1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng FXGLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), 30 studiepoeng.

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning STUDIEPLAN Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Videreutdanning for førskolelærere Emnekode: FXGLSM 100 Behandlet i Programutvalget IFU Godkjent av dekanen Sist revidert

2 1. Emnekode, emnenavn, antall studiepoeng FXGLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), 30 studiepoeng. 2. Semester Studiet går over to semester i løpet av høsten 2011og våren Eksamen: våren Studierett GLSM- 30 studiepoeng er en videreutdanning for førskolelærere som vil kvalifisere seg for undervisning i grunnleggende lese-, skrive-, og matematikkopplæring i grunnskolens årstrinn. For å få ansettelse i skolen må førskolelærere ha totalt 60 studiepoeng videreutdanning. I tillegg til de 30 studiepoengene som er spesifisert i denne fagplanen, må studentene ta ytterligere 30 studiepoeng i ett eller to sentrale skolefag didaktisk innrettet mot årstrinn. 4. Forkunnskapskrav Fullført førskolelærerutdanning. Målgruppen for studiet er førskolelærere som ønsker å kvalifisere seg til undervisning på trinn i grunnskolen. 5. Anbefalte forkunnskaper Fullført førskolelærerutdanning. 6. Læringsmål Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om lærerprofesjonen, undervisning i skolen og om skolen som organisasjon. De skal særlig styrke sitt didaktiske grunnlag for å gjennomføre god og differensiert lese-, skrive- og matematikkopplæring. Arbeidet med faget skal sikre en god veksling mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, personlig og faglig utvikling og didaktisk refleksjon knyttet til arbeidet på årstrinn generelt og til grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring spesielt. Gjennom studiet skal studentene utvikle: gode fagkunnskaper i norsk og matematikk kunnskap om lærerprofesjonen, skolen som organisasjon og skolens innhold didaktisk kompetanse knyttet til oppgaver og utfordringer i årstrinn. Studiet er på 30 studiepoeng og består av fagområdene matematikk, norsk og pedagogikk. Fagene har ulikt omfang som en følge av at de også har ulikt omfang i førskolelærernes grunnutdanning. 2

3 7. Mål Rammeplanen angir tre målområder for studiet: 1. Faglig og didaktisk kunnskap 2. Å være lærer på 1. til 4. årstrinn 3. Samhandling og refleksjon Studentene skal arbeide med disse målområdene gjennom tre faglige emner og praksis: 1. Matematikk 2. Norsk 3. Pedagogikk 4. Praksis (4 uker) Studiet skal vektlegge de grunnleggende ferdighetene i grunnskolen, og gi innsikt i ulike arbeidsformer og læremidler, bl.a. IKT. De didaktiske perspektivene skal eksemplifiseres og konkretiseres, slik at både tverrfaglig og temabasert arbeid og utforskende og skapende aktiviteter inngår. Overordnet perspektiv i studiet er utfordringer knyttet til likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av kjønn, bosted, individuelle forutsetninger og kulturell bakgrunn. 1. Matematikk Matematikk i GLSM skal videreutvikle studentenes faglige kunnskaper og deres fagdidaktiske kompetanse. Det blir lagt vekt på å utvikle positive holdninger til faget. En solid fagkompetanse må være grunnlaget for å kunne bruke varierte arbeidsmetoder som problemløsing, utforsking, lek og arbeid med tekniske ferdigheter. Lærerens fagkompetanse i matematikk må derfor være på et høyere nivå enn det som undervises. Kommunikasjon og språkets betydning for begrepsutvikling i matematikk er viktig. Andre sentrale temaer er tilpasset opplæring og forebygging av matematikkvansker. Videre skal det arbeides med matematikk i ulike kulturer og matematikk for flerspråklige elever. Under dette temaet har en fokus på å gi studentene kompetanse og trygghet i arbeidet med den grunnleggende matematikkopplæringen. Det blir lagt vekt på teorier og arbeidsmetoder som er viktige for at barn kan utvikle matematisk bevissthet og grunnleggende ferdigheter i regning. Studentene skal: ha solide fagkunnskaper innen læreplanens fire hovedområder Tall Geometri Måling Statistikk ha innsikt i barns forståelse for tall, form og rom ha innsikt i intensjoner og krav i læreplanen ha kjennskap til og kunne benytte seg av ulike fagdidaktiske metoder 3

4 kjenne metoder for å få innsikt i elevenes kompetanse i matematikk kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring i matematikk kunne bruke digitale verktøy i matematikkundervisningen 2. Norsk Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. I arbeidet med egne tekster - muntlige og skriftlige - og i møtet med andres tekster innlemmes elevene i tekstkulturen og får erfaringer som gir mulighet for opplevelse og læring og for å forstå seg selv og samfunnet. Norskemnet i GLSM skal videreføre studentenes kunnskaper om språk, tekst og kultur fra førskolelærerstudiet med særlig vekt på å utvikle deres faglige og fagdidaktiske kompetanse knyttet til skrive- og leseopplæringen i skolens fire første årstrinn. Det legges vekt på utforskende og skapende arbeidsmåter i faget der lek og opplevelse står sentralt. Studentene skal kunne gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring i norskfaget slik at hver enkelt elev får utfordringer og muligheter til meningsfylt arbeid gjennom aktiv deltakelse. Studentene skal: Med utgangspunkt i Norskfaget årstrinn i Kunnskapsløftet (L06): ha innsikt i barns språklige kompetanse som grunnlag for lese- og skriveutvikling ha innsikt i muntlige ferdigheter, både som grunnlag for lese- og skriveopplæring og som selvstendige ferdigheter ha kunnskap om å legge til rette for en systematisk og variert lese- og skriveopplæring i alle fag, og vurdering av elevtekster ha kunnskap om å legge til rette for bruk av læringsstrategier og evne til kritisk tenkning ha kunnskap om å legge til rette for opplevelse, læring og refleksjon i bruk av ulike tekster, og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst ha innsikt i språklige utfordringer hos tospråklige barn, og kunne legge til rette for systematisk arbeid i utvikling av begreper og ordforråd ha kjennskap til kartleggingsprøver, observasjons- og vurderingsmåter, og hvordan dette kan nyttes i systematisk tilpasset opplæring for å forebygge lese- og skrivevansker ha innsikt i sammensatte tekster og IKT-baserte hjelpemidler, og vurdere hvordan det kan brukes i lese- og skriveopplæringen ha innsikt i å vurdere ulike læreverk og læremidler 3. Pedagogikk Pedagogikk skal i GLSM bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om lærerprofesjonen, innholdet i skolen og om skolen som organisasjon. Utdanningen skal bygge videre på førskolelærernes tidligere utdanning, og ha et helhetlig syn på læring med fokus på grunnleggende ferdigheter i grunnskolen, og stimulere til motivasjon for undring, utforskning og læring. Både tverrfaglig og temabasert arbeid skal konkretiseres, og det overordnede perspektiv i studiet knyttes til likeverdig og tilpasset opplæring for alle. 4

5 Studentene skal: kjenne skolen som en lærende organisasjon utvikle pedagogisk profesjonalitet kartlegge og observere elevene i et dynamisk perspektiv kunne dokumentere elevers utvikling kunne veiledning og samtale med eleven kunne legge til rette for et godt skole- hjemsamarbeid ha kunnskap for å kunne legge til rette for flerspråklige elever kunne utøve klasseledelse og drive forebyggende arbeid Praksis I studieåret inngår totalt fire uker veiledet praksis. I høstsemesteret blir det én uke observasjonspraksis, i vårsemesteret blir tre uker praksis hvor studentene selv er aktive i undervisningen. I observasjonspraksisen skriver studentene logg. I vårsemesteret skal studenten skrive to praksisoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgavene skal relateres til planlagt og gjennomført undervisning som studenten utfører i løpet av praksisperioden. En oppgave relatert til undervisning i norsk og en relatert til matematikk. Omfanget på hver av oppgavene er maksimalt 3 sider (A4 format, 12 pkt Times New Roman, linjeavstand 1,5). Øvingslærer vurderer studentene i løpet av praksisperioden og bruker vurdering bestått/ikke bestått. 8. Arbeidsformer Undervisningen blir gitt ved ukentlige samlinger på 3 4 undervisningstimer. Det er obligatorisk fremmøte til undervisning. I tillegg til de ukentlige samlingene skjer mye av aktiviteten i kurset på Its learning. Studiet er organisert med arbeidsmåter som fremmer aktiv deltakelse, blant annet: arbeid med oppgaver mellom samlingene selvstudium av litteratur observasjon og refleksjon deltakelse i faglige diskusjoner fremlegging av studentoppgaver Det blir også gitt rettledning og tilbakemelding fra kurslærerne. I løpet av studiet skal studentene levere inn ulike typer mindre oppgaver som samles i en mappe. Mappen består av: Logg fra observasjonspraksis 5

6 Praksisoppgavene Et skriftlig arbeid fra hvert av emnene norsk og pedagogikk. Hver av disse oppgavenes omfang er på maksimalt 5 sider (A4 format, 12 pkt Times New Roman, linjeavstand 1,5). Et selvstendig skriftlig arbeid i matematikk som gjennomføres i forbindelse med undervisningssamling. Tre individuelle refleksjonsskriv i norsk etter forelesning/gruppearbeid (halv A4-side) 9. Arbeidskrav Følgende må være bestått for å kunne fremstille seg til prøving: Kravet til oppmøte Utført obligatorisk arbeid (mappen) til karakteren bestått Fullført og godkjent praksis Skriftlig gruppeoppgave: - Gruppeoppgave med veiledning over et selvvalgt emne med utgangspunkt i mappe, pensum og praksis - Omfang: ca. 10 sider (A4-format, 12 pt Times New Roman, linjeavstand 1,5) - Besvarelsen skal leveres mot slutten av siste semester - Vurderes til bestått/ikke bestått 10. Prøveformer Avsluttende vurdering: Skriftlig eksamen holdes i eksamensperioden våren Skriftlig eksamen norsk 4 timers skriftlig eksamen Teller 40 % av endelig karakter Skriftlig eksamen matematikk 4 timers skriftlig eksamen Teller 40 % av endelig karakter Skriftlig eksamen pedagogikk 2,5 timers skriftlig eksamen Teller 20 % av endelig karakter Ved fullført studium får studenten én samlet bokstavkarakter basert på eksamenskarakterene etter de forholdstall som er oppgitt. 6

7 11. Litteratur/pensum Felles litteratur: Botten, G. m.fl. (2005): Kva fortel barnetekstane oss? Ein samtale mellom to matematikklærarar og to norsklærarar. I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det Norske Samlaget. (18 sider) Frislid, M.E. (2006): Å lære seg å lære Grunnlag også for lese-, skrive- og matematikkopplæring. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider) Heiberg Solem, I. & Strand, T. (2005): Gylne øyeblikk og tapte sjanser. Norsk og matematikk i 2. klasse. I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det Norske Samlaget. (28 sider) Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo. Lorentzen, R.T. (2005): Datamaskin frå 1. trinn. I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det Norske Samlaget. (13 sider) Reikerås, E. (2006): Skriftspråkvansker i norsk og matematikk, to sider av samme sak? Boka om GLSM, s Oslo: Universitetsforlaget. (12 sider) Sandvik, M. (2005): Digitale læringsressurar for 1. klasse. I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det Norske Samlaget. (13 sider) Sønstabø, R. (2006): GLSM i praksis. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider) Traavik, H. m.fl. (2006): Ei oversikt over teorigrunnlaget i GLSM. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) Matematikk: Alseth, B. & Røsseland, M. (2006): Undersøkelseslandskap i matematikk. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider) Fauskanger, J. & Vassbø, M. (2005): Elevar i 1. og 2. klasse på veg inn i «den magiske talverda». I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det norske samlaget (20 sider) Flottorp, V. (2005): Matematikk i en flerkulturell skole. I S. Skjong (red.): GLSM. Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Det norske samlaget (23 sider) Gustavsen, T., Rinvold, R. & Hinna, H. (2011): QED 1-7 Matematikk for grunnskoleutdanningen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Del 1 kap og del 2 kap. 3.6, 103 sider) Herheim, R. (2006): «Det der er ikkje ein trekant!» Omgrepsutvikling i matematikk. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider) 7

8 Ostad, S. (2001). Matematikkvansker. Et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling? Spesialpedagogikk, 3, (6 sider) Ostad, S. (2008) Strategier og strategiobservasjon i strategiopplæring. Trondheim: Læreboka forlag. Kap. 6 Strategiopplæring i matematikk (16 sider) Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2010) Tall og Tanke Matematikkundervisning på 1. til 4. trinn. Oslo: Gyldendal Akademisk. (368 sider) Notater fra undervisningen som er publisert i itslearning inngår i pensum. Norsk: Busch, S. T. (2005): Kartlegging av leseferdighet på 2. klassetrinn: Gjennomføring og oppfølging i Trondheim kommune. I S. Skjong (red.): GLSM Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Samlaget. (10 sider) Danbolt, A. M. V. (2005): I det flerspråklige klasserommet. I S. Skjong (red.): GLSM Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Samlaget. (11 sider) Engen, L.: Kartlegging av leseferdighet på småskoletrinnet: hvordan, hva og hvorfor. Om bruk og tolking av "Kartleggings- prøven i lesing for 2. klasse". I S. Skjong (red.): GLSM Grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Samlaget. (15 sider) Engen, L. og Andreassen, A. B. (2007): Ny start for skriftspråklig utvikling. Stavanger: Lesesenteret, UIS. (32 sider) Hekneby, G. (2005): Elevens håndskrift. Skriftforming i grunnskolen, s Oslo: Universitetsforlaget. (75 sider) Håland, A. (red.) (2005): Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn. Stavanger: Lesesenteret, UiS. (45 sider) Håland, A. (2007): Dialogar om tekst. Praktisk arbeid med elevtekstar i norskfaget, s Oslo: Universitetsforlaget (92 sider) Håland, A. (red.) (2008): Lesing er Stavanger: Lesesenteret, UIS Kulbrandstad, L. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og diaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider) Lorentzen, R.T. (2009): Dei minste skolebarna og vegen inn i skrifta. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget. (9 sider) Lorentzen, R.T. (2009): Den tidlege skriveutviklinga. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider) Matre, S. (2009): Elevteksten som vegvisar til tilpassa opplæring. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk ei grunnbok. s Oslo: Universitetsforlaget (18 sider) Michaelsen, E. (2008): Aktive barn med mange intelligenser. Stimulering av skriftspråklige ferdigheter på norskfaglige arbeidsstasjoner. I M.E. Frislid & H. Traavik (red.): Boka om GLSM. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, s Oslo: Universitetsforlaget. Sjøhelle, D. K. (2009): Ny tid nye medier og kommunikasjonsformer ny didaktikk. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk ei grunnbok. 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget (11 sider) Skjelbred, D. (2006): Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. 3. rev. utg. Oslo: 8

9 Cappelen. Kap. 1 5 (61 sider) Smidt, J. (2009): Ulike syn på skriving og skriveundervisning. I Smidt, J (red.): Norskdidaktikk - Ei grunnbok. 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget. (37 sider) Torvatn, A. C. (2009): Lærebokvett. I Smidt, J. (red.): Norskdidaktikk ei grunnbok. 3. utg. S Oslo: Universitetsforlaget (10 sider) Pedagogikk: Eik, L.T. (2003): Lekende læring og lærende lek på småskoletrinnet. 3. utg. Oslo: Pedlex norsk skoleinformasjon (96 sider) Fuglestad, O.L. (1997) Pedagogiske prosessar. Empiri teori metode. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7 og 8 (31 sider) Kibsgaard, S. (2000): Schpaa og sna, går det bra Multikulturelt mangfold i klasserommet. I S. Kibsgaard (red.): Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 10 (21 sider) Lyngsnes, K. og Rismark, M.(2007): Didaktisk arbeid. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 5, 6, 7, 8. (114 sider) Ogden, T. (2002): Klasse- og undervisningsledelse, Bedre skole, småskriftserie nr. 6 (s. 6-45, 39 sider) 12. Privatister Studiet er ikke åpent for privatister. 13. Studiepoengreduksjon Det er ingen studiepoengreduksjon. Fullført emne gir 30 studiepoeng. 14. Studentevaluering I studiet blir det gjennomført tidligevaluering og sluttevaluering. I tillegg foretas evalueringer av hvert fag og gjennom hele studiet ved fagutvalget. 15. Ansvarlig fakultet Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning 9