De fremmede. Av Dino Prohic

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De fremmede. Av Dino Prohic"

Transkript

1 De fremmede Av Dino Prohic

2 Innhold Om forfatteren... 3 Luktene... 4 Navn... 6 Morgenprat... 9 Ilidza mai Ebenezer Good Stjerner Kaffepause Natt i byen Et tilfeldig møte Businessmann Løper til E Parkett Bruddet

3 Om forfatteren Dino Prohic, født i Beograd 1971, bodde i Bosna og Hercegovina, bosatt i Norge siden Publisert tre bøker i Bosnia. Har ikke utgivelser på norsk. 3

4 Luktene Jeg husker ingenting lenger. Hverken mennesker eller farger eller hendelser. Alt forsvant i en virvelvind av forbipasserende tid. Alt det som jeg etterlot meg og alt det som betydde noe den gang, er forsvunnet nå. Kanskje er det noen nye minner som har dyttet ut de gamle? Det er ikke lett å si. Kanskje jeg rett og slett har undertrykt alt det som jeg ikke ønsker å huske, og i kjølevannet av det forsvant også de gode minnene? Kanskje ingenting av dette har skjedd? Det må være slik at jeg egentlig ikke har levd den første delen av livet mitt. Er det tenkelig at jeg begynte å eksistere for ikke så lenge siden? Hvis det ikke finnes noe fra tidligere, må det være slik at det jeg står oppe i nå, er den eneste virkeligheten som noen gang har vært. Det er det eneste logiske. Hvis A så B, ikke sant? Egentlig er det ikke helt sant at alt er forsvunnet fra minnet. Det finnes noen ganske håndfaste bevis på at jeg har eksistert tidligere. I en annen form, men dog... Jeg vet det fordi det er noe jeg husker ganske godt. Jeg husker luktene. Det fins enkelte lukter som dukker opp helt uprovosert og forteller meg: Din idiot, det du tror er helt feil. De dukker opp når jeg minst venter det. Sniker seg innpå meg og dunker meg rett i skallen. Særlig om våren. Våren er den tiden da de bortgjemte vitnene fra en annen fortid kommer fram. Det er da bakken endelig frigjøres fra isens stålgrep og snøen blir til våte flekker på engene. Da dukker det opp en eller annen lukt, som et spøkelse som svever lavt over bakken. En lukt som minner meg om at det likevel finnes noen gamle minner under flere lag med splitter nye. Lukten av ting opplevd for lenge, lenge siden. Lukten av et piletre i blomstring, en rennende elv- alt det driver ap med meg og trekker meg tilbake dit jeg ønsker at jeg aldri har vært. For jeg var der. I vårlukten dukker ofte lukten av en forlengst glemt fortid opp. Og forsvinner med en gang. Rart å snakke om gode gamle dager for en som ikke så er gammel selv. Jeg bare føler meg slik. De luktene jeg kjenner igjen har evnen til å knuse meg hver gang de kommer. Hver gang jeg stablisierer meg og tilsynelatende begynner å leve det nye livet mitt, kommer det en kjent lukt, og så begynner nedturen. Og da husker jeg plutselig alt. Fargene og menneskene og gleden og smerten. Alt det som jeg ikke ønsker å huske. Alt det som jeg ønsker å legge bak meg for å fortsette å leve det 4

5 tilsynelatende gode livet mitt. Men de forbannede luktene... Bare jeg blir kvitt dem også! Da ville alt blitt så mye lettere. 5

6 Navn Nei, jeg sier ikke at jeg ikke vil fortelle deg navnet mitt. Det jeg sier er at navnet mitt ikke betyr noe som helst for deg. Egentlig kunne jeg ha sagt et hvilket som helst navn, det ville vært det samme. Du ville glemt det navnet i samme øyeblikk jeg uttalte det. Det samme ville ha skjedd om jeg sa det det virkelige navnet mitt. Kanskje du ville ha latt som om du forsto det og smilt til meg. Slik alle andre gjør. Jeg har fått en mengde slike smil. Smil som har betydd like mye som det uttalte ordet. Ingenting. Det er bedre på denne måten, vi smiler til hverandre og går videre med livet. Hver med sitt liv, selvsagt. Selv om jeg hadde fortalt deg navnet mitt og du hadde latt som om du var interessert i å høre eller forstå hva jeg sa, ville du antageligvis bøyd hodet ditt litt fram. Så ville du satt pekefingeren bak øret og bedt meg om å gjenta det jeg sa. Siden det er liten sjanse for at du hadde forstått, og at du ville syntes at det å spørre på nytt er pinelig, ville vi vært like langt som vi er nå. Ingen steder. Kanskje det jeg nå sier virker litt sært og du tror at jer er en raring som kanskje også er litt gal i tillegg. Helt greit for meg at du tror det. Du kan tro hva du vil, det er din rett. Jeg kommer bare til å fortsette med mitt. Jeg kan kanskje prøve å forklare deg grunnen for at jeg ønkser å bevare mitt navn kun for meg selv. Det er ikke så vanskelig å fatte, hvis du gjør et ærlig forsøk. Mitt navn betyr alt for meg. For deg betyr det ingenting. Derfor ønsker jeg ikke å kaste rundt meg de små men viktige begrepene i livet mitt. Jeg er da ingen full sjømann som deler de mest intime detaljene av sitt liv med tilfedige fremmede som han har truffet i en eller annen bar i havnebyen der skipet hans har ligget til kai i noen dager. Ikke bli sint på meg. Det er bare slik det er. 6

7 Mitt navn er noe jeg forbinder med folk som jeg betrakter som meget seriøse i mitt liv. Folk som jeg alltid har beundret og beundrer dem fortsatt. For eksempel mine foreldre. Og ikke minst deres foreldre som også var utenomordinære mennesker. Jeg vet at alt dette er helt fremmed og at du ikke greier å begripe at det finnes ekstraordinære mennesker utenfor det lille universet ditt. Tro på meg når jeg sier at det gjør det. Eller ikke tro på meg. Som du vil. Så er det noe annet som er kanskje litt mer krevende å forklare, men jeg skal forsøke. I alle fall en kortfattet versjon. For oss er det navnet som vi har et slags passport. Det er ikke oss selv som skriver det passet, men vi får det påskrevet allerde like etter fødselen. Kombinert med etternavnet blir dette noe som determinerer oss uvilkårlig som etniske vesener. For deg er jeg, uansett hva jeg heter, bare en... vel, avhenger litt av hvordan du ser på meg... det var de som trodde at jeg var polsk, russisk, noen gikk så langt å tro at jeg er nederlandsk. Det siste vet jeg ikke hvorfor. De aller fleste greier å gjette, eller å være i nærheten av å gjette riktig hvor jeg kommer fra. Jeg tror at de landsmennene dine gjetter i forhold til det landet som de har hørt om. Noen kalte meg for serber. Det er de som vet om de serbiske fangene som har laget deres veier i den forrge krigen. De som har ofte tilbrakt feriene sine hos oss tror at jeg er kroat. Hvis de har fulgt med nyheter på tidlig nittitallet, gjetter de riktig at jeg er bosnier. Det finnes også de som har begynt å følge med på nyhetene litt sent. For dem er jeg kosovoalbaner. For meg personlig betyr dette her ikke så mye. Alle de topografiske begrep som de sjonglerer med er helt abstrakte fordomer. I prinsippet, jeg gidder ikke å forklare så veldig mye. Det hodler med en nikk med hode og et ord: «Bosnia». Da forsøker jeg, så vidt de er i min makt, lange historier om hvor er det jeg kommer fra. Om det er noe som jeg skal helst unngå er svaret på neste spøsrmålet som kommer: hvilket etnisk gruppe jeg hører til. Vel, jeg hører ikke til noen gruppe. Hverken de etniske gruppene der nede, eller her. Jeg tilhører meg selv. Og bare så du vet: jeg kommer aldri til å kunne bli president av Bosnia og Hercegovina. For denne funsksjonen må man erklare seg som en del av en av de tre etniske gruppene. Det er ikke noe for meg. Jeg holder meg helst utenfor det hele. Dessuten har jeg ingen politiske ambisjoner, men dette er et spørsmål som har noe med prinsipper å gjøre. Det 7

8 er hovedgrunnen til at jeg fortsatt er her og at jeg fortsatt greier å svare på spørsmål som spørsmålene dine. Det er ikke tale om at jeg skal begynne nå å utdype hvordan et navn kan sette meg i et etnisk bås. De som trenger å vite det, vet allerede. For deg ville det vært bortkastet kunnskap. Selv om det er ren nysgjerrighet som får deg til å spørre. Kan ikke du prøve å fatte interesse for noe annet. Jeg er ingen etnisk skapning. Jeg fungerer på et helt annet type drivstoff. Derfor, dropp de spørsmålene dine. La oss fortsette denne samtalen som om vi hadde snakket sammen uten din insistering på det å finne ut hva navnet mitt er. En siviliert og overfladisk samtale kommer til å ta oss mye lenger en noen dype diskusjoner. Nanvnene våre kan vi beholde, hver for seg. Og når vi er inne på det. Kan ikke du være så vennlig og droppe det der, «hvor er det du egentlig er fra?». Det har jeg vel fortalt allerede. La oss bare fortsette videre. Beklager, det er bare slik det er. Ingenting personlig. 8

9 Morgenprat - Dokle ti misliš da se spremaš? - Pappa, kan ikke du hjelpe meg litt? - Nemogu ti pomoći, oblači to na sebe i polazi, vidiš koliko je sati. - Straks, pappa. Jeg skal bare ta på meg skoa. - Daj, molim te, požuri malo, zakasniću na posao. - Skal du jobbe lenge i dag? - Neznam još, ali ako ne krenemo sada sigurno ću morati ostati duže. - Oh? Kommer mamma til å hente meg på barnehagen da? - Valjda. Jesi spremna? - Ja, pappa. Nå kan vi dra. Heisen stopper i fjortende etasje av høyblokken i en av Oslos drabantbyer. Heisedøren er tung og faren må hjelpe barnet for å åpne den. Hun prøver å dra i døren så hardt hun kan før han åpner den helt. - Jeg trykker! - Hajde, pritisni. Znaš li koje dugme? Helt vanlig morgenrutine. Det er alltid hun som «kjører» heisen. Og det er alltid samme spørsmål som han stiller. - Jeg vet det vel! Det er M jeg skal trykke på. - Samo pitam. Hun smiler tilbake. Ute er det stummørke. Det er sommertid i noen dager til. Derfor er det helt mørkt tidlig på morgenkvisten. Sommertid til tross, er det kald ute. Den kalde høstluften fryser i neseborene. - Det er litt mørkt, pappa. - Jeste, zato i treba da požurimo do vrtića. Hun ser på ham forvirret. Han kan se i øynene hennes at hun har det vanskelig å forstå hvor er det de skal midt på natten. - Er det lys i barnehagen nå? - Ja mislim da je neko već upalio svijetlo. Sigurno ima i djece. - Er alle barna der? 9

10 - Neznam. Ali sigurno ima neko. Bilen er iskald. Fuktighet har samlet seg på innsiden av ruta i løpet av natten. Han tar fram en bunke med kjøkkenpapri som han tørker glasset med. - Kan jeg gjøre det? - Nemoj, ja ću brže. - Greit. Men kan jeg få sitte på mammas plass? Please? - Šta će mo ako nas vidi policija? Odvešće ti tatu u zatvor. - Nei, de skal de ikke gjøre. Jeg skal si til dem at de får ikke lov. - Dobro, mlada damo, ako insistiraš na tome, ti onda sjedi gdje hoćeš. - Jippi! Yess! Jeg fikk lov. Motoren i hans femten år gamle Ascona bråker noe forferdelig mens den varmer opp på veien hjemmefra til barnehagen. Han vet at bilen blir varm først etter at han har levert henne i barnehagen og er et godt stykke på vei til jobben. Hun bryr seg pent lite om kulden. Hun er født her i landet og er heller grinete når det er for varmt enn for kaldt. - Kan ikke vi få høre på noe kul musikk? - A šta je tebi kul muzika? - Noe kult, noe som jeg liker. - Može radio? - Nei, jeg liker ikke radio? - Dobro, onda će mo slušati onu tvoju. Ali samo jednom, nemogu je ponavljati više puta. - Greit, bare en gang. Mens «hennes» låt spiller på siste toner hyler gamle bremser og Asconaen stopper på parkeringsplassen utenfor barnehagen. - Izvolite, mlada damo. - Takk, dobaci ona preko ramena kobeljajući se sa predubokog prednjeg sjedišta. Inne i barnehagen er det lunt og godt. Noen barn er allerede her og leker. Hun kunne knapt vente på at faren skal hjelpe henne med å ta av jakken og støvler. Når det var ferdig løp hun i full fart inn på avdelingen. Mens han hengte opp jakken og ryddet på plass tingene hennes, begynte hun å skryte til andre barn at hun fikk sitte på mamma sin plass i bilen. Han la alle 10

11 tingene hennes på plass og kom inn for å si ha det. Når hun så ham i dørkarmen, løp hun bort til ham og hang seg rundt halsen hans. Hun ga ham en god klem. - Jeg skal vinke til deg. - Dobro. Idem ja onda na posao. - Vi ses etterpå, pappa. - Ako ja ne stignem, mama će doći po tebe. - Javel. - Ha det. - Ćao tata. Utenfor barnehagen har det såvidt begynt å lysne. Han satte seg i bilen og kjørte av gårde. Hun sto i vinduet og vinket i hans retning helt til hun ikke lenger kunne se bilen. P.s.: Til leseren: Det er helt normalt å forstå kun halvparten av dialogen ovenfor. Hvis du har forstått hele samtalen, har du et stort problem. 11

12 Ilidza En ærlig samtale rett før stengetiden i en forstadskafé ved Sarajevo Det er vel ingen stor filosofi i dette, kompis. Livet der borte er helt enkelt. Som regel er det slik at folk jobber for å tjene mest mulig og vil bruke minst mulig. Helst ingenting. Og alle er slik. Jeg er litt annerledes. Jeg har vel aldri vært noen sparsom type og nå er det for sent å lære. Etter alle disse årene jeg har bodd i Norge, har jeg kun greid å opptjene masse gjeld. Om noen i morgen kom på å sende meg ut av landet, ville jeg vært like blakk som jeg var de jeg kom. [...] Eh, hvordan, hvordan? Det er lett å stille det spørsmålet, men svaret er ikke like enkelt. Den første feilen er å være alene. Bor du alene, bruker du mer penger, ikke sant. Slik er det her også, og alle andre steder for den saks skyld. [...] Jada, jeg vet det, jeg har hørt mye om det hvordan våre gjestearbeidere lever i Tyskland. Faen heller, det har jeg aldri prøvd. Egentlig, er der ikke så mye min engen skyld. I starten fikk vi den forbanna sosialhjelpen. Det var greit nok, liksom lavere middelklasse, ville jeg gjette. Og det satte lista høyt. Ikke bare for meg, men for de aller fleste. I tillegg fikk vi dekket strøm og noen andre småting. Da folkene våre begynte å jobbe, skjønte de hvor dyrt det er å leve. [...] Når du mottar sosialhjelp, er det rett og slett staten som dekker leiligheen for deg. De velger leiligheten selv før de plasserer deg der. Så snart du får noe inntekter, er det du selv som skal dekke alle utgifter. Det er et sjokk for mange. Så begynner de som har familie og barn å skaffe jobber til kona, hvilken som helst jobb, bare de kan betale regningene. De sliter for å komme på nivå med sosialhjelpen. [...] Nei, det er ikke noe tull i det jeg sier, det er helt sant. Jeg sverger. [...] 12

13 Nei, faen. Jeg bodde alene og tok den første og beste jobben jeg kunne få. Tenkte at jeg skal tjene godt, vet du. Så snart jeg kunne slutte med sosialen, gjorde jeg det. Jeg likte aldri å strekke ut hånden og ta imot uten å ha jobbet for noe. Selvsagt var jeg overlykkelig den gang. Helt fram til jeg forsto at lønnen i praksis var mindre enn sosialen. Det var når regningene begynte å strømme inn. [...] Æsj, du kan da ikke sammenligne sosialhjelpen her med norsk sosial. Det er et rikt land og det er under deres verdighet å ha en stor gruppe fattige mennesker. Dessuten har de også olje, vet du. [...] Det er dyrt å være fattig. Mange tar opp lån for å kunne klare seg. Det gjorde jeg også. Egentlig tenkte jeg ikke å ta opp noe lån. Første gang var det av ren nysgjerriget- skulle bare sjekke ville de i det hele tatt innvilge meg noe lån? En halvtime senere fikk jeg en telefon der banken bekreftet at lånet var innvilget. Mye penger med små månedlige trekk. Jeg tok pengene og betalte regningene med dem. [...] Jeg vet da faen. Det er ingen som taper penger på gambling før de begyner å kjempe seg tilbake. Men jeg tenkte ikke på den måten da. Og så begynte det. Men det skal også nevnes at det var mange som fortalte at hele landet levde på lånte penger, og jeg tenkte hvorfor ikke. Jeg har bare gjort akkurat samme som alle andre. Gjorde som alle andre nordmenn. Så ble det verre. Jeg giftet meg for å redde økonomien min. Det den største feilen av alle. Enda større enn å ta opp flere lån. Hun brukte penger som en middels stor russisk bil bruker bensin. På helt unødvendige ting, i tillegg. Dessuten endte ekteskapet i skilsmisse. Du vet, en skilsmisse er det samme som økonomisk selvmord. [...] Lett for deg å spørre. Jeg kan ikke forklare det selv. Det skjedde bare. Og så skjedde det for andre og tredje gang. Jeg har vel uflaks med kvinnfolk, eller noe slikt. Du vet, det fungerer bra en liten stund og så ender det med spetakkel og skilsmisse. Norske kvinner er ikke som våre. Selv våre kvinner er ikke som de var, det skjønte jeg med den tredje kona. [...] 13

14 Ja, jeg lærte leksa. Jeg sluttet i jobben. Det var likevel for lite penger når jeg hadde betalt alle lån og det jeg skyldte ekskonene. Jeg måttet melde meg på Aetat. [...] Nei, det er litt vanskelig å forklare, men for min del lønner det seg å være arbeidsledig. Det er ingen som kan trekke noe fra kontoen min for dagpenger regnes som en slags bistand. Det er ingen som plager meg, ingen som vil noe av meg. Eneste forskjell fra sosialen er at jeg selv må betale for leiligheten. Nå bor jeg på et krypinn på 25 kvadrat. Det alt jeg har råd til. Jeg trenger heller ikke noe mer enn det. Ja, og siden jeg ikke er i arbeid, kan jeg komme på besøk hit oftere. [...] Jeg vet ikke riktig. Jeg kunne ikke tenke meg å komme tilbake for alltid. Jeg mener, det er greit å komme på besøk, men det ville vært jævlig vanskelig å bo her. [...] Kan ikke du vinke til kelneren hvis du ser ham? Jeg kunne godt tenke meg å spandere en runde til. Jeg ble litt tørr i halsen av hele denne historien. Fy faen, jeg kan ikke forstå at dere klager på livet her. Dette er så godt som det kan få blitt. 14

15 17 mai Han så rundt seg som om det var første gang han så en folkemengde kledd i finstasen langs Karl Johansgate. Barn med flagg i den ene hånden og is i den andre kom flere ganger farlig nær den eneste dressen han hadde. Til nå hadde han klart å finte seg unna, men det var bare et spørsmål om tid før en eller annen femåring som glodde på toget kom til å klistre seg fast i buksen hans og legge igjen en feit sjokoladeisflekk. Han plaget seg allerede med sannsynligheten for at han i morgen ville bli tvunget til å ta dressen sin til renseriet. Og så den dressen som han hadde passet så godt på! Det eneste positive ved renseproblemtikken var at han hadde en bekjent, en landsmann fra Nord-Bosnia, som jobbet på et renseri. Han kunne rense dressen til halv pris av det det vanligvis kostet. Han pleide å greie seg på denne måten. Helt fra den dagen han satte føttene sine på norsk jord hadde han minst mulig kontakt med de innfødte. Derfor oppsøkte han alltid sine egne landsmenn. Og her var mange ulike typer landsmenn. Den største gruppen var hans egne, bosniere. De fleste hadde greid seg fint i landet, hadde gode jobber og kjørte dyre biler. Det var lite nytte av den gruppen som tenkte utelukkende økonomi. Men noen ganger gikk det an å få, uventet og uten at han forsto hvorfor, støtte fra bosniere. Dessuten kjente han en del kosovoalbanere som han hadde truffet på asylmottaket. De var ganske annerledes og i regelen villige til å skaffe ham det han behøvde. Det var en periode da mange kosovoalbanere var nødt til å livnære både seg selv og familiene i Kosovo ved å naske fra butikker. Et rom på asylmottaket der han bodde, var kjent som super n. Der holdt det til to gutter som greide å lette hyllene i de fleste klesbutikkene i Oslo. De solgte alt til halv pris av det det sto på lappen. Armani-dressen som han brukte nå, var en gave fra de gutta. Han hadde vært en god kunde, og fikk dermed dressen i presang. Han handlet alle klærne sine hos dem - og det skulle bare mangle at han ikke fikk en eller annen gave i blant. Dette pågikk helt til de gikk ut av bransjen og begynte med mer seriøs kriminalitet. De solgte varer fortsatt, men han var ikke så interessert i å handle det de hadde nå. Etter hvert mistet de kontakten. Etter en stund ble han kjent med en gruppe «innfødte». Det var folk som forlot gamlelandet og kom til Norge for mange år siden. Den gangen fikk de midlertidig opphold, men oppholdet trakk ut. Ulik nyankomne landsmenn, hadde de «innfødte» velordnede liv. De fleste kjørte rundt i fine biler og eide sine egne boliger. Få av dem jobbet fortsatt. De hadde allerede jobbet 15

16 ræva av seg og kjøpt alt som kunne kjøpes for penger. I tillegg hadde alle bygget praktvillaer der de kom fra. En etter en gikk de av med pensjon. Noen av dem fortalte at de hadde hatt opp til tre ulike jobber for å kunne tjene seg opp til sitt nåværende nivå, ofte med helsen som innsats. I den gruppen fantes det faktisk folk som var villige til å hjelpe de nyankomne flyktningene. De gjorde det fra sin opphøyde rikmannsposisjon, men ok, det var greit. Ofte kom denne hjelpen i form av tilbud om samme type jobber som dem de selv en gang hadde vært innom. Det var alltid en eller annen byggeplass der det var behov for folk. Slikt arbeid var tungt, men godt betalt. Så traff han henne. Hun dro ham med ut av huset det første året de feiret 17. mai sammen. For ham betydde dagen da vertslandet feiret sin nasjonaldag ingen ting. Egentlig var han lettere irritert over at alle gikk rundt i festdrakter og viftet med flagg. Lenge før han kom til Norge hadde han utviklet et intenst hat mot flagg og folk som viftet med dem. - Ikke var så dum. Kom og se hvor fint det er ute! Alle er i godt humør og koser seg, mens du sitter her foran TV-en! Kom, bli med meg. Jeg skal ta deg et sted du kommer til å like. Han forsøkte å vri seg unna, men et par velplasserte smil fra henne greide å avvæpne ham. - Greit, jeg blir med. Men bare så du vet det: For meg betyr alt det styret ingen verdens ting. Jeg kan rett og slett ikke oppleve denne dagen på samme måte som deg. Er det greit? Hun aksepterte det. Allerede fra dag EN var hun den som var fullstendig klar over hvor forskjellige de egentlig var. Hvorfor hadde de holdt sammen så lenge? Nå virket det som om det var en kombinasjon av ulike omstendigheter. Han kunne ikke påstå at han ikke hadde vært forelsket i henne. Dessuten hadde hun en stor fordel: hun var norsk. For ham var et forhold til en norsk jente den største tryggheten han kunne få. Siden myndighetene hadde lovet å sende ham ut av landet så snart krigen var over, ville et eventuelt ekteskap med henne bety en garanti for et fortsatt opphold. Det var ikke det at han hadde noe stort ønske om å bli, det var heller det at han ikke ønsket seg tilbake dit han kom fra. Derfor tolererte han at hun behandlet ham som et kjæledyr hun hadde funnet på gata og dratt 16

17 med seg hjem. Naturligvis irriterte dette ham, men han greide å kontrollere følelsene. Han hadde store problemer med at det var hun som var den dominante i forholdet. Det at det var noen som hadde tatt kontrollen over ham var en ny og ganske ubehagelig opplevelse. Han sto på toppen av Karl Johans gate og så fremfor seg. Folkemengden hadde beveget seg sakte mot slottet. Det var så mange mennesker på gaten at det nesten var umulig å komme seg fram. Noen rødruss dyttet ham et par meter til side da de skulle forsere folkemengden uten å måtte slippe hverandres hender. De hadde lommene fulle av små flasker med pils og de bråkte. Dette var deres dag. Den siste dagen de hadde mulighet til å feire avslutningen av videregående utdanning. Slutten på måneden der alt de gjorde var tillatt. Fra i morgen ville det være midlertidig stopp på uhemmet nytelse av sex og alkohol. Derfor måtte de utnytte denne dagen for fullt. Han kunne aldri glemme sitt første møte med dette fenomenet. Det første året han bodde i Norge klarte han å skaffe seg noen strøjobber. Den første var beising av fasader. En av de «innfødte» hadde hjulpet ham. Den "innfødte" fortalte ham at de pengene var de aller søteste man kunne tjene. Jobben var svart, og huseieren betalte kontant, slik at de ikke trengte å betale skatt. Han hadde ennå ikke greid å få noe forhold til skattebetaling, og det hele hørtes litt søkt ut for ham. Samtidig likte han godt konseptet med utbetaling ved slutten av arbeidsdagen. For mange år tilbake jobbet han med noe liknende hjemme. Den gangen våknet han grytidlig og møtte vennene sine på et marked der dagarbeiderne samlet seg. Så ble de plukket opp av folk som trengte noen ufaglærte som skulle jobbe med tungt fysisk arbeid hele dagen. Pengene ble også den gang utbetalt på slutten av dagen, og gutta sleit dem med helsa senere på kvelden. De brente hele dagens inntjening på lokale kaféer i et forsøk på å sjarmere lokale jenter med «rikdommen». Huset som han beiset lå ved siden av en Statoilstasjon. Hver gang han tok røykepause, pleide han å sette seg på stigen og kikke på biler som sto og fylte drivstoff. Han dagdrømte om den tiden da han selv ville ha råd til å kjøpe seg en slik fin bil. En gang han satt og røykte på stigen, kom en russebil for å fylle bensin. Bilen var gammel og herpet, amatørmessig farget i rødt, nedtagget med reklamer og paroler. En gruppe tydelig berusete gutter og jenter rullet seg ut av bilen. Klokken var ikke mange på morgenen, og det var helt klart at festen hadde pågått siden i går kveld. Mens føreren fylte diesel på tanken kom det et par med russedressene 17

18 halvveis nede, la seg ved siden av bilen og satte i gang med het sex. De andre av russen gjorde ingenting. Som om dette var helt normalt. En annen bilist, en eldre dame som også stoppet for å fylle bensin, kastet et blikk på dem, men snudde hodet fort bort, og fortsatte med tappingen. Han likte det dårlig at kjæresten fortalte med stor begeistring om sin egen russetid, og om hvor fantastisk moro det hadde vært. - Moro? Synes ikke at sex på gaten er noe moro. Det er mer for bikkjer enn for folk, sa han. - Du er skikkelig gammeldags! Alle har jo sex, men dette er ikke akkurat slik som du forestiller deg. Kanskje dere i Bosnia avstår fra sex før ekteskapet? Jeg tviler på det. - Nei, vi avstår ikke fra noe som helst før ekteskapet, men det finnes tid og sted for alt. Alt trengs ikke å vises åpenlyst. Dessuten burde de jentene tenke litt på framtida si. Jeg tror ikke at en jente som alle så pule midt på gata blir nedrent av friere. - Her er det ingen som tenker slikt, slengte hun over skulderen på vei ut av rommet. Samtalen var dermed over. Han visste at hun var en feil person for ham. Men han forlot henne ikke likevel. Han orket ikke å bli dyttet rundt lenger av menneskemengden foran Stortinget, og gikk over gaten. Der var det litt færre folk. Da han var på fortauet ved siden av en kafé med uteservering, reiste et par i full bunadmundur seg fra bordet, iferd med å gå. Han kastet seg mot den nå ledige stolen alt mens det unge paret fortsatt sto ved bordet. Han bestilte en øl og tente en røyk. En stund senere kom kelneren, også han kledd i bunad, med en stor og iskald halvliter. Egentlig likte han ikke øl før, men etter at han kom til Norge, ble det det eneste han drakk. En av grunnene til det var at alle andre drinker lå uanstendig høyt i pris, og det var hinsides sunn fornuft å drikke dem. Han tok en god slurk fra glasset og følte kulden som spredde seg gjennom kroppen. Han likte det. «Merkelig drink dette her. Egentlig burde man ikke drikke mer enn ett glass på en så varm dag som dette», tenkte han. Hvofor forlot han henne ikke, selv om han hadde lyst til det så mange ganger? Han hadde ikke noe vettugt svar på det. Han hadde ihvert fall ikke noe svar den gangen. Den dagen var det elendig vær, på lik linje med de aller fleste andre dager i dette landet. Det pissregnet og han hadde ikke lyst til å forlate huset. Det var 17. mai, akkurat som i dag, for ti år siden. Hun dro på besøk til sine foreldre som bodde i en bygd like i nærheten av byen. En 18

19 liten fetter ble konfirmert tidligere i år, og hun måtte være til stede på en kombinert kirkelig og en alminnelig feiring. Denne gangen klarte han å vri seg unna denne familiesammenkomsten. Hun lot ham slippe og insisterte ikke på at han skulle bli med. Hun visste fra før av at han hadde et anstrengt forhold til religion, slik at hun ikke en gang prøvde å dra ham med. - Bare så du vet det, når vi får barn vil du være nødt til å gå i konfirmasjon, sa hun på vei ut av huset. - Det blir over mitt lik at barna mine skal ha noe som helst med organisert religion å gjøre! sa han i retning av en allerede stengt dør. Først etter at lyden av hælene hennes stilnet i oppgangen, forsto han hva de nettopp hadde snakket om. Barna! Hun ønsker seg barn! En panikkbølge gikk gjennom kroppen hans. «Jeg må komme meg vekk herfra!», tenkte han før han tok fjernkontrollen og skiftet kanal på TV. Da banket noen på døren. - Dette brevet kom med posten i går og de som jobbet glemte å levere det, jeg beklager så meget, sa en ung mann på hans egen alder som han visste jobbet på asylmottaket. Mannen var kledd i bunad og lettere rød i kinnene. Han bare dyttet brevet i hånden hans og lukket døren etter seg. Brevet var fra Utlendingsdirektoratet. Han følte en knytteneve i magen mens han åpnet det. Brevet inneholdt ingenting uventet. Allerede på forhånd visste han at det var avslaget på søknaden om asyl som kom. Dette var det andre avslaget og avgjørelsen var endelig, uten mulighet til å klage. I brevet sto det at han skulle melde seg til politiet og gjøre seg klar til uttransportering fra landet. Fristen for dette var tre uker fra han mottok brevet. «Alt i dette landet har en frist på tre uker. Tre uker må man vente på å få time hos legen, tre uker før rørleggeren kan komme... Absolutt alt», tenkte han mens han krøllet sammen brevet og kastet det på gulvet. Han satte seg tilbake i lenestolen og skiftet kanal igjen. Det var et dyreprogram som gikk på TV, men han fulgte ikke med. Det eneste han tenkte på var hva han nå skulle gjøre. Det var klart at det ikke var plass for ham i dette landet. Burde han gjøre som det sto i brevet og vende tilbake? Hva ville skje da? Han ville være i nærheten av foreldrene sine og vennene, men da ville foreldrene hans miste den lille inntekten de hadde. Det eneste de hadde var det han sendte dem. Han likte tanken om å vende tilbake, men nå kunne han ikke gjøre det. Ikke ennå. Hun kom tilbake senere på kvelden. Hun var omgitt av en eim av alkohol. Da han så på henne 19

20 var øynene hennes blodsprengte. Hun kastet seg over ham og begynte å kysse ham. Han dyttet henne vekk. - Hva er i veien? Spurte hun. - Du er full. - Vel, det er det ikke første gang jeg er. Hadde du blitt med ville du også vært full. - Men det gjorde jeg ikke! Hvorfor kom du hit i det hele tatt? Du skulle gått hjem og sovet av deg rusen! - Jeg ville være sammen med deg. For deg ville jeg bodd på et bedritent asylmottak! - Jeg kommer heller ikke til å bo på noe mottak mer, så det er ingen fare for det. - Så du har tenkt på det jeg sa om å flytte inn hos meg? - Nei, jeg fikk avslag. Jeg skal hjem. Hun stoppet og kjempet for å få tilbake pusten. - Hvordan kan du bare si det sånn, uten å blunke? Betyr jeg ingenting for deg? - Det er staten din som ikke vil ha meg her. Jeg har fått tre uker på meg for å forlate landet frivillig. Etter den fristen kommer de til å kaste meg ut med makt. - Det kommer ikke på tale! Vi skal gifte oss... Da trenger du ikke å dra. - Så lett du tar på det med å gifte seg. Det er ikke så enkelt. Dessuten er det helt feil premisser. - Det er ingenting som er feil. Vi har vært sammen en stund nå, så det er på tide at vi gifter oss. Om det skjer nå eller om et par år, hva er forskjellen? Å gifte oss er det mest praktiske vi kan gjøre. «Det mest praktiske». En elendig start på ekteskapet. Før ti dager var gått var de gift. Hun ønsket at de skulle gifte seg i hjembygda til foreldrene hennes. Det skulle være en pen, kirkelig vielse. Han takket høflig nei, og med en unnskyldning om at familien hans ikke kunne komme, og at det riktigste var å gjøre det på enklest mulig måte. De giftet seg på tinghuset i begynnelsen av juni, og han flyttet sammen med henne i en ettromsleilighet som hennes far kjøpte til dem. Hun sa aldri noe om at hun hadde sluttet å bruke prevensjon. Noen måneder senere ble leiligheten for trang for familien, og de måtte kjøpe en som var større. Denne gangen var situasjonen en annen. Selv om faren hennes insisterte på å låne dem penger, avviste han tilbudet og tok opp et skyhøyt lån. Han kjøpte leilighet helt på egen hånd. Det hjalp litt at han skaffet seg jobb på et lager der han tjente forholdsvis bra. Han var nødt til å jobbe mye overtid og tjente snart mer enn noensinne. Hun jobbet ikke. Studiene hennes trakk ut i det uendelige, 20

21 særlig etter at de fikk sønn nummer to. Med to barn i barnehage og lån til både leilighet og bilen, måtte han jobbe stadig mer. Utgiftene oversteg likevel fort inntektene, og han måtte ofre nesten alle helgene, dersom lønna skulle vare måneden ut. Han bestilte enda en øl. Kelneren så rart på ham. Det virket som om han ønsket at det ikke skulle bli noe av den andre bestillingen. Ikke så rart kanskje. Han satt helt alene ved et bord som hadde plass til fire personer. Ledige stoler på denne dagen var ren luksus, særlig på en kafé midt i sentrum. Dette var nasjonaldagen, men også en stor dag for kelnere som tjente rått på folkets tørst og vilje til å tipse. Han brydde seg ikke om dette, kun om ølen sin. Enda et stort glass med gulaktig væske havnet på bordet hans. Nå kunne han igjen sitte og se bunadkledde, bekymringsløse familier som beveget seg forbi bordet hans. Noen av dem så misunnelig på mannen som satt helt alene ved det fine bordet. Ingen tvil om at denne dagen har spilt en stor rolle i livet hans. Dette var også dagen da hun gjorde det slutt. 17. mai. De hadde nettopp gjort seg klare for å gå ut. Begge sønnene deres hadde på seg bunad, kjøpt spesielt for anledningen. Mens han hjalp dem med å ta på seg skoene, sminket hun seg på badet. Den yngste gutten svingte flagget farlig nært øynene hans, da hun stakk hodet ut av badet og sa med kald stemme at hun ønsket at han skulle flytte ut av leiligheten deres. Helt uten forvarsel. - Hva mener du? Hvorfor skal jeg flytte ut? - Vet ikke helt. Vi kunne kanskje prøve å bo hver for oss en liten stund. - Hva slags tull er dette? Flytter jeg ut er det for alltid! - Det trenger det ikke å være. En kort periode bare. Vi kan prøve og se hvordan det er å bo separat, sa hun mens hun konsentrerte seg om å sminke seg rundt øynene. - Jeg ser ingen grunn til det. Hva skal forresten skje med barna? De trenger begge foreldrene. - Og hvordan har du tenkt å finansiere det å bo alene? Hun lo høyt. - Du trenger ikke å bry deg om det, jeg kommer til å klare meg bedre enn nå. - Du er gal. Samme kveld overnattet han på sofaen til en venn. Etter et par dager leide han en liten leilighet og flyttet inn. Han solgte det som kunne selges, men gjelda var fortsatt like stor. Han sluttet aldri å betale på lånet til leiligheten der hun nå bodde alene med barna. Hun hadde insistert på at de skulle selge, men han var imot det. 21

22 - Selv om livet til barna er snudd opp-ned, trenger vi ikke å straffe dem enda mer ved å tvangsflytte dem. De har det bra der de er, de føler seg trygge i barnehagen og har alle vennene sine der, svarte han og fortsatte å jobbe og slite videre. Han endret en del på den ukentlige rutinen. Siden han ikke hadde noe gyldig grunn til å gå hjem, jobbet han mer overtid midt i uken. Slik frigjorde tiden i helgene for å kunne være sammen med barna. Samværet med ungene gikk greit til å begynne med. Begge to holdt seg til avtalene - og vel så det. Han kunne se barna når han hadde fri fra jobben, selv om det ble mer enn de to helgene i måneden som var avtalt. For å trekke tiden enda mer ut, fikk han avtale om å ta barna til barnehagen på mandager. Hun syntes det var helt i orden, og slik ble det. Da skjedde noe som forandret alt. Han bestemte seg for å gjøre kelneren en tjeneste. Han reiste seg fra nesten halvfullt ølglass, betalte kelneren og gikk videre mot torget utenfor Oslo rådhus. Også i disse gatene bølget folkemengden att og fram. Han greide å komme seg inn i en sidegate og gikk videre mot sjøen. Her likte han å henge. Selv på dager med mye vind og regn pleide han å ta seg en tur ved fjorden. Det var noe han hadde ønsket seg helt fra barndommen av; å gå turer ved havet midt i en vinterstorm. Som gutt fra det dype innlandet hadde han mulighet til å se havet bare noen få dager i året - på ferie med foreldrene sine, betalt av den lokale fagforeningen. Da så han havets godværsside, men det var ingen helhetlig opplevelse. Han ville se alle sider ved det store havet! Om noe, manglet det ikke vinterstormer i dette landet. Oslofjorden glitret i vårsolen. Havets overflate lignet på en geleaktig masse som beveget seg så vidt, dyttet av en svak bris som kom fra land.(hvis det er på ettermiddagen, ca etter tre, kommer brisen fra sjøen). Fjorden var kantet med store og små båter, alle med flagget til topps. I likhet med fjordene i nærheten, og sikkert landet forøvrig. Flaggene lignet litt på blomsterbuketter som gynget sakte i vinden. Han gikk oppover mot Akershusfestningen. Om han hadde en favorittplass i byen, var det der. I den første tiden etter at han kom til Norge og ikke hadde noe å foreta seg, pleide han å gå til festningen og se på byen og havnen nedenfor. Han følte seg som en tilskuer på teater, høyt oppe og langt fra scenen. Mens livet gikk sin travle gang der nede, satt han rolig og betraktet det, uten noe utpreget behov for å være en del av forestillingen. Han lot showet gå for seg uten å blande seg inn på noen måte. Nå var han 22

23 tilbake på sitt favorittsted, på toppen av festningsmuren. Han satte seg på den kalde muren som fortsatt hadde mye av vinterens kulde i seg. For en gangs skyld brydde han seg ikke om skrukker i klærne. Da han tenkte på alt som hadde skjedde de siste årene, gikk det frysninger nedover ryggen hans. En krampe dypt i magen føltes som om noen slo ham med knyttneven. Den samme vonde smaken i munnen som han kjente da det hele begynte. Den dagen var en fredag. På lik linje med alle andre fredager jobbet han noe kortere enn vanlig slik at han kunne hente sønnene i barnehagen. Han pleide å handle litt mat for helgen før han dro videre til barnehagen. Siden han bodde alene, brydde han seg lite om hva han spiste, slik at kjøleskapet stort sett var tomt, bare de dagene da guttene var hos ham, handlet han litt ekstra. På fredager handlet han den maten de likte. Naturligvis insisterte de på å spise frossen pizza og annen junk som barn i den alderen liker, og han så det som sin oppgave å venne dem til den maten han hadde vokst opp med. Moren hans brukte alltid mye grønnsaker. Til å begynne med nektet de å spise denne maten. Men etter hvert begynte de å få litt sans for hans mat, og begynte å bestille fra ham det de ville han skulle tilberede for dem. Den yngste likte paprika fylt med ost. Den eldste likte aubergine, uansett hvordan den ble laget. Etter kveldsmaten fiks et han noe snacks til kveldskos, så satt de lenge oppe og koste seg med en tegnefilm på TV. Moren lot dem ikke sitte oppe lenge, men hos ham kunne de være våkne så lenge de ville. Siden de hadde begrenset tid sammen, ønsket både de og han å utnytte hvert eneste sekund. Noen ganger klagde eksen hans over at guttene var slitne i barnehagen på mandager etter å ha vært hos ham. Han avfeide det og sa at det kom ikke til å skje noe galt bare fordi de sov litt mindre en natt. Siden hadde hun ikke klaget. Han ble ferdig med innkjøpene, satte varene i bilen og kjørte fram til inngangen i barnehagen. Langt nede under føttene hans som hang fritt fra den gamle borgmuren, passerte folk. Stemningen var litt mindre festlig nå. I morgen var det en vanlig arbeidsdag og mange var på vei hjem i all hast. Så langt nede virket de som røde og blå maur som beveget seg i større og mindre grupper. Til venstre så han en gruppe rødruss som danset til musikken av sine egne fløyter. Små barn kom til dem og ba om russekort, som de delte ut i øst og vest uten å se på barna. Solen over Oslofjorden begynte å synke bak de fjerne øyene. Han satt der fortsatt. Da han kom inn i barnehagen for å hente sønnene sine, ble han fortalt at moren hadde hentet dem allerede. - Hvordan kan det ha skjedd? Spurte han. 23

24 Svaret han fikk var et skuldertrekk. Barnehagetanten så ham ikke i øynene. - Kanskje du kan ringe henne og spørre. Vi har ikke oversikt over avtalene mellom dere to, sa hun, de sto i barnehagens bakgård og kinnene hennes var røde av kulden. Han grep mobilen sin og ringte henne med det samme. Det svarte ikke. Kun den elektroniske svareren fortalte at «den du ringer kan ikke nåes for øyeblikket». Han ringte hjemmetelefonen. Moren hennes svarte. - Nå vil jeg ikke snakke med deg. Dette kan vi ta en annen gang. Hun er ikke hjemme, og du trenger ikke å ringe henne. Vent heller på mandag. Noen kommer til å forklare det hele for deg. - Har det skjedd noe med barna? - Nei. Vennligst ikke ring hit mer. Så ble det taust på den andre siden av telefonlinjen. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Han bare sto der i barnehagen og lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Så sent som i går var alt bra. Hva kunne det være? «Hun har kidnappet dem», tenkte han «Men hvorfor? Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg har ikke engang nevnt navnet hennes på veldig lenge!» Han bestemte seg for å gå til politiet og anmelde saken. Dette var tross alt en rettsstat og politiet burde kunne hjelpe ham. Han frøs ved tanken på et liv uten barna sine. Da han fortalte vakta i politihuset hvorfor han var der, ba de ham vente. Ventingen trakk ut i det uendelige. Omsider kom det en politimann i sivil og ba ham komme inn på kontoret til ham. Inne på kontoret forsøkte han å fortelle politimannen om det som hadde skjedd. Politimannen laget en avvergende gest med hånden. - Vi vet utmerket godt hva som har skjedd. Din ekskone har levert en anmeldelse mot deg. Kanskje du burde fortelle hva du synes om det? - Anmeldelse? For hva? - Seksuell mishandling av barna. Incest. Politimannen fortsatte å snakke, men han kunne ikke lenger høre hva han sa. Da dukket den opp, krampen i magen. Han trakk pusten dypt. Rommet dreide sakte rundt. Et øyeblikk trodde han at han skulle besvime og falle ned av stolen, men han samlet det han hadde av krefter og begynte å snakke. 24

25 - Hør her, dette er ren galskap. Galskap! Jeg aner ikke hva du snakker om! Hva slags seksuell mishandling? Hvor fikk hun den ideen fra? - Hun la merke til at barna begynte å oppføre seg rart etter å ha vært hos deg, og fattet mistanke om incest. Så tok hun kontakt med oss. - Finnes det ingen måte å undersøke dette - og ta vekk den anklagen? - Det finnes ulike måter å fastslå hva slags mishandling det er snakk om. Ingen av dem er hundre prosent pålitelige. - Og det hun sier er hundre prosent til å stole på? - Nå må du passe deg litt! Det er du som er mistenkt her. Incest er en seriøs anklage. - Det er en seriøs anklage uten noen forankring i virkeligheten! Har du noen anelse om hvordan det føles å bli anklaget for å ha... ens egne barn... han greide ikke å si mer. Han la ansiktet i hendene og gråt bittert. Han var maktesløs. - Hør her, kun en av tusen ville innrømt å ha gjort noe slik. En av tusen. Jeg forstår at du ikke vil innrømme noe. Sorgen i ham slo over i raseri. Han reiste seg på bena og slo politimannen rett i ansiktet med knyttet neve. Han fortsatte å slå helt til de andre politimennene kom og tok ham med ned i arresten. Turen med heisen ned til arresten varte en uendelighet. Muligens fordi tre politimenn prøvde å banke vett i ham hele veien ned. Men han følte ikke smerten. Han tenkte på hvor vondt han hadde det på grunn av den forferdelige anklagen. Det hadde gått mye tid siden den dagen. Politimannen som han hadde slått, var nødt til å be om unnskyldning for oppførselen sin. Selv satt han inne i noen måneder på grunn av angrep mot offentlig tjenestemann. Legene, som undersøkte sønnene hans, konkluderte med at det var umulig å finne klare tegn på seksuell mishandling. Psykologen, en mann med tynt blondt hår og runde briller og sakkyndig under rettsaken, sa at hans ekskones påstander var «fullstendig ubegrunnede». I den samme rettsaken innrømte hun at det ikke fantes bevis, men sa at etter hennes oppfatning kom barna til å ha det bedre dersom de bodde med bare en av foreldrene. Hun var bekymret for deres psykiske helse, og mente det var tydelig at de ikke hadde godt av å besøke faren. Advokaten påpekte også de klare kulturelle forskjellene mellom foreldrene. Under rettsaken beordret de ham ut av rettslokalet to ganger. Den ene gangen fordi han mistet besinnelsen under foredraget til en sakkyndig fra barnevernet som fortalte om 25

26 barneoppdragelsen til muslimene i Egypt. Den andre gangen var da hans ekskones advokat beskrev personligheten hans. Det til tross ble dommen i hans favør. Han fikk lov til å se barna, ikke som før, men under oppsyn. Kun en dag i måneden. Selv om han mente seg forfordelt, opplevde han dommen som en seier. Etter et par måneder satte eksen en stopper for også disse besøkene. Igjen var forklaringen at barna ble forvirret av samværet med faren. Denne gangen fikk han ingen hjelp fra retten. Selv retten var maktesløs i møte med en mor som hadde bestemt seg. Fem lange år har gått siden dette. Igjen sitter han på muren til den gamle festningen. Slik som den dagen da han ble hindret fra å se barna sine. Både nå og da mente han at livet hans stoppet den maidagen da hun sa at hun ville flytte med barna. Hverken da eller nå ser han noen særlig grunn til å fortsette å leve det livet som ikke er der likevel. Igjen ser han ned i avgrunnen under seg. Langt der nede er det en asfaltert sykkelsti. Han tenker at hvis han hoppet nå, ville en eller annen syklist som var på vei til jobb, fortsatt i bakrus etter feiringen, finne ham liggende der, død. Han setter hendene under seg og løfter seg opp. Nå svever han over sykkelstien på bare henda. Han føler ingen ting. Hverken lettelse eller frykt, ingen av de tingene som han hadde hørt at folk som har bestemt seg for å dø føler. Det eneste han føler er vinden som sniker seg oppover buksene hans. I løpet av de siste årene miste t han alt. Nå er det ingen som har noe nytte av ham. Ikke en gang han selv. Han har mistet jobben, leiligheten, bilen, barna, familien. Det eneste han eier nå er enorme regninger fra advokater og psykologer. Om han avslutter livet, vil ingen skjønne at han er død, før denne syklisten finner ham i morgen. Han er lei av alt. Det enkleste for alle er å slippe taket og gjøre slutt på det hele. Han forflytter tyngdepunktet akkurat tidsnok til å komme seg ned på muren igjen. Han blir sittende en stund på samme sted. Han puster dypt og vender seg innover, vekk fra avgrunnen. «Kanskje ville det være lurt å ta dressen til rens i morgen. Best ikke å vente for lenge med det», tenker han mens han går sakte fra festningen mot byen. 26

27 Ebenezer Good På skjermen hennes blinket det et lite vindu med melding fra Skype. Slike meldinger dukket opp relativt ofte, og hun valgte som regel å ignorere dem. Denne gangen var det noe som gjorde at hun nølte med å lukke vinduet. Meldingen i vinduet sa: Ebenezer Good ønsker å komme i kontakt med deg. Det var ingenting annet som sto i brukerprofilen på denne Ebenezeren. Selv ikke landet han befant seg i. Det sto kun språkvalget - engelsk. Under plassen der bildet normalt befinner seg sto det følgende alternativer: «Tillat denne personen å legge deg i sin kontaktliste» «Ignorer meldingen» «Blokker brukeren» For første gang brøt hun sine regler. Hun klikket på «tillat»knappen. Hun likte ikke å bli kontaktet av ukjente mennesker, en det var noe som vekket interessen hennes. Det var kallenavnet til denne personen. Det var kun en person som pleide å presentere seg som Ebenezer Good. Det forstyrrende var det faktum at hun ikke hadde hørt noe fra ham på nesten femten år. Helt siden den gangen noen fortalte henne at han var drept og begravd i en av de mange massegravene i byen som hun selv også forlot for lenge siden. Hun visste at det ikke kunne være ham, men hun slo på mikrofonen og høytaleren likevel. - Hello? Who is there? Det kom ikke noe svar. - Hello!? Who is there? Gjentok hun med litt høyere stemme. - Det er meg. 27

28 - Umulig! Hvor er du? - Rett ved siden av datamaskinen min. Tenkte jeg skulle ringe deg og prate litt. - Slutt å gi meg tullete svar! Sist gang du ringte var det fra en eller annen skyttergrav! - Ja, sjette april toognitti, husker det godt jeg og. - Og så forsvant du. Folk fortalte mye rart om hva som hadde skjedd deg. - Folk sier mye rart fortsatt, vil jeg tro. - Det vet jeg ikke noe om. Jeg gjorde alt jeg kunne for å finne deg. Ikke en gang Røde Kors kunne fortelle meg noe konkret. Vet du at du har havnet på en liste over savnede? Jeg trodde at du var... - Død? Kanskje det. - Hvordan kan du si noe slikt? Jeg snakker jo med deg akkurat nå. Ikke kødd med slike ting. Jeg ønsker å ta dette seriøst. - Jeg kødder ikke. Det er seriøst. - Nå skjønner jeg ingenting. Dette virker litt som samme opplegg som den siste gangen du ringte meg på telefon, fra skyttergraven. Er du full nå igjen? - Nei, jeg har sluttet å drikke for veldig lenge siden. Men du kjenner vel meg... - Jeg kjenner deg altfor godt. - Så slutt å stille så vanskelige spørsmål! Du vet at du kommer til å få kompliserte svar bare. - Greit, jeg skal ikke spørre deg om noe som helst. Går ut i fra at du kommer til å fortelle noe selv. 28

29 - Det kommer. Alt i sin tid. Hvordan går det med deg egentlig? - Hvordan går det?! Hvor skal jeg starte? Aner du hvor langt tid det er siden sist vi snakket sammen. Det er utrolig mye som har skjedd. - Jeg vet at det er mye som har skjedd. Du er sannsynligvis litt sur fordi jeg aldri ringte. - Det er jeg ikke. Det var ditt eget valg og jeg respekterer det. Dessuten etter alt det som vi gikk gjennom og alt som skjedde er det kanskje best på denne måten. - Mulig det. Det ble stille i et par sekunder. Kun lyden av statisk elektrisitet summet i høytalerne hennes. Hun trodde et øyeblikk å ha hørt en låt i bakgrunnen. En låt hun ikke har hørt på veldig lenge. Han pleide å spille den på den gamle platespilleren sin. Siden har hun unngått å lytte til den sangen. - Er det noe musikk du spiller? - Bare litt bakgrunnsmusikk. Håper det ikke forstyrrer? - Nei da, det er bare det at låten høres ganske kjent ut. - Kanskje. En gang for lenge siden fikk du en bok med tekstene til denne gruppa fra meg. Husker du det? - Jeg har fortsatt boken. Selv om den tiden da jeg kjente meg igjen i hans tekster er forbi forlengst. - Jeg kjenner meg ikke igjen i dem jeg heller. Tiden gjør sitt. - Ja, der sa du noe. Hvorfor ringte du aldri i alle disse årene? Og hvordan greide du å finne meg i det hele tatt? 29

30 - Jeg snublet bare over deg. Akkurat som den første gangen. - Kan du være så snill og ikke begynne med den historien. Den tiden er bak oss. Den kommer aldri tilbake heller. - Jeg er fullstendig klar over at den tiden aldri kommer tilbake. Men det er likevel underlig at vi ikke lenger er på videregående og sitter i parken med en flaske billig vin og spiller på gitar. - Jeg har et barn som snart er i den alderen. Det sier alt. - Det var det jeg trodde. Jeg er lykkelig også. - Jeg sa ikke at jeg var lykkelig. Du har vel kone og barn selv? - Det sa jeg aldri. Jeg sa kun at jeg er lykkelig. - Greit det. Jeg er glad på dine vegne. Hør her, jeg er litt opptatt nå. Skulle gjerne hatt litt bedre tid til å prate med deg, men det er litt stress her. Du vet hvordan er det når en er presset av tidsfrister. Sjefen min maser på meg hele tiden. Hvis hun oppdager at jeg er koblet opp på internett kommer jeg til å få noe jævlig med pepper. - Alt i orden, jeg forstår det. Gå, du. - Jeg legger deg inn i "kontakter". Det skjer iblant at det er litt fred å få på kontoret og at jeg kan snakke med deg uten stress. Du har vel tilgang til internett du og? - Klart det. Alt i orden, vi prates igjen. - Bare det ikke blir 15 år til neste gang! - Det kan jeg forsikre deg om at det ikke blir. - Du kunne jo komme innom på besøk. Nå er det fred og ingen kommer til å plage deg. 30

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Mahmona Khan. Når du minst venter det

Mahmona Khan. Når du minst venter det Mahmona Khan Når du minst venter det Om boken: Et lys nærmet seg og lyste opp hele sidespeilet. Charlotte øynet et håp. Den som kom kjørende ville helt sikkert oppdage henne. Hun trengte hjelp! Charlotte

Detaljer

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Blod av mitt blod. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Blod av mitt blod Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til foreldrene mine. Ironisk nok. Del én Oppover klippeveggen Kapittel 1 Jazz åpnet øynene. Connie åpnet øynene. Howie åpnet øynene.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer