IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013

Transkript

1 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013

2 Innhold IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune (bokmål).. 3 IKT-standard for skulane i Telemark fylkeskommune (nynorsk). 4 Standard for IKT-bruk - orientering til skolene 5

3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Som elev på videregående skole i Telemark skal du oppleve en bruk av IKT som gir deg faglig utvikling, og IKT skal være en del av alle fag. Denne IKT-standarden forteller deg hva du skal forvente av skolen. 1. Du skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens nettverk, datautstyr og programvare. Som et minimum er dette: a. Bruk og vedlikehold av digitale verktøy b. Fronter (den digitale læringsplattformen i Telemark fylkeskommune) c. Tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark d. Digital dannelse (hvordan du skal oppføre deg på nettet, og være kritisk til hva du finner der) 2. Du skal oppleve at planer, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering presenteres på en ryddig og oversiktlig måte i Fronter. Et minimum er: a. Årsplaner for alle fag b. Arbeidsplaner for alle fag c. Tilbakemeldinger fra lærerne som hjelper deg å forstå hvordan du kan forbedre deg d. Oversikt over karakterer, fravær og anmerkninger 3. Du skal møte et variert utvalg av digitale læringsressurser i alle fag. Det kan være: a. Læremidler fra NDLA b. Læremidler fra forlagenes fagnettsteder c. Faglige videoer d. Andre fagrelaterte digitale ressurser 4. Du skal ha muligheten til å øke ditt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark. Det kan være: a. Sosiale medier, for eksempel Facebook, Google+, YouTube, samskrivingsverktøy, blogger og wikier b. Verktøy for innhenting og organisering av informasjon, for eksempel Google og OneNote c. Fagrelaterte digitale verktøy, for eksempel matematikkverktøy, tegneprogram og simulatorer Du får utlevert digitalt utstyr som du kan bruke fritt i de årene du går på videregående skole. Skolen og lærerne forventer at du: Tar godt vare på utstyret Har med deg utstyret klart til bruk på skolen hver dag Bare bruker utstyret til faglig arbeid i undervisningstida Ikke bruker utstyret og skolens nettverk til mobbing eller annen ulovlig virksomhet Bjørn Larsen (fylkesutdanningssjef) 5. juni 2013

4 IKT-standard for skulane i Telemark fylkeskommune Som elev på vidaregåande skule i Telemark skal du oppleve ein bruk av IKT som gir deg fagleg utvikling, og IKT skal vere ein del av alle fag. Denne IKT-standarden fortel deg kva du skal vente av skulen. 1. Du skal få tilbod om grunnleggande opplæring i bruk av nettverket, datautstyret og programvaren på skulen. Som eit minimum er dette: a. Bruk og vedlikehald av digitale verktøy b. Fronter (den digitale læringsplattforma i Telemark fylkeskommune) c. Tekstbehandling, presentasjonsverktøy og rekneark d. Digital danning (korleis du skal oppføre deg på nettet, og vere kritisk til kva du finn der) 2. Du skal oppleve at planar, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering blir presenterte på ein ryddig og oversiktleg måte i Fronter. Eit minimum er: a. Årsplanar for alle fag b. Arbeidsplanar for alle fag c. Tilbakemeldingar frå lærarane, som hjelper deg å forstå korleis du kan forbetre deg d. Oversikt over karakterar, fråvære og merknader 3. Du skal møte eit variert utval av digitale læringsressursar i alle fag. Det kan vere: a. Læremiddel frå NDLA b. Læremiddel på fagnettstader frå forlaga c. Faglege videoar d. Andre fagrelaterte digitale ressursar 4. Du skal ha høve til å auke læringsutbyttet ditt ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til tekstbehandling, presentasjonsverktøy og rekneark. Det kan vere: a. Sosiale medium, til dømes Facebook, Google+, YouTube, samskrivingsverktøy, bloggar og wikiar b. Verktøy for henting og organisering av informasjon, til dømes Google og OneNote c. Fagrelaterte digitale verktøy, til dømes matematikkverktøy, teikneprogram og simulatorar Du får utlevert digitalt utstyr som du kan bruke fritt i dei åra du går på vidaregåande skule. Skulen og lærarane ventar at du: Tar godt vare på utstyret Har med deg utstyret klart til bruk på skulen kvar dag Berre brukar utstyret til fagleg arbeid i undervisningstida Ikkje brukar utstyret og nettverket på skulen til mobbing eller anna ulovleg verksemd Bjørn Larsen (fylkesutdanningssjef) 5. juni 2013

5 Standard for IKT-bruk - orientering til skolene Denne orienteringen er lagt inn i Fronter: Telem@rk surfen > IKT-standarden > Standard for IKT-bruk - orientering til skolene IKT-standarden beskriver hva elevene skal forvente av IKT-bruk på skolene, og gjelder fra skolestart Dette notatet gir bakgrunn for standarden, og forteller hva skolene skal og bør forberede i forbindelse med effektueringen. Notatet inneholder også konkrete tips til hvordan man kan jobbe for å fylle standarden, og har lenker til noen relevante ressurser. Historikk Arbeidet med denne standarden startet i IKT-forum på fylkeshuset vinteren Tillitsvalgte for de største lærerorganisasjonene ble informert i januar Rektorene i TFK kom med innspill til første utkast av standarden på et møte den 10. april 2013, og den har blitt revidert med hensyn på i innspillene som kom fram der. I tillegg har IKT-pedagogene i Telemark fylkeskommune gitt innspill, og IKT-forum på fylkeshuset har hatt den til gjennomgang. I uke var standarden på høring i alle organisasjonene og skolene, og den ble revidert etter tilbakemeldingene som kom inn fra høringsrunden. Dette notatet tar også utgangspunkt i tilbakemeldingene fra høringsrunden. Den 17. juni 2013 var standarden oppe som sak på drøftingsmøte i fylkeskommunen. Begrunnelse Bruk av IKT skal være en del av alle fag, jamfør læreplanene for fagene. Vi må sikre at kravene i læreplanen oppfylles. Det er store forskjeller mellom skoler og ikke minst innad i samme skole. Vi ønsker å ta ut den pedagogiske gevinsten i våre investeringer på kompetanse, infrastruktur, digitale læremidler og digitale verktøy. Hovedmål med standarden Skape en forventning hos våre elever i forhold til hvordan IKT brukes i skolene i Telemark fylkeskommune. Gjennom dette ønsker vi å: Få til en endring av praksis der hvor IKT-bruken i dag er svak. Sikre et minste felles kvalitetsnivå for pedagogisk IKT-bruk.

6 Kommenterarer til de enkelte punktene i standarden 1. Elevene skal få tilbud om grunnleggende opplæring i bruk av skolens nettverk, datautstyr og programvare. Skolene har ansvar for at denne opplæringen blir gitt. Dette ansvaret kan ikke uten videre overføres til den enkelte faglærer, da en ikke kan forutsette at denne har nødvendig kompetanse eller tid. Opplæringa bør gjennomføres den første skoleuka, og kun for nye elever (vg1). Som ressurspersoner for denne opplæringa kan det være naturlig å bruke IKT-ansvarlig. Telemark fylkeskommune har utarbeidet et forslag til opplegg og ressurser som kan brukes for å gi elevene det nødvendige fundamentet. a. Bruk og vedlikehold av digitale verktøy. En grunnleggende opplæring i bruk og vedlikehold av digitale verktøy betyr her at eleven må kunne starte og avslutte programmer, opprette og lagre dokumenter, forstå hvordan man lager mappestrukturer på nettverksdisk, og andre nødvendige basisferdigheter for å kunne jobbe med en datamaskin. Grunnleggende kunnskap om nettverk og Internett er også viktig. Mange elever har de ferdighetene som er nødvendig, men det er viktig å fange opp og gi opplæring til de som har svake forutsetninger her. b. Fronter. Mange elever har erfaring med bruk av Fronter fra grunnskolen, men kunnskapen i bruk er ofte svak. Skolen må sikre at elevene kan navigere mellom rom, levere oppgaver, gjennomføre prøver, laste opp og hente filer fra filstrukturen i rommene og finne fram i porteføljen. Det er også en fordel om de kan bruke diskusjonsforum for å stille spørsmål og drøfte fagstoff og oppgaver. Skolen må sørge for at rommene er oppdaterte og tilgjengelig ved skolestart, og kontaktlærere bør gi elevene opplæring i bruk ved skolestart. c. Tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark. Standardverktøy i Telemark fylkeskommune er for tiden Microsoft Windows og Microsoft Office (for nettbrett-prosjekter må dette tilpasses). Skolene må sikre at alle elever har grunnleggende kunnskap i bruk av disse verktøyene. Mange elever har de ferdighetene som er nødvendig, men det er viktig å fange opp og gi opplæring til de som har svake forutsetninger her. De grunnleggende kunnskapene kan for eksempel være å lage en ny fil og gi denne et fornuftig navn, formatere tekst, lage topp- og bunntekst, bruke stave- og gramatikkontroll og sette inn mediefiler. d. Digital dannelse. Her bør elevene få en innføring i å søke på nettet, og å være kritisk til hva de finner på nettet. Opplæring i å gi korrekt kildehenvisning kan også være en del av dette. I tillegg bør de få økt sin kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg man gjør når man bruker digitale medier.

7 2. Elevene skal skal oppleve at planer, dokumentasjon av læringsprosess og vurdering presenteres på en ryddig og oversiktlig måte i Fronter. a. Årsplaner for alle fag. Årsplaner bør ikke leveres ut på papir til elevene. De skal ligge på Fronter, og læreren bør kreve at elevene gjør seg kjent med årsplanene der. For lærere som trenger opplæring i bruk av Fronter, viser vi til (spesielt menyene Grønn og Sort ). Det er også viktig at skolene har et opplæringstilbud til lærere som trenger det. b. Arbeidsplaner for alle fag. Arbeidsplaner for alle fag skal også være tilgjengelig på Fronter, men det er ingen føringer på hvordan dette gjennomføres i praksis. Her avgjør skolene hva som er mest formålstjenelig, både med hensyn på utforming og frekvens av oppdateringer. For lærere som trenger opplæring i bruk av Fronter, viser vi til (spesielt menyene Grønn og Sort ). Det er også viktig at skolene har et opplæringstilbud til lærere som trenger det. c. Tilbakemeldinger fra lærerne som hjelper elevene å forstå hvordan de kan forbedre seg. Punktet om tilbakemeldinger er moderert noe i forhold til det opprinnelige utkastet til standarden, etter tilbakemeldinger fra organisasjonene. Dog er det fortsatt et krav om at eleven skal få noen skriftlige tilbakemeldinger på Fronter. Her må skolene og lærerne finne ut hva som er mest formålstjenelig. Mye skriftlig dokumentasjon på tilbakemeldinger er en fordel i forhold til eventuelle klagesaker, i tillegg til at det kan være et godt pedagogisk verktøy. For lærere som trenger opplæring i bruk av Fronter, viser vi til (spesielt menyene Grønn og Sort ). Det er også viktig at skolene har et opplæringstilbud til lærere som trenger det. d. Oversikt over karakterer, fravær og anmerkninger. Føring av karakterer, fravær og anmerkninger i Fronter er allerede en godt etablert praksis i skolene. 3. Elevene skal møte et variert utvalg av digitale læringsressurser i alle fag. Underpunktene her er ment som veiledende. a. Læremidler fra NDLA. I de fagene hvor NDLA har læremidler bør elevene som et absolutt minimum bli gjort kjent med dette. Det er derimot ikke noe krav om at læreren skal bruke NDLA som hovedlæreverk i faget, den avgjørelsen tar lærer og/eller faggruppe på skolen. b. Læremidler fra forlagenes fagnettsteder. I de fagene hvor forlagene har digitale fagnettsteder, bør eleven gjøres kjent med dette. Ofte er hele eller deler av disse fagnettstedene lukket, og krever et abonnement. Dersom læreren/skolen ønsker å benytte seg av disse tjenestene, må skolen betale for dette. c. Faglige videoer. Faglige videoer er tilgjengelige i de fleste fag. Det anbefales spesielt å sjekke YouTube og NRK skole, som begge er gratis å bruke. Dersom læreren/skolen ønsker å benytte seg av kommersielle videotjenester, må skolen betale for dette. Telemark fylkeskommune er også i ferd med å etablere en egen mediekanal for videregående opplæring, se

8 d. Andre fagrelaterte digitale ressurser. Alle læreplaner sier noe om hva IKT-bruk betyr i de enkelte fagene. Ut fra dette bør det være mulig for faglærer å finne faglig relevante ressurser. Det er gitt noen eksempler på faglig IKT-bruk i slutten av dette dokumentet. 4. Elevene skal ha muligheten til å øke ditt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark. Underpunktene her er ment som veiledende. a. Sosiale medier, for eksempel Facebook, Google+, YouTube, samskrivingsverktøy, blogger og wikier. Alle lærere bør vurdere å ta i bruk en eller annen form for sosialt medium i deler av sin undervisning, da de fleste læreplaner for fagene inneholder krav om digital kommunikasjon og debatt. Begrepet sosialt medium favner ganske vidt (et nettbasert medium som åpner for interaksjon mellom mange mennesker), og trenger ikke på noen måte å inkludere Facebook (som kun er nevnt som et eksempel). b. Verktøy for innhenting og organisering av informasjon, for eksempel Google og OneNote. Innhenting og organisering av informasjon er en ferdighet som blir viktigere og viktigere. Google er nevnt som eksempel på en søkemotor (Se også Bing og DuckDuckGo). For gode tips til bedre søk og informasjonsinnhenting med Google, se Den enkleste formen for organisering av informasjon er å lagre i filer og mapper. Andre muligheter er for OneNote (standardverktøy på alle elevpc-er), tankekart (eksempel: og bokmerkeverktøy (eksempel: c. Fagrelaterte digitale verktøy, for eksempel matematikkverktøy, tegneprogram og simulatorer. Dette punktet overlapper punkt 3d. Alle læreplaner sier noe om hva IKT-bruk betyr i de enkelte fagene. Ut fra dette bør det være mulig for faglærer å finne faglig relevante verktøy. Det er gitt noen eksempler på faglige IKT-verktøy i slutten av dette dokumentet. I mange tilfeller er det ikke nødvendig at faglærere sitter med spisskompetanse i ulike tekniske verktøy, det viktigste for læreren er å kunne vurdere det faglige innholdet i elevenes arbeider. Det kan derfor av og til være formålstjenlig å gi elevene ansvar for å tilegne seg nødvendig teknisk kompetanse i et spesifikt verktøy (innenfor rimelighetens grenser).

9 Eksempel på pedagogisk og faglig IKT-bruk I det følgende har vi trukket frem tre ulike fag hvor vi gir forslag til digitale verktøy og ressurser. Vi har valgt ett programfag på yrkesfag, ett programfag fra studiespesialiserende og ett fellesfag. Framgangsmåten vi har brukt i disse eksemplene bør kunne overføres til de fleste andre fag. Vi tar utgangspunkt i læreplanen for faget, som ofte gir svært gode hint. I tillegg til digitale verktøy og ressurser for fagene, har vi også noen generelle tips til pedagogisk bruk av IKT: Bruk samskrivingsverktøy. Eksempler på slike verktøy er (enkelt) eller Google Docs (gir mange flere muligheter men krever noe mer kunnskap om bruk). Bruk digitale tester i Fronter. Gjør det gjerne som små korte kunnskapstester uten å gi karakter (for bruk i underveisvurdering), eller som et prøveverktøy. For mer informasjon, se Varier tavleundervisninga med bruk av korte faglige videoer og animasjoner. Bruk for eksempel Gi elevene i lekse å se faglige videoer, og bruk dem som utgangspunkt for faglige diskusjoner og arbeid sammen med læreren. For mer informasjon, se La elevene bruke egen mobiltelefon til å filme seg selv eller hverandre i faglig arbeid. Elevene kan levere videoene til lærer for individuell faglig vurdering, eller de kan vises i plenum og brukes som utgangspunkt for faglige diskusjoner. For mer informasjon, se Bruk spill og simulatorer som en del av undervisninga. Med gode forberedelser kan dette være svært gode pedagogiske verktøy. Spesielt i realfagene finnes det mange gode ressurser, se for eksempel På nettstedet deles digitale ressurser og undervisningsopplegg, bruk denne for å finne ressurser som andre lærere har laget.

10 Programfag landbruk og gartnernæring vg2 Fra læreplanen i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i landbruk og gartnernæring innebærer å formidle og presentere produkter og produksjonsprosesser. Det betyr kalkulasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av produksjon og enkel tilrettelegging for regnskapsføring. Videre vil det si å delta i digital kommunikasjon, debatt og informasjonsutveksling. Å bruke digitale kart og benytte digitale instrumenter hører med. Forslag til verktøy og ressurser: (digitale kart) Diverse sosiale medier (kommunikasjon, debatt og informasjonsutveksling) Regneark (kalkulasjon) Elevproduserte videoer (formidle og presentere produkter og prosesser) GPS (digitalt instrument, mange elever har det på telefonen sin) Naturfag vg1 Fra læreplanen i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Forslag til verktøy og ressurser: Her har NDLA naturfag ( et svært godt utvalg av digitale ressurser som dekker alle deler av det som står i læreplanen om digitale verktøy. De som bruker andre læreverk enn NDLA naturfag, bør benytte seg av NDLA som en tilleggsressurs. Det er et stort utvalg av faglig gode simulatorer på Flere av simulatorene er oversatt til norsk.

11 Fremmedspråk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fra læreplanen i faget: Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk nivå innebærer møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. Forslag til verktøy og ressurser: Praktiser språk med IKT - En veiledning for lærere - fransk, spansk, tysk, engelsk på Fremmedspråksenteret (Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen) Veiledning, programmer, kommunikasjonsverktøy, digitale verktøy for å praktisere språk med IKT i læring. Læringsressurser på Fremmedspråkssenterets ressurssider: engelsk, russisk, kinesisk, spansk, fransk, tysk, gresk/latin m.m. Bruke sanger i undervisningen til lydlære, grammatikk og oversettelse. Eksempel i fransk på ressursside fransk Elevproduserte videoer av autentiske situasjoner, f.eks. intervju på gaten, bestille på det valgte språket på restaurant, og legge frem læring av grammatikk eller innhold fra historieog kulturpensumet Delta i chat på pedagogiske sider til skoler i utlandet, f.eks. ved å samarbeide med en videregående skole i utlandet. Bruke sosiale medier på fremmedspråk. Opprett en lukket Facebook-gruppe og for læreren evt. en fiktiv profil. All kommunikasjon i rommet skal være på fremmedspråket. Opprette og/eller bruke wiki/blog med digitale ressurser i et fremmedspråk, f.eks. Aschehougs Digitale ressurser i 2. fremmedspråk tysk