GOD VILJE ER IKKE NOK SUNDVOLLEN 24. MAI, 2016, BODIL J. HOUG

Transkript

1 GOD VILJE ER IKKE NOK SUNDVOLLEN 24. MAI, 2016, BODIL J. HOUG

2

3 Kreative tiltak

4

5 De vanskelige mobbesakene «Hvis du merker det er mobbing skal vi slå til umiddelbart» (Torbjørn Rød Isaksen) «Jeg synes vi skal tenke oss litt om da. Jobb godt, men kanskje litt langsomt» - (Erling Roland) Synkron-tiltak A B C D

6

7 Holdninger «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer «De er jo så gode på data, bedre enn meg så det er ikke så mye jeg kan gjøre» Lærer «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste» Oppvekstsjef «Hun/han er nok skyld i mye av det selv.» Assistent «Nytter ikke å gjøre noe når foreldrene er sånn» FAU leder (og lokalpolitiker ) «Dette foregår hjemme, og kan ikke være vårt ansvar. Vi kan jo ikke ordne opp i alt heller..» Rektor 7

8

9 Relasjonelt mot Når du merker motstand i deg mot andre Når du kvir deg til å ta kontakt/møte andre Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut Typiske situasjoner: Etter en hverdagsuenighet/småkrangel/uheldig bemerkning Når noen du kjenner opplever sterk sorg Når du skal ta initiativ til forsoning Når du skal konfrontere sterke personer med sannheten Når du skal møte mennesker du føler antipati mot

10 Relasjonell feighet Relasjonell feighet Når du velger bort/unngår å møte mennesker Når du blir unnvikende i ordvalg Når du skriver om det som bør snakkes om Når du beskytter deg mot følelsesmessige påkjenninger Relasjonell feighet uttrykkes i atferd: Hverdagsfeighet Du ringer til de snille og skriver til de vanskelige Du blir usynlig Du går utenom/overser en gammel venn på gaten Du gjemmer deg Du utsetter den vanskelige samtalen Du utsetter Du unngår å gi ærlige tilbakemeldinger Du unngår

11 medalssaken

12 Rapporten fra FM i Akershus «Enighet mellom kontaktlærer og mor om at saken ikke skal tas videre til rektor» «Fylkesmannen bemerker( ) at det i dette tilfelle kan ha vær vanskelig å oppfatte at mor ba om tiltak da mor i samme mail bemerket hvor bra datteren hadde det. Skolen har likevel en plikt til å avklare om det er en anmodning om tiltak dersom en er i tvil» Spørsmål til dere: Kan skoler strekke seg FOR langt?

13 Media

14 «Vi som skoleeier tar tak i denne type saker umiddelbart og har fast oppfølging med hver enkelt skole og rektor tre ganger i året. Da har vi spesielt fokus på elevenes fysiske og psykososiale miljø.»

15 Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Elev Skole Samordning av arbeidet på systemnivå Mobbing som samfunnsproblem være aktiv i debatten System Samfunn

16 Saksmengde Ca 93

17 Hvem henvender seg? Foresatte Elever Skole Kommune/Fylkeskommune Andre 9 % 7 % 34 % 25 % 25 %

18 Jeg bare tulla..

19 Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fiendtlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende

20 REAKTIV AGGRESJON TOLKNING TRIGGERE - HINDRING - KRENKELSE (frustrasjon) SINNE Redsel AGGRESJON Kognitivt sammenbrudd

21 Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig (Ikke handlinger) Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans Stimulans - Bringe fram avmakt hos andre Gruppefølelse ved å bringe fram en ytre fiende Applaus (belønning) Sosial støtte «hvis ikke du er med meg så er du mot meg» press.

22 Hvordan har dagens ungdom det i hverdagen? En veltilpasset ungdomsgenerasjon Gode relasjoner til jevnaldrende Tette bånd til foreldrene Høy skoletrivsel Stor framtidsoptimisme Få har erfaring med rus og alvorlig kriminalitet Litt stresset Mye stresset Kilde: UngData 2015

23 Sosial angst - triggere Ustrukturerte situasjoner (Friminutt, utedag, skoletur) Gym- musikktimer der en skal vise noe- eksponering Rekke opp hånda- spørre om hjelp Ringe å spørre noen om de skal treffes, eller snakke i klassen Delt på bursdag eller fest Ta initiativ til en samtale (Valand 2015)

24 Effekt av universelle tiltak (Rose`s forebyggingsparadigme)

25

26

27 Å frata barnet denne teknologien er å nekte dem tilgang til verden, og å nekte dem å være og å bli deltakende borgere Elisabeth Staksrud

28

29

30 Omfang (EU kids-online) Stort overlapp mellom digital og tradisjonell mobbing (ca 90%) Digital mobbing utgjør en større og større del av mobbingen som foregår (flere sosiale medier/digitale arenaer tilgjengelig) Redusert kjønnsforskjell v/digital mobbing (jenter mer involvert) De som mobber andre gjennom digitale midler ser ut til å ha økt sannsynlighet for selv å bli offer for digital mobbing De som utsettes for tradisjonell mobbing ser ut til å ha økt sannsynlighet for å mobbe digitalt Elisabeth Staksrud, Slonje 2013,, Smith 2008, Olweus 2012

31 Nye utfordringer med digital mobbing (Fandrem UiS) 1. Intensjon Vanskeligere å oppdage intensjonen når man ikke ser personen 2. Maktubalansen Anonymitet Vanskelig å forsvare seg når en ikke ser hvem som har utført handlingen Publisitet et ubegrenset publikum gjør det ekstra utrygt for den som blir utsatt Tilgjengelighet/Spredning avmaktsfølelse skapes også gjennom at en aldri kommer seg unna (kan tikke skru av) vanskelig å fjerne materiale og ikke kontroll på spredning 3. Gjentagelse Spredning en enkelt hendelse kan repeteres mange ganger av andre og oppleves mange ganger

32

33

34 Anger Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private ting. Ikke sant? Jente, 19 år (Staksrud)

35 Den barske sannheten (Staksrud/Fandrem) Norske barn er flinke, kan masse og har engasjerte foreldre og lærere Norske barn er ikke englebarn men foreldre tror ofte de er det uansett. Digitale mobbere er også ofre og sliter ofte mer enn man skulle tro Norske foreldre og lærere interesserer seg mindre for barns digitale liv enn for andre interesser og interessen faller etter hvert som barna blir eldre

36 Hva gjør en mobber til en nettmobber? De barna som mobber andre via Internett og/eller en mobil teknologi er annerledes enn de som kun mobber ansikt til ansikt. Spesielt gjelder dette: Digitale mobbere har (når alt annet er likt) minst fire ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på nett Har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke tid på nettet og synes det er lettere å være seg selv på nettet online persona Har nesten 1.9 ganger større sannsynlighet for å har høye tanker om sin egen IKT kompetanse Har 1.6 ganger større sannsynlighet for å være en jente enn en gutt (Görzig & Ólafsson, 2012) 1 av 3 som mobber andre på nettet sier de ville ta igjen Hevn er ofte motivet Utveksling mellom de SAMME barna

37 Hvem er mest utsatt De som sliter "i virkeligheten" (hjem/skole/venner) Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å mobbe De som mobber er oftere sensasjonssøkende De som blir mobbet føler seg ofte generelt usynlige De som har liten erfaring med Internett (ikke tilgang hjemme) De som starter sent å bruke nettet (Staksrud 2014)

38 Straffeloven (Botnan Larsen) Den alminnelige rettsfølelsen kan bli nummen på sosiale medier Skolen er ingen straffri sone Samfunnets lover gjelder Digital mobbing kan være straffbare handlinger Straffeloven gjelder også for digitale handlinger og digitale rom Ikke forskjell mellom krenkelser fremsatt fysisk eller digitalt Medvirkning er også straffbart Skole og skoleeier kan og bør i mange tilfeller politianmelde digital mobbing av elever Det er ikke dobbelstraff om skolen også setter inn sanksjoner etter ordensreglementet

39

40 Samarbeid

41 Summen var at mor følte hun ble tatt på alvor og tilliten ble gjenopprettet. Dette gjorde at hun slettet meldingen, og sa seg villig til å møte de foreldre til de andre Fredag klokken Hva skjedde Rektor blir gort oppmerksom på at mor har lagt ut sms og skrevet innlegg hvordan skolen og idretten ikke gjør noe for å stoppe mobbingen Rektor ringer og informerer pressesjef i kommunen, utdanningsdirektør og FAU og varsler mulig mediasak og gi opplysninger om selve saken. Ettermiddag en og kvelden Rektor kontakter mobbeombud og forebyggende enhet for innspill, refleksjon og veiledning om hvordan saken bør håndteres. Ha kontroll på informasjonen ved: Hyppige samtaler med de involverte partene hele helgen Kontakte PPT og fikk deres læringsmiljøteam til å stille på skolen neste uke Gjorde avtale med forebyggende enhet om samtaler med foreldre og barn som er involvert Tilby konfliktråd Avtale med mobbeombudet at mor kunne ta kontakt Samtidig gjennomførte skolen de vanlige rutinene ved mobbing

42 Påfølgende uke Refleksjon - Samtaler med alle foreldre og elever - Gjennomføringer av intervju av samtale elever på trinnet for avdekking - Konfliktløsning gjennomført av politiet og skolen sammen - Mobbeombudet i møte med foreldre til flere av partene - Rektor i hyppige samtaler med foreldre og involverte elever - Rektor må vise handlekraft og tydelig ledelse - Informasjonsflyt er viktig, men ikke gå på bekostning av handlekraften - Gjenopprett tilliten til skolen hos de som føler seg sviktet så fort som mulig. Dette kan gjøres ved å tilby støtte fra tredjepart (f.eks mobbeombud, politi eller PPT), slik at de føler skolen ikke anerkjenner problemet. - I en stressene situasjon må man allikevel stoppe opp å lage seg en handlingsplan: Bruk gjerne ressurspersoner til å få råd om handlingsplanen

43 Mobbing Hva er egentlig mobbing? Hva gjør politiet. Melding fra skole eller foreldre. Ferdig rapport fra skolene etter samtale med elevene som er involvert Vurdering av alderstrinn samtale på skole eller hos politiet. Bekymringssamtale Anmeldelse Aktuelle saker Jente lagt ut bilde på nett foreldre involvert. Sak endte i retten. Media Konsekvenser Politidistrikt Sør-Øst Side 43

44 Media Politidistrikt Sør-Øst Side 44

45 SAMHANDLING Det aller viktigste er at vi alle snakker sammen. Skole mobbeombud- politi ( da får de ikke shoppet og satt oss opp mot hverandre) De som er involvert tar veldig ofte kontakt med mange i hjelpeapparatet. Politidistrikt Sør-Øst Side 45

46 Identitetsbasert mobbing Kommer særlig til syne når vi opplever oss utenfor synsvidde- f eks på nett. Kjønn Seksuell legning Funksjonshemming Kulturbakgrunn Gruppebaserte fordommer En blind flekk? Hvorfor er dette skjult? Skam Er det mobbing/trakassering? Normalisering Bagatellisering Redd for overreaksjon

47 Moderatoren

48 Vil min datter/sønn være stolt av dette som 14 åring? Hvorfor deler jeg dette? Hva vil jeg oppnå Er det for egen del, så la det være?

49

50

51 Hva skal til? Skole og hjem og andre arenaer MÅ samarbeide (Delt ansvar samme ungdom også VGS) Tydelig ledelse som setter standarden og tar ansvar for (skole)kulturen Økt kompetanse om nettbruk (gleder og utfordringer) Foreldre, skole Støtteaparatet (ppt, politi, helse, barnevern utekontakter etc.) Være særlig obs på de som sliter de har også et liv på nettet Ha det moro, sammen, på nett («be curious have fun» Steve Jobs) Digital dømmekraft må innarbeides FØR barna er storbrukere (2-3 klasse) Ha tydelige regler for personvern - vær tydelige og konkrete på forventninger regler, lovverk etc. Utvikle mental portefølje Universelle tiltak det som løfter alle løfter de som trenger det mest.

52

53 Klasseledelse- relasjoner Situasjoner til refleksjon Tips til filmer som kan benyttes i personalet. Hvordan bruke filmen i personalet? Buskerud

54 En styrket PP-tjeneste Klasseledelse Læringsmijø Tilpassset opplæring Oppfølging av enkeltelever Enkeltvedtak Oppfølging

55

56 Kompetanseheving Fylkesmannen Fylkeskommunen PPT/PPOT Buskerud Beredskapsteam Mobbeombud KS Konfliktrådet

57 Innhold (4 moduler) Mobbingens psykologi Djupedalrapporten hva betyr den for oss? Snu vanskelige klasser Dypdykk i 9a Avdekking Konflikthåndtering Casejobbing PPTs rolle i antimobbearbeid Arbeid mot kjønnsrelatert mobbing (Rosa kompetanse) Omdømmebygging Casejobbing

58 Hva virker? Ledelse (Som vil noe Har et mål) Kollektiv kompetanse Bygge på kunnskap (forskning og erfaring) Være på vei (Lærende organisasjon) De 4 skoletypene De gode som ikke vet hvorfor De som er dårlige og som ikke vet hvorfor De som er dårlige som vet hvorfor De som er gode og vet hvorfor Petter Skarheim

59 Fra akademisk løsprat til praktisk handling kan det være langt De som lykkes kjennetegnes ved: (Ertesvåg 2014) Sterk og inkluderende kultur Visjon og verdier som er forankret hos alle «Godfot» prinsippet organisasjonen funger som et lag Et godt omdømme Ydmyk leder som er tett på og gjør andre gode som kan skille mellom det viktige og mindre viktige

60 Leirbålet Den absolutt modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være svake

61 Systematikk LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk = BEDRE SKOLEN arbeider systematisk = BEST

62 Skoleeier som arbeider systematisk = FANTASTISK

63 Mor Theresa: Do you know your people? Do you love them?

64

65 Det skjer under DIN ledelse!