Reguleringsplan for. Enge- og Myhre seter. Planbeskrivelse Enge- og Myre seter

Transkript

1 Reguleringsplan for Enge- og Myhre seter Planbeskrivelse Enge- og Myre seter

2 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Grunneiere og hjemmelshavere i området Rapportnavn: Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter Datering: Sist revidert: OppdragsID: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Kvalitetskontroll: Planråd AS Reguleringsplan for Enge- og Myhre seter Utarbeiding av reguleringsplan for Enge- og Myhre seter i Gausdal kommune Ole Jakob Reichelt Jakob Nordstad

3 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 3 INNHOLDSFORTEGNELSE DOKUMENTINFORMASJON... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 BAKGRUNN... 4 Planens formål... 4 Planområdets beliggenhet... 4 Planens avgrensning... 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 6 Varsel om oppstart av planarbeid... 6 Merknader... 6 PLANSTATUS... 8 Overordnet plan... 8 Rekkefølgekrav... 8 Byggeområder... 9 Seterområdene... 9 PLANFORSLAGET...11 Arealoversikt:...11 Bebyggelse og anlegg; område for fritidsbebyggelse...11 Veg, atkomst og parkering...11 Virkninger for miljø og samfunn:...12 Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn:...14

4 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 4 BAKGRUNN Planens formål Hensikten med planarbeidet er å regulere et område for fritidsbebyggelse i samsvar med kommunedelplan for Skei, vedtatt i Området er allerede bebygget med fritidshytter, og det legges til rette for noe fortetting innenfor området avsatt i kommunedelplanen. Den foreslåtte arealbruken forventes ikke å medføre vesentlig virkning for miljø eller samfunn. Utsnitt fra kommunedelplan for Skei (2010) Planområdets beliggenhet Planområdet ligger inntil alpinanlegget ved Skeikampen, nord i Gausdal kommune. Terrenget er sør-vestvendt og ligger mellom 800 og 850 moh. Enge- og Myhre seter består av to setereiendommer, 155/1 Enge og 223/1 Myhre. Området ble bebygget med fritidshytter fra tidlig på 1950-tallet.

5 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 5 Flyfoto: Oversiktsbildet viser planområdets beliggenhet på Skei Planens avgrensning Plangrensen følger Peer Gynt-vegen fra avkjøring til Engelykkja, på utsiden av planlagt gangog sykkelveg. Så følger den Engeseter-vegen, til den skrår ned mot Myhre seter og videre ned til den møter eiendommen 216/8 (Sanatoriet), som benyttes som golfbane. Der går grensen på nedsiden av gjerdet mot 155/10 og 155/8, slik at det gis rom for ny atkomstveg til tomter på Myhre. Ortofoto: Planens avgrensning, med eiendomsgrenser

6 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid Det ble avholdt oppstartmøte i Gausdal kommune Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble varslet med brev til berørte parter , samt annonsert i avisa GD den Frist for merknader ble satt til Det kom inn 5 merknader til varsel om oppstart. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentar: Merknader 1. Eidsiva Nett AS, datert : Eidsiva Nett har en nettstasjon på Enge seterløkke, og det forutsettes at tiltak i området som berører kabler/ elanlegg må varsles og bekostes av utbygger. Det oppfordres også til å ta kontakt med Eidsiva i god tid før utbygging starter for å avklare behov for strømforsyning. Vedlagt kart (se under) viser dagens ledningsnett i området. Videre kontakt med netteier følges opp av ansvarlig utbygger.

7 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 7 2. Statens vegvesen, datert : Planområdet er tilknyttet privat veg og berører ikke fylkesvegen til Skei. Ingen merknader til planarbeidet. OK 3. Norges vassdrags- og energiverk (NVE), datert : Ut fra kartoversikt tyder det på at området kan være skredutsatt. Mulig skredfare må vurderes for alle nye byggeområder, jfr. Området er allerede avsatt til fritidsbebyggelse i overordnet plan, og evt. skredfare forutsettes utredet gjennom overordnet planlegging. 4. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser til at den foreslåtte arealbruken er i tråd med kommunedelplanen for Skei. Viser også til veileder T1450, Planlegging av fritidsbebyggelse, og forventer at planarbeidet holder seg innenfor de nasjonale føringer som utdypes her. Planforslaget følger opp overordnet plan, og skal samtidig oppfylle generelle krav i lov og forskrift. 5. Oppland fylkeskommune, regionalenheten og kulturarvenheten, datert : Regionalenheten viser til veileder T1450, Planlegging av fritidsbebyggelse, samt plan- og bygningslovens retningslinjer for planlegging og rikspolitiske retningslinjer om barn og unge i planleggingen. Det vises også til krav om universell utforming, jfr. TEK10. Ut fra kulturarvenhetens arkiv har de ikke kjennskap til at det planlagte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Fylkeskommunen gjør rutinemessig oppmerksom på de lovfestede rutinene som skal følges dersom det blir gjort funn av kulturminner innen området i forbindelse med utbygging. Planforslaget følger opp overordnet plan, og skal samtidig oppfylle generelle krav i lov og forskrift. Hensynet til kulturminner er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.

8 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 8 PLANSTATUS Overordnet plan Gjeldende overordnede plan er kommunedelplanen for Skei. Denne planen ble vedtatt i Gausdal kommunestyre den Under følger et utsnitt fra plankartet: Rekkefølgekrav Området Enge- og Myhre seter omfatter blant annet byggeområdet som er benevnt H11 i planen. I planbestemmelsene er det angitt følgende rekkefølgekrav for området: (ref: pkt. 3.3 Vilkår for utbygging og utbyggingsrekkefølge i reguleringsplaner) Før det gis tillatelse til utbygging i byggeområdene må planlagt infrastruktur og andre tekniske anlegg av godkjent standard innenfor området være ferdig utbygd, jf. pbl annet ledd, punkt b. 4. Gang- og sykkelveger kreves opparbeidet slik plankartet viser på følgende strekninger før utbygging av utbyggingsområder på denne måten: H11 og S1A: Langs Peer Gynt-vegen fra Veslesetervegen til Skei Appartement.

9 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 9 Byggeområder (Ref: pkt 3.1 Generelt) Bygningene skal ha arkitektonisk god utforming og materialbruk. Det skal benyttes matte og dempede farger på tak og på bygningene. Bygningene skal ha tradisjonell takutstikk på minimum 50 cm. Parkeringskjeller og tekniske rom helt under terreng skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for tomteutnyttelse. Det stilles strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming. All ny bebyggelse skal som hovedregel ha saltak. Kommunen vil oppfordre utbyggere til at parkering i næringsområdene skal skje i parkeringskjeller eller parkeringshus, for å unngå at store areal i sentrum blir brukt til parkering. Ved utarbeiding av reguleringsplaner for utbyggingsområdene bør det vurderes alternative løsninger som reduserer energiforbruket totalt og elektrisitetsforbruket spesielt. I de sentrale områdene S1 og S2 skal alternative energikilder som bioenergi, m.fl. vurderes. Planen viser byggegrense mot fjellet som er øvre anbefalte byggegrense mot fjellet. Byggegrensa kan sammenlignes med en markagrense. Det er ønskelig at byggegrensa mot fjellet skal verne mot viktige natur- og friluftsområder og verne mot videre utbyggingspress. Grøntstruktur omfatter store og små naturpregede områder som for eksempel stier, skiløyper, lekeområde, idrettsanlegg, naturområder, bekker m.m. I planer for utbygging skal det redegjøres for hvordan tiltaket vil ivareta intensjonene for grøntstruktur. Nye reguleringsplaner skal inneholde bestemmelser og beskrivelse av håndtering og deponering av overskuddsmasse og snø i byggeområder. Seterområdene (ref: pkt Seterbebyggelse: For seterbebyggelse som er avsatt til byggeområde erverv/forretning/service/reiseliv, skal jordloven fortsatt være gjeldende. Bestemmelsene gir også føringer på bruk av seterområdene; (ref: pkt Sæterområder) Sæterområdene bør ivaretas mest mulig som helhetlige miljøer. Sætrene med tilhørende grøntområder/sæterløkker er viktige elementer i kulturlandskapet. Til vedlikehold skal nyttes tradisjonelle materialer og metoder. Eventuelle nybygg og tilbygg skal harmonere sæterlandskapet når det gjelder form, farge, materialvalg og størrelse og tilpasses lokal byggeskikk. Plasseringen av eventuelle nybygg skal ta hensyn til kulturlandskapet. Innenfor LNF-områder med spesielle kulturlandskapsinteresser ligger det en del sætrer. Kommunen ønsker å legge til rette for utnytting av sætrene for å stimulere til bruk og

10 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 10 vedlikehold av bygningsmasse. For disse sætrene; Enge sæter, Myre sæter, Sønstevold sæter, Tofte sæter, Kremmerli sæter, Vollslia sæter, Moen sæter, Bergseng sæter, Hage sæter, Bjørge sæter, Øvre Bjørge sæter, Søndre Kjos sæter, Bakkalykkja, Bokstad sæter, Segalstad sæter og Slåsætra gjelder følgende retningslinjer: Kommunen skal bruke Landbruk Pluss aktivt for å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Tiltak som etter veilederen Landbruk Pluss ikke faller inn under landbrukstilknyttet næringsvirksomhet, skal videre kunne vurderes i en dispensasjonssak. Flyfoto: Området sett fra øst, med Myhre seter nederst i bildet.

11 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 11 PLANFORSLAGET Planområdet for Enge- og Myhre seter består av ca. totalt 110,1 daa. Arealoversikt: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse: Vannforsyningsanlegg: 62,8 daa 60,2 daa 2,6 daa Samferdselsanlegg: (veger) 13,3 daa LNF-områder Friluftsområder: Landbruk + (LNF med næring/fritid/turist): Kombinert LNF-formål (landbruk/ golfbane): 34,0 daa 10,0 daa 11,7 daa 12,3 daa Planens samlede areal: 110,1 daa Bebyggelse og anlegg; område for fritidsbebyggelse Reguleringsplanen regulerer 60,2 dekar til fritidsbebyggelse. Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 30% pr. tomt, inkludert parkering på bakkeplan. Veg, atkomst og parkering Planområdet har atkomst fra Peer Gynt-vegen (privat veg) via to eksisterende avkjørsler. Begge skal opprettholdes, og den søndre avkjørselen skal benyttes som atkomst til nye tomter nedenfor Myhre seter.

12 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 12 Virkninger for miljø og samfunn: En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Virkningene for utbyggingen ved Enge- og Myhre seter er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanen for Skei, og det er følgelig ingen krav til nye utredninger siden det foreliggende forslaget er i tråd med føringene i den overordnede planen. Selv om virkningene av planen ikke skal konsekvensvurderes ved dette reguleringsforslaget, skal virkninger som følger av planen vurderes for hver enkelte reguleringsplan. De miljømessige virkningene for en naturressurs, f.eks. forurensning av jord eller vann, hører inn under miljø, mens andre konsekvenser, som f.eks. økonomiske konsekvenser knyttet til reduserte muligheter for uttak eller utvinning av ressurser, faller inn under begrepet samfunn. Siden reguleringsplanen er foreslått på tidligere avsatte utbyggingsformål, vil samfunnsressursene på arealene ikke forringes siden arealene allerede er regulert til utbyggingsformål. For de miljømessige virkningene er det særlig vurdert forholdet til Barn og unges, Energiforbruk og Universell utforming. Det er også gjennomført en grundig ROS-analyse som vurderer flere aktuelle hendelser som er knyttet opp mot Risiko- og sårbarhet. Flyfoto: Området sett fra vest, med Skeikampen i bakgrunnen.

13 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 13 Barn og unges interesser I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn- og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. For denne reguleringsendringen har representanten for barn og unge i kommunen mottatt varsel om oppstart og planen har vært diskutert i kommunens interne planforum. Siden denne reguleringen regulerer arealer som tidligere ikke har vært i bruk spesielt av barn og unge, vil ikke utbyggingen forringe barn- og unges interesser. Reguleringsplanforslaget vil imidlertid tilrettelegge for god tilgjengelighet til friområder, skiløyper, alpinanlegg og til øvrige aktivitetstilbud i området. Det går en gang- og sykkelveg forbi området, som sikrer trygg ferdsel for myke trafikanter. Energibruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden det ikke er nedfelt konsesjonsgrense for å kreve tilknytning. I forbindelse med prosjektering av bebyggelsen som det legges til rette for i planforslaget vil det bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og bygninger og anlegg som er miljøeffektive. Universell utforming Ved nybygging og ombygging skal det vektlegges at næringsbebyggelse, fellesområder og utearealer skal få en funksjonell utforming for alle befolkningsgrupper. Planer og tiltak skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter.. Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som eget vedlegg til planen. Under følger en kort oppsummering av vurderingen og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut ifra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser er det konkludert med at det er 4 aktuelle hendelser som har risiko som er tilstede. Av de 4 hendelsene er det ingen som krever absolutte tiltak (rød rubrikk i risikomatrisen), men det er likevel vist til ulike tiltak for å minimere risiko: De fire aktuelle hendelsene er: Hendelser som ikke krever tiltak: Risikoen for hendelse av punkt 3 avrenning til bekker er vurdert som liten siden det vil bli få eller ingen store åpne flater. I en utbyggingsperiode kombinert med vårløsningen med smeltevann eller ved ekstremnedbør kan en likevel ikke utelukke noe avrenning.

14 Planbeskrivelse for Enge- og Myhre seter 14 Sannsynligheten for uønsket hendelse er likevel liten og med relativt små mengder vann vil konsekvensen av uønsket hendelse være lav. For å minimere utfallet av en negativ hendelse bør grøfter langs veger ikke få for lange strekninger og hastigheten på vannet bør reduseres. Hendelse nummer 5 radon; Det er ikke gjennomført eller registrert målinger med radon innen planområdet. Teknisk forskrift stiller krav til sikring av tiltak jfr. forskriftens Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon kreves det at det legges radonduk og tilrettelegges for avbøtende tiltak under bygninger som oppføres for varig opphold. Det vil ikke være fare for alvorlig konsekvens for innemiljøet i nye bygninger dersom det legges duk og/eller etableres eksempelvis radonbrønn. Krav til å følge opp de krav som følger i teknisk forskrift legges inn i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Risikoen for hendelse av punkt 44 ulykke i av-/påkjørsler er vurdert som liten i kryssene for av-/påkjøring inn til planområdet. Sannsynligheten for uønsket hendelse er derfor liten. Konsekvensen vil trolig være mindre alvorlig grunnet lav fart og liten sannsynlighet for en fatal ulykke dersom hendelse skulle inntreffe. Tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil kunne være rydding av frisiktsoner og skilting. Frisiktsoner inngår i planen. Risikoen for at hendelse av punkt 45 ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Med lav hastighet og god oversikt på krysningspunktene vil trolig både sannsynligheten for at hendelsen inntreffer være liten, samtidig som konsekvensen vil bli mindre alvorlig. En kan likevel ikke utelukke en mindre alvorlig konsekvens dersom en uheldig hendelse vil inntreffe. Utbedring og sikring i form av skilting og markering av overganger ved kryss er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og minimere risikoen for sannsynlighet og konsekvens. Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn: Forslaget til endring av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger ( nr.855). Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Planen vil i all hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter, interesser og hensyn. Hensynene bak planen er som beskrevet som de miljømessige og samfunnsmessige virkninger viser positive konsekvenser for miljø og samfunn.