Kvalitetsrapport for 2010

Transkript

1 Kvalitetsrapport for 2010

2 Innhold Kvalitetsrapport for Innledning Sammendrag og konklusjoner Utdanning Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling, nyskaping og regional utvikling Organisasjon og ledelse Anbefalinger Realisering av høgskolens resultatmål Utdanning Undervisning og læring Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater Rekruttering og opptak... 8 Høgskolens profilering... 8 Søkerinformasjon og søkning Evalueringer av studietilbud og undervisning Underveisevalueringer av fag Oppsummering av fagevalueringer høst Etablering og fornying av studietilbud Internasjonalisering Samarbeid med arbeidslivet Andre satsingsområder Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling, nyskaping og regional utvikling Organisasjon og ledelse Arbeidsmiljø og personalpolitikk Administrative støttefunksjoner Faglig og pedagogisk kompetanse Attraktivitet og campusutvikling Samarbeid eksternt Andre satsingsområder Rapporter Læringsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Avviksrapportering Ledelsens gjennomgang Undersøkelser utført i Studentundersøkelsen Kandidatundersøkelsen Årlig rekrutteringsundersøkelse Tiltak

3 1. Innledning I følge kvalitetsutviklingssystemet ved Høgskolen i Ålesund skal styret hver vår behandle aktuelle styrkingstiltak basert på en rapport fra direktøren. Rapporten har omtalt følgende tema de siste årene: Måloppnåelse relatert til kvalitetsmål med indikatorer Søkerinformasjon, rekruttering og opptak på forskjellige studier Mottak og studiestart Studieprogresjon, gjennomstrømming og avvik fra kvalitetsmål Evalueringer av undervisning og studietilbud Rapport fra læringsmiljøutvalget I samsvar med vedtak i forbindelse med kvalitetsrapport 2009/2010 har vi nå gått over til å følge kalenderåret siden det er mest hensiktsmessig både i forhold til budsjettår og i forhold til tilgjengelighet av innrapporterte data. Siden det er kort tid siden siste rapport er det ikke nye data for avslutning av studie/studieår. For data fra vår 2010 refereres det til forrige rapport. Rapporten for 2010 er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming, undersøkelser som er gjennomført i studieåret 2010 og rapporterte evalueringer av undervisning i høstsemesteret. Høgskolen har i perioden fått ny strategiplan og kvalitetssystemet er endret i tråd med dette. Endringene i kvalitetssystemet har foreløpig blitt gjort i hovedsak innen de områdene som gikk direkte på studiekvalitet og studenttilfredshet, og som hadde prosedyrer og rutiner knyttet til dette. Systemet var i utgangspunktet i større grad et kvalitetskontrollsystem enn et kvalitetsutviklingssystem. Fokus var i hovedsak på studiekvalitet og det var lagt mindre vekt på forholdet mellom studie og forskning/utviklingsarbeid, og relasjonen mellom studier og arbeidslivet i regionen. Dette ble også påpekt av NOKUT i årets kvalitetsrevisjon. Arbeidet med kvalitetsutvikling vil som planlagt i 2010 i fortsettelsen vektlegge dette. I behandlingen av kvalitetsrapporten 2010 er det viktig å finne fram til nyttige indikatorer og måleparameter for å synliggjøre utvikling innen disse områdene. Høgskolen har innført et meldingssystem for avvik, dette kan lett sette ytterlig fokus på korrigerende tilbakemeldinger. Det er viktig at man i fortsettelsen fokuserer på god praksis og formidling av gode erfaringer i både fag og studier. Dette kan gi et mer balansert grunnlag for prioritering av satsingsområder, og en positiv holdning til utviklingsarbeid. 2

4 2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i høgskolens Kvalitetsstyringssystem, Del I Systemhåndbok og Strategiplan for perioden Utdanning Følgende avvik er registrert: Målsetting med 10 % økning i gjennomstrømming kan synes vanskelig å nå i perioden. 1, 8 søkere pr. studieplass for alle studier som førsteprioritet er ikke oppnådd Målet om engelskspråklig fagtilbud er ikke nådd på alle studieprogram. Målet om utveksling ved alle fagmiljø er ikke nådd.. Ikke alle institutt har etablert etter og videreutdanning inne sine fagområder. Høgskolen har ikke nådd målet om mastergrader på fire områder 2.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Følgende avvik er registrert: Det er ikke opprettet professorat på alle institutt. Høgskolen har ikke noen FoU plan som koordinerer fagmiljøenes FoU arbeid Høgskolen har ikke nådd sine ambisjoner om økt publikasjonspoeng pr. førstestilling tilsvarende gjennomsnitt på statlige høgskoler. 2.3 Formidling, nyskaping og regional utvikling Det er ikke registret avvik. Dette er et av skolens sterke områder og det synliggjøres stor aktivitet. Det mangler måleområder og strategier for å formalisere samarbeidsavtaler og satsinger innen området. 2.4 Organisasjon og ledelse Følgende avvik er registrert: Tilfredshet ved måling av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø er lavere enn målsettingen Vansker med å rekruttere undervisnings- og forskerpersonale innenfor enkelte teknologiområder Formell pedagogisk kompetanse er lav ved enkelte enheter Bemanningsplan mangler ved flere enheter 3

5 2.5 Anbefalinger Det anbefales at det utarbeides en handlingsplan der disse områder prioriteres Utdanning: Oppfølging av tiltak for å bedre gjennomstrømming Etablere rutiner på alle institutt for evalueringer av fag /studier som kan følges Utarbeide kompetanseplaner for alle fag Oppgradering av relevant pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Forsknings- og utviklingsarbeid: Lage en FoU strategi som omfatter Høgskolen som helhet og alle fagmiljø Formidling, nyskaping og regional utvikling: Formalisere eksisterende kontaktnett. Utforme strategi for utvikling av området på alle fagområder Organisasjon og ledelse: Tiltak for å øke tilfredshet ved arbeidsmiljøet Styrke rekrutteringsarbeidet Tilby pedagogisk utdanning for undervisnings- og forskerpersonalet Utarbeide bemanningsplan ved alle enheter 3. Realisering av høgskolens resultatmål Høgskolens kvalitetsmål er nedfelt i kapittel 2 i Håndbok for kvalitetsstyring, Del I. Systemhåndbok som inneholder 4 måleområder: 1. Utdanning 2. Forsknings- og utviklingsarbeid 3. Formidling, nyskaping og regional utvikling 4. Organisasjon og ledelse Kvalitetsrapporten skal behandle studiekvalitet, og under de tre siste punktene er de områder som er knyttet opp mot studiekvalitet direkte eller indirekte behandlet. De forskjellige områdene har delmål som er gruppert under hvert av de fire hovedkapitlene under.( Delmålene er gjengitt i kursiv.) 3. 1 Utdanning Høgskolen sine utdanningstilbud skal til enhver tid ha høy internasjonal kvalitet. De skal være relevante i forhold til det arbeidsmarked og befolkning etterspør. Høgskolen skal utdanne kompetente og endringsdyktige yrkesutøvere med etisk handlingskompetanse og samfunnsengasjement. Undervisningspersonalet skal legge til rette undervisninga på en måte som gir godt læringsutbytte og godt omdømme blant studentene. Undervisningsformene skal skape engasjement og jevn arbeidsinnsats hos studentene hele studieåret, og føre til god studiegjennomstrømming 4

6 - 10 % økning i gjennomstrømming på gradsutdanninger (dvs. ferdige kandidater) i løpet av planperioden - Studiepoengproduksjon pr heiltidsstudent over landsgjennomsnittet for statlige høgskoler - Karakterfordeling i samsvar med nasjonale normer Undervisning og læring Studentundersøkelsen 2010 viser at flertallet av studenten er litt eller svært godt fornøyd med valgt studiested (65 %) og den faglige kvalitet på lærerledet undervisning (55 %). 40 % er fornøyd med den pedagogiske kvaliteten. 60 % av studentene vil anbefale studiestedet til andre, og studentene bruker mer tid på studiene enn for 3 år siden. Læringsutbytte er innført i alle studiebeskrivelser. Det er sannsynligvis ikke tilstrekkelig erfaring med bruk av ordningen enda. En evaluering av bruk av læringsutbytte vil henge sammen med vurderings- og eksamensformer, og må vurderes i forhold til dette. Institutt for biologiske fag rapporterer at de har positiv erfaring med læringsutbytte. Emnebeskrivelsene av de ulike fag er blitt mer presise og faglærerne mer bevisste på å formidle fag og kunnskap i overensstemmelse med dette. Inntrykket er at lærerne i større grad bruker studiehåndboken i undervisningen. Ved Institutt for teknologi og nautiske fag er læringsutbytte innført ved alle studier, men fra høsten 2012 vil ny revidert rammeplan for ingeniørutdanningen gjelde. I den forbindelse har Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning gjennomført et nasjonalt prosjekt der det er utformet nye anbefalte læringsutbytte for ingeniørutdanningen generelt og for hvert studieprogram samt anbefalte felles emner. ITN skal i løpet av høsten 2011 utarbeide nye læringsutbytte for ingeniørutdanningene i tråd med anbefalingene fra NRT og departementet. Studieutvalget tildelte i 2009 midler til gjennomføringen av en frafallsundersøkelse og en gjennomstrømmingsundersøkelse. Instituttene ble spesielt bedt om å arbeide med oppfølgingen av disse to undersøkelsene i Studieutvalget tildelte høstsemesteret 2010 midler til tre prosjekt relatert til dette. Det er følgende prosjekter: - IBF prosjekt studiekvalitet e-læring kr IIM prosjekt studiekvalitet Excel kr ITN prosjekt studiekvalitet byggutdanningen kr Disse vil bli gjennomført i løpet av 2011, og rapportert til studieutvalget Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater Høgskolens måleparameter for området er: - Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) - Eksamensresultater herunder strykprosenter - Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student 5

7 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Tall for bachelorkullet som begynte i 2007 og avsluttet i 2010 ble gjengitt og kommentert i rapport for og blir ikke gjentatt her. Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Tall for kortere studier, dvs. årsstudier og videreutdanninger fra ½ til 1 ½ års varighet som ble fullført 2010 er kommentert i rapport for og vil ikke bli kommentert her Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen For studieåret 2010 var karakterfordelingen totalt på HiÅ nokså nær normalfordelingen og landsgjennomsnitt. TABELL 1. KARAKTERFORDELING HØGSKOLEN I ÅLESUND (HIÅ) FRA A B C D E F ,6 % 23,1 % 27,6 % 17,6 % 9,9 % 11,1 % 100 % % 21,1 % 26,3 % 18,7 % 12,1 % 12,8 % 100 % ;4 % 20,8 % 29,2 % 18,9 % 10,8 % 11 % 100 % FIG. 1. GRAFISK FRAMSTILLING A AV KARAKTERFORDELINGEN Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret 2010 hadde høgskolen en strykprosent på 11 %. Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis for alle institusjoner har de siste årene vært i underkant av 8,1 %, mens for høgskoler med tilsvarende fagportefølje ligger strykprosenten mellom 10,5 og 14,3 %. 6

8 Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har tradisjonelt hatt høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er forklaring på at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosent over landsgjennomsnittet. Nedenfor er det satt opp en oversikt som viser antall fag der 10 eller flere personer avla eksamen og hvor strykprosenten er 30 % eller mer. TABELL 2. FAG MED > 10 EKSAMENSKANDIDATER OG MED STRYKPROSENT >30 Institutt 2004/ / / / / / ITN IBF IHF IIM Sum Høgskolen har de siste årene hatt en positiv utvikling i fag hvor 30 % eller flere stryker. Nesten alle fagene er matematisk-naturvitenskapelige fag. Totaltallene fra kalenderåret 2010 viser stor økning i strykprosenten på alle institutt unntatt IBF. Om dette er tilfeldigheter i bakgrunn av årsrapportering, eller om det er en faktisk økning, må settes under observasjon og følges opp ved neste års rapportering. Det er mulig at man må se på ferdige kandidater og kalenderårets tall separat. Tallene kan f. eks. påvirkes av dato, evt. antall studenter som tar kontinuitetseksamen, f. eks. innenfor avgangsåret. Studiepoengproduksjon TABELL 3. SAMMENLIGNING AV STUDIPOENGPRODUKSJON HIÅ OG ANDRE INSTITUSJONER Alle institusjoner 43,3 43,6 43,1 43,6 43,7 Statlige høgskoler 46,1 45,7 45,0 44,6 44,5 Høgskolen i Ålesund 46,3 48,5 46,3 45,7 48,1 Institutt for biologiske fag 48,9 53,3 48,5 56,4 50,3 Institutt for helsefag 46,8 50,5 46,9 42,4 47,7 Institutt for internasjonal markedsføring 38,2 43,6 43,7 43,5 46,5 Institutt for teknologi og nautikkfag 52,2 49,8 47,6 48,9 49,4 Studiepoengproduksjonen for studenter ved høgskolen i Ålesund har vært noe varierende siste åra, men ligger godt over landsgjennomsnittet både generelt og i forhold til sammenlignbare institusjoner med om lag sammen fagportefølje. Dette er positivt. 7

9 3.1.3 Rekruttering og opptak Tallet på primærsøkere skal i perioden auke til 1,8 søkere pr studieplass. Høgskolens profilering Vi har de siste årene sett en generell økning i antall oppslag, som indikerer en økende oppmerksomhet rundt skolen. FIG. 2. ANTALL MEDIEOPPSLAG SOM HAR VÆRT GJENNOM 2010 FOR HØGSKOLEN I ÅLESUND. Det kunne være interessant å se hvilke oppslag dette er og hva de gjelder for å kunne bli mer målretta i vår profilering. Hvordan dette påvirker søknaden til Høgskolen vet vi lite om. En del informasjon kan hentes ut av den årlige rekrutteringsundersøkelsen. Den sier noe om søkeren (kjønn/alder/ bakgrunn), hvorfor vedkommende søkte Ålesund og hvordan førsteinntrykket av høgskolen er. Søkerinformasjon og søkning Den viktigste informasjonskanalen om Høgskolen i Ålesund har de siste årene vært internett, inklusive høgskolens hjemmeside. Deretter kommer personlig informasjon fra kjente, tidligere studenter osv og brosjyremateriell og messer. Den viktigste grunnen som blir oppgitt for å søke Høgskolen i Ålesund, er at studietilbudene blir oppfattet som faglig gode og at de ligger nært hjemstedet. Deretter kommer høgskolens undervisningsfasiliteter og studentmiljøet. Det er også viktig at utdanningen gir jobb nær hjemstedet og at det utdanner til et yrke som er spennende og utfordrende. Der spørres i undersøkelsen om hvordan de blir tatt mot som studenter ved høgskolen. Mottaket er bl.a. en viktig faktor for at studentene skal trives ved høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Tabell 4 er hentet fra undersøkelsen. 8

10 TABELL 4. STUDENTENES VURDERING AV HVORDAN DE BLE MOTTATT VED HIÅ HØSTEN 2010 Svært godt Nokså godt Middels godt Dårlig % 36 % 8 % 2 % % 36 % 10 % 1 % % 32 % 9 % 1 % % 40 % 11 % 2 % % 44 % 19 % 1 % % 43 % 14 % 1 % % 43 % 11 % 1 % % 45 % 12 % 1 % Resultatet i 2010 var omtrent som tidligere. Over halvparten var svært godt fornøyde med mottaket og 90 % var fornøyde med måten de ble tatt imot på. Studieplasser, søkertall og opptak Søkertallene for perioden 2001 til og med 2010 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabellen nedenfor: TABELL 5. SØKERTALL TOTALT OG 1. PRIORITETSSØKERE I PERIODEN År Søkere totalt (SO) Søkere 1. prioritet Samlet søkertall gjennom SO fortsetter å øke. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, har tallet gått ned fra Medregnet studier med lokalt opptak, hadde høgskolen i alt 5495 søkere høsten Tilsvarende tall for 2009 var Selv om antallet førsteprioritetsøkere i 2010 gikk ned sammenlignet med 2009 steg antallet kvalifiserte førstprioritetsøkere, jfr. rapport 2010 og planer TABELL 6. GEOGRAFISK BAKGRUNN TIL 1. PRIORITETS SØKERE TIL HØGSKOLEN I ÅLESUND 2002 (N=471) 2003 (N=287) 2004 (N=282) 2005 (N=284) 2006 (N=299) 2007* (N=1610) 2008* (N= (N=1849) 2010 (N=1849) Ålesund 30 % 29 % 34 % 32 % 29 % 27 % 21 % 23 % 23,9 % Sunnmøre 40 % 37 % 35 % 36 % 39 % 35 % 32 % 30 % 28,7 % (resten) Romsdal 4 % 7 % 5 % 4 % 8 % 7 % 7 % 7 % 4,9 % Nordmøre 3 % 3 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % 6 % 3,8 % Resten av 21 % 22 % 23 % 26 % 21 % 25 % 35 % 32 % 38,7 % landet Ikke svart 2 % 2 % 0 % 0 % 2 % 4 % 2 % 2 % 0 % * FRA 2007 TIL 2009 ER TALLENE BASERT PÅ ALLE 1. PRIORITETSSØKERE OG ALLE SØKERE GJENNOM LOKALT OPPTAK Vel halvparten (52,6 %) av førsteprioritetssøkerne kommer fra Sunnmøre, og 23,9 % av disse kommer fra Ålesund. Denne andelen har holdt vist seg synkende tendens noen år, men kan se ut til å ha stabilisert seg. Rekrutteringen fra resten av fylket økte noen år, men ser nå ut til å synke. Samtidig rekrutterer vi litt bedre nasjonalt, hvilket kan anses som positivt for studiemiljøet. 9

11 I følge styrevedtak skulle studietilbudene ved HiÅ lyses ut med 808 plasser TABELL 7. STUDIEPLASSER OG OPPTAK/ANTALL STUDENTER SOM HAR MØTT HØSTEN 2010 Studium Søkertall totalt Søkere 1. prio. Møtt pr Studieplasser Måloppnåelse 2010 Måloppnåelse årig ingeniør % 73 % Bygg % 94 % Data % 80 % Automasjon % 86 % Produkt- og systemdesign % 122 % Skipsdesign % 53 % Sum ingeniør % 86 % Nautikk % 138 % Shipping og logistikk % 250 % Shipping og økonomi % 150 % Bioingeniør % 77 % Marine og biologiske fag % 35 % Medisinsk og marint årsstudium % 60 % Eksportmarkedsføring % 152 % Innovasjonsledelse og entreprenørskap % 92 % Økonomi og administrasjon % 136 % Økonomi og ledelse % 140 % Handels- og serviceledelse % 124 % Sjukepleie % 118 % Sum sentralt opptak % 105 % Veiledningspedagogikk I % Rehabilitering II % Kreftsykepleie % 86 % AIO % Helsesøsterutdanning % Y-veien inngår i ingeniør ingeniør Master produkt- og systemdesign % 52 % Master skipsdesign % Sum lokalt opptak % 71 % Sum bevilgningsfinansierte % 95 % Eksternfinansierte: Karriereveiledning Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Spansk med fagdidaktikk Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst 40 % Sum eksternt finansiert 40 % Sum opptak HiÅ høst % 93 % Forkurs % 72 % I tillegg ble det tatt opp 142 studenter i utlandet studieåret 2009/

12 Realfagkurset ble ikke utlyst, heller ikke deltidsstudiene Handels og serviceledelse og Økonomi og ledelse. Målet å ha 1,8 primærsøkere pr. studieplass for alle studier er ikke nådd for alle studier. Det har vært jevnt over noe dårligere rekruttering til ingeniørfag, mens noen økonomiskadministrative fag har svært stor søkning. Høgskolen har en liten nedgang i måloppnåelsen for sentralt opptak, men en forholdsvis stor oppgang for lokale opptak. Dette skyldes spesielt rekruttering til masterstudier og etter- og videreutdanninger på Institutt for helsefag. De områder som fortsatt har en problematisk rekruttering er marine fag, men her kan vi se en positiv tendens på årstudiet og også på de marine fag hvor det har vært en samordning. TABELL 8. GJENNOMSNITTLIG OPPTAKSPOENG FORDELT PÅ STUDIUM OG HØSTEN Studium Bachelor i Bioingeniørfag 44,5 51,2 45,6 49,3 Bachelor i Havbruk 41,6 63,6 54,1 - Bachelor i Marin bioteknologi 54,1 56,2 48,3 - Bachelor i Marine og biologiske fag ,9 Bachelor i Matteknologi 68,6-47,5 - Biologi med kjemi 53,7 56,1 47,2 52,1 Bachelor i sykepleie 43,2 40,5 42,2 46 Bachelor i eksportmarkedsføring 44,5 45,9 42,6 44,2 Bachelor i Handels- og serviceledelse - 42,6 40,4 44,7 Bachelor i Innovasjonsledelse og entreprenørskap 41,5 43,2 44,4 44,5 Bachelor i Økonomi og administrasjon 47,1 47,1 43,4 46,4 Økonomi og ledelse 49,5 49,8 47,9 50,7 2-årig ingeniørutdanning Bygg konstruksjon årig ingeniørutdanning maskin Bachelor i ingeniørfag - Automatiseringsteknikk 50,7 44,6 47,1 47,9 Bachelor i ingeniørfag - Bygg 47 47,1 47,4 49 Bachelor i ingeniørfag - Data 48,1 48,9 46,9 41,6 Bachelor i ingeniørfag - Produkt og systemdesign ,1 49,7 Bachelor i ingeniørfag - Produktutvikling og design 52 47,8 0 - Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign ,6 Bachelor i nautikk 49,7 44,8 43,5 45 Bachelor i Shipping og logistikk 45, ,9 41,9 Shipping og økonomi 44,6 49,7 45,1 52,5 Tabellen viser gjennomsnittlig inntakskvalitet for studenter som startet på de forskjellige studiene. Tilsvarende tall for andre inntaksveger er ikke tilgjengelige for 2010, men det vil være en fordel å kunne sammenligne søkerkategori, inntakspoeng og resultater over tid. 11

13 3.1.4 Evalueringer av studietilbud og undervisning I høgskolens kvalitetssystem er det innarbeidet fire evalueringstiltak for å imøtekomme krav i Lov om universitet og høgskoler 1-6 om kvalitetssikring av fag og studier. En generell undersøkelse som går på studentenes generelle tilfredshet med studietilbudene m.v. ved høgskolen. Denne skal gjennomføres sentralt på høgskolen hvert 3. år og ble gjennomført i 2010 (sist gjennomført i 207) En evaluering av studietilbudenes relevans (kandidatundersøkelsen) som gjøres hvert 5. år. Denne ble også gjennomført i 2010 (sist gjennomført i 2005) En evaluering av ulike studietilbud gjennomført av studenter ved avslutning av hvert studium (flerårige studier) for å sikre sammenheng og progresjon i studiene. En fagevaluering som gjennomføres i hvert fag i løpet av semesteret for å kunne endre faget i inneværende semester. Det blir hvert år gjort en undersøkelse blant nye studenter om kvaliteten ved årets mottak. Det foretas med jevne mellomrom eksterne undersøkelser hvor enkelte studentgrupper deltar. I tillegg har skolen egne prosedyrer for evaluering av studietilbudenes relevans som er knyttet mot tidligere studenter og arbeidsliv. I følge høgskolens kvalitetssystem skal det gjennomføres en evaluering av studium blant studenter som går siste semester (PA 11). Evalueringen skal gjennomføres i midten av siste semester, dvs. vårsemesteret.. Evalueringer av bachelorstudier gjennomført vår 2010 gjelder kullet som er begynte høsten Ansvar for å gjennomføre evalueringen ligger til studieleder som leder et evalueringsutvalg som også består av tre studenter og tre lærere. Som grunnlag for evalueringen skal benyttes opplysninger om Søkere og opptak Studentenes generelle tilfredshet (PA12) Studietilbud skal så evalueres ut fra følgende kriterier: Undervisningens kvalitet Fagenes omfang, innhold, relevans og nivå Fagenes progresjon og plassering i studiet Evaluerings- og vurderingsformer Aktuelle forbedringer Undersøkelsen av studentenes generelle tilfredshet (PA 12) ble i gjennomført høst Undersøkelsen viser at det ikke har vært noen spesiell positiv eller negativ utvikling for høgskolen under ett. Det er variasjoner mellom de forskjellige studier. I rapporten er sjukepleiestudiet trukket fram som det studiet som har hatt en særskilt positiv utvikling sammenlignet med På grunn av et begrensa datagrunnlag på mange studier er det vanskelig å trekke klare konklusjoner på variasjoner fra år til år. Men siden en del spørsmål har gått igjen siden 2005 kan svarene gi oss nyttig informasjon både om kvalitet på studier og undervisning, fysiske forhold, infrastruktur og administrasjon. Det er gjennomført evaluering av de fleste av høgskolens flerårige studietilbud med avgangkull våren Disse ble oppsummert i rapporten fra

14 Videreutdanningene er i varierende grad rapportert. Formen på en del av evalueringene følger ikke systematikken som foreslås i prosedyrene, og det blir vanskelig å trekke erfaringer Det bør legges til rette for at det gis mulighet til å se endringene fra år til år. Dette er viktig at instituttledelsen følger opp, og at hvert institutt gjennom sin rapportering synliggjør at endringer/tiltak følges opp. I sammenheng med arbeidet med å oppgradere resten av kvalitetssystemet i løpet av 2011 bør det legges inn rutiner for rapportering fra alle institutt. Det hadde vært en fordel om rapporteringsrutinene gjorde det mulig å se den generelle studenttilfredshetsundersøkelsen (PA12) og evaluering av studietilbud (PA11) i sammenheng også over tid. Underveisevalueringer av fag Fag- eller underveisevalueringer skal gjennomføres for alle fag-/studieenheter som undervises ved høgskolen. Evalueringene skal skje på et tidspunkt som gjør det mulig å endre undervisningen i inneværende semester. Faglærer og studenttillitsvalgte har ansvar for å gjennomføre evalueringen og å utarbeide rapport med forslag til tiltak (PA10). Evalueringen kan foretas som samtaler mellom lærer og studenter eller ved spørreskjema til hele studentgruppen. Oppsummering gjøres av lærer i samarbeid med studentrepresentanter. Evalueringen skal omfatte følgende tema: Informasjon om faget Lærebøker og øvrig pensum Eksamensform Kommunikasjon underveis i semesteret Undervisningskvalitet Undervisningsform Veiledning, oppfølging og tilbakemelding til studenter Studentdeltakelse Oppmøte, arbeidsinnsats og aktivitet/deltakelse Andre aktiviteter som arbeid på laboratorier og praksis Andre temaer som er relevante for faget. Instituttleder oppsummerer fagevalueringer og oppfølging av evt. tiltak til studieutvalget. Rapportering fra instituttene burde i større grad fokusere på tiltak i forhold til endringer som blir rapportert., og følge opp forrige års rapportering. Det er også viktig at instituttene har rutiner for å arkivere dokumentasjon fra evalueringene slik at Fagevaluering - Institutt for biologiske fag Vårsemesteret er rapport tidligere. Instituttleder oppsummerer fagevalueringene med at studentene i hovedsak gir gode tilbakemeldinger på fag og studietilbud. Det er ikke registrert avvik, men fagmiljøet får konstruktive tilbakemeldinger som blir tatt hensyn til i framtida. Instituttet har lagt fagevalueringen til et fast tidspunkt og bruker et dialogskjema som danner grunnlag for rapport fra faglærer til studielederne som rapporterer videre. Disse rapportene legges inn i saksbehandlingssystemet, evt. med kommentar. 13

15 Fagevalueringer Institutt for helsefag Vårsemesteret er rapportert tidligere Instituttleder oppsummerer at evaluering er gjennomført ved at det enkelte kull var invitert til evalueringsmøte med kullkoordinator og fagansvarlig sil sted. Der det er meldt om avvik er dette tatt opp med fagansvarlig. Det er i et av fagene kommentert at det foregår uredelig signering av oppmøte der undervisning er obligatorisk. Tiltak forventes rapportert i neste evaluering. Fagevaluering - Institutt for internasjonal markedsføring Vårsemesteret er rapportert tidligere Instituttet har både hatt en spørreundersøkelse på nett og møter med de tillitsvalgte. Tilbakemeldingene er positive og det er holdt møter med faglærer i etterkant for å diskutere foreslåtte endringer i undervisningspraksis. Disse kommenteres i skriv fra instituttleder, og det gis mulighet til å kontrollere utvikling over tid. Fagevaluering Institutt for teknologi- og nautikkfag Vårsemesteret er rapportert tidligere Det er ikke registrert avvik på ITN. Mindre endringer gjøres av faglærere. Det hadde vært en fordel med en oversikt over hvilke fag som evalueres, og evt. oppfølging av endringer som krever ekstra ressurs. Det hadde også vært en fordel om ens rapportering gjennomføres for hele instituttet. Det ville da vært enklere å følge utvikling over tid. Oppsummering av fagevalueringer høst 2010 Instituttene må finne en form som gjør det mulig å samle erfaring og som gir oversikt over fag som evalueres og hvilke som ikke evalueres. Alle institutt skal ha evalueringsrutiner som sikrer at evaluering følges opp og tilbakemeldes til studenter. Det må sikres at dokumentasjon kan sammenlignes over tid. Tiltak som settes i verk må evalueres Etablering og fornying av studietilbud Oppdatering, fornying, utfasing og nyutvikling av studietilbud skal skje i nært samarbeid med arbeidslivet i regionen for å sikre relevans i læringsutbytte. Innen utgangen av 2011 skal Høgskolen i Ålesund ha en strategisk gjennomgang av heile studieporteføljen. Endringskompetanse, innovasjon og nyskaping skal inn i læringsutbytte i alle studieprogram innen Institutt for biologiske fag Fra høsten 2010 ble tre bachelorutdanninger slått sammen til en felles bachelorgrad med fordypning i fagområdene, mat-teknologi, havbruk og bioteknologi. Institutt for teknologi og nautiske fag Bachelor i shipping og logistikk har gjennomgått en større revisjon der utdanningen nå tilpasses det næringslivet vi samarbeider med. En konsekvens av endringen er at det ettårige studiet i Shipping og økonomi vil bli endret. Dette studiet vil endre navn til Årsstudium i shippingledelse fra

16 ITN har utviklet et nytt studium, Bachelor i ingeniørfag elkraft, i samarbeid med industrien. Oppstart av dette studiet skal finansieres av samarbeidende bedrifter fram til vi evt. får tildelt nye studieplasser. Tidsrammen for ekstern finansiering er satt til maksimum 3 år. Studiet kom ikke i gang høsten 2011, men målsettingen er å få tatt opp studenter høsten Internasjonalisering Høgskolen i Ålesund skal ha et internasjonalt studiemiljø. - Alle studieprogram på bachelornivå skal ha ett semesters tilbud på engelsk for innreisende studenter - Fagtilsette ved kvart institutt skal årlig delta i lærerutveksling Andelen av internasjonale utvekslingsstudenter skal være på nivå med snittet for statlige høgskoler. TABELL 9. ANTALL UTVEKSLINGSSTUDENTER for 2010 (ikke sammenlignbare data for kalenderår) Institutt Studium Utreisende Innreisende Kvotestudenter* IBF Marinbiologiske fag 2 Matteknologi 1 IHF Sykepleie 4 4 IIM Eksportmarkedsføring Økonomi- og administrasjon 10 Handels- og serviceledelse 2 Innovasjonsledelse og 6 entreprenørskap Internasjonal logistikk 2 ITN Shipping og logistikk 4 Nautikk 4 Data 1 ITN - Master Product and System Design 1 SUM *kun uteksaminerte kvotestudenter inngår i dette tallet. Tallene viser en svak økning fra tidligere år, men det er fortsatt noen studieprogram der ingen utveksling er registrert. TABELL 10. UTVEKSLING AV FAGLIG TILSATTE Institutt Studium Utreisende Innreisende IHF Sykepleie 1 1 ITN Data 1 2 IIM Eksportmarkedsføring, Økonomi og administrasjon 4 SUM 2 7 Utvekslingsoppholdene har hatt ca 1 ukes varighet og ble i hovedsak gjennomført med stipend fra det europeiske utvekslingsprogrammet Erasmus. Høgskolen mottok i 2010 også 4 administrativt tilsatte på utvekslingsopphold av 1 ukes varighet, også disse i hovedsak 15

17 gjennom Erasmus-programmet. Noen av de innreisende faglig og administrativt tilsatte mottok stipend fra EØS stipendprogrammet (EEA grants). Aktiviteten i 2010 økte totalt sett fra året før, spesielt antall innreisende lærere. Aktiviteten er stor ved noen fagmiljø, og liten eller ingen aktivitet ved noen fagmiljø. Høgskolen nådde dermed ikke målsettingen om utveksling ved alle fagmiljø i Signalene for 2011 tyder på en økende aktivitet også for utreisende faglig tilsatte. Andelen utreisende ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet, andelen innreisende studenter ligger noe under Samarbeid med arbeidslivet Prosjekt- og bacheloroppgaver blir knyttet opp til FoU-prosjekt eller gjennomført i nært samarbeid med arbeidslivet. Alle bachelorutdanningene ved Høgskolen i Ålesund skal i planperioden ha utviklet videreutdanningstilbud for sine kandidater, eller etterutdanning/kursportefølje på sine fagområder i samsvar med behov i markedet Institutt for biologiske fag De fleste bacheloroppgaver gjennomføres i samarbeid med næringslivet inkl. Helse Sunnmøre Instituttet har ikke etablert etter-og videreutdanninger. Institutt for helsefag Instituttet har etablert etter-og videreutdanninger på flere områder. Institutt for internasjonal markedsføring På bachelorgradstudiet Handels- og serviceledelse har studentene i 2. studieår praksis i privat næringsliv integrert i fagene Detaljhandel og Detaljhandelsledelse. Instituttet gjennomfører årlig kurs i Prosjektledelse (15 studiepoeng) for arbeidstakere i næringsliv og offentlig forvaltning. Institutt for teknologi og nautiske fag Nær 100 % av bacheloroppgavene gjennomføres i samarbeid med næringslivet eller offentlige institusjoner. Instituttet har stor kursvirksomhet knyttet mot nautiske fag. Det er også gjennomført noen kurs innefor byggfag i samarbeid med Fylkeskommunen og Kartverket Andre satsingsområder Høgskolen i Ålesund skal søke om et Senter for fremragende undervisning (SFU) i planperioden. Høgskolen i Ålesund skal ha mastergrader på fire ulike fagområde. Høgskolen har ikke undervisningsprogram som hører innunder de områder som kan søke om et senter for fremragende undervisning i første søkerrunde. 16

18 Mastergrader Institutt for biologiske fag IBF har utarbeidet et forslag til mastergrad i bioteknologi som foreløpig ikke er styrebehandlet. Institutt for internasjonal markedsføring Instituttet har i 2010 utarbeidet søknad til NOKUT om akkreditering av mastergrad i Internasjonal business (erfaringsbasert og disiplinbasert master). Studiet planlegges oppstartet høsten Institutt for teknologi og nautiske fag Instituttet har 2 masterstudium. Master i teknologi, Produkt- og systemdesign og Master i teknologi, skipsdesign. Begge er tilbudt både som erfaringsbasert og disiplinbasert master. Master i Skipsdesign hadde første opptak høsten ITN har utarbeidet en ny master i teknologi, Simulering og visualisering. Søknad om godkjenning er sendt våren Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeidet ved høgskolen skal holde høyt internasjonalt nivå og være relevant og framtidsretta i forhold til det arbeidslivet etterspør HiÅ skal - ha en vesentlig økning i eksternt finansiert portefølje av FoU-prosjekt i planperioden TABELL 11. VISER OMSETNING VED EKSTERNT FINANSIERT FOU-PROSJEKT FOR PERIODEN (beløp i 1000 kr) Totalt NFR Andre EU (Andre omfatter næringsliv, kommune, fylkeskommune, organisasjoner, stiftelser etc.) - utvikle FoU-program på minst 4 sentrale område der en også kan tilby mastergrader. Dette er under arbeid. Se også under mastergrader. FoU- områda skal ha nær relevans til og bygge på et samarbeid med arbeidslivet i regionen. Dette er oppfylt på alle områder med forskning og utviklingsarbeid. 17

19 Hvert institutt skal ha tilsett minst en professor i full stilling, som skal ha et overordna ansvar for utvikling av FoU-kompetansen og FoU-aktiviteten som del av sitt arbeidsområde. Dette er oppfylt på ITN og IIM. IHF professor i fast 80 % stilling. IBF mangler professor i fast stilling. Alle fagmiljø skal ha en plan for forskings- og utviklingsarbeid som skal koordineres i en FoU-plan for hele høgskolen. Høgskolen skal hvert år delta i minst ett EU-prosjekt. En del fagmiljø har utarbeidd slike planer, og på instituttnivå er IHF kommet langt i sitt arbeid. Publikasjonspoeng pr førstestilling skal minst være på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Resultat for 2010 er 0,15 publikasjonspoeng pr. førstestilling. Gjennomsnittstall for statlige høgskoler er 0,32. Høgskolen må med dagens antall tilsette doble publikasjonspoengene for å nå målet. HiÅ skal søke om et Senter for forskingsdrevet innovasjon (SFI) med utgangspunkt i kunnskapsbehov i maritim klynge. Dette skjer i samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjoner og regionale bedrifter. Det var sonderinger for å få fram SFI-søknad rettet mot behov maritim klynge i sammen med Høgskolen i Molde. Dette strandet, og videre sonderinger med NTNU førte heller ikke frem til søknad. Høgskolen i Ålesund var med i et konsortium ledet av NOFIMA som sendte SFI-søknaden The Omega-3 Innovation Centre. Søknaden fikk ingen støtte. Gjennom samarbeid med helseforetak, kommuner og private aktører, skal Høgskolen i Ålesund bygge opp kunnskap og fasiliteter for bruk av simulatorer i opplæring av helsepersonell. Høgskolestyret har i budsjett 2011 bevilget kr for utredning og initiering av arbeidet. Forskningsbasert undervisning: Utdanning ved universitet og høgskoler skal være forskningsbasert, enten den baseres seg på nasjonal og internasjonal faglitteratur og kompetanse eller på studentens direkte deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekt som forgår ved skolen/fagområdet. Instituttene kan gjennom studie- og fagplaner og aktiviteter synliggjøre dette. De mål som er gitt i strategiplanen underbygger dette, men er ikke rettet direkte mot målbare indikatorer knyttet til studieprogrammer og fag. Institutt for biologiske fag De fleste fagtilsatte ved IBF deltar på ulike forskningsprosjekt, og Instituttet har om lag 20 forskjellige prosjekter i gang. Det gir mulighet til å realisere forskningsbasert undervisning. Institutt for internasjonal markedsføring IIM fikk i 2010 tildelt prosjektmidler fra Nærings- og handelsdepartementet til å gjennomføre entreprenørskapprosjektet Ung Gründer over en periode på 2 år. Instituttet har årlig publiseringer i tidsskrift på nivå I og II tilsvarende ca. 10 publiseringspoeng. 18

20 Institutt for teknologi og nautiske fag Alle våre utdanninger er basert på forskningsbasert kunnskap. Den konkrete forskningsaktiviteten ved instituttet er i sterk vekst. Alle fagområder er i dag involvert i enten konkrete FoU prosjekter eller via skriving av vitenskaplige artikler. 3.3 Formidling, nyskaping og regional utvikling Høgskolen i Ålesund skal spre og formidle resultat fra forskning og utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskaping. Høgskolen skal også legge til rette for at ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Gjennom samarbeid med relevante private og offentlige aktører i regionen, skal Høgskolen i Ålesund stimulere til et senter for nyskaping og entreprenørskap. Høgskolen skal videreutvikle konseptet studentbedrift til å omfatte flere utdanninger og inkludere flere eksterne samarbeidsparter. Høgskolen skal legge til rette for at reelle bedrifter blir etablerte som følgje av erfaringene fra studentbedrift. Høgskolen skal etablere et nært samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor som gir grunnlag for offensiv satsing på innovasjon og nyskaping. Høgskolen skal utarbeide en strategi for formidling av FoU-aktiviteten. Institutt for internasjonal markedsføring Instituttet har bachelorgradsstudium i Innovasjonsledelse og entreprenørskap og har god erfaring med etablering og også videreføring av studentbedrifter. Se for øvrig punkt 3.2 for prosjektet Ung Gründer. Institutt for teknologi og nautiske fag Både bachelor og masterstudiet i Produkt og systemdesign og Skipsdesign har innovasjon og entreprenørskap som viktige deler av studiet I den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er det krav om at innovasjon og entreprenørskap skal beskrives i læringsutbyttene for utdanningen og for de enkelte programmer. Dette vil bli implementert i alle våre ingeniørutdanningene fra høsten Organisasjon og ledelse Høgskolen i Ålesund skal organisere og drive virksomheten slik at samfunnsoppdraget blir ivaretatt best mulig innenfor rammen av disponible ressurser. Høgskolen skal til enhver tid ha en faglig og pedagogisk velkvalifisert stab. Arbeids- og læringsmiljøet skal være preget av respekt og trivsel der ansatte og studenter hele tida møter utfordringer Arbeidsmiljø og personalpolitikk Høgskolen skal ha en organisasjonskultur prega av samarbeid på tvers av ulike faglige og administrative enheter. 19