på nettet. 14

15 3. Bakgrunn og begrunnelse IKT-planen for grunnskolen i Skien, «Den digitale skole i Skien , hadde denne visjonen: Elever og ansatte i Skien grunnskole er blant de beste i Norge når det gjelder forståelse og bruk av IKT-verktøy, både i undervisning og praktisk anvendelse. Vi velger vi å oppsummere dette i tre kategorier, kompetanse, infrastruktur og driftsstruktur Kompetanse. Alle lærere har sin egen bærbare pc eller tilsvarende utstyr. Fronter er i bruk på alle skoler, både som informasjonskanal og som en pedagogisk ressursbase. Digitalt verktøy blir brukt i mange sammenhenger, og digitale tavler er nå en del av klasserommet. Likevel er det forskjeller på den digitale kompetansen og bruk av digitale læremidler blant lærerne, og det er fortsatt et behov for kompetanseutvikling Infrastruktur. Generelt bruker man mer digitalt utstyr i undervisningen nå enn noen år tilbake. Dette er en naturlig utvikling som også gjenspeiles i statistikk og forskning. Ludvigsen-utvalget har vurdert i hvilken grad skolen dekker den kompetansen elevene vil trenge i fremtiden. Ludvigsen-utvalget utarbeidet en rapport om dette i 2014 kalt "Elevens læring i fremtidens skole 5 ". Rapporten slår fast at skolene har investert i utstyr og kompetanse de siste ti årene og at skolehverdagen for elevene har etter hvert blitt preget av bruk av digitale verktøy. En oversikt fra rapporten over elevers tilgang og bruk av PC fra 2005 til 2013 er vist i figuren under. På åtte år er tilgang til PC for elever i barne- og ungdomskolen nesten tredoblet på landsbasis Nettverk 1. Alle skolene har fiberlinje inn til skolen. Hastigheten på linja er for tiden 1000 Mb/s. 2. Alle arbeidsrom for lærere er fullkablet. Det betyr at det finnes minst ett kablet nettverkspunkt med tilhørende strømuttak til hver arbeidsplass. 3. I Skien er det seks kablede nettverkspunkt tilgjengelig i alle undervisningsrom. 5 NOU Norges offentlige utredninger 2014:7, "Elevenes læring i fremtidens skole» 15

16 4. Trådløst nettverk er tilgjengelig på alle skolene, men dekningsgrad og kapasitet varierer noe fra skole til skole og i ulike deler av skolene Datamaskiner Datamaskiner til pedagoger i skolen Her har målet vært at alle lærere tilsatt ved en skole i 50% stilling eller mer skal ha hver sin bærbare datamaskin. Ingen skal ha eldre maskiner enn fire år. Innkjøpet har vært fordelt over alle fire årene, hvor det er blitt kjøpt inn maskiner til ¼ av personalet hvert år. I begynnelsen av perioden, var det flere skoler som supplerte innkjøpet for å få alle lærerne med i ordningen så raskt som mulig. Det er blitt kjøpt inn ca. 160 nye lærermaskiner hver år og ca. 600 lærere har vært med i denne ordningen. Etter hvert som nye maskiner har kommet til, har eldre lærermaskiner blitt tatt i bruk som elevmaskiner. NB: Det er forutsatt at maskinene skal ha en levetid på 4 år. Det betyr at maskiner innkjøpt i 2011 nå er modne for utskifting. For å sikre at de ansatte også framover har tilgang til nødvendig utstyr, må det kjøpes inn nye maskiner til ¼ av dem hvert år også i framtiden. Datamaskiner til elever Her har målet vært maksimum 2 elever pr. maskin på ungdomstrinnet og maksimum 3 elever pr. maskin på barnetrinnet. Skolene har fått dekt innkjøp av brukte stasjonære maskiner med tilhørende skjermer og tastatur/mus. Noen skoler har i stedet valgt å kjøpe nye bærbare maskiner eller nettbrett (Microsoft Surface RT, Surface 1 eller Surface 2). Eventuelt mellomlegg har da blitt dekket av skolens eget budsjett. Innkjøpet er fordelt over alle fire årene. Det er ca elever som har vært med i denne ordningen, og hvert år har det blitt kjøpt inn ca. 625 elevmaskiner. De siste årene har dette tallet økt, da skolene har sørget for maskintettheten er bedre enn det planen har som krav. Våren 2014 ble det kjøpt inn 961 maskiner til elevene, mens tallet i 2015 var 906. NB: Det er forutsatt at maskinene skal ha en levetid på 4 år. Det betyr at maskiner innkjøpt i 2011 nå er modne for utskifting. For å sikre at elevene også framover har tilgang til nødvendig utstyr, må det kjøpes inn nye maskiner til ¼ av dem hvert år også i framtiden Annet utstyr Skrivere Det har vært et mål å begrense bruken av utskrift og fokusere på digital databehandling. For skolene i Skien, så ligger ansvaret rundt skrivere på den enkelte skole i samråd med ITseksjonen. Alle skolene i Skien bruker nå Smart Print. Digitale tavler SMART Board Skien kommune har valgt å standardisere på SMART Board. Dette er en type utstyr som var forholdsvis ukjent da forrige plan ble skrevet, men som i perioden har vist seg å være et svært godt pedagogisk verktøy. De fleste skolene har kjøpt inn slike tavler på eget budsjett, men det finnes fortsatt en del klasserom som mangler denne typen utstyr. Hvordan tavlene brukes varierer fra skole til skole og også mellom lærerne. Noen bruker det kun som en erstatning for en vanlig tavle, mens andre bruker det i interaksjon med elever og lar elevene selv få bruke tavlen. Viktigheten av hvordan digitalt utstyr brukes kommer også frem i forskning. Ludvigsen-utvalgets rapport "Elevenes læring i fremtidens skole" står det at bruksfrekvens har liten betydning for elevenes digitale kompetanse, men at det er hvordan IKT brukes som er sentralt for læringen. Skolene synes det er viktig at fokuset ligger både på tilgang til digitalt utstyr og nye arbeidsmetoder i tiden fremover. 16

17 Flere av skolene bruker også de interaktive tavlene og annet digitalt utstyr i stasjonsundervisning. Da roterer elevene mellom stasjoner med ulike aktiviteter, og på en eller flere av stasjonene bruker de digitalt utstyr som nettbrett, PC eller interaktiv tavle. Annet utstyr Alle nyinnkjøpte bærbare maskiner har hatt mulighet for å kunne brenne CD og DVD-plater. Det særskilte behovet for slikt utstyr har dermed falt bort. Digitale kamera for stillbilder og film finnes på alle skolene. Dette er innkjøpt på skolenes eget budsjett. Minnepinner brukes stort sett i forbindelse med eksamen og prøver som ekstra sikkerhet for lagring Driftsstruktur Driftsavtale Det er utarbeidet en egen avtale hvor ansvar er fordelt på skoleeier, skolens ledelse, lokal IKTkontakt og IT-seksjonen. Denne avtalen finnes som vedlegg 1. Det er også utarbeidet en kontrakt mellom skolenes IKT-kontakter og IT-seksjonen (vedlegg 2) Servertjenester Hver skole har én server plassert lokalt. Denne benyttes til distribusjon av operativsystem og programvare. Microsoft System Center Configuration Manager (SCCM) benyttes til dette, og systemet driftes og vedlikeholdes av IT-seksjonen. Kommunens skylagringstjenester driftes av leverandørene. Læringsplattform (Fronter) driftes av Fronter og Office 365 driftes av Microsoft. Skien kommune har databehandleravtale med begge to. Alle andre tjenester kjører på servere plassert sentralt hos IT-seksjonen. Dette omfatter også lagring av data med tilhørende backup Service og support Hver skole har en lokal IKT-kontakt som har ansvar for vedlikehold av skolens maskinpark, førstehånds feilsøking og oppfølging av brukere. Det er ingen felles standard for tildeling av tidsressurs til IKT-kontakten. IT-seksjonen har ansvar for drift og vedlikehold av servere og nettverk. IT-seksjonen bistår den lokale IKT-kontakten dersom det oppstår feil som denne ikke klarer å løse. 17

18 4. Strategiske satsingsområder Med bakgrunn i de utfordringer og mål som Skien kommune har innen bruk av IKT i opplæringen, er det valgt ut noen strategiske satsingsområder. Disse er også i samsvar med det som er nedfelt i «Strategisk plan for Oppvekst For skolens IKT-plan er dette: 1. Økt gjennomføring av videregående skole 2. Bedre læringsmiljø 3. Økt læringsutbytte 4. Utvikle gode samarbeidsarenaer I virksomhetsperioden for denne strategien skal nettbasert undervisning, kompetanseheving, samarbeidsarenaer og digitale verktøy prioriteres. 4.1 Nettbasert undervisning Elever og lærere skal benytte seg av nettbaserte ressurser som er åpne eller som kommunen abonnerer på. Fronter og Office 365 skal brukes som plattformer i alle fag. Den nettbaserte undervisningen vil gi økt fleksibilitet og valgfrihet for elevene. I første fase av utviklingsarbeidet skal målet være å gi et tilbud om nettbasert undervisning i OneNote. Det er ønskelig å legge mer til rette for minoritetsspråklige elever, for elever med spesielle behov og for voksenopplæring. For å lykkes med satsingen er det viktig at skolene bruker digitale verktøy aktivt, men også bidrar med sin fagkompetanse inn i arbeidet med å utvikle nettbaserte undervisningstilbud. Som en del av utviklingen av nettbasert undervisning skal det gjøres utviklingsarbeid innen pedagogisk bruk av video. 4.2 Kompetanseutvikling Det skal legges til rette r gi de ansatte kt digital k etanse g enn k llegialt sa ar eid etter- g idere tdanning e-l ring g tid til egentrening lgende k etanse r der skal prioriteres: Pedagogisk bruk av digitale verktøy Generell, praktisk brukerkompetanse Strategisk lederkompetanse «Standarder for IKT-bruk i skolene i Skien kommune» (kap. 1.8) er retningsgivende i forhold forventet digital kompetanse for lærere, og bør derfor brukes som utgangpunkt for planlegging av kompetansehevingstiltak. 4.3 Samarbeidsarenaer og delingskultur Det er liten grad av erfaringsdeling mellom lærerne i bruk av digitale verktøy. Flere av IKTkontaktene rapporterer at lærere ønsker seg fora der de kan bygge kompetanse og dele erfaringer rundt bruk av IKT i skolen. Det er derfor et sterkt ønske at det blir en sterkere kultur for å dele kunnskap og opplegg for å kunne nå de digitale kompetansemålene i fremtiden. En bedre delingskultur kan bidra til å øke kompetansenivået innad på skolene. 18

19 Skien kommune skal aktivt bidra for å videreutvikle og dele eksempler på god bruk av digitale verktøy på arenaer der deling av læringsressurser mellom lærere skjer, både lokalt og nasjonalt. Skoleeier og skoleledere skal legge til rette for identifisering og deling av god praksis. Samordning av programvare og digitale verktøy vil også gjøre samarbeid og deling enklere. 4.4 Digitale verktøy Skien kommune skal kontinuerlig søke etter og skaffe seg kunnskap om digitale verktøy og programvare som er nyttige i læringsarbeid, med mål om å gi elevene det som passer best for dem innenfor de økonomiske rammene kommunen har for anskaffelser. Valg av løsninger bør tas etter grundige drøftinger der både pedagogiske og tekniske sider vurderes. Personvern og datasikkerhet skal gis stor vekt i vurdering av nye systemer. Skien kommune skal gjennomføre lokale IKT-brukerforum i samarbeid med Bamble kommune og ITseksjonen. De lokale IKT-brukerforumene skal for IKT-systemansvarlige fortsette i stor grad som i dag, men det er også ønskelig med IKT-brukerforum for skoleledere og pedagogisk personale. Skoleeier har som mål å samordne drift og innkjøp av det meste av pedagogisk programvare. Så langt det er mulig og formålstjenlig skal én programvare brukes for å løse én oppgave, og samme versjon av samme program skal benyttes. På den måten kan det sikres at programvaren i nødvendig grad oppfyller kravene. Formålet er å understøtte et høyt læringsutbytte hos elevene. Samtidig er det viktig at ordningen har rom for utprøving og pedagogisk utviklingsarbeid. Eventuelle økonomiske gevinster av samordnet drift og innkjøp skal brukes til å styrke det pedagogiske IKT-arbeidet Digitale verktøy i tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og PC Fra Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse 3-1 og 9-3 PC i skolen, læremiddel eller hjelpemiddel, : «Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende her er også om eleven trenger datautstyr, ordinært eller tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom konklusjonen er at PC er nødvendig for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen er dette et ansvar for sk leeier» Denne tolkningsuttalelsen gjelder i utgangspunktet for videregående opplæring, men Utdanningsdirektoratet «gjør oppmerksom på at de samme vurderingene gjør seg gjeldende i grunnskolen og for kommunens ansvar som skoleeier» (Opplæringslova og forskrifter 2014, s. 80). Dette vil for eksempel gjelde elever med lese- og skrivevansker. Lese- og skrivevansker kan ha ulike årsaker. Dysleksi er ofte årsaken. Majoriteten av disse elevene har ikke spesialundervisning. Opplæring i og bruk av IKT er en viktig grunn til at de fleste elever med dysleksi ikke trenger spesialundervisning Spesialundervisning og PC «Dersom PC er nødvendig for at eleven skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og det ikke er tilstrekkelig for den aktuelle eleven at det finnes PC på skolen, kan skolen bli ansvarlig for å dekke egen PC til eleven.» (Veilederen Spesialundervisning 2.6 Opplæring eller behandling, hjelpemidler og individuell plan, Utdanningsdirektoratet 2014) Dette gjelder elever med vedtak om spesialundervisning, som for eksempel trenger egen pc med egne innstillinger knyttet til tekststørrelse, kontrastfarger eller lignende. 19

20 IKT - Hjelpemidler og læremidler «Skoleeier har ansvaret for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen.» (Veilederen Spesialundervisning 2.6 Opplæring eller behandling, hjelpemidler og individuell plan, Utdanningsdirektoratet 2014) Aktuelle pedagogiske hjelpemidler som brukes ofte av elever med og uten spesialundervisning er: - CD-ord - eventuelt andre lese- og skrivestøtte-program - SymWriter - Boardmaker eller andre symbolspråk-program - InPrint - Lexin eller andre bildeordbok-program Hjelpemidler som bør inn: - programvare som hjelper eleven med å organisere og huske informasjon - programvare som hjelper til å øve inn basis-ferdigheter til de blir automatisert og integrert kunnskap, dvs. innenfor norsk, matematikk og engelsk. Eksempelvis AskiRaski, Relemo, DrillPro, Tempolex. Tempolex kan være et godt hjelpemiddel for gruppen elever med generelle lærevansker ved at det har treningsprogram for alle de tre fagene. Dataprogram som brukes som læremiddel i for eksempel lesing og skriving ved at eleven lærer om språklyder, kan samtidig være et hjelpemiddel ved at det hjelper eleven med å få lest opp tekst. Slik er det for eksempel med programmet CD-ord. Det brukes ved flere skoler i begynneropplæring for 1. trinn og forsterket opplæring i norsk som læremiddel. Samtidig er det et hjelpemiddel for dyslektikere. Læremiddel har en pedagogisk hensikt, og er ment å støtte elevenes læringsprosess. 20

21 5. Infrastruktur. Dersom digitale ferdigheter skal bli det verktøyet som er beskrevet i Kunnskapsløftet, må infrastrukturen ha nødvendig kapasitet, være tilgjengelig og fleksibel slik at verktøyet kan brukes på ulike læringsarenaer Tilgjengelighet Mål: Digitale ressurser og nødvendig utstyr er tilgjengelig til enhver tid og på alle steder hvor ansatte og elever arbeider Datamaskiner til pedagoger i skolen Digitale verktøy er blitt helt nødvendig for en lærer i dagens skole. Dette brukes både til å forberede undervisningen, kommunisere med elever og foreldre, og til å presentere undervisningsstoffet for elevene i klassen. All rapportering og føring av karakterer foregår også digitalt. Med en forventet levetid på 4 år, er det derfor helt nødvendig at det fortsatt kjøpes inn nytt utstyr til ¼ av de ansatte hvert år Datamaskiner til pedagoger i PPT Spesialpedagogene i PPT består av 3 team. Fagvansketeamet, Logopedteamet og Læringsmiljøteamet. PPT har tidligere ikke vært en del av «Den digitale skole i Skien», men tas nå med i planen på lik linje med pedagoger i skolen. Dette fordi spesialpedagogene: - bruker pc i direkteundervisning med elever som strever med lese- og skrivevansker, hvor ulike pedagogiske program og hjelpeprogram som f.eks. Lyd-/leserommet og CDord fra MV-Nordic brukes. - underviser og veileder elever, lærere og foreldre i bruk av programmet CD-ord. CD-ord brukes i leseopplæring på 1. trinn og i spesialundervisning for elever på alle trinn ved at det gir hjelp i opplesning, styrker lyd-bokstavforbindelser og gir hjelp i rettskriving. - underviser og veileder elever med dysleksi i bruk av datahjelpemidler - bruker pc i direkteundervisning med elever som trenger hjelp med uttale og språk. Eksempler på program som brukes er Symwriter, Puslebiten, Bildeordboka og Se bokstavlyden. - bruker pc til å filme undervisning, for bruk i veiledning av lærere - bruker pc til å veilede lærere i undervisningopplegg med Smart Notebook Alle spesialpedagogene må ha erfaringskompetanse (som vil si aktiv bruk av pc) med Office 365, slik at skole og spesialpedagoger kan samarbeide om elevpermer når det gjelder undervisningopplegg, tilrettelegging, observasjon og kartleggingsresultater. Office 365 er et lagrings- og delingsverktøy som er forventet tatt i bruk på alle skoler i løpet av skoleåret 2015/ Datamaskiner til pedagoger i SPT De tospråklige lærerne er tilsatt i SPT, men er reiselærere for elever fra språklige minoriteter. Torspråklærerne gir fagstøtte på morsmålet til eleven er god nok i norsk til å delta fullt i ordinær opplæring. De jobber på tvers av alle skoler, avhengig av innmeldt elevbehov. Tospråklærere dekker alle skoletrinn og fag. De er avhengig av gode r are c er til r k direkte i opplæringen og til kontorbruk. De har ingen fast arbeidsplass. 21

22 Datamaskiner til elever Skolene må her foreta noen valg ut fra pedagogiske vurderinger ulike behov krever ulike typer utstyr. Stasjonære maskiner med et godt tastatur og en stor, godt lesbar skjerm, er fortsatt det beste verktøyet ved arbeid med store dokumenter og regneark, og til gjennomføring av nasjonale prøver og eksamen. Nettbrett er fleksible, lette å ta med seg til og fra skolen og ved bytte av klasserom på skolen, de er raske å starte opp og enkle å håndtere ved hjelp av fingerstyring. De bærbare datamaskinene innehar noe av den samme fleksibiliteten som nettbrettene, men er tyngre og tregere. Samtidig har de større datakraft, større skjerm og fastmontert tastatur slik at de lettere kan brukes til mer krevende oppgaver. Det er viktig å ikke låse innkjøp av nytt utstyr til den ene eller andre typen. Utviklingen går fort, og det vil være et mål å finne løsninger som kan kombinere flere av disse behovene. F.eks. kan man se for seg en datalab som i stedet for stasjonære maskiner er utstyrt med dockingstasjoner, store touchskjermer og gode tastatur/mus. Når elevene kommer til laben, har de med seg sitt eget nettbrett som de setter på plass i dockingstasjonen. Dermed har de fordelen av en godt tilrettelagt arbeidsplass, samtidig som de kan arbeide videre i et kjent miljø med tilgang til de applikasjonene og ressursene de er vant til Annet utstyr Digitale tavler, prosjektorer og ulike typer kamera må fortsatt være tilgjengelig for undervisning og oppgaveløsning. Vi kan også regne med at det vil dukke opp nye typer utstyr som det kan være aktuelt å ta i bruk i skolene. Utstyr som viser seg å være nødvendig for å oppfylle kravene i læreplanen, kan tas inn i planen ved rullering. Det er derfor også viktig at det settes av midler til utprøving av ny teknologi Trådløst nettverk For å få tilgang til ressurser eksternt (Internett) eller internt (sentrale servere, skrivere mm.), må utstyret kunne kobles til et nettverk. Fleksible arbeidsmåter og nye typer enheter forutsetter at nettverket kan nås uten å koble seg til med kabel. Dette krever at det trådløse nettverket bygges ut slik at det dekker hele skolebygningen. Det må også ha kapasitet til å betjene et skolens antall trådløse enheter i dag og i fremtiden. Skolene må derfor lokalt bestemme seg for en strategi for hvordan de fremover skal bygge opp maskinparken (kablet og stasjonære maskiner kontra trådløse bærbare maskiner eller begge deler). For at nettverket skal fungere optimalt, må det gjøres en kartlegging av hver skole slik at kanalvalg og plassering blir så god som mulig. IT-seksjonen vil være behjelpelig med dette Kablet nettverk Et godt trådløst nettverk krever et godt kablet nettverk som aksesspunktene kan kobles til. I tillegg vil det være behov for tilkoblingsmuligheter for skrivere, stasjonære maskiner, digitale tavler m.m. Skolene i Skien ble godt utrustet da det gjelder kablet nettverk i forrige planperiode. Alle klasserom har seks nettverkspunkter med tilhørende strømuttak og alle arbeidsplasser er utstyrt med to nettverkspunkter med tilhørende strømuttak Skytjenester Office 365 er tatt i bruk for både lærere og elever fra trinn og gir tilgang til lagring av data uavhengig av fysisk plassering. Det gir også tilgang til nødvendig programvare for bearbeiding av data. 22