Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009"

Transkript

1 Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009

2 Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2008/ Innledning Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3 Nyskaping og regional utvikling...3 Internasjonalisering...3 Ledelse, organisasjon og økonomi...4 Rekruttering og opptak...4 Studieprogresjon og gjennomstrømming...4 Evaluering av studietilbud og undervisning...4 Anbefalinger Realisering av høgskolens resultatmål Undervisning og læring Forsknings- og utviklingsarbeid Nyskaping og regional utvikling Internasjonalisering Ledelse, organisasjon og økonomi Rekruttering og opptak Søkerinformasjon og søkning Studieplasser, søkertall og opptak Studentenes møte med høgskolen Studieprogresjon og gjennomstrømming Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen Produserte studiepoeng pr student Tiltak Evalueringer av studietilbud og undervisning Evaluering av studietilbud Evaluering av studietilbud ved Institutt for teknologi- og nautikkfag Evaluering av studietilbud ved Institutt for helsefag Institutt for internasjonal markedsføring Institutt for biologiske fag Oppsummering av studieevalueringer Fag- eller underveisevalueringer Fagevaluering Institutt for teknologi- og nautikkfag Fagevalueringer Institutt for helsefag Fagevaluering - Institutt for internasjonal markedsføring Fagevaluering - Institutt for biologiske fag Oppsummering av fagevalueringer studieåret Egenevaluering Vedlegg Rapport fra læringsmiljøutvalget 1

3 1. Innledning I følge kvalitetsstyringssystemet ved Høgskolen i Ålesund skal styret hver høst behandle aktuelle styrkingstiltak basert på en rapport fra direktøren. Rapporten skal omtale følgende: Måloppnåelse relatert til kvalitetsmål med indikatorer Søkerinformasjon, rekruttering og opptak på forskjellige studier Mottak og studiestart Studieprogresjon, gjennomstrømming og avvik fra kvalitetsmål Evalueringer av undervisning og studietilbud Rapport fra læringsmiljøutvalget Rapporten for er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming, undersøkelser som er gjennomført i studieåret og rapporterte evalueringer av undervisning og studietilbud. Kvalitetsmålene er tett knyttet til høgskolens strategiplan og er i stor grad identiske med målformuleringene i denne. Disse kvalitetsmålene med kommentarer blir presentert innledningsvis. Deretter følger en grundigere utdyping på de områder styret har spesielt bedt om å bli orientert om. Rapporten bygger i alt vesentlig på opplysninger for studieåret I noen tilfeller er det imidlertid ikke registrert opplysninger for studieår, men for kalenderår/budsjettår. I disse tilfellene er budsjettåret 2008 lagt til grunn. 2

4 2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i høgskolens Kvalitetsstyringssystem, Del I Systemhåndbok. Undervisning og læring Følgende avvik er registrert: Høgskolen nærmer seg målet om at alle i undervisningsstilling skal ha hovedfag eller mastergrad. Pr har 97,8 % av fast ansatte slik kompetanse. Når også midlertidig ansatte tas med er andelen 95% Fast ansatte med førstekompetanse utgjorde ved utgang av perioden 34,8%. Det er økning i antallet midlertidig ansatte med førstekompetanse og dette gir en økning i andelen totalt sammenlignet med Høgskolens resultatmål for 2009 om 35 % andel med førstekompetanse er nådd for fast ansatte på IIM. Når midlertidige stillinger medregnes har ITN en andel på 34,1%. Mellom 80 % og 100 % prosjekt- og bachelorgradsoppgaver ved ingeniør-, bioingeniørutdanningene og ved marine fag gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Ved helsefag er dette vanskelig å organisere. Institutt for biologiske fag mangler tilbud om etter og videreutdanning til sine kandidater. Ved ingeniørutdannelsene er tilbud under utvikling/utlyst. Byggseksjonen har tilbud under utvikling innen planlegging og VA. Disse har oppstart skoleåret 2009/2010. Et samarbeidsprosjekt ved ITN tilknyttet Virtuelle Møre er utlyst. Det er ikke gjennomført evalueringer i tråd med P1402 Studietilbudenes relevans. Forsknings- og utviklingsarbeid Følgende avvik er registrert: Målsettingen om ekstern finansierte FoU-prosjekter 10 % av samlet inntekter i perioden. Omsetningen av høgskolens FoU-virksomhet utgjorde 8,25% av samlet inntekt for En har kommet et stykke på vei i realisering av målsettingen om å utvikle FoUprogram på 4 sentrale områder. Følgende er i gang: Integrerte maskinvaresystem, design, modellering og simulering, Simulering og visualisering (Det Virtuelle Møre) og Marin bioteknologi. Utvikling av kompetanse ved HiÅ. Målsetting om en professor i full stilling ved hvert institutt er ikke nådd. Nyskaping og regional utvikling Følgende avvik er registrert: Ingen av årets studentbedrifter ble videreført som reelle bedrifter, men vi konstaterer at våre studenter gjør en sterk innsats både i NM og EM for studentbedrifter. Internasjonalisering Følgende avvik er registrert: Det er ikke gjennomført studentutveksling ved alle bachelorgradsprogrammer. Det har ikke vært utveksling av fagansatte ved alle fagmiljø. To av fire institutt har tilbud om 30 studiepoeng på engelsk. Målsetting er ikke nådd. Målet om ECTS- sertifisering er ikke nådd 3

5 Ledelse, organisasjon og økonomi Følgende avvik er registrert Det har ikke vært gjennomført tilfredshetsundersøkelser i 2008 og Rekruttering og opptak Følgende avvik er registrert: Ved opptak høsten 2008 var 91 % av studieplasser utlyste studieplasser utnyttet, dette er en reduksjon fra Reduksjonen er på 10% for bevilgningsfinansiert virksomhet. Studieprogresjon og gjennomstrømming Følgende avvik er registrert: Høgskolen har ikke spesielt god gjennomstrømming for flerårige studier. Snittet for høgskolen ligger på 51% i 2007/2008 som er det samme som året før. Gjennomstrømming på videreutdanningene er god og varierer mellom 73 og 100 %, Antall fag med høg strykprosent, dvs 30 % eller mer, har de siste to åra gått ned til 15. For de to siste år har antall fag med høg strykprosent gått ned fra 27 i 2006/2007. Evaluering av studietilbud og undervisning Følgende avvik er registrert: Det foreligger ikke evaluering av studietilbud for Nautikk og Bygg Det foreligger ikke evaluering av studietilbud for bachelor i Marin biologi og foredling. Fagevalueringene for enkelte studieretninger på IBF mangler. Det synliggjøres i begrenset grad om studentene får tilbakemelding om hvordan evalueringene følges opp. Anbefalinger Det anbefales at: Det utarbeides kompetanseplaner med sikte på at alle fagmiljø skal oppfylle NOKUTs krav til akkreditering av lavere grads utdanninger Det utarbeides en plan for pedagogisk utviklingsarbeid og oppgradering av pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Med bakgrunn i rapport om studentgjennomstrømming settes det i gang tiltak for å bedre denne Det settes inn effektive tiltak for å redusere strykprosent i fag med høy strykprosent. Evalueringsprosedyrer gjennomgås med tanke på o å forenkle prosedyrer og evalueringsprosesser o tilpasse prosedyrer og rutiner til forskjellige typer studier o standardisere og forenkle tilbakemelding til ledelse og studenter o utforme et evalueringssystem som gir mulighet for å følge fag- og studieutvikling over tid Det gjennomføres undersøkelser av studietilbudenes relevans i samsvar med P1402 Det vurderes om det ikke kan være mer hensiktsmessig å samordne rapportering på alle områder til kalenderåret. En del data er vanskelig tilgjengelig, tidkrevende å innhente og også vanskelig å kvalitetssikre med de rutiner vi har i dag. 4

6 3. Realisering av høgskolens resultatmål Høgskolens kvalitetsmål er nedfelt i kapittel 3 i Håndbok for kvalitetsstyring, Del I. Systemhåndbok som inneholder 6 måleområder Undervisning og læring På dette måleområdet skal høgskolen måles på om den legger til rette for kvalitativt god, relevant og engasjerende undervisning som gir gode læringsresultater og har et godt omdømme blant studentene. Undervisningspersonale med høg faglig og pedagogisk kompetanse som legger til rette undervisningen på en måte som gir gode læringsresultater og har et godt omdømme blant studentene. Alle studier skal ha undervisningspersonale i samsvar med NOKUTs krav til akkreditering. I bemanningsplan fra 2005 er det satt krav om formalkompetanse, praksis, spesialisering og andre krav (for eksempel sertifikatkrav) til de fleste stillingene. Foreløpig er det ikke anskaffet eller utarbeidet et system for å sammenholde dette med faktisk kompetanse. Nytt lønns- og personalsystem ble tatt i bruk sommeren 2006, men kompetanse- og rekrutteringsmodulen blir tidligst innført i høgskolesektoren i Styret har i HS 09/04 vedtatt at det skal utarbeides en ny bemanningsplan, og denne skal blant annet gi grunnlag for å avdekke avvik. Tabellene nedenfor er regnet i personer og ikke i årsverk. Tabell 1. Undervisningspersonalets formelle kompetanse hovedfag/mastergrad Faste H.fag/M.gr Midlt H.fag/M.gr Tot Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN ,5 % 97,4 % ,0 % 100,0 % 97,7 % 97,7 % IHF ,0 % 79,2 % ,5 % 45,5 % 90,9 % 68,6 % IBF ,7 % 91,7 % ,7 % 92,3 % IIM ,0 % 100,0 % ,0 % 100,0 % Sum ,8 % 90,4 % ,0 % 66,7 % 95,0 % 87,4 % Tabellen over viser at 95 % av fast ansatte i undervisningsstillinger pr har kompetanse på hovedfags-/mastergradsnivå eller høyere. Målsettingen er at alle i undervisningsstilling skal ha slik kompetanse, og målet er på det nærmeste nådd. Avviket har vært størst ved Institutt for helsefag, men instituttet har i løpet av studieåret oppnådd målsettingen. Tabell 2. Undervisningspersonalets formelle kompetanse førstekompetanse Faste Førstek Midlt Førstek Tot Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN ,0 % 30,8 % ,0 % 25,0 % 34,1 % 30,2 % IHF ,0 % 29,2 % 8 0 0,0 % 9,1 % 21,2 % 22,9 % IBF ,0 % 25,0 % 0 0 0,0 % 25,0 % 23,1 % IIM ,0 % 72,7 % 0 0 0,0 % 75,0 % 66,7 % Sum ,8 % 34,9 % ,0 % 11,8 % 33,7 % 31,1 % 5

7 I høgskolens planer for 2009 er resultatmålet satt til 35,0 % ansatte med førstekompetanse av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger. Ansatte i lavere stillingsprosent enn 50, inngår ikke i tabellen, og tas disse med vil resultatet øke noe. Det er ikke endring i andel faste ansatte med førstekompetanse, men en økning blant midlertidig tilsatte bidrar til en liten økning i totaltallet. Tabell 3. Undervisningspersonalet formelle pedagogiske kompetanse Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot ITN Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 9 22,5 % 4 0 0,0 % 0 0,0 % 29,5 % 27,9 % Teknisk 5 0 0,0 % 0 0,0 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum ,9 % 9 20,0 % 5 0 0,0 % 0 0,0 % 26,0 % 25,0 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IHF Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 9 36,0 % ,0 % 2 25,0 % 84,8 % 91,4 % Teknisk Sum ,0 % 9 36,0 % ,0 % 2 25,0 % 84,8 % 91,4 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IBF Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 6 50,0 % ,0 % 61,5 % Teknisk 4 0 0,0 % 3 75,0 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 60,0 % 60,0 % Sum ,0 % 9 56,3 % 1 0 0,0 % 0 0,0 % 52,9 % 61,1 % Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot IIM Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,0 % 3 25,0 % ,0 % 58,3 % Teknisk Sum ,0 % 3 25,0 % ,0 % 58,3 % Sum Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot Tot Institutter Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % Fag ,5 % 27 30,3 % ,3 % 2 16,7 % 52,5 % 57,3 % Teknisk 9 0 0,0 % 3 33,3 % 2 0 0,0 % 0 0,0 % 27,3 % 30,0 % Sum ,4 % 30 30,6 % ,6 % 2 14,3 % 50,0 % 54,9 % Tabellen ovenfor gir en oversikt over antall ansatte med pedagogisk utdanning tilsvarende 60 eller 30 studiepoeng pr sammenlignet med totaltall pr Tabellen viser antall faste og midlertidig ansatte (hoder) i minimum 50 % stilling. Oversikten inkluderer ikke ansatte i prosjektlederstillinger. Kolonnen Teknisk omfatter ingeniører. Blant fagtilsatte er dekningen best ved Institutt for helsefag med 84,8 % og minst ved Institutt for teknologi- og nautikkfag med 26 %. Samlet sett er det en nedgang fra forrige måling. Oppdatering og fornying av eksisterende tilbud og utvikling av nye i et nært samarbeid med arbeidslivet i regionen Ved utarbeidelse av studieplaner/fagplaner for ny studieretning på byggstudiet har det vært organisert arbeidsgrupper med representanter for bransjen. Utvikling av studie- og fagplaner til grunnutdanning og etter-og videreutdanning innen samme fagfelt er delvis finansiert gjennom støtte fra Møre og Romsdals fylkeskommune og Norsk Vann. Ved IHF har det ikke vært gjennomført evaluering i samsvar med P01402 i studieåret For å sikre at oppdatering og fornying av studietilbud skjer i samsvar med arbeidslivets 6

8 behov har det imidlertid i lang tid vært etablert faglige råd for flere av instituttets videreutdanninger. I disse rådene sitter bl.a. representanter fra helsetjenesten i nærområdet. En er også i ferd med å etablere slike råd for Bachelorgradsutdanningen i sykepleie, og videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Dette arbeidet vil bli fullført i studieåret I tillegg har IHF et tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten gjennom Samarbeidsorganene som er etablert med disse instansene, og får gjennom disse bl.a. innspill både til oppdatering av eksisterende studietilbud, samt til utvikling av relevante nye etter- og videreutdanningstilbud. Prosjekt- og bachelorgradsoppgaver blir gjennomført i et nært samarbeid med arbeidslivet Ved Institutt for teknologi- og nautikkfag er det vanlig praksis at % av bacheloroppgavene utføres i samarbeid med næringsliv/offentlig sektor. De resterende oppgaver er knyttet mot forskningsoppdrag på egen institusjon, evt. samarbeidende institusjoner. Ved Institutt for helsefag gjennomføres bacheloroppgaver i liten grad i samarbeid med arbeidslivet. Dette skyldes stort antall studenter og begrenset mulighet i helsetjenesten i nærområdet. 100% av bacheloroppgavene ved IBF er utført i samarbeid med arbeidslivet Ved Institutt for internasjonal markedsføring har det ikke vært gjennomført bacheloroppgaver i Utvikle fire mastergradsstudier enten alene eller i samarbeid med andre utdannings institusjoner i planperioden HiÅ gir 45 studiepoeng i en mastergrad i samarbeid med Høgskulen i Volda: Mastergrad i helse- og sosialfag, meistring og myndiggjering, etablert i studieåret og oppstart høsten Søknad om akkreditering av fire mastergrader i ingeniørfag er sendt til NOKUT i studieåret To av disse ble godkjent høsten 2007 og startet opp i To fikk akkreditering våren Høgskolen har nådd målsettingen om fire mastergrader i perioden. Alle bachelorgradsutdanninger skal i planperioden ha utviklet etter- og videreutdanningstilbud til sine kandidater Institutt for teknologi- og nautikkfag har omfattende kurstilbud for uteksaminerte kandidater i nautikk. Byggseksjonen har under utarbeidelse planer for etter- og videreutdanning innen, vann og avløp og digital planlegging i samarbeid med fylket og eksterne aktører. Institutt for helsefag har videreutdanningstilbud på flere områder: Anestesi-, intensivog operasjonssykepleie, kreftsykepleie, helsesøsterutdanning, rehabilitering og veiledning. Institutt for biologiske fag mangler tilbud. Institutt for internasjonal markedsføring har i gjeldende studieår hatt følgende tilbud: Merkevarebygging 6sp, Prosjektledelse 15sp, Spansk språk og kultur og spansk med fagdidaktikk 30sp. Tilbudet Industrielle rettigheter 5sp ble ikke gjennomført 7

9 3.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen skal videreutvikle et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø i samarbeid med aktuelle bedrifter, andre høgskoler og forskningsinstitusjoner med basis i arbeids- og samfunnslivet i regionen. Utvikle en intern organisasjonsstruktur som er innrettet mot etablering av eksternt finansiert portefølje av FoU-prosjekter som utgjør minst 10 % av høgskolens samlede inntekter i planperioden Omsetningen av høgskolens FoU-virksomhet i 2008 var på 15,285 mill kr og utgjør 8,25 % av høgskolens samlede inntekter i Dette er en dobling fra (tall for 2007 er ikke oppgitt) Utvikle FoU-program på minst 4 sentrale områder der en også kan tilby mastergradsstudier. FoU-områdene skal ha nær relevans til og bygge på et samarbeid med arbeidslivet i regionen. I denne perioden kan vi telle tre SHP (strategiske høgskoleprogram) finansiert av NFR, to av dem er utvikla i perioden Integrerte maskinvaresystemer, design, modellering og simulering v/vilmar Æsøy Simulering og Visualisering. Det virtuelle Møre v/ Harald Yndestad Marin bioteknologi. Utvikling av kompetanse ved Høgskolen i Ålesund v/ Anne Stene Ha ansatt minst en professor i full stilling ved hvert institutt, som skal ha et overordnet ansvar for utvikling av instituttets forsknings- og utviklingsarbeidskompetanse og forsknings- og utviklingsaktivitet Det er pr tilsatt: - Tre professorer og en dosent i full stilling ved ITN - En professor i 50 % stilling ved IHF Alle fagmiljø skal årlig ha publisering i vitenskaplige tidsskrifter Dette omfatter vitenskaplige tidsskrifter som gir uttelling i økonomisystemet, og skal være registrert i Forskdok. For studieåret er det registrert til sammen 11 publiseringer fordelt på 4 institutter. Tabell 4. Publisering i vitenskaplige tidsskrifter Institutt Vitenskaplig monografi Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskaplig tidsskrift 8 Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskaplig tidsskrift Artikkel i vitenskaplig antologi Institutt for biologiske fag 1 1 Institutt for helsefag 2 2 Institutt for internasjonal markedsføring 2 Institutt for teknologi- og nautikkfag 1 2 Sum

10 3.3 Nyskaping og regional utvikling Høgskolen skal være en sentral samarbeidspart for arbeids- og samfunnsliv i regionen når det gjelder nyskaping. Gjennom samarbeid med Ålesund kunnskapspark og Norwegian Centre of Expertise, Maritime (NCE) skal Høgskolen i Ålesund være med å utvikle et senter for næringsutvikling i regionen NCE-maritime har bevilget penger for 5 år til fullfinansiering av et gaveprofessorat. Ut over dette har vi i studieåret hatt samarbeid med NCE om 10 prosjekt og aktiviteter: Compoship Forprosjekt avanserte marine operasjoner Lavhastighetsmanøvrering Serviceingeniør mekatronikk Ankerhandteringsoperasjoner Avanserte marine operasjoner Leder for NCE sitt Forum for produktutvikling og design Designfokus Konferanse avanserte marine operasjoner NCE-maritime Trainee. Utvikle studentbedriftskonseptet videre og ha som målsetting at minst to av disse årlig skal videreføres som bedrifter Våren 2009 ble ingen studentbedrifter videreført som reelle bedrifter. Studentbedriften Vibratools fra Ålesund vant NM for studentbedrifter og representerte Norge i EM hvor de fikk en andreplass. Etablere et nært samarbeid med Helse Sunnmøre og gjennom dette bl.a. bygge opp et helseteknologisk miljø i regionen Institutt for Helsefag har i studieåret fornyet aktiviteten i forhold til samarbeid om et helseteknologisk miljø i helseregionen. Det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med temaet. I tillegg samarbeider instituttet med Helse Sunnmøre om etablering av et senter for prehospital simulering ved helseforetaket. 9

11 3.4 Internasjonalisering Internasjonalisering skal være kjennetegn ved Høgskolen i Ålesund gjennom et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre samarbeidsparter i utlandet. Studentutveksling skal gjennomføres ved alle bachelorgradsprogrammer Tabell 5. Antall inn- og utreisende studenter på hvert studieprogram og antall kvotestudenter Institutt Studium Studenter ut Studenter inn Kvotestudenter IBF Bioingeniør 2 IHF Sykepleie 3 IIM Eksportmarkedsføring Innovasjonsledelse og entreprenørskap 4 Økonomi og adm. 7 Internasjonal logistikk 3 ITN Bygg 1 Shipping og logistikk 2 Nautikk 4 1 Sum Det har ikke vært utveksling ved alle bachelorgradsprogrammer, og høgskolens mål er ikke nådd for Tallet for kvotestudenter er antall studenter som avslutter sitt studie Hvert fagmiljø skal ha utveksling av minst en faglig tilsatt med høgskole/universitet i utlandet Studieåret hadde høgskolen 1 innreisende faglig tilsatt (NORDPLUS) og 1 innreisende administrativt tilsatt (ERASMUS). Det har ikke vært utreisende faglig tilsatte. Høgskolen har ikke nådd målsetting om utveksling ved alle fagmiljø. Ved hvert institutt skal det tilbys en fagportefølje på minst 30 studiepoeng som undervises på engelsk Institutt for teknologi- og nautikkfag har mastergradstilbud på engelsk, og studieåret 2008/2009 omfattet dette 1.studieår, dvs. 60 studiepoeng. Institutt for internasjonal markedsføring gir 30 studiepoeng på engelsk i 3.studieår. Institutt for biologiske fag har studietilbud på 30 studiepoeng under utvikling både ved bioingeniørutdanningen og marin bioteknologi. Institutt for helsefag har et studietilbud på 30 studiepoeng under utvikling og vil tilby dette fra vårsemesteret 2010 Høgskolen skal søke om ECTS-sertifisering i løpet av planperioden Studieplaner og fagbeskrivelser på engelsk må være fullstendige for å kunne søke om ECTSsertifisering. De fleste studieprogrammene er nå oversatt til engelsk, men det er fortsatt noen som gjenstår. 10

12 3.5 Ledelse, organisasjon og økonomi Ledelsen ved HiÅ skal sørge for at høgskolen til enhver tid har en faglig og pedagogisk velkvalifisert stab, en effektiv og serviceinnstilt administrasjon og at høgskolen til enhver tid har god økonomi og en god organisasjonsstruktur. Høgskolen skal ha en god organisasjonskultur preget av samarbeid på tvers av ulike faglige og administrative enheter Arbeidsmiljøundersøkelsen for 2008 viser at høgskolen har godt arbeidsmiljø både organisatorisk og psykososialt. Undersøkelsen omfatter 95 ansatte, og viser bl.a at - 3 % betraktet organisatorisk arbeidsmiljø som dårlig - 3 % betraktet psykososialt arbeidsmiljø som dårlig Tilsvarende for 2007 var 0 %. Ledelsen skal legge til rette for god intern informasjon ved høgskolen Intern informasjon blir ivaretatt ved intranettside, allmøter og institutt-/seksjonsvise møter.kommunikasjon mellom høgskolen og studenter foregår i tre formelle fora: Ledelsen møter ved starten av møtene i parlamentsstyret og studentrådet. I tillegg er det månedlige møter mellom ledelsen og representanter for studentorganene Høgskolen skal ha en effektiv og serviceinnstilt administrasjon Det har ikke vært gjennomført tilfredshetsundersøkelser i 2008 eller Høgskolen skal til enhver tid ha en oppdatert og godt fungerende infrastruktur Høgskolens bibliotek får gode tilbakemeldinger i evalueringer. Høgskolen benytter Fronter som e-læringsverktøy. Ved innflytting i nybygget hadde høgskolen avansert datapark sammenlignet med andre høgskoler og skoleverket generelt. Høgskolens nivå er stort sett det samme, men andre skoler har nådd oss igjen på dette området. Høgskolen skal til enhver tid ha en sunn økonomi som gir åpning for strategiske tiltak for å utvikle høgskolen som utdannings- og forskningsinstitusjon Tabellen under gir en oversikt over den økonomiske situasjonen pr og viser utviklingen fra Tabell 6. Formål Endring Ubrukte midler til enhetene Ubrukte midler Styret Avsatte midler interne beslutninger enhetene Avsatte midler interne beslutninger styret Avsatte midler stipendiatstillinger Sum BFV Fri virksomhetskapital enhetene Fri virksomhetskapital styret Avsetning investering/satsingstiltak Sum EVF Sum HiÅ

13 Ved utløpet av 2008 hadde HiÅ ubrukte/avsatte midler for mill kr som fordeler seg med 18,662 mill kr på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og 5,818 mill kr på eksternt finansiert virksomhet (EFV). Beløpet økte med 8,944 mill kr i løpet av 2008, noe som har styrket HiÅ sin mulighet for strategiske tiltak. EFV-midlene har ingen bindinger, mens hoveddelen av BFV-midlene er bundet opp. Avsatte midler til stipendiatstillinger kan benyttes strategisk ved å tildele midlene inn mot et fagområde der det er viktig å bygge opp kompetansen. Ubrukte midler som disponeres av styret kan også benyttes strategisk, men må vurderes opp mot totalsituasjonen på BFV. Det er imidlertid store variasjoner mellom budsjettenhetene. 4. Rekruttering og opptak Høgskolen skal framstå som en klart profilert utdannings- og forskningsinstitusjon med stabil og god rekruttering. Her har høgskolen følgende målsetting: Høgskolen og de forskjellige miljøene skal være godt kjent og synlig både regionalt og nasjonalt (Medieoppslag, Søkning fra andre deler av landet) Det er registrert i alt 233 medieoppslag og derav 92 i medier fra andre deler av landet. Omfang, innhold, vinkling i oppsalgene er imidlertid ikke registrert og analysert. Være positivt profilert hos aktuelle søkergrupper og samarbeidsparter Rekrutteringsundersøkelsen gjennomføres hver høst. Flere spørsmål kan bidra til å belyse hvordan søkerne oppfatter høgskolen. Høsten 2008 viser undersøkelsen at for 75 % (N=368) var faglig godt studium en svært viktig eller nokså viktig grunn til å søke HiÅ. Være kjent for å ha et godt studentmiljø og Ålesund som god studentby Studenttilfredshetsundersøkelsen (annethvert år) ble ikke gjennomført våren Ha en jevn økning i tall på søkere og aktive studenter. Rekrutteringsarbeidet knyttet til studieåret ble gjennomført i samsvar med vedtak i høgskolestyret. 4.1 Søkerinformasjon og søkning Den viktigste informasjonskanalen om Høgskolen i Ålesund har de siste årene vært internett inklusive høgskolens hjemmeside. Deretter kommer personlig informasjon fra kjente, tidligere studenter osv og brosjyremateriell og messer. Den viktigste grunnen som blir oppgitt for å søke Høgskolen i Ålesund, er at studietilbudene blir oppfattet som faglig gode og at de ligger nært hjemstedet. Deretter kommer høgskolens undervisningsfasiliteter og studentmiljøet. 12

14 Søkertallene for perioden 2001 til og med 2008 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabellen nedenfor: Tabell 7. Søkertall totalt og 1.prioritetssøkere i perioden År Søkere totalt (SO) Søkere 1. prioritet Samlet søkertall gjennom SO har holdt seg jevnt rundt 3000 de siste årene. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, har det vært en økning på rundt 150 fra Tallet har variert noe fra år til år, og i 2008 var det en stigning sammenlignet med Medregnet studier med lokalt opptak, hadde høgskolen i alt 4982 søkere høsten Det er en økning på 8,6 % i forhold til Tabell 8. Geografisk bakgrunn til 1. Prioritets søkere til Høgskolen i Ålesund * 2008* (N=471) (N=287) (N=282) (N=284) (N=299) (N=1655) Ålesund 30 % 29 % 34 % 32 % 29 % 27 % 21 % Sunnmøre utenom 40 % 37 % 35 % 36 % 39 % 35 % 32 % Ålesund Romsdal 4 % 7 % 5 % 4 % 8 % 7 % 7 % Nordmøre 3 % 3 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % Resten av landet 21 % 22 % 23 % 26 % 21 % 25 % 35 % Ikke svart 2 % 2 % 0 % 0 % 2 % 4 % 2 % * Fra 2007 og 2008 er tallene basert på alle 1. Prioritetssøkere og alle søkere gjennom lokalt opptak Vel halvparten (53 %) av førsteprioritetssøkerne kommer fra Sunnmøre, og knapt fjerdeparten kommer fra Ålesund. Denne andelen har holdt vist seg synkende tendens de siste par årene. Rekrutteringen fra resten av fylket begrenser seg til 10 %. Samlet sett kommer 63 % av førsteprioritetssøkerne fra Møre og Romsdal. Det kan se ut til at høgskolen er i ferd med å nå målsettingen om sterkere rekruttering utenfor fylket. 13

15 4.2 Studieplasser, søkertall og opptak I følge styrevedtak skulle studietilbudene ved HiÅ lyses ut med 810 plasser. En del tilbud var satt opp uten opptakstall i styresaken. Tabell 9. Studieplasser og opptak/antall studenter som har møtt studieåret Studium Søkertall totalt Søkere 1.prioritet Møtt pr Studieplasser Måloppnåelse 2008 Måloppnåelse årig ingeniør % Bygg % 89 % Data % 136 % Automasjon % 132 % Produktutvikl og design % 83 % Sum ingeniør % 106 % Nautikk % 84 % Shipping og logistikk % 200 % Shipping og økonomi % 130 % Bioingeniør % 53 % Marin biologteknologi % 40 % Havbruk % 60 % Matteknologi % 13 % Biologi med kjemi % 30 % Eksportmarkedsføring % 152 % Innovasjonsledelse % 72 % Økonomi og administrasjon % 136 % Økonomi og ledelse % 136 % Handels- og serviceledelse % 128 % Sjukepleie % 102 % Sum sentralt opptak % 97 % Veiledningspedagogikk I % 100 % Rehabilitering II % 75 % Praksisveiledning TRES (ing og maritim) inngår i ingeniør Y-veien inngår i ingeniør Forkurs % 82 % Master i Produkt og systemd % Sum lokalt opptak % 80 % Sum bevilgningsfinansierte % 91 % Eksternfinansierte: Helsesøsterutdanning % Etterutd. Helsesøster Spansk språk og kultur % Spansk med fagdidaktikk % Sum eksternt finansierte % 111 % Sum opptak HiÅ høst % 95 % I tillegg ble det tatt opp 217 studenter til språkstudier i utlandet studieåret 2008/2009 Studier opptak vår 2009 Karriere-veiledning % 75 % AKS % 89 % Realfag

16 Målet er å fylle alle utlyste studieplasser, og samlet resultat høsten 2008 var 91 %, dvs. noe under målsettingen. Nedgangen på bevilgningsfinansierte tilbud er betenkelig. Studier med sentralt opptak hadde kun 79 % oppfylling i 2008 mot 97 i 2007, mens bevilgningsfinansierte totalt hadde 10 % tilbakegang fra Betalingsfinansierte tilbud 111 % oppfylling, og bidro til å trekke opp høgskolens samlede resultat. Tabell 10. Gjennomsnittlig opptakspoeng fordelt på studium og søkerkategori høsten Studium Søkere med forkurs Søkere fra v.g.skole Ordinære søkere Bygg 42, ,8 834,3 45,9 45,7 46,9 49,7 49,2 49, ,6 Data* 44,2 37,5 36,7 41,7 50,4 46,2 46,2 47,9 49, ,4 Automasjon* 39,2 47, ,4 47, ,4 47, ,5 Prod.utvikl.& design 35,6 39,2 46,7 43,4 44,6 49,4 50,5 40,3 48, ,6 44,5 Nautikk 43,9 38,7 44,8 49,8 45,9 47,2 45,4 Sjukepleie 42,1 41,2 39,6 46,2 42,3 43,6 39,6 Bioingeniør 44,1 47,1 44,2 47,1 48,4 43,3 45,2 Marin biologi & for* 43,6 40,7 46,4 50,9 Marin bioteknologi 57,3 54,1 56,2 Matteknologi* 68,6 46,7 Havbruk* 38,6 39,6 63,6 Biologi med kjemi* 43,7 51,1 54,1 44,7 48,1 52,9 54,2 56,2 Eksportmarkedsføring 43,7 44,8 41,6 46, ,2 Innovasjonsledelse* 43,2 42,8 39,4 49,9 49,8 47,5 41,8 39,6 Økonomi og adm 42,1 45, ,6 50,8 Handels- og 40,3 40,2 41,6 serviceled* Økonomi og ledelse 49,4 47,3 47,2 45,7 51,8 54,2 50,6 52,5 Shipping og logistikk 37,2 42,3 45,7 42,3 48,3 45,7 Shipping og 39,7 40,7 45,6 46,1 43,3 *På økonomi* grunn av få søkere er alle studentene tatt opp og poengberegnet i ordinær kvote Tabellen viser gjennomsnittlig inntakskvalitet for studenter som startet på de forskjellige studiene. Ordningen med tilleggspoeng for realfag, for utdanning utover videregående opplæring, militærtjeneste og for alder gjør at de tre kategoriene ikke er direkte sammenlignbare. 15

17 4.3 Studentenes møte med høgskolen Hver høst gjennomføres en undersøkelse blant studenter som starter i første studieår, den såkalte rekrutteringsundersøkelsen. Der spørres det bl.a. om hvordan de blir tatt mot som studenter ved høgskolen. Mottaket er bl.a. en viktig faktor for at studentene skal trives ved høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Tabellen nedenfor er hentet fra denne undersøkelsen. Tabell 11. Studentenes vurdering av hvordan de ble mottatt ved HiÅ høsten 2008 Svært godt Nokså godt Middels godt Dårlig Alle % 32 % 9 % 1 % Alle % 40 % 11 % 2 % Alle % 44 % 19 % 1 % Alle % 43 % 14 % 1 % Alle % 43 % 11 % 1 % Alle % 45 % 12 % 1 % Resultatet i 2008 var bedre enn tidligere. Over halvparten var svært godt fornøyde med mottaket og nesten 90 % var fornøyde med måten de ble tatt imot på. I tilknytning til studiestart er det etablert en fadderordning i regi av Ålesund Studentsamfunn og med økonomisk støtte fra høgskolen. Fadderordningen er en viktig del av nye studenters første møte med høgskolen. Det oppnevnes en fadderansvarlig, og det engasjeres faddere på alle studier som tar i mot nye studenter og hjelper dem til rette de første ukene. Ordningen oppfattes spesielt viktig for tilreisende studenter. Tabellen nedenfor viser hvor fornøyde de nye studentene har vært med fadderordningen de siste årene. Tabell 12. Hvordan har du opplevd fadderordningen ved Høgskolen i Ålesund Svært god Nokså god Middels Dårlig god Alle % 27 % 14 % 6 % Alle % 23 % 25 % 15 % Alle % 27 % 34 % 18 % Alle % 43 % 15 % 3 % Alle % 31 % 26 % 8 % Alle % 39 % 18 8.% *25 % svarte Vet ikke på hvordan de opplevde fadderordningen. Det var klar framgang i vurderingen av fadderordningen fra 2007 til Over halvparten opplevde fadderordningen som god eller nokså god. Bare 6 % opplevde den som dårlig. Fadderne har en viktig oppgave ved studiestart og gjør en stor innsats for at nye studenter skal får et godt møte med høgskolen og studiene. 5. Studieprogresjon og gjennomstrømming Høgskolens mål på området med tilhørende måleparameter er: Undervisningsformer som skaper engasjement og jevn arbeidsinnsats hos studentene hele studieåret og som fører til god gjennomstrømming o Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) o Eksamensresultater herunder strykprosenter o Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student 16

18 5.1 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Med gjennomstrømming menes her antall uteksaminerte kandidater våren 2009 sett i forhold til antall studenter som ble tatt opp på de respektive 3-årige studiene høsten Studenter som har søkt om permisjon eller er overført til andre studier inngår ikke i beregningene. Resultatet for 2008/2009 går fram av tabell 13. For å se tendens over tid er det tatt med prosenttall for studieårene 2006/2007 og 2007/2008. Det er her benyttet en streng definisjon av normert tid. Det betyr at tabellen kun omfatter studenter som har fullført på normert tid i studieåret, og studieåret avsluttes 31.juli. Tabell 13. Progresjon og gjennomstrømming for studenter på 3-årige studier for perioden Studium Opptak 2006 Antall Slutta For- Sinka Antall Normert progr. Antall Normert progr. 08/09 Normert Normert progr. 06/07 Antall 07/08 Bygg % 53 % 69 % Data % 27 % 11 % Data y-veien % mgl mgl Automatiseringsteknikk % 32 % 64 % Automatiserig y-veien % mgl mgl Produktutvikl og design % 65 % 38 % Ingeniør totalt % 46 % 49 % Nautikk % 69 % 69 % Shipping og logisitkk* % mgl mgl Sjukepleie % 57 % 63 % Bioingeniør % 62 % 57 % Marin biologi og foredl % 55 % 46 % Eksp. Markedsføring**** 42 % 17 % Eksp.markedsføring** % mgl mgl Økonomi og adm*** % mgl mgl Innovasjonsledelse % 36 % mgl Internasjonal logistikk % 36 % 22 % Totalt % 51 % 48 % *Omfatter 5 studenter tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak **Omfatter 4 studenter som er tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak ***Omfatter 3 studenter som er tatt opp på 2.eller 3.studieår og som ikke var med i opprinnelig opptak **** Eksportmarkedsføring før studiet ble delt Resultatet for de forskjellige er varierende sammenlignet med foregående år, men total gjennomstrømning er forbedret. Ingen studier har gjennomstrømming på 70 % eller mer, og det er fortsatt store variasjoner mellom studiene. 1. Ved ingeniørutdanningene har gjennomstrømmingen økt med 2 % fra 07/08, men det er fortsatt stor spredning mellom ytterpunktene. Produktutvikling og design har best gjennomstrømming med 57 %. Rekrutteringen til studiene er bedret, og den største utfordringen er å få studentene gjennom på normert tid. Spesielt er frafallet på datastudiet for høyt. 2. Nautikk har stabilt bra gjennomstrømming med 68 %. Shipping og logistikk har sitt første uteksaminerte kull med en gjennomstrømming på 64 %. 3. Sykepleie har økt gjennomstrømmingen fra 57 % i 2008 til 60 % i

19 4. Marin biologi og foredling har en liten økning i gjennomstrømming, mens bioingeniørene har en nedgang på 12 % i gjennomstrømming 5. Eksportmarkedsføring har hatt en økning i gjennomstrømningen de siste to kull, men det er fortsatt halvparten av studentene som slutter. Resultater foreligger for det første kull etter deling, og gjennomstrømmingen er på 46% for studiene samlet. Innovasjonsledelse har en bedret gjennomstrømming på 23 %, men her har også halve kullet sluttet. Det er stort frafall i Økonomi og administrasjon (19 av 36)og Internasjonal logistikk (8 av 19) I 2003 startet Kvalitetsreformen med hovedmålsetting å øke gjennomstrømmingen i høgre utdanning. Høgskolen i Ålesund har ikke maktet å følge opp intensjonene i reformen, og heller ikke høgskolens egne kvalitetsmål med hensyn til gjennomstrømming. Det er fortsatt viktig med fokus på dette området. 5.2 Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Tabell 14 gir en oversikt over gjennomstrømming på kortere studier, dvs. årsstudier og videreutdanninger fra ½ til 1 ½ års varighet. Der det er aktuelt er tilsvarende opplysninger tatt med fra og med Tabell 14. Gjennomstrømming i kortere studier og videreutdanninger i perioden Studium Tatt opp Antall Sluttet Antall Forsinket Antall Fullfør t Antall Fullført Prosent 2009 Fullført Prosent 2008 Fullført Prosent 2007 Årsstudier: Forkurs ingeniør/maritim % 50 % 44 % Biologi med kjemi % 50 % 27 % Økonomi og ledelse % 56 % 53 % Shipping og økonomi % 8 % 0 % Videreutdanninger: Veiledningspedagogikk I % 97 % 81 % Rehabilitering del B % 87 % 97 % Anestesisykepleie % 90 % 100 % Intensivsykepleie % 85 % 91,3 % Operasjonssykepleie % 93 % 100 % Spansk språk og kultur % 91 % 78,1 % Spansk med fagdidaktikk % 95 % 95,2 % Forskningsmetode ,4 % Språkstudier i utlandet* % 92 % 90,1 % Prosjektledelse % 88 % 100 % * Tilbudene går over ett semester, tallene er her summert for hele studieåret , dvs. to kull. De ettårige studiene har samlet sett noe bedre resultat enn i tidligere. Forbedringspotensialet et fortsatt betydelig. Videreutdanningene og de kortere studietilbudene har til dels meget god gjennomstrømming med et snitt på 90 %. 18

20 5.3 Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen Studieåret er eksamensresultatene i gradert karakterskala tilnærmet normalfordeling for høgskolen sett under ett. Fig 1 Karakterfordeling Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret hadde høgskolen en strykprosent på 11,53 % med fordeling 12,5 % høsten 2008 og 10,69 % våren Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis har de siste årene vært i underkant av 9 %, og for hele 2008 hadde HiÅ 10,6 % stryk. For 2009 vil resultatet for hele landet foreligge våren Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har tradisjonelt hatt høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er en av årsakene til at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosent over landsgjennomsnittet. Nedenfor har vi satt opp en oversikt som viser antall fag der 10 eller flere personer avla eksamen og hvor strykprosenten er 30 % eller mer. Tabell 15. Fag med > eksamenskandidater og med strykprosent >30 Institutt 2003/ / / / / /2009 ITN IBF IHF IIM Sum Høgskolen har de to siste årene hatt en positiv utvikling i fag hvor 30 % eller flere stryker. Nesten alle fagene er matematisk-naturvitenskapelige fag. 19

Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010

Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010 Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010 Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010...0 1. Innledning...2 2. Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3

Detaljer

Kvalitetsrapport for 2010

Kvalitetsrapport for 2010 Kvalitetsrapport for 2010 Innhold Kvalitetsrapport for 2010... 0 1. Innledning... 2 2. Sammendrag og konklusjoner... 3 2.1 Utdanning... 3 2.2 Forsknings- og utviklingsarbeid... 3 2.3 Formidling, nyskaping

Detaljer

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) Høgskolen i Ålesund Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ABF Forskning & Innovasjon Næringsog arbeidsliv AMO AHF AIR AIM Bachelor Bioingeniør, Bioteknologi

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato:

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Orientering Dato: 13.06.12 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor O-sak HS-O-10/12 Rektor Orienterer Utdanningsrelaterte saker Søkertall De aller fleste studieprogram

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND

RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND 1. INNLEDNING... 2 2. RESULTATRAPPORTERING FOR 2008... 3 2.1 Utdanning... 3 2.2 Forskning og utvikling... 17 2.3 Samfunnets behov... 21 2.4 Personal, HMS

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Kvalitetsrapport for 2013

Kvalitetsrapport for 2013 Kvalitetsrapport for 2013 Innhold... 0 Kvalitetsrapport for 2013... 0 1. Innledning... 2 2. Sammendrag og konklusjoner... 2 2.1 Utdanning... 2 2.2 Forskning og formidling... 3 2.3 Eksternt samarbeid...

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole 2014/2015.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole 2014/2015. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole 2014/2015. Å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner er en prioritert arbeidsoppgave for Steinkjer fagskole. Kvalitetssikringssystemet som Steinkjer fagskole

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG r:28/9 + høstsem. Institutt: Institutt for helse- og sosialfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak

Detaljer

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere 2016-2017 Søknadsfristen til videreutdanning for lærere er i år 1. mars. Skoleeiers frist for å godkjenne og prioritere søknader er 15. mars. Utbetaling

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Jon Ivar Håvold. Kandidatundersøkelsen

Jon Ivar Håvold. Kandidatundersøkelsen Jon Ivar Håvold Kandidatundersøkelsen 2010 Forfatter: Jon Ivar Håvold Finansiering: Høgskolen i Ålesund Ansvarlig utgiver: Høgskolen i Ålesund ISSN: ISBN: Distribusjon (elektronisk): 2 Forord Kvalitetssikringsystemet

Detaljer

Studiumnavn 2012 2013 2014

Studiumnavn 2012 2013 2014 SAMORDNET OPPTAK (omfatter opptak til 3-årige bachelorprogrammer, årsenheter, femårige integrerte masterprogrammer og seksårige profesjonsstu OPPTAKSPOENG ("1-KARAKTERPOENG") NTNU Høgskolen i Gjøvik Arkitektur

Detaljer

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015

S T Y R E S A K # 36/14 STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 S T Y R E S A K # 36/14 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.09.14 RAPPORT FRA GJENNOMFØRING AV OPPTAKET FOR 2014/2015 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering og ber om at det fremmes en

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Rapport fra avdeling til styret 2015

Rapport fra avdeling til styret 2015 Rapport fra avdeling til styret 2015 Avdeling Dekan Avdeling for helsefag Bratseth Kristin 1. Resultater 2013 2014 2015 Søkertall (1. prioritetssøkere) 823 638 811 Opptakstall 648 609 614 Aktive studenter

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001

Dato: TIL: Høgskolestyret FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 17.04.01 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 27/2001 SAK: FORDELING AV STUDIEPLASSER Tidl. sak(er): HS-sak 13/2001

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Strategisk plan Høgskolen i Akershus

Strategisk plan Høgskolen i Akershus Strategisk plan 2007-2011 Høgskolen i Akershus Godkjent av høgskolestyret 20.06.2007 1 1. Innledning. Strategisk plan 2007-2011 er en rullering av Strategisk grunnlagsdokument for perioden 2006 2010, godkjent

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

Senter for utvikling av plankompetanse? Dekan Geirmund Oltedal Høgskolelektor Liv Møller- Christensen Avdeling for ingeniør og realfag

Senter for utvikling av plankompetanse? Dekan Geirmund Oltedal Høgskolelektor Liv Møller- Christensen Avdeling for ingeniør og realfag Senter for utvikling av plankompetanse? Dekan Geirmund Oltedal Høgskolelektor Liv Møller- Christensen Avdeling for ingeniør og realfag KUNNSKAPSNAV I EN INNOVATIV REGION KUNNSKAPSNAV I EN INNOVATIV REGION?

Detaljer