klimavennlig arealplanlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "klimavennlig arealplanlegging"

Transkript

1 klimavennlig arealplanlegging -EKSEMPEL FRA PLANLEGGING AV DYSTER ELDOR II i Ås kommune

2 2 KLIMAVENNLIG AREALPLANLEGGING FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og prosjektet Grønne energikommuner. En av deltakerne i Grønne energikommuner er Ås kommune. Innholdet i denne rapporten er blitt til gjennom et samarbeid med KS og Ås kommune, hvor en reguleringsplan under utvikling er brukt som eksempel. Arbeidet er ledet av en styringsgruppe bestående av rådgiver Solveig Viste, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon/grønne energikommuner, plan- og utviklingssjef Ellen Grepperud og teknisk sjef Arnt Øybekk, begge fra Ås kommune. Sammen med en prosjektgruppe bestående av kom munens planog miljøvern rådgiver Cornelia Solheim, kommune ingeniør Gunnar Larsen og bygnings- og regulerings sjef Ivar Gudmundsen har de bistått i utforming av og godkjent innholdet i rapporten. Rapporten er basert på faglige innspill fra flere medarbeidere i Rambøll Norge AS. I tillegg har Christian Grorud og Nicolai Heldal i Vista Analyse AS, samt Kjell Gurigard (eget firma), bidratt med verdifulle beregninger og vurderinger av alternative energiløsninger for Dyster Eldor II. Innholdet i denne rapporten er i første rekke skrevet til medarbeidere og politikere i norske kommuner. Mange av dem kjenner økende forventninger til klimaarbeidet i kommunene og ønsker å bruke sin rolle som samfunnsutvikler og planmyndighet i denne sammenheng. Denne rapporten viser mulige løsninger og framgangsmåter med utgangspunkt i et planeksempel. Oslo og Ås, mars Lars Syrstad

3 KLIMAVENNLIG arealplanlegging 3 INNHOLD Forord Sammendrag INNLEDNING Visjon: klimanøytralt utbyggingsområde Utgangspunktet Prosjektets mål Nye regler skaper forventninger Søkelys på felles tiltak ENERGILØSNINGER Elektrisitet Vindkraft Solenergi Vannbåren varme i huset Fjernvarme Nærvarme Geovarme / jordvarme Bioenergi Energieffektive bygninger Lavenergihus Passivhus Aktivhus Felles eller individuelle varmeløsninger? AVFALLSLØSNINGER Kildesortering Kompostering AVLØPSLØSNINGER Naturbaserte rensesystemer Vannsparende toaletter Energi fra avløp TRANSPORTLØSNINGER Gang- og sykkelnett Tog, trikk eller bussbetjening Parkering REFERANSEPROSJEKTER Løvåshagen, Bergen Skadberg Sør, Sola LilleTvedt, Fana Storhilderen, Fjell kommune Jåtten Øst, Stavanger Storøya grendesenter - barnehagen, Fornebu Kvernhuset ungdomsskole, Fredrikstad Marienlyst ungdomsskole, Drammen

4 4 Klimavennlig arealplanlegging 7 PLANOMRÅDET DYSTER ELDOR II Beskrivelse av utbyggingsområdet Beskrivelse av planforslaget Stedlige forutsetninger for klimavennlige løsninger Terrenget er illustrert Stort sett gode solforhold Optimale traseer for ubygging av infrastruktur Gode grunnforhold for jordvarme LØSNINGER FOR DYSTER ELDOR II TRANSPORT TIL OG FRA DYSTER ELDOR II Bilen blir viktigste transportmiddel Svakt grunnlag for busstransport Klimagassutslipp fra transport Gode grep for gang- og sykkeltrafikken er mulig ENERGILØSNINGER FOR DYSTER ELDOR II Passivhus eller vannbåren varme Strøm som den tradisjonelle energibærer Passivhus som standard Alternativer med vannbåren varme Klimaeffekten og økonomi for alternativene Robust for endrede forutsetninger KLIMA OG ENERGI I AREALPLANER All planlegging skal ta klimahensyn Lokale klima- og energiplaner Kommuneplanbestemmelser erstatter tidligere vedtekter Klima og energi i reguleringsplaner EN ERFARING FRA GAUSDAL ANBEFALING FOR DYSTER ELDOR II Anbefalte løsninger Endringer i planforslaget Organisering av salg og utvikling KILDER vedlegg - BeregningS.Forutsetninger

5 SAMMENDRAG KLIMAVENNLIG arealplanlegging 5 Sammendrag Norge skal redusere sine utslipp av klimagasser betydeli g. Denne rapporten belyser mulighetene for å utvikle planer for mer klimavennlig utbygging. Utgangspunktet for rapporte n er et område som er under planlegging i Ås. Elektrisk strøm varmer opp de aller fleste utbyggingsområder i Norge i dag. På tross av at strømmen kommer fra en fornybar vannkraft regnes det som klimavennlig å erstatte strøm, f eks med ulike former for vannbåren varme. Det er fordi vår strøm kan eksporteres og erstatte fossile energikilder i Europa. Et fellesanlegg med vannbåren varme er et alternativ til et elektrisk strømnett for distribusjon av energi til oppvarming av et utbyggingsområde. Varmesentral og rørledninger blir en infrastruktur i tillegg til strømnettet. Fordelen er at vannet kan varmes opp med bruk av varmepumper som benytter jordvarme og biobrensel. Nye bygninger krever stadig mindre energi til oppvarming. Teknisk forskrift blir gradvis endret og stiller større krav til bl a isolering og ventilasjon. Forskjellene på ordinære nybygde hus og såkalte lavenergihus og passivhus blir derfor mindre. Når energiforbruket i bygningene blir mindre, fordi de blir mer energi effektive, går kostnadene til oppvarming ned. Dermed blir også økonomien ved å bygge et alternativt varmenett svakere. Et felles nett med vannbåren varme er derfor mest aktuelt der det er en stor bygningsmasse samlet på et lite område. Avfallet vårt bidrar med store utslipp av klimagasser når det blir liggende. Derfor er det nå forbudt å legge husholdningsavfall i deponier. Forbrenning av avfallet er et alternativ som gir energi til oppvarming og dermed en ekstra klimaeffekt. Avløpsbehandling er energikrevende prosess som skal skåne miljøet. Riktig behandling kan derfor gi en positiv miljøog klimaeffekt enten det skjer lokalt eller i et større renseanlegg. Et lokalt anlegg er først og fremst aktuelt å vurdere der det ikke er eksisterende infrastruktur. Transportbehovet knyttet til et utbyggingsområde bestemmes i stor grad av hvor det er lokalisert i forhold til sentrale målpunkter. Folk som bor nær butikk, skole og arbeidsplass reiser mindre og lever mer klimavennlig. Framtidig utbyggingsmønster formes i kommuneplanens arealdel. Klimavennlig transport er gange, sykkel og kollektive løsninger som buss, trikk og tog, samt el-bil. Nye utbyggingsområder skaper mindre biltrafikk dersom det er tilrettelegging for gående og syklende med korte, trygge og attraktive veier til sentrale målpunkter. Kollektive løsninger er klimavennlige når det er mange som benytter dem, at det er et stort befolkningsunderlag nær stoppesteder og holdeplasser. Referanseprosjektene viser at det er mange som har forsøkt å skape klimavennlige alternativer til tradisjonelle utbyggingsformer. De fleste eksemplene er å finne innenfor energibesparende byggemåter og alternative oppvarmingsløsninger. Kostnadsøkningen som følger med bygging av klimavennlige hus er på mellom 5 og 10%. Tilskudd fra Husbanken og et godt boligmarked kan derfor være sentralt for å realisere slike prosjekter, selv om energiforbruket kan halveres. Eksempelområdet Dyster Eldor II er under planlegging for 200 boliger, samt skole og barnehage. Terrenget er småkupert og vendt til dels mot sør og vest. Dermed er det egnet for å utnytte solvarmen. Fjell i dagen gjør det sannsynligvis egnet for boring av energibrønner for utnyttelse av jordvarme.

6 6 Klimavennlig arealplanlegging SAMMENDRAG Planforslaget for området har gode løsninger for veisystemet, slik at det blir en optimal utnyttelse av infrastrukturen. Løsninger for avfall og avløp på Dyster Eldor II må sees i sammenheng med de ordninger som utvikles ellers i kommunen. For avfallet er det nå under utvikling en ny og mer miljøvennlig løsning. Innen avløpsrensing finnes det lite utprøvde komplette løsninger for så store utbyggingsområder, som kan være reelle alternativer til tradisjonell kommunalteknikk. Med beliggenheten til Dyster Eldor II vil bilen være det viktigste transportmiddelet for de som bor der. Selv om vi regner med de som allerede bor i nærheten av det nye utbyggingsområdet er det for lite grunnlag for at et busstilbud. Resultater av tidligere tilbud i området viser at bussen ikke kan bli bærekraftig, enten det regnes i økonomi eller klimagassutslipp. Det er imidlertid mulig å gjøre noen grep med utforming av planforslaget. Grønnstruktur og byggeområder kan justeres for å sikre kortest mulige gang- og sykkelavstander ut av området og mot sentrum. Tomt for framtidig skole og barnehage kan flyttes. I forslaget er disse plassert lengst inn på området, noe som fører til litt mer transport for svært mange. Sammenligning av utbyggingsløsninger med passivhus og vannbåren varme viser at bygging av passivhus på Dyster Eldor II er den gunstigste løsningen, men at utbygging av vannbåren varme med bruk av biobrensel også er et godt alternativ. Med forutsatte framtidige endringer i strømprisene blir likevel ingen av alternativene direkte lønnsomme. Beregningene viser en klar effekt på klimagassutslippene og kostnaden pr tonn spart CO2 ligger på ca kr Dette er et rimelig klimatiltak i forhold til mange andre som er lagt fram av myndighetene i Klimakur Plan og bygningsloven er nylig endret. All planlegging skal nå etter loven ta klimahensyn. Kommunene skal lage egne klima- og energiplaner. For utbyggingsområder eller større deler av kommunen kan det bestemmes at det skal tilrettelegges for vannbåren varme. Dette var også mulig tidligere. Fortsatt er det slik at tilknytningsplikten til et fjernvarmenett forutsetter konsesjon etter energiloven. Gausdal kommune har gjort en praktisk erfaring med tilrettelegging for vannbåren varme. I et utbyggingsområde på størrelse med Dyster Eldor II ville de bygge et biobrenselanlegg som skulle forsyne hele området. Problemet var at ingen ville påta seg investering og drift av anlegget bl a bilde Kvernhuset ungdomsskole. Foto: Jarl Morten Andersen

7 1. INNLEDNING KLIMAVENNLIG arealplanlegging 7 fordi utbyggingen ble strukket over lang tid og energimengdene ble for små. Anbefalingen til Ås kommune er å bruke sin rolle som grunneier til å sikre klimavennlige løsninger på utbyggingsområdet Dyster Eldor II. Gjennom salget av området kan kommunen overdra området til den utbygger som tilbyr den beste kombinasjonen av pris og klimavennlige løsninger. Passivhus eller felles anlegg for vannbåren varme kan da sikres i en avtale mellom kjøper/utbygger og kommunen. Reguleringsplanen for Dyster Eldor II bør utvikles uten at det stilles spesielle krav til passivhus eller vannbåren varme. Dersom løsningene som kjøper/utbygger kommer fram til ikke er tilstrekkelig klimavennlig bør kommunen revurdere sin rolle og ta på seg et større ansvar for utbyggingen. Denne rapporten viser at klimavennlig arealplanlegging er mulig og at gode løsninger innenfor transport og energi er særlig viktig. En avgjørende faktor er at utbyggingsområdet ligger lokalisert nær sentrale målpunkter for daglige gjøremål og med god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Uansett lokalisering er det viktig å sørge for attraktive og trafikksikre løsninger for myke trafikanter slik at flere går og sykler på de korteste reisene. Klimavennlige energiløsninger i et ut byggings område som Dyster Eldor II, for eksempel bygging av passivhus eller felles anlegg for vannbåren varme, kan gi betydelig reduserte utslipp av klimagasser. Denne rapporten viser at slike tiltak fører til at kostnaden ved boligbyggingen øker mer enn det som spares i framtidige energikostnader. Strømprisene må bli vesentlig høyere enn det ekspertene forventer for å endre på dette. En fersk undersøkelse som Norges vassdrags- og energidirektorat har foretatt (Eiendomsmarkedet, DnBNOR 2010) viser at fire av ti ønsker seg en miljøvennlig bolig. Det er imidlertid usikkert hvilken betydning denne interessen har for boligkjøpernes valg. Gode tilskuddsordninger gjennom Husbanken og en attraktiv beliggenhet spiller helt sikkert en viktig rolle. Ny ordning med energimerking av bygg kan gjøre energieffektive bygg mer at traktive på eiendomsmarkedet og øke kjøpernes betalingsvillighet. Økning i prisen på energi, særlig strømprisen, vil ha stor betydning denne effekten. Den reelle merkostnaden med å bygge klimavennlig kan etter hvert bli ubetydelig dersom utbyggere, eiendomsutviklere og kjøperne forventer en betydelig økning i strømprisen.? bilde Hovedspørsmålet i denne rapporten er hvordan sikre en klimavennlig utvikling i et nytt utbyggingsområde som Dyster Eldor II i Ås kommune.

8 8 Klimavennlig arealplanlegging

9 1. INNLEDNING KLIMAVENNLIG AREALPLANLEGGING 9 1 INNLEDNING 1.1 Visjon: klimanøytralt utbyggingsområde Norge skal kutte sine utslipp av klimagasser med millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, medregnet skog. Kommunene spiller en avgjørende rolle for å få dette til. I en analyse laget av Klima- og forurensningsdirektoratet framgår det at en stor del av utslippsmålet kan tas ved hjelp av kommunale virkemidler (Møreforskning, 2010). Når et nytt utbyggingsområde planlegges, og det ikke finnes noen føringer fra før, har kommunen stor frihet til å bestemme løsninger. Den kommunen som i tillegg selv eier området kan velge de beste. Arbeidet med å nå visjonen om det klimanøytrale utbyggingsområdet kan begynne. Er det mulig å tenke seg en stor boligkonsentrasjon, skole og barnehage uten netto utslipp av klimagasser? Kan et utbyggingsområde virkelig bli klimanøytralt? Teknisk sett er det faktisk mulig. På veien mot å virkeliggjøre denne visjonen finnes det drivere og barrierer. Det finnes lover og regler. Det finnes økonomiske konse kvenser. Visjonen om et klima nøytralt utbyggingsområde ligger i en beslutning som bygger på en grundig utredning av bl.a. disse temaene 1.2 Utgangspunktet Grønne energikommuner er en samarbeidsavtale mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og flere departementer. Dette er et nettverk hvor det deltar 21 kommuner og 1 fylkeskommune. Målet med arbeidet er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, fornybar energi, som bioenergi, og å få ned klimagassutslippene. Ås kommune er med i nettverket av Grønne energikommuner. De eier et større utbyggingsområde med navnet Dyster Eldor II. Området er under planlegging og et forslag til reguleringsplan har vært på høring (2009). Kommunen ønsker å vurdere miljø- og klimavennlige løsninger for denne utbyggingen. Føringer for reguleringsplanen, ble gitt under behandling av handlingsprogrammet med økonomiplan i kommunestyret i desember 2007 der følgende ble vedtatt: I arbeidet med reguleringsplan for Dyster- Eldor II skal det legges vekt på å utvikle et helhetlig boligområde som legger til rette for framtidsrettede løsninger innen energi (fjernvarme, energieffektive hus), kretsløpsbaserte løsninger for avløp, miljø vennlig transport (gang- og sykkelveier, trasé for ringbuss) og som tilpasser tomter, lekearealer, fellesarealer til områdets naturlige vegetasjon. Arbeidet skal bidra til å nå målene i kommuneplanen innen samfunnsutvikling og boområder, og må ses i sammenheng med arbeidet med en klimaplan for Ås kommune. På denne bakgrunn ble prosjektet Klimavennlig arealplanlegging Dyster Eldor II i Ås kommune som eksempel satt i gang. 1.3 Prosjektets mål Prosjektets langsiktige mål, er at utbyggingen av Dyster Eldor II skjer på en måte som fører til mindre utslipp av klimagasser enn en konvensjonell utbygging. Prosjektets kortsiktige mål er å gi et politisk beslutningsgrunnlag for konkrete miljøog klimavennlige løsninger for utbygging av Dyster Eldor II på bakgrunn av de føringene som er gitt i ovennevnte kommunestyrevedtak.

10 10 Klimavennlig arealplanlegging 1 Innledning For at målene på kort og lang sikt skal nås er det laget 3 utredninger som er framstilt i denne rapporten:: 1. Klimavennlige løsninger for utbyggings områder 2. Anbefalte løsninger for Dyster Eldor II 3. Gjennomføring av klimavennlige løsnige r. 1.4 Nye regler skaper forventninger Gjennom arealplanleggingen har kommunene et viktig verktøy for å styre miljø- og samfunnsutviklingen. Kommunen er planmyndighet og legger rammer for hvor det kan bygges og hva som kan bygges. Denne myndigheten må imidlertid forholde seg til begrensninger i lover, forskrifter og muligheter i markedene for omsetning av eiendommer og bygninger. Introduksjonen av ny plan- og bygningslov har skapt store forventninger til mulighetene for klimavennlig arealplanlegging. Sentrale myndigheter har markedsført lovendringene som viktige for klima arbeidet (Miljøverndepartementet, 2008). Dette har ført til at kommunens administrasjon og politikere i kommunene forventer at regulerings planer kan utformes slik at de kan bidra til klimakutt. 1.5 Søkelys på felles tiltak I denne rapporten konkretiseres noen løsninger som er aktuelle å vurdere for et utbyggingsområde, hva som kan oppnås i klimasammenheng og hvordan løsningene kan gjennomføres. De løsningene som presenteres tar utgangspunkt i de rammer for utbygging som synes naturlige å vurdere i en reguleringsplan. Det betyr at klimavennlige utbyggingsløsninger som er klart individuelle, som er knyttet til den enkelte huseier, ikke er en del av vurderingen. Eksempler på dette er sparedusj, nattsenkning av innetemperaturen og solfangere. Her er det imidlertid gråsoner og forutsetninger som gir behov for en nærmere vurdering i den enkelte plansituasjon. Tema som vurderes i denne rapporten er: Energi Avfall Avløp Transport NY PLAN-OG BYGNINGSLOV Den nye loven gir lokale myndigheter muligheten til å møte klimautfordringene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (pressemelding om ny plan- og bygningslov februar 2008).

11 1. INNLEDNING KLIMAVENNLIG arealplanlegging 11 Del 1: Klimavennlige løsninger for utbyggingsområder

12 12 Klimavennlig arealplanlegging 2 energiløsninger 2 ENERGILØSNINGER Energibehovet i en bolig varierer med familie og boligstørrelse, boligens oppbygging og bovaner. I samme type boliger kan årlig energibruk variere betydelig. Behovet for energi i bygninger angis ofte som spesifikt energibruk, dvs årlig energibruk i kilowattimer per kvadratmeter oppvarmet gulvflate (kwh/m2 år). Spesifikk energibruk for en vanlig norsk enebolig er like under 200 kwh/m2 år (SSB, 2006). Gode løsninger for oppvarming er en effekti v måte å bidra til klimavennlig boligbygging på. Det kan gjøres tiltak på ulike nivåer, enten i forbindelse med selve energi produksjonen, som for eksempel fjernvarme, eller at man reduserer behovet for energiproduksjon, for eksempel ved bygging av lavenergi- eller passivhus. Energitrekanten er hentet fra Byggforsk sin håndbok: Energieffektive boliger for fremtiden en håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger, og illustrerer de ulike nivåene for hvordan man bør gå frem ved planlegging av klimavennlige energiløsninger. De fire første trinnene handler om å redusere energibehovet, mens det femte og siste trinnet er valg av energikilde for det energibehovet som står igjen etter tiltakene i de forutgående trinn i pyramiden. Velg enegikilde Synliggjør og reguler forbruket Utnytt solvarme Effektiviser el-forbruket Reduser varmetapet Fremgangsmåte ved passiv energidesign (Fra Energieffektive boliger for fremtiden, Byggforsk håndbok 2006) Trinn 1 fra energitrekanten er at boligen skal ha minst mulig varmetap. Valg av boligstørrelse, er den viktigste faktoren for energibesparing. Minst mulig overflate på boligen bidrar til å redusere varmetapet. En annen viktig faktor for å oppnå lavest mulig energibruk er knyttet til valg av type bolighus, om det er eneboliger eller ulike typer flerboliger som velges. Ved å ha en mer kompakt bygningsmasse får man mindre overflater av yttervegg. Dette kan bidra til både mindre varmetap, samt mindre energibruk. Det andre trinnet i trekanten er knyttet til å bruke mindre elektrisitet i boligen. Det tredje trinnet er knyttet til byggemåten, der isolasjon og materialbruk kan spille en stor rolle for bygningens evne til å holde på varme og dermed reduksjon i behovet for energibruk. Bruk av tunge materialer, som betong, stein eller mur gjør at man kan lagre solenergi i veggene (termisk masse). Andre passive løsninger er god isolering og tetthet, godt isolerte vinduer og lite kuldebroer. Ulike styringsmekanismer kan bidra til bevisstgjøring og muligheter for aktiv kontrollering og redusering av energibruken, og er del av trinn fire som omhandler kontroll av energibruken. For eksempel lysstyring, styring av ventilasjon, varmegjenvinning (balansert mekanisk ventilasjon), behovsstyring (for eksempel nattsenking av varme). Styring, måling og visning av energibruk kan være aktuelt både i bolighus, barnehage og skole. Til slutt er det valg av energikilde, og desto mer man har redusert energibehovet, desto mindre behov har man for å tilføre energi. Det vil imidlertid sannsynligvis være behov for supplerende energi i det klima vi har her i Norge. Hva som er mest BILDE Energitrekanten viser fremgangsmåte ved passiv energidesign.

13 2. energiløsninger KLIMAVENNLIG arealplanlegging 13 gunstig løsning for et spesifikt prosjekt kan avhenge av lokale forutsetninger eller føringer, og hvordan huset er bygget. 2.1 Elektrisitet Elektrisitet er den viktigste formen for energi til lys og varme i norske bygninger. Norge er en stor produsent av elektrisitet basert på vannkraftverk. Gjennom et fritt internasjonalt omsetningssystem for elektrisitet eksporteres det store energimengder enkelte år, mens det andre år importeres like mye. I Europa for øvrig er mindre miljøvennlige energiformer, som fossile kilder i form av olje, kull og gass, mer vanlig enn i Norge. Det er derfor antatt at en eksport av norsk elektrisitet (eller i perioder redusert import) fører til erstatning av mer forurensende energi. Tiltak som reduserer behovet for energi/elektrisitet i Norge er derfor klimavennlig. Overgang fra elektrisk oppvarming til andre energibærere, med mindre klimautslipp enn fossile kilder, kan derfor være et klimatiltak, selv om utslippet i Norge øker. Samme klimavennlige effekt har det å produsere mer elektrisk kraft med fornybare kilder som solenergi og vindkraft Vindkraft Vindkraft er en alternativ måte å produsere elektrisitet på og energien distribueres gjennom strømnettet, på samme måte som vannkraften. Infrastrukturen i et utbyggingsområde er lik selv om energibæreren er forskjellig. For et begrenset utbyggingsområde er det ikke aktuelt å vurdere eget anlegg for vindkraft. Årsaker til dette er økonomien, støy og estetiske hensyn. Det er ofte en utfordring at turbinene kan virke dominerende i et landskap. Et generelt problem er at turbinene kan virke dominerende i et landskap Solenergi I praksis er det mange måter å utnytte solenergien på og den hittil viktigste i Norge er passiv solvarme. Under norske klimatiske forhold kan riktig arkitektonisk utforming, valg av bygningsmaterialer og bygningens orientering i terrenget redusere oppvarmingsbehovet mye. For dagens norske bygningsmasse er det estimert at energitilskuddet fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet (Kilde: Byggforsk).

14 14 Klimavennlig arealplanlegging 2 energiløsninger Aktiv utnytting av solvarme krever ett anlegg bestående av solfanger (k ollektor eller oppsamler), varmelager og distribusjons system. Solfangeren (kollektoren) er typisk en svart, isolert plate som absorberer energien fra sola. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske (vann) eller luft og kan brukes til romoppvarming, oppvarming av tappevann, eller prosessvarme. Typisk størrelse på solfangeren i et villaanlegg er m 2, som kan levere et netto energitilskudd på kwh/år. Solcellepaneler som utnytter sol energi til produksjon av strøm har fått stor ut bredelse internasjonalt. I varmere land benyttes solcellepaneler i økende grad i energiproduksjonen, også for distribusjon inn på det alminnelige el-nettet. I Norge er solcellepaneler i bruk på enkeltbygg, særlig på hytter uten tilknytning til strømnettet. For et utbyggingsområde med boliger er det lite aktuelt å bygge egne felles solenergianlegg. Også her er økonomien i dag for dårlig til at det er realistisk med solcelleprodusert elektrisitet eller varmeproduksjon så lenge området skal knytte seg til elnettet. Solfangeranlegg for oppvarming av vann er det mest aktuelle, men i første rekke for enkeltboliger. 2.2 Vannbåren varme i huset Et alternativ til elektrisk oppvarming er etablering av vannbåren varme i bygningene. Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme i hvert hus står man fritt til å velge energibærer og det kan være aktuelt med et felles nærvarme- eller fjernvarmenett for hele området Fjernvarme Dette innebærer utbygging av en infrastruktur som består av en varmesentral, et distribusjonsnett av varmeledninger fram til hver bygning. Spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi, geotermisk energi og gass er noen av energikildene som varmeanlegget kan benytte. Noen store fjernvarmeanlegg i Norge er basert på forbrenning av avfall. Avfall fra næringsliv og husholdninger transporteres til forbrenningsanlegget som produserer varmeenergi som distribueres til nærliggende bebyggelse. En viktig forutsetning for å oppnå god økonomi i et fjernvarmeanlegg er at varmeproduksjonen kan BILDE Solfangere på Storøya

15 2. energiløsninger KLIMAVENNLIG arealplanlegging 15 foregå nær store forbrukere. Stor varmekonsentrasjon (stort forbruk på relativt lite område) øker sjansene for et godt prosjekt. Det kan søkes om fjernvarmekonsesjon for et område. Når NVE evt gir konsesjon kan kommunen vedta tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. Det må reguleres inn tomt til energisentral. For å få redusert kostnadene bør det søkes å legge all infrastruktur, inkl fjernvarmerør, i samme trase Nærvarme Nærvarmeanlegg er et mindre varmenett enn fjernvarme, både i utstrekning og størrelse. Vanligvis dekker et nærvarmeanlegg et næringsbygg, en bygård eller mindre boligområder. Med unntak av avfall kan energikildene være de samme som for fjernvarmenettet. Men det blir oftere valgt ulike former for bioenergi, som trevirke (pellets/flis) eller varmepumpe, i kombinasjon med olje/gass og elektrisitet. Nærvarme kan være aktuelt dersom det ikke finnes eller planlegges et fjernvarmeanlegg i nærheten av utbyggingsprosjektet. I en reguleringsplan må det også her settes av areal til varmesentral og et distribusjonsnett for vannbåren varme Geovarme / jordvarme Et vannbasert distribusjonsanlegg for oppvarming av bygg kan også baseres på geovarme (også kalt jordvarme og grunnvarme). Geovarme er utnyttelse av de temperaturnivåene som finnes i berggrunnen under oss. I energibrønner med inntil 300 meters dybde sendes kaldt vann ned og varmere vann hentes opp. Temperturen heves i en varmepumpe til et nivå som er høyt nok for at varmen kan benyttes til oppvarming og produksjon av varmt forbruksvann. Erfaringene viser at denne løsningen ofte er godt alternativ i et varmenett når området har behov både for kjøling og varme fordi varmepumpa kan levere begge deler. Dette er typisk områder som inneholder butikker og kontorlokale med kjølebehov deler av året. Ved å etablere et energilager i fjell som både utnyttes til oppvarming om vinteren og til kjøling om sommeren, kan driftskostnadene til oppvarming og kjøling halveres. Denne løsningen kan være et alternativ til rene varmeproduserende energisentraler med ca samme arealbehov til energisentral og nett. I dette tilfellet vil det i drifts fasen være lite trafikk til og fra energisentralen enn hvis det skal fraktes brensel av ulike slag. BILDEr Fra forbren nings - ovner. Purtec 950. Foto: Jon Eivind Vollen

16 16 Klimavennlig arealplanlegging 2 energiløsninger 2.3 Bioenergi Som brensel i et felles varmesystem for et utbyggingsområde er biobrensel aktuelt. Både flis, briketter og pellets er aktuelle brensler, med litt ulike egenskaper. I forhold til pellets er flis et rimeligere brensel, men krever noe dyrere kjelutrustning og mer transport til sentralen. Dette fordi energiinnhold pr volum er ca 1/3 av pellets. Valg av biobrensel som energibærer er avhengig av en viss nærhet til en eller flere leverandører. Tilbudet av pellets varierer mellom landsdelene. Transportkostnaden for frakt av brensel og sikkerhet for framtidige leveranser er vesentlige vurderingskriterier. 2.4 Energieffektive bygninger Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Teknisk forskrift (2007) stiller krav til energibehovet i nye bygninger. Etter 1. august.2009 må alle følge de nye energikravene. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at minimum 40 prosent av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler (Kilde: Statens byggetekniske etat). Dette gjelder summen av energien til romoppvarming og til varmtvann og hvor samlet varmebehov er over kwh/år. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, bio kjeler, pelletskaminer og vedovner. Hvordan varme behovet faktisk dekkes når bygningen tas i bru, er det ikke stilt krav om. God energieffektivitet i bygningene oppnås best dersom det legges opp til: En kompakt bygningskropp Enkle konstruksjoner og detaljer God lufttetthet Soltilpasset plassering/skjerming, orientering og utforming Redusert vindusareal, særlig på nordvendte vegger Minst mulig kuldebroer Størrelsen på en bygning har stor betydning for energibehovet. I store bygg som skoler og barnehager er energi behovet mindre fordi volumet er relativt lite i forhold til den ytre overflaten. Eneboliger krever derfor mye energi, mens leilighetsbygg krever mindre, pr m 2. De siste årene er det utviklet hustyper som er svært energieffektive. Disse har flere betegnelser, blant annet lavenergihus, passivhus og aktivhus. BILDE Løvåshaugen, ABO plan & arkitektur as, Knut Egil Wang.

17 2. energiløsninger KLIMAVENNLIG arealplanlegging Lavenergihus Lavenergiboliger er boliger med betydelig lavere energibruk enn ordinære boliger. Vanligvis defineres lavenergiboliger som boliger med spesifikk energibruk under 100 kwh/m 2 /år, og/eller boliger med ca. 50 % reduksjon i energiforbruk. Oppvarmingsbehovet i lavenergi boliger kan være redusert til 1/4 av ordinært forbruk sammenlignet med konvensjonelle boliger. Hovedstrategien for å oppnå slike tall er en kraftig reduksjon av varmetapet fra boligen. Dette oppnås med blant annet: Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning En bygningskropp med kraftig reduserte luftlekkasjer Superisolerte vinduer Meget godt isolert bygningskropp Passivhus Såkalte passivhus har en helt klar definisjon på at romoppvarmingsbehovet ikke skal overskride 15 kwh/m 2 /år. Det settes også en rekke andre krav til passivhus, bl.a. at behovet for installert oppvarmingseffekt ikke skal overskride 10 W/m 2. Definisjonen, og kriterier for passivhus er gitt av Passivhusinstituttet i Darmstadt (Byggforsk, 2006). Energibehovet i passivhus kan være redusert helt ned til 10%, sammenlignet med konvensjonelle boliger. For å utnytte soltilskudd og samtidig unngå overoppvarming, er det en fordel at boligen har en viss varmelagrende evne. Byggforsk sin håndbok skisserer noen fordeler og ulemper med lavenergiboliger og passivhus. For det første tilsier erfaringer så langt at det vil være ekstra byggekostnader knyttet til prosjektet som ligger i området 0-10 %. I tillegg gir det strengere føringer for arkitektonisk utforming i forbindelse med kompakthet, planløsning, orientering, fasadeutforming, materialbruk osv. Det påpekes imidlertid at hvis disse rammebetingelser blir synliggjort tidlig i planprosessen så minsker det sannsynligheten for at dette blir sett på som problemer Aktivhus Aktivhus produserer mer energi enn det bruker. Prinsippene for aktivhus er å skape et samspill mellom energi, inneklima og omverden. Aktivhus produserer selv hele husstandens energiforbruk ved blant annet å kombinere solvarme anlegg, varmepumper og energioptimerende vinduer. Venstre BILDE Bergen lavenergihus Høyre BILDE Fra interiør visualisert i 3D fra Dvergsnes, Kristiansand.

18 18 Klimavennlig arealplanlegging 2 energiløsninger Bygging av aktivhus er fremdeles i eksperimentfasen, og verdens første aktivhus, Bolig for livet ble oppført i Lystrup utenfor Århus i Danmark 20.april Bolig for livet er det første av åtte demonstrasjonshus som skal oppføres av VKR Holding i fem forskjellige land i Europa i perioden (Kilde: 2.5 Felles eller individuelle varmeløsninger? Med felles varmeløsning for et område menes en energisentral som via et næreller fjernvarmeanlegg leverer varme til bygninger på et område. Med en individuell løsning dekker hver enkelt bygning sitt eget behov. I et nytt utbyggingsområde ligger det i utgangspunktet godt til rette for å få til en felles løsning. Alle bygninger kan tilrettelegges for å ta i mot varme fra fellesanlegget. To forhold kan bli en utfordring i et nytt utbyggingsområde. 1. Det er lettere å få god økonomi i en felles varmeløsning ved høy varmetetthet, dvs stort varmesalg på lite geografisk område. Nye bygg må bygges etter ny Teknisk forskrift. Energibehov, og dermed potensialet for varmesalg, er redusert med ca 25 % i forhold til TEK Dersom utbyggingen av området går over lang tid er det erfaringsmessig en utfordring med økonomi i utbyggingsfasen frem til varmesalg og inntekter er på planlagt nivå. Infrastruktur og energisentral må i stor grad dimensjoneres fullt ut fra første dag. Det kan søkes konsesjon for fjernvarme i et område med etterfølgende tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. ENERGILØSNINGER Elektrisk strøm varmer opp de aller fleste utbyggingsområder i Norge i dag. På tross av at strømmen kommer fra en fornybar vannkraft regnes det som klimavennlig å erstatte strøm, f eks med ulike former for vannbåren varme. Det er fordi vår strøm kan eksporteres og erstatte fosile energikilder i Europa. Et fellesanlegg med vannbåren varme kan sørge for distribusjon av energi til oppvarming av et utbyggingsområde. Varmesentral og rørledninger blir en infrastruktur i tillegg til strømnettet. Fordelen er at vannet kan varmes opp med bruk av biobrensel eller varmepumper som benytter jordvarme. Nye bygninger krever stadig mindre energi til oppvarming. Teknisk forskrift blir gradvis endret og stiller større krav til bl a isolering og ventilasjon. Forskjellene på ordinære nybygde hus og såkalte lavenergihus og passivhus blir derfor mindre. Når energiforbruket i bygningene blir mindre, fordi de blir mer energieffektive, går kostnadene til oppvarming ned. Dermed blir også økonomien ved å bygge et alternativt varmenett svakere. Et felles nett med vannbåren varme er derfor mest aktuelt der det er en stor bygningsmasse samlet på et lite område..

19 3. AVFALLSLØSNINGER KLIMAVENNLIG arealplanlegging 19 3 AVFALLSLØSNINGER Avfallshåndteringen er ivaretatt av egne selskaper som driver innsamling, behandling og videreforedling av avfall. Dette systemet er utformet etter en avveining mellom økonomiske hensyn og miljøeffekter. Avfallets innvirkning på klima har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Deponering av avfall fra husholdningene er nå forbudt (1. Juli 2009). Forråtnelse av våtorganisk avfall i deponier avgir metangass. Dette er den viktigste bidragsyteren til utslipp av klimagasser fra avfallssektoren. Østfoldforskning har beregnet de totale utslippene av klimagasser i Norge fra glass, metall, papir, papp, plast og våtorganisk avfall (Østfoldforskning, 2009). De har beregnet at netto klimagassutslipp fra 1 kg avfall tilsvarer i gjennomsnitt utslippene fra 1 km bilkjøring. Forskerne har regnet ut hva som vil skje hvis vi gjennomførte en optimal avfallsbehandling for å få ned klimagassutslippet. Det vil gi en klimagevinst på hele tonn CO2-ekvivalenter. Forskjellen fra måten vi gjør ting på i dag, vil bli hele 1,1 millioner tonn tilsvarende utslipp fra biler. Det betyr at opptil en femtendedel av Norges selvpålagte CO2-kutt innen 2020 kan skje gjennom god kildesortering og riktig bruk av avfallet (Avfall Norge, 2009). Arbeidet som er gjennomført viser at behandling av avfall representerer svært komplekse systemer. De viser også at klima kun er en av flere miljøindikatorer som bør legges til grunn ved valg av løsninger for avfallshåndtering. Avfall Norge, som er organisasjonen for avfallsselskapene, mener det er mulig for avfallsbransjen å bli klimanøytrale innen 2012, med de tiltak som er planlagt. Bygging av forbrenningsanlegg med energigjenvinning er det viktigste tiltaket. Dette er det mest klimavennlige alternativet for behandling av restavfall fra husholdningene. Grunnen er at varmeproduksjonen forutsettes å erstatte mer forurensende fossile brennstoff (olje og kull). Løsningene for et enkelt utbyggingsområde er i utgangspunktet de samme løsningene som gjennomføres i kommunen eller i et enda større område. BILDE Avfallsforbrenning med energigjenvinning er klimavennlig

20 20 Klimavennlig arealplanlegging 3 AVFALLSLØSNINGER Restavfallet hentes hos den enkelte, noen steder med utsortert våtorganisk avfall (matrester). Kildesortert materiale (glass, metall, papir) hentes hos den enkelte eller må leveres til returpunkter. Spesialavfall leveres til godkjente innsamlingssteder. Det er ikke opp til den enkelte utbygger å finne fram til løsninger for avfallshåndteringen. Det er avfallsselskapet som skal planlegge og gjennomføre en miljøvennlig ordning. I planleggingen av et nytt utbyggingsområde kan vi likevel spørre oss om det er ytterligere forbedringer i avfallshåndteringen som kan gjøres lokalt. 3.1 Kildesortering Kildesortering i avfallsbehandlingen er etter hvert blitt en selvfølge i de fleste norske husholdninger. Mange steder hentes det kildesorterte materialet hjemme hos den enkelte, mens andre steder ikke har en henteordning. Det er uenighet i fagmiljøet hva som er den riktige løsningen, tatt i betraktning både økonomi og miljøgevinst. Verdien av kildesorteringen er avhengig av mengde og kvalitet. Løsninger som bidrar til at kvaliteten på det kildesorterte materialet blir bedre, samtidig som innsamlet mengde øker må være bra. Vi går ut fra at forbruket i husholdningene ikke påvirkes av forholdene i nærmiljøet. Holdningsskapende tiltak for bedre kildesortering kan ha en god effekt, men har lite i en reguleringsplan å gjøre. Her er det fokus på de rent fysiske forholdene. Plassering av og utforming avfallsbeholdere er et forhold som kan være viktig. Nærhet mellom utgangsdør og avfallsbeholder er en sentral parameter. Jo kortere det er å gå ut av huset for å legge fra seg glass, metall og papir, desto lettere er det å gjøre den jobben som kreves. Da blir det mindre restavfall og mer til materialgjenvinning. Dette prinsippet gjelder både for den personlige avfallsbeholderen og for returpunktet. Mange returpunkter ligger ved sentrale målpunkt, som for eksempel butikker, og er tilrettelagt for at man leverer glass og metall m.v. samtidig med andre ærender. Plassering av returpunktet i nærheten av bostedet gjør leveringen mer uavhengig av bil og andre gjøremål. BILDE Kildesortering med returpunkt.

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

HADELAND Videregående Casestudie

HADELAND Videregående Casestudie Juli 2014 HADELAND Videregående Casestudie Dette prosjektet er et resultat av en arkitektkonkurranse avholdt i 2010. Målet var å konstruere et energieffektivt og grønt bygg. Bygningen rommer en videregående

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Husbankhus halverer energibehovet. 6 prosjekter, 600 boliger

Husbankhus halverer energibehovet. 6 prosjekter, 600 boliger Husbankhus halverer energibehovet 6 prosjekter, 600 boliger Framtidens boliger bygges nå: - Høy komfort og lavt energibehov Sammen med lokale utbyggere drar Husbanken, SINTEF, Enova og Byggforsk i gang

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer