LILLEHAMMER KOMMUNE. Reguleringsplan for. Granittlia. Planbeskrivelse Granittlia

Transkript

1 LILLEHAMMER KOMMUNE Reguleringsplan for Granittlia Planbeskrivelse Granittlia

2 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Hans Høstmælingen Rapportnavn: Planbeskrivelse - Reguleringsplan for Granittlia Datering: Sist revidert: OppdragsID: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Oppdragsmedarbeidere: Planråd AS Reguleringsplan for Granittlia Reguleringsplan for nye boligtomter i Granittlia Ole Jakob Reichelt Jakob Nordstad

3 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 BAKGRUNN... 4 Planens formål... 4 Planområdets beliggenhet... 4 Beliggenhet i landskapet og omkringliggende miljø... 5 Situasjonskart... 6 Skole- og barnehagekapasitet... 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 7 Oppstartsmøte med kommunen... 7 Varsel om oppstart av planarbeid... 7 PLANSTATUS...10 Overordnet plan...10 Eksisterende reguleringsplaner i området:...11 PLANFORSLAGET...12 Bebyggelse og anlegg; boliger...13 Grønne arealer lekeplass...13 Veg, gang- og sykkelveger, turveg og bussholdeplass...13 Arealregnskap...14 VIRKNIGER FOR MILJØ OG SAMFUNN:...15 Barn og unges interesser...15 Energiforbruk...16 Universell utforming...16 Naturmangfold...16 Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse...16 Hendelse hvor tiltak skal vurderes:...17 Hendelse hvor tiltak ikke kreves, men kan vurderes for å minimere risiko:...17 Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn:...18

4 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 4 BAKGRUNN Planens formål Planråd AS har vært engasjert av grunneier av gnr. 85 bnr. 2 Hans Høstmælingen for å fremme forslag til regulering av tomter for boligbebyggelse i Granittlia i Røyslimoen i Lillehammer kommune. Hensikten med planarbeidet er å detaljregulere arealer som er avsatt til boligformål i Røyslimoen. Det er planlagt 6 boligtomter med tilhørende arealer til lekeplass, friluftsformål og veg. Forslaget til reguleringsplan er fremmet i tråd med overordnede føringer i kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune Planen forventes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn, og skal planlegges i samsvar med føringer i overordnet planverk. Planområdets beliggenhet Planområdet ligger på Røyslimoen i Lillehammer kommune. Området har atkomst via fylkesveg 216, Messenlivegen. Videre via avkjøringen til Røyslimoen og inn på Røyslivegen. Granittlia tar av fra Røyslivegen like innenfor snuplassen/ bussholdeplass for bybussen. De foreslåtte boligtomtene ligger inntil eksisterende boligområde i Granittlia og vil bli en naturlig utvidelse av dette boligområdet. Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet (rød skravur angir ikke nøyaktig plangrense).

5 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 5 Beliggenhet i landskapet og omkringliggende miljø Flyfoto som viser planområdets beliggenhet på Røyslimoen, sett fra vest. Planområdet ligger inntil eksisterende bebyggelse, godt skjermet for innsyn og vil i svært liten grad bli eksponert i landskapsbildet. De nye tomtene vil fremstå som en naturlig utvidelse av eksisterende boligområde. Flyfoto av området, sett fra nord. Det nye tomtearealet er illustrert (ikke nøyaktig avgrenset).

6 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 6 Situasjonskart Planområdets avgrensning er illustrert med rød stiplet strek. NORD Skole- og barnehagekapasitet Granittlia sokner til Røyslimoen skolekrets, med barneskole i gangavstand fra planområdet. Barnehagen er videre nærmeste nabo til det nye tomteområdet. Antall nye boenheter i planforslaget vil ha begrenset innvirkning på skole- og barnehagekapasiteten i området.

7 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 7 I konsekvensutredningen til kommuneplanen er det konkludert med at nye boliger i Granittlia vil styrke grendemiljøet i Røyslimoen. I tillegg til barneskole og barnehager, finnes et godt utbygd nærmiljøanlegg og et velfungerende idrettslag med bredt aktivitetstilbud for barn og unge. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartsmøte med kommunen Formelt oppstartsmøte som påkrevet etter plan- og bygningsloven ble avholdt i Lillehammer kommune den 15. februar I møtet deltok saksbehandler hos Lillehammer kommune, grunneiers konsulent. I møtet ble det diskutert aktuelle problemstillinger og hvilke temaer som det burde redegjøres for. Siden grunneiers ønsker var i samråd med avsatt arealbruk i kommuneplanen og øvrige bestemmelser og retningslinjer i arealdelen, ble det i møtet konkludert med at et forslag til reguleringsplan ikke ville medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Varsel om oppstart av planarbeid Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Lillehammer Byavis den og varslet med brev til berørte parter , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Lillehammer kommune sine hjemmesider. Frist for merknader ble satt til Det kom inn 6 merknader til varsel om oppstart. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentar: 1. Statens vegvesen, datert : Vegvesenet ber om at det sikres god avkjørsel til området og at hensynet til myke trafikanter ivaretas. Ut over dette har vegvesenet ingen innspill siden vegen er privat. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. 2. NVE, datert : NVE viser i sin merknad til at deres saksområde ikke blir nevneverdig berørt ut over forholdet til overvann og avrenning fra planområdet. De ber om at det redegjøres for dette forholdet i planen og at helheten i området også tas med i denne sammenhengen. Utbyggingen vil føre til endrede avrenningsforhold på grunn av flere tette flater. Dette må også vurderes opp mot ekstremvær situasjoner som antas å forekomme hyppigere enn tidligere. Dette medfører at plassering og dimensjonering av kulverter/stikkrenner vil være vesentlig for å kunne forebygge uønskede flom-, erosjon-, og skredhendelser i fremtiden. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. Det er i ROS-analysen konkludert med at området ikke er særlig utsatt for stor risiko hva gjelder overvann og avrenning. Historisk har dette ikke vært noen stor utfordring og siden området er svært begrenset i utstrekning og heller ikke ligger utsatt til sett i sammenheng med allerede utbygde arealer, er det lite som indikerer at dette vil være noe stort problem. For å avbøte mot uønskede situasjoner ved

8 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 8 ekstremnedbør bør det likevel prosjekteres stikkrenner og grøfter langs atkomstvegen mv. Dette følges opp i forbindelse med utbygging og prosjektering av teknisk infrastruktur som veg, vann- og avløp. 3. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser i sin uttalelse til enkelte forhold som de mener er særlig viktige å ivareta i planprosessen tilknyttet Granittlia. Det vises spesielt til forholdene som omhandler Bomiljø og folkehelse, Barn- og unges interesser, miljørettet helsevern og universell utforming. Det vises også til viktigheten av å åpne for medvirkning i planprosessen, særlig for de gruppene som trenger spesiell tilrettelegging. Avslutningsvis poengteres de tekniske kravene som stilles til produksjon av kartdata, og at oversendelse av sosi-filer for kart skal kontrolleres av Statens Kartverk. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. Forholdene som nevnes er vurdert og ivaretatt i planforslaget: Det er i ROS-analysen vist til de kravene som stilles til å sikre bebyggelse mot radon. Planen ivaretar og tilrettelegger videre flere funksjoner med grønne kvaliteter som er tilrettelagt for barn og unge, og som samtidig fungerer som sosiale møtepunkt og tilrettelegger for fysisk aktivitet med fokus på bomiljø og folkehelse. For prosess og kontakt mot barn og unge er varsel om oppstat tilsendt representant for barn og unge i kommunen. Forholdet til universell tilgjengelighet er kommentert i planbeskrivelsen og videre tatt inn som eget punkt reguleringsbestemmelsene. Sosi-fil oversendes til kommunen samtidig som planen sendes inn til formell behandling. 4. Fylkesmannen i Oppland, datert : Brannvesenet minner om behovet for atkomst og etablering av tilstrekkelig med slokkevann. Når det gjelder atkomst vises det til Forskrift til brann- og eksplosjonsvernloven om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-5 og øvrig gjeldende regelverk i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Når det gjelder slokkevannsuttak vises det til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 og plan- og bygningsloven med forskrift om Vannforsyning til brannslokking. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning og viser til at forholdene for atkomst er ivaretatt i planforslaget. Når det gjelder slokkevann, følges dette opp ved prosjektering av vann- og avløpsanlegget. 5. Eidsiva Nett AS, datert : Eidsiva viser i sin merknad til hvor deres strømforsyningsanlegg går i forbindelse med planområdet. De skriver videre at dersom deres ledningsnett blir berørt og må flyttes må dette bekostes av utbygger. Dersom dette er tilfellet ønskes Eidsiva og bli kontaktet tidlig i prosessen slik at de kan finne best mulig løsning for eksisterende og nytt anlegg. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning og viser til at utbygger vil ta kontakt i forbindelse med prosjektering av teknisk infrastruktur i området. 6. Gneisen og Granittlia Velforening, datert : Velforeningen poengterer og ønsker en nærmere utredning av følgende punkter: 1, Vegen til Granittlia har blitt overdratt til privat eie i regi av velforeningen og det ønskes fremsatt et forslag hvordan nye medlemmer kan integreres i den eksisterende velforeningen.

9 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 9 2, Velforeningen er skeptisk til at det vil bli en økning i trafikksituasjonen i Gneisen, dvs fra bussholdeplassen til krysset mellom Gneisen/Granittlia, da strekningen også i dag er smal. 3, Velforeningen ønsker forslag til hvordan utbyggingen kan kompensere for slitasje på vegen som følge av utbyggingsaktivitet. Velforeningen har etablert en fremtidig vedlikeholdsplan som må justeres og kompenseres som følge av ny utbygging. 4 og 5, ønsker tilbakemelding på hvor høye boliger som kan bygges og hvilke typer boliger som kan bygges. 6, Det ønskes også tilbakemelding på om det vil bli etablert nye grønne arealer og evt om disse også vil ha lekeapparater. Forslagsstiller tar merknaden til etterretning. Når det gjelder forholdet til dimensjon på vegnettet er det i konsekvensutredningen og de øvrige forarbeidene til kommuneplanen og i reguleringsplanen lagt til grunn at vegstandarden er tilfredsstillende i dagens standard. Når det gjelder nye medlemmer i velforeningen og deres bidragsplikt vil det bli tatt kontakt med velforeningen direkte i forbindelse med utbyggingen for å enes om et forslag til avtale. Tilsvarende gjelder det for utbygger sitt forhold til velforeningen for drift og vedlikehold i forbindelse med gjennomføring av utbyggingen. Forholdet til bygningers maksimale høyde og størrelser, samt bygningstyper er videre omtalt i egne punkter i reguleringsbestemmelsene. Slik det fremgår av plankartet er det også satt av plass og regulert inn areal til lekeplass og aktivitetsområde. Utformingen av disse vil bli avklart i forbindelse med prosjekteringen av utbyggingen.

10 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 10 PLANSTATUS Overordnet plan Gjeldende overordnede plan for hele planområdet er kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune Denne kommuneplanen ble vedtatt i Lillehammer kommunestyre den Under vises utsnitt av Røyslimoen og det avsatte området for Granittlia i kommuneplanens arealdel. Området er gitt benevnelsen Boligområde 15 i kommuneplanen. I bestemmelsene til kommuneplanen er det anslått at det avsatte arealet vil romme ca. 6 nye boligtomter. Det er videre i bestemmelsene vist til at områdene skal bebygges med bebyggelse benevnt B1 frittliggende småhusbebyggelse. I henhold til definisjonen er det da tillatt med eneboliger med hybelleilighet, eller horisontal - eller vertikaldelte tomannsboliger. I risiko- og sårbarhetsanalysen som er utarbeidet for kommuneplanens arealdel, så er det for Granittlia ikke tatt inn vesentlige forhold med negativ virkning for miljø og samfunn.

11 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 11 Eksisterende reguleringsplaner i området: Gjeldende reguleringsplan for det tilgrensende området er «Røyslimoen boligområde». Kart: Utsnitt av reguleringsplan for Røyslimoen boligområde. Atkomst til de nye tomtene er planlagt via som i eksisterende plan er arealet regulert offentlig friområde. I dag er det opparbeidet en felles gjesteparkering på dette arealet, som vil bli erstattet av en tilsvarende stor gjesteparkeringsplass langs den nye atkomstvegen.

12 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 12 PLANFORSLAGET Utsnitt av reguleringsplankartet. Planområdet utgjør om lag 12 daa. Av dette totale arealet er det foreslått regulert 6 tomter til frittliggende småhusbebyggelse som alle har en størrelse på ca. 1 dekar. Ved innkjøringen til området er det avsatt ekstra plasser til gjesteparkering i området. Denne vil erstatte eksisterende gjesteparkering som ligger der den nye atkomstvegen tar av fra Granittlia. Friområdene (inkl. friluftsområder og landbruksområder) er videreført som en del av den sammenhengende grønnstrukturen i området og det er regulert inn en nærlekeplass på 0,5 dekar inntil det nye tomtearealet. Mot vest og nord er det regulert landbruksformål. Bestemmelsene åpner for at dette arealet delvis kan benyttes som aktivitetsområde i

13 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 13 forlengelsen av lekearealet, med tilrettelegging av for eksempel akebakke, hinderløype, samlingsplass ved en gapahuk og lignende. Bebyggelse og anlegg; boliger Reguleringsplanen regulerer inn totalt 6 tomter til boligbebyggelse. Tomtene har en størrelse på ca. 1 dekar (daa). Reguleringsbestemmelsene gir følgende rammer for bebyggelsen: I byggeområde for boliger skal det føres opp frittliggende småhusbebyggelse i form av eneboliger eller tomannsboliger som er horisontal-/ vertikaldelt. Maksimalt tillatt bebygd areal pr. tomt er BYA = 25 %. Maksimal mønehøyde og gesimshøyde er henholdsvis er 9,1 meter og 6,1 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget. Av hensyn til refleksvirkning for omkringliggende bebyggelse, skal takflater ikke ha tekking av blanke, glinsende materialer. Det vises til reguleringsbestemmelsene for utfyllende bestemmelser. Grønne arealer lekeplass Lekeplassen er felles for boligene innenfor planområdet. På lekeplassen kan det etableres lekeutstyr av ulike typer etter ønske fra beboerne. Arealet skal sikres med gjerde som en beskyttelse for småbarns lek, men skal være tilgjengelig også for andre barn i nærområdet. I området som strekker seg vest for lekeplassen er det også tillatt å tilrettelegge for friluftsaktivitet videre inn i det regulerte landbruksområdet. Her tillates det også opparbeidet en turveg/sti som en snarveg mot skoleområdet og nærmiljøområdet på skoleplassen. Etter avtale med grunneier kan det også etableres sosiale møteplasser med eksempelvis bord/benker eller en gapahuk i det regulerte landbruksområdet. Det regulerte friluftsområdet er regulert med hensikt å bli en del av den øvrige grønne strukturen i det eksisterende boligmiljøet i Røyslimoen. Her tillates inngrep for å tilrettelegge for friluftsaktiviteter og sosiale møteplasser. Veg, gang- og sykkelveger, turveg og bussholdeplass Planområdet har atkomst fra Messenlivegen via Røyslimovegen. For barn og unge vil det i hovedsak være bevegelsesmønsteret internt inne på Røyslimoen til og fra skoler, barnehage og nærmiljøanlegg som vil være av betydning for trafikksikkerhet, da det i hovedsak er langs disse aksene barn og unge beveger seg. Førøvrig er det et godt utbygget gang- og sykkelvegnett ned til sentrum fra krysset mellom Messenlivegen og Røyslimovegen. Internt i Røyslimoen blir eksisterende atkomstveger benyttet av myke trafikanter der hvor det ikke er fortau eller gang- og sykkelbane. Det er også flere snarveger som benyttes av barn og unge korteste veg til skole og nærmiljøanlegg. Langs vegnettet internt på Røyslimoen er det relativt lite trafikk og oversiktlige veger kombinert med lav hastighet gir et trygt trafikkbilde for barn og unge i nærområdet til det nye planområdet. Risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer også med at dette ikke utgjør noen vesentlig risiko.

14 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 14 Arealregnskap

15 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 15 VIRKNIGER FOR MILJØ OG SAMFUNN: En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Virkningene for utbyggingen av Granittlia er konsekvensutredet i forbindelse med gjeldende kommuneplan for Lillehammer, og det er følgelig ingen krav til nye utredninger siden det foreliggende forslaget er i tråd med føringene i den overordnede planen. Selv om virkningene av planen ikke skal konsekvensutredes ved dette reguleringsforslaget, skal virkninger som følger av planen vurderes for hver enkelt reguleringsplan. De miljømessige virkningene for en naturressurs, f.eks. forurensning av jord eller vann, hører inn under miljø, mens andre konsekvenser, som f.eks. økonomiske konsekvenser knyttet til reduserte muligheter for uttak eller utvinning av ressurser, faller inn under begrepet samfunn. Selv om reguleringsplanen er foreslått på tidligere avsatte utbyggingsformål som er konsekvensutredet, er det likevel vurdert virkningene av forholdet til Barn og unges interesser, Energiforbruk, Universell utforming, samt til Naturmangfoldet. Det er også gjennomført en grundig ROS-analyse som vurderer flere aktuelle hendelser som er gjengitt i ROS-analysen. Barn og unges interesser I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn- og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. For dette reguleringsforslaget har representanten for barn og unge i kommunen mottatt varsel om oppstart og planen har vært diskutert i kommunens interne planforum. Siden planforslaget regulerer arealer som tidligere ikke har vært i bruk av barn og unge, vil ikke utbyggingen forringe barn- og unges interesser. Reguleringsplanforslaget vil også tilrettelegge for lekeplass med mulighet i utkanten for en akebakke som også vil gagne tilgrensende bebyggelse. Tomtene og de regulerte grønne arealene har også en utforming og en størrelse som gjør utearealene egnede til å tilrettelegge for barn og unge i privat regi dersom det er ønske for det. Den interne atkomstvegen til området er oversiktlig og lite trafikkert, og planområdet ligger derfor trygt til for barn hva gjelder de interne kvalitetene for området. Lekeplassen er felles for boligene innenfor planområdet. På lekeplassen kan det etableres lekeutstyr av ulike typer. Ut over dette er det også øvrige grønne områder innen planområdet og i utkanten av planområdet som vil gi beboere i området gode grønne kvaliteter. I nærområdet ved Røyslimoen skole ligger det også opparbeidede utearealer der det er blant annet et nærmiljøanlegg som barn- og unge kan benytte.

16 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 16 Energiforbruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden det ikke er nedfelt konsesjonsgrense for å kreve slik tilknytning. I forbindelse med prosjektering av bolighusene som det legges til rette for i planforslaget vil det bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og det skal etableres bygninger som tilrettelegger for miljøeffektivitet. Trolig vil den mest miljøeffektive oppvarmingen kunne tilrettelegges ved at det etableres varmepumper i kombinasjon med at det bores etter jordvarme. Dette følges opp i den enkelte byggesak. Universell utforming Ved nybygging og ombygging skal det vektlegges at boliger, fellesområder og utearealer skal få en funksjonell utforming for alle befolkningsgrupper. Planer og tiltak skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. Det skal særlig legges vekt på at bygninger og arealer som skal tilrettelegges for allmenn tilgjengelighet får universell utforming og tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Planen tilrettelegger for at alle boliger kan utformes med adkomster som gir trinnfri adkomst til minst ett plan i boligen. Det vil dermed være mulig å etablere boenheter i området som tilfredsstiller kravene i Teknisk forskrift 12.2 /2. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldslovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Det er ikke synliggjort egne vurderinger som er vektet etter Naturmangfoldslovens 8-12, men forholdet til naturtyper og naturmiljø, samt landskapstilpasning, landbruk og friluftsinteresser er vurdert som egne temaer i forbindelse med ROS-analysen. Ros-analysen viser innen konflikt så disse forholdene er av forslagsstiller konkludert med at disse hensynene ikke blir vesentlig tilsidesatt som følge av reguleringsplanforslaget. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. For naturmangfoldlovens del vises det til at vurderingen og vektleggingen av prinsippene i 8-12 er ivaretatt og at forholdet til bærekraftig bruk er vurdert tilstrekkelig jfr. 7. Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som eget vedlegg til planen. Under følger en kort oppsummering av vurderingen og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen over konkludert med at det er en risiko knyttet til 3 aktuelle hendelser. Risikonivået er svært lavt (grønn

17 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 17 rubrikk i matrisen) for to hendelser, og middels (gul rubrikk) for en type hendelse. Det bør derfor vurderes tiltak i forbindelse med planen for hendelse nummer 5, siden det kan være sannsynlig at slik hendelse kan ha en mindre alvorlig til alvorlig konsekvens uten at det gjøres tiltak. For de øvrige hendelsene kreves ikke tiltak i forbindelse med prosjektet. Dette følger av at det er lite sannsynlig at hendelse vil inntreffe eller at konsekvensen av en slik hendelse er ubetydelig eller mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Det er likevel foreslått tiltak som kan minimere sjansene for uønsket hendelse: Hendelse hvor tiltak skal vurderes: Hendelse nummer 5: radon; Det er ikke gjennomført eller registrert målinger med radon innen planområdet, men det er gjennomført sporadiske målinger og registreringer i Lillehammer kommune som viser til dels store konsentrasjoner av radon. Det er ingen registreringer av alunskifer i planområdet ifølge registre hos Miljøstatus.no. Det kan likevel være fare for at bygninger tar inn radon dersom det er radon i grunnen. Teknisk forskrift stiller krav til sikring av tiltak jfr. forskriftens Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon kreves det at det legges radonduk og tilrettelegges for avbøtende tiltak under bygninger som oppføres for varig opphold. Det vil ikke være fare for alvorlig konsekvens for innemiljøet i nye bygninger dersom det legges duk og/eller etableres eksempelvis radonbrønn. Krav til å følge opp de krav som følger i teknisk forskrift legges inn i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Hendelse hvor tiltak ikke kreves, men kan vurderes for å minimere risiko: Risikoen for hendelse av punkt 44 ulykke i av-/påkjørsler er vurdert som svært liten i kryssene for av-/påkjøring inn til planområdet. Sannsynligheten for uønsket hendelse er derfor liten. Konsekvensen vil trolig være mindre alvorlig grunnet lav fart og liten sannsynlighet for en fatal ulykke dersom hendelse skulle inntreffe. For å minimere risikoen er det lagt inn frisikt i kryssene og det vil videre bli lagt vekt på god sikt ved avkjøringspunktene inn til boligene inne i området. Øvrige tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil kunne være skilting og belysning. Risikoen for at hendelse av punkt 45 ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Med lav hastighet, god oversikt på vegene og god oversikt på krysningspunktene vil trolig både sannsynligheten for at hendelsen inntreffer være liten, samtidig som konsekvensen vil bli mindre alvorlig. En kan likevel ikke utelukke at en uheldig hendelse vil inntreffe. Utbedring og sikring i form av skilting og markering av overganger og krysningspunkter er tiltak som kan bedre trafikksikkerheten og minimere risikoen for sannsynlighet og konsekvens. Tilrettelegging av turveger utenom vegene er også vurdert å være et positivt tiltak.

18 Planbeskrivelse - reguleringsplan for Granittlia 18 Konklusjon på virkninger for miljø og samfunn: Forslaget til reguleringsplan vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger). Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet etter at planen sikrer nødvendige tiltak.