Statsbygg Universitetet i Tromsø - UiT. Nybygg for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

Transkript

1 Statsbygg Universitetet i Tromsø - UiT Nybygg for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 26.oktober 2015

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 OPPDRAGET... 3 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE... 4 DELTAKERE I ARBEIDET... 4 DIMENSJONERENDE ANTALL... 5 PROGRAMFORUTSETNINGER AREALER... 6 PROGRAMAREAL... 6 BRUTTOAREAL NYBYGG FUNKSJONSKRAV... 7 GENERELT... 7 ATKOMST OG ORGANISERING AV BYGGET... 7 UNDERVISNINGSROM... 8 KONTORARBEIDSPLASSER FELLESFUNKSJONER DRIFTSFUNKSJONER VEDLEGG: 1 ROMPROGRAM 2 DIMENSJONERENDE ANTALL 2

3 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN Eksisterende bygg som Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) disponerer i Mellomvegen har ikke tilstrekkelig areal for eksisterende lærerutdanninger. Det vanskeliggjør også det nødvendige fagsamarbeid på universitetet som kreves for å kunne videreføre satsingen som et av Norges første Senter for fremragende lærerutdanning. For å utnytte synergieffektene av sammenslåingen mellom Norges arktiske universitet (UiT) og Høgskolen i Tromsø bør disse være samlokalisert. Det har vært vurdert om det er mulig å samle lærerutdanningene i eksisterende bygg i Breivika, men det er ikke vurdert mulig eller hensiktsmessig. Det kan vanskelig ses andre alternativer enn etablering av nytt bygg for instituttet på campus i Breivika. Det er i samarbeid mellom UiT og Statsbygg utarbeidet et konseptvalgsnotat hvor det er pekt på følgende utfordringer som må løses i programmerings- og forprosjektfasen: Type studentarbeidsplasser. Sambruk med andre fakulteters spesialrom, og hvordan etterutdanning og samlingsbaserte studier skal innpasses. Utforming og plassering av arbeidsplasser for ansatte. Samfunnsmål for prosjektet, som byggeprosjektet skal understøtte: UIT skal være et nasjonalt ledende universitetsmiljø innen lærerutdanning og pedagogikk i nær samhandling med interne og eksterne samarbeidspartnere. Effektmål for prosjektet: Økt rekruttering til studier ved ILP Økt kvalitet på undervisningen og forskningen ved ILP Bedre arbeids- og læringsmiljø for ansatte og studenter ved ILP Bedre driftsøkonomi og redusert ressursbruk ved ILP OPPDRAGET UiT har i brev av bedt Statsbygg om å prosjektere et nybygg for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i Breivika, Tromsø. Prosjekteringen skal baseres på ramme- og romprogram av Det er gjennomført en ny behovs- og funksjonsanalyse som grunnlag for oppdatering av romprogrammmet, innenfor arealrammen på ca m 2 BTA. 3

4 VIRKSOMHETSBESKRIVELSE Etter fusjonen med Høyskolen i Tromsø i 2009, ble det etablert et felles Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ILP - ved Universitetet i Tromsø. Instituttet er organisatorisk lagt inn under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Instituttet er et av Norges største innen fagområdet lærerutdanning, og fagmiljøet i pedagogikk er også stort. Studietilbudet: 3-årig barnehagelærerutdanning 5-årige masterprogram for utdanning av lærere til hhv og trinn Lektorutdanning for trinn, i tett samarbeid med andre institutter og fakulteter Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Bachelor i pedagogikk, med egen retning i spesialpedagogikk Masterutdanning i pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og utdanningsledelse Ca. 20 studenter i phd-program Stor etter- og videreutdanningsvirksomhet Per i dag er det etablert 14 forskningsgrupper ved instituttet, i Tromsø. Dette vil variere over tid. DELTAKERE I ARBEIDET Utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet har pågått i perioden mars juni 2015 og er gjennomført med en arbeidsgruppe bestående av: Universitetet i Tromsø UiT Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning HSL: Jørgen Fossland Sonni Olsen Institutt for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk- ILP: Chris Bull-Berg Odd Arne Thunberg Else Stjernstrøm Kristin Bjørndal Clas Dale Rolf Inge Larsen Studentrepresentant, ILP : Heidi Alida Dørmænen Avdeling for bygg og eiendom BEA : Øistein Hanssen Larissa Acharya Arkitektkontoret Amundsen AS : Børre Amundsen Statsbygg : Per Mathisen Knut Borgen Kristin Bauck AS : Kristin Bauck 4

5 DIMENSJONERENDE ANTALL Romprogrammet er dimensjonert for: Studenter : herav 260 deltidsstudenter Ansatte : 188 Vedlegg 1, dimensjonerende antall, gir detaljert oversikt over hvor mange det er planlagt for, samt dagens situasjon. PROGRAMFORUTSETNINGER Rom- og funksjonsprogrammet er basert på følgende forutsetninger: Spesialrom for kroppsøving, bl.a. gymsal og svømmehall, er forutsatt leiet annet sted. ILP gis tilgang til andre auditorier på campus, - det er derfor ikke medtatt stort auditorium i romprogrammet. Instituttet disponerer i dag 3 undervisningsrom, 30 lesesalsplasser samt 12 kontor på campus, disse skal fortsatt benyttes. ILPs studenter skal ha tilgang til lesesalsplasser på biblioteket i samme omfang (ca. 50 plasser) som i dag. Rom for studentorgansiasjoner mv. er ikke medtatt. Dette løses på fakultetsnivå. 5

6 2.0 AREALER PROGRAMAREAL Romprogrammet synliggjør instituttets totale arealbehov. Arealene som disponeres i eksisterende bygninger på campus skal fortsatt benyttes. Romprogrammet viser hvilke programmerte funksjoner som skal innplasseres i hhv. nybygget og eksisterende bygninger. Følgende er et sammendrag av programmarealet programmert netto funksjonsareal. For detaljert oversikt, se vedlagte romprogram. TOTALT I I NYBYGG AREALBEHOV EKSIST.BYGG m2 m2 m2 Undervisningsrom Studentarbeidsplasser Auditorier Undervisningsrom Spesialrom Kontorarbeidsplasser Fellesfunksjoner Kaffebar Studentfunksjoner Toaletter mv Driftsfunksjoner Renholdssentral Driftssentral Varemottak / avfall Sum programareal BRUTTOAREAL NYBYGG Forholdet mellom programareal og bruttoareal er avhengig av løsning her er det benyttet brutto- / nettofaktor = 1,8 (erfaringstall) Beregnet bruttoareal nybygg : m2 6

7 3.0 FUNKSJONSKRAV GENERELT Bygget skal ha kvaliteter som gjør det til et naturlig samlingssted for alle; - ansatte, studenter og gjester Ved god organisering, funksjonalitet, materialbruk, skala og dagslysinnfall skal bygget legge til rette for møter mellom mennesker, både faglige og ikke-faglige I byggets levetid vil arbeidsformer og undervisningsmetoder være i stor endring og det skal legges til rette for ansatte og studenter med svært forskjellige behov. Det må derfor legges stor vekt på funksjonelle, generelle og fleksible løsninger som kan tilpasses endringer uten at omfattende ombygging er nødvendig. Ved organiseringen av bygget skal det legges vekt på sonedeling og adgangskontroll. Bygget skal planlegges etter prinsippene for universell utforming. Dette innebærer at bygningen og uteområder i hovedtrekk skal kunne benyttes på lik linje av alle brukere, også personer med ulike funksjonshemninger. Inneklima og -miljø skal baseres på fremtidsrettet teknologi med lavtemperert varmeveksling direkte gjennom bygningsdelene. Responstid for inneklima skal være egnet for programerte funksjoner. Bygningen vurderes utformet som fanger av fornybar energi i tillegg til å utnytte alternativ energi fra tungregneanlegg og fjernvarme. Det skal vektlegges bruk av materialer og utstyr som har stor slitasjemotstand og lavt vedlikeholdsbehov. Det skal tilrettelegges for en rasjonell drift av bygningen med SD-styring og overvåkning av tekniske funksjoner. Bygningsmaterialene skal tilpasses effektive renholdsprosesser. ATKOMST OG ORGANISERING AV BYGGET Anlegget skal ha en innbydende og tydelig markert hovedinngang. I forbindelse med denne skal det opparbeides uteplass egnet til opphold. Ved hovedinngangen skal det etableres et vestibyleområde/vrimleareal med informasjonsskjermer mv. Vestibylearealet skal utformes slik at det også kan benyttes til større arrangementer, for eksempel i forbindelse med semesteroppstart, gjerne i kombinasjon med flerbruksrom, dramasal og musikksal. Trafikkareal er i hovedsak ikke programmert som egne arealer, men inngår i brutto-/ nettofaktorpåslaget. Trafikk- og fellesarealene er en del av anleggets møteplasser og skal fungere sosialt og virke samlende og inspirerende. De skal utformes med soner egnet for uformelle møter, gruppearbeid og liknende. Bygget skal utformes slik at det er logisk og lett lesbart slik at det er enkelt å orienteres seg. Det kan eventuelt etableres bi-inngang / kveldsinngang for ansatte og studenter. Det skal etableres en egen, skjermet økonomiinngang / varemottak, evt. tilknyttet kulvert, med god plass til nødvendig avfallsbehandling og sortering. 7

8 UNDERVISNINGSROM Generelt Det er en overordnet målsetting å øke studentenes tilstedeværelse og skape et godt studie- og læringsmiljø. Undervisningsrom og studentarbeidsplasser skal lokaliseres sentralt og i de lavere etasjer i bygget. Rommene skal ha innsyn fra fellesarealene og tilrettelegges for fleksibel bruk. Det skal etableres uformelle arbeidsplasser / møteplasser i fellesarealene der det gis gode muligheter for kollokvier i mindre grupper. Kaffebaren skal også fungere som sted for uformelle arbeidsmøter utformingen må ta hensyn til dette. Studentarbeidsplasser Lesesaler Lesesalene lokaliseres nær undervisningsrommene. Arealene bør underdeles slik at de kan benyttes til ulike funksjoner og gi ulik grad av ro. Grupperom Skal ligge nær undervisningsrommene. Enkelte legges to-og-to og atskilles med foldevegg. Rommene skal ha glassvegg mot tilstøtende arealer / korridorer. Tilrettelegges for skjerm / AV-utstyr. Åpne studentarbeidsplasser De åpne studentarbeidsplassene skal fordeles i fellesarealene / vrimleareal nær kaffebaren. 8

9 Masterarbeidsplasser Arbeidsplassene for masterstudenter skal ligge nær, helst integrert med, kontorarbeidsplassene for de ansatte. Auditorier Det skal etableres to auditorier; ett med 60 plasser, samt et flerbruksrom m/ teleskoptribune som skal kunne romme 100 personer. Auditoriene skal ligge nær hovedinngang og kaffebar. For begge auditoriene gjelder: etableres innenfor én, høy etasje ønskelig med dagslys, vinduer skal utstyres med blendingsgardiner. tilrettelegges for AV-utstyr det skal være mulig med samtidig bruk av ulike medier skjermer, storskjerm, tavle med god synlighet i alle deler av auditoriet Auditorium 60 plasser Auditoriet skal tilrettelegges for nye pedagogiske prinsipper med mer dialogpreget undervisning. Auditoriet kan evt. utformes som såkalt Harvard room med hesteskoformet amfi og flere atkomstganger. Amfiet skal ikke være brattere enn rullestolrampe. Auditoriene skal være tilgjengelige med rullestol Flerbruksrom / auditorium Fleksibelt rom som skal tjene flere formål; det skal benyttes til: forelesninger læringskafé presentasjoner utstillinger For å kunne benyttes også som auditorium skal det utstyres med motordrevet teleskoptribune med 100 sitteplasser. 9

10 Undervisningsrom For å muliggjøre fleksibel bruk skal undervisningsrommene og grupperommene ligge samlet. Rommene skal ha flatt gulv og møblering som lett kan endres. Enkelte legges to-ogto og atskilles med foldevegg. Alle skal tilrettelegges for audiovisuelt undervisningsutstyr. I forbindelse med undervisnings- og grupperommene skal det etableres torg, som utvidelse av korridoren, for formidling av virksomheten; utstillinger mv. Disse kan også benyttes til uformelle studentarbeidsplasser. Spesialrom Future lab ILP har i dag en future lab der nye undervisningsformer og teknologier testes og tas i bruk, denne funksjonen skal videreføres i nybygget. Rommet skal tilrettelegges for skiftende innredning og for kabling til og innplassering av nytt teknisk utstyr. Spesialrom musikk, dans drama Det skal tas spesielle hensyn til akustikk og lydisolering ved planlegging av disse rommene. Rommene skal i størst mulig grad ligge samlet. Dramasal Skal utformes som blackbox med: stor takhøyde gode akustiske forhold og god lydisolering gardintrekk langs alle vegger og for intern oppdeling, med gardiner av svart stoff med spesielle akustiske egenskaper lysrigg i tak Bør lokaliseres nær vrimleområdet ved hovedinngangen, slik at disse kan benyttes i sammenheng ved spesielle arrangement. 10

11 Garderober og lager kostymer Legges i direkte tilknytning til dramasalen. Musikksal Det kreves stor takhøyde, gode akustiske forhold og god lydisolering. Bør lokaliseres nær vrimleområdet ved hovedinngangen, slik at disse kan benyttes i sammenheng ved spesielle arrangement. Undervisningsrom for musikk Gode akustiske forhold og god lydisolering. Skal også kunne benyttes til ordinær undervisning. Rom for slagverk og øvingsrom Gode akustiske forhold og god, tilpasset lydisolering. Lager musikkinstrumenter Skal ligge nær øvingsrom og undervisningsrom for musikk. Datalab Rommet skal fungere som spesialrom for undervisning og studier i musikk ved hjelp av datateknologi. Spesialrom kunst og håndverk Spesialrommene for kunst og håndverk skal i størst mulig grad ligge samlet. Rommene skal ha ventilasjon, avtrekk og elektroinstallasjoner tilpasset funksjon og gjeldende krav og forskrifter. Tekstil / tegning Rommet skal utstyres med vask / vaskerenne og tilpasses våt bruk. 11

12 Rommet skal kunne deles i to med foldevegg. Skal ligge i tilknytning til lager for tekstil / tegning. Metall- og tresløyd Stor takhøyde. Skal ligge i tilknytning til maskinrom for tre / metall og lager for tre. Rommet skal ha god adkomst for materialer inn og ferdige produkter ut, samt til maskinrom og lager. NB! Enkelte av materialene kan være lange. Maskiner tre / metall Stor takhøyde. Gode løsninger for lydisolering og akustisk dempning er viktig. Keramikk / våte arbeider Skal ligge i tilknytning til rom for kermikkovn. Produktfotografering og datalab Skal ligge sentralt i området med spesialrom for kunst og håndverk. 12

13 Spesialrom mat, helse og ernæring Spesialrommene for mat, helse og ernæring skal ligge samlet. Ett av undervisningsrommene, med 30 plasser, skal ligge i tilknytning til rommene. Dette skal, i tillegg til ordinær undervisning, benyttes til undervisning i hygiene og skal utstyres med 2 tørskeskap, 2 vaskemaskiner, tørketrommel, benk med 4 vasker og plass til strykebrett. Garderober arbeidstøy Garderoben skal ha plasss til 20 garderobeskap. Lager utstyr og matvarer Skal innredes med hyller og skuffer. Kjøl / frys I tillegg til kjøl- og fryseskap skal det være plass til hyller. Spesialrom naturfag Spesialrommene for naturfag bør ligge samlet og nær øvrige undervisningsrom da de også skal benyttes til ordinær undervisning. Lab / kjemi / biologi Rommene skal ha vask/vaskerenne og tilpasses «våt bruk». Rommene skal ha ventilasjon, avtrekk og elektroinstallasjoner tilpasset funksjon. Forberedelsesrom Skal ligge i direkte tilknytning til laboratoriene. Skal ha inngang fra laboratoriet og fra nøytral sone (korridor). 13

14 KONTORARBEIDSPLASSER Generelt Kontorarbeidsplassene legges samlet i byggets øvre etasjer. Det skal etableres cellekontor og åpne kontorarbeidsplasser iht. romprogrammet. Hvordan kontorarealene brukes og administreres kan endres i framtiden. Det forutsettes nå at alle ansatte skal ha en fast arbeidsplass. Løsningene skal være framtidsrettede og legge til rette for god samhandling innenfor forsknings- og prosjektgrupper. Kontorarealene skal gis et åpent preg bla. gjennom bruk av glass i vegger, kontorfronter mv. Det skal legges til rette for konsentrert og uforstyrret arbeid. Kontorarbeidsplassene skal utformes etter prinsipper for moderne arbeidsformer i forskning og utdanning, og ordninger for kontorarbeidsplasser som understøtter dette Cellekontor Kontorfront av glass med skjerming mot direkte innsyn Lys via et kontorlanskap akspeteres Åpne kontorarbeidsplasser Landskapene må underdeles / avgrenses og skal betraktes som stille område for konsentrasjonsarbeid. Akustikk i lokalene er viktig. Landskapets utforming skal allikevel 'føles åpne' og promotere interaksjoner. Det skal etableres låsbare skap for alle brukere av landskapsområdene. Møteplasser må skilles akustisk fra landskapsområdene Stillerom Stillerom kan ha ulike bruksområder, kan også fungere som samtalerom (telefonsamtaler, 'ad hoc'-møter m.m. Stillerom bør ha variert innredning - krakker, stoler, bord, tavle, AV-utstyr etc) Stillerommene skal kunne benyttes til konfidensielle samtaler lydkrav og innredning iht dette. Ønskelig også med en viss visuell avskjerming Stillerommene skal også kunne benyttes til ekstra konsentrert og uforstyrret kontorarbeid over tid, og må innredes for å understøtte dette. Møterom Størrelsen på møterom kan varieres innefor det programmerte arealet For å legge til rette for fleksibel utnyttelse av møterommene bør disse ha nøytral atkomst fra fellesareal / korridor og være lett tilgjengelige Ønskelig med dagslys, lys via tilstøtende rom aksepteres. Enkelte, større møterom legges i direkte tilknytning til kaffebar, nær hovedinngang Mindre møterom legges i tilknytning til kontorarealet Uformelle møteplasser / personalrom Tekjøkken mv. skal innarbeides i arealene Personalromfunksjonen søkes løst som en kombinasjon av uformelle møteplasser, tekjøkken og møterom. Skrivere, kopi, rekvisita mv. Fordeles i arealet. 14

15 FELLESFUNKSJONER Kaffebar Kaffebaren skal ha en sentral plassering, nær hovedinngangen, i tilknytning til vrimlearealet. Kaffebaren har en viktig funksjon som møteplass og skal legge til rette for kontakt på tvers av studieretninger og universitetstilknytning. Kaffebaren vil også bli brukt som arbeidsplass og samarbeidsarena og må ses i sammenheng med utforming av arbeidsplasser / -soner i fellesarealet for øvrig. Kaffebaren skal være innbydende med godt dagslysinnfall og utsyn, og med god atkomst fra varemottaket og til avfallsrom. Det må etableres eget toalett / garderobe samt personalrom for kaffebaren. Bokskap Det skal etableres 1200 bokskap for studenter, 40 x 40 x 40 cm / 4 i høyden. Disse legges i forbindelse med korridorarealet i nærheten av undervisningsrommene. Toaletter mv. Toaletter og renholdsrom fordeles i bygget Garderober med dusj i forbindelse med naturlig atkomst fra sykkelparkering Bagasjerom/lager plasseres nær hovedinngang Garderobeskap for ansatte? DRIFTSFUNKSJONER UiT vil ha behov for eget driftspersonale i bygget. Driftsrommene bør lokaliseres med god atkomst til kulvertsystemet på campus. Dagens kulvertsystem ligger rett under det planlagte nybygget for ILP i en høyde som synes å tilsvare ca 10 meter lavere enn gatenivået rett øst for Fiskerihøgskolen. Det planlegges også kulvert i forbindelse med MH 2, og det vil være mulig å forlenge denne mot sør frem til ILP-bygget. Denne kulverten vil ligge betydelig høyere enn dagens kulvert til Fiskerihøgskolen. Renholdssentral Arealer for renhold legges samlet. Driftssentral Arealene for den bygningsmessige driften legges samlet, med god atkomst til varemottaket. Lager Legges i forbindelse med varemottaket 15

16 Varemottak / avfall Varemottaket dimensjoneres for leveranser med bil (distribusjons- og avfallsbil med container). Arealet utenfor varemottaket skal ha snu- og manøvreringsplass for store biler. Avfallsrommene skal ha god atkomst til kulvert. Organisering og dimensjonering skal være iht. gjeldende forskrifter og anvisninger. PARKERING Det skal etableres utendørs parkeringsplasser for driften av bygget samt et antall hcplasser. Fra parkeringsplassene skal det være god atkomst til byggets vertikalkommunikasjon (heis / trapp). Det skal også etableres godt sikrede sykkelparkeringsplasser, tilrettelagt for helårs bruk. Fra disse skal det være god atkomst til felles garderobe- og dusj. 16