d) Har de synspunkt på kvalitetsarbeidet ved høgskolen generelt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "d) Har de synspunkt på kvalitetsarbeidet ved høgskolen generelt?"

Transkript

1 Strategigruppa SPØRSMÅL TIL INSTITUTTA Kvalitetsutvikling a) Omtal kort instituttet sitt arbeid for å utvikle den faglege kvaliteten. Grunnlaget for arbeidet med fagleg kvalitet ligg i godt studieplanarbeid. IØI freistar å vere oppdatert både med omsyn til kva som skjer på FOU-sektoren, kva signal som kjem gjennom NRØA, kva signal studentane gir og kva signal samfunnet og næringslivet gir. Vi har hatt stort fokus på den strategiske delen av kvalitetsarbeidet m.a. gjennom ei omfattande revidering av studieplanane; eit arbeid som pågår kontinuerlig, men som har vore intensivert det siste året. Studieplankomiteane har drive eit aktivt og inkluderande utviklingsarbeid. Eit resultat av dette arbeidet er planane for eit masterstudium i opplevingsøkonomi ogvi har tatt fatt på arbeidet med å planlegge eit masterstudium i informatikk. IØI er også opptatt av å sikre og utvikle den rette kompetansen i høve til dei signal vi får frå studentar og frå omgivnaden. I den taktiske (meir praktiske) delen av kvalitetsarbeidet legginstituttet stor vekt på kontakten med studentane. Vi legg stor vekt på å få tilbakemeldingar frå studentane både gjennom den web-baserte evalueringa og gjennom nær kontakt og oppfølging generelt. På grunnlag av tilbakemeldingane freistar vi å gjennomføre tiltak ressursmessige og organisatoriske som aukar kvaliteten på tilbodet vi gir. b) Kva sterke og svake sider har dagens praksis? Sterke sider Stort fokus på det strategiske kvalitetsarbeidet. Mange gode studium. Rutinane også for det taktiske kvalitetsarbeidet er i ferd med å kome på plass. Svake sider Framleis ikkje god nok oppfølging der det er problem. Evalueringsskjemaet gir ikkje relevant informasjon for undervisningsformene ved IØI.. Store klassar (opptil 200 studentar) gjør det vanskeleg å gjennomføre evalueringa i praksis utan eit stort og ressurskrevjande administrativt apparat. c) Kva er dei viktigaste føresetnadene og hindringane for å auke kvaliteten på den faglege verksemda ved instituttet? Dei viktigaste føresetnadene ligg til dels implisitt i det som er omtalt over. IØI må halde fram med å utvikle studietilbod som er i pakt med signal vi får både internt og eksternt. Det inneber at instituttet m.a. må få ei ressurstildeling som gjer dette mogleg Omlegginga av opplegget i den vidaregåande skulen har til dels redusert kunnskapsnivået på nokre av dei områda vi ser som grunnleggande for ei økonomisk administrativ utdanning. Dei store klassane gjør ei nær oppfølging av studentane vanskeleg. Dette kan gjøre gjennomføringsprosenten låg og med det ressurstildelinga til instituttet, avdelinga og høgskolen mindre enn det som er optimalt. På sikt vil dette kunne øydelegge det gode omdømet instituttet har og vi kan kome inn i ein negativ spiral. Med dårlegare rekruttering både kvalitativt og kvantitativt vil det krevje enda meir ressursar for å halde kvaliteten opp på eit tilfredsstillande nivå, mens det motsette kan bli tilfellet. Instituttet arbeider målmedvete for å hindre ei slik utvikling både ut frå dei menneskelege og økonomiske ressursane vi har. Vi har stor tru på at vi kan utvikle medarbeidarar og studium slik at kvaliteten på den faglege verksemda aukar. Ved å setje inn ressursane i tråd med det studentar om omgivnader krev, har vi god von om å lykkas i kvalitetsarbeidet. d) Har de synspunkt på kvalitetsarbeidet ved høgskolen generelt? Arbeidet ber i noko mon preg av kontrollaspektet og ikkje i tilstrekkeleg grad tufta på å finne tiltak som kan gjøre kvaliteten betre. Ein har i stor grad fokusert på praktiske tiltak som utarbeiding av evalueringsskjema og innsamling av disse utan at ein ser på kva strategiske tiltak som leier fram til dei innsamla evalueringane. Apparatet med omsyn til den taktiske oppfølginga har ein heller ikkje sett av nok ressursar til. I tillegg kunne ein ha forbetringspotensial også på den praktiske gjennomføringa. For det første burde evalueringsskjemaet bli meir i tråd med dei ulike opplegga ein har i ulike kurs/studium. Mange av spørsmåla er meiningslause for mange studentar. Dei ser ikkje meininga

2 2 med å bruke tid på slikt og svarprosenten blir låg. Med låg svarprosent og mange irrelevante spørsmål blir det vanskeleg å bruke dei innsamla opplysningane i arbeidet med å betre kvaliteten. Dimensjonering a) Kva er dei viktigaste sterke og svake sidene ved eige institutt når det gjeld å trekkje studentar? Sterke sider Instituttet har eit godt omdøme, bygd opp gjennom snart 40 år. Vi rekrutterar studentar frå store delar av landet trass i at det er liknande studietilbod nærare heimstaden. Dette skuldast mellom anna at vi har eit studietilbod som er relativt godt tilpassa til dei ønskja studentane har. Arbeidsmarknaden for våre kandidatar har vore til dels svært god dei siste åra. Det er noko som søkjarane legg merke til. Fram til nå har vi vore i stand til å følgje opp studentane betre enn til dømes i dei store byane. Samstundes har studiestaden Bø, HiT og miljøet ved instituttet vore stort nok til å være attraktivt både for studentar og kvalifiserte lærekrefter. Vi har vore flinke til å bygge opp nye, etterspurde studietilbod. Dette har skjedd utan at søkinga til dei andre studia har gått ned. Bakgrunnen for dette er både at dei nye studia er relevante og etterspurde og at vi har fått til ei fornying av dei etablerte. (T.d. praksisopphald, utanlandsopphald) Ein av grunnane til suksessen er at vi har hatt eit stor portefølje av relevante fag som vi nyttar i dei fleste nye studietilboda. Ressursane til å gjennomføre den studiespesifikke undervisninga er difor relativt avgrensa. Svake sider Den sterke sida som er knytt til god ressursutnytting, kan fort bli til noko negativt om ikkje vi planlegg studieløpa godt og vi ikkje brukar ressursar til å kompensere for undervisning i store klassar med studentar med ulik fagleg ballast og ulike interesser. Dette kan fort leie til den negative spiralen som er nemnt over. Sjølv om vi har eit godt omdøm, er marginane små. Vi er framleis sårbare om kjernepersonell sluttar. Det tar tid å bygge opp gode fagmiljø og vi er så små at det skal relativt lite til før miljøet kan bli kraftig svekka. Manglande mastertilbod kan vere med på å svekke rekrutteringa til bachelorstudia. Ei svak side ved studieportefølja i dag er informatikkdelen. Miljøet blei bygd opp i ei tid med stor etterspurnad etter IT-kandidatar. Instituttet har i tråd med prinsippet om akademisk beredskap som har kome andre til gode i motgangstider, ikkje bygd vesentleg ned på dette miljøet hittil sjølv om rekrutteringa har gått ned. Vi har tru på at fagområdet informatikk er kome for å bli og at vi vil være i stand til å rekruttere til dette området i relativt nær framtid. b) Kva er dei viktigaste faktorane som kan føre til aukande studenttal ved instituttet fram mot 2014 og kva kan føre til stagnasjon eller nedgang? Internt må vi halde fram med arbeidet med å utvikle eksisterande lærekrefter og rekruttere nye slik at det gode omdømet vi har, kan haldast vedlike og helst styrkast. Studietilbodet må også utviklast vidare, både med tilføring av nye og ved ei betring av dei eksisterande. Den sterke sida med god og nær oppfølging av studentane må ikkje reduserast. Det er eit viktig komparativt fortrinn i høve til mange av konkurrentane. Den viktigaste kommunikasjonen overfor potensielle søkjarar skjer via noverande eller tidlegare studentar. Vi må så godt vi kan, syte for at kommunikasjon er positiv for oss. Eit viktig poeng i den konkurransesituasjonen vi har, er at det bør vere mogleg for studentane våre å få eit eller fleire masterløp dei kan følgje etter avlagt Bachelorgrad. Vi vonar sterkt at den søknaden som no er til handsaming resulterar i Master i opplevingsøkonmi. For rekrutteringa til informatikkstudia kan også ein mastergrad vere eit mogleg tiltak. Det føreset samarbeid med andre institusjonar på same måte som td idrett har hatt for sin mastergrad og ei genuin interesse og støtte frå

3 3 næringslivet i Telemark. Rekrutteringa til grunnutdanninga bør også vere høgare enn det noverande nivået før ein set i gang masterutdanning på dette området. Generelt må ein halde fram med å bruke ressursar på sjølve rekrutteringsarbeidet via ymse marknadsføringstiltak. Instituttet er særleg utsett for konkurranse med økad utdanningar ved dei fleste private og offentlege høgskolar. Nokre av dei private har eit marknadsføringsbudsjett som vi ikkje kan kome i nærleiken av, men vi må bruke mykje ressursar og bruke dei godt. Ikkje alt som har innverknad på rekrutteringa treng koste så mykje i pengar. Det er mange eksterne faktorar som har større innverknad på rekrutteringa enn det vi kan påverke internt. Dei fleste av disse faktorane er felles for heile høgskolen. Tradisjonelt har td finanskriser med arbeidsløyse gitt auka rekruttering også til øk.ad-utdanningar. Auka satsing på berekraftig utvikling i samfunnet generelt vil gjøre det nye masterstudiet i opplevingsøkonomi stadig meir aktuelt og truleg også gi auka rekruttering på bachelornivå. Nye krav til lærarutdanninga kan gi auke i søknaden til studia også i Bø. Det instituttet fryktar mest internt ved høgskolen er ei ressursrutarming på grunn av framhald og styrking avi det vi meiner er ei skeiv fordeling av ressursar i høve til studenttal. Viss studentane ved instituttet vårt får enda færre ressursar til å betre undervisningskvaliteten, kan rekrutteringa bli dårlegare og det blir enda mindre ressursar til institutt, avdeling og høgskole. Rykte om lite oppfølging av studentar, lite gruppedeling i krevjande fag ol kan raskt leie til den negative spiralen vi nemnde over. Større vanskar med å rekruttere og halde på kvalifiserte lærekrefter kan vere med på forsterke ein slik tendens. Studiestadutvikling a) Kva er dei viktigaste sterke og svake sidene ved eigen studiestad når det gjeld å trekkje studentar? Sterke sider Det gode studentmiljøet i Bø er svært viktig. Dette er felles med andre institutt, og det er nok å peike på Kroa, Gullbringanlegget og naturen i Bø og Telemark. På same måte som feltarbeid i idrett, friluftsliv og natur-og miljøfaga er ekskursjonane ved instituttet vårt med på å styrke det studiemiljøet Bø er så kjent for. Det er viktig at HiT stør oppunder både fellestiltak og instituttvise miljøfremjande tiltak. Sjølve lokala og plasseringa av bygget er heilt klart ei sterk side ved studiestaden. Sitel si verksemd er viktig for å trekke studentar til Bø, og høgskolen må halde fram med å ha eit nært samarbeid med dei. Svake sider Den viktigaste svake sida (som for nokre studentar er ei sterk side) er truleg storleiken på staden. Tendensen med å søkje til større stader ser rett nok ut til å vere noko på retur eller i alle høve flate litt ut, men dette vil framleis vere ei utfordring framover. Ein må ta omsyn til dette i det direkte rekrutteringsarbeidet. (kommunikasjonstiltaka) b) Korleis bør den relative storleiken på HiTs faste studiestader utvikle seg og kva må eventuelt til for å oppnå det? IØI meiner at den relative storleiken ved studiestadene bør vere om lag slik den er no. Ei sentralisering til Grenland vil gjøre rekrutteringa til dei fleste fagområda dårlegare på sikt. Det er viktig at ein har så stor og samansett verksemd som ein har td i Bø for å oppretthalde det gode studentmiljøet og oppnå synergieffektar i undervisning og forsking. Hovudproblemet med omsyn til balansen ser ut til å vere avdelinga på Notodden/Rauland. Vi meiner det er rett å prøve å halde fram med verksemda også der. Det kan ein oppnå dels ved ressurstildeling og med ymse strategiske tiltak, samt framhald i arbeidet med å betre lærarutdanninga ved auka samarbeid over avdelingsgrensene. For vårt institutt kan td informatikkmiljøet vere eit mogleg område for auka samarbeid.

4 4 c) Bør HiT auke eller minke den desentraliserte verksemda innanfor og/eller utanfor Telemark? IØI er ikkje for å endre særleg på noverande nivå for desentralisert verksemd. For instituttet kan det vere eit ressursproblem å spreie seg meir enn nå, men samstundes er det viktig å vere open for å gjere noko meir i visse område. Slike tiltak må vere grundig analyserte med tanke både på strategiske og økonomiske aspekt anten det er innanfor eller utanfor grensene for Telemark. Omsynet til noverande og framtidige alliansepartnarar offentlege og private tel også med i vurderinga. d) Bør HiT opprette studiesentra for tidsavgrensa tilbod og nettbasert verksemd? Vi er usikre på om dette er svært ønskeleg. Det er viktig å følgje med på utviklinga for å sjå kva konkurrentane gjør. Normalt bør slike tidsavgrensa tilbod og nettbasert verksemd vere ein del av Den ordinære verksemda ved instituttet. FoU-verksemd a) Gje ein kort omtale av FoU-verksemda ved instituttet og nemn kva de vurderer som sterke og svake sider. Vi viser til tilgjengeleg FoU-statistikk for HiT. FoU-innsatsen varierar frå fagfelt til fagfelt og frå person til person. Vi legg vekt på FoU-verksemd som er knytt dels til spissingsområde som svarer til dei ulike bachelorløpa og dels til meir grunnleggande fag av meir generell karakter. Fokus har til dels blitt lagt på det tverrfaglege. Samarbeid med andre institutt i samband med det omsøkte masterstudiet i opplevingsøkonømi, kan danne grunnlag for mange interessante nye prosjekt i skjeringspunktet mellom td turisme og økologi, mellom økonomi og kultur mm. Dei sterke sidene ved FoU-verksemda er dels knytt til mangfaldet innad på instituttet og ved avdelinga og dels generelt til kompetansen dei tilsette har. Dei svake sidene er i stor grad knytt til at høge studenttal og stor verksemd på undervisningssida gjør det vanskeleg å tildele nok tid til FoU. b) Kva kan eventuelt fremje eller hindre ei positiv utvikling av denne verksemda? Svært mykje av det som kan fremje eller hindre ei positiv FoU-verksemd, er knytt til igangsetting av masterstudiet. Det kan gi ei rekke positive effektar ikkje berre for instituttet, men for heile AF. I tillegg er det generelle faktorar som td stønad til og tilrettelegging for FoU-verksemd som er viktige. For nokre medarbeidarar vil også kompetanseutviklande tiltak kunne vere aktuelt td innan metodefag. Eit tiltak instituttet vil prioritere høgt er tilsetting i stipendiatstilling. Instituttet har til no ikkje fått del i stipendiatmidla ved HiT. No ligg forholda betre til rette for dette enn nokon gong tidlegare. Signala frå avdelingsleiinga er i prinsippet positive, men ressurstildelinga kan gjøre dette vanskelegare enn ein rekna med. Vi fryktar at for stor ressurstildeling i samband med universitetssatsinga, som primært kommer andre til gode, er med på å hindre ei positiv utvikling ved IØI. Internasjonalisering c) Kva sterke og svake sider har instituttet når det gjeld internasjonalisering?. Vi viser også her til tilgjengelige opplysningar ved HiT. IØI har lange tradisjonar på dette området. Det har i hovudsak vore to liner i dette arbeidet: samarbeidet med Novgorod State University og arbeidet i PRIME-nettverket. Særleg Novgorodprosjektet har gitt mange medarbeidarar med å arbeide internasjonalt og undervise på engelsk. Få institutt ved HiT kan vise til like stor spreing av internasjonal røynsle som IØI. Denne røynsla har også vore bruka i PRIME-nettverket som resulterer i store internasjonale konferansar: Euroweek (Bø i 2007, i 2009 i Mikkeli i Finland)og i student- og lærarutveksling både til og frå HiT. I tillegg har vi fått til et nordisk nettverk som gir studentar og

5 5 lærarar tilbod både om studiepoeng og utveksling. Eit anna resultat av den røynsla og dei resultat vi har oppnådd, er satsinga på Kirgisistanprosjektet. Dette prosjektet er no leia av IMHN, men med sterke innslag av IØI og prosjeket hadde truleg ikkje kome i gang utan røunslene frå Novgorod. Dei svake sidene ligg dels i at det framleis er nokre av dei tilsette som ikkje er så involverte i dette arbeidet og dels i at bortfallet av Novgorod-samarbeidet i alle høve på kort sikt har redusert involveringa noko. Det er dessutan eit problem at ressurstildelinga ved HiT og AF ikkje tek særleg omsyn til slikt arbeid samanlikna med td FoU- og undervisningsverksemd. d) Kva kan eventuelt fremje eller hindre ei positiv utvikling av denne verksemda? Dei same refleksjonane gjør seg gjeldande som for FoU-arbeidet. Ressursutarming pga satsing på andre område kan hindre HiT i oppfylle nokre av dei krava departementet har tatt opp med HiT på dette området (og som er vedtekne i gjeldande strategiske plan. Ressurstildelinga burde i større grad enn berre i form av stønad til utveksling fremje internasjonalisering, ma gjennom avsettingar på arbeidsplanar ol. Auka bevisstgjering blant medarbeidarane som ikkje opptekne med slikt arbeid er også viktig. Betre og fleire tilbod på engelsk vil vere ein føresetnad for auke i talet på studentar som kjem til AF og IØI. Det er dessutan viktig å halde oppe tenestene både sentralt og ved AF på internasjonaliseringsarbeidet Universitetsutvikling a) Kva er instituttets sterke og svake sider når det gjeld å medverke til universitetsutviklinga? Den sterkaste sida er trulig at IØI har eit studenttal og ein produksjon av studiepoeng som bidreg til økonomien ved AF og HiT. Det er eit kvantitativt og kvalitativt nivå på IØI som gjør at miljøet i seg sjølv sikrar universitetsnivå på undervisning, FoU og formidling. I tillegg er det mange fag som kan byggje opp om utvikling av andre fagområde. Den viktigaste svake sida er at masterstudiet ikkje er godkjent enda. b) Skisser kort kva føremoner og ulemper overgang til universitetsstatus vil kunne føre med seg for instituttet. Dei viktigaste føremoner og ulemper for instituttet er dei same som for høgskolen og avdelinga som heilskap. Vi er likevel opptekne av at universitetssatsinga ikkje må gå ut over ein så stor og viktig del av verksemda ved HiT som IØI, jf det vi skreiv over om kvalitetsutvikling og ressursutarming. Det vil kunne likne sterkt på å skjere over ei viktig grein HiT/TDH har hatt å sitje på i snart 40år. Handlingsrom a) Har instituttet eit tilstrekkeleg handlingsrom for å kunne utvikle verksemda slik ein ønskjer? b) Viss ikkje, kva faktorar er det som særleg avgrensar handlingsromet Med eit prinsipp for ressurstildeling som i for liten grad baserer seg på produksjon, og for mykje på strategisk tenking både på høgskolenivå og på avdelingsnivå (med uttak til ulike strategiske prosjekt forlodds før ein bruker ein meir teknisk basert og forutsigbar ressursmodell), blir handlingsromet mindre enn ønskjeleg. Manglande økonomisk ressurtildeling, kopla med stram budsjettering av stillingsheimlar er med på å hindre utviklinga ved instituttet og vi er tvungne til å utføre ein stor del av verksemda med timelærarar og engasjerte. Det er likevel klart at ubalansen innad på instituttet med sviktande rekruttering på informatikkstudia er med på å redusere ressurstildelinga også etter en modell utan mykje uttak forlodds. For å kunne utvikle instituttet er det viktig at høgskolen har og nyttar forutsigbare modellar i økonomistyringa.

6 6 c) Korleis kan handlingsromet utvidast innanfor dei rammene som er sette av nasjonale styresmakter? Handlingsromet er meir avgrensa som følgje av interne prioriteringar ved HiT/AF enn rammene som er sette av nasjonale styresmakter. Utvidinga må skje i form av endringar som indikerte i punkta over. Arbeidet med å betre rekrutteringa på alle område innan instituttet si verksemd, vil kunne betre handlingsromet (viss ikkje utforutsette uttak et opp gevinsten ved den moglege betringa i rekruttering). Interne organisatoriske endringar kan også vere med utvide handlingsromet, men er vanskelege å realisere dei første åra av planperioden. Signal: Kva er dei tre viktigaste meldingane de vil gje strategigruppa? Ikkje la universitetssatsinga utarme viktige delar av verksemda som har liten direkte føremon av ein universitetsstatus. Tenk heilskap og kva samfunnet treng høgskolen til og ikkje kva høgskolen er i stand til å produsere med utgangspunkt i eksisterande program og personalressursar. Ha eit opent sinn for all moglege variantar av universitetsmodell aleine eller saman med andre. Viss ein held fast ved orientering mot Agder, bør ein tenke nøye gjennom alle positive og negative konsekvensar for ulike delar av høgskolen.

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

a) Omtal kort instituttet sitt arbeid for å utvikle den faglege kvaliteten.

a) Omtal kort instituttet sitt arbeid for å utvikle den faglege kvaliteten. Strategigruppa 2010-2014 SPØRSMÅL TIL INSTITUTTA / TF-PEM Kvalitetsutvikling a) Omtal kort instituttet sitt arbeid for å utvikle den faglege kvaliteten. Siden det er begrenset med ressurser til faglig

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere

1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere UNDERVISNINGSTJENESTEN I DEN NORSKE KIRKE HØYRINGSUTTALING FRÅ DET TEOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO. 1. Stillingsstruktur og kompetansekrav for kirkelige undervisningsmedarbeidere. a) Ivaretar

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule

Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Rogaland fmropost@fylkesmannen.no 19. desember 2014 Klage løyve til å plante sitkagran Øksnevad vid. Skule Vi viser til vedtak gjort av Fylkesmannen i Rogaland 17.11.2014,

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post

FORFALL Kristin Tufta Kirknes (V) meldt forfall Are Traavik (Sp) ikkje meldt forfall på grunn av at innkallinga ikkje var motteke på E-post Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.09.12 Kl.: 09.30 14.00 Stad: Møterom Samfunnskroken Saknr.: 28/12 35/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Sigmund

Detaljer

Organisering av kyrkja.

Organisering av kyrkja. Organisering av kyrkja. Av: Gunnar Mindestrømmen Leiar i Den norske kirkes presteforening. Debatten går om korleis kyrkja skal organiserast i framtida. På kort sikt er det spørsmål om endringar som tek

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Luster kommune Notat Til: Kommunestyret Frå: Rådmann Jarle Skartun Kopi: Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Sak: Kjøkkenorganisering Bakgrunn Formannskapet bad i møte onsdag 11. desember om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer