Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 ORIENTERINGER/PRESENTASJONER: NAV-Numedal v/ Nav-leder Inger Lene Bekjorden. Vann og avløpsplan v/ teknisk sjef Jon Kåre Jonsson. Kommunebarometret ved rådmann Jon Gjæver Pedersen. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 23/14 Meldinger, PS 24/14 Regnskap og årsrapport 2013 Jon Olav Berget PS 25/14 Årsrapport finansforvaltning 2013 Eilev Bekjorden PS 26/14 Gnr 101 Bnr 1 og 5 - Søknad om konsesjon Egil Langgård PS 27/14 Gnr. 133, b.nr 15 - søknad konsesjon. Knut Klev PS 28/14 Forprosjekt Regionalpark Numedal Bjørg Homelien

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2014/37 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a) Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra kommunestyremøte Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Regnskap og årsrapport 2013 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2014/186 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig merforbruk i 2013 på kroner dekkes slik: Avsetning til disposisjonsfond 2014 reduseres med 1 million kroner. Rest merforbruk på kroner innarbeides i budsjettet for Årsrapport for året 2013 tas til orientering. Behandling i formannskapet : Økonomisjef Anne Rudi ga en presentasjon av regnskapet. Revisjonsberetning 2013 for Flesberg kommune fra BKR, Buskerud Kommunerevisjon IKS av , ble delt ut. Denne vil bli sendt med innkallingen til kommunestyremøte 22.mai. Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : 1. Det framlagte regnskap godkjennes og fastsettes som årsregnskap for året Regnskapsmessig merforbruk i 2013 på kroner dekkes slik: Avsetning til disposisjonsfond 2014 reduseres med 1 million kroner. Rest merforbruk på kroner innarbeides i budsjettet for Årsrapport for året 2013 tas til orientering. Vedlegg: 1. Regnskapsdokumentet for Årsrapport Kontrollutvalgets uttalelse Saksopplysninger: Framleggelse av årsrapport og årsregnskap 2013 for Flesberg kommunekasse. Årsregnskapet for 2013 for Flesberg kommune ble i følge Regnskapsforskriftene avlagt og sendt Statistisk Sentralbyrå (SSB) innen rapporteringsfristen 15. februar Rådmannens to dokumenter, Årsregnskap 2013 og Årsrapport 2013 ble overlevert Buskerud Kommunerevisjon IKS 31. mars 2014 (i henhold til kravet om overlevering innen utgangen av mars måned).

4 Med referanse til Regnskapsforskriften 10 Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning skal formannskapet avgi innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Fristen for kommunestyrets godkjenning av årsregnskapet er 1.juli. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisjonsberetning fra Buskerud Kommunerevisjon IKS er vedlagt. Kontrollutvalget er i henhold til forskrift om Kontrollutvalg 7 Uttalelse om årsregnskapet tillagt følgende rolle: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret/fylkestinget. Kontrollutvalget behandlet Flesberg kommunes regnskap 2013 i møte 9. april Driftsregnskapet Netto driftsresultat er driften inkludert finanstransaksjoner, og ble i 2013 negativt med 7,4 millioner kroner eller - 3,5 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat betegnes ofte som et mål på kommunens økonomisk handlefrihet. For å sikre kommunens handlefrihet er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett I 2013 har vi negativt avvik på 4,4 millioner kroner i tjenesteproduksjonen. De største negative avvikene er i etaten Helse og omsorg med 3 millioner kroner, og i etaten Teknikk, plan og ressurs med 3,1 millioner kroner. Resultatet for hver enkelt etat kommenteres i årsmeldingen. Andre merinntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har overskudd på 2,5 millioner kroner. De største avvikene gjelder økt skatteinngang i forhold til budsjett og ikke gjennomført budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Driftsregnskapet er oppgjort med 1,9 millioner kroner i merforbruk. Merforbruket må dekkes i løpet av de to påfølgende år. Rådmannen vil foreslå at 1 million kroner dekkes inn i 2014 ved å redusere avsetning til disposisjonsfond fra 2,4 millioner kroner til 1,4 millioner kroner i 2014 og at inndekning på resterende 0,9 millioner kroner innarbeides i budsjettet for Investeringsregnskapet for 2013 er avsluttet i balanse. Det var budsjettert med inndekning av tidligere års merforbruk i investeringsregnskapet med 0,5 million kroner som er gjennomført. Det er totalt investert for 11,2 millioner kroner i 2013 inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Prosjekter som ikke er ferdigstilt i 2013 er overført til 2014 med til sammen 11,9 millioner kroner, finansiert ved låneopptak. Detaljert oversikt på alle investeringsprosjektene er utarbeidet i rådmannens årsrapport side 53 og 54. Balanseregnskapet Kommunens fondsreserve er 7,8 millioner kroner ved utgangen av Hele fondsreserven er allerede disponert gjennom tidligere vedtak eller øremerket spesielle formål. Kommunen har ingen reserver til disposisjon. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 82,8 millioner kroner. Dette er en økning på 5 millioner kroner fra året før. Det er foretatt låneopptak på 8 million kroner til Side 4 av 16

5 investeringsformål og 1,5 millioner kroner til videre utlån (startlån). Nedbetalte avdrag utgjør 4,4 millioner kroner i år. Arbeidskapitalen er redusert med 8,1 millioner kroner i Det vil altså si at kommunen har brukt 8,1 millioner kroner mer enn hva som er anskaffet av midler dette året. Reduksjonen har bl.a. sammenheng med merforbruk i driften. Revisjonsberetningen inneholder forbehold på grunn av store avvik mellom budsjett og regnskap innen enkelte etater. For øvrig er regnskapet godkjent. Vurdering: Det vises til saksopplysninger og vedlegg til saken. Side 5 av 16

6 FLESBERG KOMMUNE Årsrapport finansforvaltning 2013 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2014/186 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Rapporten om finansforvaltning 2013 tas til orientering. Behandling i formannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Rapporten om finansforvaltning 2013 tas til orientering. Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til reglement for finansforvaltning skal det rapporteres tre ganger årlig, ved 1. og 2 tertial i tertialrapportene og en særskilt rapport ved årets slutt. Dette er årsrapporten for Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål, har Flesberg kommune kun plassering i bankinnskudd. Bankinnskuddene er plassert i Sparebank1, Buskerud og Vestfold som er vår hovedbankforbindelse. Kapital pr : Nes Prestegjeld Sparebank DnB Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2013 da vi bare har bankinnskudd og ansvarlig lån. Bankinnskuddene til Flesberg kommune har markedsrente. Innskuddene forrentes til 3 måneders nibor + margin på 1,07 %.

7 I regnskapet for 2013 er det inntektsført renter av bankinnskudd med kroner. Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet i Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Plassering av langsiktig finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av eiendommer og andre midler etter kommunestyrets vedtak, og sikre en langsiktig avkastning som skal bidra til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 5 år, samtidig som en søker en rimelig avkastning. Flesberg kommune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Formålet med forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Flesberg kommune har langsiktig gjeld pr på ,- kroner fordelt på følgende låneinstitusjoner: DnB KLP Kommunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i forhold til lånesiden i Flesberg kommune har følgende fordeling mellom faste og flytende renter pr Flytende renter Faste renter Sum lån Husbanken KLP DNB Kommunalbanken Sum Andel i % 70,28 % 29,72 % I henhold til finansreglementet skal minimum 25 % av porteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning er litt i overkant av dette målet. Flytende rente pr har rentesats på ca. 2,25 %. Flesberg kommune har følgende satser for faste renter og utløpsdatoer for renter pr Beløp Utløp Faste renter Rente fastrente KLP ,84 % Kommunalbanken ,60 % Kommunalbanken ,98 % Side 7 av 16

8 Flesberg kommune har gjennomført låneopptak på 8 millioner kroner til investeringsformål i Låneopptak til investeringsformål er gjennomført i tråd med inngått rammeavtale gjennom BTV innkjøp. Rammeavtalen forutsetter minikonkurranse mellom tre låneinstitusjoner; KLP, DnB og Kommunalbanken. KLP vant konkurransen ved låneopptak på 8 millioner kroner med fast rente i 5 år. Det er innbetalt 4,4 millioner kroner i avdrag i Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Følgende rentesatser tilbys pr. 24. mars 2014: Fastrente, basert på et lån med 20 års avdragstid Renteregulering: 1 ÅR 3 ÅR 5 ÅR 7 ÅR 10 ÅR Nominell rente: 2,17 % 2,42 % 2,84 % 3,20 % 3,57 % Effektiv rente: 2,18 % 2,43 % 2,86 % 3,22 % 3,60 % Vurdering: Det vises til saksopplysningene. Side 8 av 16

9 FLESBERG KOMMUNE Gnr 101 Bnr 1 og 5 - Søknad om konsesjon Lampeland Arkiv 101/1/0/0 Saksmappe 2014/127 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Anne-Gro Westberg og Oddbjørn Torgalsbøen, 1792 Tistedal, konsesjon på erverv av eiendommen Smedsrud, Gnr 101 Bnr 1 og 5 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 2 - to år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen anbefaler at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Anne-Gro Westberg og Oddbjørn Torgalsbøen, 1792 Tistedal, konsesjon på erverv av eiendommen Smedsrud, Gnr 101 Bnr 1 og 5 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 2 - to år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Anne-Gro Westberg og Oddbjørn Torgalsbøen søker om konsesjon for erverv av Smedsrud Gnr 101 Bnr 1 og 5 i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 2014,9 daa, hvorav 10,5 daa er dyrket jord, 1.827,3 daa er produktiv skog og 177,1 daa er annet areal. På eiendommen finnes våningshus fra 1937 i god stand og div. andre bygninger. I tillegg finnes ett sauefjøs fra 1800, som er registrert i SEFRAK. Søker opplyser følgende: Oddbjørn Torgalsbøen, f Min far overtok et småbruk i Tistedal, Halden i ca Jeg hjalp så til med å drenere jordene. Tidligere hadde det kun vært gressproduksjon, men vi ønsket å ha korn.

10 Jeg overtok/flyttet til småbruket i Drev med korn frem til 2000-tallet engang. Etter dette har jordene vært leid ut til min onkel. Jobbet som automatiker på Saugbrugsforeningen/Norske Skog fra Jobber i dag i oljerelatert virksomhet som commissioning ingeniør. Rotasjon- eller ukependlig. Jeg er 48 år, og trives med friluftsliv, sykling og langrenn. Anne-Gro Westberg, f , samboer med Oddbjørn siden Oppvokst på gård i Skjeberg, med melkeproduksjon, korn og gras/silo. Da jeg vokst opp hadde vi ca 20 melkekuer samt ungdyr og okser. Ca 250 mål med jord, i tillegg til at vi leide ca 250 mål til. I en periode var det også noen griser, og et par hester. Hjalp til med stell av dyrene, luking av kålrot, innkjøring av halmballer, jevning i siloen og det som ellers hører med til gårdslivet. Det var også litt skog, men ikke så mye at det var noe drift av denne. Min bror har overtatt denne gården og driver videre med løsdrift, melkerobot og utvidet besetning. Familien (dvs mine foreldre) har siden 1968 hatt hytte på Dagali-fjellet, hvor vi bl.a tilbrakte alle vinter-/påske-ferier. I løpet av barne-/ungdomstiden fullførte jeg 4H-programmet, var med i Bygdeungdomslaget og spilte volleyball. Hadde sommerjobber som jordbærplukker («avanserte» til å ha ansvaret for utdeling av renner/salg), rengjøringsassistent på Østfoldmeieriet i Sarpsborg, arbeidsuke hos (Landbruks-) Forsøksringen i Østfold, arbeidsuke i stallene på Momarken Travbane. Av utdanning har jeg 1 år på BI (Bedriftsøkonom), 2 år med Systemering og Databehandling ved Høyskolen i Kristiansand, og deretter Informatikk ved Universitet i Oslo (frem til Cand.Mag-grad). Har jobbet som systemutvikler/programmerer siden Først i Oslo, men de siste 7 årene i Halden for Brady plc (tidligere Navita Systems AS). Når vi flytter til Smedsrud vil jeg mest sannsynlig i en overgangsperiode fortsatt jobbe for Brady plc, ved å være noen dager på Halden-kontoret og jobbe resten fra hjemmekontor på Smedsrud. Ønsker å få en jobb nærmere Smedsrud så snart som mulig. Enten innenfor systemering/programmering eller gjerne noe helt annet, f.eks innenfor turisme/friluftsliv/natur e.l. Følger med på alle ledige stillinger via Finn.no og Nav.no. Fritiden brukes til sykling, jogging, friluftsliv, langrenn, lesing, hyttevedlikehold, verv i Tistedalen Friluftslag (nestleder/øk.ansvarlig/web-ansvarlig, tidligere leder for Ski&Trtimgruppa) o.l. De siste årene har det vært dårlig med skiføre her nede, så vi gleder oss stort til å få langrennsmuligheter og ellers flott natur i Flesberg, med turer i fjellet, sykling, fisking osv. Vi ser også frem til å sette oss mer inn i skogsdrift og det som ellers hører til på Smedsrud. Har bl.a et par onkler som har drevet mye i skogen, så det blir litt «kursing» der. Vi har ingen barn, men to «tante-barn» i Skjeberg, som vi gleder oss til å få besøk av på Smedsrud. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-. Side 10 av 16

11 Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker har oppgitt at de ønsker å overta eiendommen for å drive skogsdrift. I telefonsamtale med saksbehandler er det bekreftet at de vil flytte til kommunen. Bygningsmassen på eiendommen er godt vedlikehold og egner seg godt for bosetting. Kjøpesummen er på kr ,-. Ettersom detter er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søkerne har gode forutsetninger for å drive gården videre og at bo- og driveplikten vil være oppfylt ved tilflytning. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 11 av 16

12 FLESBERG KOMMUNE Gnr. 133, b.nr 15 - søknad konsesjon. Lampeland Arkiv 133/15/0/0 Saksmappe 2014/89 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Roger Eng, Jondalsveien 1145, 3614 Kongsberg, konsesjon på erverv av eiendommen Brekke, Gnr 133 Bnr 15 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 2 - to år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Behandling i komiteen for plan, næring og ressurs : Komiteen anbefaler at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Roger Eng, Jondalsveien 1145, 3614 Kongsberg, konsesjon på erverv av eiendommen Brekke, Gnr 133 Bnr 15 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 2 - to år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Roger Eng søker om konsesjon for erverv av Brekke Gnr 133 Bnr 15 i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 353,2 daa, hvorav 2,4 daa er bebygd areal og 350,8 daa er produktiv skog. På eiendommen finnes våningshus fra 1988 i god stand og sidebygning, låve, stabbur og sag i middels til dårlig forfatning. Søker opplyser følgende: Hovedformål for erverv er bosted. Videre planlegges det utleie sidebygning, og forvaltning og drift av skogressursene. Søker ønsker også på sikt å tilbakeføre de gjengrodde arealene til grasproduksjon. Søker har erfaring med hestehold og høyproduksjon, og har forpaktet eiendommen siden Konsesjonsloven:

13 Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker har oppgitt at de ønsker å overta eiendommen for å drive skogsdrift, samt sette i stand husmassen, og tilflytte eiendommen. Bygningsmassen på eiendommen trenger oppgradering, og det begrensede jordbruksarealet er stort sett gjengrodd. Søker ønsker å rydde dette til grasproduksjon, noe som også vil øke brukets verdi som bosted. Kjøpesummen er på kr ,-. Ettersom detter er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søkerne har gode forutsetninger for å drive gården videre og at bo- og driveplikten vil være oppfylt ved tilflytning. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 13 av 16

14 FLESBERG KOMMUNE Forprosjekt Regionalpark Numedal Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2014/213 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /14 kommunestyret /14 Rådmannens anbefaling: Flesberg kommunestyre vedtar at Numedal Utvikling IKS arbeider videre med forprosjekt Regionalpark Numedal under forutsetning av skisserte finansieringsplan. Behandling i formannskapet : Ordfører orienterte om at formannskapet enstemmig i Rollag har anbefalt vedtaket overfor kommunestyret. Nore og Uvdal kommunestyre har vedtatt saken mot 2 stemmer. KMD har bevilget kr til forprosjektet, det samme har Buskerud fylkeskommune med kr Formannskapet forslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i formannskapet : Flesberg kommunestyre vedtar at Numedal Utvikling IKS arbeider videre med forprosjekt Regionalpark Numedal under forutsetning av skisserte finansieringsplan. Vedlegg: Sluttrapport forstudie Regionalpark Numedal Fagrapport fra forstudie Regionalpark Numedal Skisse til forprosjekt Regionalpark Numedal Saksopplysninger: Saken gjelder et forprosjekt gjennom Numedalsutvikling IKS for å forberede og planlegge etablering av regionalpark som utviklings- og samarbeidsplattform for Numedal. Etter henvendelse fra lokale ildsjeler/initiativtakere, er det iverksatt prosess for å blåse liv i tanken om regionalpark som utviklingsstrategi for økt verdiskaping i Numedal. I 2013 ble det gjennomført en forstudie som hadde som målsetting å finne ut om regionalparkkonseptet kan være noe for Numedal. I forstudien ble det valgt ut åtte satsningsområder, og målet var å finne ut om disse kunne oppnå økt verdiskaping gjennom samarbeid på tvers av satsningsområdene. Satsningsområdene var: 3-fjellsamarbeidet: Blefjell Vegglifjell og Uvdal. Middelalderuka

15 Numedalslågen (Naturressurs, fiskeressurs, fritidsaktiviteter, fløtningshistorie og kraftverkshistorie).trillemarka-rollagsfjell Naturreservat og Hardangervidda nasjonalpark og randområdene rundt disse, inklusiv Nordmannslepene. Numedalsbanen (Riksantikvaren fredet øvre delen av Numedalsbanen, Rollag Rødberg, den ). Fylkesveg 40 hovedferdselsåren gjennom Numedal Matopplevelser i Numedal (etablert nettverk og prosjekt). Numedalsruta Nasjonal sykkelrute nr. 5 I forstudiefasen ble det gjennomført individuelle møter med kontaktpersoner for de åtte satsningsområdene. Videre ble det gjennomført to verksteder med representanter fra satsningsområdene, næringsavdelingene i kommunene, rådmenn, og ordførere, samt representanter fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Buskerud. Det er også gjennomført felles møte for de tre formannskapene i Numedal. Konklusjonen fra denne prosessen er at det ikke finnes noen formell arena hvor næringsliv, frivillige organisasjoner og kommunene kan møtes. Det er et behov for en overordnet langsiktig plan på tvers av geografi, sektorer og satsningsområder for den framtidige utviklingen i Numedal. Her ser aktørene en regionalpark som en mulighet for å arbeide langsiktig og samordnet. Samtlige representanter fra satsningsområdene viste stor interesse for å lære mer om samarbeid gjennom et regionalparkkonsept og de var positive til prosjektet. Forstudien har synliggjort gevinster for samarbeid, samt gitt en god start på arbeidet med forankring i målgruppene. Det ble derfor i rapporten fra forstudien konkludert med en anbefaling i å videreføre arbeidet gjennom et forprosjekt. Vurdering: Regionalparkprosjektet i Numedal har valgt å kalle en eventuell kommende fase for et forprosjekt. Prosessene i Numedal er kommet langt, og arbeidet som nå planlegges vil fokusere på en videre forankring og bred inkludering, der blant annet næringslivet i Numedal vil være et sentralt satsningsområde. I denne sammenheng vil forprosjektet legge opp til aktiviteter og synergier som forbereder etablering av parken, utarbeide parkplan, utarbeide profilelementer og forslag til parkavtale. Det vil også være et stort fokus på om regionalparkkonseptet kan forenkle og redusere aktørnivået i Numedal. Ved å etablere en regionalpark som samarbeidsform kan man modellere en organisasjon som ivaretar alle sider ved verdiskapingen i Numedal, det være seg innen næring, reiseliv, samferdsel, kultur m.m. I dag er det mange ulike aktører i dalen, som på ulike måter jobber hver for seg for å nå sine mål. Ved å samle disse inn under én paraply kan regionalparkkonseptet fremstå mer robust ved at det samler flere næringer for å nå disse målsetningene. Den kommende fasen vil derfor kunne bidra til å analysere hvilket mulighetsrom som ligger i etablere parkkonseptet som utviklingsstrategi og verdiskapingsinstrument for Numedal. Mål for forprosjektet er å: Fokusere på bred forankring og å etablere en plattform for relevante aktører, herunder å legge grunnlaget for bygdeutvikling og bærekraftig utvikling i Numedal. Analysere mulige gevinster i form av økt verdiskaping for regionen i et langsiktig perspektiv. Gjøre de nødvendige forberedelser til etablering av regionalpark som samarbeidsplattform for Numedal innen utgangen av mars Gjennomføre supplerende landskaps- og ressurskartlegging utarbeide et forslag til parkplan Tidsplan Når finansiering er avklart og klarsignal til forprosjekt eventuelt vedtatt er oppstart innen Når kartlegging (H1) er gjennomført, innen Når forslag til parkplan er utarbeidet, innen Side 15 av 16

16 Når arbeidet med informasjon og forankring er avsluttet, innen Når forprosjektrapporten er godkjent og prosjektet avsluttet, innen Kostnadsplan: Egeninnsats kr ,- Ekstern bistand (lands./ress. analyser) kr ,- Informasjon og profilering kr ,- Mobilisering og identitetsbygging kr ,- Prosjektledelse/prosjektplan - svar/ prosesskostnader kr ,- Studietur kr ,- Uforutsette kostnader kr ,- Sum kostnad ,- Finansieringsplan: Buskerud Fylkeskommune kr ,- Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD)- verdiskapningsprogram kr ,- Verdi av samlet egeninnsats kr ,- Sum finansiering kr ,- Søknad om støtte til forprosjekt Regionalpark Numedal ble sendt KMD etter fullmakt fra styret i Numedalsutvikling IKS mars Søknaden behandles i departementet dersom kommunestyrene i Numedal godkjenner planene til forprosjekt. Forprosjektet har ingen bindinger til opptak som medlem i Norske Parker, paraplyorganisasjonen for lokale og regionale parker. Dette må vurderes politisk etter endt forprosjekt, der det vil konkluderes om konseptet kan anbefales gjennomført i Numedal. Side 16 av 16