SKOLELEDEREN THOR HEYERDAHL VGS. Dronning Sonjas skolepris til. Nr. 1 januar 2015 Fagblad for skoleledelse

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 1 januar 2015 Fagblad for skoleledelse Dronning Sonjas skolepris til THOR HEYERDAHL VGS s 12: Sammenhengen mellom trivsel og mobbing s 18: Betydningen av ledelse for å bygge kapasitet og endringsberedskap s. 12 s. 18 s. 20 s 22: 2015 er Fagskolens år

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Partnerskap i lærerutdanningen 4 Skolelederens favoritter 5 Ledet til endring 6 Rektorutdanningen gir bedre og tryggere ledere viser evaluering. Mer variert undervisning. 8 Vellykket utviklingsarbeid med mange nye ideer til arbeidsmåter på Slemmestad ungdomsskole s 8 «Gallerivandring» - lærergruppene lagde plakater og fortalte hverandre hvordan de opplevde at skolebasert kompetanseutvikling hadde bedret elevenes læringsutbytte og om betydningen det har hatt for sin egen og kollektivets læring Sammenhengen mellom mobbing og trivsel 12 Holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel er forskningsleder Bjørg-Elin Moens tema i denne artikkelen. Thor Heyerdahl videregående skole fikk dronning Sonjas skolepris 14 Skolen har lykkes med å skape et fruktbart og godt læringsmiljø. Skoleåret var det om lag 82 % av elevene som oppnådde fullført og bestått Ledelse avgjørende for vellykket endring 18 Tonje Constance Oterkiil ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge kapasitet og endringsberedskap i skolen i sin doktorgradsavhandling. Fagskolen fram fra skyggenes dal 20 Fagskolene er utgreid gjennom en NOU med tittel Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. I denne kronikken ser rektor Alf Furland nærmere på utvalgets forslag. s 14 Dronning Sonja delte selv ut skoleprisen og var spørrelysten og lyttende da hun fikk omvisning på skolen. Skolen som kamparena 22 Mangeårig medlem i Skolelederforbundet, Kjell Horn, har skrevet bok om sine erindringer og erfaringer i forhold til skolepolitikk. Den røde tråden er bruk av film 24 Jordal skole i Oslo har de siste årene arbeidet systematisk med lærernes og skoleledernes kompetanseutvikling. De har blant annet filmet undervisningstimer som brukes som utgangspunkt for veiledningssamtaler. Spørrespalten 26 Spalten omhandler denne gangen spørsmålet om rett til utvidet stilling for deltidsansatte s 24 Vi hadde et behov for å reflektere over egen praksis og å dele god praksis. Vi måtte sette det i system, forteller rektor Halvor Holm og utviklingsleder Trine Gustafson på Jordal skole i Oslo. (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: Privat + Frode Balseth) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Sola har snudd og dagene blir stadig lengre. Ute er det ikke mye som minner om midtvinter, og det lille som nylig kom av snø regnet bort før jeg rakk å få skiene frem. Men som det står i sangen: «Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står» så sjansen for at vinter og snø igjen treffer min del av landet er absolutt til stede. Inngang til nytt år markerte også start på ny landsmøteperiode for Skolelederforbundet og midt i januar møttes det nye sentralstyret for første gang. Selv om landsmøtedelegatene tydelig ga til kjenne at de var fornøyde med arbeidet som var levert i forrige periode, er det ingen grunn til å «hvile på laurbærene». God medlemsvekst gir sunn økonomi, entusiasme og handlingsrom i forhold til å stå på og bli enda bedre på å ivareta det enkelte medlem når det gjelder lønn og arbeidsvilkår og når det gjelder å påvirke til at forbundets syn på oppvekst- og opplæringspolitiske områder får gjennomslag både nasjonalt og lokalt. Landsmøtets valg av kjernesaker gir klare føringer for hva det nye styret skal ta fatt på. Det er lite som tyder på at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren går mindre krevende tider i møte, og det blir viktig for sentralstyret i tiden fremover å være lydhøre for utfordringene og hvordan forbundet kan bidra til at lederne lykkes i å innfri samfunnsoppdraget. Stram økonomi i mange kommuner og fylkeskommuner setter begrensninger på omfang og kvalitet i drift av skoler og barnehager. Ikke så rent sjelden melder medlemmer om bekymring i forhold til nedskjæring på skole- og kommunenivå med de konsekvenser det får for voksentetthet i den enkelte skole og endringer i skolestruktur. Den stadig økende ubalansen i forholdet mellom rammevilkår og forventninger til hvilke oppgaver skolen skal løse, bør bekymre flere enn skolens ansatte! Dette har Skolelederforbundet vært tydelig på i sine møter med beslutningstakere både på nasjonalt og lokalt nivå. Lettere blir ikke situasjonen for de lederne, som i tillegg til knappe ressurser, også savner fullmakter og handlingsrom for å iverksette nødvendige tiltak enten det gjelder å øke kvaliteten på selve opplæringstilbudet eller å ivareta elevenes sosiale og mentale helse. Enkelte politikere tok nylig til orde for å tilsette rektorer på åremål, måle innsatsen og si dem opp om ikke målkravene er innfridd når åremålet går ut. Dette ble foreslått blant annet som tiltak for å bekjempe mobbing. Jeg har ennå til gode å møte en rektor som ikke har som mål å skape en god skolehverdag for alle elever. At et slikt «ris bak speilet» er svaret på mobbeutfordringene i norsk skole, tror jeg er en total avsporing. Jeg er derimot overbevist om at dyktige medarbeidere med rett kompetanse og tid til å følge opp elevene på sosialt og helsefaglig område, er et tiltak som vil gi god effekt. Mye tyder på at utover nødvendige rammevilkår er lederens kompetanse en viktig faktor for å skape gode skoler. Sluttevaluering av det nasjonale rektorprogrammet ble presentert første virkedag i det nye året. Rapporten er gledelig lesning og levner liten tvil om at programmet har truffet «blink» når det gjelder ambisjonen om å øke deltakernes «mot og kraft til å lede». Men til tross for stor tilfredshet er det viktig at rapportens anbefalinger om å iverksette tiltak for å balansere arbeidsmengden og frigjøre tid til utdanningen tas på alvor. Like viktig er det å koble skoleeierne tettere til utdanningen for å støtte deltakerne og skape utvikling og endring på skolene i etterkant. Jeg ønsker alle «rektorstudenter» lykke til både med studier og jobb og håper skoleeierne deres også slutter seg til heiagjengen! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET Rett til utdanning Ett av FNs milleniumsmål var at alle barn skulle ha tilgang til utdanning innen Nå er vi der. Det vil si ikke i forhold til at alle barn har tilgang til utdanning, men i forhold til årstallet. Fortsatt er det nesten 80 millioner barn som ikke har tilgang til noen form for utdanning. Vi har blitt minnet på barns rett til utdanning gjennom fjorårets tildeling av Nobels fredspris til pakistanske Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi. Malalas gjentatte budskap har vært at barns rett til skolegang er grunnlaget for fred og ett av de viktigste midlene i kampen mot ekstremisme. Blyanter er mektigere enn våpen. For et våpen kan bare drepe, mens en blyant kan redde liv, som hun har sagt. Ja, vi har sett nok av tragiske eksempler på at våpen kan drepe barn av forskrudde feiginger som er redde for utdanning og kunnskap. Den andre prisvinneren, Kailash Satyarthi, har satt søkelyset på at barn skal gå på skole, ikke utnyttes for økonomiske formål. Han har ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges rettigheter respekteres. Jenter kommer dårligst ut i internasjonale statistikker over utdanning. Ėn av fem jenter som begynner skolen i utviklingsland, fullfører ikke skolegangen. Rett til utdanning er ett av de viktigste midlene for å oppnå likestilling mellom kjønnene. Det er imidlertid et lyspunkt at jenters skoledeltagelse har økt betydelig de siste årene og er blant det av tusenårsmålene som ligger best an. Mange ønsker å bidra til en bedre utvikling. I 2011 tok noen skoleledere fra USA og Nederland initiativ til å danne The World Education Forum for å legge press på myndigheter over hele verden i forhold til å skaffe flere barn tilgang til utdanning. De oppfordrer skoler, enkeltpersoner og organisasjoner til å bli ambassadører for barns rett til utdanning. WEF har opprettet en nettside hvor du finner mer informasjon: Det er klart det er langt fram. Det kommer tilbakeslag. Men hvis mange nok bryr seg, er det håp. Partnerskap i lærerutdanningen Kunnskapssenter for utdanning har presentert en kartlegging av nyere forskning ( ) om partnerskap i lærerutdanningen. Kartleggingen gir overblikk over forskningstema og innsyn i problemstillinger for å etablere jevnbyrdig samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og tilknyttede praksisskoler. Å få til jevnbyrdighet i samarbeidet om utdanning av lærere er hovedutfordringen i partnerskap mellom lærerutdanninger og praksisskoler. Der en lykkes best, synes å være når partene samarbeider konkret, for eksempel om å utvikle studieprogram i fellesskap. Dette er blant konklusjonene i forskningskartleggingen «Partnerskap i lærerutdanningen» fra Kunnskapssenter for utdanning. Den gjennomgåtte forskningen tilsier et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger av forholdet mellom 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Siri Jakobsen stilling Rektor skole Iglemyr skole skoleslag/elevtall 400 Mangfold og glede (Foto: Tormod Smedstad) lærerutdanningsinstitusjonene og skolene. Kartlegging er resultat av et strategisk samarbeid mellom Kunnskapssenter for utdanning og ProTed, Senter for fremragende utdanning, som ønsket svar på hva som kjennetegner gode partnerskapsmodeller i lærerutdanningen. Grovt sett kan forskningslitteraturen om partnerskap plasseres i tre kategorier: 1) Relasjoner og samarbeid, 2) Organisering og ledelse av partnerskap og 3) Utfordringer og forutsetninger. Et sentralt mål med å inngå partnerskap er å gjøre lærerutdanningen bedre og mer praksisrelevant. Andre mål kan være å fornye praksis i lærerutdanningen og i skolene, samt å styrke veiledning av nyutdannede og profesjonsutvikling for lærere i skolen. Både fordi de har mange og høye ambisjoner og fordi de er tverrinstitusjonelle, beskrives partnerskap som ressurskrevende på alle måter. Hvordan man strukturerer partnerskap, plasserer ansvar og fordeler arbeidsoppgaver, har betydning for hvor godt det fungerer. Velfungerende partnerskap støtter studentenes profesjonslæring, øker kompetansen i de samarbeidende institusjonene og fornyer lærerutdanningen. Forskningen rapporterer om ulike spenninger på mange nivåer og argumenterer for at partnerskap krever engasjert og kompetent ledelse. Noen av studiene påpeker at problemene kan skyldes lærerutdanningsinstitusjonenes historisk dominerende posisjon i utdanningen og at skolene ikke opplever å være reelle bidragsytere i utdanningen. Derfor anbefales et oppgjør med denne tradisjonen. Samarbeidsproblemer i triaden mentor-veileder-student er en slik spenning, og i kartleggingen foreslås derfor en alternativ modell for denne formen for samarbeid. Rapporten avsluttes med anbefalinger om videre forskning, anbefalinger for praksis og om ledelse i partnerskapsmodeller. Du kan lese rapporten på nettsidene til Kunnskapssenter for utdanning. (Basert på pressemelding) Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Hvis jeg må velge bare en, må det være at jeg er svært allsidig og kan ta ting på sparket. Det er de uttroligste ting vi må ta oss av i skolen. Alt fra langsiktig strategisk planlegging og analyser av resultater, til plutselige kutt- og bruddskader. Det er aldri en kjedelig dag i skolen. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Vær en trygg voksenperson for elevene. Sørg for at de får tro på seg selv og at de er verdt noe. Din oppgave er å få det beste utav elevene dine, både faglig og sosialt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Hun var faglig dyktig og en trygg voksenperson som ikke lot seg vippe av pinnen. Og hun hadde en lun form for humor. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En dag med Storyline, der vi ble delt inn i grupper og fikk tildelt hver vår rolle. Underveis ville vi fått tildelt ulike oppgaver som skulle løses/lages og presenteres for de andre. Et tverrfaglig prosjekt med mye drama, kunst og håndverk iblandet lesing, skriving og regning. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Balansekunst av Rohinton Mistry, om klasseskille i India. Den var langdryg, men har satt dype spor. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Katrina and the Waves: Walking on sunshine, og ellers 70-80tallsrock som Bruce Springsteen, Eric Clapton, Chris Rea, Dire Straits. I april skal jeg på konsert og høre Pål Simon og Sting, det blir bra. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Lenge var favoritten Paella. En periode laget vi tapas hele dagen før gjestene skulle komme, men sist vi hadde besøk laget vi Beuf Bourgogne med hjemmelaget potetmos inspirert av Julia Child. Det er en langkokt gryterett med mye godt oppi. Det var stor suksess. og så serverer vi selvfølgelig skoleboller til dessert Skolelederen 5

6 Ledet til endring Rektorutdanningen gir bedre og tryggere ledere NIFU har i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning gjennomført en omfattende evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. En engasjert og kompetent skoleledelse har betydning for et godt samarbeid mellom lærere og god pedagogisk praksis. Det er derfor grunnlag for å hevde at rektorutdanningen, ved å øke deltakernes kompetanse, bidrar til økt kvalitet i opplæringen. (BASERT PÅ PRESSEMELDING, U-DIR) Svært tilfredse Deltakerne vurderer utdanningens pedagogiske kvalitet og praksisrelevans som spesielt god, og analysene viser at de høye forventningene som deltakerne hadde på forhånd har blitt innfridd. NIFU forklarer deltakernes positive vurdering blant annet med at rektorutdanningen har vært et svært etterlengtet tilbud, og at utdanningen blir sett på som en anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder. I tillegg forklares tilfredsheten med at rektorutdanningen er en viktig sosial arena som dekker skolelederes behov for støtte og nettverk. Opplever økt mestring Et sentralt funn i evalueringen er at deltakelse på rektorutdanningen bidrar til at rektorene blir tryggere på seg selv og at de opplever økt mestring. NIFU har undersøkt deltakernes selvopplevde mestring av ulike ledelsesoppgaver. Mestringsforventninger benyttes som et mål på kapasiteten en person har til å utvikle seg som leder, og høye mestringsforventninger påvirker innsats, utholdenhet, aspirasjonsnivå og mål. Analysene viser at deltakerne opplever høyere mestring etter fullført rektorutdanning, og dette tyder på at utdanningen bidrar til økt kompetanse og økt trygghet som leder. Sterkere undervisningsorientert ledelse For å undersøke spørsmålet om rektorutdanningen bidrar til endret ledelsespraksis, så har NIFU inkludert analyser fra TALIS i sluttrapporten. TALIS dataene gir grunnlag for å sammenligne rektorer som har deltatt på «rektorutdanningsprogram eller kurs» med rektorer som ikke har deltatt på slike kurs. Resultatene viser at de som har deltatt på rektorutdanningsprogram i betydelig større grad vurderer lærernes arbeid. I tillegg er det vanligere for rektorer som har gjennomført rektorutdanningsprogram å ha etablert en faglig utviklingsplan for skolen. Disse funnene kombinert med andre funn fra TALIS tyder på at deltakelse i skoleledelsesprogram fører til en sterkere undervisningsorientert ledelse - Viktig bidrag til en annen ledelseskultur Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier at rektorutdanningen har vært viktig for å bidra til en annen ledelseskultur i norsk skole. Tidligere har det ikke vært tradisjon for ledelse. Rektors funksjon som arbeidsleder og arbeidsgiver har ikke vært så tydelig. Det har vært en «fremstblant-likemenn»-tradisjon. Skal du sørge for at skolen blir en god virksomhet for alle ansatte, så er du helt avhengig av å ha en ledelse som kan ta et helhetlig ansvar og ha en helhetlig oversikt. Skolelederforbundet har vært opptatt av at rektorutdanningen skulle bidra til å trygge rektorene på lederrollen. Vi ønsket å bidra til å gi mot og kraft til å lede, og til å ta og stå i vanskelige avgjørelser. Siden rektorutdanningen startet i 2009 har 2400 rektorer deltatt det utgjør omtrent 2/3 av rektorene. Solveig Hvidsten, forbundsleder i Skolelederforbundet. 6 Skolelederen

7 pensum jukselapp På Veilederen.no er reglene du trenger ferdig tolket. De er kontinuerlig oppdatert. Og de er enkle å finne. Så du kan slippe å forholde deg til alle lov- og regelverkene. Du kan nøye deg med å forholde deg til oss. CN108/04-R1A

8 Mer variert undervisning! Mange nye ideer på nye arbeidsmåter. Vi er mer oppdatert på pedagogisk forskning. Vi har fokus på hvordan elevene lærer og hva som fungerer best for dem. Dette er noe av det lærerne på Slemmestad trakk fram i sin oppsummering av deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Mange møtte fram for å feire avslutningen av et vellykket prosjekt. Fra v TV, tidligere rektor Iver Hole, rektor Erik Thomassen, professor Halvor Bjørnsrud (Høgskolen i Buskerud og Vestfold), avdelingsleder Hege Steiro, høgskolelektor Elisabeth Stenshorne (Høgskolen i Buskerud og Vestfold), utviklingsveilederne Marion Prytz og Kari Anita Brendskag, hovedtillitsvalgt Hanne Lien Aaberg. Vi fikk være med på en såkalt gallerivandring på Slemmestad ungdomsskole. Her oppsummerte lærerne to og et halvt års deltakelse i «ungdomstrinn i utvikling». Det var rigget til gruppebord i skolens aula, og lærerne hadde notert sine erfaringer på store ark. På gallerivandringen alternerte en fra hver gruppe med å forklare kollegene hvordan de opplevde at skolebasert kompetanseutvikling hadde bedret elevenes læringsutbytte og av betydningen det har hatt for sin egen og kollektivets læring. Ingen tvil om at det har skjedd mye god skoleutvikling her! Som en av lærerne sa: For egen læring har prosjektet fungert som idébank hvor mine kollegers engasjement og kompetanse gjør at jeg må reflektere over det jeg gjør i mine timer. Fokus på vurdering for læring har snudd min oppfatning av hva god undervisning er, og jeg har satt i gang elevsamtaler i fagtimene fordi jeg vet at elevene lærer mer av god formativ vurdering. Lærerne fikk også spørsmål om hvilke temaer en skulle jobbe videre med, og det kom det blant annet forslag om digitale ferdigheter og mer om vurdering. Nye metoder for organisasjonsutvikling Det startet med at alle ungdomsskoler i Røyken kommune skulle være med på piloten i Ungdomstrinn i utvikling. Daværende rektor Iver Hole og avdelingsleder Hege Steiro ble skolens prosjektledere og dro, litt skeptiske, til kick off på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Der fikk de høre professor Halvor Bjørnsruds foredrag om aksjonslæring og I-T-P-modellen. De så at dette kunne være en god metode for å drive utvik lingsarbeid og for å få til organisasjonslæring som kunne gi en synlig effekt i klasserommet. Dette går vi for! I T P-modellen Høsten 2012 startet de en I-T-P-prosess i personalet. Modellen er basert på individuelt arbeid (I), teamarbeid (T) og drøfting av valg for videre utvikling i plenum (P). Det er en modell som har til hensikt å bidra til refleksjoner som skaper læring og utvikling i personalet. Lærerne fikk en innføring i modellen av veilederne fra høyskolen. Ledelsen ønsket at de individuelle refleksjonene ble skriftliggjort slik at de kunne oppsummere og drive prosessen videre. Før hver refleksjonsøkt stilles det fra tre til fem spørsmål som er utformet av styringsgruppen i dialog med lærerne. Den enkelte noterer sitt svar som tar utgangspunkt i individuelle refleksjoner og erfaringer og kunnskap som har kommet til uttrykk i teamet. Det en kelte team legger fram sine svar i plenum. Skolelederne og veilederne har syste matisert og analysert svarene som har kommet inn. Så er det drøfting av 8 Skolelederen

9 fakta Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Alle ungdomsskolene i landet skal gjennomføre en periode over tre semestre med skolebasert kompetanseutvikling i løpet av Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Ansatte ved universiteter og høyskoler skal være med å veilede skoleeierne og skolene i dette arbeidet. De skal være en faglig støtte når det gjelder å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet. Temaene skolen kan arbeide med er klasseledelse, lesning, skriving, regning og elevvurdering. To ressurslærere velges ut ved den enkelte skole, og det ansettes to til tre skoleutviklere i hvert fylke. nye valg i skolens videre utviklingsarbeid. Mer praktisk og variert undervisning Ett tema som gikk igjen i de første skriftlige tilbakemeldingene, var behovet for å få til mer variert og praktisk undervisning. Som et resultat av dette ble lærerne satt sammen i nye tverrfaglige team hvor de jobbet fram og prøvde ut nye opplegg. De presenterte erfaringene for hverandre. Det var viktig at vi satte sammen nye samarbeidsgrupper hvor mønstre og roller ikke hadde satt seg på forhånd, forklarer Steiro og Hole. Temaer som klasseledelse, vurdering for læring og lesing har blitt fokusområder underveis i prosjektets to og et halvt år. Vi fikk fram andre behov enn vi selv hadde forutsett i denne prosessen. Den profesjonelle læreren stod fram, kollegene høstet stor anerkjennelse fra hverandre gjennom framføring av sine undervisningsopplegg, og erfaringsdeling ble systematisert, forteller de to prosjektlederne. Underveis oppsto det også et behov for ny kunnskap i form av eksterne foredragsholdere. Vi har virkelig fått hente inn fagfolk «på øverste hylle»! sier Steiro. Hun nevner for eksempel Bjørnsrud, Nordahl, Øhra og Kverndokken. Sistnevnte om lesing og lesebestillinger noe som har fått sterk innflytelse på lærernes arbeidsmåter. Refleksjonsprosesser ble gjennomført etter alle forelesningene. I gallerivandringen trakk veldig mange fram at ny forskningsbasert kunnskap var vesentlig og at dette fikk mange til å vurdere sin egen praksis og forandre den. Ny rektor ved skolen, Erik Thomassen, roser måten prosessen har vært Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? Bli en enda bedre leder søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! Søknadsfrist 15. mars udir.no/rektorutdanning Skolelederen 9

10 Her er oppsummeringen fra en av lærergruppene etter deltakelse i Skolebasert kompetanseutvikling. gjennomført på og sier dette er en fin måte å jobbe felles og strukturert i forhold til å være en lærende organisasjon. Han vil gjerne følge opp dette videre. Et ytre blikk Det er viktig med et ytre blikk. Professor Halvor Bjørnsrud og høgskolelektor Elisabeth Stenshorne fra Høg skolen i Buskerud og Vestfold har veiledet og støttet skolen. De presiserer at deltakerne representerer ulike roller og oppgaver, men at det er en likeverdighet for å skape utviklingsforløpet. Vi spiller på samme lag og finner retning for arbeidet. Vi lærer også mye av dette som vi kan ta med tilbake til lærerutdanningen på høyskolen. Her er det uklart hvem som lærer mest, sier de to. Utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz og Kari Anita Brendskag, har bidratt i prosessen og har jobbet tett sammen med de to nevnte fra høyskolen. Alle peker på at det er mange gevinster i dette utviklingsarbeidet, for eksempel at lærernes individuelle refleksjoner og deling kollektivt bidrar til å forløse kunnskap som finnes i personalet. Ny kunnskap tilføres underveis. Lærere blir sett. Det oppstår en bedre kollektiv forståelse og samhandling, og man får et felles vokabular. Erfaringer Bjørnsrud peker på tidsfaktoren og at det må være nok ressurser inn i slike prosjekt. Det må videre være et høyt prioritert arbeidsområde og samarbeidstid må datoplanlegges. At det opparbeides en gjensidig tillit mellom veilederne og skoleledelsen, er grunnleggende. Vi ser at det har vært en suksessfaktor i prosessen på Slemmestad at det har vært brukt både individuelle og kollektive refleksjoner. Tilpasset tid for å gi individuelle og skriftlige svar på de spørsmålene som styrer prosessen er med på å prege hele gjennomføringen. Skoleeier må gjennom sin medvirkning skape legitimitet og oppmerksomhet for det arbeidet som foregår, sier Bjørnsrud og Stenshorne. Det er også et viktig moment at lærerne får til en enda bedre kollektiv kultur for læring og at de har tillit til ledelsen. Tillitsvalgte må selvsagt involveres i planer og utvikling. At veiledere og skoleledere oppsummerer erfaringen skriftlig, er også nyttig. Teori og praksis Apropos tillitsvalgte: Både hovedtillitsvalgt og tillitsvalgt ved skolen har vært involvert hele veien. Hovedtillitsvalgt Hanne Lien Aaberg bekrefter at samarbeidet har vært godt. Ledelsen ved Slemmestad har vært dyktige på å involvere og skape eierforhold til prosjektet. Medvirkning er viktig for å lykkes med skoleutvikling! Det har vært et prosjekt hvor teori og praksis møtes på en god måte. Det handler om det som foregår i klasserommet. Ledelsen på Slemmestad forteller at de også involverte elevråd og foreldreutvalg i utviklingsarbeidet. De ønsker sågar å utvide definisjonen av skolebasert kompetanseutvikling ved at det sies eksplisitt at FAU og elevrådet bør trekkes inn der det er naturlig. Og lærernes konklusjon på prosjektet er altså at det har blitt mer variert undervisning, bedre kollektiv læring og bedre refleksjon over egen praksis! God stemning da lærerne hadde «gallerivandring» med presentasjon av hvordan prosjektet hadde bedret elevens læringsutbytte og bidratt til egen kompetanseutvikling. Fra venstre: Anne Kristin Flo, Ingvild Esther Hagen, Maria Elena Concepcion og Ole Andreas Sivertsen 10 Skolelederen

11 2015 Skolelederforum Med fokus på fremtidens skole 1 300,- i avslag for deg som medlem av Skolelederforbundet Meld på 3 personer samlet, få 20 % avslag Rabattene kan ikke kombineres Foto: Keith Barnes Foto: Brynjar Stabell Erdahl Forandrer barns hjerne seg som følge av ny teknologi? Baronesse Susan Greenfield, en av de fremste kvinnelige forskerne i England, diskuterer dette i sitt innlegg. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen åpner konferansen. Halvdan Sivertsen underholder mens du og dine kollegaer nyter en treretters middag. Forfatter og svært anerkjent foredragsholder, Jan Spurkeland, forteller hvordan du kan lede og se hele mennesket. Per Bleikelia, sykehusdirektør ved Ringerike sykehus, har vunnet priser for sin lederstil og forteller om den viktige balanse i lederskap! Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, forteller om arbeidslivets behov fremover. Konferanse / mars 2015 /

12 Sammenhengen mellom Om holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel. Forskningsleder i MOT har sett på sammenhengen mellom trivsel og mobbing ved MOT-skoler sammenlignet med andre skoler på landsbasis med utgangspunkt i Elevundersøkelsen fra AV: BJØRG-ELIN MOEN, PHD, FORSKNINGSLEDER I MOT Mobbing og trivsel er to fenomen som har fått økt oppmerksomhet fra forskere, politikere og skoleansatte de siste tiårene. Ifølge Gini (2009) har det vært en økende mengde forskning som viser samtidige og langsiktige konsekvenser av å bli mobbet av medelever. De som utsettes for mobbing kan oppleve en rekke negative effekter som depresjon, angst, usikkerhet, sjenanse, avstand til andre, ensomhet, isolasjon og frafall fra skolen. Det har vært en økende bekymring knyttet til unges psykiske helse generelt på grunn av det høye antallet som går på uførepensjon i tidlig voksen alder, og det høye antallet som dropper ut fra skolen. Skolemobbing er et utbredt fenomen i mange land og økt kunnskap kan ha betydning for internasjonal folkehelse. Det er motstridende konklusjoner om effekten av «mobbeprogrammer» i Norge. Noen konkluderer med at norske programmer fungerer bra (Farrington & Ttofi, 2009), mens andre konkluderer med at de ikke gjør det (Lødding & Vibe, 2010). Sistnevnte tar utgangspunkt i den norske elevundersøkelsen og har noen viktige begrensninger. De har ikke sett på utvikling over tid, og de har heller ikke vurdert graden av implementering av programmene skolene har brukt. I Norge viser undersøkelser mest mobbing i ungdomsskolen (fra 8 til 10. klasse) og at ca 4,5 % av elevene opplever mobbing flere ganger i uken og nesten 10 % opplever mobbing en gang i uken eller mer (Lødding & Vibe, 2010). Forskning på mobbing kjennetegnes av at de som utsettes for mobbing er gruppert som en enhet, og at forskjellen i trivsel blant personer som er utsatt for mobbing ikke er gjort rede for. Kulturbygging: MOT er en ideell stiftelse som arbeider forebyggende og helsefremmende i en rekke skoler og kommuner i Norge. For å få vite mer om betydningen av arbeidet vises her til Elevundersøkelsen fra årene 2008 til MOT-skoler fra 31 kommuner ble valgt ut før MOT fikk tilgang på dataene fra Elevundersøkelsen (ca 3500 elever). Her vises det til svar på spørsmål om mobbing og trivsel og hvordan dette har utviklet seg på landsbasis sammenlignet med skoler hvor MOT er godt implementert. Hovedpunkter for god implementering er: Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke faktorer som øker trivselen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av dette arbeidet, sier forskningsleder Bjørg-Elin Moen. 12 Skolelederen

13 MOBBING og TRIVSEL Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel. 1. Forankring i kommunen/skolen 2. Programmet er en del av skolens virksomhet 3. Ungdom er positiv til tiltaket Noen bakgrunnstall før vi ser nærmere på andelen elever som oppgir at de trives på skolen til tross for mobbing: Heldigvis viser Elevundersøkelsen en positiv utvikling på landsbasis på andelen elever som opplever mye mobbing, fra 4,6 % i 2008 til 3,5 % i 2012 (hele ungdomstrinnet). MOT-skolene viser reduksjon fra 4,2 % i 2008 til 2,2 % i I tillegg til en ren sammenligning av MOT-skoler og skoler på landsbasis er det også interessant å se på utviklingen av mobbing ved skoler som startet med MOT i skoler startet med MOT høsten Våren 2008 oppga 4,9 % av elevene på disse skolene at de ble mobbet flere ganger i uken. I 2012 var dette tallet 2,2 %. Dette er mer enn en halvering av andelen elever som blir mobbet ved disse skolene. Norske elever trives stort sett godt på skolen, men i løpet av ungdomstrinnet ser vi en negativ utvikling. 1,1 % av elevene oppgir at de ikke trives i det hele tatt i 8.klasse, mens 2,3 % av elevene i 10.klasse oppgir at de ikke trives. Tilsvarende tall ved MOT-skolene holder seg mer konstant (0,9 % i 8.klasse mot og 0,8 % i 10.klasse). Så, over til det viktigste, og noe som etter min mening er oversett eller underkommunisert: Mobbing og effekten av dette må sees i sammenheng med trivsel. Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel. Elevundersøkelsen viser at sammenheng mellom mobbing og mistrivsel, er på mellom 0.3 og 0.4 (Pearsons r), noe som viser at det å oppleve mobbing ikke er ensbetydende med å mistrives på skolen. Dette viser at det er viktig å fokusere på å bedre skolemiljøet for å øke trivselen, i tillegg til å minimere tilfeller av mobbing. Da vi undersøkte 8 skoler, viste tall fra Elevundersøkelsen at av de elevene som ble mobbet 2 3 ganger i måneden eller mer så oppga 42,2 % at de ikke trivdes på skolen våren Det betyr at det er nesten 60 % av elevene som trives på skolen til tross for at de opplever mobbing. Disse skolene startet med MOT i 2009, og da vi fulgte utviklingen så vi at i 2012 var andelen elever som oppgir at de blir mobbet 2 3 ganger i måneden eller mer, og i tillegg ikke trives på skolen, redusert til fra 42,2 % til 13,8 %. Jeg er overbevist om at dette er svært viktig å undersøke nærmere. Hvis vi kan redusere andelen elever som både opplever mobbing, og i tillegg ikke trives, så kan vi redusere de negative effektene av mobbing. Forskning så langt har i all hovedsak undersøkt alle individer som opplever mobbing som én gruppe, og dermed gått glipp av forskjellen mellom elevene som til tross for mobbing trives på skolen, sammenlignet med de som både blir mobbet og i tillegg ikke trives. Vi trenger longitudinell forskning som utreder hvorvidt trivsel er en medierende faktor på den negative effekten av mobbing. Per i dag er dette ikkeeksisterende eller begrenset. Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke faktorer som øker trivselen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av dette arbeidet. En kan anta at personer som både er utsatt for mobbing og samtidig scorer lavt på trivsel, opplever flere negative effekter av mobbingen, sammenlignet med de som til tross for at de opplever mobbing trives på skolen og i klassen Skolelederen 13

14 THOR HEYERDAHL VGS FIKK Dronningen besøkte studiespesialisering med realfag og forskning. Det er et tilbud for de som er glad i naturfag og matematikk og som ønsker å jobbe med kompetansemål på et høyere nivå. Skolen kjennetegnes av inkludering og godt læringsmiljø som bærebjelker for utvikling der elevenes læring står i sentrum, sa juryen. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Prisen er en anerkjennelse til alle våre elever og skolens ansatte. Det vi oppnår sammen legges merke til, og prisen gir oss motivasjon til Det er imponerende å se innsatsen elevene har lagt ned og hvordan de har vært med på å forme programmet med sine ulike bidrag. Dette har vært en minnerik dag, sa en stolt rektor Robert Rognli i forbindelse med prisutdelingen. videre innsats for et godt skolemiljø og fokus på læring, sier rektor ved Thor Heyerdahl videregående Robert Rognli. Prisen ble delt ut i desember Dronningen stod selv for utdelingen i en fullsatt Larvik Arena som ligger på skolens område. Dere har fått til noe jeg synes er nesten helt umulig med så mange elever. Å skape en enhet. Det er fint å se at en skole i Norge er så fremtidsrettet og full av kreativitet, sa Dronning Sonja fra scenen. Etter utdeling av pris, diverse taler og underholdning ved skolens elever, fikk dronningen en omfattende omvisning og orientering om skolen. Det var skolens elever som tok i mot og viste fram mangfoldet i alt fra forskerklasse til sveising og mekanikk. Prisen er for øvrig et diplom og kunstverk av Eli Hovdenak samt kroner. Læringsmiljø og fullført skolegang Thor Heyerdahl videregående skole er en av Norges største med 1625 elever fordelt på 10 programområder. De siste årene har det blitt lagt stor vekt på å utvikle skolen som læringsmiljø, med vekt både på miljøet i klasserommene, laboratoriene og andre læringsarenaer. På lærernivå arbeides det for å skape pedagogiske refleksjoner om temaet, og elevene er hvert år involvert i egne undersøkelser om kvaliteter ved læringsmiljøet. Resultatene viser at skolen har lykkes med å skape et fruktbart og godt læringsmiljø. Skoleåret var det om lag 82 % av elevene som oppnådde fullført og bestått, noe som er et langt bedre resultat enn gjennomsnittet nasjonalt og for Vestfold fylke. I alt 98 % av skolens minoritetsspråklige elever fullfører. Kun 2,2 % av skolens elever sluttet i løpet av siste skoleår. Skolen legger vekt på at alle elever får personlig tilpassede læringsvilkår. Skolen gir elever som sliter et løft i avgjørende perioder av skoleåret. Dette kaller de et «høydeopphold». Denne opplæringen skal gjøre elevene i stand til å bestå i fagene. I elevundersøkelsen oppgir elevene at de trives svært 14 Skolelederen

15 DRONNING SONJAS SKOLEPRIS godt med skolens lærere. Når så ikke er tilfelle har skolen gode rutiner for å lytte til elever og sørger for å etablere en positiv dialog med lærer. Skolen har en elevtjeneste og helsestasjon som fungerer svært godt. Til enhver tid har skolen synlige miljøarbeidere i alle skolens fellesarealer. Miljøarbeidere besøker alle vg1-klassene i løpet av de første skoleukene. Sentrale temaer er godt læringsmiljø, mobbing og nettmobbing. Skolen satser på å sette en god standard fra start, og arbeider forebyggende mot mobbing. Tilrettelegging Nesten alle elever i Larvik søker seg til Thor Heyerdahl. Skolen har et veldig godt samarbeid med kommunen. Rådgiverne i de forskjellige skoleslag kjenner hverandre godt, og hvert år i november møtes de for å gå i gjennom behovene til elever som sliter. På disse møtene deltar også oppfølgingstjenesten og PPT-tjenesten, og de starter diskusjonen om hvem som bør søkes inn på særskilte vilkår og hvem som trenger spesialundervisning. Rådgiverne i videregående kan også gi råd og informasjon om programområder og opplegg som kan passe den enkelte. Det er viktig å finne kurs elevene kan lykkes med. I forbindelse med søknadsfristen for særskilt opptak 1. februar holdes det et nytt møte. Her drøfter elev og foreldre valg sammen med rådgiverne. Etter at vedtaket om inntak er klart, utarbeides en foreløpig individuell opplæringsplan og foreldre og elever får vite på hvilken måte det blir tilrettelagt for dem. I juni får de nye elevene møte sin kontaktlærer og elevassistent. De får se seg om på skolen og høre litt om timeplanen. Kontaktlærer avtaler også hvor han/hun skal møte elevene første skoledag. Dette letter selvfølgelig overgangen for elevene og gir dem en ekstra trygghet i forhold til skolestart. Juryen kommenterer også skolens arbeid med tilrettelegging for AHT-elevene i sin begrunnelse for tildelingen av prisen. Disse ungdommene følger en meningsfull opplæringsplan som skal kvalifisere til vernede ar beidsplasser og for et godt hverdagsliv. Elevene har sin base lokalisert midt i skolen, og skolen har en klar strategi for best mulige inkluderende vilkår. At også russen er delaktig i dette, gjør det hele til noe veldig positivt. Forkurs Skolen har forkurs for 10. klassinger som har utfordringer i matematikk og i fremmedspråk nivå II. Det holdes de siste dagene før skolen starter. Forkurs med matservering! Dette er et samarbeid med Larvik kommune. Dette har vært en suksess. Det bedrer motivasjonen og tryggheten i fagene. Et annet forkurs retter seg inn mot elever i 10. klasse: teknologi og forskningslære. Dette gir elevene muligheter til å studere på et høyere nivå, samt at det bidrar til økt interesse for realfag og teknologi. Skolen har 206 minoritetsspråklige elever med 36 ulike morsmål. Mange har et for dårlig grunnlag i norsk. Skolen samarbeider derfor med Larvik kommune om å tilrettelegge forkurs for disse elevene. Det holdes foreldrekurs først for å motivere til å søke elevene inn på forkurset. I kombiklassen kan du få opplæring på 10. klassenivå, samtidig som du kan hospitere i fag på VG1. De som har gått på forkurs klarer seg nesten uten unntak gjennom videregående skole. Leksehjelpsprosjekt Hver tirsdag er det leksehjelp fra kl , der om lag REKTOR Ønsker du nye utfordringer? elever møter hver gang. Her gis det hjelp i de aller fleste fag. Leksehjelpen favner bredt, og elever fra alle programområder deltar. Det serveres et varmt måltid, noe som gir en god start på noen timers leksearbeid. Skolen legger vekt på at leksehjelpen kan bidra til å minske sosiale forskjeller. Det var en enstemmig jury, der blant annet Skolelederforbundets leder er representert, som kåret Thor Heyerdahl til prisvinner en pris kunnskapsministeren sier er Norges mest prestisjetunge skolepris. til Rasta opplæringssenter Vi har behov for en dyktig rektor som kan lede og utvikle senter for voksenopplæring i kommunen. For fullstendig utlysning, se finn.no eller Søknadsfrist: 5. februar 2015 frantz.no Skolelederen 15

16 molde 19.mai 2015 Quality hotel alexandra Tromsø 20.mai 2015 scandic ishavshotellet «God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene» Fra boken Student Centered Leadership av Viviane Robinson Elevsentrert ledelse Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof. Robinson har gjennomført metastudier av hva som har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling. Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling. Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning ved Auckland Universitet og direktør ved senter for utdanningsledelse. Program: Kl Kl Registrering Elevsentrert ledelse Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter. Viviane robinson Del 1 The WhaT of student centered leadership Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Del 2 The how of student centered leadership Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle for å drive elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Molde 19.mai 2015 Quality Hotel Alexandra Tromsø 20.mai 2015 Scandic Ishavshotellet Pris: Kr ,-/1.600,- * * Medlemmer av Skolelederforbundet For elektronisk påmelding og mer informasjon: Påmeldingsfrist:

17 Vikarhåndtering Timeplan Timeliste mintimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i mintimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med mintimeplan. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post: post@triangel.no

18 Ledelse avgjørende for vellykket endring Doktorgradsavhandling ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge kapasitet og endringsberedskap i skolen. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Det startet med et ønske om å utvikle et kartleggingsverktøy for å undersøke en skoles kapasitet og endringsberedskap i forhold til om den er klar for å gå i gang med omfattende endringsarbeid. Hva er sannsynligheten for at en skole kan klare å oppnå et bedre læringsmiljø? I dette arbeidet er ledelse sentralt, og det er det jeg har konsentrert meg om i mitt doktorgradsarbeid, forteller universitetslektor Tonje Constance Oterkiil. Dersom skolen ikke har den nødvendige kapasitet, og innføringen av tiltak ikke blir utført på en god måte, kan endringsarbeidet forverre skolens situasjon. Det er derfor nødvendig å kartlegge vesentlige faktorer før en setter i gang med skolebaserte intervensjoner. Hvilke styrker kan vi bygge på? Skolens ledelse har en sentral posisjon i en slik prosess og kan i stor grad påvirke sluttresultatet, påpeker Oterkiil. Hun disputerte for sin doktorgrad ved Universitet i Stavanger i desember i fjor og arbeider nå ved Læringsmiljøsenterets avdeling i Porsgrunn. Vi møtte henne der for å snakke om den ferske avhandlingen. Kapasitet og endringsberedskap Skoler som skal innføre et program, for eksempel mobbeprogram, eller annet Universitetslektor Tonje Constance Oterkiil har nylig skrevet doktorgrad om ledelsens betydning for å bygge kapasitet og endringsberedskap i skolen. endringsarbeid som omfatter hele skolen, lykkes i varierende grad. Det å utvikle et verktøy for å identifisere en skoles kapasitet og endringsberedskap er viktig for å finne svakheter og styrker i en organisasjon. Jeg har sett på ledelse spesielt, og min studie har resultert i to ulike instrumenter for måling av skoleledelse, sier Oterkiil. Vi kommer tilbake til disse, men spør først hva hun legger i begrepene kapasitet og endringsberedskap. Vi forstår at det er komplekse begreper som det kan være uenighet om i forskningslitteraturen. Kapasitet handler om kunnskap og kompetanse. En skole kan ha et vellykket implementeringsarbeid bak seg og ha høy generell kapasitet, men de kan likevel ha lav spesifikk kapasitet i forhold til innføring av et spesielt program. Det å mangle grunnleggende generell kapasitet er selvfølgelig den største utfordringen. Jeg forstår endringsberedskap som mentale prosesser hvor de ansatte føler at det er noe de kan mestre og noe de har kunnskap om. Disse tankeprosessene er felles i skolen som organisasjon. Man er klar for endring fordi man har kapasitet. Det er en positiv holdning til endringsinitiativ. Hva påvirker kapasiteten? Oterkiil viser til en modell basert på Burke-Litwin som utgangspunkt for å forklare faktorer som påvirker endring i en organisasjon. Den skiller mellom faktorer på eksternt nivå, på personlig nivå og på organisasjonsnivå. Disse faktorene kan være transformasjonelle, det vil si at de dreier seg om det eksterne miljø, lederskap, mål, verdier og strategi, eller de kan være transaksjonelle. Det siste begrepet omhandler ledelsespraksiser, struktur, ressurser, klima, motivasjon, ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Endring er komplekst. Alle disse faktorene påvirker hverandre. Dersom en utvikler et kartleggingsverktøy som måler de tolv nøkkelfaktorene, vil en se hvor skolen sliter mest. Hvis en skole har en god kultur for endring, klare mål og strategier, må en satse mer på å bygge kapasitet med hensyn til for eksempel motivasjon og kunnskap og ferdigheter. Har skolen lav kapasi 18 Skolelederen

19 tet for endring, kan det være mer hensiktsmessig å styrke arbeidet med mål og strategier. Flere forskere peker på betydningen av eksterne faktorer, som støtte fra skoleeier, i prosessen med å implementere skolebaserte intervensjoner. Et profesjonelt læringsfellesskap er større enn den enkelte skole. Skoleeier kan være en kjemperessurs når det gjelder å bygge nettverk og skape arenaer for samarbeide, sier Oterkiil. Ledelse som fremmer endring Hvilke ledelsespraksiser kan fremme endring? En sterk ledelse er en distribuert ledelse. Det handler i stor grad om samarbeid og involvering. Rektor er selvsagt viktig som den som har oversikt og kan ta beslutninger. I kraft av sin oversikt kan rektor tenke kontekst og kollega sammensetning ved å nyttiggjøre seg ressursene i personalgruppa der det finnes både endringsorienterte og de som nøler. Han/hun klarer å inspirere og involvere i planlegging og målsetting. En leder må anerkjenne den enkelte og gi mulighet for kompetanseutvikling samtidig som du klarer å legge til rette for gjennomføring. Lederen må klare å balansere transformasjonell og transaksjonell ledelse. Det er ekstremt hvor mye som legges på rektor, sier Oterkiil. Det kan være nyttig å tenke over hva som kan gjøres av andre og utnytte ressurser blant de ansatte. Måling av ledelse En av metodene Oterkiil har brukt for måling av skoleledelse, er den såkalte Q-metoden. Den beveger seg mellom kvalitativ og kvantitativ metode, og den måler enkeltpersoners subjektive opplevelser. De ansatte ved fire skoler (84 til sammen) fikk utdelt 27 utsagn om transformasjonell og transaksjonell ledelse med beskjed om å legge det inn i en matrise i forhold til hva de mente var viktigst og hva som var minst viktig. Svarene på den nevnte måling underbygger synet på at de mest effektive lederne er de som evner å balansere disse praksisene. Både internt i skolen og ved flertallet av skolene fordelte personalet seg i to grupper. Den ene var de som hadde individfokus det er viktig at jeg blir anerkjent og får støtte. Den andre var de som hadde fokus på organisasjon og et skoleperspektiv. Her skal altså lederen forholde seg til ei gruppe ansatte som gjerne vil motiveres til utvikling, vil ha klare instruksjoner og ansvar. Den andre gruppa ser mer på helheten og trenger ikke en klargjøring for hvorfor de skal delta. En synliggjøring og drøfting i personalet i forhold til de to gruppenes behov kan være en god strategi. Oterkiil har også brukt et spørreskjema som viser hvordan de ansatte vurderer ledelsen ved sin skole. Hun påpeker at måleinstrumentene må utvikles videre og testes. Det kan argumenteres for at lederskap er den viktigste faktoren som influerer på kapasitet og endringsberedskap, men jeg vil gjerne tilføye at uten god ledelse på flere nivå, og ledelse utført av flere personer, vil det kunne svekke effektiviteten. Det er også viktig at en har et bredt fokus på skoleutvikling ved å se på hvilken kapasitet for endring som finnes i hele utdanningssystemet. Rektor Ledelse Pedagogisk utvikling Økonomi REKTOR SØKES TIL LONDON St. Sunniva skole søker en tydelig leder som har lyst til å bli rektor på en katolsk skole. Rektor er skolens daglige leder og er ansvarlig for alle sider av skolens drift, pedagogisk og administrativt. En viktig del av rektors ansvar er å påse at skolen virker i samsvar med sitt verdigrunnlag. Vi søker en rektor som tilfredsstiller kompetansekravene etter privatskolelovens 4-2. Relevant ledererfaring med dokumentert gode lederegenskaper samt god administrativ og økonomisk forståelse er et krav. Vedkommende bør ha tilleggsutdanning innen økonomi og administrasjon. For mer informasjon om stillingen, se eller kontakt Jannike Haneborg hos BackerSkeie AS på Søknad sendes via innen 22. februar THE NORWEGIAN SCHOOL IN LONDON Søknadsfrist: 15. februar St. Sunniva skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca. 540 elever og 80 lærere. Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til privatskoleloven. Skolens øverste organ er skolestyret, Oslo katolske bispedømme (OKB) oppnevner et flertall av medlemmene. Skolen er i dag en veldrevet skole som i 2015 feirer sitt 150-års jubileum. Vi anbefaler aktuelle søkere å orientere seg om skolen på våre hjemmesider: og om skolens egenart på hjemmesidene for den katolske kirke: Skolelederen 19

20 Kronikk: Fagskolen FAGSKOLEN fram fra skyggenes Fagskoleutdanning er en tertiær utdanning på nivå over videregående utdanning. Varigheten er fra 6 måneder til 2 år. Utdanningen er praktisk og bygger på fagbrev etter den yrkesfaglige utdanningen fra videregående skole. AV: ALF FURLAND REKTOR VED FAGSKOLEN I ÅLESUND. (Kronikken baserer seg på en artikkel av utvalgsleder Jan Grundt i Aftenposten desember 2014.) Fagskoleåret 2015 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kalt året 2015 for Fagskolenes år. Det er fordi fagskolene er utgreid gjennom en NOU med tittel Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg. Utvalgsleder har vært professor Jan Grundt. Utvalget har gjennomgått fagskolen som utdanningsvei og kommet med forslag til forbedringsvalg. Hovedutfordring er at tilgangen på fagskolearbeidere har stor betydning for Norges velferd og verdiskapning. Dessverre har verken arbeidslivet, eller det politiske Norge fram til nå, klart å håndtere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Utdanningen må stå på egne ben på et stødig underlag og være et attraktivt utdanningsvalg. I NOU 2014:14 legger fagskoleutvalget frem forslag til en helhetlig fagskolepolitikk med 49 tiltak som kan bidra til å høste ut et stort uforløst potensial og til at vi om noen år vil ha langt flere fagskolestudenter. Stort rom for å bli bedre Fagskolesektoren består av 110 skoler med 750 utdanningstilbud og studenter. Skoleslaget har sin styrke ved at utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Det gir gode muligheter for å skreddersy for yrkesrettet kompetanse og for livslang læring, og det er fleksibelt fordi deler av tilbudet er nettbasert og på deltid. Fagskolen fungerer både som en selvstendig utdanningsvei og som et videreutdanningstilbud. Fagskolesektoren spiller en sentral rolle for blant annet helsesektoren, sjøfarten og industrien. Analyser fra Statistisk sentralbyrå viser at det vil kunne bli en underdekning av helsefagarbeidere på årsverk i I flere sektorer og bransjer er det stor etterspørsel etter fagskolekandidater, mens andre deler av arbeidsmarkedet fortsatt ikke har fått øynene opp for den kompetansen fagskolene tilbyr. Målet er en samlet fagskolesektor som er effektiv og som tilbyr utdanning med kvalitet og relevans. Integrert del av helhetlig utdanningssystem Fagskolene må både synliggjøre seg selv og bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem, og som et fullverdig og likeverdig alternativ til høyere utdanning. For å få det til må blant annet fagskolestudentenes rettigheter styrkes. Et løft for fagskolen må skje gjennom en koordinert innsats av de tre helt sentrale aktørene myndigheter, arbeidsliv og fagskolene som alle har roller og forpliktelser som må følges opp. I dag ser vi en fagskolesektor som ikke er utviklet etter en langsiktig strategisk tenkning, en sektor som blant annet har en uheldig styringslinje, med et uhensiktsmessig finansieringssystem og en struktur som ikke fremmer kvalitet. Fagskolenes store utfordring er at den plassen utdanningen hadde i industrisamfunnet nå må finne sin plass i dagens kunnskapssamfunn. Yrkesfaglig utdanning må framsnakkes. Det er betenkelig at yrkesfagene «snakkes ned» rundt middagsbordene i hjemmene. Norge trenger ulike utdanninger. Næringslivet trenger fagskoleutdannede studenter minst like mye som det trenger høyskole- og universitetsutdannede for å møte framtidens behov og ikke være avhengig av å importere arbeidskraft. Klar arbeidsfordeling Gjennom utdanningspolitikken må vi få en klarest mulig arbeidsfordeling mellom disse to utdanningstypene, som tjener ulike formål og som må gis rammer og spilleregler som er tilpasset det formålet de skal betjene. Forholdene må legges til rette for at det blir mest mulig hensiktsmessige overganger mellom de to utdanningsløpene, slik at fagskolekandidater kan ta høyere utdanning som er relatert til den kompetansen de har ervervet ved fagskolen. Og omvendt: Ved at enkelte høyskoleutdannede sykepleiere kan ta fagspesialisering innen demens, psykisk helse eller rusomsorg. Fagskoleingeniører kan for eksempel ta bachelor-utdanning ved høgskoler. Dette må gjøres ved at fagskolepoeng, som i dag er veldig lite verdt utenom i fagskolesystemet, må likestilles med studiepoeng. 20 Skolelederen