VI KAN IKKE SNAKKE OM MOBBING UTEN Å SNAKKE OM INKLUDERING

Transkript

1 VI KAN IKKE SNAKKE OM MOBBING UTEN Å SNAKKE OM INKLUDERING Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo Sterk&Klar-seminaret

2 HVEM ER MOBBEOMBUDET? KJERSTIN OWREN, ansatt i 6 år fra 1. juni 2017 BAKGRUNN som lærer, spesialpedagog, rådgiver og skoleleder LAVTERSKELTILBUD for barn og unge i Oslo som kan hjelpe til i vanskelige saker INFORMASJONSRESSURS for alle som jobber i barnehager og skoler i Oslo KOORDINERENDE rolle i mobbeforebyggende arbeid i kommunen v Rådgir i enkeltsaker, både til elever og foresatte v Sparringspartner for skoleledelsen v Veilede/holde kurs for skoler, FAU, barnehager, AKS, fritidsaktører, m.fl. v Samarbeider med PPT, politiet, konfliktrådet, BUP, barnevernet, Elevorganisasjonen, m.fl. v Olje i maskineriet?

3 LÆRINGSMÅL FOR FOREDRAGET 1. Hva er mobbing? Lovgivning, roller, ansvar og holdninger 2. Skolens plikter og handlingsrom 3. De voksnes ansvar

4 : NY OPPLÆRINGSLOV KAP. 9A Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten Hva må voksne gjøre for at sørge for at alle barn blir møtt med de sentrale og viktigste ordene som står i loven?

5 HVA ER MOBBING? Fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Erling Roland, 2014) Handlinger av barn og/eller voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning (Ingrid Lund, 2015).

6 ULIKE TYPER MOBBING 1. Fysisk mobbing 2. Verbal mobbing 3. Relasjonell mobbing 4. Digital mobbing Felles for alle er at de har fått manifestere seg uten effektiv inngripen fra de voksne

7 KONFLIKT ELLER MOBBING? Vanlig konflikt Likeverdige parter eller venner Skjer av og til Mobbing Ubalanse i styrkeforholdet Gjentatte negative handlinger (i et mønster) Tilfeldig Ikke så alvorlig Ikke tilfeldig Alvorlig, trusler om fysisk eller emosjonell skade, ekskludering fra lek, truet tilhørighetsfølelse Samme emosjonelle reaksjoner Søker ikke makt/oppmerksomhet Prøver ikke å oppnå noe Sterk emosjonell reaksjon fra offer Søker makt, kontroll, materielle ting Forsøker å få makt eller materielle ting Dårlig samvittighet tar etter hvert ansvar Ingen anger, skylder på offeret Eventuelt problemløsning (ønske om) Ingen forsøk på problemløsning

8 HVA MÅ VI VITE OM ROLLER? vbarn som utøver mobbeatferd, må lære seg å stoppe, og heller engasjere seg i konstruktive samhandlinger med andre barn, og å utvikle empati og evner til å løse sosiale problemer. Dette må de voksne modellere. vbarn som utsettes for mobbeatferd, må få anerkjennelse for sine følelser og samtidig lære å respondere på mobbing med selvhevdelse istedenfor å underkaste seg eller kjempe tilbake. Her må de voksne støtte. vtilskuere må lære at de kan ha makt til å stoppe mobbing, og de må få kunnskap om hvordan de kan bruke problemløsningsstrategier for å forebygge og stoppe mobbing. Da må de voksne være tilstede og bry seg.

9 MOBBING OPPSTÅR I UTRYGGE MILJØER Ø En konflikt eller krenkelse har ikke blitt håndtert tilstrekkelig, og har fått lov til å blusse opp Ø Sårbare barn og makt på avveie Ø Negative handlinger belønnes ubevisst Ø Manglende mestringsarenaer - overlevelsesmekanismer Ø Usikkerhet i barnegruppa - hva har vi lov til? Hva er reglene, og hvem må følge dem? Ø Usikkerhet hos voksne - når skal jeg gripe inn? Hva hvis det blir verre? Ø Hevntanker, baksnakking, legitimering av negativ atferd Ø Miljøet har fokus på atferdsregulering inkluderingsperspektivet mangler

10 HOLDNINGER SOM HINDRER INKLUDERING Dette er da ikke så alvorlig Han har nok litt skyld i det selv Dette må du bare finne deg i Hun passer ikke inn på denne skolen Du vet jo at dette bare er typisk gutter å si Du vet jo at dette bare er sånne jentegreier Slå tilbake Det er nok best å bare holde seg unna Han har nok ADHD, det forklarer vel en del Jeg har hørt at hjemme hos dem

11 HOLDNINGER SOM FREMMER INKLUDERING Hva må vi endre på her hos oss som gjør at disse elevene får det bedre?

12 Hva skjer når elever og lærere ikke snakker sammen om vanskelige ting som skjer på skolen? Hvordan fungerer forbud og straff som tiltak for å bedre skolemiljøet?

13 DET VI KAN SE Mye knuffing i friminuttene Lærere som føler de har mistet kontrollen Mange konflikter og krenkelser Småting blir mobbing Foreldre som krever at skolen skal ta tak Frustrasjon over tiltak som ikke fungerer

14 OG DET VI IKKE KAN SE Mye knuffing i friminuttene Lærere som føler de har mistet kontrollen Mange konflikter og krenkelser Småting blir mobbing Foreldre som krever at skolen skal ta tak Frustrasjon over tiltak som ikke fungerer Usikre elever og usikre lærere Antakelser og misforståelser Vet ikke hvor grensene går Mangler kunnskap om konflikthåndtering Ingen systematikk i hvordan vi egentlig vil ha det og hvem som har ansvaret

15 OG SLIK VI ØNSKER Å HA DET! Elever som kan tulle og ha det morsomt, men som kjenner hverandres grenser Elever og lærere som kan samarbeide med alle på skolen Rutiner for å ta opp vanskelige ting Tydelige forventninger til hverandre Foreldre som har tillit til at skolen vet hva de gjør Alle på skolen er opptatt av at her på skolen skal alle oppleve å høre til Aksept for at alle er forskjellige God samarbeidskultur

16 AKTIVITETSPLIKTEN Samtaler med de involverte Gjenopprettende tilnærming når det er hensiktsmessig Informere foresatte Dokumentere det som har skjedd Gjelder ALLE ansatte på skolen Aktivt følge med profesjonell observasjon. Hva ser jeg etter? Varsle rektor ved mistanke eller kjennskap, skolen skal undersøke saken Følge med Følge opp Gripe inn Gripe inn mot vold, mobbing, diskriminering, trakassering, osv. på en profesjonell måte Tydelig markere nulltoleranse Ivareta partene på en god måte

17 HVA INNEBÆRER PLIKTEN TIL Å FØLGE MED? Hva er formålet? Har vi kunnskapen som er nødvendig? Hva legger vi merke til? Hva gjør vi med det vi ser? Hvordan griper vi inn? Forforståelse og tolking

18 AKTIVITETSPLAN Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen finne tiltak ut fra hensynet til barnets beste. I planen skal det stå: - Hvilket problem tiltakene skal løse - Hvilke tiltak skolen har planlagt - Når tiltakene skal gjennomføres - Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen - Når tiltakene skal evalueres 1. Rektor blir varslet om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen 2. Eleven og foresatte kommer til samtale, beskriver problemet og eventuelt kommer med forslag til tiltak 3. Skolen lager en aktivitetsplan som elev/foresatte kan kommentere 4. Aktivitetsplanen evalueres i et nytt møte

19 UNIVERSELLE TILTAK Øve på å gi positiv tilbakemelding som er: Personlig Konkret og handlingsrettet Forståelig for eleven Avlevert som ferskvare Avlevert med entusiasme og energi Uten noen form for hale Små tiltak, store endringer: Gruppearbeidet Inspeksjonen Førstehjelp for når det koker over Konflikthåndtering i småskala Det vennlige gnagsåret (Bergkastet) Relasjonskartlegging på agendaen Det inkluderende foreldremøtet Å trene seg på empati Voksnes ansvar å være rollemodeller

20 SKOLENS HANDLINGSROM Plikt Bør Kan sjelden/aldri Holde elever og foresatte informert om alt som er viktig for skolemiljøet, og gi innsyn i all dokumentasjon som gjelder det systematiske arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Ivareta sikkerheten til alle elever Høre elevens stemme i saker som angår dem Sørge for at det ikke oppstår ryktespredning og subkulturer i elev- og foreldregruppa gjennom å være så transparente og åpne som mulig Ha tydelige rutiner for stansing og håndtering av krenkelser og godt innarbeidet kompetanse i hele personalgruppa Ha gode rutiner for implementering av Barnekonvensjonen i planene Gi ut informasjon om taushetsbelagt/sensitive opplysninger Fysisk straffe, bortvise, ekskludere elever Lage inngripende planer uten å snakke med eleven

21 LAGET RUNDT BARNA

22 EMPATI Hvordan vise empati? Vise at man lytter, lese kroppsspråk Lar den andre snakke Øyekontakt/kroppskontakt Relatere, åpne spørsmål Anerkjenne Hvordan viser man ikke empati? Late som man lytter Kapre samtalen med egne opplevelser/meninger Unngå øyekontakt, uinteressert kroppsspråk, kul Tolke, plassere skyld, presentere en ferdig løsning Devaluere/ser ikke den andres perspektiv

23 FIRE BRIKKER FOR ET GODT SKOLEMILJØ Vi lytter til hverandre Vi inkluderer Vi er positive til samarbeid Vi bryr oss om hverandre

24 GLEM IKKE: VOKSNE ER ROLLEMODELLER v Måten vi omtaler andre barn på, eller oppfører oss annerledes overfor v Måten vi snakker til og om andre voksne på v Måten vi håndterer konflikter og uenigheter på v Måten vi samarbeider med andre

25 UTSJEKK 1. Hva er mobbing? Lovgivning, roller, ansvar og holdninger 2. Skolens plikter og handlingsrom 3. De voksnes ansvar

26 KONTAKT GJERNE MOBBEOMBUDET! Kjerstin Owren Mobil: E-post: Nettside: oslo.kommune.no/mobbeombudet