En levende by. BID lovgivning på plass i England Hovedstadsaksjonen i rute. Grethe Horntvedt - Jeg vil ha en levende by. Liv og røre på Youngstorget

Transkript

1 NR BID lovgivning på plass i England Hovedstadsaksjonen i rute INFORMASJONSAVIS FOR OSLO SENTRUM Grethe Horntvedt - Jeg vil ha en levende by Etter at Hovedstadsaksjonen er fullendt neste år vil hun ha et bredere og mer langsiktig samarbeid i sentrum. Side 4 og 5. Liv og røre på Youngstorget Det har aldri vært så mange aktiviter på Youngstorget som nå. Side 6 og 7. Christian Ringnes Ny styreleder i Byfolk En levende by Det er viktig for Oslos gårdeiere å ha en felles interesseorganisasjon, og jeg vil gjerne bidra til at denne skal bli så meningsfylt og målrettet som mulig. Side 10 og 11.

2 Byfolk Nr Årgang 4 leder En levende by Kopiering av dette magasinet, layout, blider, tekst, utseende eller andre særegenheter er kun tillatt etter avtale. Ansvarlig utgiver Byfolk Oslo Sentrum AS Redaksjon: John Vinneng Byutviklingsbyråd Grete Horntvedt sier i dette nummer av Byfolk at samarbeid med gårdeiere, næringsliv og organisasjoner for å skape en levende by, er byrådets oppfølging av den vellykkede Hovedstadsaksjonen som avsluttes i juni neste år. Byrådet signaliserer også i sitt budsjettforslag for 2005 at dette skal være en av satsingsområdene på byutviklingssiden. Tekst og Foto Byfolk Oslo Sentrum AS Repro og trykk Comit@s AS Opplag: 2000 Byfolk Oslo Sentrum AS er en gårdeierorganisasjon som ble etablert av: Olav Thon-gruppen Vital Eiendom Storebrand Eiendom Eiendomsspar KLP Eiendom Linstow Eiendom Reitan Handel Oslo kommune Byfolk Oslo Sentrum AS Møllergata OSLO Telefon: Telefax: E-Post: john@byfolk.no Nå må næringslivet, gårdeiere og handelsstanden i Oslo sentrum ta i mot invitasjonen til byrådet, og bli med på en dugnad for å skape liv og røre i Oslo sentrum. Hovedstadsaksjonen har vist at vi kan samarbeide godt med kommunen når det finnes arenaer for dialog og vilje til å finne løsninger på begge sider. Den største utfordringen for Oslo sentrum er å snu trenden med at folk velger å handle i bilbaserte kjøpesentre i og utenfor Oslo. Her må det fokuseres på de konkurransefortrinn sentrum har i forhold til kjøpesentrene. Her finnes det et godt utvalg av spesialforretninger, og Oslo sentrum har alle forutsetninger for å skape de gode møteplassene for Oslo-borgerne. Oslo sentrum huser de tyngste kulturinstitusjonene i landet, samt et vell av ulike kulturorganisasjoner og kulturtilbud. Det er et godt utgangspunkt for å skape opplevelser for å trekke flere folk til sentrum. For at folk skal trives i byen er det viktig at de føler seg trygge, og at omgivelsene er pene og rene. Dette er opplagt viktige temaer i et bredt samarbeid med kommunen. Tilgjengelighet er også et viktig stikkord i denne sammenhengen. I tillegg til et godt fungerende kollektivtilbud, må det være mulighet til å ta med seg bilen også når du skal handle i sentrum. Det er derfor nødvendig å bli enige om en struktur for parkering i sentrum og utvikle et felles visningssystem for parkering som gjør det enkelt for de kjørende å finne ledige p-plasser. Byfolk ser positivt på kommunens invitasjon og ser frem til et bredt samarbeid for skape et trivelig og levedyktig Oslo sentrum. John Vinneng daglig leder Byfolk Oslo Sentrum AS john@byfolk.no

3 arkitektur i fokus byfolk Fra post til boliger Fra å være et symbol på den unge nasjonen Norges selvstendighet og nasjonsbygging, blir Hovedpostkontoret i Kvadraturen nå bygget om til boliger. Byggingen av Hovedpostkontoret må sees i sammenheng med tiden etter 1905, da de monumentale samfunnsinstitusjoner skulle markere Norge som selvstendig land. Bygget ble oppført og påbygd allered i Bygget er oppført med pussede fasader, men med sokkel, gesims og ornamenter i hugget, norsk granitt. To hjørnetårn med nybarokk kobberhjelm, og spir 45 meter over gatenivå markerer bygningen i gatebildet. Bygningen ble tegnet av den unge arkitekten Rudolf Emanuel Jacobsen ( ). Jacobsen vant allerede i 1912 konkurransen om Hovedpostkontoret. Andre kjente bygninger i Oslo som Jacobsen står bak er Savoy hotell (1916) og Doblouggården fra 1933 som var den første forretningsgård i Oslo bygd i betong. Over 200 leiligheter Nå er det en stund siden posten regjerte i Dronningensgt 15, og hele kvartalet er solgt til Linstow Eiendom AS som har planer om å bygge boliger i kvartalet. Salget av leilighetene i Posthuset starter i november og hvis salget går bra starter byggingen over nyttår. De første leilighetene kan være innflytningsklare allerede neste vinter. I følge eiendomsmegler Nikolas Kyris i BN Megler som forestår salget, vi det bli stor variasjon i leilighetstyper og størrelser. Fra ett-roms på ca 30m2 til 4-roms på 150m2. Prisene vil ligge fra ca 1. million kroner for det minste leiligheten og med et gjennomsnitt på ca kr/m2. Det vil nok ikke først og fremst være barnefamilier som kjøper leilighet i dette prosjektet. Det er nok helst unge, urbane mennesker uten barn, studenter og pendlere som kan være interessert i å bosette seg midt i kvadraturen, sier Kyris. Posthallen allerede i bruk I tillegg er den storslagne og fredede Posthallen - det gamle publikumsarealet i Hovedpostkontoret - allerede tatt i bruk til mange typer arrangementer. Blant annet var det motevisning her i forbindelse med Oslo Fashion Week. Posthallen vil bare i liten grad bli berørt av ombyggingen av Posthuset, og den vil få enda fler funksjoner når Posthuset er ferdig ombygget til boliger. Den vil romme kulturaktiviteter, kaffebar, restauranter og dessuten foajé for beboerne og dem som skal besøke leilighetene. Posthallen vil også bli et naturlig utgangspunkt og møtested for alle som vil oppleve de mange kunst- og kulturtilbudene andre steder i Kvadraturen.

4 byfolk profilen: Etter at Hovedstadsaksjonen er fullendt neste år vil hun ha et bredere og mer langsiktig samarbeid Jeg vil ha en levende by Månedens profil Grete Horntvedt (H) Byutviklingsbyråd Grete Horntvedt (H) har, etter å ha fulgt arbeidet i Hovedstadsaksjonen på nært hold, blitt motivert til å utvide samarbeidet med næringslivet for å skape et attraktivt og levende sentrum. Etter at Hovedstadsaksjonen er fullendt neste år vil hun ha et bredere og mer langsiktig samarbeid. Jeg mener at vi ikke skal videreføre Hovedstadsaksjonen, men ta med den fysiske opprustingen inn i en ny organisasjon. Det er viktig å skifte navn, for dette vil være et linjeskifte og et mer langsiktig prosjekt enn Hovedstadsaksjonen. Blant annet bør ikke staten være med i en slik organisasjon, men komme inn som bidragsyter som betydelig grunneier, og på spesielle prosjekter, sier Horntvedt - Hovedstadsaksjonen har vært et spleiselag for å ruste opp områdene rundt Karl Johans gate til jubileet for unionsoppløsningen. Nå må vi få et mer langsiktig samarbeide om å lage et levende sentrum. Og det handler ikke bare om det fysiske miljøet, men om mennesker og aktiviteter, sier Grete Horntvedt. Handelsstanden må med Horntvedt mener det er behov for å involvere flere i samarbeidet og hun synes det er naturlig og viktig å få med handelsstanden i arbeidet for å få til et levende sentrum. Jeg arbeider med et byrådsnotat som omhandler hvordan samarbeidet mellom kommunen og næringslivet skal foregå etter at Hovedstadsaksjonen legges ned neste år, opplyser hun. Hovedstadsaksjonen har vært givende og interessant og har gitt meg en innsikt i hvordan vi skal samarbeide videre for å få en levende by. Jeg vil rose Byfolk for et konstruktivt samarbeid i Hovedstadsaksjonen og jeg mener at den har lagt et godt grunnlag for å få orden på det fysiske i sentrum. Gjennom blant annet utarbeidelse av fasadeplan for Karl Johans gate, helhetsplan for reklame og utarbeidelse av en designhåndbok for sentrum vil vi gjøre det enklere og mer forutsigbart for gårdeiere og forretningsdrivende når de skal utvikle og vedlikeholde eiendommene, mener Horntvedt. Vakker by I midten av juni la byrådet frem «Vakker by - en handlingsplan for estetikk og god byarkitektur» og Horntvedt tror at denne handlingsplanen også skal bidra til at en kvalitetsmessig god utforming av byrom, bygninger og gatemøbler som er viktig for vår trivsel og vårt virke i byen. Oslo har utviklet seg gjennom forskjellige tidsfaser og ved enkeltprosjekter hvor hensynet til omgivelsene ofte ikke har blitt tatt hensyn til. Behovet for samordning og mer helhetlig byutvikling har vært økende og denne handlingsplanen er et svar på det. Jeg tror at dette er viktig for at folk skal oppholde seg og trives også i sentrum, mener Horntvedt. byfolk

5 byfolk «Jeg arbeider med en byrådsak som omhandler hvordan samarbeidet mellom kommunen og næringslivet skal foregå etter at Hovedstadsaksjonen legges ned» En nøkkel for å få et levende sentrum vil være å utarbeide en parkeringspolitikk som ikke skaper mer biltrafikk i sentrum, men som kanaliserer biltrafikken raskt bort fra gatene og inn i parkeringshus. Dette må samtidig kobles med en god kollektivtrafikk, påpeker Horntvedt. Grete Horntvedt er ikke bare opptatt hvordan byrommene ser ut, men også av livet mellom husene. Vi må få frem det mangfold av kulturvirksomhet som bedrives i byen - få ting til å skje og få til spennende arrangementer som gjør det attraktivt å ta turen til byen. Vil rydde opp i leieforholdene Horntvedt har selv lang erfaring fra næringslivet, blant annet fra styret i Oslo Arrangement, og derfra har hun fått med seg noen synspunkter på hva kommunen kan bidra med for å skape mer liv i byen. Blant annet har arrangører av utendørs konserter og lignende behov for mer langsiktige kontrakter for leie av grunn til arrangementet. De må ofte gjøre avtaler med artister ett til to år i forveien og da må de være sikre på at de får leie grunnen og vite hva de skal betale, mener Horntvedt. Her har hun en koordineringsjobb å gjøre i kommunen. Det er nemlig fire forskjellige instanser som har ansvar for utleie av grunn i Oslo kommune. Hun er også opptatt av det blomsterprogrammet Citysamverkan i Malmö har etablert og håper det er mulig å få til noe av det samme i Oslo. Kommunen har allerede i dag et omfattende blomsterprogram, men jeg tror at vi i et samarbeid med næringslivet kan utvide dette og få en triveligere by, sier Horntvedt. Jeg er også opptatt av at sentrum skal være rent og ryddig og selv om mange gårdeiere er blitt flinke, tror jeg at vi med en samordnet innsats når det gjelder blant annet fjerning av søppel og snørydding, kan få et sentrum som er rent, pent og fremkommelig, tror byråden. Hilser Fjordbyen velkommen Byutviklingsbyråden mener at utviklingen av Fjordbyen vil være positiv også for det historiske sentrum. Jeg tror det er positivt å få flere attraktive områder i sentrum som trekker flere folk til byen. Ikke minst er det viktig at byutviklingen i Bjørvika og på Tjuvholmen vil bidra med mange boliger. I dag er det for få som bor i sentrum. Riktignok er det en positiv utvikling med flere boligprosjekter i sentrum som Pilestedet Park og ombyggingen av det gamle Hovedpostkontoret i Kvadraturen, men det store løftet vil komme med Tjuvholmen og Sørenga, tror Grete Horntvedt.

6 Levende by Liv og røre på Youngstorget «Youngstorget i dag - øde og tomt - skal det fortsatt være slik?» Dette var den ikke akkurat positive forsiden i Byfolk Info i fjor vår. Et drøyt år etter kan Harrieth Steen-Johnsen, rådgiver i Eiendoms- og byfornyelsesetaten med ansvar for å fylle Youngstorget med aktivitet, forsikre Byfolk om at slik er det ikke lenger. Harriet Steen-Johnsen. Eiendoms - og byfornyelsesetaten Steen-Johnsen startet opp sitt arbeide noen uker etter at den negative artikkelen stod på trykk og hun var ikke begeistret for oppslaget. Det var ikke morsomt å lese dette rett før jeg skulle gå i gang med å skape liv på torget, men jeg føler at vi blir tatt i mot positivt av alle vi har kontakt med og at det har gått over all forventning, sier Harrieth Steen- Johnsen Legger til rette Harrieth Steen-Johnsen har som leder av prosjekt «Et levende Youngstorg» ansvaret for det meste som skjer på Youngstorget ut over daglig torghandel; for aktiviteter som får folk til å komme og skape liv på torget. Hun er behjelpelig med å skaffe utstyr som trengs til arrangementene, som lysog lydanlegg, og legge til rette for de som leier på torget, det være seg arrangører eller organisasjoner. I tillegg til Steen-Johnsen har kommunen en stilling som teknisk konsulent. Kommunen har også engasjert vektere som er på plass i torgets åpnigstid og Steen- Johnsen mener det fungerer bra. Vi får bare gode tilbakemeldinger fra leietakerne på vekterordningen. De er opptatt av å gi service og bidra til at alle trives på torget under arrangementene og ellers, sier hun. Hun er ansatt av kommunen, men er nødt til å skaffe inntekter for å få budsjettet til å gå opp. Så langt ser det ut til å gå bra og prosjektet går med overskudd. Fra juni til og med julemarkedet vil det avholdes 16 arrangementer på Youngstorget i år. Det er alt fra oppvisning av kampsport fra forskjellige kampsportforbund, fortellerfestival, Am-car mønstring til thailandsk mat- og håndverkmesse Stor pågang Steen-Johnsen har stor pågang fra organisasjoner som har lyst til å vise seg frem på Youngstorget. Spesielt i helgene. Utfordringen nå er få aktiviteter også på hverdagene Vi hadde trer uker i juli med kulturtelt der det blant annet ble spilt barneteater. Det er ikke så mange tilbud i fellesferien så det vil vi prøve å få til også neste år, sier Steen- Johnsen. Hun har god kontakt med de næringsdrivende rundt torget, men savner respons fra gårdeierne på arbeidet hun gjør. Det har aldri vært så mange aktiviteter på Youngstorget som nå, og jeg skulle ønske noen investeringsmidler til fysisk opprusting - å gjøre torget litt vakrere, sier Harrieth Steen-Johnsen. Vil du vite mer om hva som skjer på Youngstorget fremover kan du besøke nettstedet til prosjekt «Et levende Youngstorg»: «Det har aldri vært så mange aktiviteter på Youngstorget som nå» byfolk

7 byfolk Caporeira-oppvisning på kampsportgallaen på Youngstorget i august i år. Nye og gamle «amerikanere» på AM-CAR mønstring 20. juni. Dansegruppe i aksjon på Dance Day. Unge og voksne samlet i teaterteltet. Publikum får prøve seg på Kyudo under kampsportgallaen. Fra fortellerfestivalen i august.

8 Levende sentrum Signe Høeg i Samferdselsetaten er prosjektleder for Hovedstadsaksjonen. Hun skal sørge for at prosjektene som etaten har ansvaret for blir gjennomført og ferdige når de skal. Hovedstadsaksjonen i rute Signe Høeg Samferdselsetaten Oslo kommune Hun er optimistisk med tanke på at alle prosjektene på og rundt Karl Johan skal være ferdige til jubileet for oppløsningen av unionen med Sverige 7. juni neste år. Samferdselsetaten har ansvaret for opprustingen av Karl Johans gate og sidegatene: Slottsgatene, Lille Grensen, gågaten i Arbeidergaten, deler av Rosenkrantz gate og Roald Amundsens gate. Arbeidet går etter planen og vi regner med å holde både tidsfrister og budsjetter. Det første prosjektet - opprustingen av Øvre- og Nedre Slottsgate - er allerede ferdig, med et godt resultat. Vi hadde en del problemer med første fase av arbeidene på Karl Johan som førte til noe forsinkelse, sier Høeg. Vannledning forsinket Forsinkelsen oppstod da det under gravingen utenfor Stortinget dukket opp uforutsette problemer med vannledninger og andre installasjoner i grunnen. Vann- og avløpsetaten bestemte seg for å skifte den gamle vannledningen og dette førte til at ferdigstillelsen av den øverste delen av Karl Johan ble forsinket med ca 4 uker. Slike ting kan skje fordi det er dårlig kartlagt hva som befinner seg i grunnen under gateløpene, forklarer Signe Høeg, men hun beroliger med at hele Karl Johan fra Akersgaten til Universitetsgaten skal være ferdig til 15. november som planlagt. Kollektivtrafikken flyttes Arbeidet med strekningen fra Universitetsgaten til Fredriks gate ble startet i juli og skal stå ferdig før nyttår. Her startet arbeidene på fortauet mot syd, men først når busstrafikken flyttes fra kan arbeidet med kjørebanen komme i gang for fullt. Busstrafikken blir da flyttet fra Universitetsplassen til Rådhusplassen frem til 29. april Lille Grensen og Stortings plass (se egen sak) skal også være ferdig i midten av november og gågatedelen av Arbeidergaten skal kunne tas i bruk i starten av desember. Roald Amundsens gate og byfolk

9 byfolk «Når prosjektene i Hovedstadsaksjonen står ferdig neste år er det viktig at gatene blir vedlikeholdt» Rosenkrantz gate mellom Karl Johan og Stortingsgaten skal også stå ferdig til innspurten av julehandelen i begynnelsen av desember. Stortingsgaten I skrivende øyeblikk sitter Samferdselsetaten og vurderer innkomne anbud på prosjektet i Stortingsgaten. Signe Høeg mener at de skal være i gang med arbeidene i løpet av oktober. Det betyr at trikk og buss også herfra blir flyttet til Rådhusplassen. I dette prosjektet er også AS Oslo Sporveier og Statens Vegvesen involvert. Her skal det anlegges nytt belegg på fortau og det skal anlegges en ny kryssforbindelse med trapp ned fra fra parken til Tordenskiolds gate for å fjerne barrieren mellom parken og området syd for Stortingsgaten. Trikkeskinnene i gaten er utslitte og skal skiftes og det skal etableres ny brosteinsbelagt kjørebane. Samferdselsetaten registrert mange klager fra verken publikum eller næringsdrivende. Det er kanskje sannsynlig at entrepenøren som utfører arbeidet har mottat klager, men vi har fått få henvendelser hit. Vi har prøvd å ta så mye hensyn som mulig til både publikum og næringsdrivende, men dette er jo et stort prosjekt som det er umulig å gjennomføre uten at det fører til sjenanse for noen, sier signe Høeg. Samferdselsetaten har sendt informasjon til gårdeierne og næringsdrivende, og entrepenøren NCC har avholdt møter der det er blitt informert om detaljer i fremdriften. Vedlikehold Når prosjektene i Hovedstadsaksjonen står ferdig neste år er det viktig at gatene blir vedlikeholdt. Høeg forteller at de arbeider med et program for vedlikehold. Vi arbeider innenfor Hovedstadsaksjonen med en beskrivelse av hvordan - spesielt brosteinsgatene - skal vedlikeholdes. Det er ikke avklart hvordan drift og vedlikehold skal følges opp ennå, sier Signe Høeg. Signe Høeg mener at det samarbeidet, som gårdeierne i sin tid tok initiativ til, mellom kommunen og gårdeiere har vært interessant og godt. Hovedstadsaksjonen i den formen det har hatt, med eget prosjektkontor i Samferdselsetaten, blir avsluttet i juni neste år og det gjenstår å se hvordan samarbeidet kan videreføres. Vi har jo sett politiske signaler om at det er interesse for å videreføre et samarbeid med næringslivet, sier Signe Høeg. Til tross for at Karl Johan og gatene rundt har vært en stor byggeplass i hele sommer, har ikke

10 Christian Ringnes Ny styreleder i byfolk I juni overtok Christian Ringnes vervet som styreleder i Byfolk Oslo Sentrum AS. Ringnes er administrerende direktør og hovedeier i Eiendomsspar AS, og har et sterkt engasjement for Oslo. I tillegg til alle sine styreverv og drift av Eiendomsspar, sitter han blant annet i styringsgruppen for Hovedstadsaksjonen og i Rådet for byarkitektur. Nå tar han også over styringen av Byfolk. Hvordan får du tid til alt dette? Mine styreverv er sterkt oppskrytt. Eiendomsspar organiserer de fleste av sine eiendommer i egne selskaper og disse papirselskapene utgjør det alt vesentlige av mine verv. Når så mye er sagt, har jeg nok å bedrive tiden med. Når det gjelder Byfolk, opplever jeg at det er viktig for Oslos gårdeiere å ha en felles interesseorganisasjon, og jeg vil gjerne bidra til at denne skal bli så meningsfylt og målrettet som mulig. Hva mener du skal være Byfolks misjon i Oslo sentrum og hva mener du Byfolk skal jobbe med? Byfolk har hatt stor suksess som medhjelper i Hovedstadsaksjonen, og bør fortsette med det. Byfolk bør videre prøve å legge til rette for videre samarbeid mellom det offentlige og gårdeierne i fremtiden, for eksempel i en variant av norsktilpasset BIDs (Business Improvement Districts). Videre bør Byfolk være et felles interesseorgan og høringsinstans for gårdeierne. Hovedstadsaksjonen har vist at det er mulig å få til et effektivt samarbeide mellom næringslivet i Oslo og offentlige myndigheter. Hvordan mener du gårdeierne i Oslo sentrum skal følge opp samarbeidet med kommunen etter at Hovedstadsaksjonen legges ned i juni neste år? Jeg mener gårdeierne bør bestrebe seg for å fortsette samarbeidet med kommunen både hva gjelder forskjønnelse og drift av byen og vil arbeide for dette i Byfolk. På hvilke områder mener du det ville være naturlig at kommunen og næringslivet samarbeider? Både når der gjelder fysisk forskjønnelse og drift av byen vil et samarbeid mellom det offentlige og det private være av det gode. byfolk

11 byfolk Du er veldig engasjert i hvordan Oslo skal se ut og Eiendomsspar har blant annet som målsetting at selskapet skal gjøre sitt for å gjøre Oslo til en vakrere og hyggeligere by å bo og jobbe i. Er dette en holdning du ser hos andre som driver eiendomsvirksomhet i Oslo? Ja, det synes jeg absolutt. Noen er rimeligvis mer opptatt av disse spørsmålene enn andre, men jeg opplever gledelig nok at de fleste gårdeiere er opptatt av å bidra til en vakrere by. Hovedstadsaksjonen er et veldig konkret og gledelig eksempel på dette, og også en rekke andre steder dukker det opp fellesinitiativer til lyssetting og utsmykning. Kirkegaten er et av de helt ferske og positive eksemplene på dette. Medlemmene i Byfolk Oslo Sentrum AS representerer i dag rundt halvparten av eiendomsmassen i Oslo sentrum. Hvorfor skal gårdeiere i Oslo sentrum melde seg inn i Byfolk? Fordi vi som gårdeiere har nytte av å kunne være representert samlet i en rekke spørsmål, kanskje særlig i forhold til det offentlige. Når vi løfter i flokk, blir resultatene bedre. Hva skal til for at handelslekkasjen fra sentrum til bilbaserte kjøpesentre i og utenfor Oslo bremses opp? Eller sagt på en annen måte; hva skal til for at flere mennesker velger å komme til Oslo sentrum for å tilbringe tid og handle? Tilgjengelighet er viktig og det bør legges til rette for økt besøksparkering i byens sentrum. Et parkeringshus under Rådhusets borggård ville være et godt bidrag i så måte. Videre er trygghet, sikkerhet og renhold viktig, samt gode offentlige kommunikasjoner. Det er selvsagt også viktig at det skapes og vedlikeholdes attraksjoner i sentrum, med spennende tilbud innenfor handel, restaurant/café, forlystelser, festivaler, gallerier - ja sågar småflaskemuséer. BIDs lovgivning på plass i Storbritannia I midten av september fikk Storbritannia en lovmessig regulering av Business Improvement Districts (BIDs). Britene har hatt 22 pilotprosjekter gående i forskjellige typer bysentra parallelt med utviklingen av lovgivningen for å gjøre loven så effektiv og målrettet som mulig. Til forskjell fra BIDs lovgivningen i mange amerikanske stater er det de næringsdrivende i et område som kan foreslå å opprette et BID, og ikke gårdeierne. Men lovgiver uttrykker et ønske om at også gårdeierne blir med i BID'ene, og de vil underveis evaluere utviklingen og holder åpent for at også gårdeierne i fremtiden vil bli omfattet av loven. Les mer på

12 HOVEDSTADSAKSJONEN Ill: Multiconsult AS seksjon landskapsarkitekter Wessels plass Stortingets besluttet i 2002 å oppgradere Wessels plass til 100-års markeringen av unionsoppløsningen med Sverige 7. juni Arbeidene ble igangsatt 1. august i år og Odd Sørensen i Stortingets administrasjon regner med at Wessels plass i ny drakt skal stå ferdig til jubileet. Fremdriften er god og vi regner med å komme i mål til fastsatt tid som er 1. juni neste år. Grovarbeidene skal være ferdige til jul, sier Sørensen. Prosjektet ser også ut til å holde budsjettet. Sørensen forteller at prognosen for sluttkostnaden er 17 millioner kroner. Det er to millioner kroner under de bud- byfolk sjetterte 19 millionene. Hovedentrepenør er Braathen & Thorvaldesen AS med Multiconsult (13.3) som arkitekt og prosjekterende. Hovedstadsaksjonen har vært premissleverandør til løsningsforslaget. Norsk stein Nye Wessels plass skal bli en kvadratisk park der trikken skal gå tvers gjennom og den blir steinsatt med norsk skifer. Det grønne blir ivaretatt ved plenkasser med beplantning og en del trær. Fortauene blir steinsatt med den samme portugisiske steinen som brukes i de andre prosjektene under Hovedstadsaksjonen, for å få et helhetlig preg med de andre gatene rundt Stortinget, sier Sørensen. Langs fasaden på Stortinget i forlengelsen av Stortingsgaten og i Prinsens gate blir det laget brosteinsbelagte gateløp for gående. I dag ender Stortingsgaten mot Wessels plass, men i «gamle dager» gikk Stortingsgaten helt opp til Akersgata og det er dette man vil illustrere med å anlegge en brosteinsbelagt gågate forbi Stortinget. Lærings- og opplevelsessenter Omtrent midt i parken kommer det et et vannanlegg med et en konstruksjon som skal bringe overlys til det som skjer under bakken. For det er ikke bare på overflaten det skjer ting i Wessels plass. Under parken bygger Stortinget samtidig et nytt lærings- og opplevelsessenter i tillegg til ny underjordisk adkomst fra Stortinget til komitebygget i Akersgata og videre til Stortingets lokaler i Nedre Vollgt. Lærings- og opplevelsessenteret skal være et tilbud til skoleklasser og andre som vil lære om arbeidet på Stortinget og livet som stortingsrepresentanter. Det blir blant annet bygd en plenumssal med en funsksjon som skal gjenspeile det som skjer i stortingssalen, der elever blant annet kan få prøve seg på talerstolen og stemme over saker. I Danmark har de et lignende anlegg som har vært en stor suksess, og vi håper det vil være interesse for dette også her, sier Odd Sørensen.

13 byfolk Stortings plass Illustrasjon: Snøhetta Snøhetta har fått i oppdrag av Hovedstadsaksjonen å ruste opp Stortings plass og er hyret inn av Olav Thon til å tegne og prosjektere ny uteservering på plassen på nordsiden av nasjonalforsamlingen - på folkemunne bare kalt «Dasslokket». Prosjektleder Rainer Stange hos Snøhetta er ikke begeistret for økenavnet på Stortings plass og mener det er på tide å gravlegge «Dasslokket» og la Stortings plass gjenoppstå. Stortings plass er etter min mening en av de aller viktigste møteplassene i Oslo og den eneste som henvender seg direkte ut mot Karl Johan. Det er en viktig plass som er solrik og den har alle forutsetninger for å bli et viktig møtested, sier Rainer Stange. Hovedstadsaksjonen er et kollektivt løft av stat, kommune og grunneiere og er et forbilledlig prosjekt som er en gave til byen, mener Stange. Stortings plass blir løftet litt opp og får nytt dekke av granittheller og nydesignet uteservering. Ill: Nxt Oslo Opprustning i 7 delområder

14 HOVEDSTADSAKSJONEN Bedre enn forventet - Til tross for utilgjengelighet, støy, støv og anleggsmaskiner har kjøpesenteret Paléet på Karl Johan som helhet hatt plusstall mesteparten av sommeren. Tove Evenby Senterdirektør Paléet Utrolig nok har uterestauranten hatt tilnærmet fulle hus selv om støynivået til tider har vært helt ugjennomtrengelig. Folkeliv på gaten gjør at turistene oppdager senteret. Dette har vært helt vesentlig for å få kunder inn i senteret i sommerperioden, sier senterdirektør for Paléet, Tove Evenby. Kjøpesenteret ligger midt i på Karl Johan og har i hele sommer hatt en byggeplass rett utenfor dørene. Selv om enkeltuker har vært oppe i 10-15% nedgang er summen for hele senteret fortsatt pluss - og vi har humøret oppe. Samtidig har alle våre leietakere jobbet hardt og stilt sporty opp på kampanjer og aktiviteter, som nok har bidratt til at det har gått bedre enn fryktet. Godt samarbeid Samarbeidet med både Samferdselsetaten og entreprenørener er bedre enn forventet. Vi har fått forståelse for de fleste av våre behov når det gjelder kundestrømslogistikken. Vi har hatt et godt samarbeid med entrepenøren, NCC, som har kommet oss i møte og prøvd å gjøre det så smertefritt som mulig. Når vi har hatt spesielle behov har de stilt opp, ryddet plass og fulgt opp våre ønsker, sier Evenby. Spesielt er det forretningene som ligger nærmest ut mot gaten som har blitt hardest rammet av byggearbeidene. Men Evenby tror at den spesielle sammensetningen av butikker i kjøpesenteret har bremset nedgangen i omsetning. Vi har fått betalt for at vi har en rekke unike butikker i senteret. Vi har nesten ingen kjedebutikker og mange av butikkene har jobbet godt og bygget opp en stamme av faste kunder som kommer og handler, til tross for at adkomsten har vært litt vanskelig, sier Evenby. Tove Evenby mener at kommunen har vært positive og prøvd å legge til rette for de næringsdrivende i anleggsperioden, men hun presiserer at de har hatt mest kontakt med entrepenøren og at det til nå har fungert tilfredsstillende. Spent på fortsettelsen Selv om det har gått bedre enn ventet, er ikke arbeidene over ennå og Evenby er spent på fortsettelsen. Nå er arbeidene omtrent halvveis og snart starter arbeidet med fortauet på vår side av gaten. Vi skal selv gjøre noen arbeider på fasaden og prøver å «time» det med NCC arbeid med fortauet slik at det skaper minst mulig problemer for oss. Tove Evenby forteller at det har vært overraskende lite klager fra publikum - i hvert fall ikke direkte til senterledelsen eller forretningene. Nå gleder vi oss bare til de blir ferdige og over at byens sentrum og Karl Johan blir ny og fantastisk fin, sier Tove Evenby. byfolk

15 Tøft for Grand «Det har vært overaskende lite klager» Ønsker du neste nr av Byfolk tilsendt i posten, registrer deg på: Dette bladet kan også lastes ned elektronisk i PDF format på: Ønsker du å vite mer om medlemskap i Byfolk Oslo Sentrum AS: eller kontakt: John Vinneng, e-post: john@byfolk.no Bestill nytt gatenavnskilt nå! Administrerende direktør Svein-Petter Haslerud på Grand Hotel er ikke helt fornøyd med kommunens oppfølging i forbindelse med oppgraderingen av Karl Johans gate. - Vi har hatt store problemer med adkomsten til hotellet. Det ble riktignok anlagt en busslomme i Rosenkrantz gate, men vi har hatt store problemer med at folk parkerer der. Det gikk et par måneder etter at arbeidene startet til det lovede parkering forbudt skiltet i Rosenkrantz gate kom på plass. Det er helt utrolig at det skal gå så lang tid for å plassere ut et skilt, sier Haslerud. Haslerud forteller også at de har hatt en vesentlig nedgang i omsetningen i byggeperioden. Hovedgrunnen til det er at de måtte stenge uteserveringen på Gran Café. - Det ble ganske enkelt for trangt på fortauet slik at vi måtte stenge. Arbeidene har tatt lengre tid enn jeg trodde og det virker som man har planlagt litt dårlig, men når det blir ferdig blir det sikkert veldig bra. Jeg tror vi vil få et positivt løft i sentrum når vi ser resultatet av hva man har arbeidet med gjennom sommeren og kommende vinter, sier Svein-Petter Haslerud.

16 Returadresse: Byfolk Oslo Sentrum AS, Møllergata 7-9, 0179 OSLO Bestill nytt gatenavnskilt nå! Bestill nytt askebeger på: Samarbeid gir handlekraft og innflytelse Byfolk Oslo Sentrum AS gårdeiernes egen organisasjon i det sentrale Oslo. Drøyt 60 prosent av gårdeierne i Oslo sentrum er med i organisasjonen. Det er bra, men ikke godt nok. Alle bør være med. Det vil gjøre oss enda mer handlekraftig i arbeidet med å skape et vakrere og mer tiltalende sentrum. Med alle gårdeierne i ryggen har vi slagkraft til å påvirke saker som angår oss alle: Mer midler til renhold, øket innflytelse i reguleringssaker, større gjennomslagskraft for våre planer og ideer når Byfolks medlemmer er i Sentrale Oslo sentrum skal videreutvikles, høyere standard i det offentlige rom for bare å nevne noen av fordelene ved at du er med. Gevinsten er vi alle med på å dele. Folk flest får et triveligere sentrum når standarden på byrommet heves. Gårdeierne får økt avkastning på sine eiendommer. Det mangler ikke planer og prosjekter, men vi klarer det ikke uten deres støtte. Derfor tenger vi alle gårdeiere som medlemmer. Meld inn din bygning og bli en del av fellesskapet til alles beste! Kontakt meg Send meg beregningsgrunnlag for medlemskap PORTO Ja takk, jeg ønsker Byfolk Info tilsendt Navn/Foretak Kontaktperson Adresse: Byfolk Oslo Sentrum As Møllergata Oslo Tlf: E-post E-post: john@byfolk.no - Tlf