Kvalitetsrapport for 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsrapport for 2010"

Transkript

1 Kvalitetsrapport for 2010

2 Innhold Kvalitetsrapport for Innledning Sammendrag og konklusjoner Utdanning Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling, nyskaping og regional utvikling Organisasjon og ledelse Anbefalinger Realisering av høgskolens resultatmål Utdanning Undervisning og læring Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater Rekruttering og opptak... 8 Høgskolens profilering... 8 Søkerinformasjon og søkning Evalueringer av studietilbud og undervisning Underveisevalueringer av fag Oppsummering av fagevalueringer høst Etablering og fornying av studietilbud Internasjonalisering Samarbeid med arbeidslivet Andre satsingsområder Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling, nyskaping og regional utvikling Organisasjon og ledelse Arbeidsmiljø og personalpolitikk Administrative støttefunksjoner Faglig og pedagogisk kompetanse Attraktivitet og campusutvikling Samarbeid eksternt Andre satsingsområder Rapporter Læringsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Avviksrapportering Ledelsens gjennomgang Undersøkelser utført i Studentundersøkelsen Kandidatundersøkelsen Årlig rekrutteringsundersøkelse Tiltak

3 1. Innledning I følge kvalitetsutviklingssystemet ved Høgskolen i Ålesund skal styret hver vår behandle aktuelle styrkingstiltak basert på en rapport fra direktøren. Rapporten har omtalt følgende tema de siste årene: Måloppnåelse relatert til kvalitetsmål med indikatorer Søkerinformasjon, rekruttering og opptak på forskjellige studier Mottak og studiestart Studieprogresjon, gjennomstrømming og avvik fra kvalitetsmål Evalueringer av undervisning og studietilbud Rapport fra læringsmiljøutvalget I samsvar med vedtak i forbindelse med kvalitetsrapport 2009/2010 har vi nå gått over til å følge kalenderåret siden det er mest hensiktsmessig både i forhold til budsjettår og i forhold til tilgjengelighet av innrapporterte data. Siden det er kort tid siden siste rapport er det ikke nye data for avslutning av studie/studieår. For data fra vår 2010 refereres det til forrige rapport. Rapporten for 2010 er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming, undersøkelser som er gjennomført i studieåret 2010 og rapporterte evalueringer av undervisning i høstsemesteret. Høgskolen har i perioden fått ny strategiplan og kvalitetssystemet er endret i tråd med dette. Endringene i kvalitetssystemet har foreløpig blitt gjort i hovedsak innen de områdene som gikk direkte på studiekvalitet og studenttilfredshet, og som hadde prosedyrer og rutiner knyttet til dette. Systemet var i utgangspunktet i større grad et kvalitetskontrollsystem enn et kvalitetsutviklingssystem. Fokus var i hovedsak på studiekvalitet og det var lagt mindre vekt på forholdet mellom studie og forskning/utviklingsarbeid, og relasjonen mellom studier og arbeidslivet i regionen. Dette ble også påpekt av NOKUT i årets kvalitetsrevisjon. Arbeidet med kvalitetsutvikling vil som planlagt i 2010 i fortsettelsen vektlegge dette. I behandlingen av kvalitetsrapporten 2010 er det viktig å finne fram til nyttige indikatorer og måleparameter for å synliggjøre utvikling innen disse områdene. Høgskolen har innført et meldingssystem for avvik, dette kan lett sette ytterlig fokus på korrigerende tilbakemeldinger. Det er viktig at man i fortsettelsen fokuserer på god praksis og formidling av gode erfaringer i både fag og studier. Dette kan gi et mer balansert grunnlag for prioritering av satsingsområder, og en positiv holdning til utviklingsarbeid. 2

4 2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i høgskolens Kvalitetsstyringssystem, Del I Systemhåndbok og Strategiplan for perioden Utdanning Følgende avvik er registrert: Målsetting med 10 % økning i gjennomstrømming kan synes vanskelig å nå i perioden. 1, 8 søkere pr. studieplass for alle studier som førsteprioritet er ikke oppnådd Målet om engelskspråklig fagtilbud er ikke nådd på alle studieprogram. Målet om utveksling ved alle fagmiljø er ikke nådd.. Ikke alle institutt har etablert etter og videreutdanning inne sine fagområder. Høgskolen har ikke nådd målet om mastergrader på fire områder 2.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Følgende avvik er registrert: Det er ikke opprettet professorat på alle institutt. Høgskolen har ikke noen FoU plan som koordinerer fagmiljøenes FoU arbeid Høgskolen har ikke nådd sine ambisjoner om økt publikasjonspoeng pr. førstestilling tilsvarende gjennomsnitt på statlige høgskoler. 2.3 Formidling, nyskaping og regional utvikling Det er ikke registret avvik. Dette er et av skolens sterke områder og det synliggjøres stor aktivitet. Det mangler måleområder og strategier for å formalisere samarbeidsavtaler og satsinger innen området. 2.4 Organisasjon og ledelse Følgende avvik er registrert: Tilfredshet ved måling av organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø er lavere enn målsettingen Vansker med å rekruttere undervisnings- og forskerpersonale innenfor enkelte teknologiområder Formell pedagogisk kompetanse er lav ved enkelte enheter Bemanningsplan mangler ved flere enheter 3

5 2.5 Anbefalinger Det anbefales at det utarbeides en handlingsplan der disse områder prioriteres Utdanning: Oppfølging av tiltak for å bedre gjennomstrømming Etablere rutiner på alle institutt for evalueringer av fag /studier som kan følges Utarbeide kompetanseplaner for alle fag Oppgradering av relevant pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Forsknings- og utviklingsarbeid: Lage en FoU strategi som omfatter Høgskolen som helhet og alle fagmiljø Formidling, nyskaping og regional utvikling: Formalisere eksisterende kontaktnett. Utforme strategi for utvikling av området på alle fagområder Organisasjon og ledelse: Tiltak for å øke tilfredshet ved arbeidsmiljøet Styrke rekrutteringsarbeidet Tilby pedagogisk utdanning for undervisnings- og forskerpersonalet Utarbeide bemanningsplan ved alle enheter 3. Realisering av høgskolens resultatmål Høgskolens kvalitetsmål er nedfelt i kapittel 2 i Håndbok for kvalitetsstyring, Del I. Systemhåndbok som inneholder 4 måleområder: 1. Utdanning 2. Forsknings- og utviklingsarbeid 3. Formidling, nyskaping og regional utvikling 4. Organisasjon og ledelse Kvalitetsrapporten skal behandle studiekvalitet, og under de tre siste punktene er de områder som er knyttet opp mot studiekvalitet direkte eller indirekte behandlet. De forskjellige områdene har delmål som er gruppert under hvert av de fire hovedkapitlene under.( Delmålene er gjengitt i kursiv.) 3. 1 Utdanning Høgskolen sine utdanningstilbud skal til enhver tid ha høy internasjonal kvalitet. De skal være relevante i forhold til det arbeidsmarked og befolkning etterspør. Høgskolen skal utdanne kompetente og endringsdyktige yrkesutøvere med etisk handlingskompetanse og samfunnsengasjement. Undervisningspersonalet skal legge til rette undervisninga på en måte som gir godt læringsutbytte og godt omdømme blant studentene. Undervisningsformene skal skape engasjement og jevn arbeidsinnsats hos studentene hele studieåret, og føre til god studiegjennomstrømming 4

6 - 10 % økning i gjennomstrømming på gradsutdanninger (dvs. ferdige kandidater) i løpet av planperioden - Studiepoengproduksjon pr heiltidsstudent over landsgjennomsnittet for statlige høgskoler - Karakterfordeling i samsvar med nasjonale normer Undervisning og læring Studentundersøkelsen 2010 viser at flertallet av studenten er litt eller svært godt fornøyd med valgt studiested (65 %) og den faglige kvalitet på lærerledet undervisning (55 %). 40 % er fornøyd med den pedagogiske kvaliteten. 60 % av studentene vil anbefale studiestedet til andre, og studentene bruker mer tid på studiene enn for 3 år siden. Læringsutbytte er innført i alle studiebeskrivelser. Det er sannsynligvis ikke tilstrekkelig erfaring med bruk av ordningen enda. En evaluering av bruk av læringsutbytte vil henge sammen med vurderings- og eksamensformer, og må vurderes i forhold til dette. Institutt for biologiske fag rapporterer at de har positiv erfaring med læringsutbytte. Emnebeskrivelsene av de ulike fag er blitt mer presise og faglærerne mer bevisste på å formidle fag og kunnskap i overensstemmelse med dette. Inntrykket er at lærerne i større grad bruker studiehåndboken i undervisningen. Ved Institutt for teknologi og nautiske fag er læringsutbytte innført ved alle studier, men fra høsten 2012 vil ny revidert rammeplan for ingeniørutdanningen gjelde. I den forbindelse har Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning gjennomført et nasjonalt prosjekt der det er utformet nye anbefalte læringsutbytte for ingeniørutdanningen generelt og for hvert studieprogram samt anbefalte felles emner. ITN skal i løpet av høsten 2011 utarbeide nye læringsutbytte for ingeniørutdanningene i tråd med anbefalingene fra NRT og departementet. Studieutvalget tildelte i 2009 midler til gjennomføringen av en frafallsundersøkelse og en gjennomstrømmingsundersøkelse. Instituttene ble spesielt bedt om å arbeide med oppfølgingen av disse to undersøkelsene i Studieutvalget tildelte høstsemesteret 2010 midler til tre prosjekt relatert til dette. Det er følgende prosjekter: - IBF prosjekt studiekvalitet e-læring kr IIM prosjekt studiekvalitet Excel kr ITN prosjekt studiekvalitet byggutdanningen kr Disse vil bli gjennomført i løpet av 2011, og rapportert til studieutvalget Studieprogresjon, gjennomstrømming og resultater Høgskolens måleparameter for området er: - Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) - Eksamensresultater herunder strykprosenter - Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student 5

7 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Tall for bachelorkullet som begynte i 2007 og avsluttet i 2010 ble gjengitt og kommentert i rapport for og blir ikke gjentatt her. Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Tall for kortere studier, dvs. årsstudier og videreutdanninger fra ½ til 1 ½ års varighet som ble fullført 2010 er kommentert i rapport for og vil ikke bli kommentert her Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen For studieåret 2010 var karakterfordelingen totalt på HiÅ nokså nær normalfordelingen og landsgjennomsnitt. TABELL 1. KARAKTERFORDELING HØGSKOLEN I ÅLESUND (HIÅ) FRA A B C D E F ,6 % 23,1 % 27,6 % 17,6 % 9,9 % 11,1 % 100 % % 21,1 % 26,3 % 18,7 % 12,1 % 12,8 % 100 % ;4 % 20,8 % 29,2 % 18,9 % 10,8 % 11 % 100 % FIG. 1. GRAFISK FRAMSTILLING A AV KARAKTERFORDELINGEN Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret 2010 hadde høgskolen en strykprosent på 11 %. Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis for alle institusjoner har de siste årene vært i underkant av 8,1 %, mens for høgskoler med tilsvarende fagportefølje ligger strykprosenten mellom 10,5 og 14,3 %. 6

8 Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har tradisjonelt hatt høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er forklaring på at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosent over landsgjennomsnittet. Nedenfor er det satt opp en oversikt som viser antall fag der 10 eller flere personer avla eksamen og hvor strykprosenten er 30 % eller mer. TABELL 2. FAG MED > 10 EKSAMENSKANDIDATER OG MED STRYKPROSENT >30 Institutt 2004/ / / / / / ITN IBF IHF IIM Sum Høgskolen har de siste årene hatt en positiv utvikling i fag hvor 30 % eller flere stryker. Nesten alle fagene er matematisk-naturvitenskapelige fag. Totaltallene fra kalenderåret 2010 viser stor økning i strykprosenten på alle institutt unntatt IBF. Om dette er tilfeldigheter i bakgrunn av årsrapportering, eller om det er en faktisk økning, må settes under observasjon og følges opp ved neste års rapportering. Det er mulig at man må se på ferdige kandidater og kalenderårets tall separat. Tallene kan f. eks. påvirkes av dato, evt. antall studenter som tar kontinuitetseksamen, f. eks. innenfor avgangsåret. Studiepoengproduksjon TABELL 3. SAMMENLIGNING AV STUDIPOENGPRODUKSJON HIÅ OG ANDRE INSTITUSJONER Alle institusjoner 43,3 43,6 43,1 43,6 43,7 Statlige høgskoler 46,1 45,7 45,0 44,6 44,5 Høgskolen i Ålesund 46,3 48,5 46,3 45,7 48,1 Institutt for biologiske fag 48,9 53,3 48,5 56,4 50,3 Institutt for helsefag 46,8 50,5 46,9 42,4 47,7 Institutt for internasjonal markedsføring 38,2 43,6 43,7 43,5 46,5 Institutt for teknologi og nautikkfag 52,2 49,8 47,6 48,9 49,4 Studiepoengproduksjonen for studenter ved høgskolen i Ålesund har vært noe varierende siste åra, men ligger godt over landsgjennomsnittet både generelt og i forhold til sammenlignbare institusjoner med om lag sammen fagportefølje. Dette er positivt. 7

9 3.1.3 Rekruttering og opptak Tallet på primærsøkere skal i perioden auke til 1,8 søkere pr studieplass. Høgskolens profilering Vi har de siste årene sett en generell økning i antall oppslag, som indikerer en økende oppmerksomhet rundt skolen. FIG. 2. ANTALL MEDIEOPPSLAG SOM HAR VÆRT GJENNOM 2010 FOR HØGSKOLEN I ÅLESUND. Det kunne være interessant å se hvilke oppslag dette er og hva de gjelder for å kunne bli mer målretta i vår profilering. Hvordan dette påvirker søknaden til Høgskolen vet vi lite om. En del informasjon kan hentes ut av den årlige rekrutteringsundersøkelsen. Den sier noe om søkeren (kjønn/alder/ bakgrunn), hvorfor vedkommende søkte Ålesund og hvordan førsteinntrykket av høgskolen er. Søkerinformasjon og søkning Den viktigste informasjonskanalen om Høgskolen i Ålesund har de siste årene vært internett, inklusive høgskolens hjemmeside. Deretter kommer personlig informasjon fra kjente, tidligere studenter osv og brosjyremateriell og messer. Den viktigste grunnen som blir oppgitt for å søke Høgskolen i Ålesund, er at studietilbudene blir oppfattet som faglig gode og at de ligger nært hjemstedet. Deretter kommer høgskolens undervisningsfasiliteter og studentmiljøet. Det er også viktig at utdanningen gir jobb nær hjemstedet og at det utdanner til et yrke som er spennende og utfordrende. Der spørres i undersøkelsen om hvordan de blir tatt mot som studenter ved høgskolen. Mottaket er bl.a. en viktig faktor for at studentene skal trives ved høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Tabell 4 er hentet fra undersøkelsen. 8

10 TABELL 4. STUDENTENES VURDERING AV HVORDAN DE BLE MOTTATT VED HIÅ HØSTEN 2010 Svært godt Nokså godt Middels godt Dårlig % 36 % 8 % 2 % % 36 % 10 % 1 % % 32 % 9 % 1 % % 40 % 11 % 2 % % 44 % 19 % 1 % % 43 % 14 % 1 % % 43 % 11 % 1 % % 45 % 12 % 1 % Resultatet i 2010 var omtrent som tidligere. Over halvparten var svært godt fornøyde med mottaket og 90 % var fornøyde med måten de ble tatt imot på. Studieplasser, søkertall og opptak Søkertallene for perioden 2001 til og med 2010 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabellen nedenfor: TABELL 5. SØKERTALL TOTALT OG 1. PRIORITETSSØKERE I PERIODEN År Søkere totalt (SO) Søkere 1. prioritet Samlet søkertall gjennom SO fortsetter å øke. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, har tallet gått ned fra Medregnet studier med lokalt opptak, hadde høgskolen i alt 5495 søkere høsten Tilsvarende tall for 2009 var Selv om antallet førsteprioritetsøkere i 2010 gikk ned sammenlignet med 2009 steg antallet kvalifiserte førstprioritetsøkere, jfr. rapport 2010 og planer TABELL 6. GEOGRAFISK BAKGRUNN TIL 1. PRIORITETS SØKERE TIL HØGSKOLEN I ÅLESUND 2002 (N=471) 2003 (N=287) 2004 (N=282) 2005 (N=284) 2006 (N=299) 2007* (N=1610) 2008* (N= (N=1849) 2010 (N=1849) Ålesund 30 % 29 % 34 % 32 % 29 % 27 % 21 % 23 % 23,9 % Sunnmøre 40 % 37 % 35 % 36 % 39 % 35 % 32 % 30 % 28,7 % (resten) Romsdal 4 % 7 % 5 % 4 % 8 % 7 % 7 % 7 % 4,9 % Nordmøre 3 % 3 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % 6 % 3,8 % Resten av 21 % 22 % 23 % 26 % 21 % 25 % 35 % 32 % 38,7 % landet Ikke svart 2 % 2 % 0 % 0 % 2 % 4 % 2 % 2 % 0 % * FRA 2007 TIL 2009 ER TALLENE BASERT PÅ ALLE 1. PRIORITETSSØKERE OG ALLE SØKERE GJENNOM LOKALT OPPTAK Vel halvparten (52,6 %) av førsteprioritetssøkerne kommer fra Sunnmøre, og 23,9 % av disse kommer fra Ålesund. Denne andelen har holdt vist seg synkende tendens noen år, men kan se ut til å ha stabilisert seg. Rekrutteringen fra resten av fylket økte noen år, men ser nå ut til å synke. Samtidig rekrutterer vi litt bedre nasjonalt, hvilket kan anses som positivt for studiemiljøet. 9

11 I følge styrevedtak skulle studietilbudene ved HiÅ lyses ut med 808 plasser TABELL 7. STUDIEPLASSER OG OPPTAK/ANTALL STUDENTER SOM HAR MØTT HØSTEN 2010 Studium Søkertall totalt Søkere 1. prio. Møtt pr Studieplasser Måloppnåelse 2010 Måloppnåelse årig ingeniør % 73 % Bygg % 94 % Data % 80 % Automasjon % 86 % Produkt- og systemdesign % 122 % Skipsdesign % 53 % Sum ingeniør % 86 % Nautikk % 138 % Shipping og logistikk % 250 % Shipping og økonomi % 150 % Bioingeniør % 77 % Marine og biologiske fag % 35 % Medisinsk og marint årsstudium % 60 % Eksportmarkedsføring % 152 % Innovasjonsledelse og entreprenørskap % 92 % Økonomi og administrasjon % 136 % Økonomi og ledelse % 140 % Handels- og serviceledelse % 124 % Sjukepleie % 118 % Sum sentralt opptak % 105 % Veiledningspedagogikk I % Rehabilitering II % Kreftsykepleie % 86 % AIO % Helsesøsterutdanning % Y-veien inngår i ingeniør ingeniør Master produkt- og systemdesign % 52 % Master skipsdesign % Sum lokalt opptak % 71 % Sum bevilgningsfinansierte % 95 % Eksternfinansierte: Karriereveiledning Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Spansk med fagdidaktikk Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst 40 % Sum eksternt finansiert 40 % Sum opptak HiÅ høst % 93 % Forkurs % 72 % I tillegg ble det tatt opp 142 studenter i utlandet studieåret 2009/

12 Realfagkurset ble ikke utlyst, heller ikke deltidsstudiene Handels og serviceledelse og Økonomi og ledelse. Målet å ha 1,8 primærsøkere pr. studieplass for alle studier er ikke nådd for alle studier. Det har vært jevnt over noe dårligere rekruttering til ingeniørfag, mens noen økonomiskadministrative fag har svært stor søkning. Høgskolen har en liten nedgang i måloppnåelsen for sentralt opptak, men en forholdsvis stor oppgang for lokale opptak. Dette skyldes spesielt rekruttering til masterstudier og etter- og videreutdanninger på Institutt for helsefag. De områder som fortsatt har en problematisk rekruttering er marine fag, men her kan vi se en positiv tendens på årstudiet og også på de marine fag hvor det har vært en samordning. TABELL 8. GJENNOMSNITTLIG OPPTAKSPOENG FORDELT PÅ STUDIUM OG HØSTEN Studium Bachelor i Bioingeniørfag 44,5 51,2 45,6 49,3 Bachelor i Havbruk 41,6 63,6 54,1 - Bachelor i Marin bioteknologi 54,1 56,2 48,3 - Bachelor i Marine og biologiske fag ,9 Bachelor i Matteknologi 68,6-47,5 - Biologi med kjemi 53,7 56,1 47,2 52,1 Bachelor i sykepleie 43,2 40,5 42,2 46 Bachelor i eksportmarkedsføring 44,5 45,9 42,6 44,2 Bachelor i Handels- og serviceledelse - 42,6 40,4 44,7 Bachelor i Innovasjonsledelse og entreprenørskap 41,5 43,2 44,4 44,5 Bachelor i Økonomi og administrasjon 47,1 47,1 43,4 46,4 Økonomi og ledelse 49,5 49,8 47,9 50,7 2-årig ingeniørutdanning Bygg konstruksjon årig ingeniørutdanning maskin Bachelor i ingeniørfag - Automatiseringsteknikk 50,7 44,6 47,1 47,9 Bachelor i ingeniørfag - Bygg 47 47,1 47,4 49 Bachelor i ingeniørfag - Data 48,1 48,9 46,9 41,6 Bachelor i ingeniørfag - Produkt og systemdesign ,1 49,7 Bachelor i ingeniørfag - Produktutvikling og design 52 47,8 0 - Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign ,6 Bachelor i nautikk 49,7 44,8 43,5 45 Bachelor i Shipping og logistikk 45, ,9 41,9 Shipping og økonomi 44,6 49,7 45,1 52,5 Tabellen viser gjennomsnittlig inntakskvalitet for studenter som startet på de forskjellige studiene. Tilsvarende tall for andre inntaksveger er ikke tilgjengelige for 2010, men det vil være en fordel å kunne sammenligne søkerkategori, inntakspoeng og resultater over tid. 11

13 3.1.4 Evalueringer av studietilbud og undervisning I høgskolens kvalitetssystem er det innarbeidet fire evalueringstiltak for å imøtekomme krav i Lov om universitet og høgskoler 1-6 om kvalitetssikring av fag og studier. En generell undersøkelse som går på studentenes generelle tilfredshet med studietilbudene m.v. ved høgskolen. Denne skal gjennomføres sentralt på høgskolen hvert 3. år og ble gjennomført i 2010 (sist gjennomført i 207) En evaluering av studietilbudenes relevans (kandidatundersøkelsen) som gjøres hvert 5. år. Denne ble også gjennomført i 2010 (sist gjennomført i 2005) En evaluering av ulike studietilbud gjennomført av studenter ved avslutning av hvert studium (flerårige studier) for å sikre sammenheng og progresjon i studiene. En fagevaluering som gjennomføres i hvert fag i løpet av semesteret for å kunne endre faget i inneværende semester. Det blir hvert år gjort en undersøkelse blant nye studenter om kvaliteten ved årets mottak. Det foretas med jevne mellomrom eksterne undersøkelser hvor enkelte studentgrupper deltar. I tillegg har skolen egne prosedyrer for evaluering av studietilbudenes relevans som er knyttet mot tidligere studenter og arbeidsliv. I følge høgskolens kvalitetssystem skal det gjennomføres en evaluering av studium blant studenter som går siste semester (PA 11). Evalueringen skal gjennomføres i midten av siste semester, dvs. vårsemesteret.. Evalueringer av bachelorstudier gjennomført vår 2010 gjelder kullet som er begynte høsten Ansvar for å gjennomføre evalueringen ligger til studieleder som leder et evalueringsutvalg som også består av tre studenter og tre lærere. Som grunnlag for evalueringen skal benyttes opplysninger om Søkere og opptak Studentenes generelle tilfredshet (PA12) Studietilbud skal så evalueres ut fra følgende kriterier: Undervisningens kvalitet Fagenes omfang, innhold, relevans og nivå Fagenes progresjon og plassering i studiet Evaluerings- og vurderingsformer Aktuelle forbedringer Undersøkelsen av studentenes generelle tilfredshet (PA 12) ble i gjennomført høst Undersøkelsen viser at det ikke har vært noen spesiell positiv eller negativ utvikling for høgskolen under ett. Det er variasjoner mellom de forskjellige studier. I rapporten er sjukepleiestudiet trukket fram som det studiet som har hatt en særskilt positiv utvikling sammenlignet med På grunn av et begrensa datagrunnlag på mange studier er det vanskelig å trekke klare konklusjoner på variasjoner fra år til år. Men siden en del spørsmål har gått igjen siden 2005 kan svarene gi oss nyttig informasjon både om kvalitet på studier og undervisning, fysiske forhold, infrastruktur og administrasjon. Det er gjennomført evaluering av de fleste av høgskolens flerårige studietilbud med avgangkull våren Disse ble oppsummert i rapporten fra

14 Videreutdanningene er i varierende grad rapportert. Formen på en del av evalueringene følger ikke systematikken som foreslås i prosedyrene, og det blir vanskelig å trekke erfaringer Det bør legges til rette for at det gis mulighet til å se endringene fra år til år. Dette er viktig at instituttledelsen følger opp, og at hvert institutt gjennom sin rapportering synliggjør at endringer/tiltak følges opp. I sammenheng med arbeidet med å oppgradere resten av kvalitetssystemet i løpet av 2011 bør det legges inn rutiner for rapportering fra alle institutt. Det hadde vært en fordel om rapporteringsrutinene gjorde det mulig å se den generelle studenttilfredshetsundersøkelsen (PA12) og evaluering av studietilbud (PA11) i sammenheng også over tid. Underveisevalueringer av fag Fag- eller underveisevalueringer skal gjennomføres for alle fag-/studieenheter som undervises ved høgskolen. Evalueringene skal skje på et tidspunkt som gjør det mulig å endre undervisningen i inneværende semester. Faglærer og studenttillitsvalgte har ansvar for å gjennomføre evalueringen og å utarbeide rapport med forslag til tiltak (PA10). Evalueringen kan foretas som samtaler mellom lærer og studenter eller ved spørreskjema til hele studentgruppen. Oppsummering gjøres av lærer i samarbeid med studentrepresentanter. Evalueringen skal omfatte følgende tema: Informasjon om faget Lærebøker og øvrig pensum Eksamensform Kommunikasjon underveis i semesteret Undervisningskvalitet Undervisningsform Veiledning, oppfølging og tilbakemelding til studenter Studentdeltakelse Oppmøte, arbeidsinnsats og aktivitet/deltakelse Andre aktiviteter som arbeid på laboratorier og praksis Andre temaer som er relevante for faget. Instituttleder oppsummerer fagevalueringer og oppfølging av evt. tiltak til studieutvalget. Rapportering fra instituttene burde i større grad fokusere på tiltak i forhold til endringer som blir rapportert., og følge opp forrige års rapportering. Det er også viktig at instituttene har rutiner for å arkivere dokumentasjon fra evalueringene slik at Fagevaluering - Institutt for biologiske fag Vårsemesteret er rapport tidligere. Instituttleder oppsummerer fagevalueringene med at studentene i hovedsak gir gode tilbakemeldinger på fag og studietilbud. Det er ikke registrert avvik, men fagmiljøet får konstruktive tilbakemeldinger som blir tatt hensyn til i framtida. Instituttet har lagt fagevalueringen til et fast tidspunkt og bruker et dialogskjema som danner grunnlag for rapport fra faglærer til studielederne som rapporterer videre. Disse rapportene legges inn i saksbehandlingssystemet, evt. med kommentar. 13

15 Fagevalueringer Institutt for helsefag Vårsemesteret er rapportert tidligere Instituttleder oppsummerer at evaluering er gjennomført ved at det enkelte kull var invitert til evalueringsmøte med kullkoordinator og fagansvarlig sil sted. Der det er meldt om avvik er dette tatt opp med fagansvarlig. Det er i et av fagene kommentert at det foregår uredelig signering av oppmøte der undervisning er obligatorisk. Tiltak forventes rapportert i neste evaluering. Fagevaluering - Institutt for internasjonal markedsføring Vårsemesteret er rapportert tidligere Instituttet har både hatt en spørreundersøkelse på nett og møter med de tillitsvalgte. Tilbakemeldingene er positive og det er holdt møter med faglærer i etterkant for å diskutere foreslåtte endringer i undervisningspraksis. Disse kommenteres i skriv fra instituttleder, og det gis mulighet til å kontrollere utvikling over tid. Fagevaluering Institutt for teknologi- og nautikkfag Vårsemesteret er rapportert tidligere Det er ikke registrert avvik på ITN. Mindre endringer gjøres av faglærere. Det hadde vært en fordel med en oversikt over hvilke fag som evalueres, og evt. oppfølging av endringer som krever ekstra ressurs. Det hadde også vært en fordel om ens rapportering gjennomføres for hele instituttet. Det ville da vært enklere å følge utvikling over tid. Oppsummering av fagevalueringer høst 2010 Instituttene må finne en form som gjør det mulig å samle erfaring og som gir oversikt over fag som evalueres og hvilke som ikke evalueres. Alle institutt skal ha evalueringsrutiner som sikrer at evaluering følges opp og tilbakemeldes til studenter. Det må sikres at dokumentasjon kan sammenlignes over tid. Tiltak som settes i verk må evalueres Etablering og fornying av studietilbud Oppdatering, fornying, utfasing og nyutvikling av studietilbud skal skje i nært samarbeid med arbeidslivet i regionen for å sikre relevans i læringsutbytte. Innen utgangen av 2011 skal Høgskolen i Ålesund ha en strategisk gjennomgang av heile studieporteføljen. Endringskompetanse, innovasjon og nyskaping skal inn i læringsutbytte i alle studieprogram innen Institutt for biologiske fag Fra høsten 2010 ble tre bachelorutdanninger slått sammen til en felles bachelorgrad med fordypning i fagområdene, mat-teknologi, havbruk og bioteknologi. Institutt for teknologi og nautiske fag Bachelor i shipping og logistikk har gjennomgått en større revisjon der utdanningen nå tilpasses det næringslivet vi samarbeider med. En konsekvens av endringen er at det ettårige studiet i Shipping og økonomi vil bli endret. Dette studiet vil endre navn til Årsstudium i shippingledelse fra

16 ITN har utviklet et nytt studium, Bachelor i ingeniørfag elkraft, i samarbeid med industrien. Oppstart av dette studiet skal finansieres av samarbeidende bedrifter fram til vi evt. får tildelt nye studieplasser. Tidsrammen for ekstern finansiering er satt til maksimum 3 år. Studiet kom ikke i gang høsten 2011, men målsettingen er å få tatt opp studenter høsten Internasjonalisering Høgskolen i Ålesund skal ha et internasjonalt studiemiljø. - Alle studieprogram på bachelornivå skal ha ett semesters tilbud på engelsk for innreisende studenter - Fagtilsette ved kvart institutt skal årlig delta i lærerutveksling Andelen av internasjonale utvekslingsstudenter skal være på nivå med snittet for statlige høgskoler. TABELL 9. ANTALL UTVEKSLINGSSTUDENTER for 2010 (ikke sammenlignbare data for kalenderår) Institutt Studium Utreisende Innreisende Kvotestudenter* IBF Marinbiologiske fag 2 Matteknologi 1 IHF Sykepleie 4 4 IIM Eksportmarkedsføring Økonomi- og administrasjon 10 Handels- og serviceledelse 2 Innovasjonsledelse og 6 entreprenørskap Internasjonal logistikk 2 ITN Shipping og logistikk 4 Nautikk 4 Data 1 ITN - Master Product and System Design 1 SUM *kun uteksaminerte kvotestudenter inngår i dette tallet. Tallene viser en svak økning fra tidligere år, men det er fortsatt noen studieprogram der ingen utveksling er registrert. TABELL 10. UTVEKSLING AV FAGLIG TILSATTE Institutt Studium Utreisende Innreisende IHF Sykepleie 1 1 ITN Data 1 2 IIM Eksportmarkedsføring, Økonomi og administrasjon 4 SUM 2 7 Utvekslingsoppholdene har hatt ca 1 ukes varighet og ble i hovedsak gjennomført med stipend fra det europeiske utvekslingsprogrammet Erasmus. Høgskolen mottok i 2010 også 4 administrativt tilsatte på utvekslingsopphold av 1 ukes varighet, også disse i hovedsak 15

17 gjennom Erasmus-programmet. Noen av de innreisende faglig og administrativt tilsatte mottok stipend fra EØS stipendprogrammet (EEA grants). Aktiviteten i 2010 økte totalt sett fra året før, spesielt antall innreisende lærere. Aktiviteten er stor ved noen fagmiljø, og liten eller ingen aktivitet ved noen fagmiljø. Høgskolen nådde dermed ikke målsettingen om utveksling ved alle fagmiljø i Signalene for 2011 tyder på en økende aktivitet også for utreisende faglig tilsatte. Andelen utreisende ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet, andelen innreisende studenter ligger noe under Samarbeid med arbeidslivet Prosjekt- og bacheloroppgaver blir knyttet opp til FoU-prosjekt eller gjennomført i nært samarbeid med arbeidslivet. Alle bachelorutdanningene ved Høgskolen i Ålesund skal i planperioden ha utviklet videreutdanningstilbud for sine kandidater, eller etterutdanning/kursportefølje på sine fagområder i samsvar med behov i markedet Institutt for biologiske fag De fleste bacheloroppgaver gjennomføres i samarbeid med næringslivet inkl. Helse Sunnmøre Instituttet har ikke etablert etter-og videreutdanninger. Institutt for helsefag Instituttet har etablert etter-og videreutdanninger på flere områder. Institutt for internasjonal markedsføring På bachelorgradstudiet Handels- og serviceledelse har studentene i 2. studieår praksis i privat næringsliv integrert i fagene Detaljhandel og Detaljhandelsledelse. Instituttet gjennomfører årlig kurs i Prosjektledelse (15 studiepoeng) for arbeidstakere i næringsliv og offentlig forvaltning. Institutt for teknologi og nautiske fag Nær 100 % av bacheloroppgavene gjennomføres i samarbeid med næringslivet eller offentlige institusjoner. Instituttet har stor kursvirksomhet knyttet mot nautiske fag. Det er også gjennomført noen kurs innefor byggfag i samarbeid med Fylkeskommunen og Kartverket Andre satsingsområder Høgskolen i Ålesund skal søke om et Senter for fremragende undervisning (SFU) i planperioden. Høgskolen i Ålesund skal ha mastergrader på fire ulike fagområde. Høgskolen har ikke undervisningsprogram som hører innunder de områder som kan søke om et senter for fremragende undervisning i første søkerrunde. 16

18 Mastergrader Institutt for biologiske fag IBF har utarbeidet et forslag til mastergrad i bioteknologi som foreløpig ikke er styrebehandlet. Institutt for internasjonal markedsføring Instituttet har i 2010 utarbeidet søknad til NOKUT om akkreditering av mastergrad i Internasjonal business (erfaringsbasert og disiplinbasert master). Studiet planlegges oppstartet høsten Institutt for teknologi og nautiske fag Instituttet har 2 masterstudium. Master i teknologi, Produkt- og systemdesign og Master i teknologi, skipsdesign. Begge er tilbudt både som erfaringsbasert og disiplinbasert master. Master i Skipsdesign hadde første opptak høsten ITN har utarbeidet en ny master i teknologi, Simulering og visualisering. Søknad om godkjenning er sendt våren Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeidet ved høgskolen skal holde høyt internasjonalt nivå og være relevant og framtidsretta i forhold til det arbeidslivet etterspør HiÅ skal - ha en vesentlig økning i eksternt finansiert portefølje av FoU-prosjekt i planperioden TABELL 11. VISER OMSETNING VED EKSTERNT FINANSIERT FOU-PROSJEKT FOR PERIODEN (beløp i 1000 kr) Totalt NFR Andre EU (Andre omfatter næringsliv, kommune, fylkeskommune, organisasjoner, stiftelser etc.) - utvikle FoU-program på minst 4 sentrale område der en også kan tilby mastergrader. Dette er under arbeid. Se også under mastergrader. FoU- områda skal ha nær relevans til og bygge på et samarbeid med arbeidslivet i regionen. Dette er oppfylt på alle områder med forskning og utviklingsarbeid. 17

19 Hvert institutt skal ha tilsett minst en professor i full stilling, som skal ha et overordna ansvar for utvikling av FoU-kompetansen og FoU-aktiviteten som del av sitt arbeidsområde. Dette er oppfylt på ITN og IIM. IHF professor i fast 80 % stilling. IBF mangler professor i fast stilling. Alle fagmiljø skal ha en plan for forskings- og utviklingsarbeid som skal koordineres i en FoU-plan for hele høgskolen. Høgskolen skal hvert år delta i minst ett EU-prosjekt. En del fagmiljø har utarbeidd slike planer, og på instituttnivå er IHF kommet langt i sitt arbeid. Publikasjonspoeng pr førstestilling skal minst være på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Resultat for 2010 er 0,15 publikasjonspoeng pr. førstestilling. Gjennomsnittstall for statlige høgskoler er 0,32. Høgskolen må med dagens antall tilsette doble publikasjonspoengene for å nå målet. HiÅ skal søke om et Senter for forskingsdrevet innovasjon (SFI) med utgangspunkt i kunnskapsbehov i maritim klynge. Dette skjer i samarbeid med andre høgre utdanningsinstitusjoner og regionale bedrifter. Det var sonderinger for å få fram SFI-søknad rettet mot behov maritim klynge i sammen med Høgskolen i Molde. Dette strandet, og videre sonderinger med NTNU førte heller ikke frem til søknad. Høgskolen i Ålesund var med i et konsortium ledet av NOFIMA som sendte SFI-søknaden The Omega-3 Innovation Centre. Søknaden fikk ingen støtte. Gjennom samarbeid med helseforetak, kommuner og private aktører, skal Høgskolen i Ålesund bygge opp kunnskap og fasiliteter for bruk av simulatorer i opplæring av helsepersonell. Høgskolestyret har i budsjett 2011 bevilget kr for utredning og initiering av arbeidet. Forskningsbasert undervisning: Utdanning ved universitet og høgskoler skal være forskningsbasert, enten den baseres seg på nasjonal og internasjonal faglitteratur og kompetanse eller på studentens direkte deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekt som forgår ved skolen/fagområdet. Instituttene kan gjennom studie- og fagplaner og aktiviteter synliggjøre dette. De mål som er gitt i strategiplanen underbygger dette, men er ikke rettet direkte mot målbare indikatorer knyttet til studieprogrammer og fag. Institutt for biologiske fag De fleste fagtilsatte ved IBF deltar på ulike forskningsprosjekt, og Instituttet har om lag 20 forskjellige prosjekter i gang. Det gir mulighet til å realisere forskningsbasert undervisning. Institutt for internasjonal markedsføring IIM fikk i 2010 tildelt prosjektmidler fra Nærings- og handelsdepartementet til å gjennomføre entreprenørskapprosjektet Ung Gründer over en periode på 2 år. Instituttet har årlig publiseringer i tidsskrift på nivå I og II tilsvarende ca. 10 publiseringspoeng. 18

20 Institutt for teknologi og nautiske fag Alle våre utdanninger er basert på forskningsbasert kunnskap. Den konkrete forskningsaktiviteten ved instituttet er i sterk vekst. Alle fagområder er i dag involvert i enten konkrete FoU prosjekter eller via skriving av vitenskaplige artikler. 3.3 Formidling, nyskaping og regional utvikling Høgskolen i Ålesund skal spre og formidle resultat fra forskning og utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskaping. Høgskolen skal også legge til rette for at ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Gjennom samarbeid med relevante private og offentlige aktører i regionen, skal Høgskolen i Ålesund stimulere til et senter for nyskaping og entreprenørskap. Høgskolen skal videreutvikle konseptet studentbedrift til å omfatte flere utdanninger og inkludere flere eksterne samarbeidsparter. Høgskolen skal legge til rette for at reelle bedrifter blir etablerte som følgje av erfaringene fra studentbedrift. Høgskolen skal etablere et nært samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor som gir grunnlag for offensiv satsing på innovasjon og nyskaping. Høgskolen skal utarbeide en strategi for formidling av FoU-aktiviteten. Institutt for internasjonal markedsføring Instituttet har bachelorgradsstudium i Innovasjonsledelse og entreprenørskap og har god erfaring med etablering og også videreføring av studentbedrifter. Se for øvrig punkt 3.2 for prosjektet Ung Gründer. Institutt for teknologi og nautiske fag Både bachelor og masterstudiet i Produkt og systemdesign og Skipsdesign har innovasjon og entreprenørskap som viktige deler av studiet I den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er det krav om at innovasjon og entreprenørskap skal beskrives i læringsutbyttene for utdanningen og for de enkelte programmer. Dette vil bli implementert i alle våre ingeniørutdanningene fra høsten Organisasjon og ledelse Høgskolen i Ålesund skal organisere og drive virksomheten slik at samfunnsoppdraget blir ivaretatt best mulig innenfor rammen av disponible ressurser. Høgskolen skal til enhver tid ha en faglig og pedagogisk velkvalifisert stab. Arbeids- og læringsmiljøet skal være preget av respekt og trivsel der ansatte og studenter hele tida møter utfordringer Arbeidsmiljø og personalpolitikk Høgskolen skal ha en organisasjonskultur prega av samarbeid på tvers av ulike faglige og administrative enheter. 19

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010

Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010 Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010 Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010...0 1. Innledning...2 2. Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3

Detaljer

Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009

Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009 Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2008/2009 1. Innledning...2 2. Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)

Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing. Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) Høgskolen i Ålesund Maritim Marin - Ingeniør Helse Business & Marketing Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) ABF Forskning & Innovasjon Næringsog arbeidsliv AMO AHF AIR AIM Bachelor Bioingeniør, Bioteknologi

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

Kvalitetsrapport for 2013

Kvalitetsrapport for 2013 Kvalitetsrapport for 2013 Innhold... 0 Kvalitetsrapport for 2013... 0 1. Innledning... 2 2. Sammendrag og konklusjoner... 2 2.1 Utdanning... 2 2.2 Forskning og formidling... 3 2.3 Eksternt samarbeid...

Detaljer

HÅNDBOK FOR KVALITETSUTVIKLING

HÅNDBOK FOR KVALITETSUTVIKLING 1 av 23 HÅNDBOK FOR KVALITETSUTVIKLING DEL I: SYSTEMHÅNDBOK REVIDERT UTGAVE VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 23.06.2010 2 av 23 INNHOLD DEL I: 1. OPPBYGGING OG GYLDIGHETSOMRÅDE 5 1.1 GYLDIGHETSOMRÅDE 5 1.2 OPPDATERING

Detaljer

RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND

RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND RAPPORT OG PLANER (2008 2009) HØGSKOLEN I ÅLESUND 1. INNLEDNING... 2 2. RESULTATRAPPORTERING FOR 2008... 3 2.1 Utdanning... 3 2.2 Forskning og utvikling... 17 2.3 Samfunnets behov... 21 2.4 Personal, HMS

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Studiumnavn 2012 2013 2014

Studiumnavn 2012 2013 2014 SAMORDNET OPPTAK (omfatter opptak til 3-årige bachelorprogrammer, årsenheter, femårige integrerte masterprogrammer og seksårige profesjonsstu OPPTAKSPOENG ("1-KARAKTERPOENG") NTNU Høgskolen i Gjøvik Arkitektur

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG STRATEGISK PLAN VURDERINGER OG INNSPILL KNYTTET TIL SITUASJONEN FRAMOVER FRA AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG 1.0. Innledning Vi viser til internt notat fra rektor og direktør datert 04.12.09, der avdelingene

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009

Høgskolen i Telemark Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 Kvalitetsrapport for studieåret 2008-2009 S-sak 122/09 Utkast av 04.12.09 Godkjent av styret (dato): Innledning...3 I Rapport om studiekvalitet for studieåret...3 1. Inntakskvalitet...3 1.1 Søkertall...3

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.

Høgskolen i Østfold. Studieporteføljen. Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten. Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04. Høgskolen i Østfold Studieporteføljen Lena Tolfsen Rådgiver Studie- og forskningsenheten Fagdag Østfold Karrieresenter 29.04.2014 1 Tema Rammer for studieporteføljen Studieporteføljens relevans og utvikling

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Høringsuttalelse fra NSO 2010 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010 Høring - utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Jon Ivar Håvold. Kandidatundersøkelsen

Jon Ivar Håvold. Kandidatundersøkelsen Jon Ivar Håvold Kandidatundersøkelsen 2010 Forfatter: Jon Ivar Håvold Finansiering: Høgskolen i Ålesund Ansvarlig utgiver: Høgskolen i Ålesund ISSN: ISBN: Distribusjon (elektronisk): 2 Forord Kvalitetssikringsystemet

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer