Høst og vår. VLE101 eller VLE102 + VLE103 VLE104 + VLE105
|
|
- Frida Greta Iversen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lesing 1 og 2 Studiepoeng: Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet Studiet i Leseopplæring består av to studieenheter Lesing 1 og Lesing 2, hver på 30 studiepoeng, og er en del av det statlige systemet for kompetanseutvikling som ble etablert fra Systemet innebærer blant annet gratis studieplasser og delvis fri vikar under studiet for pedagogisk personale. Formålet med Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. Faglig ansvar: Deltakerne på Lesing 1 og 2 søker om studieplass via Utdanningsdirektoratets nettside. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har det faglige ansvaret. Fagpersoner: Åse Kari Hansen Wagner, Senterleder Toril Frafjord Hoem, emneansvarlig Lesing 1 Lise Helgevold, emneansvarlig Lesing 2 Mål: Lesing 1 og Lesing 2 legger vekt på å belyse sentrale aspekt ved hva det innebærer å være leselærer i alle fag. Målet er at deltakerne skal øke sin kompetanse til å iscenesette god lese- og skriveopplæring basert på innsikt i nyere teorier om lesing og skriving. Sentralt i begge studiene er drøfting av ulike måter å legge til rette for lese- og skrivesituasjoner som kan fremme læring for alle elever i alle fag. Studiene ser på lesing i et bredt tekstperspektiv. Det handler om lesing av både fagtekster og skjønnlitterære tekster, og det blir også satt fokus på samlesing av tekster som består både av verbaltekst, bilder, grafer, tabeller og andre meningsskapende ressurser. Kunnskap om hvordan ulike typer kartleggingsverktøy og lesetester kan brukes som grunnlag for tilpasset undervisning utgjør også en viktig del av studiene. 1
2 Læringsutbytte Lesing 1 Lesing 2 Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om - hva funksjonell skriftkyndighet innebærer i vår globale verden. - hvilke metoder forskning viser at fremmer leseferdigheter. - sammenhenger mellom lesing og skriving og muntlig bruk av språket. - hvordan en kartlegger leseferdighet. - hva det innebærer å lese sammensatte tekster og å lese på skjerm. - hvordan IKT kan brukes som verktøy i lese- og skriveundervisningen. Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om - forskning om sammenhenger mellom vurdering og læring. - problemstillinger knyttet til det å vurdere ulike læreverk med hensyn til lesing. - spesielle utfordringer elever kan møte når de skal lese og lære når norsk er andrespråk. - formelle krav til en akademisk framstilling. - metoder en kan ta i bruk for å kunne studere sin egen praksis med et forskerblikk. Ferdigheter Studentene skal kunne - reflektere over egen praksis i lys av nyere teorier om lesing. - ta i bruk effektive og læringsfremmende metoder og prinsipper i leseopplæringen. - drive systematisk arbeid med litteratur og lesestimulering. - bruke skolebibliotek som støtte i leseopplæringen. - sette i gang tiltak som forebygger lesevansker og som hjelper de elevene som strever. Ferdigheter Studentene skal kunne - bruke vurdering for å fremme læring. - vurdere styrker og svakheter ved ulike typer læremidler til bruk i skolen. - tilpasse lese- og skriveopplæringen til elever med norsk som andrespråk. - formulere problemstillinger og planlegge og gjennomføre et FOU-arbeid. - finne, vurdere og henvise til relevant fagstoff i tilknytning til et FOU-arbeid, og framstille dette slik at det belyser en valgt problemstilling. - bruke relevant praktisk og teoretisk kunnskap i et utviklingsarbeid og kan evaluere og videreutvikle dette. Generell kompetanse Studentene skal kunne - planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre - formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig. - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder leseopplæring. Generell kompetanse Studentene skal kunne - planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver alene og sammen med andre. - formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig. - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagfeltet om lesing og skriving, og gjennom dette bidra til å utvikle god praksis når det gjelder leseopplæring. 2
3 Målgruppe og opptakskrav: Studiene i Lesing 1 og 2 tilbys til lærere fra trinn. Studiet vil passe for lærere i alle fag. Opptakskrav er godkjent lærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende utdanning. Deltakernes egen yrkespraksis vil knyttes til og brukes som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag. Derfor er det en forutsetning at deltakerne er i jobb og kan ha praktisk utprøving i egen klasse mellom samlingene. Modulbaserte studier: Planmessig er studiet lagt opp som følgende: Lesing 1: VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30 sp) eller VLE102 Modul 1 (15sp) + VLE103 Modul 2 (15sp) VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30 sp) er et emne for studenter som ønsker å ta begge modulene på Lesing 1 (30 sp). VLE102 er et emne for studenter som ønsker å avslutte etter modul 1 (15 sp) på Lesing 1 og VLE103 er da et emne for de studentene som på et senere tidspunkt ønsker å gå videre på Lesing 1 og bygge på med modul 2 (15 sp). Lesing 2: VLE104 Modul 1 (15 sp) + VLE105 Modul 2 (15 sp) Studentene tilbys 3 emner innenfor hver modul med tilhørende emnesamlinger på to dager i hvert emne. Mellom samlingene vil det være leseperioder, gjennomføring av ulike arbeidskrav og faglig kontakt skjer via It`s learnings læringsplattform. Modul 1 Lesing 1 Lesing 2 Tema 1 (Tema brukes i stedet for emne) Tema 2 Tema3 Modul 2 Tema1 Hva er god begynneropplæring i lesing og skriving? eller Lesing som grunnleggende ferdighet i fag. Kartlegging og forebygging av lese- og skrivevansker. Lesestimulering, litteraturformidling/skolebibliotek. Å lese for å lære fag. Vurdering for læring. Hvordan vurdere skriftspråkkompetanse i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet? Læremiddelkunnskap. Vurdering av ulike typer læremidler, eks lærebøker, digitale læringsressurser. Lesing og skriving når norsk er andrespråket. Tema 2 Skriving og muntlighet. FOU-arbeid Tema 3 Multimodal kompetanse. 3
4 I første emne i første modul vil studentene ha valg om enten begynneropplæring eller lesing som grunnleggende ferdighet i fag alt etter hvor de har sitt arbeid. Arbeidskrav: Til hvert emne skal studentene skrive et refleksjonsskriv etter samlingen, delta i nettdiskusjoner om ulike problemstillinger og skrive en fagtekst individuelt eller holde muntlig framlegg på bakgrunn av et gruppearbeid. De individuelle fagtekstene skal i hovedsak ta utgangspunkt i arbeid i egen klasse. Utgangspunktet er at deltakerne prøver ut, reflekterer over, vurderer og drøfter arbeid/ metoder/ opplegg med fokus på lesing, skriving eller muntlighet. Skrivingen av fagtekster er satt inn i en prosessorientert ramme ved at studentene gir hverandre respons før de leverer teksten for godkjenning og respons hos faglærer. Disse fagtekstene kan bearbeides gjennom hele studiet, og vil danne grunnlag for mappevurdering. Når det gjelder den siste modulen i Lesing 2, som er et empirisk arbeid på egen skole, (FOU-arbeid) vil det være en samling med fokus på aksjonslæring og hvordan en kan planlegge å gjennomføre et utviklingsprosjekt. Arbeidskrav i denne modulen vil være å utarbeide en prosjektbeskrivelse med en problemstilling, mål, metode, teorigrunnlag og framdriftsplan som må godkjennes av faglærer før studenten går i gang med prosjektet. Det vil videre bli gitt veiledning på prosjektet på bakgrunn av veiledningsdokument underveis i prosjektperioden. Denne veiledningen blir gitt i grupper. Til slutt må studentene skrive en rapport som skal danne grunnlag for avsluttende muntlig eksamen. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Vurdering: Lesing 1 VLE101 Modul 1 og Modul 2 (30sp): Mappeevaluering Eksamensmappa skal inneholde to fagtekster i bearbeidet utgave sammen med et presentasjonsskriv, og til hver av fagtekstene skal det også leveres et refleksjonsskriv. Omfang på mappen: Mappen skal inneholde et innledningsskriv som presenterer mappen på ca 450 ord (ca en side). To fagtekster på hver 2250 ord, men tilhørende refleksjonsskriv på maks 900 ord. Mappens omfang skal da til sammen bestå av ca 6750 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE102 Modul 1 (15 sp): Mappeevaluering 4
5 Eksamensmappen skal inneholde en fagtekst i bearbeidet utgave med tilhørende presentasjonsskriv og refleksjonsskriv. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE103 Modul 2 (15sp): Mappeevaluering Eksamensmappen skal inneholde en fagtekst i bearbeidet utgave med tilhørende presentasjonsskriv og refleksjonsskriv. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. Lesing 2 VLE104 Modul 1 (15sp): Mappeevaluering Mappevurdering som på Lesing 1, med en fagtekst og tilhørende skriv i mappen. Mappen skal ha et omfang på ca 3600 ord. Det gis karakter på eksamensmappen etter vanlig karakterskala A-F. VLE105 Modul 2 (15sp): Muntlig presentasjon og prosjektrapport FOU-arbeidet, som er de siste 15 stp i Lesing 2, vurderes ut fra muntlig presentasjon på 30 minutter og innlevert prosjektrapport. Det gis karakter på presentasjonen etter vanlig karakterskala A-F. Åpent for privatister: Nei Studentevaluering: Sluttevaluering 5
6 Litteratur Det vil være muligheter for å velge deler av litteraturen ut fra hvilket trinn en arbeider på og hvilke fag en underviser i. Noen av artiklene legges ut på itslearning i pdf-format (Små endringer i litteraturlista kan forekomme) Lesing 1 Tema 1: Begynneropplæring eller Lesing som grunnleggende ferdighet i fag Begynneropplæring: Håland, A. (red.). (2005). Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Lesesenteret. + filmmateriale Lundetræ, K. og Walgermo, B. R. (2014). Leseopplæring å komme på sporet. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk Solheim, R og Aasen, A. J. (2011). Rettleidd lesing. Ei ramme for den første leseopplæringa. I Norsklæreren nr Traavik, H. og Alver, V. R. (2008). Skrive- og lesestart. Skriftspråkutvikling i småskolealderen. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-9 ) Tønnesen, F. E. og Uppstad, P. H. (2014). Leseundervisning. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk Lesing som grunnleggende ferdighet i fag: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. (kap 1 + en valgfri artikkel) Traavik, H, Hallås, O. Ørvig, A. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap valgfrie kapitler knyttet til fag en underviser i). Fellespensum tema 1: Bråten, I. (2007). Leseforståelse innledning og oversikt. I Bråten, I. (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen. Akademisk forlag. (kap. 1 ). Gabrielsen, E. (2014). Noen korte historiske tilbakeblikk. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Håland, A. Helgevold, L. og Hoel, T. (2008). Lesing er. Lesesenteret. Maagerø, E og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1) Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget (Forord + Kap. 1 og 2). NB: Ny utgave kommer i juli 2014 Skjelbred, D. (2006). Sjanger og lesemåter i fag. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S. Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 6
7 Tema 2: Kartlegging og forebygging av lese- og skrivevansker Andreassen, R. (2006). Hvordan kartlegger vi elevenes lesestrategier? I L. Helgevold og L. Engen, L. Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Lesesenteret. Austad, I. (1994). Lettlestbøker og lesbarhet. Bøker som er lette å avkode og lette og forstå. I Norsklæraren nr Bråten, I. (2007). Leseforståelse komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten, Ivar (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Cappelen Akademisk forlag (kap. 3). Engen, L. og Andreassen, A. B. (2007). Ny start for skriftspråklig utvikling. Lesesenteret eller Knivsberg, A.M. og Heber, E. (2009). Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. Lesesenteret. Færevåg, M. K. og Gabrielsen, N.N. (2014). Kartlegging av Lese- og skriveferdighet, utfordringer og muligheter. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Færevåg, M.K. og Stangeland, E. B. Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. For de som ikke arbeider med begynneropplæring kan disse to kapitlene kan byttes ut med Refsdahl (2012). Refsdahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig. Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Oslo: Cappelen Akademisk. (Kapittel 4, 5 og 6) Reichenberg, M. og Lundberg, I. (2008). Väd är lättläst? Specialpedagogiska skolmyndigheten. Kan lastes ned på: Teigland, A. S. (2002). Lettlestbøker for hvem. I Norsklæraren Tønnessen, F. E. og Uppstad, P.H. (2014). Leseflyt. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Et valgfritt kartleggingsverktøy med tilhørende veiledningsmateriell 7
8 Tema 3: Litteraturformidling/Lesestimulering/skolebibliotek Hennig, Å. (2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lillesvangstu, M. mfl. (red.) (2007). Inn i teksten - ut i livet. Fagbokforlaget. (Kapittel 1-7, 9-10) Maagerø, E. og Tønnessen, E. S. (2002). På vandring i fortellingens og kulturens skoger. I Bjorvand, A. M. og Tønnessen, E. S Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Universitetsforlaget. Hoel, T. (2005). Perlejakten- på sporet av gode leseprosjekter i skolen. Lesesenteret. Hoel, T. (2010). Lesing i skolebiblioteket. Lesesenteret. Håland, A. og Ulland, G. (2014). Litteraturdidaktikk på barnetrinnet.. I H. Traavik og B. Jansson. (red.). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget Skaftun, A. (2010). Litteraturens nytteverdi. Fagbokforlaget/LNU (Kapittel 2) Smidt, Jon (red.). (2009). Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Del 3.3. Arbeid med skriftlige tekster lesing og litteraturarbeid. Velg to av artiklene. Ulland, G. og Håland, A. (2014). Litteraturdidaktikk en introduksjon. I H. Traavik og B. Jansson. (red.). Norskboka 2. Oslo: Universitetsforlaget. Aase, L. (2009). Litterære samtalar. I Nicolaysen, B. K. & L. Aase (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget, (s. 9 31). Tema 4: Å lese for å lære fag Andreassen, R. (2014). Undervisning som fremmer leseforståelse. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Anmarkrud, Ø. (2007). Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I : Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (kap. 10) eller Anmarkrud, Ø. og Refsdal, R Gode lesestrategier på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Bråten, I. og Strømsø, H. (2007). Forståelse av multiple tekster. I Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (kap. 8 ). Hoem, T. F. og Nielsen. I. (2014). Lesing av multiple tekster. En tilnærming til Palestina-konflikten som eksempel i samfunnsfag. I Norsklæreren 3/ Mork, S. og Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget Helgevold, L. og Engen, L Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Lesesenteret. Kapittel 1, 5 og 7 Mortensen-Buan, A. B. (2006). Lesestrategier og fagtekster i klasserommet. I Maagerø, E og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 9). Roe, A. (2014). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3, 4, 5, 6, 7 ). Sekundærlitteratur: Fagstoff og pedagogiske ressurser til arbeid med lesing i alle fag som er publisert på Kverndokken, K måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget. 8
9 Tema 5: Multimodal kompetanse Kulbrandstad, L. I. (2008). Lese- og skrivepraksiser foran dataskjermen. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer! Bergen: Læ ring og språkutvikling igrunnsko Fagbokforlaget Lersbryggen Mørk, K. (2007). Med skriftlige og skjermbaserte tekster i skolesekken. I M. Lillesvangstu, mfl. (red). Inn i teksten - ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget Mangen, A. (2008). Lesing på skjerm. Lesesenteret Otnes, H. (2009). Å være digital. I Otnes, H (red.). Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget Otnes, H. (red.). Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. En valgfri artikkel knyttet til fag en underviser i. Tønnessen, E.S. (red.). (2010). Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 + to valgfrie artikler). Tema 6: Skriving og muntlighet Grimnes, L. Børresen, B. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I Elstad, E. og Turmo, A. Lesestrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Eller Klæboe, G. og Sjøhelle, D. K. (2013). Veiledet lesing i begynneropplæringen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer! Læ ring og språkutvikling ig Bergen: Fagbokforlaget. Eller Håland, A. (2007). Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget. Hoem, T. F. (2014). Å bevege seg i tekster og sette tekster i bevegelse. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Håland, A. (2009). Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din. I: Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag eller Øgreid, A. K. 2008: Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I Nergård, M.E. og I. Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. Kvithyld, T., Kringstad, T. og Melby, G. (2014). Gode skrivestrategier. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm akademisk Kvithyld, T. og Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I: Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Skrivesenteret. Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J. (2011). På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Skrivesenteret. Del 1 + En valgfri artikkel. Smidt, J. og Lorentzen, R. T. (red.). (2008). Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (Del 1 og 2 + en valgfri artikkel knyttet til fag en underviser i fra Del 4 eller 5). Fagstoff og pedagogiske ressurser til arbeid med skriving i alle fag som er publisert på 9
10 Lesing 2 Tema 1: Planlegging og vurdering: Fjørtoft, H. (2008). Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Evensen, L. S. (2009). Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring. I O. K. Haugaløkken m.fl. Tekstvurdering som didaktisk utfordring, Oslo: Universitetsforlaget, (s 15-23). Helgevold, L. og Engen, L Veiledningshefte til Leselos. Kan lastes ned på Hoem, T. F. (2014) Vurdering for læring. I I M. E. Frislied og H. Traavik, H. (red.). Lese, skrive regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Roe, A Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (Del III, kap. 8 og 9). Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske. Sjøhelle, D. K. (2011). Vurdering av sammensatte tekster vanskelig men nødvendig. I Smidt, J. Solheim, R. og Aasen, A. J På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir/ Skrivesenteret. Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk forlag. Tema 2: Læremiddelkunnskap Kverndokken, Kåre. (2012). 101 måter å lese leseleksa på om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 3.). Reichenberg, M. (2007). La det bli et eventyr å lese lærebøker. I: Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (Kapittel 4). Skjelbred, D. (2010). De mangfoldige realfagstekstene. Om lesing og skriving i matematikk og naturfag. Bergen: Fagbokforlaget (Velg faget matematikk eller naturfag) eller Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B.(red.). (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Del 3, Teksten. s Oslo: Novus forlag. Skjelbred, D. (2009). Lesing og oppgaver i lærebøker. I Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag. Aamotsbakken, B. (2009). Identitet gjennom lesing. I Knudsen, S. m.fl. (red.). Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus forlag. For de som jobber med begynneropplæring Dahle, A. E. (2001). Hva er god begynneropplæring i lesing? I Norsklæraren nr Høigaard, A. (2002). Tilbake til gamlemåten? Tendenser i ti nye abc-er. I Norsklæraren nr 5/2002 Skjelbred, D. (2001). Vanskelige abc-bøker, enkle svar på kompliserte spørsmål? I Norsklæraren nr
11 Tema 3: Lesing og skriving når norsk er andrespråket Aukrust, V. G. (2007). Røverkjøp og bra kjøp : Om språk og leseforståelse i et utviklingsperspektiv. I Bråten (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademiske. Bøyesen, L. og Mossige, M. (red.). (2009). Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret. Hvistendal, R Jeg må lære noe av dette. Lesing som vei til kunnskap for språklige minoriteter. I Elstad, E. og Turmo, A. (2006). Lesestrategier. Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5). Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. En oppsummering av empirisk forskning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 5, s Molander, B. og Skauge, I. L. (2009). Lese, lære, lykkes. Oslo: Gyldendal Akademisk. Moskvil, M.E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I Maagerø, E. og Tønnessen, E. S Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Wagner, Å. K. og Walgermo, B. R. (2014). Flerspråklige barns språk- og leseutvikling. I K. Lundetræ og F. E. Tønnesen (red.). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aarsæther, F. (2008). Flerspråklighet og flerspråklig praksis. I: Nergård, M. E. og I. Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisninga. Oslo: Universitetsforlaget. Nett-tekster: Idéhefte. Språklig og kulturelt mangfold en ressurs i opplæringen: HiOA/NAFO/Idehefte.-Spraaklig-og-kulturelt-mangfold-en-ressurs-i-opplaeringen Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk Utdanningsdirektoratet: Veiledning til Språkkompetanse i grunnleggende norsk Utdanningsdirektoratet og NAFO: Fou-arbeid Postholm, M. B. og Moen T. (2009). Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. En metodebok for lærere, studenter og forskere. Oslo: Universitetsforlaget. Håndbok om akademisk skriving kan lastes ned fra + ca. 500 sider med relevant faglitteratur avhengig av innretning på FOU-arbeid. 11
Lesing 1 og 2. Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Undervisningssemester: 2 + 2. Emnekode:
Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: Lesing 1 VLE101 eller VLE102 + VLE103 Lesing 2 VLE104 + VLE105 Kompetanse for kvalitet
DetaljerHøst og vår FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110
Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: FXLEO1100 FXLEO1110 FXLEO1120 FXLEO2100 FXLEO2110 Det humanistiske fakultet, Nasjonalt
DetaljerLesing 1 og 2. Studiepoeng: Undervisningsstart: Undervisningssemester: Emnekode: FXLEO 1100 FXLEO 2100
Lesing 1 og 2 Studiepoeng: 30 + 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: 2 + 2 Vurdering: Høst og vår Emnekode: FXLEO 1100 FXLEO 2100 Det humanistiske fakultet, Nasjonalt senter for leseopplæring
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerLesing er... - referanseliste
Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:
DetaljerLeseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012
Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant
DetaljerMGL1NO101 Norsk 1- Litteratur og leseopplæring 1, GLU 1-7
MGL1NO101 Norsk 1- Litteratur og leseopplæring 1, GLU 1-7 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Norsk 1, modul 1, Litteratur og leseopplæring, Norwegian 1, module, 1Literature and
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerStudieplan 2014/2015
Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan
DetaljerLeseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet
Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 30 studiepoeng 4. Etablert 5. Ikke relevant 6. Sist revidert: januar 2012 7. Innledning Studiet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn)
Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerNorsk 1 - emne 2 ( trinn)
Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2015/2016
Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre. Det
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerEmnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE OG SAMFUNN
Revidert av dekan 17. juni 2012, gjelder fra og med studieåret 2012/2013 Emnekode: LTMAGNO160 Emnenavn: Emne 1: PERSPEKTIVER PÅ NORSKFAGET I GRUNNSKOLEN SPRÅKLIGE, KULTURELLE OG ESTETISKE PRAKSISER I SKOLE
DetaljerAndrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet
Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:46 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-
DetaljerStudieplan 2015/2016
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.
DetaljerNorsk 1 - emne 2 ( trinn)
Emne GLU2121_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 Norsk 1 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2121_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2, 8-13 Studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår Vurdering: Høst og vår Emnekode: VLE210/ VLE211 Faglig ansvar: Deltakerne
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for trinn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet for 1.-7. trinn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerEmneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie
Emneplan Barns språkutvikling og språklæring-nettstudie Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: høst 2018 Undervisningssemester: høst 2018 / vår 2019 Vurdering: og skriftlig eksamen Kode: Faglig ansvar: Lesesenteret
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerNorsk 1 - emne 1 ( trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
Detaljer2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Innhold. Norsk. Ingen
2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre. Det
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerBarns språkutvikling og språklæring i barnehagen
Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår Vurdering: Høst og vår Kode: VBS101-1 18H Faglig ansvar: Deltakerne på Barns
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerBarns språkutvikling og språklæring i barnehagen. Studiepoeng: 30. Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår. Vurdering: Høst og vår
Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemester: Høst og vår Vurdering: Høst og vår Kode: Faglig ansvar: Deltakerne på Barns språkutvikling
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 1 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerPedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerGL17NOR2A Norsk 2, modul 1
GL17NOR2A Norsk 2, 1. -7. modul 1 Emnenavn Norsk 2, 1. -7. modul 1 Emneansvarlig Øygunn Skodvin Prestegård Studieprogram Organisasjonstilhørighet Avdeling for lærerutdanning Dato for godkjenning Emnekode
DetaljerStudieplan 2016/2017
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre. Det
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Norsk som andrespråk for opplæring av voksne Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Norsk som andrespråk for opplæring av voksne tilbys i to varianter, en for studenter med
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerStudieplan 2015/2016
Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre.
DetaljerNorsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn)
Emne GLU2220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:16 Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
Detaljer2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK
DetaljerSpråkutvikling og språklæring
Språkutvikling og språklæring kompetansesenter.kap.1 og 4 Gabrielsen, Nina N. og Oxborough, Gunn H.O. (2014). Det gode grunnlaget. I Lundetræ, K. og Tønnessen, F.E. (red). Å lykkes med lesing. Tidlig innsats
DetaljerStudieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for barnehagelærere og styrere/fagledere i
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på høyere nivå for barnehagelærere og styrere/fagledere
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning
DetaljerNy GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Norsk som andrespråk for opplæring av voksne Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Norsk som andrespråk for opplæring av voksne tilbys i to varianter, en for studenter med
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerEmneplan for lesing 2
Emneplan for lesing 2 Emnekode og emnenavn Lesing 2 emne 1: KFKL 26100 Lesing 2 emne 2: KFKL 26200 Engelsk emnenavn Literacy 2 for Primary School Teachers Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående vidareutdanning
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for trinn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for 5.-10. trinn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerLesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr
Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for
DetaljerEngen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist
DetaljerVLE100 Lesing, læring og vurdering
VLE100 Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 5.september 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:
DetaljerStrategiopplæring og engasjement for lesing
Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk 1 (1-7)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Norsk 1 (1-7) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerEngelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Ca 1060 Sist oppdatert: 06.07.2017
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Norsk som andrespråk for opplæring av voksne Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Norsk som andrespråk for opplæring av voksne tilbys i to varianter, en for studenter med
DetaljerSENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR
EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet.
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
Detaljer1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng FXGLSM 100-1 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), 30 studiepoeng.
Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning STUDIEPLAN 2011-2012 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Videreutdanning for førskolelærere Emnekode: FXGLSM
Detaljerlærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist
Elev leser NO EN Norsk 1 Studiet gir ei brei innføring i ulike norskdidaktiske emner som elevtekstanalyse, teorier om lesing og skriving og litteraturdidaktikk. I tillegg gir studiet innsikt i språket
DetaljerDet er språket som bestemmer!
Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon
DetaljerStudieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring
Studieplan Studieåret 2014-2015 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 19.09.13 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
Detaljer