Emneplan for lesing 2

Transkript

1 Emneplan for lesing 2 Emnekode og emnenavn Lesing 2 emne 1: KFKL Lesing 2 emne 2: KFKL Engelsk emnenavn Literacy 2 for Primary School Teachers Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående vidareutdanning Studiepoeng 30 Semester Haustsemester og vårsemester Undervisningsspråk Norsk Studieplan godkjent av rektor 14. juni Siste revisjon godkjent av studieutvalet 2. mai Redaksjonell endring 18. februar Nettbasert deltidsstudium med samlingar. Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning 1

2 Innleiing Kunnskapsløftet ser lesing og skriving som grunnleggjande og tverrfagleg kompetanse. Omgrepet litterasitet (literacy) står for ein omfattande kompetanse som kan definerast som ei evne til to identify, to understand, to interpret, to create and to communicate (St. meld. 30, side 33). Utvikling av literacy handlar om å gjere elevane i stand til å lese, forstå og tolke og til sjølv å produsere eit breitt spekter av tekstar. Det dreier seg altså om skriftspråkskompetanse, der lesing, skriving og munnleg bruk av språket er sentrale delkompetansar. Lesing 2 legg vekt på samanhengen mellom desse, med hovudvekt på lesing. Lesing er både ein norskfagleg og fleirfagleg kompetanse, og studiet tar sikte på å kvalifisere til arbeid med å utvikle skriftspråkskompetanse på barnetrinnet i den fleirkulturelle skolen. Lesing 2 gir både ei teoretisk fordjuping med kunnskap om og innsikt i nyare teoriar om leseforståing og vidaregåande skriftspråkopplæring, og ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne innanfor lesing og skriving. I emne 1 dreier det seg om lesing og skriving på tvers av fag og arbeid med både enkle og samansette tekstar frå ulike fagområde, læreboktekstar og tekstar skrivne av elevar. Samanheng mellom teori og praksis dannar grunnlag for studiet gjennom bruk av eigen undervisningspraksis/eigne praksiserfaringar. I emne 2 dreier det seg om systematiske metodar for å vidareutvikle lesekompetanse, vurdering av lesing knytt til den enkelte elev si leseutvikling, samt arbeid med forbygging og tiltak knytt til lese- og skrivevanskar. Samanheng mellom teori og praksis dannar grunnlag for studiet gjennom bruk av eigen undervisningspraksis/eigne praksiserfaringar. Lesing 2 (30 studiepoeng) består av to emne á 15 studiepoeng. Emne 2 byggjer på undervisninga i emne 1. Ein kan byggje vidare til 60 studiepoeng gjennom studiet Lesing 1, som også består av to emne á 15 studiepoeng. Målgruppe Studiet er utvikla på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet strategi for etter- og videreutdanning Målgruppe for studiet er lærarar som arbeider på barnetrinnet og lærarar som ønskjer å kvalifisere seg for dette trinnet. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er bestått lærarutdanning. Det er ein føresetnad at deltakarane har kontakt med ein skole der det er mogeleg for dei å hente inn materiale og ta del i læringsarbeid. 2

3 Plan for emne 1 (15 studiepoeng) KFKL Hovudemna i emne 1 vert knytte opp mot praktisk arbeid med den gjeldande læreplanen for barnetrinnet med vekt på å operasjonalisere og konkretisere kompetansemåla i dei enkelte faga i samband med lesing og skriving. Tilpassa opplæring er eit grunnleggjande prinsipp i dette arbeidet og vert sett i samanheng med konkrete tiltak og metodar for organiseringa av opplæringa. Det fleirkulturelle perspektivet er gjennomgåande i studiet. Det fleirkulturelle perspektivet er gjennomgåande i studiet. Det gjeld mellom anna drøfting av ulike måtar å leggje til rette for lese- og skrivesituasjonar i og på tvers av fag for alle elevar; majoritetsspråklege og minoritetsspråkelege, gutar og jenter. Arbeidet med digitale ferdigheiter er òg sentralt i samanheng med utviklinga av skriftspråkskompetansen. IKT er derfor integrert i studiet, både som eit eige emne, som reiskap i studentane sin eigen læringsprosess, og i erfaringsdeling og diskusjon knytt til faglege emne og utforming av læringsaktivitetar for elevane. Innhald Hovudemne: - Fagtekstar, læreboktekstar, enkle og kompliserte samansette tekstar (digitale tekstar) - Sjangerspesifikk leseforståing. Forståingsstrategiar og systematiske leseutviklingsopplegg - Fagleg lesing i andrespråksperspektiv. Tekstane i skolen i fleirkulturelt perspektiv - Skriving av fagtekstar. Sjangerlæring i forskingsperspektiv Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om - kva funksjonell skriftkyndigheit tyder i samfunnet - lesing, skriving og munnleg bruk av språket som grunnleggjande læringsvilkår i alle fag og som nødvendig del av fagspesifikk kunnskap - korleis IKT kan brukas som verktøy i lese- og skriveundervisninga knytt til arbeidet med digitale tekstar - spesielle utfordringar elevar kan møte når dei skal lese og lære på andrespråket Ferdigheter Studenten kan - reflektere over eigen praksis i lys av nyare teoriar om lesing og skriving i fag og på tvers av fag 3

4 - bruke planleggings- og vurderingsverktøy på ein effektiv måte i lese- og skriveopplæringa i alle fag - vurdere ulike typar læremiddel til bruk i skolen - tilpasse lese- og skriveopplæringa til elever med norsk som andrespråk Generell kompetanse Studenten - kan organisere og drive tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring på barnetrinnet etter fagleg grunngitte prinsipp og i samsvar med gjeldande læreplan i ein fleirkulturell skole Arbeids- og undervisningsformer Studiet er nettbasert med samlingar og går over eitt semester. Det er tre samlingar. Kvar samling går over to dagar. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, deling av faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i nettbasert forum på LMS. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Det blir lagt vekt på sjølvstendig arbeid med fagstoffet. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet. Utprøving og bruk av eigne didaktiske erfaringar er sentrale element. Deltakarane arbeider i faste grupper gjennom heile studieåret. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar og diskuterer fagleg på nettet og kommenterer og gir respons på oppgåver/fagtekstar. Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Det vert stilt krav til bruk av både bokmål og nynorsk som målform på arbeidskrava, om lag likt representert. Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før eksamen kan avleggjast: - Fagartikkel (2000 ord) - Minst to faglege innlegg i forum knytt til hovudemna. Omfang: ord - Vurdering av læremiddel (gruppeoppgåve). Munnleg presentasjon med omfang om lag 20 min. pr. gruppe. 4

5 Arbeidskrava vert nærare spesifisert i undervisningsplanen. Arbeidskrav skal vere leverte/utførte innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale ny frist med læraren for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent eller ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala KFKL Lesing 2 15 SP Individuell skriftleg eksamen. Omfang 6 timer Haustsemester A-F Den avsluttande vurderinga er ein individuell skriftleg seks timers eksamen under tilsyn i haustsemesteret. Målform: valfri. Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelser sensurert av intern sensor. Eventuelle markerte avvik mellom intern og ekstern sensors vurdering drøftast på samsensurmøtet. Det faglege resultatet av denne diskusjonen tar intern sensor omsyn til ved sensureringa av alle eksamensoppgåver. Vurderingskriterium Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen A B C Framifrå Mykje god God Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon med innslag av sjølvstendig tenking. Det er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og når det gjeld språkleg utforming. 5

6 D E F Nokså god God nok Ikkje godkjend Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller i språkleg utforming. Arbeidet har store manglar i fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller i språkleg utforming, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller til språkleg utforming. Ny/utsett eksamen Ny og utsett eksamen vert gjennomført på same måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen på StudentWeb. Pensum Teoripensum (ca s.) Alseth, B. (2009): Kompetanse og grunnleggende ferdigheter i matematikk. I H. Traavik, O. Hallås og A. Ørvig (red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s (25 s.) Alver, V. (2009): Alle lærere er andrespråkslærere. I H. Traavik, O. Hallås og A. Ørvig (red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s (21 s.) Berggren, H., Sørland, K. og Alver, V. (2012): God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (231 s.) Bjerkan, K. M., Monsrud, M.-B., Thurmann-Moe, A. C. (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap. 4, 5, 7, 8 (81 s) Bjørkvold, T. (2013): Autentisk skriving i og utenfor klasserommet. Nysgjerrigper-metoden som eksempel. I D. Skjelbred, og A. Veum (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm (10 s.) Håland, A. (2009): Skriv slik at nokon får lyst til å lesa teksten din. Fagtekstskriving på mellomtrinnet. I S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (red.): Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus Forlag, s (20 s.) Håland, A. (2010): Lesing av modelltekstar gir skriverammer. Skriving av biotoploggar på femte trinn med utgangspunkt i autentiske loggar frå arbeidslivet. I J. Smidt, I. Folkvord, A. J. Aasen (red.): Rammer for skriving. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (18 s.) 6

7 Karlsen, L. og Maagerø, E. (2009): Figuren som multimodal utfordring i lesing av matematikktekster. I S. V. Knudsen, D. Skjelbred og B. Aamotsbakken (red.): Lys på lesing. Lesing av fagtekster i skolen. Oslo: Novus Forlag, s (20 s.) Kringstad, T. og Kvithyld, T. (red.) (2014): Vurdering av skriving. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 6 og 10) (42 s.) Maagerø, E. og Tønnesen, E. S. (2006): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 2, 3, 6, 8, 7 og 9 (153 s.) Mork, S. M. og Erlien, W. (2010): Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget (223 s.) Riley, J. & Reedy, D. (2005): Developing young children s thinking through learning to write argument. Journal of Early Childhood Literacy. 5, s (23 s) Roe, A. (2011): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2 og 6 (31 s.) Skjelbred D. og Veum, A. (2013): Innledning - Literacy i læringskontekster. I D. Skjelbred, og A. Veum (red.): Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm (15 s.) Skjelbred, Dagrun (2009): «Lesing og oppgaver i lærebøker». I Knudsen, Skjelbred og Aamotsbakken (red.): Lys på lesing. Oslo: Novus, s (19 s.) Solheim, R. (2010): Frå tankekart til tekst. Om bruk av og frigjering frå mønster og modellar i skriveopplæringa. I G. Vatn, I. Folkvord og J. Smidt (red.): Skriving i kunnskapssamfunnet. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s (14 s.) Torvatn, A. C. (2009). Sjangeropplæring eksplisitt eller implisitt? I Norskdidaktikk- ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget, s (7 s.) Torvatn, A. C. (2011): Ulike tilnærminger til undervisning i sakpreget skriving. I J. Smidt, R. Solheim og A. J. Aasen (red): På sporet av god skriveopplæring ei bok for lærere i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s (10 s.) Tønnessen, E. S. (2010): Tekstpraksis i bevegelse. I E. S. Tønnessen (red.): Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget, s (13 s.). Tekstpensum To fagbøker for barn To lærebøker for barnetrinnet frå ulike fag minst eitt med digitale ressurssider Planar og dokument Utdannings- og forskingsdepartementet: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. 7

8 Anbefalt: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger: Lesing er. Eit utval hefte på lesesenteret.uis.no/leseopplaering/ Med atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Endringar vil bli gjort i samråd med studentane og under føresetnad av godkjenning frå studieleiinga. Plan for emne 2 (15 studiepoeng) KFKL Hovudemna i emne 2 vert knytte opp mot praktisk arbeid med den gjeldande læreplanen for barnetrinnet med vekt på å operasjonalisere og konkretisere kompetansemåla i dei enkelte faga i samband med lesing og skriving. Tilpassa opplæring er eit grunnleggjande prinsipp i dette arbeidet og vert sett i samanheng med konkrete tiltak og metodar for organiseringa av opplæringa. Det fleirkulturelle perspektivet er gjennomgåande i studiet. Det gjeld mellom anna drøfting av ulike måtar å leggje til rette for lese- og skrivesituasjonar i og på tvers av fag for alle elevar; majoritetsspråklege og minoritetsspråkelege, gutar og jenter. Arbeidet med digitale ferdigheiter er òg sentralt i samanheng med utviklinga av skriftspråkskompetansen. IKT er derfor integrert i studiet, både som eit eige emne, som reiskap i studentane sin eigen læringsprosess, og i erfaringsdeling og diskusjon knytt til faglege emne og utforming av læringsaktivitetar for elevane. Innhald Hovudemne: - Lese- og skrivestrategiar. Vidareutvikling av lese- og skrivekompetanse. Prosessorientert lesing og skriving - Vurdering av lese- og skrivekompetanse og læringsfremjande tilbakemelding - Kartleggingsmateriell og testar som grunnlag for tilpassa undervisning - Generelle og spesifikke lese- og skrivevanskar, også i andrespråksperspektiv. Førebygging og tiltak Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om - samanhengar mellom lesing og skriving og munnleg bruk av språket med særleg vekt på ulike lese- og skrivestrategiar - korleis planleggings- og vurderingsverktøy kan nyttast på ein effektiv måte i lese- og skriveopplæringa i alle fag 8

9 - korleis ein kartlegg og førebyggjer lese- og skrivevanskar samt korleis ein kan leggje til rette undervisninga for dei som strevar med lesing og skriving Ferdigheter Studenten kan - ta i bruk effektive og læringsfremjande metodar og prinsipp i lese- og skriveopplæringa - bruke vurdering for å fremje læring - sette i gang tiltak som førebyggjer lesevanskar og som hjelper dei elevane som strever med lesing og skriving - planlegge, gjennomføre og reflektere med utgangspunkt i eit FOU-arbeid med fokus på lesing og/eller skriving. Generell kompetanse Studenten - kan organisere og drive tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring på barnetrinnet etter fagleg grunngitte prinsipp og i samsvar med gjeldande læreplan i ein fleirkulturell skole Arbeids- og undervisningsformer Studiet er nettbasert med samlingar og går over eitt semester. Det er tre samlingar. Kvar samling går over to dagar. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, deling av faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i nettbasert forum på LMS. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Det blir lagt vekt på sjølvstendig arbeid med fagstoffet. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet. Utprøving og bruk av eigne didaktiske erfaringar er sentrale element. Deltakarane arbeider i faste grupper gjennom heile studieåret. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar og diskuterer fagleg på nettet og kommenterer og gir respons på oppgåver/fagtekstar. Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen føreset godkjende arbeidskrav. 9

10 Det vert stilt krav til bruk av både bokmål og nynorsk som målform på arbeidskrava, om lag likt representert. Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før eksamen kan avleggjast: - Prosjektbeskriving FoU. Omfang ord. - Minst to faglege innlegg i forum knytt til hovudemna. Omfang: ord. - Digital fagtekst og ein refleksjonstekst. Presentasjon av digital fagtekst på om lag 5 min. pr. student. Refleksjonsteksten har eit omfang på om lag 500 ord. Arbeidskrava vert nærare spesifisert i undervisningsplanen. Arbeidskrav skal vere leverte/utførte innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale ny frist med læraren for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent eller ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Emnekode Emnenavn Vekting Vurderingsform Semester Karakterskala Prosjektrapport med KFKL Lesing 2 15 SP påfølgjande individuell munnleg eksamen. Vårsemester A-F Den avsluttande vurderinga er ein prosjektrapport med påfølgjande individuell munnleg presentasjon. Prosjektrapporten omhandlar eit sjølvvalt utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som studenten skal planleggje og gjennomføre i vårsemesteret med basis i eigne erfaringar og relevant teori. I tillegg til studenten sin presentasjon, skal den munnlege eksamineringa bestå av spørsmål og/eller samtale knytt til det temaet studenten har presentert. Omfang prosjektrapport: om lag 2000 ord. Omfang munnleg eksamen: om lag 20 min. Prosjektrapporten skal leverast innan fastsett frist. Studentar som ikkje leverer prosjektrapporten innan fristen, får ikkje gå opp til munnleg eksamen. Det vert gitt ein felles karakter for prosjektrapport og munnleg eksamen. Det vert nytta to interne sensorar. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelser sensurert av intern sensor. Eventuelle markerte avvik mellom intern og ekstern sensors vurdering drøftast på samsensurmøtet. Munnleg eksamen blir halden på Høgskolen i Oslo og Akershus. 10

11 Vurderingskriterium Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen A B C D E F Framifrå Mykje god God Nokså god God nok Ikkje godkjend Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon med innslag av sjølvstendig tenking. Det er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og når det gjeld språkleg utforming. Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller i språkleg utforming. Arbeidet har store manglar i fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller i språkleg utforming, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap om lesing og lesedidaktikk og/eller til språkleg utforming. Ny/utsett eksamen Ny og utsett eksamen vert gjennomført på same måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen på StudentWeb. Pensum Teoripensum (ca s.) Bjerkan, K. M., Monsrud, M.-B., Thurmann-Moe, A. C. (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn : pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, kap. 6 (21 s) Frost, J. og Refsahl, V. (2014): Den intensive leseopplæringen - dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm (426 s.) 11

12 Kringstad, T. og Kvithyld, T. (red.) (2014): Vurdering av skriving. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3, 4 og 9 (84 s.) Kvithyld, T., Melby, G. og Kringstad, T. (2014) Gode skrivestrategier - på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Oslo: Cappelen Damm (88 s.) Postholm, M. B.og Jacobsen, D. I. (2011): Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (159 s.) Roe, A. (2011): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa. Universitetsforlaget, kap. 1, 3, 4, 5, 7, 8 og 9 (188 s.). Planar og dokument Utdannings- og forskingsdepartementet: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Anbefalt: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger: Lesing er. Eit utval hefte på lesesenteret.uis.no/leseopplaering/ Med atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Endringar vil bli gjort i samråd med studentane og under føresetnad av godkjenning frå studieleiinga 12