MOBBING I BARNEHAGEN. Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo. Dagskurs Utdanningsforbundet

Transkript

1 MOBBING I BARNEHAGEN Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo Dagskurs Utdanningsforbundet

2 HVEM ER MOBBEOMBUDET? KJERSTIN OWREN, ansatt i 6 år fra 1. juni 2017 BAKGRUNN som lærer, spesialpedagog, rådgiver og skoleleder LAVTERSKELTILBUD for barn og unge i Oslo som kan hjelpe til i vanskelige saker INFORMASJONSRESSURS for alle som jobber i barnehager og skoler i Oslo KOORDINERENDE rolle i mobbeforebyggende arbeid i kommunen Rådgir i enkeltsaker, både til elever og foresatte Sparringspartner for ansatte Veilede/holde kurs for skoler, FAU, barnehager, AKS, fritidsaktører, m.fl. «Olje i maskineriet»

3 ORGANISERING

4 LÆRINGSMÅL FOR ØKTA Holdninger Ferdigheter Kunnskap 1) Sette begrepene mobbing, krenkelser, konflikt og erting inn i barnehagekonteksten 2) Lære litt (!) om atferds- og samspillsmønstre, og hvilke ferdigheter må man ha for å forebygge og avlære 3) De voksnes rolle i både forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen

5 HVA ER MOBBING? Fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Erling Roland, 2014) Handlinger av barn og/eller voksne som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning (Ingrid Lund, 2015).

6 HVA ER KRENKELSER? «Et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder, og som skaper ubehag hos den som blir utsatt for det» (NOU 2015: 2)

7 KONFLIKT ELLER MOBBING? Vanlig konflikt Likeverdige parter eller venner Skjer av og til Tilfeldig Ikke så alvorlig Samme emosjonelle reaksjoner Søker ikke makt/oppmerksomhet Dårlig samvittighet tar etter hvert ansvar Eventuelt problemløsning (ønske om) Mobbing Ubalanse i styrkeforhold/ikke venner Skjer jevnlig Ikke tilfeldig Alvorlig, trusler om fysisk eller emosjonell skade, ekskludering fra lek, truet tilhørighetsfølelse Sterk emosjonell reaksjon fra offer Søker makt, kontroll, materielle ting Ingen anger, skylder på offeret Ingen forsøk på problemløsning

8 ERTING ELLER MOBBING? Erting Likeverdige parter Morsomt, vanligvis ikke skadelig/vondt Kan være forløper til mer alvorlige negative handlinger Mobbing En form for repetert, vedvarende og negativt handlingsmønster Rettet mot enkeltindivider

9 HVA ER MOBBEATFERD I BARNEHAGEN? Når barn er sammen, involverer de seg i tallrike interaksjoner med hverandre. POSITIVE interaksjoner Utvikler gode vennskap i form av sosiale utvekslinger mellom barna basert på gjensidig varme og respekt. Konflikter og uenigheter oppstår av og til, men mellom likeverdige parter I tidlig alder (2-4 år) er det vanlig med handlinger av typen dytting, ta leker fra hverandre, risting, biting, slag, osv., men oftest uten ubalanse i maktforholdet NEGATIVE interaksjoner Noen barn blir utsatt for ubehageligheter, for eksempel slag, klyping, sparking, lugging, stygt snakk, grimaser, krenkelser, ekskludering fra lek, m.m Mobbeatferd handler om at dette skjer: over TID i et UBALANSERT styrkeforhold seg som et resultat av noe VOKSNE GJØR eller IKKE GJØR

10 Å DEFINERE MOBBEBEGREPET I BARNEHAGEN Mobbeatferd må forstås i et utviklingsperspektiv, i barnehagekonteksten, hvor voksnes ferdigheter og holdninger spiller inn Det viktigste arbeidet blir derfor å forebygge utviklingen av negative hendelser slik at det ikke etablerer seg uheldige samhandlingsmønstre som resulterer i mobbing over tid

11 HVOR SKAL LISTA LIGGE? Lista for hva barnehagen aksepterer av negative ytringer og oppførsel må selvfølgelig legges lavt HVILKEN KUNNSKAP TRENGER VI DA? - Hvordan voksne påvirker barns handlingsmønstre og de opprettholdende faktorene - Hva vi skal se etter og hva vi gjør med det vi ser/hører

12 NÅR OPPSTÅR MOBBING I BARNEHAGEN? Barn som mangler positive mestringsarenaer eller tilstrekkelige utfordringer Usikkerhet hos ansatte hva ser jeg etter? når skal jeg gripe inn? Hva hvis det ikke hjelper? Uklare eller falske normer, ulike regler for ulike barn Utydelige eller utilstrekkelige rutiner i personalet for håndtering av ulike situasjoner For lite (eller for mye) ansvar legges på foreldre Miljøet har fokus på atferdsregulering og straff/belønning perspektivet på inkludering og gjenoppretting mangler

13 10 HOLDNINGER SOM HINDRER AVDEKKING OG INKLUDERING Dette er da ikke så alvorlig Han har nok litt skyld i det selv Dette må du bare finne deg i Typisk at den beste avdelingen får det vanskeligste barnet Skulle nok hatt en assistent på seg, hun der Du vet jo at dette bare er typisk gutter å si Du vet jo at dette bare er sånne jentegreier Det er nok best å bare holde seg unna Du må bare kaste deg med i leken Jeg kjenner jo til den familien der... storebroren gikk her i fjor

14 1 HOLDNING SOM FREMMER INKLUDERING Hva er det vi kan endre på her hos oss som gjør at dette barnet kan få det bedre?

15 Individuelle forhold Ledelse Systemer, regler, rammer Forklaringer på sårbarhet/ utfordrende atferd Hjemmeforhold Barnehagemiljøet Mestring Bhg/hjem Relasjon til voksne Rolle Venner

16 FRA INDIVID TIL SYSTEM: «HER OG NÅ» Uheldig voksen-stil? Individuelle faktorer hos barnet eller foreldre? Slår andre barn Lite positiv oppmerksomhet? INDIVID SYSTEM Feil bruk av konsekvenser?

17 «HVIS VI IKKE ER EN DEL AV LØSNINGEN, SÅ ER VI EN DEL AV PROBLEMET» (Watzlawick m.fl., 1980)

18 FORMER FOR MOBBEATFERD Former for mobbing Fysisk mobbing (f.eks å dytte, slå, stikke, sparke, rive leker fra en annen) Verbal mobbing (f.eks kallenavn, fornærme, trusler, erting) Relasjonell mobbing (f.eks ekskludering, utestenging, spre rykter, få andre til å skade noen, gjøre grimaser, lage regler for de andre eller bestemme over andre) Beskrivelse Hver gang Tommy sitter på favorittbenken sin på lekeplassen, sier Daniel til vennene: Se på dette! Deretter går Daniel bort til benken, og bruker kroppen sin til å dytte Tommy av enden og ned på bakken. Daniel og vennene ler av Tommy, og Tommy begynner å gråte. Siden dette er noe som gjentar seg over tid, er det et eksempel på mobbeatferd. Mona besøkte dyrehagen forrige helg, og etter dette begynte hun å kalle vennene sine for dyrenavn. Mona kaller Sanah for en flodhest. Sanahs ansikt ble rødt, og hun forlot lekeplassen for å leke for seg selv. Hver gang Sanah prøver å komme tilbake i lekegruppen, roper Mona og noen andre at Sanah er en flodhest. Sanah blir veldig lei seg. Om dette pågår over tid, vil dette også være et eksempel på mobbeatferd. Det er helt vanlig å høre i barnegrupper f.eks at Om du ikke lar meg få låne noen av lekene dine, så vil jeg ikke være venn med deg lenger eller Jeg kommer ikke til å invitere deg i bursdagen min. Problemet oppstår om dette får utvikle seg til et mønster slik at noen blir utsatt for dette gjentatte ganger og over tid. Den vanligste formen for begynnende mobbeatferd i barnehagen er ekskludering fra vennegruppen.

19 EKSEMPEL PÅ EN UNDERSØKELSE Gå vekk fra meg, din dumming! Jeg vil ikke leke med deg! - Er dette bare et barn som er blitt forstyrret i leken sin og vil være alene? - Er det et barn som trenger hjelp til å kontrollere sine negative følelser? - Er det en reaksjon på at hun er sulten, trøtt, eller har behov for å leke alene?

20 HVA SKAL ANSATTE VÆRE OBSERVANTE PÅ? Du får ikke leke med meg! Små barn som sier dette, gjør det ikke som en bevisst ekskluderingsstrategi MEN dette kan utvikle seg til relasjonell mobbing om det er de samme barna som går igjen, eller ved sosial eksklusjon, f.eks du får ikke være min venn hvis du er venn med henne.

21 HVA SKAL ANSATTE VÆRE OBSERVANTE PÅ? Den er min!!! Å grabbe leker er typisk atferd for små barn og regnes ikke som mobbing. MEN Dersom de voksne i barnehagen lar dette skje gjentatte ganger mot ett spesielt barn slik at det blir et mønster, kan dette gå over til å bli verbale og/eller fysiske former for mobbeatferd.

22 HVA SKAL ANSATTE VÆRE OBSERVANTE PÅ? Hviske, tiske, hviske, tiske Små barn liker å hviske hemmeligheter og gi hverandre rare kallenavn. MEN Når hviskingen går over til ryktespredning og når kallenavnene oppleves vonde, spesielt om ett barn er målet, bikker det over mot mobbeatferd.

23 HVA SKAL ANSATTE VÆRE OBSERVANTE PÅ? Rollespill/late-som-lek Barn elsker å leke familie og andre rollespill når de kommer i riktig alder. MEN Hvis rolleleken utvikler seg i en negativ retning slik at ett av barna stadig får en lite attraktiv rolle (den stygge hunden) og nektes roller med høyere status (mor, far), kan leken bli et redskap for at noen barn utøver makt over andre barn som ikke greier å stå imot.

24 DISSE FIRE EKSEMPLENE SETT I SAMMENHENG MED FRILEK Frileken har en viktig og stor plass i barnehagen, men: Hvor fri skal den frie leken være? Hvor går grensen? Hva gjør vi da? Hvordan kan man være obs på ekskludering gjennom lek? Hvor flinke er dere til å diskutere dette i personalet? I frilek må personalet følge ekstra godt med, for det er her de fleste negative episoder oppstår. Gjenkjenning av situasjoner = forebyggende mobbearbeid.

25 ULIKE ROLLER I MOBBING Utøver mobbeatferd Barn Barn som som utøver ikke har mobbeatferd, tilstrekkelig må få støtte kompetanse for å utvikle om nødvendig hvordan sosial man inngår i kompetanse positive relasjoner (f.eks samarbeidsevner, med jevnaldrende samhandling Barn som selv og empati) har blitt og mobbet å hjelp til å løse konflikter Rollemodeller og andre som problemer. snakker nedlatende Dette må de voksne om andre, modellere. truer, roper eller tillater mobbing Utsettes for mobbeatferd Barn Indre som forhold utsettes som for mobbeatferd, viser seg i personens må få anerkjennelse væremåte (f.eks for sine tap følelser av kontroll) og samtidig lære å respondere Noen blir ekskludert på mobbing etter selv med å ha utsatt selvhevdelse andre istedenfor å underkaste Risikofaktorer seg eller i kjempe familien tilbake. Her må de Individuelle voksne støtte. risikofaktorer Tilskuere Tilskuere må lærer at om de kan mobbeatferd ha makt til å gjennom stoppe mobbing, å observere og de det må som få kunnskap skjer om spesielt hvordan hva de kan voksne bruke gjør/ikke gjør problemløsningsstrategier Noen føler seg for skyldige å forebygge og får og dårlig stoppe samvittighet mobbing. Da må de Noen voksne synes være det tilstede er og spennende bry seg. og blir med på det som skjer

26 Før var vi mer opptatt av å korrigere barnets atferd. Nå analyserer vi faktorene rundt barnet som gjør at det ikke trives. Vi jobber med relasjonene mellom voksne og barn; går blant annet inn og ser på de voksnes kroppsspråk og mimikk. Et barn kan se på de voksne hva de mener uten at de voksne har sagt noe Før Flik sa vi ofte at «Lise kommer ikke inn i lek hva er det med Lise?» Nå spør vi: «Hva skjer i samspillet mellom Lise og omgivelsene når hun ikke kommer inn i lek»? Det er slutt på at vi skal anta, tro, føle og oppleve at barna har det bra, vi skal vite at kvaliteten er bra.

27 EMPATI OG PROSOSIALE FERDIGHETER Dele Vise empati og forståelse for andre barn Hjelpe andre Løse konflikter Inkludere andre Sette navn på følelser Verdsette forskjeller Måter å respondere på

28 EMPATI Hvordan vise empati? Vise at man lytter, lese kroppsspråk Lar den andre snakke Øyekontakt/kroppskontakt Relatere, åpne spørsmål Anerkjenne Hvordan viser man ikke empati? Late som man lytter Kapre samtalen med egne opplevelser/meninger Unngå øyekontakt, uinteressert kroppsspråk Tolke, plassere skyld, presentere en ferdig løsning Devaluere/ser ikke den andres perspektiv

29 TIPS TIL BØKER Fugl (2013) av Lisa Aisato Wilbur (2009) av Gry Kappel Jensen Odd er et egg (2010) av Lisa Aisato Supervenner (2007) av Fiona Rempt Super-Charlie (2011) av Camilla La ckberg Fremmed (2010) av Kaia Brænne/ Per Dybvig Brune (2013) av Ha kon Øvra s Mattias er alene (2014) av Ingrid Lund

30 KILDER Gusfre, K. S. (2017). Aktivitetsplikten i praksis Idsøe, E. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen Lund, I. (red.) (2015). Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen Mosand, G. & Moen, E. (2017). Håndtering av mobbing i skolen

31 UTSJEKK Holdninger Ferdigheter Kunnskap Lykke til i arbeidet! Kontaktinformasjon Mobbeombudet: Mobil: E-post: mobbeombudet@oslo.kommune.no Nettside: oslo.kommune.no/mobbeombudet