Svikter Suksesshistorie

Transkript

1 NA Næravisa Nattskift med politiet Næravisa var med lovens lange arm på jobb. Det endte med pågripelse av en ostetyv. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 27. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Svikter Suksesshistorie Fadhili Nhonzi kom til Noreg som flyktning. På innvandrarkontoret i Volda brukar ho sine eigne erfaringar til nytte for andre. SIDE 12 og 13 sentrum Nye trafikkskilt E39 mellom Volda og Ørsta har no fått ny og tryggare skiltoppmerking som tilfredstiller dei nye krava i skiltforskriftene. SIDE 3 Endrar lærarutdanninga Lærarutdanninga ved Høgskulen i Volda har allereie tatt tak i forslaga for å betre utdanninga. SIDE 5 Her i Ørsta sentrum kan mange butikker bli stående tomme. 9. november åpner nye Ørsta kjøpesenter Amfi. Tolv av butikkene som skal åpne i senteret er allerede i Ørsta, og ti av dem skal flytte ut av de lokalene de er i nå. Mange av huseierne mangler nye leietakere til butikkene. (Foto: Ragnhild Bakke) SIDE 6 og 7 TIPS OSS! MMS/SMS kodeord VOLDA til 1986 / redaksjon@hivolda.no /

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 27. september 2006 Svekkar Ørsta sentrum Næravisa bringer i dag ei liste over sentrumsbutikkane som skal inn i det nye Amfisenteret i Ørsta. Ti av tolv Ørsta-butikkar flyttar, og dermed står fleire lokale i gågata og i sentrum truleg tomme til julehandelen. Gågata i Ørsta er eit godt døme på trivselsskapande sentrumsutvikling, og ein kan spørje seg om ukritiske kjøpesenter-haldningar har gjort grunnen utrygg for vidare utvikling i Ørsta sentrum. Butikkeigarane har sett utleigarane i ein vanskeleg situasjon, men meir ottesamt er det at dei fleste utleigarane Næravisa har snakka med ikkje veit kva som kjem til å skje med lokala deira. Leiar i Ørsta Sentrumsforening, Svein Castberg, trur lokala hans kjem til å stå tomme i eit år. Han håpar huseigarane har is i magen, og at dei ikkje lagar kontor av dei tomme butikkane. Dette synet støttar Næravisa fullt ut. Vellukka distriktsutvikling handlar erfaringsmessig om å planlegge eit levedyktig og aktivt kommunesentrum der handel og folkeliv fusjonerar i ein pulserande miks. Gågata spesielt, og Ørsta sentrum generelt, har utan tvil fylt denne rolla, og det er risikabelt å sette ei slik løysing i fare til fordel for eit moglegvis lukrativt, men òg upersonleg kjøpesenter. I verste fall svekkast blandinga mellom offentleg folkeliv og handel, og slik Næravisa ser det, har næringslivet eit moralsk ansvar for å motverke ei slik utvikling. MM PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Illustrasjon: Frode Munkhaugen Et lengre løp? A llmennlærerutdannelsen har blitt evaluert. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har hatt i sving et evalueringsutvalg som har gått lærerutdannelsen i Norge tett i sømmene, og denne har nå kommet med sitt forslag. De vil blant annet utvide utdannelsen med ett år, til i alt fem. Begrunnelsen for å utvide utdannelsen er i alle fall at siden pedagogikken er så viktig i utdannelsen, blir det vanskelig å få inn nok fagfordypning i løpet av dagens fire år. Evalueringsutvalget mener dette ikke sikrer lærerne nok fagkompetanse, siden de må undervise i mange forskjellige fag i grunnskolen. Utvalget skriver at lærere ofte må undervise i fag de ikke har hatt spesialisering i, og at dette ikke er i tråd med samfunnsutviklingen, som etterspør fagkunnskap. Det er viktig at allmennlærerutdanningen blir grundig evaluert. Lærere har en av de viktigste samfunnsfunksjonene i Norge i dag. Utdanningsspørsmål har en stor politisk sprengkraft, og engasjerer folket mer enn de fleste tema. Kun slått av bensinpriser og alkoholavgifter. Det er tross alt snakk om unga våre. Forslaget ber tas seriøst. Rektor ved Høgskulen i Volda, Gunnar Stave, har uttalt seg positivt til forslaget. I tillegg til flere midler til skolen på grunn av flere produserte studiepoeng, vil en få lærere som går ut av de tunge dørene på Kaarstad-bygget med bredere og mer dyptgående kompetanse til å øse utover de oppvoksende slekter. Det ville være en svært god gjerning vi i dag kan gjøre for de som kommer i morgen. Da er et år lenger studietid for studentene en pris som er vel verdt å betale. ANDERS ELTVIK eltvia@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, redaktør: Paul Bjerke, vaktsjef: Modolf Moen Redaksjonen: Ragnhild Bakke, Målfrid Bordvik, Anders Eltvik, Birthe Johanne Fredheim Finstad, Maiken Nøtsund Fotland, Ingrid Ovidie Lydersen Hagerup, Hanne Løvik Kirknes, Ellinor Rørvik Lothe, Frøy Katrine Myrhol, Rannveig Mølmen Nergården, Liv Jorunn Nyhagen, Embrik Larsgard Rudningen, Monica Linn Rysjedal, Øivind Rånes og Monique Watne TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - onsdag 27. september 2006 NYHENDE 3 Ansiktsløft langs E39 Langs Europaveg 39 frå Nordfjord til Romsdal vert det no sett opp nye påkøyringsvennlege trafikkskilt. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@hivolda.no Nils Bjørdal ved Ørsta trafikkstasjon stadfestar at dei no held på å oppgradere eksisterande trafikkskilt langs E39 mellom Volda og Ørsta. Dette skjer som følgje av den nye skiltforskrifta av 1. juni På sikt skal alle vegstrekningar i Noreg innføre dei nye skilta. Trygge master Bjørdal påpeikar at dei nye skiltmastene er både påkjøringsvennlege og sterke nok til å tole vindkast og snøbrøyting langs norske vegar. Det er eit krav at master som står nært hovudveg skal gi etter ved påkøyrsel, for å minske skadar. Det er ikkje lenger lov til å ha to master på same skiltplata, dersom dei ikkje har avskjæringsledd, fortel Bjørdal. Ikkje i Volda Det blir ikkje nye trafikkskilt i Volda i denne omgang, berre frå ferjekaia i retning Ørsta, forklarer Bjørdal. Men på sikt skal alle gamle skilt bytast, både fartsgrense- og stadnamnskilt. Skilta er produsert av Euroskilt, for Statens Vegvesen, seier Bjørdal. Så det er ikkje lokale produsentar tilknytt skiltbytinga. Skiltmastene er av aluminium, og er godkjende utan restriksjonar når det gjeld plassering. VELKOMEN TIL ØRSTA: Dei nye skilta skal redusere skader ved påkøyrsel. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen) Mjuke skiltmaster bøyer av ved påkøyrsel Skiltmastene langs E39 er av den mjuke sorten. BØYER AV: Testen viser at skiltmasta bøyer av ved kollisjon. (Pressefoto) Mastene er produsert i aluminium, og utforminga er spesiell sidan mastene både skal vere sterke nok til å tole vekta av skiltplata, og mjuke nok til å bøye av ved krasj, fortel Kim Heglund hjå skiltsystemprodusenten Juralco. Krasjtestar EU har ulike standardar som skal bidra til trafikktryggleik, ein av desse fortel korleis ein krasjtestar master. Lattix har bygd opp ei testbane på Lista som dei brukar for å finne dei tryggaste mastene. Krasjtestane føregår med gamle Ford Fiestaer, i to ulike hastigheter: 35 kilometer i timen, og 100 kilometer i timen. Vi har brukt opp alle dei gamle Ford Fiesta-bilane i nærleiken, fleipar Heglund. Det fins tre typar stolpar langs norske vegar i dag. Den eine er reine stålrøyr, som er billege og sterke. Desse er derimot ikkje spesielt gode i krasj-situasjonar. Etterkvart vart det utvikla stolpar med avskjæringsledd i botnen, men dei fungerer ikkje i alle situasjonar, kommenterer Heglund. Difor utvikla dei master som er mjuke tvers gjennom. Dette er mogleg fordi masta set sjøbein. Ho er oppbygd av tre aluminiumsrør, som står med litt avstand mellom seg, og dei heng saman med skråstilte stenger. Ved ein krasj vil masta klappe saman. Masta blir flat og bøyer unna. I tillegg er aluminium eit mjukt og lett metall, fortel Heglund. Føregangsland Noreg er å rekne som eit føregangsland når det gjeld trafikksikre master langs vegane. Lattix sel blant anna master til åtte andre land, og er leiande produsent i England. Det er berre høve til å setje opp testa og godkjente master langs norske vegar. Ideelt sett skulle det berre vore ei lita grøft og ein slakk bakke i lag med vegane, for å hindre skader ved utkjørsel. Noreg har nullvisjon når det gjeld trafikkdrepte, presiserer Heglund. Med dette meiner han at målet er å kome ned i null drepte i trafikken kvart år. Han peikar på at dei har fått innrapportert om lag 20 tilfelle av krasj med deira stolpar i Noreg til no, og ingen av dei har enda med dødsfall. Mastene er eit heilnorsk produkt, produsert i Østfold med aluminium frå Årdal.

4 4 Gratis hjelp til røykeslutt NYHENDE Næravisa - onsdag 27 september 2006 Optimistisk Statnett-sjef Tre millionar til breiband I august i år ble røykesluttprogrammet, Opptur, lansert som et gratis nett-tilbud for alle som vil stumpe røyken. Opptur, ble i 2004/2005 med godt resultat, testet ut i flere store bedrifter. Erfaringene var så gode at Kreftforeningen og Sosial- og helsedirektoratet ønsker å videreutvikle Opptur og tilby det gratis til alle nettbrukere. Dette skriver Konsernsjefen i Statnett, Odd Håkon Hoelsæter, trur det er over 50 prosents sjanse for å unngå ei kraftkrise i vinter, i følgje NRK Møre og Romsdal. Statnett-sjefen meiner vi må ha eit nøkternt forhold til situasjonen ein er i, og han trur mykje nedbør og reserveløysingar vil hindre ein skyhøg straumpris til vinteren. Ifølge Møre og Romsdal fylke, har det statlege programmet HØYKOM, fordelt 3.16 millionar kroner til utbygging av breiband i fylket. Breibandprosjektet i Møre og Romsdal er budsjettert til nesten ni millionar kroner. Møre og Romsdal fylke går inn med om lag éin million kronar, og resten kjem frå kommunane. Ny IT-epoke i kommunen Vi har ligget langt bak, sier Bente Engeseth om situasjonen for Volda kommune når det gjelder nettjenester. Snart er den tid forbi. RAGNHILD BAKKE bakkera@hivolda.no Engeseth er informasjonskonsulent i Volda kommune. Nå er Volda og Ørsta inne i en spennende periode, sier Bente Engeseth. I første omgang består endringene i at sak- og arkivsystemet i kommunene legges om. De sju kommunene på Søre Sunnmøre har sammen gått til innkjøp av et nytt system for arkivering og saksbehandling. Systemet vi har hatt fram til nå tilfredsstiller ikke krava lovene setter. Blant annet har ikke utgående post blir registrert, sier Engeseth. Særlig for journalister vil det nye systemet bli en stor endring fra tidligere, siden det er de som bruker innsynsretten mest, sier hun. Men dette vil igjen føre til at det blir enklere for den yrkesgruppen å fange opp viktige saker. Engeseth sier videre at det nye systemet vil sikre likebehandling ved at alle vil få innsyn i offentlige dokumenter. Ressurser spart Fordi kommunene har spleisa på de nye systemene, har kommunene oppnådd betydelig lavere kostnader enn de ville gjort ved å være alene om det. Eldar Øye i Ørsta kommune er ansatt av de sju kommunene som prosjektleder for det interkom- FRAMGANG: Bente Engeseth er prosjektleder for det nye sak- og arkivsystemet i Volda kommune. (Foto: Ragnhild Bakke) munale samarbeidsprosjektet. Ny nettportal Og innsparinger vil også være tilfelle når kommunene får ny internettportalen. De sju kommunene vil få ha sine nettportaler som blir nesten identiske. Engeseth påpeker at det er mange på Søre Sunnmøre som har hytte i nabokommunene, eller som på andre måter må forholde seg til en annen kommune. Det vil være en fordel for disse å møte en relativt identisk nettportal, sier hun Forsinka Portalen skulle opprinnelig være i gang samtidig som det nye sak- og arkivsystemet. Men slik har det ikke blitt. Den vil være oppe tidligst i februar neste år, forteller Engeseth. Da vil kommunen få døgnåpen forvaltning. Dette innebærer blant annet at innbyggerne i kommunene kan fylle ut og sende elektroniske søknader når de måtte ønske. - Selvsagt sparer vi i kommunen mye tid på at folk ordner opp selv, men dette er noe folk flest ser på som en service, så det er en vinnvinn-situasjon, fastslår Engeseth. Servicekontoret består Hva med eldre eller andre som ikke er helt fortrolige med datamaskina som verktøy? Servicekontoret slik vi har det i dag vil bestå, forsikrer Engeseth. Det vil fortsatt bli mulig å komme hit for å få den hjelp man trenger. På sidene vil det også åpnes for at lag, foreninger og kanskje også næringslivsaktører kan få lagt ut informasjon om seg og sitt. God kompetanse Forrige uke ble resultater fra en analyse utført av Zapera for ukebrevet Mandag Morgen publisert. Manglende kompetanse blant kommunale ledere ble utpekt som den faktoren som vil kunne hindre en kommune i å oppfylle kravene for å bli en såkalt e-kommune innen Hvordan ligger dere an? Systemet vi har hatt er forelda, så vi har hengt litt etter fram til nå, sier Engeseth. Men hun mener det er nye tider på trappene. Vi har mye internopplæring nå og vi får god bistand fra leverandøren. Engeseth står selv for mye av kursinga av de ansatte i Volda kommune. Mange er veldig oppegående når det gjelder informasjonsteknologi, så jeg tror ikke det skal stå på kompetansen. Jeg synes vi ligger godt an, konkluderer Engeseth. Fristen ute for nølende Natural-aksjonærer Største eier i Natural ASA Jan Remmereit er positiv til oppkjøp av Røkke, men de andre aksjonærene tviler. I går ettermiddag gikk akseptfristen til Aker ut. ELLINOR RØRVIK LOTHE ellinor.lothe@hivolda.no Geir Arne Drangeid i Aker sier til Dagens Næringsliv at han ikke tror de vil oppnå kravet om en akseptgrad på minimum 39 prosent. Etter det Næravisa kjenner til hadde Aker før helgen oppnådd en akseptgrad på rundt 33 prosent etter å ha kjøpt noe over børs. Naturals aksjonærer hadde frist til i går klokken med å sende inn sine aksepter. Verken Drangeid eller andre i Aker var tilgjengelige for kommentar før Næravisa gikk i trykken i går. Ettertraktet kompetanse Det var i forrige uke at Kjell Inge Røkke i spissen for Aker Capitol la frem et tilbud om å kjøpe opp hele bioteknologiselskapet Natural. Røkke ser store unyttede muligheter for kommersielt fiske av krill. Det er nettopp Naturals kunnskap og kompetanse på hvordan man kan videreforedle krill som er interessant for Røkke og Aker. Selger halvparten Det er Jan Remmereit som har kontroll over Natural. Største aksjonær i Natural er selskapet Life Capitol, hvor Greystone Holding er hovedeier. Dette selskapet er eid av Remmereit. Han sier til Dagens Næringsliv at han tror Røkke kan bidra med mye positivt. Røkke kan fort sette fart i utviklingen av selskapet, sier han. Life Capitol har gitt Aker en forhåndsaksept på halvparten av aksjene de har i Natural. Vi er villig til å gi mye for å få en så stor og slagkraftig medaksjonær inn på banen, men samtidig vil vi opprettholde muligheten til å være med på videreutviklingen av selskapet, forteller daglig leder i Life Capitol, Tore Heldrup Rasmussen.

5 Næravisa - onsdag 27. september 2006 NYHENDE 5 Volda allereie i gang Kunnskapsminister Djupedal seier lærarhøgskulane må i gang med konkrete tiltak om forbedringar. Volda er godt i gang. EMBRIK RUDNINGEN rudninge@hivolda.no Etter at rapporten om allmennlærarutdanninga i Norge vart lagt fram fredag har det vorte sagt at lærarutdanningga i landet er for dårleg og at ting må gjerast. Anne Øie, dekan ved avdeling for lærarutdanning ved Høgskulen i Volda, seier dei allereie er i gang med forbetringar. Vi fekk ein førebels rapport for eit halvt år sidan. Slik sett har rapporten som kom no ingen store overraskingar. Vi er allereie i gang med fleire av tiltaka rapporten tilrådar, seier ho. Auka samarbeid Tettare samarbeid med øvingsskulene som studentane har praksis på er eit av tiltaka som er på plass. Det same er samarbeid mellom lærar, student og lærar ved øvingssskulen som skal syte for at studenten blir betre følgt opp. Dessutan skal dei i gang med intern opplæring for å auke kompetansen. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har laga rapporten, er eit uavhengig organ. Det ligg såleis ikkje noko pålegg om å iverksetje tiltaka som er nemde. Øie seier dei likevel har sett i gang tiltaka sidan forslaga er gode. Det er i det heile ein balansert og reflektert rapport. Eg tykkjer det er positivt med evaluering, og har aldri sett på han som nokon trussel. Det er fint at folk utanfrå ser på utdanninga, seier Øie. God kompetanse I tillegg kjem Høgskulen i Volda godt ut i høve til dei 19 andre lærarutdanningane som er evaluerte. Kompetansen blant dei tilsette er høg, dei bruker ressursar på forsking også. I rapporten kjem Volda godt ut i høve til kva tema det blir forska på, og skil seg dermed positivt ut. NA fakta: Rapport om allmennlærarutdanninga FØREBUDD: Anne Øie, dekan på Høgskulen i Volda, seier at det ikkje er mange overraskingar i rapporten. (Foto: Embrik Rudningen) Fredag vart fyrste del av ein rapport om allmennlærarutdanninga i Norge offentleggjort. Rapporten kjem med tilrådingar til både kunnskapsdepartementet og dei enkelte skulane. Det kjem fram i rapporten at - Fire år på lærarutdanninga er nok departementet bør innføre ei femårig allmennlærarutdanning. Dette skal styrkje profesjonsaspektet i utdanninga. Altså fokusere på jobben lærarane skal gjere, eller forholdet mellom pedagogikk, fag, fagdidaktikk og praksis. I tillegg skal det kunne gi framtidige lærarar auka spesialisering. Einskilde tiltak skulane blir tilrådd er: Kartleggje fråfall av studentar og formidle forventningane utdanningane har til studentar betre. Auke kompetansen hjå dei som underviser ved utdanningane. Regulere praksisperiodane studentane har på vanlege skuler i større grad. Arbeide med eiga organisering Auke forskingstilknytinga i utdanninga Øystein Djupedal som er minister i Kunnskapsdepartementet vil skjerpe krava til utdanninga på bakgrunn av rapporten. Han seier rapporten avdekkjer systematiske svakheiter ved dagens lærarutdanning og seier det hastar med å setje i gang konkrete tiltak. Rapporten om allmennlærarutdanninga føreslår utviding til fem år. Voldastudentane meiner fire er nok. Thomas Berkvik (24), Ann-Helen Sunde (20) og Ole Gunnar Klingberg (28) er samde i at fire år lang lærarutdanning er nok. Alle tre har gått to månader på fyrste året ved lærarutdanninga i Volda, og tykkjer at ein heller kunne effektivisert dei fire åra. Vi har mellom anna ein lang haustferie, og eg trur dei fire åra heilt klart kunne vore meir effektive, seier Ole Gunnar. At det er fire og ikkje fem år spelte nok ei rolle då eg søkte, seier Ann- Helen. Moglegheit no Dei har høyrt om rapporten frå andre og lese om han i avisa, men vedgår at dei verken kan spesielt mykje om han eller har prata mykje om dette. Hadde det ikkje vore positivt dersom dykk hadde fått mastergrad med auka status og betre lønn? Moglegheita til å ta mastergrad har me allereie, så det er ikkje noko poeng å gjere det obligatorisk. Eg tykkjer også at løna er god nok, seier Thomas. Trur på fem år Anne Øie er for fem år lang utdanning og trur det vil koma. Både denne rapporten, ein to månader gamal rapport frå utdanningsforbundet samt nasjonalt råd for lærarutdanning er for fem år lang utdanning. Då trur eg Djupedal må ta signala på alvor, seier ho. Ho understrekar at ingenting er avgjort enno, og at dette må greiast ut skikkeleg. Spørsmålet vil bli handsama politisk, og det vil ta ei tid før endringa eventuelt blir gjort. NOK: Lærarstudentane Thomas Berkvik,Ole Gunnar Klingberg og Ann-Helen Sunde tykkjer fire år heldt. Dei burde heller effektivisere dagens fire år, seier Ole Gunnar. ( Foto: Embrik Rudningen) Del to kjem i dag I dag blir del to av rapporten lagt fram. Medan del ein handla om all mennlærarutdanninga nasjonalt, er del to ein rapport som rettar seg mot kvar enkelt institusjon. Me har fått ein del av den såkalla institusjonsrapporten til gjennomlesing, men konklusjonen får me ikkje før i morgon, seier Anne Øie. Me vil ta denne rapporten på alvor. Den rettar seg mot kva vi i Volda konkret kan gjere for å bli betre. Dekan Anne Øie og prodekan Odd Ragnar Hunnes frå avdeling for lærarutdanning samt rektor Gunnar Stave og studiesjef Gonnie Smit Løseth vil vere til stades då begge delane av rapporten blir presenterte i dag.

6 6 NYHENDE Næravisa - onsdag 27. september 2006 Tomme butikkl TØMMES: Mange forretningslokaler blir stående tomme når det nye kjøpesenteret i Ørsta åpner 9. november. (Alle foto: Ragnhild Bakke) Når det nye kjøpesenteret Amfi åpner i Ørsta, risikerer sentrum å bli stående med mange tomme butikklokaler. MONICA LINN FÜRSTENBERG RYSJEDAL rysjem@student.hivolda.no RAGNHILD BAKKE Ragnhild.bakke@hivolda.no Tolv av butikkene som dukker opp i Amfi finnes allerede i Ørsta. Hele ti av disse kommer til å flytte ut av sine nåværende lokaler. I tillegg flytter Westre Bakeri den filialen som ligger i Coop-bygget til Amfi, den andre filialen blir værende. Eurosko er den eneste butikken som åpner en ny butikk i senteret i tillegg til den de allerede har. Ingen nye leietakere Næravisa har snakket med alle eierne av butikklokaler som blir rammet av flyttingen til Amfi. Selv om det bare er litt over en måned til åpningen av Amfi senteret, har de fleste huseierne ikke nye leietakere til lokalene sine. En av huseierne Næravisa har snakket med ønsker ikke å stå frem med navn, men forteller at det enda ikke finnes noen eksakte planer for hva bygget skal brukes til. - Enkelte har meldt sin interesse for lokalene, men det blir nok vanskelig å leie ut videre. Sannsynligvis må leieprisen ned, sier huseieren. Ulike løsninger Coop Mega har enda ikke bestemt hva de skal gjøre med lokalene sine. Rune Urke er eiendomsansvarlig i Coop Nordfjord og Sunnmøre BA. - Vi er inne i en prosess der vi skal bestemme oss for om vi skal selge bygget eller fortsette å eie og utvikle det videre, sier Urke. Urke forteller at det er interesse både for kjøp og leie av bygget, og regner med at det skal gå greit å få leiet det ut. Cubus, Sunkost og Tilseth blomster flytter fra kjøpesenteret Fokus, og Jan Peter Lannerholm fra Lannerholm Eigedomsselskap AS forteller at flyttingen ikke har skapt noen problemer for dem. - Fokus skal nå bli Ørsta Torg, og har alle lokaler utleid, sier Lannerholm. Disse tolv butikkene finnes allerede i Ørsta: Coop Mega Sunkost Ørsta Libris Tilseth blomster Eurosko Cubus Miss B Narvesen Westre Bakeri Vinmonopolet Apotek 1 Skoringen - Tomme lokaler i ett år Sven Castberg flytter butikken sin til Amfi, og tror at butikklokalene i gågaten kan bli stående tomme et helt år. - Vi hadde ikke noe valg. Hvis ikke vi hadde flyttet inn på Amfi hadde vi fått en konkurrent der, og det hadde vi ikke tålt. Castberg er daglig leder for Ørsta Libris og forklarer hvorfor de har valgt å flytte butikken til det nye senteret. Ett år ledig Castberg er også leder for Ørsta Sentrumsforening, og han tror det blir tøft å drive butikk utenfor sentrene i Ørsta fremover. - For to år siden ville jeg sagt noe annet, men nå skal jo til og med de som eier butikklokaler selv flytte. Castberg ser ikke lysthuseiernes muligheter for å få leid ut lokalene sine med det første. - Jeg tror at lokaler i Ørsta kan stå tomme et års tid. Jeg håper bare at huseierne har is i magen og ikke leier ut til kontorer, kjøreskoler og advokatfirmaer sånn at gågata blir ødelagt. Hvis utleierne satser på butikker som ikke blir å finne i sentrene, har Castberg tro på at Ørsta kan opprettholde både gågate og kjøpesenter. - Folk ønsker ikke å gå når de skal handle. De vil kjøre rett til døren. Men jeg tror kundene vil bruke gågata i sommerhalvåret. Ingrid Reddestad er daglig leder for Gåvebua, som vurderer å drive butikk både i senteret og i gågata. Gåvebua AS er i dialog med Amfi om å starte et glassmagasin i senteret. - Dersom vi starter en ny butikk, kommer vi til å drive både i Sven Castberg gågaten og i senteret, i hvert fall i begynnelsen. Vi er veldig bevisst på å ikke tømme sentrum for butikker, så vi kommer ikke til å sette papir for vinduene og stenge ned. Men hvis ikke vi starter glassmagasin, kommer noen andre til å gjøre det, sier Reddestad. Sein utvikling - Jeg er helt overbevist om at kjøpesenter er det beste for Ørsta. Skal vi ha kunder, må vi ha sånne tilbud, sier Casteberg. Castberg mener at utviklingen mot butikker i kjøpesenter er uunngåelig. - Ørsta er seint ute, veldig seint ute. Med unntak av noen hederlige folk har handelsstanden knapt stått bak noen form for utvikling den siste tiden. - Hvor lang tid er det snakk om da? - Nå har jeg bare bodd her i 12 år, men jeg tror at mange av lokalene ikke har blitt opprustet siden sent på 70-tallet. Nå er Castberg så fornøyd med det nye senteret som kommer at han er sikker på at mange kunder vil komme fra Volda også. Noen blir Daglig leder for Bok og Miljø, Per Ove Leira, ser det som risikabelt å flytte til et senter. - Jeg fikk et tilbud tidlig i prosessen, men takket nei. Men jeg beundrer de som tør å satse. Han begrunner det med at sentrene er avhengige av at kundenes kjøpemønstre endres. - Vi kunne kanskje oppnådd mer salg, men ikke mer fortjeneste. Husleien, fellesutgifter og økte lønninger på grunn av lengre åpningstider gir utgifter som vi ikke tåler. Leira tror godt om gågatens fremtid. -Jeg er positiv. Konkurrenten min (Ørsta Libris, jou. anm.) flytter til senteret. Jeg tror lokalene vil fylles opp sakte men sikkert. - Vi blir her, sier Leira - Og vi overlever!

7 Næravisa - onsdag 27. september 2006 NYHENDE 7 okaler i Ørsta NA fakta: AMFI Ørsta Næravisa bringer deg oversikten over hvilke leietakere og hvilke bransjer som blir å finne i Ørsta kjøpesenter Amfi. Og kanskje viktigst for noen, hvilke butikker som kommer. AMFI ØRSTA Status pr Leietaker Butikk Bransje Coop Mega Dagligvare Sunkost Norge Sunkost Helsekost Ørsta Minipris Max Forbruksart. Castberg Bok&Leike Libris Bok & Papir Castberg Bok&Leike Yes Leker Leker Tilseth blomster Interflora Blomster Oluf A. Olsen Eurosko Sko Dressmann Dressmann Konfeksjon Lene V Norge AS Lene V Konfeksjon Ørsta Tekstil Cubus Konfeksjon Miss B Miss B Konfeksjon KappAhl KappAhl Konfeksjon Blend Blend Konfeksjon Barnefavoritten AS Reflex. Konfeksjon G-sport Hofseth AS G-Sport Sport Kysten Rundt Kysten Rundt Bespisning Reitan Servicehandel Narvesen Kiosk Westre Bakeri Westre Bakeri Bakeri Vinmonopol Vinmonopolet Apotek 1 Apotek 1 Apotek Bjørklund Norge Bjørklund Gull/ur Vita Vita Drogeri Chess Frisør Chess Frisør Frisør Lampehuset Lampehuset Lamper Bjarne Opsahl Skoringen Sko Tropehagen Zoo Tropehagen Zoo Zoo Glitter Glitter Bijouteri Denne oversikten er sendt til Næravisa fra Finn Kristiansen, utviklingssjef i Amfi Eiendom ASA. Da Næravisa kontaktet G-sport for å høre om de tenkte å flytte eller åpne ny butikk, forklarte Tore Sørheim, daglig leder hos G-sport, at det ikke er snakk om å åpne en ny G-sport butikk i senteret. Han mente at noen av eierne hos G-sport nå vil starte en Intersport-butikk i senteret. Næravisa erfarer også at Gåvebua AS er i dialog med Amfi om å åpne et glassmagasin i senteret. Polet til Ørsta FLYTTES: Vinmonopolet flytter fra Hovdebygda til Ørsta. Dermed må voldinger på vinjakt kjøre fire kilometer lenger for å handle. (Foto: Ragnhild Bakke) Vinmonopolet skal flyttes inn i Ørsta Amfi. Dermed må voldinger belage seg på å reise langt for å få kjøpe vin til maten. Men dette vil kanskje ikke vare så lenge. Ifølge Roy Skjelvik, regionsjef i Vinmonopolet, har Volda kommune søkt om at også de må få Vinmonopol. Når vil en avgjørelse bli tatt om dette? Vinmonopolet skal ha styremøte 19. oktober. Det er mulig det blir tatt en avgjørelse på dette møtet, sier Skjelvik Hvis ikke vil det bli tatt opp på et senere møte. Tror du det er store sjanser for at Volda får Vinmonopol? Det kan jeg ikke kommentere. Det er styret som fatter vedtaket. Hvor lang tid vil det ta før et eventuelt vedtak om Vinmonopol i Volda faller til dørene kan åpne? Det er helt umulig å si. Det vil avhenge av intern kapasitet her og hvorvidt vi får tak i ledige lokaler. - Kva synest du om at du må heilt til Ørsta sentrum for å handle på polet, no når det nye kjøpesenteret opnar der? Kjetil Kriken (17) Ørsta: - Heilt greitt for meg, for eg er ørsting. Men kan ikkje seie at eg handlar der så ofte, eg er jo ikkje gammal nok endå. Sigbjørn Røys (16) Volda: - Dei kan gjerne flytte polet for min del. Eg bryr meg ikkje, for eg er ikkje gammal nok til å handle der. Jan Gundersen (58) Volda: - Det likar eg ikkje. Det er dårlig at dei flyttar til Ørsta, vi burde absolutt hatt eit pol i Volda òg.

8 8 NYHENDE Næravisa - onsdag 27 september 2006 En arbeidsdag... ØRSTA BY NIG Det er en vanlig fredagskveld i Ørsta. En ensandalet innbruddstyv blir tatt på fersken idet han er kilo gulost og flere flasker med alkohol. STILLE FØR STORMEN: Politimennene Reidar Kulø og Stian Meek slapper av med kaffe da telefonen ringer. UTRYKNING: Kveldens første utrykning skjer klokken Noen har brutt MONIQUE WATNE Monique.Watne@hivolda.no Kl Volda lensmannskontor Det første vi starter med er kaffe, sier Stian Meek og setter over kaffekannen. Stedet er Volda lensmannskontor, nattskiftet har nettopp startet, og jeg har fått æren av å bli med to politimenn, en politikvinne og en firebeint ansatt ved navn Odin på jobb i Volda/Ørsta en helt vanlig fredagskveld. Det er bare Meek og Reidar Kulø som har benket seg ned for en liten kaffeskvett. Seksåringen Odin hviler i bagasjerommet i den ene bilen som står på parkeringsplassen, og politikvinnen har enda ikke kommet. Plutselig ringer telefonen. Det er sentralen, som melder om innbrudd i Ørsta. Tre minutter senere er to biler med ulende blå sirener på full fart mot Ørsta. Odin og Kulø leder an i en Ford Mondeo, mens Meek og jeg danner baktroppen i en Wolksvagen Transporter. Hvorfor er dere ikke fremme, lyder en illsint stemme fra radioen. Vi har kjørt for langt, det ble litt forvirring med gatenummeret under alt kaoset. Men vi finner frem. Vent her nede, sier Meek til meg, og Odin og jeg venter lydig ved hver vår bil utenfor huset. Odin inni den ene bilen, jeg utenfor den andre. Det er ikke bare oss to som er ivrige tilskuere. Barn som forlengst skulle vært i seng følger nysgjerrig med. Etter en kort stund kommer Grete Hjelle, den tredje politimannen, eller rettere sagt, politikvinnen som er på jobb denne kvelden. Kl Åstedet Den pågrepne viser seg å være en mann som ikke helt vet hva han heter, hvor han kommer fra, eller hva han i alle dager gjorde i dette huset. Han var allerede holdt fanget av mannen i huset da politiet kom. Det var nå et ufrivillig husbesøk, humrer mannen i huset, som har to små åpne sår på haken etter det aggressive basketaket med den pågrepne. Både han og kona vil være anonyme. Paret hadde vært på fest, men de skjønte at noe var galt da de så en pyntegjenstand som lå et sted den ikke skulle. Mannen min gikk ned i kjelleren, og der så han den uvedkomne gjesten som febrilsk prøvde å komme seg ut av vinduet med et nett fylt med stjålne drikkevarer og en enkilos gulost. Mannen min fikk kontrollen over ostetyven der og da, og holdt han til politiet kom, forklarer kona i huset. Det gikk litt hardt for seg for den pågrepne. Idet Kulø og Meek bærer mannen ut av huset oppdager de en ting: mannen mangler den ene sandalen. Men det er ikke noe problem, Grete er inne og leter etter den, sier Meek. Men alt arbeid til ingen nytte, Grete finner ikke skoen, den er søkk borte. Kl Fortsatt på åstedet Jeg hadde kokt kaffe til deg vet du, men så måtte vi bare rykke ut, sier Meek til Hjelle da ting begynner å roe seg. Fortsatt har de ikke funnet ut hvem den pågrepne er. Meek gjennomsøker jakken hans, men finner ingen identifikasjonspapirer. Da er det bare en mulighet: de må sende mannen over med fergen til Ålesund. Der har de mer ressurser til å finne ut av mannens identitet. Kl Ørsta lensmannskontor Etter en nøye kroppsvisitering på lensmannskontoret i Ørsta tar Hjelle, Meek, ostetyven og meg turen over til Festøy for å overlevere ostetyven. Odin og Kulø holder fortet på lensmannskontoret og skriver rapporten. Er dette en vanlig fredagskveld? Spør jeg Hjelle mens vi sitter i bilen. Nei, villainnbrudd er en sjelden het, og det er jo ikke ofte vi fak ker en tyv som er i ferd med å stjele slike varer, ler hun. På politiradioen hører vi Kulø spørre om hva de skal skrive i rapporten. Skriv siktet for grovt tyveri, sier Meek. Kl Festøy- Solavågen Endelig har vi kommet til Festøy. Den siktede sover rolig baki bagasjerommet. Hvor mange passasjerer? Spør konduktøren. Ser du ikke det? En, to, tre, pluss en blindpassjer, svarer Meek. Jeg er usikker på om blindpassasjeren er meg eller den identitetsløse ostetyven, men jeg velger å la det ligge. Kl Festøy Etter en tur-retur med ferjen, er ostetyven levert. Kulø har begynt å bli utålmodig der han venter på lensmannskontoret. l S m D l D K P j O s e M s s o p I e V R e g s e K l Ø FANGETRANSPORT: Ostetyven blir overlatt til politiet i Ålesund. LYDIG: Politihunden Odin trives på jobb på fredagskveldene.

9 Næravisa - onsdag 27. september 2006 NYHENDE 5 HT...med politiet i ferd med å stjele en seg inn i et hus i Ørsta. Hvor er dere? Spør han over den plutseig svært så knirkete politiradioen. Men i alle dager, falt telefonen ned i do? pør Meek. Nei, nå er vi på vei, vi så en istenkelig bil på veien, fortsetter han. en mistenkelige bilen var en bil uten bakys. Men ingen fare på ferde der i gården. en slapp med et pålegg. l Ørsta lensmannskontor å hjemveien møter vi Kulø og Meek på et orde, så Odin skal få vist sine kunster. din er ikke en hvilken som helst politianatt. Han er patruljehund, og faktisk den neste av sitt slag mellom Bergen og olde. I tillegg er han lavinehund, han fikk itt første oppdrag nå i vår. Nei, vi får ta en runde og passe på at alt tår bra til her i området, sier Kulø etter ppvisningen. Han melder seg frivillig til å atruljere Ørstanatten for å se om Ole vars fansen har kommet seg hjemover tter konserten på hotellet. i andre drar til Volda, og der er det stille. okken er stengt, og på det Grøne Treet r gjestene borte. De eneste som tusler atelangs er noen velkjente lokale kjendier. Se, der er Side Brok jo! Utbryter Meek. Ja, de er vel på vei hjem de og, svarer n noe trøtt Hjelle. lokken blir jeg sluppet av utenfor ensmannskontoret. Nattskiftet til politiet i rsta/volda er over. RANSAKING: Meek undersøker om han kan finne identifikasjonspapirer i jakken til ostetyven. (Alle foto: Monique Watne)

10 10 NYHENDE Næravisa - onsdag 27. september 2006 GIDD IKKJE: Slik forklarar 10. klassingane mangelen på natteravnar i Volda. Frå venstre Sofie Sætre, Maren L. Løken, Solveig Holmen, Sigrunn S. Dahlen og Elisabeth Halkjelsvik. (Foto: Målfrid Bordvik) Skrikande behov Ørsta er verst Det er i Ørsta all fjortisdrikkinga og slåssinga skjer, så der er det størst behov for ravnar. Det er 10. klassingane vi har prata med i Volda skjønt einige om. Kvifor er det så få natteravnar i Volda? I Volda gidd ein ikkje, trur Sofie Sætre. Dessutan er det ikkje like stort behov for det her. Det er på Shell i Ørsta at alle drikk, der er det skikkeleg masse råning. Slåss ikkje voldingane då? Joda, det skjer her og. Men det er mange voldingar som fer til Ørsta for å slåst og, fortel Maren Leikanger Løken. Bank i Ørsta Jentene meiner miljøet i Ørsta er ulikt frå det i Volda. Har du på deg noko rosa i Ørsta, får du bank fordi du er homo. Slik er det ikkje i Volda, forklarer Maren. Difor meiner ho det er større behov for natteravnar i Ørsta enn i Volda. I Volda drikk folk heime i stovene sine, mens i Ørsta samlar folk seg i gatene. Sjeldan natteravn Jentene fortel at dei heng på Statoil og Naustet når dei er ute på laurdagskveldane. Her er natteravnar eit sjeldsyn, skal ein tru jentene. Det har eg aldri sett. Eller jo, ein gong på nyttårsafta, seier Elisabeth Halkjelsvik. Og ein gong på 16. mai. Men det er berre når det skjer noko heilt spesielt, skyt venninna Sigrunn S. Dahlen inn. Misnøgd med politiet Er det viktig med natteravnar? Ja, dei er lettare å kontakte enn politiet. For politiet høyrer ikkje etter, dei har så mykje anna å gjere. Dei køyrer berre rundt til pynt, meiner Maren. Ho fortel om eit tilfelle då ho ringte politiet fordi ho var bekymra for ei venninne som kom i bråk med ein gutegjeng. Då tok det ein halvtime før dei kom, og det er altfor lenge. for natteramnar Volda har ti natteramnar, medan talet for Ørsta er 76. Janne Lise Meland oppfordrar voldingane til å melda seg. ENGASJER DYKK! Dette er oppfordringa frå leiaren for natteramnene Janne Lise Meland. Ho siktar spesielt til foreldre i Volda. (Foto: Birthe J. Finstad) BIRTHE J. F. FINSTAD finstad@hivolda.no Meland er leiar for natteramnane i Volda og Ørsta, og fortel at behovet for fleire foreldre som natteramnar er stort. Ho meiner å sjå ein tendens i begge bygdene til at fleire og yngre ungdomar er ute i gatene i helgane, i tillegg til auka valdsbruk. Det ser ut som det er meir flatfyll enn tidlegare og at terskelen for å gå til fysiske angrep er blitt lågare. Me har spesielt i haust sett ein auke i ungdomar i ungdomsskulealder som er ute og det verkar som dei debuterer tidlegare med alkohol, seier ho. Ulik kultur Natteramnsjefen har inga forklaring på at talet på natteramnar er så mykje lågare i Volda enn i Ørsta. Dei har hatt same kampanjar begge stader. Ho trur òg at ungdomen i Volda saknar fleire voldaforeldre som natteramnar. Me merkar det når me er ute og går i Volda, eg har høyrt kommentarar som no er det ørstingar som kjem igjen, fortel ho. Politiførstebetjent Jostein Vatne ved Ørsta lensmannskontor, trur den store skilnaden kan forklarast med at kulturen i nabobygdene tradisjonelt har vore veldig ulik. Det har aldri vore så mange ungdomar ute i gatene i Volda som i Ørsta. Natteramnordninga starta tidleg opp her, og det har vore tradisjon for dette i mange år, òg når det gjeld bygdene rundt, forklarer han. MÅLFRID BORDVIK bordvik@hivolda.no Reddar liv Meland fortel at natteramnane har ein svært positiv effekt på ungdomen, og at dei føler seg tryggare når dei registrerer at desse er ute. Det er ekstremt viktig med synlege, edru, vaksne personar i gatene. Eg møtte ein gong ein gut som fortalde at natteramnane hadde redda livet hans, forklarer Meland. Også politiførstebetjent Vatne meiner natteramnane gjer ein kjempejobb og at dei blir lagt merke til. Han trur òg det er eit stort behov for rekruttering av fleire foreldre. Det er ei utfordring for foreldra å koma seg ut og sjå oppvekstvilkåra til ungane sine, slår han fast. Mest i Ørsta Vanlegvis er det fire til fem natteramnar ute kvar laurdagskveld. Dei går hovudsakleg i Ørsta, men tek som regel ein tur til Volda i løpet av kvelden. Det kjem an på om me har bil eller ikkje, og kvar det samlast folk. Me har kontakt med politiet og får beskjed viss det skjer noko spesielt ein plass, fortel ho. Meland understrekar likevel at målet er å få til ei ordning med at natteramnane har ein patrulje i Ørsta og ein i Volda, gjerne både fredag og laurdag. Vil du vere natteramn, kontakt Frivilligsentralen på telefon eller Janne Lise Meland på

11 Næravisa - onsdag 27. september 2006 Feature 11 Stjerne for en dag Inga Klepp Bjørndal (17 i går) har blitt hele Norges yndling. Etter at hun sto frem som lesbisk på riksdekkende tv har positive tekstmeldinger strømmet inn fra barn og unge over hele landet. MONIQUE WATNE watne@hivolda.no Hittil har jeg mottatt over 100 tekstmeldinger fra folk jeg ikke kjenner. Dette sier Bjørndal bare 12 timer etter programmet ble sendt. Og hun tror ikke det er umulig at flere meldinger vil strømme inn. Bjørndal har bare lovord å si om meldingene. Det er masse fine ungdommer som har tatt kontakt, forklarer hun. Det var på mandag kveld dokumentarfilmen Reflektor: Mellomtiden om den da 15- årige jenta gikk på tv2. Programmet tok for seg tre ungdommer, en som var lesbisk, en som hadde adhd og et som var barnehjemsbarn. Stolte venner Ikke bare ukjente har tatt kontakt med 17-åringen. Også klassevennene hennes ved musikklinjen på Volda videregående skole er stolte av venninnen. Voldingen har mottatt mange små koselige lapper denne dagen, som også viser seg å TV-STJERNE: Inga Klepp Bjørndal var forberedt på både positive og negative reaksjoner dagen etter dokumentaren ble vist på TV2. (Foto: Monique Watne) være selveste bursdagen hennes. Bjørndal viser frem den ene: til ho Inga, vesle dokumentarfilmstjerna vår, står det på den. Er den ikke søt? Utbryter hun. Den har hun fått av en av guttene i klassen. Og ikke bare er klassevennene positive. Også lærerne aksepterer ungjenta fullt ut, forklarer hun. Visste lærerne dine om at programmet skulle bli sendt? Ikke alle lærerne visste det, men noen gjorde det. Uansett visste de nok at jeg er skeiv, forteller Bjørndal. Ikke bare positivt Bjørndal påpeker imidlertid at selv om hun hittil bare har mottatt positive tilbakemeldinger, så er det ikke sikkert at hun bare vil møte positiv respons fra folk i tiden fremover. Dette er jo bare første dagen etter at dokumentarfilmen ble vist, sier hun. I filmen så ymter du frempå om at det kristne miljøet her i Volda ikke er helt positive til folk som er lesbiske eller homofile. Føler du fortsatt dette? Jeg vil ikke fokusere på akkurat den problemstillingen. Jeg skal jo tross alt bo her i iallefall et år fremover. Men ja, jeg mener det fortsatt, sier 17-åringen. Å være lesbisk er mot Guds vilje Pastor i Nytt Liv Senter i Ørsta, Hans Reite, mener lesbiskhet kan kureres. Pastor Hans Reite. (Foto: Modolf Moen) Lesbiskhet og homofili er en synd, og det er imot Guds vilje. Det er et tegn på at samfunnet råtner opp, sier Hans Reite. Pastoren påstår at homofili kan kureres på samme måte som alkoholisme og narkomani. Han forteller at han har hørt om flere slike vitnesbyrd. Jeg vet om et ektepar hvor den ene først var lesbisk og den andre først var homofil. De valgte å velge en annen vei, og i dag er de gift, sier han. Må hjelpes Han mener at de kristne må hjelpe folk ut av lesbiskhet og homofili. Gud elsker alle mennesker, men samtidig er det noe som er rett og galt, synd og ikke synd. Det svekker kirken at vi godtar slike ting sier han. Ikke problematisk Svein Walter Aase, pastor i Frikirken, uttaler seg også om homofili. At en ung jente er lesbisk er ikke noe problem. I bibelen står det at vi skal elske alle mennesker, og ingen skal derfor bli nektet adgang selv om de er lesbiske eller homofile. Samtidig sier han at det ikke er for ingenting at ingen i ledelsen i Frikirken kan leve som lesbisk eller homofil. Ingen av våre pastorer lever med en person fra samme kjønn. Det er viktig at man skiller mellom møtet mellom menneske og lederskap, sier han. Umulig å forutsi Per Ola Godø i pinsemenigheten sier han aldri har kjent noen som er homofil eller lesbisk. Men hvis noen i menigheten skulle vise seg å være homofil eller lesbisk, hvordan vil de da bli mottatt i menigheten? Det er umulig å forutsi. Jeg tror ikke de vil bli uglesett eller sett ned på. Samtidig så vil vi hjelpe dem og snakke om det, Kanskje vi kan komme frem til en løsning. Vi støter ikke bort folk, samtidig er det enkelte ting som ikke er riktig i henhold til bibelen. Det er en synd å leve som homofil eller lesbisk, sier han.

12 12 Portrett Næravisa - onsdag 27. september 2006 Eit afrikansk idol Eg håper eg kan bety noko for mange. Det ville vere fantastisk! TEIKNSPRÅK: Då Fadhila byrja på ungdomsskulen kunne ho ikkje norsk. I byrjinga blei det mykje fingerspråk, gestikulerer ho.

13 Næravisa - onsdag 27. september 2006 Portrett 13 Kvar skal eg byrje? Fadhili ser spørjande ut. Frå byrjinga, svarar eg. Eg håper du har god tid, smiler ho. TEKST OG FOTO: MÅLFRID BORDVIK bordvik@hivolda.no Fadhili Nhonzi har ei historie utanom det vanlege. Ho inneber flukt frå krig, gjenforeining med familien og ein dans med Kjell Magne Bondevik. Jenta i historia er 23 år og kjem frå Kongo. Dei siste åtte åra har ho budd i Noreg og tre av desse i Volda. Her studerer ho for å bli sosionom. Eg møter ho på innvandrarkontoret i Volda, der ho akkurat har starta i praksis. Ho byrjar å fortelje. Det tek ikkje lang tid før eg gløymer både tid og stad. Vakna til bomber Ei natt vakna eg til lyden av bomber. Eg og syskena mine gøymde oss under senga og ba til Gud. Vi slo av lyset og måtte vere heilt stille, for soldatane var like ved. Slik skildrar Fadhili det fyrste møtet med krigen, som kom til å skilje ho og syskena frå foreldra i over eitt år. Då krigen braut ut var foreldra på besøk hos misjonærvener i Noreg. Fadhili var 13 år og nest eldst i ein syskenflokk på åtte. Vi måtte flykte, og alt vi hadde blei igjen. Vi følgde etter folkemengda og visste ikkje kvar vi gjekk, berre at vi måtte gå. Heldigvis møtte vi besteforeldra våre og andre slektningar. Vi gjekk i mange dagar i regnet utan mat og drikke. Den femte dagen kom vi til landsbyen der pappa var fødd. Her blei Fadhili og syskena verande i eit år og tre månadar, i eit krigsherja land med foreldra langt borte. Heile seks månadar gjekk før syskena for fyrste gong fekk kontakt med foreldra. Vi fekk eit brev der det sto Er de i live? Viss de lever, ver så snill og svar. Syskena fekk formidla det gledelege svaret, og tre månadar seinare kom det eit nytt brev. Vi kan ikkje kome tilbake. Men de skal treffe oss i Noreg stengde, og det var umogleg for foreldra å kome attende. Kongeleg velkomst Fadhili skildrar gledesdagen då eit fly kom frå Noreg og henta ho og syskena. Vi berre såg på kvarandre og skjønte ingenting. Det var ingen andre på flyet, dei kom berre for å hente oss! Det var heilt ubeskriveleg, fortel ho med store auge. Gjensynet med foreldra skildrar ho som ein draum. Vi berre gret og gret. Og mor song, minnast ho. Sjølv om Fadhili snakkar om krig, er smilet aldri langt vekke. Eg er veldig heldig, meir enn hundre prosent, seier ho og ler. Ho skildrar mottakinga i Noreg som kongeleg. Vi kjende at folk likte oss, det føltes godt, seier ho medan ho legg handa til brystet. Ikkje alle har sunge for kongen og dansa med Bondevik. Men det har denne jenta. Kongen blei rørt til tårer, minnast ho. Og Bondevik er flink å danse, eg blei heilt imponert! Kva dansa de? Ein slags afrikansk dans. Han kunne jo ikkje det, men lærte fort, fortel ho ivrig. Og før fotografen rekk å reagere, sprett ho opp frå stolen og demonstrerer med armar og bein. Eit lite idol Fadhili Nhonzi er eit døme på kor bra det kan gå, skal ein tru flyktningskonsulent Nina Kvalen i Volda. Det var ho som nærast headhunta Fadhili til praksisplass på innvandrarkontoret i Volda. Som den fyrste sosialarbeidaren med flyktningbakgrunn, tilfører ho kontoret ein heilt ny dimensjon. Her blir det snakka varmt om Fadhili. Ho blir skildra som ein frontfigur, eit idol for andre å strekkje seg mot. Sjølv om ho berre har vore der i to veker, har ho allereie utmerka seg som ressurssterk innanfor sosialt arbeid. Har du valt riktig yrke? Ja, kjem det utan tvil. Fyrst var eg usikker på om eg kunne ta utdanning fordi eg ikkje meistra språket hundre prosent. Men utdanning er veldig viktig, og eg har aldri angra. Språkmektig At Fadhili er ressurssterk er det liten tvil om. Ho meistrar mellom anna fem ulike språk. Swahili, fransk, mashi, engelsk og norsk, tel ho opp på fingrane. Korleis er det mogleg? Det er ikkje så rart. Berre i Kongo er det meir enn 450 ulike språk. Men det hender det går i surr. Når eg ringer til Kongo kjem det av og til ut norske ord, ler ho. Fadhili ser fram til å ta fatt på fleire utfordringar på innvandrarkontoret, og trur ho kan få god bruk for erfaringane sine. Eg forstår veldig godt korleis det er å kome til eit nytt land utan å kunne språket. Ho ynskjer å gje råd, rettleie og oppmuntre andre i same situasjon. Eg håper eg kan bety noko for mange. Det ville vere fantastisk! OPEN: Fadhili deler gjerne opplevingane ho har hatt i livet. No arbeider ho med flyktningar. For åtte år sidan var ho sjølv i same situasjon. Takkar Gud For Fadhili var dette heilt uforståeleg. Vi hadde mista alt, og hadde ikkje peiling på kvar Noreg var. Det verka heilt fjernt. Samstundes var ho aldri i tvil. Gud har alltid ei løysing, og han hadde ein plan for oss. For å forstå tek Fadhili meg med heilt tilbake til Då fekk mamma og pappa fekk ein bodskap frå Gud om at dei skulle reise til Europa, og at vi borna skulle kome etter seinare. Hæ, korleis skal det skje, fortel ho om reaksjonen til foreldra. Elleve år etter profetien reiste foreldra likevel til Noreg. Dei hadde planlagt eit tre månadar langt besøk, men etter to veker braut krigen mellom Kongo og Rwanda ut. Flyplassar vart I ARBEID: På kontoret saman med rettleiar og kollega Nina Kvalen. På fanget sit Anne Nawes (4) frå Kongo.

14 14 NYHENDE Næravisa - onsdag 27. september 2006 Å Vestland, Vestland TONEFØLGJE: Leiar Anne-Mari Øyehaug lyttar til tonane frå Huskvartetten. Frå venstre Jon Andreas Ørstavik, Magnar Melle, Sverre Lillestøl og Alf Lødemel. (Foto: Øivind Rånes) Til kjende tonar og med teksten til Ørsta-songen, opna Ørsta Sogelags jubileumsmøtet måndag kveld. Laget runda dei fyrste 25 med godt humør og glimt i auge. ØIVIND RÅNES oivind.ranes@hivolda.no Med denne innleiinga var rammene på plass, for ein kveld med historiske anekdotar og eit FØREDRAG: Jostein Mo, fortel om stiftinga av Ørsta Sogelag. (Foto: Øivind Rånes) blikk attende på 25 års arbeid med lokalhistorie i Ørsta. Om lag tretti personar hadde benka seg i peisestova på Møre Folkehøgskole denne kvelden for å høyre Jostein O. Mo, noverande kulturrådgjevar i Ørsta, fortelje frå den spede byrjinga til eit aktivt lag. Historisk protokoll Mo tok fram protokollen frå den gongen og mange av dei frammøtte fekk seg ein god latter då dei fekk høyre om kva planar og kva intensjonar sogelaget hadde. - Laget vart offisielt stifta i 1981, og den første medlemsavgifta vart sett til 20 kroner for vaksne og 10 kroner for born. Eg kan ikkje hugse at nokon unge har betalt avgifta, seier Mo med eit skeivt smil. I 1982 gjekk det ut ei oppmoding om å samla inn lokale ord og uttrykk frå yrkeslivet, svaret kjem vel snart, legg han tørt til. Frå eit styremøte i januar 1983, kan ein lesa at dei har ei arbeidsliste over saker dei kan sysle med i vinterhalvåret. - Denne lista er framleis under arbeid, som det so fint kallast. Auka interesse Leiar i sogelaget, Anne-Mari Øyehaug, kunne fortelje at etter ein stille periode for nokre år tilbake, har dei opplevd ei sterkt aukande interesse for sogelaget og arbeid med lokalhistorie. Slik at dei no i jubileumsåret har akkurat 100 medlemmar. - Óg vi har plass til fleir, smiler ho. Nokre av dei oppgåvene sogelaget jobbar med er mellom anna å dokumentere hendingar i nærmiljøet, samle inn biletmateriale og skrive ned munnlege tradisjonar for ettertida. Slik at hendingar treng ikkje å vera gamle for at sogelaget skal ha ei interesse for dei, seier Øyehaug. Song og musikk Alle jubileum treng underhaldning. Det var òg eit historisk sus over songen som vart framført. Tankane gikk tilbake til radiounderhaldning og slagarar frå femtiåra når Einar Øyehaug og Sæbjørn Rogne tolka Blåveispiken og De nære ting. Kveldens Huskvartett spelte gamaldans og folketonar, og var tonefølgje når forsamlinga song eit knippe Ørstasongar. Ørsta minne I år skal sogelagets årlege skrift Ørsta minne vera klart til førjulsmøtet måndag 4. desember. Kasserar i sogelaget, Kåre Opsahl vil ikkje røpe noko særskilt av innhaldet endå, men seier at det mellom anna kjem ein artikkel om brusfabrikk i Ørsta på femtitalet. Skriftet vil verte trykt i 500 eksemplar. STEMNINGSFULLT: Sangfuglane Einar Øyehaug og Sæbjørn Rogne i Ørsta Sogalag syng for ein lydhøyr forsamling på Møre Folkehøgskole. (Foto: Øivind Rånes)

15 Næravisa - onsdag 27. september 2006 SPORT 15 Målbevisst satsing VTI-handball bruker eliteerfaring i treningsopplegg. I går var det ny treningsøkt med topptrener i Voldahallen. ØIVIND RÅNES oivind.ranes@hivolda.no Årets 3. divisjon er i gang med to overbevisende seire for Volda/Ørsta damene. I går var tidligere eliteserietrener i damehåndball, Lars Riis Ellingsen fra Tertnes, i Volda for å følge opp de ideene han har kommet med på tidligere samlinger. Samarbeidet mellom Tertnes og Volda er inne i sin tredje sesong, med blant annet treningssamlinger for damelaget og håndballskole for aldersbestemte lag. Spillerutvikling Gårsdagens økt handlet om teknikk for de yngre spillerne, mens for damelaget var det offensivt forsvar og kontringer som var fokuset for treningen. Videoanalyse er et viktig verktøy som Ellingsen bruker når han skal jobbe med spillere og treningsopplegg. Etter treningen var det en evaluering av både treningen, og den siste kampen mot Skaun for å se sammen med spillerne hvor man kan bli bedre. Jeg liker å dele ideer med unge talenter og tror at mine erfaringer fra toppserien kan være nyttige for spillere med ambisjoner, sier Ellingsen. Talentspeiding Selvsagt ser jeg etter nye talenter når jeg har sjansen, sier Ellingsen. Han vil imidlertidig ikke innrømme om han har noen navn på blokka. Det er mye talent blant de unge spillerne i Volda og flere spillere har det som trengs for å nå helt frem til elitenivå. Men det krever hard jobbing og disiplin, legger han til. Høye mål Opprykk til 2.divisjon er det som gjelder og for å nå målet henter vi inn ekspertise for å hjelpe oss, sier trener for damelaget Ove Krumsvik Hvorfor akkurat Tertnes? For oss var det viktig å knytte bånd til en profilert klubb som har lyktes med en målbevisst satsing fra et liknende utgangspunkt som vårt, svarer Krumsvik Etter at samarbeidet kom i gang har vi levert spillere på toppnivå og sendt flere talenter til regionale landslagssamlinger. Dette er viktig for å vise lokale spillere at det nytter med tøff og langsiktig satsing, avslutter han. INSTRUKSJON: Lars Riise Ellingsen instruerer Volda jenter 16 som gir alt under trening. (Foto: Øivind Rånes) Saksa seg nesten til verdsmeisterskapen KONSENTRERT: Alf Kåre Mosland er konsentrert under NM-finalen i Oslo. Her er det like før han viser anten stein,saks eller papir. (Foto: Knut Magnus Fjeld) Volda-studenten Alf Kåre Mosland (24) var berre tre sigrar frå norgesmeistertittel i den spesielle idretten stein, saks, papir. EMBRIK RUDNINGEN rudninge@hivolda.no Han kvalifiserte seg på studenthuset Rokken i august, og laurdag møtte han reisten av norgeseliten på Chateau Neuf i Oslo til NM-finale. Han vann den fyrste kampen, men tapte deretter i åttedelsfinalen mot Doan Lam (26) frå Drammen. Han var uheldig med motstandaren for drammensaren vart etter ytterlegare tre kampar norgesmeister. Dermed blir det han, og ikkje Alf Kåre som representerer Noreg under VM i Toronto i november. Eg hadde håpa å nå lengre, så eg vart litt skuffa. Trøsten er at han eg tapte mot var veldig god, seier Alf Kåre. Men det var spanande å delta, og eg prøver sjølvsagt på nytt neste år. Alf går tredje året sosionom ved høgskulen i Volda og spelar ofte stein, saks papir med vener. Kameratgjengen hans har i tillegg utvikla sin eigen variant av spelet klomsing extended med tolv teikn og moglegheit for fleire deltakarar. Geir Holen (24) vann kvalifiseringa i Volda, men vart slått ut i sekstendelsfinala i Oslo. NA fakta: Stein, saks, papir Eit enkelt spel mellom to motstandarar. Spelet byrjar med at motstandarane står vendt mot kvarandre med ein knytta neve og beveger underarmane opp og ned i takt utan å vera nær kvarandre. På det fjerde slaget viser deltakarane samstundes ein av dei tre teikna: Stein: framleis knytta neve. Saks: knytta neve, men med peikefinger og langefinger sprikande framover, så det ser ut som ei saks. Papir: ei flat hand vassrett. Vinnaren av kvar einskild kamp blir kåra slik: Like teikn nøytraliserer kvarandre. Stein slår saks, saks slår papir og papir slår stein. Ein kan spele fleire omgangar, best av tre, sett eller andre opplegg. I konkurransar er det oftast cup-spel der vinnaren frå kvar kamp går vidare heilt til det berre er ein att. Spelet kan brukast til å avgjere saker med to alternativ, på same vis som å kaste mynt.

16 16 Kva synest du om fårikål? SISTE Næravisa - onsdag 27. september 2006 Wenche Nygård Løvland (34) Volda Eg lagar eit par fårikål-måltid i året, og likar det godt. Eg er glad i kjøt generelt, og det er noko spesielt med smaken av lammekjøt og kål. Øyvind Fuglebakk (17) Ørsta Heime et vi fårikål om lag ein gong i månaden, og eg synest det er veldig godt. Det er foreldra mine som tilberedar kjøtet, eg kan ikkje å lage det sjølv. SISTE SJEKK: Dommaren går grundig til verks når han skal finne ut kva vêr som er best eigna til avl. Dei som ikkje vert godkjende, endar på matfatet. (Foto: Liv Jorunn Nyhagen) Fenalår? Laurdag var ridehallen i Ørsta full av sau. Det var vêrkåring, og berre dei beste dyra fekk avlsgodkjenning. Janita Sporstøl (21) Åmdalen Fårikål er skikkelig haustmat og det er kjempegodt. Kjøtet får god smak saman med kålen. Taher (62) Stord Det er kjempegreier det. Eg likar smaken av heil pepar, så eg et fårikål når eg har tilgong på det. LIV JORUNN NYHAGEN nyhagl@hivolda.no Dei beste dyra skulle skiljast ut, og gå til avl. Resten av dei unge vèrane hamnar etterkvart på middagsbordet, til glede for store og små. Arrangør av utstillinga var Ørsta Vèrring, og deltakarane kom frå Volda og Ørsta. Rett frå fjellet Dei unge vèrane kom rett frå fjellbeite, sidan det var sauesanking denne helga. Utan trening på førehand vart dei plassert i kvar sine gjerde i hallen. Ei og ei pulje slapp inn framfor dommarbordet, og vart studert frå hovud til klauv av kyndige blikk. Dommarane legg mellom anna vekt på ætt, vekt og ullkvalitet når dei leitar etter neste års saue-fedre, seier Odd Bjarne Bjørdal, leiar i Ørsta Vèrring. Han har sjølv vèrar som deltok på utstillinga. Blir spekekjøt Dei vèrane som ikkje slepp gjennom nålauget denne dagen, endar som spekekjøt. Det er ingen som avlar på ukåra hanndyr. Det er i år kome nye reglar, som utelukkar mange av dei elles sunne og friske vèrane. No er det til dømes ikkje lov å avle på det vi kallar snauskallar, altså sauer som har mista ulla på toppen av hovudet, seier Synnøve Kjellstad frå Hellesylt. For ho-sauene er reglane annleis. Dei har ikkje kåringar, så ein kan avle på nesten kva som helst, fortel ho vidare. Få saueavlarar Kjellstad er i Ørsta fordi Stranda og Sykkylven vèrring, der ho er medlem, skal legge ned. Det er for få som driv med saueavl. Ho må difor søke Mattilsynet om løyve til å melde seg inn i Ørsta vèrring. Det er nemleg strenge reglar for frakt av dyr over kommunegrensene på grunn av smittefare. Eldre vèrar Langs veggen i hallen står ein flokk med eldre vèrar bundne. Hormonane er meir framtredande i desse sauene, enkelte står og stangar etter kvarandre i dei korte lenkene. Dei er inne for andre året på rad, og blir mellom anna vurdert etter korleis avkoma deira har prestert, og korleis dei ser ut. Dei kan bli godkjent for avl i eitt år til, fortel Kjellstad. Det er ikkje alltid at det er dei penaste dyra som utmerkar seg, påpeikar ho. Ho har sjølv fleire døme heimanfrå på flotte vèrar som har blitt avliva fordi avkoma deira ikkje har hatt høg nok kvalitet. Medan dei ho ikkje synest er like fine, blir kåra og får leve eitt år til. Svart på kvitt: Av mangel på hest i min barndom, gjorde så og seie alle dyr med fire bein nytten. Heldigvis vaks eg opp på ein gard, med god plass til mange dyr. Vi hadde både oksar, sauer, hund og innekatt. Eg hugsar endå korleis eg og ei veninne strigla oksane og leia dei i grime. Snille var dei i alle fall, som tolte det meste av påfunn frå to unge jenter. Men så veldig hendige leikekameratar var dei nok ikkje, der dei stod på båsane sine og berre åt og sov. Litt meir action vart det når eg skulle lære hunden sprangriding. Vel å merke var det han som hoppa, eg sat ikkje på. Alt som ikkje var bolta fast til huset vart nytta til hindermateriell, og han fekk bryne seg på gigantiske hinderkonstruksjonar tre gongar så høge som seg sjølv. Likevel hoppa han utan å nøle. Mange timar med bygging av hinder og pinlig nøyaktig trening av hunden gav rike erfaringar til seinare karriere som sprangryttar. Etter kvart kom den fyrste og andre hesten til gards. Dette følte nok dei andre dyra som ein stor lettelse. Endeleg kunne dei gå tilbake til det dei var: husdyr, utan å få personlegdomsforstyrring fordi dei vart oppdratt som noko dei ikkje var. Rytter