Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009

Transkript

1 Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009

2 Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2008/ Innledning Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3 Nyskaping og regional utvikling...3 Internasjonalisering...3 Ledelse, organisasjon og økonomi...4 Rekruttering og opptak...4 Studieprogresjon og gjennomstrømming...4 Evaluering av studietilbud og undervisning...4 Anbefalinger Realisering av høgskolens resultatmål Undervisning og læring Forsknings- og utviklingsarbeid Nyskaping og regional utvikling Internasjonalisering Ledelse, organisasjon og økonomi Rekruttering og opptak Søkerinformasjon og søkning Studieplasser, søkertall og opptak Studentenes møte med høgskolen Studieprogresjon og gjennomstrømming Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen Produserte studiepoeng pr student Tiltak Evalueringer av studietilbud og undervisning Evaluering av studietilbud Evaluering av studietilbud ved Institutt for teknologi- og nautikkfag Evaluering av studietilbud ved Institutt for helsefag Institutt for internasjonal markedsføring Institutt for biologiske fag Oppsummering av studieevalueringer Fag- eller underveisevalueringer Fagevaluering Institutt for teknologi- og nautikkfag Fagevalueringer Institutt for helsefag Fagevaluering - Institutt for internasjonal markedsføring Fagevaluering - Institutt for biologiske fag Oppsummering av fagevalueringer studieåret Egenevaluering Vedlegg Rapport fra læringsmiljøutvalget 1

3 1. Innledning I følge kvalitetsstyringssystemet ved Høgskolen i Ålesund skal styret hver høst behandle aktuelle styrkingstiltak basert på en rapport fra direktøren. Rapporten skal omtale følgende: Måloppnåelse relatert til kvalitetsmål med indikatorer Søkerinformasjon, rekruttering og opptak på forskjellige studier Mottak og studiestart Studieprogresjon, gjennomstrømming og avvik fra kvalitetsmål Evalueringer av undervisning og studietilbud Rapport fra læringsmiljøutvalget Rapporten for er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming, undersøkelser som er gjennomført i studieåret og rapporterte evalueringer av undervisning og studietilbud. Kvalitetsmålene er tett knyttet til høgskolens strategiplan og er i stor grad identiske med målformuleringene i denne. Disse kvalitetsmålene med kommentarer blir presentert innledningsvis. Deretter følger en grundigere utdyping på de områder styret har spesielt bedt om å bli orientert om. Rapporten bygger i alt vesentlig på opplysninger for studieåret I noen tilfeller er det imidlertid ikke registrert opplysninger for studieår, men for kalenderår/budsjettår. I disse tilfellene er budsjettåret 2008 lagt til grunn. 2

4 2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i høgskolens Kvalitetsstyringssystem, Del I Systemhåndbok. Undervisning og læring Følgende avvik er registrert: Høgskolen nærmer seg målet om at alle i undervisningsstilling skal ha hovedfag eller mastergrad. Pr har 97,8 % av fast ansatte slik kompetanse. Når også midlertidig ansatte tas med er andelen 95% Fast ansatte med førstekompetanse utgjorde ved utgang av perioden 34,8%. Det er økning i antallet midlertidig ansatte med førstekompetanse og dette gir en økning i andelen totalt sammenlignet med Høgskolens resultatmål for 2009 om 35 % andel med førstekompetanse er nådd for fast ansatte på IIM. Når midlertidige stillinger medregnes har ITN en andel på 34,1%. Mellom 80 % og 100 % prosjekt- og bachelorgradsoppgaver ved ingeniør-, bioingeniørutdanningene og ved marine fag gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Ved helsefag er dette vanskelig å organisere. Institutt for biologiske fag mangler tilbud om etter og videreutdanning til sine kandidater. Ved ingeniørutdannelsene er tilbud under utvikling/utlyst. Byggseksjonen har tilbud under utvikling innen planlegging og VA. Disse har oppstart skoleåret 2009/2010. Et samarbeidsprosjekt ved ITN tilknyttet Virtuelle Møre er utlyst. Det er ikke gjennomført evalueringer i tråd med P1402 Studietilbudenes relevans. Forsknings- og utviklingsarbeid Følgende avvik er registrert: Målsettingen om ekstern finansierte FoU-prosjekter 10 % av samlet inntekter i perioden. Omsetningen av høgskolens FoU-virksomhet utgjorde 8,25% av samlet inntekt for En har kommet et stykke på vei i realisering av målsettingen om å utvikle FoUprogram på 4 sentrale områder. Følgende er i gang: Integrerte maskinvaresystem, design, modellering og simulering, Simulering og visualisering (Det Virtuelle Møre) og Marin bioteknologi. Utvikling av kompetanse ved HiÅ. Målsetting om en professor i full stilling ved hvert institutt er ikke nådd. Nyskaping og regional utvikling Følgende avvik er registrert: Ingen av årets studentbedrifter ble videreført som reelle bedrifter, men vi konstaterer at våre studenter gjør en sterk innsats både i NM og EM for studentbedrifter. Internasjonalisering Følgende avvik er registrert: Det er ikke gjennomført studentutveksling ved alle bachelorgradsprogrammer. Det har ikke vært utveksling av fagansatte ved alle fagmiljø. To av fire institutt har tilbud om 30 studiepoeng på engelsk. Målsetting er ikke nådd. Målet om ECTS- sertifisering er ikke nådd 3

5 Ledelse, organisasjon og økonomi Følgende avvik er registrert Det har ikke vært gjennomført tilfredshetsundersøkelser i 2008 og Rekruttering og opptak Følgende avvik er registrert: Ved opptak høsten 2008 var 91 % av studieplasser utlyste studieplasser utnyttet, dette er en reduksjon fra Reduksjonen er på 10% for bevilgningsfinansiert virksomhet. Studieprogresjon og gjennomstrømming Følgende avvik er registrert: Høgskolen har ikke spesielt god gjennomstrømming for flerårige studier. Snittet for høgskolen ligger på 51% i 2007/2008 som er det samme som året før. Gjennomstrømming på videreutdanningene er god og varierer mellom 73 og 100 %, Antall fag med høg strykprosent, dvs 30 % eller mer, har de siste to åra gått ned til 15. For de to siste år har antall fag med høg strykprosent gått ned fra 27 i 2006/2007. Evaluering av studietilbud og undervisning Følgende avvik er registrert: Det foreligger ikke evaluering av studietilbud for Nautikk og Bygg Det foreligger ikke evaluering av studietilbud for bachelor i Marin biologi og foredling. Fagevalueringene for enkelte studieretninger på IBF mangler. Det synliggjøres i begrenset grad om studentene får tilbakemelding om hvordan evalueringene følges opp. Anbefalinger Det anbefales at: Det utarbeides kompetanseplaner med sikte på at alle fagmiljø skal oppfylle NOKUTs krav til akkreditering av lavere grads utdanninger Det utarbeides en plan for pedagogisk utviklingsarbeid og oppgradering av pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Med bakgrunn i rapport om studentgjennomstrømming settes det i gang tiltak for å bedre denne Det settes inn effektive tiltak for å redusere strykprosent i fag med høy strykprosent. Evalueringsprosedyrer gjennomgås med tanke på o å forenkle prosedyrer og evalueringsprosesser o tilpasse prosedyrer og rutiner til forskjellige typer studier o standardisere og forenkle tilbakemelding til ledelse og studenter o utforme et evalueringssystem som gir mulighet for å følge fag- og studieutvikling over tid Det gjennomføres undersøkelser av studietilbudenes relevans i samsvar med P1402 Det vurderes om det ikke kan være mer hensiktsmessig å samordne rapportering på alle områder til kalenderåret. En del data er vanskelig tilgjengelig, tidkrevende å innhente og også vanskelig å kvalitetssikre med de rutiner vi har i dag. 4

6 3. Realisering av høgskolens resultatmål Høgskolens kvalitetsmål er nedfelt i kapittel 3 i Håndbok for kvalitetsstyring, Del I. Systemhåndbok som inneholder 6 måleområder Undervisning og læring På dette måleområdet skal høgskolen måles på om den legger til rette for kvalitativt god, relevant og engasjerende undervisning som gir gode læringsresultater og har et godt omdømme blant studentene. Undervisningspersonale med høg faglig og pedagogisk kompetanse som legger til rette undervisningen på en måte som gir gode læringsresultater og har et godt omdømme blant studentene. Alle studier skal ha undervisningspersonale i samsvar med NOKUTs krav til akkreditering. I bemanningsplan fra 2005 er det satt krav om formalkompetanse, praksis, spesialisering og andre krav (for eksempel sertifikatkrav) til de fleste stillingene. Foreløpig er det ikke anskaffet eller utarbeidet et system for å sammenholde dette med faktisk kompetanse. Nytt lønns- og personalsystem ble tatt i bruk sommeren 2006, men kompetanse- og rekrutteringsmodulen blir tidligst innført i høgskolesektoren i Styret har i HS 09/04 vedtatt at det skal utarbeides en ny bemanningsplan, og denne skal blant annet gi grunnlag for å avdekke avvik. Tabellene nedenfor er regnet i personer og ikke i årsverk. Tabell 1. Undervisningspersonalets formelle kompetanse hovedfag/mastergrad Faste H.fag/M.gr Midlt H.fag/M.gr Tot Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN ,5 % 97,4 % ,0 % 100,0 % 97,7 % 97,7 % IHF ,0 % 79,2 % ,5 % 45,5 % 90,9 % 68,6 % IBF ,7 % 91,7 % ,7 % 92,3 % IIM ,0 % 100,0 % ,0 % 100,0 % Sum ,8 % 90,4 % ,0 % 66,7 % 95,0 % 87,4 % Tabellen over viser at 95 % av fast ansatte i undervisningsstillinger pr har kompetanse på hovedfags-/mastergradsnivå eller høyere. Målsettingen er at alle i undervisningsstilling skal ha slik kompetanse, og målet er på det nærmeste nådd. Avviket har vært størst ved Institutt for helsefag, men instituttet har i løpet av studieåret oppnådd målsettingen. Tabell 2. Undervisningspersonalets formelle kompetanse førstekompetanse Faste Førstek Midlt Førstek Tot Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN ,0 % 30,8 % ,0 % 25,0 % 34,1 % 30,2 % IHF ,0 % 29,2 % 8 0 0,0 % 9,1 % 21,2 % 22,9 % IBF ,0 % 25,0 % 0 0 0,0 % 25,0 % 23,1 % IIM ,0 % 72,7 % 0 0 0,0 % 75,0 % 66,7 % Sum ,8 % 34,9 % ,0 % 11,8 % 33,7 % 31,1 % 5

7 I høgskolens planer for 2009 er resultatmålet satt til 35,0 % ansatte med førstekompetanse av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger. Ansatte i lavere stillingsprosent enn 50, inngår ikke i tabellen, og tas disse med vil resultatet øke noe. Det er ikke endring i andel faste ansatte med førstekompetanse, men en økning blant midlertidig tilsatte bidrar til en liten økning i totaltallet. Tabell 3. Undervisningspersonalet formelle pedagogiske kompetanse Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot ITN Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 9 22,5 % 4 0 0,0 % 0 0,0 % 29,5 % 27,9 % Teknisk 5 0 0,0 % 0 0,0 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum ,9 % 9 20,0 % 5 0 0,0 % 0 0,0 % 26,0 % 25,0 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IHF Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 9 36,0 % ,0 % 2 25,0 % 84,8 % 91,4 % Teknisk Sum ,0 % 9 36,0 % ,0 % 2 25,0 % 84,8 % 91,4 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IBF Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 6 50,0 % ,0 % 61,5 % Teknisk 4 0 0,0 % 3 75,0 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 60,0 % 60,0 % Sum ,0 % 9 56,3 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 52,9 % 61,1 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IIM Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 3 25,0 % ,0 % 58,3 % Teknisk Sum ,0 % 3 25,0 % ,0 % 58,3 % Sum Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot Institutter Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,5 % 27 30,3 % ,3 % 2 16,7 % 52,5 % 57,3 % Teknisk 9 0 0,0 % 3 33,3 % 2 0 0,0 % 0 0,0 % 27,3 % 30,0 % Sum ,4 % 30 30,6 % ,6 % 2 14,3 % 50,0 % 54,9 % Tabellen ovenfor gir en oversikt over antall ansatte med pedagogisk utdanning tilsvarende 60 eller 30 studiepoeng pr sammenlignet med totaltall pr Tabellen viser antall faste og midlertidig ansatte (hoder) i minimum 50 % stilling. Oversikten inkluderer ikke ansatte i prosjektlederstillinger. Kolonnen Teknisk omfatter ingeniører. Blant fagtilsatte er dekningen best ved Institutt for helsefag med 84,8 % og minst ved Institutt for teknologi- og nautikkfag med 26 %. Samlet sett er det en nedgang fra forrige måling. Oppdatering og fornying av eksisterende tilbud og utvikling av nye i et nært samarbeid med arbeidslivet i regionen Ved utarbeidelse av studieplaner/fagplaner for ny studieretning på byggstudiet har det vært organisert arbeidsgrupper med representanter for bransjen. Utvikling av studie- og fagplaner til grunnutdanning og etter-og videreutdanning innen samme fagfelt er delvis finansiert gjennom støtte fra Møre og Romsdals fylkeskommune og Norsk Vann. Ved IHF har det ikke vært gjennomført evaluering i samsvar med P01402 i studieåret For å sikre at oppdatering og fornying av studietilbud skjer i samsvar med arbeidslivets 6

8 behov har det imidlertid i lang tid vært etablert faglige råd for flere av instituttets videreutdanninger. I disse rådene sitter bl.a. representanter fra helsetjenesten i nærområdet. En er også i ferd med å etablere slike råd for Bachelorgradsutdanningen i sykepleie, og videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Dette arbeidet vil bli fullført i studieåret I tillegg har IHF et tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten gjennom Samarbeidsorganene som er etablert med disse instansene, og får gjennom disse bl.a. innspill både til oppdatering av eksisterende studietilbud, samt til utvikling av relevante nye etter- og videreutdanningstilbud. Prosjekt- og bachelorgradsoppgaver blir gjennomført i et nært samarbeid med arbeidslivet Ved Institutt for teknologi- og nautikkfag er det vanlig praksis at % av bacheloroppgavene utføres i samarbeid med næringsliv/offentlig sektor. De resterende oppgaver er knyttet mot forskningsoppdrag på egen institusjon, evt. samarbeidende institusjoner. Ved Institutt for helsefag gjennomføres bacheloroppgaver i liten grad i samarbeid med arbeidslivet. Dette skyldes stort antall studenter og begrenset mulighet i helsetjenesten i nærområdet. 100% av bacheloroppgavene ved IBF er utført i samarbeid med arbeidslivet Ved Institutt for internasjonal markedsføring har det ikke vært gjennomført bacheloroppgaver i Utvikle fire mastergradsstudier enten alene eller i samarbeid med andre utdannings institusjoner i planperioden HiÅ gir 45 studiepoeng i en mastergrad i samarbeid med Høgskulen i Volda: Mastergrad i helse- og sosialfag, meistring og myndiggjering, etablert i studieåret og oppstart høsten Søknad om akkreditering av fire mastergrader i ingeniørfag er sendt til NOKUT i studieåret To av disse ble godkjent høsten 2007 og startet opp i To fikk akkreditering våren Høgskolen har nådd målsettingen om fire mastergrader i perioden. Alle bachelorgradsutdanninger skal i planperioden ha utviklet etter- og videreutdanningstilbud til sine kandidater Institutt for teknologi- og nautikkfag har omfattende kurstilbud for uteksaminerte kandidater i nautikk. Byggseksjonen har under utarbeidelse planer for etter- og videreutdanning innen, vann og avløp og digital planlegging i samarbeid med fylket og eksterne aktører. Institutt for helsefag har videreutdanningstilbud på flere områder: Anestesi-, intensivog operasjonssykepleie, kreftsykepleie, helsesøsterutdanning, rehabilitering og veiledning. Institutt for biologiske fag mangler tilbud. Institutt for internasjonal markedsføring har i gjeldende studieår hatt følgende tilbud: Merkevarebygging 6sp, Prosjektledelse 15sp, Spansk språk og kultur og spansk med fagdidaktikk 30sp. Tilbudet Industrielle rettigheter 5sp ble ikke gjennomført 7

9 3.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen skal videreutvikle et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø i samarbeid med aktuelle bedrifter, andre høgskoler og forskningsinstitusjoner med basis i arbeids- og samfunnslivet i regionen. Utvikle en intern organisasjonsstruktur som er innrettet mot etablering av eksternt finansiert portefølje av FoU-prosjekter som utgjør minst 10 % av høgskolens samlede inntekter i planperioden Omsetningen av høgskolens FoU-virksomhet i 2008 var på 15,285 mill kr og utgjør 8,25 % av høgskolens samlede inntekter i Dette er en dobling fra (tall for 2007 er ikke oppgitt) Utvikle FoU-program på minst 4 sentrale områder der en også kan tilby mastergradsstudier. FoU-områdene skal ha nær relevans til og bygge på et samarbeid med arbeidslivet i regionen. I denne perioden kan vi telle tre SHP (strategiske høgskoleprogram) finansiert av NFR, to av dem er utvikla i perioden Integrerte maskinvaresystemer, design, modellering og simulering v/vilmar Æsøy Simulering og Visualisering. Det virtuelle Møre v/ Harald Yndestad Marin bioteknologi. Utvikling av kompetanse ved Høgskolen i Ålesund v/ Anne Stene Ha ansatt minst en professor i full stilling ved hvert institutt, som skal ha et overordnet ansvar for utvikling av instituttets forsknings- og utviklingsarbeidskompetanse og forsknings- og utviklingsaktivitet Det er pr tilsatt: - Tre professorer og en dosent i full stilling ved ITN - En professor i 50 % stilling ved IHF Alle fagmiljø skal årlig ha publisering i vitenskaplige tidsskrifter Dette omfatter vitenskaplige tidsskrifter som gir uttelling i økonomisystemet, og skal være registrert i Forskdok. For studieåret er det registrert til sammen 11 publiseringer fordelt på 4 institutter. Tabell 4. Publisering i vitenskaplige tidsskrifter Institutt Vitenskaplig monografi Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskaplig tidsskrift 8 Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskaplig tidsskrift Artikkel i vitenskaplig antologi Institutt for biologiske fag 1 1 Institutt for helsefag 2 2 Institutt for internasjonal markedsføring 2 Institutt for teknologi- og nautikkfag 1 2 Sum

10 3.3 Nyskaping og regional utvikling Høgskolen skal være en sentral samarbeidspart for arbeids- og samfunnsliv i regionen når det gjelder nyskaping. Gjennom samarbeid med Ålesund kunnskapspark og Norwegian Centre of Expertise, Maritime (NCE) skal Høgskolen i Ålesund være med å utvikle et senter for næringsutvikling i regionen NCE-maritime har bevilget penger for 5 år til fullfinansiering av et gaveprofessorat. Ut over dette har vi i studieåret hatt samarbeid med NCE om 10 prosjekt og aktiviteter: Compoship Forprosjekt avanserte marine operasjoner Lavhastighetsmanøvrering Serviceingeniør mekatronikk Ankerhandteringsoperasjoner Avanserte marine operasjoner Leder for NCE sitt Forum for produktutvikling og design Designfokus Konferanse avanserte marine operasjoner NCE-maritime Trainee. Utvikle studentbedriftskonseptet videre og ha som målsetting at minst to av disse årlig skal videreføres som bedrifter Våren 2009 ble ingen studentbedrifter videreført som reelle bedrifter. Studentbedriften Vibratools fra Ålesund vant NM for studentbedrifter og representerte Norge i EM hvor de fikk en andreplass. Etablere et nært samarbeid med Helse Sunnmøre og gjennom dette bl.a. bygge opp et helseteknologisk miljø i regionen Institutt for Helsefag har i studieåret fornyet aktiviteten i forhold til samarbeid om et helseteknologisk miljø i helseregionen. Det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med temaet. I tillegg samarbeider instituttet med Helse Sunnmøre om etablering av et senter for prehospital simulering ved helseforetaket. 9

11 3.4 Internasjonalisering Internasjonalisering skal være kjennetegn ved Høgskolen i Ålesund gjennom et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre samarbeidsparter i utlandet. Studentutveksling skal gjennomføres ved alle bachelorgradsprogrammer Tabell 5. Antall inn- og utreisende studenter på hvert studieprogram og antall kvotestudenter Institutt Studium Studenter ut Studenter inn Kvotestudenter IBF Bioingeniør 2 IHF Sykepleie 3 IIM Eksportmarkedsføring Innovasjonsledelse og entreprenørskap 4 Økonomi og adm. 7 Internasjonal logistikk 3 ITN Bygg 1 Shipping og logistikk 2 Nautikk 4 1 Sum Det har ikke vært utveksling ved alle bachelorgradsprogrammer, og høgskolens mål er ikke nådd for Tallet for kvotestudenter er antall studenter som avslutter sitt studie Hvert fagmiljø skal ha utveksling av minst en faglig tilsatt med høgskole/universitet i utlandet Studieåret hadde høgskolen 1 innreisende faglig tilsatt (NORDPLUS) og 1 innreisende administrativt tilsatt (ERASMUS). Det har ikke vært utreisende faglig tilsatte. Høgskolen har ikke nådd målsetting om utveksling ved alle fagmiljø. Ved hvert institutt skal det tilbys en fagportefølje på minst 30 studiepoeng som undervises på engelsk Institutt for teknologi- og nautikkfag har mastergradstilbud på engelsk, og studieåret 2008/2009 omfattet dette 1.studieår, dvs. 60 studiepoeng. Institutt for internasjonal markedsføring gir 30 studiepoeng på engelsk i 3.studieår. Institutt for biologiske fag har studietilbud på 30 studiepoeng under utvikling både ved bioingeniørutdanningen og marin bioteknologi. Institutt for helsefag har et studietilbud på 30 studiepoeng under utvikling og vil tilby dette fra vårsemesteret 2010 Høgskolen skal søke om ECTS-sertifisering i løpet av planperioden Studieplaner og fagbeskrivelser på engelsk må være fullstendige for å kunne søke om ECTSsertifisering. De fleste studieprogrammene er nå oversatt til engelsk, men det er fortsatt noen som gjenstår. 10

12 3.5 Ledelse, organisasjon og økonomi Ledelsen ved HiÅ skal sørge for at høgskolen til enhver tid har en faglig og pedagogisk velkvalifisert stab, en effektiv og serviceinnstilt administrasjon og at høgskolen til enhver tid har god økonomi og en god organisasjonsstruktur. Høgskolen skal ha en god organisasjonskultur preget av samarbeid på tvers av ulike faglige og administrative enheter Arbeidsmiljøundersøkelsen for 2008 viser at høgskolen har godt arbeidsmiljø både organisatorisk og psykososialt. Undersøkelsen omfatter 95 ansatte, og viser bl.a at - 3 % betraktet organisatorisk arbeidsmiljø som dårlig - 3 % betraktet psykososialt arbeidsmiljø som dårlig Tilsvarende for 2007 var 0 %. Ledelsen skal legge til rette for god intern informasjon ved høgskolen Intern informasjon blir ivaretatt ved intranettside, allmøter og institutt-/seksjonsvise møter.kommunikasjon mellom høgskolen og studenter foregår i tre formelle fora: Ledelsen møter ved starten av møtene i parlamentsstyret og studentrådet. I tillegg er det månedlige møter mellom ledelsen og representanter for studentorganene Høgskolen skal ha en effektiv og serviceinnstilt administrasjon Det har ikke vært gjennomført tilfredshetsundersøkelser i 2008 eller Høgskolen skal til enhver tid ha en oppdatert og godt fungerende infrastruktur Høgskolens bibliotek får gode tilbakemeldinger i evalueringer. Høgskolen benytter Fronter som e-læringsverktøy. Ved innflytting i nybygget hadde høgskolen avansert datapark sammenlignet med andre høgskoler og skoleverket generelt. Høgskolens nivå er stort sett det samme, men andre skoler har nådd oss igjen på dette området. Høgskolen skal til enhver tid ha en sunn økonomi som gir åpning for strategiske tiltak for å utvikle høgskolen som utdannings- og forskningsinstitusjon Tabellen under gir en oversikt over den økonomiske situasjonen pr og viser utviklingen fra Tabell 6. Formål Endring Ubrukte midler til enhetene Ubrukte midler Styret Avsatte midler interne beslutninger enhetene Avsatte midler interne beslutninger styret Avsatte midler stipendiatstillinger Sum BFV Fri virksomhetskapital enhetene Fri virksomhetskapital styret Avsetning investering/satsingstiltak Sum EVF Sum HiÅ

13 Ved utløpet av 2008 hadde HiÅ ubrukte/avsatte midler for mill kr som fordeler seg med 18,662 mill kr på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og 5,818 mill kr på eksternt finansiert virksomhet (EFV). Beløpet økte med 8,944 mill kr i løpet av 2008, noe som har styrket HiÅ sin mulighet for strategiske tiltak. EFV-midlene har ingen bindinger, mens hoveddelen av BFV-midlene er bundet opp. Avsatte midler til stipendiatstillinger kan benyttes strategisk ved å tildele midlene inn mot et fagområde der det er viktig å bygge opp kompetansen. Ubrukte midler som disponeres av styret kan også benyttes strategisk, men må vurderes opp mot totalsituasjonen på BFV. Det er imidlertid store variasjoner mellom budsjettenhetene. 4. Rekruttering og opptak Høgskolen skal framstå som en klart profilert utdannings- og forskningsinstitusjon med stabil og god rekruttering. Her har høgskolen følgende målsetting: Høgskolen og de forskjellige miljøene skal være godt kjent og synlig både regionalt og nasjonalt (Medieoppslag, Søkning fra andre deler av landet) Det er registrert i alt 233 medieoppslag og derav 92 i medier fra andre deler av landet. Omfang, innhold, vinkling i oppsalgene er imidlertid ikke registrert og analysert. Være positivt profilert hos aktuelle søkergrupper og samarbeidsparter Rekrutteringsundersøkelsen gjennomføres hver høst. Flere spørsmål kan bidra til å belyse hvordan søkerne oppfatter høgskolen. Høsten 2008 viser undersøkelsen at for 75 % (N=368) var faglig godt studium en svært viktig eller nokså viktig grunn til å søke HiÅ. Være kjent for å ha et godt studentmiljø og Ålesund som god studentby Studenttilfredshetsundersøkelsen (annethvert år) ble ikke gjennomført våren Ha en jevn økning i tall på søkere og aktive studenter. Rekrutteringsarbeidet knyttet til studieåret ble gjennomført i samsvar med vedtak i høgskolestyret. 4.1 Søkerinformasjon og søkning Den viktigste informasjonskanalen om Høgskolen i Ålesund har de siste årene vært internett inklusive høgskolens hjemmeside. Deretter kommer personlig informasjon fra kjente, tidligere studenter osv og brosjyremateriell og messer. Den viktigste grunnen som blir oppgitt for å søke Høgskolen i Ålesund, er at studietilbudene blir oppfattet som faglig gode og at de ligger nært hjemstedet. Deretter kommer høgskolens undervisningsfasiliteter og studentmiljøet. 12

14 Søkertallene for perioden 2001 til og med 2008 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabellen nedenfor: Tabell 7. Søkertall totalt og 1.prioritetssøkere i perioden År Søkere totalt (SO) Søkere 1. prioritet Samlet søkertall gjennom SO har holdt seg jevnt rundt 3000 de siste årene. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, har det vært en økning på rundt 150 fra Tallet har variert noe fra år til år, og i 2008 var det en stigning sammenlignet med Medregnet studier med lokalt opptak, hadde høgskolen i alt 4982 søkere høsten Det er en økning på 8,6 % i forhold til Tabell 8. Geografisk bakgrunn til 1. Prioritets søkere til Høgskolen i Ålesund * 2008* (N=471) (N=287) (N=282) (N=284) (N=299) (N=1655) Ålesund 30 % 29 % 34 % 32 % 29 % 27 % 21 % Sunnmøre utenom 40 % 37 % 35 % 36 % 39 % 35 % 32 % Ålesund Romsdal 4 % 7 % 5 % 4 % 8 % 7 % 7 % Nordmøre 3 % 3 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % Resten av landet 21 % 22 % 23 % 26 % 21 % 25 % 35 % Ikke svart 2 % 2 % 0 % 0 % 2 % 4 % 2 % * Fra 2007 og 2008 er tallene basert på alle 1. Prioritetssøkere og alle søkere gjennom lokalt opptak Vel halvparten (53 %) av førsteprioritetssøkerne kommer fra Sunnmøre, og knapt fjerdeparten kommer fra Ålesund. Denne andelen har holdt vist seg synkende tendens de siste par årene. Rekrutteringen fra resten av fylket begrenser seg til 10 %. Samlet sett kommer 63 % av førsteprioritetssøkerne fra Møre og Romsdal. Det kan se ut til at høgskolen er i ferd med å nå målsettingen om sterkere rekruttering utenfor fylket. 13

15 4.2 Studieplasser, søkertall og opptak I følge styrevedtak skulle studietilbudene ved HiÅ lyses ut med 810 plasser. En del tilbud var satt opp uten opptakstall i styresaken. Tabell 9. Studieplasser og opptak/antall studenter som har møtt studieåret Studium Søkertall totalt Søkere 1.prioritet Møtt pr Studieplasser Måloppnåelse 2008 Måloppnåelse årig ingeniør % Bygg % 89 % Data % 136 % Automasjon % 132 % Produktutvikl og design % 83 % Sum ingeniør % 106 % Nautikk % 84 % Shipping og logistikk % 200 % Shipping og økonomi % 130 % Bioingeniør % 53 % Marin biologteknologi % 40 % Havbruk % 60 % Matteknologi % 13 % Biologi med kjemi % 30 % Eksportmarkedsføring % 152 % Innovasjonsledelse % 72 % Økonomi og administrasjon % 136 % Økonomi og ledelse % 136 % Handels- og serviceledelse % 128 % Sjukepleie % 102 % Sum sentralt opptak % 97 % Veiledningspedagogikk I % 100 % Rehabilitering II % 75 % Praksisveiledning TRES (ing og maritim) inngår i ingeniør Y-veien inngår i ingeniør Forkurs % 82 % Master i Produkt og systemd % Sum lokalt opptak % 80 % Sum bevilgningsfinansierte % 91 % Eksternfinansierte: Helsesøsterutdanning % Etterutd. Helsesøster Spansk språk og kultur % Spansk med fagdidaktikk % Sum eksternt finansierte % 111 % Sum opptak HiÅ høst % 95 % I tillegg ble det tatt opp 217 studenter til språkstudier i utlandet studieåret 2008/2009 Studier opptak vår 2009 Karriere-veiledning % 75 % AKS % 89 % Realfag

16 Målet er å fylle alle utlyste studieplasser, og samlet resultat høsten 2008 var 91 %, dvs. noe under målsettingen. Nedgangen på bevilgningsfinansierte tilbud er betenkelig. Studier med sentralt opptak hadde kun 79 % oppfylling i 2008 mot 97 i 2007, mens bevilgningsfinansierte totalt hadde 10 % tilbakegang fra Betalingsfinansierte tilbud 111 % oppfylling, og bidro til å trekke opp høgskolens samlede resultat. Tabell 10. Gjennomsnittlig opptakspoeng fordelt på studium og søkerkategori høsten Studium Søkere med forkurs Søkere fra v.g.skole Ordinære søkere Bygg 42, ,8 834,3 45,9 45,7 46,9 49,7 49,2 49, ,6 Data* 44,2 37,5 36,7 41,7 50,4 46,2 46,2 47,9 49, ,4 Automasjon* 39,2 47, ,4 47, ,4 47, ,5 Prod.utvikl.& design 35,6 39,2 46,7 43,4 44,6 49,4 50,5 40,3 48, ,6 44,5 Nautikk 43,9 38,7 44,8 49,8 45,9 47,2 45,4 Sjukepleie 42,1 41,2 39,6 46,2 42,3 43,6 39,6 Bioingeniør 44,1 47,1 44,2 47,1 48,4 43,3 45,2 Marin biologi & for* 43,6 40,7 46,4 50,9 Marin bioteknologi 57,3 54,1 56,2 Matteknologi* 68,6 46,7 Havbruk* 38,6 39,6 63,6 Biologi med kjemi* 43,7 51,1 54,1 44,7 48,1 52,9 54,2 56,2 Eksportmarkedsføring 43,7 44,8 41,6 46, ,2 Innovasjonsledelse* 43,2 42,8 39,4 49,9 49,8 47,5 41,8 39,6 Økonomi og adm 42,1 45, ,6 50,8 Handels- og 40,3 40,2 41,6 serviceled* Økonomi og ledelse 49,4 47,3 47,2 45,7 51,8 54,2 50,6 52,5 Shipping og logistikk 37,2 42,3 45,7 42,3 48,3 45,7 Shipping og 39,7 40,7 45,6 46,1 43,3 *På økonomi* grunn av få søkere er alle studentene tatt opp og poengberegnet i ordinær kvote Tabellen viser gjennomsnittlig inntakskvalitet for studenter som startet på de forskjellige studiene. Ordningen med tilleggspoeng for realfag, for utdanning utover videregående opplæring, militærtjeneste og for alder gjør at de tre kategoriene ikke er direkte sammenlignbare. 15

17 4.3 Studentenes møte med høgskolen Hver høst gjennomføres en undersøkelse blant studenter som starter i første studieår, den såkalte rekrutteringsundersøkelsen. Der spørres det bl.a. om hvordan de blir tatt mot som studenter ved høgskolen. Mottaket er bl.a. en viktig faktor for at studentene skal trives ved høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Tabellen nedenfor er hentet fra denne undersøkelsen. Tabell 11. Studentenes vurdering av hvordan de ble mottatt ved HiÅ høsten 2008 Svært godt Nokså godt Middels godt Dårlig Alle % 32 % 9 % 1 % Alle % 40 % 11 % 2 % Alle % 44 % 19 % 1 % Alle % 43 % 14 % 1 % Alle % 43 % 11 % 1 % Alle % 45 % 12 % 1 % Resultatet i 2008 var bedre enn tidligere. Over halvparten var svært godt fornøyde med mottaket og nesten 90 % var fornøyde med måten de ble tatt imot på. I tilknytning til studiestart er det etablert en fadderordning i regi av Ålesund Studentsamfunn og med økonomisk støtte fra høgskolen. Fadderordningen er en viktig del av nye studenters første møte med høgskolen. Det oppnevnes en fadderansvarlig, og det engasjeres faddere på alle studier som tar i mot nye studenter og hjelper dem til rette de første ukene. Ordningen oppfattes spesielt viktig for tilreisende studenter. Tabellen nedenfor viser hvor fornøyde de nye studentene har vært med fadderordningen de siste årene. Tabell 12. Hvordan har du opplevd fadderordningen ved Høgskolen i Ålesund Svært god Nokså god Middels Dårlig god Alle % 27 % 14 % 6 % Alle % 23 % 25 % 15 % Alle % 27 % 34 % 18 % Alle % 43 % 15 % 3 % Alle % 31 % 26 % 8 % Alle % 39 % 18 8.% *25 % svarte Vet ikke på hvordan de opplevde fadderordningen. Det var klar framgang i vurderingen av fadderordningen fra 2007 til Over halvparten opplevde fadderordningen som god eller nokså god. Bare 6 % opplevde den som dårlig. Fadderne har en viktig oppgave ved studiestart og gjør en stor innsats for at nye studenter skal får et godt møte med høgskolen og studiene. 5. Studieprogresjon og gjennomstrømming Høgskolens mål på området med tilhørende måleparameter er: Undervisningsformer som skaper engasjement og jevn arbeidsinnsats hos studentene hele studieåret og som fører til god gjennomstrømming o Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) o Eksamensresultater herunder strykprosenter o Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student 16

18 5.1 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Med gjennomstrømming menes her antall uteksaminerte kandidater våren 2009 sett i forhold til antall studenter som ble tatt opp på de respektive 3-årige studiene høsten Studenter som har søkt om permisjon eller er overført til andre studier inngår ikke i beregningene. Resultatet for 2008/2009 går fram av tabell 13. For å se tendens over tid er det tatt med prosenttall for studieårene 2006/2007 og 2007/2008. Det er her benyttet en streng definisjon av normert tid. Det betyr at tabellen kun omfatter studenter som har fullført på normert tid i studieåret, og studieåret avsluttes 31.juli. Tabell 13. Progresjon og gjennomstrømming for studenter på 3-årige studier for perioden Studium Opptak 2006 Antall Slutta For- Sinka Antall Normert progr. Antall Normert progr. 08/09 Normert Normert progr. 06/07 Antall 07/08 Bygg % 53 % 69 % Data % 27 % 11 % Data y-veien % mgl mgl Automatiseringsteknikk % 32 % 64 % Automatiserig y-veien % mgl mgl Produktutvikl og design % 65 % 38 % Ingeniør totalt % 46 % 49 % Nautikk % 69 % 69 % Shipping og logisitkk* % mgl mgl Sjukepleie % 57 % 63 % Bioingeniør % 62 % 57 % Marin biologi og foredl % 55 % 46 % Eksp. Markedsføring**** 42 % 17 % Eksp.markedsføring** % mgl mgl Økonomi og adm*** % mgl mgl Innovasjonsledelse % 36 % mgl Internasjonal logistikk % 36 % 22 % Totalt % 51 % 48 % *Omfatter 5 studenter tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak **Omfatter 4 studenter som er tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak ***Omfatter 3 studenter som er tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak **** Eksportmarkedsføring før studiet ble delt Resultatet for de forskjellige er varierende sammenlignet med foregående år, men total gjennomstrømning er forbedret. Ingen studier har gjennomstrømming på 70 % eller mer, og det er fortsatt store variasjoner mellom studiene. 1. Ved ingeniørutdanningene har gjennomstrømmingen økt med 2 % fra 07/08, men det er fortsatt stor spredning mellom ytterpunktene. Produktutvikling og design har best gjennomstrømming med 57 %. Rekrutteringen til studiene er bedret, og den største utfordringen er å få studentene gjennom på normert tid. Spesielt er frafallet på datastudiet for høyt. 2. Nautikk har stabilt bra gjennomstrømming med 68 %. Shipping og logistikk har sitt første uteksaminerte kull med en gjennomstrømming på 64 %. 3. Sykepleie har økt gjennomstrømmingen fra 57 % i 2008 til 60 % i

19 4. Marin biologi og foredling har en liten økning i gjennomstrømming, mens bioingeniørene har en nedgang på 12 % i gjennomstrømming 5. Eksportmarkedsføring har hatt en økning i gjennomstrømningen de siste to kull, men det er fortsatt halvparten av studentene som slutter. Resultater foreligger for det første kull etter deling, og gjennomstrømmingen er på 46% for studiene samlet. Innovasjonsledelse har en bedret gjennomstrømming på 23 %, men her har også halve kullet sluttet. Det er stort frafall i Økonomi og administrasjon (19 av 36)og Internasjonal logistikk (8 av 19) I 2003 startet Kvalitetsreformen med hovedmålsetting å øke gjennomstrømmingen i høgre utdanning. Høgskolen i Ålesund har ikke maktet å følge opp intensjonene i reformen, og heller ikke høgskolens egne kvalitetsmål med hensyn til gjennomstrømming. Det er fortsatt viktig med fokus på dette området. 5.2 Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Tabell 14 gir en oversikt over gjennomstrømming på kortere studier, dvs. årsstudier og videreutdanninger fra ½ til 1 ½ års varighet. Der det er aktuelt er tilsvarende opplysninger tatt med fra og med Tabell 14. Gjennomstrømming i kortere studier og videreutdanninger i perioden Studium Tatt opp Antall Sluttet Antall Forsinket Antall Fullfør t Antall Fullført Prosent 2009 Fullført Prosent 2008 Fullført Prosent 2007 Årsstudier: Forkurs ingeniør/maritim % 50 % 44 % Biologi med kjemi % 50 % 27 % Økonomi og ledelse % 56 % 53 % Shipping og økonomi % 8 % 0 % Videreutdanninger: Veiledningspedagogikk I % 97 % 81 % Rehabilitering del B % 87 % 97 % Anestesisykepleie % 90 % 100 % Intensivsykepleie % 85 % 91,3 % Operasjonssykepleie % 93 % 100 % Spansk språk og kultur % 91 % 78,1 % Spansk med fagdidaktikk % 95 % 95,2 % Forskningsmetode ,4 % Språkstudier i utlandet* % 92 % 90,1 % Prosjektledelse % 88 % 100 % * Tilbudene går over ett semester, tallene er her summert for hele studieåret , dvs. to kull. De ettårige studiene har samlet sett noe bedre resultat enn i tidligere. Forbedringspotensialet et fortsatt betydelig. Videreutdanningene og de kortere studietilbudene har til dels meget god gjennomstrømming med et snitt på 90 %. 18

20 5.3 Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen Studieåret er eksamensresultatene i gradert karakterskala tilnærmet normalfordeling for høgskolen sett under ett. Fig 1 Karakterfordeling Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret hadde høgskolen en strykprosent på 11,53 % med fordeling 12,5 % høsten 2008 og 10,69 % våren Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis har de siste årene vært i underkant av 9 %, og for hele 2008 hadde HiÅ 10,6 % stryk. For 2009 vil resultatet for hele landet foreligge våren Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har tradisjonelt hatt høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er en av årsakene til at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosent over landsgjennomsnittet. Nedenfor har vi satt opp en oversikt som viser antall fag der 10 eller flere personer avla eksamen og hvor strykprosenten er 30 % eller mer. Tabell 15. Fag med > eksamenskandidater og med strykprosent >30 Institutt 2003/ / / / / /2009 ITN IBF IHF IIM Sum Høgskolen har de to siste årene hatt en positiv utvikling i fag hvor 30 % eller flere stryker. Nesten alle fagene er matematisk-naturvitenskapelige fag. 19