Møteinnkalling. TEMA: Kongsbergregionen Overordnet styrings- og strategidokument Innledning ved regional koordinator Jan Erik Innvær.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 13:00 TEMA: : Kommunestyresalen, Rødberg TEMA: Kongsbergregionen Overordnet styrings- og strategidokument Innledning ved regional koordinator Jan Erik Innvær. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2

3 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 13/10 Etablering av Arkivsenter Østafjells PS 14/10 Byggeregnskap - rehabilitering av industribygg på Gvammen. PS 15/10 Byggeregnskap utvidelse brannstasjon PS 16/10 Rødberg skole- Byggeregnskap PS 17/10 Kommunale avgifter og gebyrer Fagavdeling, for skole, barnehage og kultur PS 18/10 Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/ verneområdestyrer PS 19/10 Rådet for nasjonalparkkommunane - deltakelse og oppnevning av representanter PS 20/10 Interkommunalt samarbeid om pleie og omsorgstjenestene i Numedal PS 21/10 Kongsbergregionen. Over ordnet strategidokument PS 22/10 Reguleringsplan Nuten seter. Sluttbehandling. PS 23/10 Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken PS 24/10 Kommunesamarbeid om utvikling av krisesentertilbud PS 25/10 Evaluering av NAV Numedal PS 26/10 De ansattes forhold ved valg av overgang til ny modell / organisering. Lukket i h. h. til Off lovens 13, Forv lovens PS 27/10 Regional delplan for reiselivet i Buskerud Høring Meldingssak: Kommunal medvirkning til forbedret mobildekning i kommunen. Lukket/åpent X

4 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/94 Avd. : Sentralarkiv Saksbehandler : Vidar Skreprud Etablering av Arkivsenter Østafjells MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Styret i IKA Kongsberg foreslår for representantskapet i selskapet å bygge Arkivsenter Østafjells, blant annet for å gi eierne en rimelig løsning når det gjelder å oppfylle den vesentlige skjerpingen av kravene som stilles til kommunene i håndtering av egne arkiver. Etter planen skal arkivsenteret ferdigstilles og tas i bruk av IKA Kongsberg i Arkivsenteret skal inneholde en felles depotløsning for eierne, kontorlokaler, formidlingsarealer og arealer for kurs- og seminarvirksomhet. Fakta: Endelig vedtak om etablering av Arkivsenter Østafjells fattes av representantskapet i IKA Kongsberg 22. april Et vedtak om nytt arkivsenter betyr store endringer i eiertilskuddet. Nore og Uvdal kommunes årlige eiertilskudd i 2010 er på kr ,- mens anslått eiertilskudd i 2013 vil bli på kr ,- (eiertilskuddet indeksreguleres årlig). Saken legges derfor fram for politisk behandling før representantskapet i IKA Kongsberg behandler saken.

5 Arkivloven med forskifter om offentlige arkiver trådte i kraft i 1. januar 1999, hvor arkivforskriften har gitt kommunal forvaltning en frist til 1. januar 2012 til å etablere en depotordning som tilfredsstiller kravene i forskriften. Det vises i helhet til mottatte sakspapirer til representantskapsmøtet i IKA Kongsberg vedlegg 1. Møtet er utsatt til 22. april Årsaken til utsettelsen er å gi eierne tid nok til å behandle sakene om Arkivsenter Østafjells i besluttende organer, og at dette hos noen av eierne ikke lar seg gjøre innen 25. mars 2010 (opprinnelig dato for representantskapsmøte). Saksbehandlers vurdering: Arkivleder slutter seg til den konklusjonen styret for IKA Kongsberg har kommet til om at løsningen med etablering og bygging av Arkivsenter Østafjells er den økonomisk rimeligste måten eierne av IKA Kongsberg kan tilfredsstille de nye bestemmelsene. En tilknytning til et interkommunalt arkivsenter har vært og er av stor betydning for kommunen. Det gir tilgang til arkivtjenester og arkivkompetanse det vil være omtrent umulig for kommunen å bygge opp og opprettholde på egen hånd. Å løse alle oppgavene selv vil bety store investerings- og driftskostnader. I regnestykket som er satt opp i notatet kostnader for etablering av eget arkivdepot er det lite som kan trekkes fra. I beste fall 0,5 stilling. Kommunen må også etablere egne lokaler til et eventuelt arkivdepot. Dagens fjernarkiv i kommunehuset (tilfluktsrommet) kan fortsatt brukes som bortsettingsarkiv men kan ikke brukes som depotarkiv. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune går inn for etablering av Arkivsenter Østafjells. Det årlige eiertilskuddet innarbeides i økonomiplaner og årsbudsjett med virkning fra Vedlegg 1 Orientering om og innkalling til ordinært representantskapsmøte Saksdokumenter 1 Arkivlokaler i kommunal sektor brev fra Riksarkivaren Krav til arkivlokaler en veiledning for offentlige organer

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L60 Saksmappe : 2008/1340 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Industribygg Gvammen. Byggeregnskap etter rehabilitering. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Byggeregnskap etter rehabilitering. Fakta: I budsjettet for 2008 var det avsatt kr. 2,0 mill. basert på en kostnadskalkyle av Kostnadene ble revidert med en kostnadsramme på kr. 2,7 mill. I budsjettmøtet i K - sak 97/2008 ble budsjettrammen vedtatt til kr. 2,7 mill. Anbudsgrunnlaget ble utført i egen regi og utlyst på anbud som en hovedentreprise hvor hovedentreprenøren hadde ansvaret for de tekniske entreprisene. Ved anbudsfristens utløp innkom det 7 anbud. Laveste anbyder var BN- Bygg AS. Kontrakt ble tildelt BN-Bygg AS Byggestart var og ferdigstillelse Byggeledelsen ble utført i egen regi ved NMK-avdelingen. Saksbehandlers vurdering: Det viste seg at uteområdet trengte en større opprustning enn det som var beregnet da anbudsgrunnlaget ble laget. Justering og asfaltering av uteområdet ble dekket ved bruk av ekstraordinære vedlikeholdsmidler på kr uten at prosjektet ble belastet. For øvrig ble prosjektet gjennomført etter planene. Prosjektkostnaden ble kr

7 Rådmannens forslag til vedtak: Byggeregnskapet godkjennes. Økt kostnadsramme på kr finansieres som en del av kommunens samlede regnskapsavslutning. Vedlegg: - Regnskapssammendrag.

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L60 Saksmappe : 2008/490 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Byggeregnskap utvidelse brannstasjon MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Byggeregnskap brannstasjonen/off. toaletter. Fakta: Budsjettrammen for prosjektet var kr 2.5 mill. som skulle kun dekke utvidelse av brannstasjonen. Prosjekteringen ble gjennomført sommeren 2008 og anbud innhentet umiddelbart med anbudsfrist Prosjektgrunnlaget inneholdt 2 alternativer. Det største alternativet omfattet mulighetene for et fullverdig garderobeanlegg. I K-sak 86/2008 ble det besluttet at saken skulle utsettes til budsjettmøtet I budsjettmøtet K-sak 97/2008 ble det besluttet at utbyggingen skulle gjennomføres etter opprinnelige planer med tillegg av etablering av off. toaletter. Budsjettrammen ble da øket til kr. 3,7 mill. Det ble inngitt 2 anbud. Laveste anbyder var Svendsrud AS. Kontrakt ble inngått Byggestart var med ferdigstillelse Saksbehandlers vurdering: Utbyggingen ble gjennomført som en styrt totalentreprise, noe som viste seg å være en god løsning for dette prosjektet. Det har vært kun en reklamasjonssak som gjelder leddheiseport. Dette ble løst ved at portbladene skiftes ut slik at fasaden blir lik eksist. porter. Prosjektkostnaden ble kr

9 Rådmannens forslag til vedtak: Byggeregnskapet godkjennes. Økt kostnadsramme på kr finansieres som en del av kommunens samlede regnskapsavslutning. Vedlegg: - Regnskapssammendrag.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L60 Saksmappe : 2007/455 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Steinar Bergerud Rødberg skole- Byggeregnskap MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Byggeregnskap for ombygging og rehabilitering av Rødberg barne- og ungdomsskole. Fakta: Plankomiteen for prosjektet bestod av: - Lars Jacobsen, leder, politisk oppnevnt - Per Støldal, politisk oppnevnt - Odmund Deinboll, fagsjef skole - Oddbjørn Fønnebø, fagsjef NMK - Kristin F Mehlum, hovedværneombud - Torunn- Helene Bakka, rektor - Bente Næverdal, sekr. Plankomiteen avsluttet sine arbeider når anbudene var utarbeidet og pris innhentet. Utredning og prosjektering ble avsluttet innen Anbudene ble innhentet like etter nyttår og viste behov for en budsjettramme på 40 mill. Da prosjektet hadde en vedtatt ramme på 30 mill, bevilget i sak 62/2006, ble saken framlagt i K-sak 27/2007 og kostnadsrammen økt til 40 mill. I denne rammen var det avsatt svært lite til inventar og utstyr. I K-sak 117/2007 ble det bevilget 1.0 mill til fornying av inventaret. Total kostnadsramme var da på kr. 41,0 mill. De politisk oppnevnte personene trådte da ut av komiteen. Gjennomføringen skulle da være en ren administrativ oppgave i.h.t instruks for planog byggekomiteer. Men i sak 44/2007 ble det bestemt at byggekomiteen skulle

11 suppleres med politisk oppnevnte personer. Det ble ikke gitt bestemmelser eller utarbeidet retningslinjer m.v. for komiteen. Komiteens sammensetning ble da: - Hans Beltesbrekke, leder, politisk oppnevnt - Magne Berg, politisk oppnevnt - Anne Grete Svendsen Sevlejordet, politisk oppnevnt - Odmund Deinboll/Leif Ågesen, fagsjef skole og barnehage - Oddbjørn Fønnebø, fagsjef NMK - Torunn- Helene Bakka rektor - Steinar Bergerud, sekr. Denne komiteen startet sine arbeider umiddelbart med gjennomføringsplanene. Kontrakt ble inngått med entreprenørene og arbeidene igangsatt like etter ferien I gjennomføringsfasen er det avholdt 18 byggekomiteemøter og 30 byggemøter. I tillegg til byggemøtene er det avholdt ferdigbefaring og overtakelsesmøte. Ferdigstillelsen med overtakelse var Innflytting skjedde da i perioden fram til skolestart etter nyttår. Skolen ble tatt i bruk I K-sak 85/2008 ble det tilleggsbevilget kr 2,1 mill til: - Helt nytt inventar for hele skolen - Sentralt driftsovervåkingssystem (SD anlegg) - Rehabilitering av skoleplass Kostnadsrammen ble da økt til kr. 43,1 mill. Saksbehandlers vurdering: Prosjektet ble igangsatt høsten 2007 med en budsjettramme på kr. 41,0 mill. Dette var en stram økonomisk ramme. I prosjektet var det ikke rom for vesentlige endringer og heller ikke uforutsette hindringer, for at budsjettrammen skulle kunne holdes. I dette tilfellet som i de fleste ombyggingsprosjekter dukket det opp byggetekniske løsninger i eksisterende bygg som krevde ombygginger eller tilpassinger for å tilfredsstille gjeldende krav. For at prosjektet skulle kunne gjennomføres innenfor den justerte kostnadsrammen viste det seg nødvendig å gjøre endringer slik: Alt.1. Beskjære prosjektet (inventar, SD anlegg + ingen rehabilitering av skoleplassen.) Alt.2. Søke om tilleggsbevilgning for økning av rammene. Byggekomiteen besluttet i møte nr.17 den at det skulle søkes om tilleggsbevilgning på kr. 2,1 mill. I K-sak 85/2008 ble tilleggsbevilgning gitt slik at endelig budsjettramme ble endret til kr. 43,1 mill. Prosjektet ble da sluttført med disse forutsetningene. Regnskapet viser et samlet forbruk på kr Det vil si en overskridelse på kr som i hovedsak skyldes økte kostnader med brannsikring av bygget.

12 Prosjektet ble gjennomført i.h.t prosjektgrunnlaget. Men i sluttfasen oppdaget man at det var div. mindre tekniske investeringer av organisatorisk betydning som burde vært medtatt. Disse tiltakene var spesielt ringeanlegg og innvendig skilting i bygget. Komiteen valgte å etablere ringeanlegg selv om det ikke er uvanlig at dette ikke blir etablert i den moderne skole. Kostnaden for dette ble kr Skilting er ikke gjort men bør nok etableres da spesielt med tanke på den totale oversikten inne i bygget. Dette vil også forenkle utarbeidelsen av branndokumentasjon. Kostnaden for dette er stipulert til kr basert på tilbud innhentet av skolen. Rådmannens forslag til vedtak: Byggeregnskapet godkjennes. Økt kostnadsramme på kr finansieres som en del av kommunens samlede regnskapsavslutning. Vedlegg: - Regnskapssammendrag

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 231 Saksmappe : 2010/118 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Leif E. Ågesen Kommunale avgifter og gebyrer Fagavdeling, for skole, barnehage og kultur MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Kommunale avgifter og gebyrer legges fram for politisk behandling som en del av rådmannens forslag til Budsjettrammer for 2010 Økonomiplan for De gebyrer og avgifter som gjelder for inneværende budsjettår ble behandlet i kommunestyret 14.desember I ettertid har det kommet innpill på at en del av satsene for leie av kommunale lokaler har vært feil, eller at det har vært et urimelig misforhold mellom leiesatsene av tilsvarende lokaler i de forskjellige kulturbyggene. I 2009 tok kommunen over eierforholdet og ansvaret for samfunnshusdelen ved Tunhovd oppvekstsenter, og satser for utleie her var ikke kommet med i oversikten. Det er nå lagt inn egen oversikt over leiesatser for Tunhovd oppvekstsenter på linje med andre kulturbygg. Saksbehandlers vurdering: I oversikten ligger det også inne leiesatser som lag og foreninger må betale ved leie av kommunale lokaler. Det har vært en del diskusjon om hvorvidt disse satsene skal tas bort. Sjøl om satsene er forholdsvis lave, så medfører det at en deler ut midler til lag og foreninger i form av kulturmidler, for så i neste omgang kreve leie av lokaler av de samme lagene. Dette er ei ordning som oppleves som både noe tungvindt og urimelig av både utleier og leietakere, men det er ikke fattet politisk vedtak om å endre ordninga. En viser for øvrig til pkt. 1.4 i vedlegg: Utleie av kulturbygg.

14 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommunale avgifter og gebyrer som vist i vedlegg vedtas. Vedlegg.

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K12 Saksmappe : 2009/1072 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder - invitasjon til å delta i nasjonalpark-/ verneområdestyrer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Nore og Uvdal kommunestyre skal ta stilling til om kommunen ønsker å delta i ny modell for forvaltning av verneområdene knyttet til Hardangervidda. Nore og Uvdal kommune mottok brev fra Miljøverndepartementet med invitasjon til å delta i nasjonalpark-/ verneområdestyre knyttet til verneområder for Hardangervidda. Fakta: Ordførerutvalget for Hardangervidda ble i møte enige om å lage felles saksfremstilling med prinsippvedtak om Lokal forvaltning. Ullensvang herad har utarbeidet saksfremlegget. Rådmann har omarbeidet saksframlegget noe med utgangspunkt i Nore og Uvdal kommunes ståsted. Bakgrunnen for dette arbeidet er et nasjonalt og internasjonalt mål om å stanse tapet av naturmangfoldet. Måloppnåelsen er ikke bare avhengig av at områder blir vernet i medhold av naturmangfoldsloven, men også av hvordan vi forvalter verneområdene. For å sikre en bedre måloppnåelse mener Miljøvernministeren at det er særlig viktig å styrke forvaltningen av verneområdene. For Hardangervidda nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder er forvaltningsmyndigheten i dag delt mellom Fylkesmennene i de tre fylkene og 3 fylkesvise tilsynsutvalg oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning, DN etter forslag fra kommunene. Klageinstans er her DN.

16 For Trillemarka Rollagsfjell naturreservat er forvaltningsmyndighet et felles forvaltningsstyre for kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal kommuner. Direktoratet for naturforvaltning, DN oppnevner, etter forslag fra kommunene et forvaltningsstyre for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat med forvaltningsmyndighet for verneforskriften. Forvaltningsmodell Nasjonalpark-/ verneområdestyre Den nye forvaltningsmodellen innebærer at nasjonalparker, andre store verneområder og verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalpark-/verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte kommunene i tillegg til en fra berørt(e) fylkeskommune (r). Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Faglig rådgivende utvalg Et tett og konstruktivt samarbeid med de ulike brukerinteressene i verneområdene er helt nødvendig for å få til en god forvaltning. Styret skal derfor samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensatt faglig rådgivende utvalg bestående av bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, som for eks. villreinnemnd, flellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøvernorganisasjoner, Nasjonalpark-/verneområdeforvalter Sekretariatet for styret utgjøres av nasjonalparkforvalter/verneområdeforvalter. Forvalteren skal ansettes av fylkesmannen. Gjennom sin tilknytning til fylkesmannens fagmiljø vil forvalteren bidra til et bredere kunnskapstilfang i forvaltningen av verneområdene. Ansettelsen av forvalteren vil skje i nær dialog med styret. Forvalteren vil være underlagt verneområdestyret i forhold knyttet til forvaltningen av verneområdet. Forvalteren skal fortrinnsvis ha sin kontorplassering geografisk i nærtilknytning til det/de aktuelle verneområdet/verneområdene. Målet er at forvalteren skal inngå i et faglig fellesskap gjennom oppbygging av lokale/regionale forvaltningsknutepunkt som der det er hensiktsmessig, blir knyttet til nasjonalparksentre eller andre typer naturinformasjonssentre. Forvalteren forutsettes her samlokalisert med andre fagpersoner knyttet til verneområdet, som for eksempel personell fra Statens naturoppsyn (SNO) og naturveiledere. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt fellesskap. Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) har i brev datert 15. desember 2009, informert om brevet frå Miljøverndepartementet. USS håper de fleste kommunene vil takke ja til tilbudet om lokal forvaltning av verneområda. Tilsynsutvalget i Telemark har i brev datert , (før brevet vart sendt ut frå Miljøverndepartementet) sendt brev til MD der de omtaler og kommer med innspill til

17 ny forvaltningsmodell. Uttalen støttes i ettertid av ordførerne i Tinn og Vinje kommuner. Tilsynsutvalget i Hordaland, har i brev til Miljøverndepartementet påpekt at de ikke har vorte underretta om den nye modellen for forvaltning av verneområda. I tillegg påpeker de at det her er lagt opp til en altfor hastig prosess, og ber om at departementet gir seg tilstrekkelig med tid slik at alle berørte parter blir involvert og hørt. Tilsynsutvalget i Buskerud vedtok i møte at de ønsker at dagens modell med et tilsynsutvalg i hvert fylke videreføres, særlig av hensyn til store avstander, geografiske ulikheter og viktigheten av god lokalkunnskap. Buskerud Tilsynsutvalg mener videre at all forvaltning knytta til verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark og landskapsvernområdene bør legges til en forvalterstilling i hvert fylke som plasseres lokalt og som overtar de arbeidsområdene som i dag ligger til fylkesmannen, totalt minimum 3-årsverk. Øvre Numedal fjellstyre vedtok i møte at Øvre Numedal fjellstyre tilrår de berørte kommunene å få et medlem i områdestyret. Representanten skal vår og høst ha møter med fjellstyret for å diskutere saker av felles betydning og ellers holde oss løpende orientert. I tillegg må Samarbeidsorganet for fjellstyra på Hardangervidda (SfH) ha en representant. På statsallmenning må det understrekes at vi skal ha forvaltningsmyndighet etter fjellova. Saksbehandlers vurdering: I de fleste verneområder er det Fylkesmannen i hvert enkelt fylke som er forvaltningsmyndighet. Det finnes noen unntak. Blant annet er det gjennomført et forsøk med lokal forvaltning av store verneområder initiert av Stortinget i Fire forsøk ble igangsatt: Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde Forollhogna nasjonalpark Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Blåfjella-Skjækrefjella nasjonalpark Bakgrunnen for forsøket initiert av Stortinget var konfliktene mellom lokale aktører og statlig naturvern, og et ønske fra Stortingets side om å redusere disse konfliktene og oppnå større lokal oppslutning om statlig naturvern og verneplaner. NIBR-rapport 2008:11 sammenligner og drøfter funn fra evalueringene av forsøkene. Hovedformålet med evalueringen har vært å vurdere om forvaltningen av verneområdene blir integrert lokalt, og om kommunal forvaltning skaper større legitimitet til vernet og en mer effektiv forvaltning, uten at dette går på bekostning av formålet med vernet og verneverdiene i områdene. Evalueringen tar for seg fire overordnede tema: Bruk og vern Lokal forankring Oppslutning om vernet Effektiv forvaltning

18 Lokal forvaltning innebærer at kommunene enkeltvis eller sammen har fått vernemyndighet. Verneforvaltningen er godt forankret i kommunene. Ikke minst er det lokalpolitiske engasjementet betydelig. Ikke uventet er dette i stor grad rettet mot å sikre lokale bruks- og næringsinteresser og å utvikle en politikk for bruk og vern av områdene. Kommunene har i begrenset grad gitt representanter fra berørte grupper deltakelsesrettigheter i forvaltningen. Kritikken mot statlig verneforvaltning for mangel på reell deltakelse fra berørte grupper kan altså også rettes mot kommunal forvaltning. Særlig bekymringsfullt er en manglende ivaretaking av lokale mindretallsinteresser. Lokal forvaltning har heller ikke ført til økt oppslutning om naturvern fra lokalpolitikere og ledere av lokale foreninger og lag. Derimot slutter et stort flertall av disse opp om den lokale forvaltningen. Hovedkonklusjon er at de fleste lokale forvaltningsmyndigheter ivaretar de formelle krav og oppgaver som ligger til en forvaltningsmyndighet. Lokal forvaltning vektlegger brukerinteresser i forvaltningsplaner og forvaltningspraksis, og dette skaper i enkelte områder problemer i forhold til verneformål og internasjonale avtaler om villrein og samisk reindrift. Lokal forvaltning har heller ikke gitt økt lokal oppslutning om naturvern. Forvaltningsmodellene er noe forskjellige med hensyn til hvor formalisert samarbeidet er mellom kommunene og andre myndigheter, hvor mye myndighet som er delegert til kommunene og hvilke formelle deltakerrettigheter berørte grupper og andre offentlige myndigheter har i forvaltningen. Ulik tradisjon i forhold til bruk av utmarka og utvikling av nye utmarksnæringer og ulik praksis i å tillate motorferdsel synes viktigere for å forklare disse forskjellene, enn de modellene som er valgt. Modellen som er valgt i Dovrefjell innebærer et forpliktende interkommunalt samarbeid som bidrar til en mer likeartet praksis i hele verneområdet enn det som er tifelle i de andre områdene. Grad av interkommunalt samarbeid er dermed et forhold med modellene som påvirker lokal praksis. Viktigere er likhetene, dvs. at kommunene er gitt en sentral posisjon i forvaltningen av alle fire verneområder. Forsøket er utviklet som et administrativt forsøk, men har blitt et forsøk med sterk lokalpolitisk engasjement. Mange lokalpolitikere har ønsket både en ny lokalbasert vernepolitikk og en ny arbeidsdeling innen naturvernet med større lokalt ansvar. Flertydige statlige mål for forvaltningen av naturvernområder har gitt uklare rammer for forsøket. Dette har gitt lokalpolitikerne et betydelig handlingsrom som de har brukt til å utvikle en lokalt basert verneforvaltning. Evalueringen avdekker behov for å tydeliggjøre disse rammebetingelsene for lokal forvaltning og avklare arbeidsdelingen mellom ulike forvaltingsaktører. I den forbindelse kan en formalisert dialog mellom lokale myndigheter og staten være nyttig. Delegering av forvaltningsansvar over større verneområder til kommunene forutsetter et forpliktende interkommunalt samarbeid som kan legge tydelige rammer for lokale myndigheter. Interkommunalt samarbeid har imidlertid noen generelle utfordringer knyttet bl.a. til ansvarsdeling, forpliktende oppfølging, politisk engasjement og styring og berørtes innsyn og deltakelse.

19 Et styre for hele Hardangervidda vil bli for stor til å ivareta den lokale kunnskapen i hele området de skal forvalte. Med de avstander det er rundt vidda vil det bli svært kostbart og tidkrevende å møtes. Uten en meget god økonomi så vil det kun bli rom for noen få møter i året. Det må da enten bli lang saksbehandlingstid eller mye delegering til den ansatte forvalteren. For Hardangervidda bør det etter rådmannens vurdering være mer enn et forvaltningsstyre og en forvalterstilling. Oppgavene til de tre sekretærer i tre tilsynsutvalg og funksjonene til tre fylkesmenn lar seg ikke utføre på en tilfredsstillende måte med kun en forvalterstilling. Rådmannen anbefaler kommunestyre å si ja til å delta i lokal forvaltning av Hardangervidda nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder, men påpeke at det er behov for å bruke tid på å komme fram til en god forvaltningsmodell. Utarbeidelse av ny modell, bør ta utgangspunkt i dagens forvaltningsmodell for verneområdene knyttet til Hardangervidda. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune støtter regjeringens anbefaling om lokal forvaltning av nasjonalparker og store verneområder, Nore og Uvdal kommune ønsker å sikre en mest mulig helhetlig forvaltning av Hardangervidda nasjonalpark, og ønsker å være med i utarbeidelsen av ny forvaltningsmodell. Nore og Uvdal kommune tror Miljøverndepartementets mål om etablering av ny modell i løpet av 2010, er for ambisiøs. Nore og Uvdal kommune ber om at det blir gitt tid til en prosess som involverer berørte parter. Arbeidet med forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark bør være godkjent før endring av forvaltningsmodell. Nore og Uvdal kommune ber om at Miljøvernministeren oppretter en komite for å utarbeide forslag til ny forvaltningsmodell for Hardangervidda nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder med utgangspunkt i dagens forvaltningsmodell. Nore og Uvdal kommune ber om at informasjon om dette arbeidet blir gitt til alle berørte parter knyttet til Hardangervidda. Vedlegg: 1. Brev fra Miljøverndepartementet, Utsnitt av MD`s budsjett 2010, Ny forvaltningsmodell for verneområde Saksdokument 1. Øvrige dokument i saken

20 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : U00 Saksmappe : 2007/12 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Rådet for nasjonalparkkommunene - deltakelse og oppnevning av representanter - forslag til handlingsprogram MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Nore og Uvdal kommunestyre skal ta stilling til om kommunen skal være med i Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN). Nore og Uvdal kommunestyre skal eventuelt velge to representanter med personlige varamenn til Rådet for nasjonalparkkommunene, der en av representantene skal være ordfører. Nore og Uvdal kommunestyre skal eventuelt gi uttalelse til forslag til handlingsprogram bruk av verneområde som en strategisk verdi i nærings- og samfunnsutvikling, datert Fakta: Nore og Uvdal kommune fikk status som nasjonalparkkommune i I 2009 deltok kommunen sammen med 26 andre kommuner i et forprosjekt med å utarbeide forslag til avtale om samarbeid mellom nasjonalparkkommuner i Norge. Arne Vinje, ordfører i Vinje har vært leder av interimstyre. Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdalen er sekretariat for forprosjektet. Målet med samarbeidet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med felles innhold. Samarbeidet skal omfatte fellestiltak som kvalitetskriterier, skilting, grafisk profil, samt felles innspill overfor sentrale myndigheter, eksempelvis i forhold til skilting langs hovedveg.

21 Politisk arbeid i forhold til rammebetingelser for bruk og forvaltning av nasjonalparkene er i utgangspunktet ikke tenkt som en del av samarbeidet. Forprosjektet ble avsluttet til med spørsmål om videreføring av samarbeidet gjennom å godkjenne vedlagt samarbeidsavtale for Rådet for nasjonalparkkommuner (RFN), (vedlegg 1). Kommunestyret i hver kommune skal oppnevne 2 representanter med personlige vararepresentanter, til å representere kommunen i RFN. En av representantene skal være ordfører, den andre skal velges av kommunestyret blant representanter for næringslivet i kommunen. Medlemskontingent er 5000 kroner pr. år pr. kommune. Formål med rådet for nasjonalparkkommunene (RFN): RFN skal være et samarbeidsorgan for nasjonalparkkommunene RFN skal vedta et årlig handlingsprogram som definerer ulike prosjekt for nærings- og samfunnsutvikling. RFN skal vedta retningsliner og standarder RFN skal være et bindeledd mellom kommunene og staten i spørsmål som gjelder bruk av verneområdene i arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling. RFN skal en gang hvert år arrangere en Nasjonalparkkommunekonferanse. Styringsgruppa har utarbeidet et forslag til handlingsprogram med 6 satsingsområder: 1. Strategiske satsingsområder 2. Markedstiltak 3. Nasjonalparkkonferansen 4. Standardisering 5. Lokal tilrettelegging 6. Kompetanse og identitet Saksbehandlers vurdering: Begrepet nasjonalparkkommune er mangfoldig og gir store rom for fortolkning i alle retninger. Kapitel 3.1 i forslag til handlingsprogram beskriver begrepet slik: 3.1 Kva forstår vi med omgrepet nasjonalparkkommune? Ord er lada med verdiar, symbolikk og identitet som gjev rom for fortolking og vekting av omgrep i ulike retningar. Når vi skal fortolke omgrepet nasjonalparkkommune må ein ta utgangspunkt i kriteria som er sett for tildeling av statusen. Kriteria er likevel mangelfulle, så det er behov for å knyte omgrepet til andre verdisett i samfunnet. Kommunane har søkt om tildeling for å oppnå ein status som nasjonalparkkommune, og i dette ligg det ei forventing om at dette vil føre noko positivt med seg. Den grunnleggande fortolkinga blir derfor at det å vera nasjonalparkkommune er verdifullt for dei kommunane det gjeld.

22 Nasjonalparkkommune er samansett av orda nasjonalpark og kommune. Kva for assosiasjonar og verdioppfatting folk dannar seg rundt desse orda vil nok variere mykje. Vårt utgangspunkt må vera at nasjonalpark er noko mange oppfattar som verdifullt, storslagent og attraktivt. Mange bør i denne samanhengen oppfattast som ein marknad. Ordet kommune bør i denne samanhengen bety både eit geografisk område og eit lokalsamfunn. Vidare bør ein leggje til grunn at dette er lokalsamfunn som ser positive verdiar i det å eige ein nasjonalpark. Med ei slik tilnærming kan vi fortolke omgrepet nasjonalparkkommune som eit geografisk område eller eit lokalsamfunn som har særlege kvalitetar som ein marknad etterspør fordi det ligg større areal med nasjonalpark(ar) i kommunen sitt område. Det er viktig å fastslå at det er nasjonalparkane som er merkevara, medan nasjonalparkkommunane representerer eit nettverk for kompetanse og utvikling av merkevara. Rådmannen ser det som viktig for Nore og Uvdal kommune å delta i dette samarbeidet. Drøftinger i styringsgruppa har konkludert med at en skal satse på mer enn bare tilrettelegging rundt nasjonalparkene. Viktige stikkord i utviklingsarbeidet er reiseliv, identitet, kompetansebygging, natur og kultur. Hardangervidda nasjonalpark og kommunens status som nasjonalparkkommune bør være en viktig del av den videre lokalsamfunnsutviklingen i Nore og Uvdal. Rådmannen fremmer ikke forslag til representanter i valgsaker. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre slutter seg til Samarbeidsavtalen for Rådet for nasjonalparkkommunene, vedlegg 1. Som representanter oppnevnes: Som personlig vararepresentant oppnevnes: Nore og Uvdal kommunestyre anbefaler at forslag til handlingsprogram bruk av verneområde som en strategisk verdi i nærings- og samfunnsutvikling, datert legges til grunn for arbeidet i Nore og Uvdal kommunestyre vil presisere viktigheten av å samarbeide med reiselivsaktørene på de punkt som omfatter markedstiltak.

23 Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale for Rådet for nasjonalparkkommunene (RFN) 2. Forslag til handlingsprogram bruk av verneområde som en strategisk verdi i nærings- og samfunnsutvikling, datert Saksdokument 1. Mail fra Regionkontoret for Nord-Gudbrandsdalen, datert Avtale om samarbeid mellom nasjonalparkkommuner i Norge - forprosjekt

24 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : G00 Saksmappe : 2009/183 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Interkommunalt samarbeid om pleie og omsorgstjenestene i Numedal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg /10 Kommunestyret /10 Formannskap /10 Saken gjelder: Prosjektplan for forstudie for samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenestene i Numedalskommunene. Fakta: Saksframlegget er utarbeidet i fellesskap mellom rådmennene i Nore og Uvdal og Rollag. På grunn av tidlig saksbehandlingsfrist i Flesberg, er rådmannens forslag her framsendt på et tidligere tidspunkt. Bakgrunn og forankring: Numedalskommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg har gjennom årene hatt et vellykket samarbeid på flere fagfelt. Rådmennene ser nå at det kan være hensiktsmessig å vurdere et utvidet samarbeid i pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen konstaterer at det gjennom de senere årene har vært utfordrende å gi tilstrekkelig tjenestetilbud innenfor vedtatte budsjettrammer i de tre kommunene. Videre utfordringer kan ventes i form av trangere kommuneøkonomi, krav til mer sammensatte og individtilpassede tjenester (tildels fra nye brukergrupper), krav til videreutvikling av ansattes kompetanse og nyrekruttering. I tillegg vises til de utfordringer som vil komme gjennom eventuelle vedtak om Samhandlingsreformen. På et fellesmøte i de tre hovedutvalgene var det enighet om å anmode ordførerne om at det tas initiativ til en felles utredning av mulige samarbeidsområder innenfor pleie- og omsorgstjenestene. I oversendelsen fra hovedutvalgslederne uttrykkes det blant annet: Dette innebærer alt fra felles ledelse til samhandling på enkeltsaker (kopi av anmodning fra hovedutvalgslederne følger vedlagt). Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47) er ikke 24

25 behandlet i Stortinget. Dermed er heller ikke finansiering, ansvarsfordeling og organisering klarlagt, men hovedhensikten med reformen er oppgitt å være bedre samhandling og pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (sykehusene). Kort beskrevet legges det blant annet opp til at kommunene skal ta et større ansvar for helhetlig pasientbehandling enn i dag. Samhandlingsmodellen beskriver en funksjonsfordeling der sykehusene skal sette diagnose og starte behandling og at kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette kan medføre store endringsbehov for kommunesektoren og kanskje særlig for de små kommunene og det er mulig at det vil bli stilt krav om mer forpliktende samarbeid. For å møte utfordringene har de tre lederne for pleie og omsorg i Numedalskommunene tatt initiativ til et tettere og mer forpliktende samarbeid. Prosessen har blant annet bestått av: 1. Samtaler på etatsledernivå. 2. Prosessarbeid sammen med tillitsvalgte fra de forskjellige organisasjonene. 3. Møter mellom utvalgslederne og etatslederne i de tre kommunene 4. Møte med statssekretær fra helse- og omsorgsdepartementet, utvalgsmedlemmer og kommunestyremedlemmer i de tre kommunene. 5. Felles møter med hovedutvalgene i Numedal. Prosjektplan forstudie Det er på anmodning fra rådmennene utarbeidet et forslag til prosjektplan for en forstudie. Forstudien skal utrede hvilket konsept for samarbeid som er mest framtidsrettet for kommunene gitt både dagens situasjon og framtidige utfordringer. Prosjektplanen følger vedlagt. Prosjektlederprosessen (PLP) er valgt som metode. Denne metodikken bygger på en faseinndelt framdrift (forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt) og gir oppdragsgiver muligheten til å stanse eller endre prosjektet ved utgangen av hver fase. En beslutning om videreføring av prosjektet fra forstudien til et forprosjekt vil kreve ny behandling i kommunestyret. Den vedlagte prosjektplanen legger opp til at det benyttes ekstern konsulent til å bidra til gjennomføringen av forstudien. Kostnadene for gjennomføringen er anslått til kr ,- i tillegg til nødvendig egeninnsats fra ansatte i egen organisasjon. Vurdering Rådmannen viser til uttalelsene fra lederne i de tre hovedutvalgene og mener det er viktig å gi en første tilbakemelding til politisk organ så tidlig som mulig i prosessen. Derfor legges forslaget til prosjektplan for forstudien fram til orientering og aksept av innhold og omfang før en går videre med å avklare finansiering, organisering og gjennomføringsperiode. Rådmannen vil deretter fremme saken til ny behandling med forslag til samsvarende og forpliktende vedtak om finansiering og organisering av prosjektet. Rådmannens forslag til vedtak: Forslaget til prosjektplan for forstudiet legges fram til orientering Rådmannen legger saken fram til endelig behandling for kommunestyret når finansiering, organisering og gjennomføringsplan er avklart i samarbeid de to andre kommunene. 25

26 Vedlegg: 1. Anmodning fra lederne av hovedutvalgene i Numedal, datert Prosjektplan - diskusjonsforslag. Interkommunalt samarbeid om pleie og omsorgstjenestene i Numedal Behandling Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Rådmannens forslag til innstilling ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Hovedutvalg Helse, sosial og omsorg : Forslaget til prosjektplan for forstudiet legges fram til orientering Rådmannen legger saken fram til endelig behandling for kommunestyret når finansiering, organisering og gjennomføringsplan er avklart i samarbeid de to andre kommunene. 26

27 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 026 Saksmappe : 2008/18 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Kongsbergregionen. Overordnet strategidokument MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Kongsbergregionenes strategidokument utløper i Nytt dokument er utarbeidet etter en prosess gjennom Rådmannen foreslår at nytt dokument for vedtas. Fakta: Saken er skrevet med utgangspunkt i et utkast til felles saksframlegg fra regionens sekretariat. Kongsbergregionen ble formelt stiftet 8. februar 2005 som et samarbeids- og interesseorgan etter kommunelovens 27. Arbeidet ledes av et styre bestående av de syv ordførerne i regionrådet. Gjeldende strategiplan utløper i Strategiprosessen ble innledet høsten 2008 som del av et følgeevalueringsprosjekt i regi av KS og NIVI analyse as (FoU-prosjekt) med varighet fra , som blant annet resulterte i et utfordringsnotat. Strategiprosessen ble formelt igangsatt i januar 2009 med utsendelse av et debatthefte til kommunene som grunnlag for å starte interne drøftinger i den enkelte kommune, fram mot drøftinger i representantskapet (formannskapene) 1. april Regionrådet la til grunn at formålsparagrafen fortsatt har gyldighet og presiserte formålet med strategiarbeidet til å være: Utarbeide et nytt styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen Avklare / avstemme forventninger Tydeliggjøre satsningsområder Vurdere strategier og arbeidsformer 27

28 I forbindelse med at representantskapet (formannskapene) møttes til nye drøftinger rundt temaet den 21. og 22 september, ble det sendt ut nok et debatthefte. Dette dokumentet dokumenterte prosessen fram til da og utfordret formannskapsmedlemmene i kommunene på forslag til bla satsingsområder og strategier. I hht regionens vedtekter har regionrådet ansvar for å utarbeide forslag til strategier. Slike skal drøftes med formannskapene i kommunene. Endelig behandling av regionrådets forslag skjer ved at kommunene behandler og gjennom vedtak godkjenner dette. Nytt overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen er utarbeidet på bakgrunn av prosess der formannskapene har vært involvert (representantskap), og er vedtatt i regionråd den i sak 059/09. Dette legges nå fram for endelig godkjenning i det enkelte kommunestyre. Dokumentet som fremmes til behandling er det «matrielle» resultat av strategiprosessen i 2009 kalt «Kongsbergregionen vegen videre». For dokumentasjon og informasjon om prosessen er det utarbeidet et grunnlagsdokument som oppsummerer denne. Dette dokumentet har fått navnet «Kongsbergregionen vegen videre, dok 3». For dokumentasjon og informasjon om prosessen ellers vises det til der man under fanen «referater» vil finne mye dokumentasjon knyttet til representantskapets konferanser hhv 1 april 2009, og 21 og 22 september 2009 I utarbeidelsen av dokumentet har det vært vektlagt å forholde seg til at dette skal ha en overordnet karakter og være så kortfattet som mulig. Det legges så opp til at det utarbeides strategiske planer knyttet til hvert av de foreslåtte satsingsområder. Disse skal så igjen være utgangspunkt for et årlig handlingsprogram for Kongsbergregionen. Regionrådet har lagt til grunn en ambisjon om å få utarbeidet disse strategiske planene i løpet av 2010, slik at man også ved inngangen av 2011 kan få på plass et handlingsprogram. Det overordnede styrings- og strategidokumentet vil rulleres hvert fjerde år, første gang i Vurdering: Saksbehandler konstaterer at styrings- og strategidokumentet er et resultat av en omfattende prosess og at det synes som et hensiktsmessig grunnlag for å gå videre i regionsamarbeidet. Til orientering skal opplyses at det har vært behandlet i de øvrige kommunene i samarbeidet. Videre vises det til at regional koordinator vil orientere i kommunestyrets møte Rådmannens forslag til innstilling: Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen vedtas. Vedlegg: «Overordnet styrings- og strategidokument » 28

29 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 99/4 Saksmappe : 2005/1138 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Nuten seter. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /10 Kommunestyret /10 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan for del av eiendommen Nuten seter, gnr.99, bnr.4. Fakta: Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) vedtok i møte 8/3-07 å legge forslag til reguleringsplan Nuten seter ut til off. ettersyn. Planforslaget omfatter 9 hyttetomter hvorav 3 er tuntomter. I høringsrunden fremmet fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Innsigelsen var begrunnet med at en veg til de øverste tomtene ville redusere avstanden til inngrepsfrie områder. Etter flere forsøk på å få fylkesmannen til å trekke innsigelsen ble planen til slutt endret slik at det nå ikke er vegatkomst, men bare regulert en sti til de øverste hyttene. I tilknytning til dette er reguleringsbestemmelsene endret slik at det er knyttet restriksjoner til bruk av atkomsten når det gjelder byggeperioden med frakt av materialer osv. På denne bakgrunn har fylkesmannen ved brev av 22/10-09 trukket innsigelsen. Fylkeskommunen har gjennomført kulturminneundersøkelser og det er ikke funnet fornminner. Reguleringsbestemmelsene for området er i innenfor de føringer til reguleringsplaner som kommunestyret vedtok 14/3-05. Maks hyttestørrelse er satt til 150 m2 med mønehøyde 6m, takvinkel grader. På de 3 tuntomtene kan hovedhytta være maks 150 m2. I tillegg kan det oppføres 3 andre bygninger hvorav den største kan 29

30 være 80 m2. Samlet bruksareal (BRA) for tuntomtene er 250 m2. Dette er også i samsvar med andre planer som nylig er vedtatt. BRA for P-plasser kommer utenom. Ettersom planen ble lagt ut til off. ettersyn i medhold av den gamle Plan- og bygningsloven, må også sluttbehandlingen skje i medhold av denne. Revidert plankart er dat. 30/ reguleringsbestemmelsene er dat. 20/1-10. Saksbehandlers vurdering: Med bakgrunn i at fylkesmannens innsigelse er trukket, samt at reguleringsbestemmelsene er i tråd med kommunens føringer av 14/3-05, ligger det til rette for å egengodkjenne planforslag Nuten seter. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan for Nuten seter. Plankart er dat. 30/11-09 og bestemmelsene 20/1-10. Behandling Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek : Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes reguleringsplan for Nuten seter. Plankart er dat. 30/11-09 og bestemmelsene 20/1-10. Vedlegg. Plankart, 30/ Reguleringsbestemmelser, 20/1-10. NMK-sak 12/07. Fylkesmannen i Buskerud, 30/4-07, Buskerud Fylkeskommune, 10/5-07. Buskerud Fylkeskommune, 29/6-07. Fylkesmannen i Buskerud, 22/ Komm.styrets føringer av 14/3-05. Oversiktskart. 30

31 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : G00 Saksmappe : 2009/1076 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Hans Hagene, Vestregionens sekretariat Felles saksfremlegg Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken K-styrebehandling i de samarbeidende kommunene SAKSFREMLEGG - FORSLAG TIL POLITISK BEHANDLING I SAMARBEIDENDE KOMMUNER Fakta: Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken er opprettet som en følge av statens gjennomføring av to store helsereformer, hhv. sykehusreformen (etablering av Vestre Viken HF fom ) og samhandlingsreformen (antatt gjennomført fom ). Samarbeidet ble etablert ut fra behovet for et felles regionalt samarbeid mellom kommunene som faller inn under det geografiske nedslagsfeltet til Vestre Viken HF. Initiativet til samarbeidet ble tatt av Vestregionen1 i samarbeid med Kongsberg kommune. Samarbeidsplattformen bygger i hovedsak på de analyser som er gjort og fremkommer dels gjennom Vestregionens saksnotat av , (vedlegg 1), og dels gjennom videreutvikling av dette i et begynnende etablert faglig/organisatorisk samarbeid (vedlegg 2). 31

32 Siden ettersommeren 2009 har det administrative samarbeidet også omfattet de øvrige kommunene i Vestre Viken området, dvs. Hallingdalsregionen, Sør- Aurdal, den øvrige delen av Kongsbergregionen samt Midt-Buskerud. Politisk ble alle regionrådene (kommunene) i området koblet inn gjennom invitasjon i august 2009, med konkret oppfølging i felles ordførermøte 26. november Saken er nå sendt ut for å sørge for lokal politisk forankring av samarbeidet. Saksbehandlers vurdering: En beslutning om å inngå et slikt samarbeid bygger på at en felles satsing gjør at den enkelte kommune selv slipper å sette av økonomiske og andre ressurser for å møte kompleksiteten og kravene i reformene. Disse er omfattende både faglig, organisatorisk og juridisk, og det er lønnsomt for alle å samarbeide i en større og helhetlig regional satsing. Nore og Uvdal kommune stiller seg bak dette forslaget. Forslaget berører ikke kommunestyrets rett og plikt til å fatte vedtak i saker som særlig berører egen kommune. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal kommune stiller seg bak forslaget om at det to - årige samarbeidsprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken etableres med virkning fra Kommunehelsesamarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere m/oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum. Administrativt ledes arbeidet av en tilsvarende oppnevnt gruppe på rådmannsnivå. Organiseringen fremgår av vedlegg 3. Styringsgruppen konstituerer seg selv, og sekretariatet innkaller til første møte. I dette møtet tas det sikte på å lage en tentativ fremdriftsplan. 3. Arbeidet finansieres gjennom en omforent grunnfinansiering som fremgår av vedlegg 4,med et fast beløp pr. innbygger pr. kommune pr. år i prosjektperioden. 4. Daglig ledelse av arbeidet ivaretas av prosjektleder tilknyttet Vestregionens sekretariat. 1 Vestregionen består pr av de 16 kommunene Bærum, Asker, Jevnaker, Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sigdal, Modum og Krødsherad, samt de 2 fylkeskommunene Akershus og Buskerud. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. 32

33 Innstilling Formannskap : 1. Nore og Uvdal kommune stiller seg bak forslaget om at det to - årige samarbeidsprosjektet Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken etableres med virkning fra Kommunehelsesamarbeidet ledes av en politisk styringsgruppe på 6 medlemmer/ordførere m/oppnevnt varamedlem, som representerer de 6 delregionene Hallingdal, Midt-Buskerud, Kongsberg, Drammen, Ringerike og Asker/Bærum. Administrativt ledes arbeidet av en tilsvarende oppnevnt gruppe på rådmannsnivå. Organiseringen fremgår av vedlegg 3. Styringsgruppen konstituerer seg selv, og sekretariatet innkaller til første møte. I dette møtet tas det sikte på å lage en tentativ fremdriftsplan. 3. Arbeidet finansieres gjennom en omforent grunnfinansiering som fremgår av vedlegg 4,med et fast beløp pr. innbygger pr. kommune pr. år i prosjektperioden. 4. Daglig ledelse av arbeidet ivaretas av prosjektleder tilknyttet Vestregionens sekretariat. 33