Livsvitenskapsatsingen som premissleverandør for VEV - Konkrete veivalg og videre prosess

Transkript

1 Livsvitenskapsatsingen som premissleverandør for VEV - Konkrete veivalg og videre prosess Vev - Norges største universitetsbygg - nybygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi

2 UiO:Livsvitenskap - en ny satsing startet opp

3 Satsingens mandat - utdrag Fra mandatet: Satsingen skal ha som særlige prioriteringer: Være en premissleverandør for det planlagte forsknings- og undervisningsbygget for livsvitenskap, inkl. kjemi og farmasi Fra UiO-styret 5 mai: Styret slutter seg til interimløsning for organisering av en livsvitenskapssatsing som ligger under universitetsstyret, og som sikrer kobling til bygg og faglig utvikling

4 UiO:Livsvitenskap - en ny satsing startet opp UiO:LV styret Styret for UiO:Livsvitenskap. Bak fra venstre: Svein Stølen (Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, styreleder), Julie Sørlie Paus-Knudsen (studentrepresentant), Per Morten Sandset (Helse Sør-Øst) og Alexander Jensenius (Det humanistiske fakultet). Framme fra venstre: Hilde Nebb (Det medisinske fakultet, nestleder), Odd Stokke Gabrielsen (vararepresentant for Fægri), Eirik Næss-Ulseth (næringslivsrepresentant) og Knut Fægri (representant for ledelsen ved UiO).

5 Form og innhold i VEV - livsvitenskap utover kjemi og farmasi Premissleverandør for LV i Vev UiO:LV styret Innhold Utforming av VEV

6 Workshop

7 Nybyggets innhold Samfunnsmål: Konsept: Internasjonal konkurransekraft Konvergens Føringer LV strategien: Ressurs for hele LV-miljøet BioMed Virksomhet og funksjonalitet

8 Nybyggets innhold LV strategien: Samfunnsmål: Konsept: Internasjonal konkurransekraft Konvergens Ressurs for hele LV-miljøet Føringer BioMed Virksomhet og funksjonalitet LV-styrets ansvar

9 Premisser - foreslått for UiO:LV styret Kvalitet VEV-miljøer må bidra til internasjonal konkurransekraft (krav) Konvergens - VEV-miljøer skal styrke konvergenskulturen ved UiO og bidra til økt samhandling og synergi mellom faglig sterke miljøer og mellom miljøer med ulik spisskompetanse på tvers av disiplingrensene (krav) Innovasjon - VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil med stort innovasjonspotensial og gjerne kunne vise til interaksjon med aktuelt næringsliv (ønskelig) Ressurs - VEV-miljøer må bidra til at nybygget blir en ressurs for hele LV-miljøet ved UiO(krav) Synergi i bygget - VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med kjemi og farmasi eller med andre miljøer som flytter inn i nybygget (ønskelig) Synergi innen UiO VEV-miljøer bør bidra til økt samspill mellom miljøer med ulik organisatorisk plassering (ønskelig) Synergi i regionen VEV-miljøer bør bidra til økt samspill med regionale samarbeids-institusjoner som sykehus (OUS, Ahus), NMBU eller andre forskningsinstitusjoner (ønskelig) Gevinst av å være plassert i VEV VEV-miljøer bør kunne vise til en fordel av å være plassert i nybygget fremfor å være plassert i et av de eksisterende bygg på campus (ønskelig) Fremtidsrettet VEV-miljøer bør ha en forskningsprofil som er fremtidsrettet, som adresserer sentrale problemstillinger innen livsvitenskap &samfunn, og som ligger til rette for ekstern finansiering

10 Prosess med to faser Beslutning UiO:LVs prosess (Opplagte Leder- kandidater) Fase 1 konsultasjon (Vev-retreat) Fase 2 1. juni sept 2015 Sommer 2016 Skisseprosjekt Rom for innspill Forprosjekt

11 Faktabaserte valg: Noen nøkkeltall

12 Hva rommer bygget netto? Romprogrammet = m2 netto Øvrige fellesfunksjoner 11% Undervisningsrom 18% 29% Kontor 26% 2% 1%12% Lab-fellesfunksjoner Spesialrom Infrastruktur Infrastruktur - kjernefasiliteter kjernefasiliteter Forskningsareal

13 Kjernefasiliteter i romprogrammet 3.1 Røntgendiffraksjon og magnetometri 400 m2 3.2 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) 700 m2 3.3 Massespektrometri (MS) - Analytisk proteomikk 860 m2 3.4 Elektronmikroskopi (EM) 400 m2 3.5 Optisk spektroskopi og mikroskopi 270 m2 3.6 Nanovitenskap og teknologi 400 m2 3.7 Isolatlaboratorier tilsv. (P2) og P3 3.8 Radioaktivitetslaboratorier (200 m2 3.9 In-vivo-laboratorier 200 m HTS-fasiliteter ( -omics ) robotisert storskalaanalyser 300 m2 Foreslått flyttet til generell lab - lite byggpåvirkende 3.11 Flow- og cellesorteringslab 100 m2 Internasjonal konkurrans e- kraft Konvergens Ressurs for hele LV-miljøet BioMed Funksjonalitet? 4200 m 2

14 Kjernefasiliteter i romprogrammet = m 2 netto

15 Kjernefasiliteter i romprogrammet = m 2 netto

16 Hva rommer bygget netto? Romprogrammet = m2 netto Øvrige fellesfunksjoner 11% Kontor Undervisningsrom 18% 29% 26% 2% 1%12% Lab-fellesfunksjoner Spesialrom Infrastruktur - kjernefasiliteter Forskningsareal Forskningsareal

17 Grovfordeling av totalt forskningsareal Romprogrammet = ca m 2 netto Livsvitenskap (totalt 5280 m2) MSc-studenter alle tre (1200 m2) Innovasjonslab (500 m2) 12% 5% 53% 16% 14% Kjemi (totalt 1560 m2) Farmasi (totalt 1380 m2) Dagens fokus = /3 MSc = 5680 m2

18 Konkrete veivalg for VEV-miljøer

19 Første kandidat: Bioteknologisenteret + NCMM Pro Strategisk fellesprosjekt BiO: MED+MN; NCMM: UiO+HSØ Forventet å bidra til internasjonal konkurransekraft Kan via sine teknologi-plattformer bidra til å gjøre VEV til en ressurs for hele UiO Nasjonal plattform - chemical biology Sterke grenseflater mot kjemi - spleiselag for stillinger Kan via sitt tenure-track system bidra med kandidater til hele UiO Ingen vakuum-effekt i form av tap for modermiljøet Aktive innen innovasjon Benyttet som modell Sparer dyr husleie Contra Vakuum-effekt i form av tap for modermiljøet HSØs synspunkt?

20 Brev fra styret Styret for NCMM/BiO mener at det er gode argumenter for at sentrene bør planlegges plassert i Vev.

21 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap - med BiO/NCMM inne Generell lab (totalt 5680 m2) Kontor (totalt 4840 m2) NCMM Udisponert BiO 15% 15% 13% 12% 70% 75%

22 Konklusjon.. anbefales plassert i nybygget

23 Andre kandidat: Computational Life Science - bioinformatikk-delen Pro Strategisk viktig - stort nedslagsfelt (UiO, HSØ) Viktig for å sikre internasjonal konkurransekraft Typisk konvergensfag Vil gjennom service og samarbeid bidra til å gjøre VEV til en ressurs for hele UiO Service - consulting, forskningsbasert, avanserte tjenester Nærhet til IFI bygg gunstig Ønsket flyttet ut av IFIs 10 etg Fokusert satsing - Informatisk forskningstyngde sikrer kvalitet og attraktivitet Contra Tørr aktivitet kan plasseres et annet sted enn i et kostbart labbygg Det er nok med en node i VEV

24 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap - med BiO/NCMM + CLSO inne Generell lab (totalt 5680 m2) Kontor (totalt 4840 m2) NCMM Udisponert NCMM CLSO BiO 15% 15% BiO 13% 11% 4% 70% 71%

25 Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology (OCBE) Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology (OCBE) is a joint center integrating the activities of the Department of Biostatistics, UiO and the Section of Biostatistics, Epidemiology and Health Economics, OUS

26 Tredje kandidat: Biostatistikk - OCBE Pro Strategisk viktig - stort nedslagsfelt (UiO, HSØ) Viktig for å sikre internasjonal konkurransekraft Typisk generisk fag Vil gjennom service og samarbeid bidra til å gjøre VEV til en ressurs for hele UiO Service - consulting, forskningsbasert, avanserte tjenester Gunstig med samlokalisering med bioinformatikk OCBE ved leder ønsker seg i nybygget Av stor interesse for HSØ Contra Tørr aktivitet kan plasseres et annet sted enn i et kostbart labbygg Det er nok med en node i VEV Eierskap OUS?

27 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap - med BiO/NCMM + bioinformatikk + OCBE inne Generell lab (totalt 5680 m2) Kontor (totalt 4840 m2) NCMM Udisponert OCBE CLSO BiO 15% 15% NCMM 12% 11% 4% 70% 13% 60% BiO men!

28 Konklusjon Det anbefales at man avsetter plass i nybygget til Computational life science med tre pillarer: bioinformatikk, biostatistikk og biomodellering, men uten å nevne spesifikke miljøer fra dagens landskap. Det foreslås et tak på 75 personer (ca 15% av disponibelt LV-areal) som kun vil ha behov for kontorplass, ikke ordinære laboratorier, men rikelig med møterom.

29 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap

30 Andre scenarios som fyller kriteriene og som alle er enige om

31 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap

32 Hva er et konvergens-miljø? Tungt innslag av flere disipliner, konvergens Samling om felles problem, helst en viktig utfordring Gjerne kuvøse for senere tyngre satsing og ekstern finansiering

33 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap - med BiO/NCMM + CLS + 4xKonverg Scenario med fire konvergensmiljø NCMM Generell lab (totalt 5680 m2) Udisponert Kontor (totalt 4840 m2) OCBE CLSO BiO 15% 15% 45% NCMM 12% 11% 4% 40% 13% 25% BiO 20% 4xKonvergensmiljøer av 6 FVA + 18 MVA 4xKonvergensmiljøer av 6 FVA + 18 MVA

34 Konklusjon Det anbefales at man avsetter betydelig plass i nybygget til tidsavgrensede Konvergensmiljøer, minst 25% av disponibelt LV-areal (ca 125 personer). Her vil nedslagsfeltet være bredt, kun avgrenset av hensynet til kvalitet og konvergens. Men prosessen for utvikling av slike og tildeling av plass i nybygget vil måtte komme på et langt senere tidspunkt, nærmere innflytting. Det som må avgjøres nå er kategori lab.

35 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap

36 Bruk av udisponerte areal for livsvitenskap Generell lab (totalt 5680 m2) Generiske teknologier Teknologi- miljøer 16% 19% 10% 25% Udisponert Scenario med flere teknologimiljøer 4xKonvergensmiljøer av 6 FVA + 18 MVA Udisponert 15% 15% NCMM BiO

37 Scenario 1 - strukturbiologi Utfordrende å estimere arealkrav Teknologi + spissforskning Generell lab Sekulic BiO 64 % NCMM Morth 19 % 17 % 15 15% % Kjemi 70 % Krengel 10% 3% 5% 5% 3% 18% 16% + +? 7% 10% Kjerne- 22% fasiliteter Røntgendiffraksjon og magnetometri (FF:X-ray, NI:RECX, LV:strukturbiologi) Relevant virksomhet ved MED/OUS Nikolina Sekulic, fra University of Pennsylvania, strukturbiolog, interessert i kromatin-struktur (bl.a. Nature og Science 1. forf).

38 Scenario 2 - Proteomikk Generell lab BiO 64 % NCMM 19 % 17 % 15 15% % Kjemi 70 % Uggerud Reubsaet 10% 3% 5% 5% 3% 18% 16% + Kjerne- +? fasiliteter Thiede? (IBV) 7% 10% 22% Utfordrende å estimere arealkrav Kandidat for innspill HSØ plattformer (MED/OUS) Massespektr. (MS) - Proteomikk (FF: Bioanalytics@UiO, MS-Kjemi MSa, LV: proteomikk KF)

39 Scenario 3 - Chemical biology Generell lab BiO 64 % NCMM 19 % 17 % 15 15% % Kjemi 70 % Organisk syntese Farmasi + Zebrafisk 10% 3% 5% 5% 3% 18% 16% Kjerne- fasiliteter 7% 10% 22% Følger BiO, KI og FI Camila Esguerra, the group started its work in Dec Focusing on chemical neuroscience using zebrafish models of epilepsy, + in vivo chemical modifier screens to identify novel neuropharmacological tools and drug leads, aiming at understanding development, function, and diseases of the brain..

40 Scenario 4 - Bionano Videre arealkrav? Generell lab BiO 64 % NCMM 19 % 17 % 15 15% % Kjemi 70 % SMN Nano - bionano (FF: Nano fra SMN, ny bionano) 10% 3% 5% 5% 3% 18% 16% + Kjerne- +? fasiliteter 7% 10% 22% HSØ plattformer (MED/OUS) Irep Gözen, bionanoteknologi, dr.grad fra Chalmers, nå på Harvard, artifisielle membransystemer og bruk til å modellere i) hvordan celler migrerer, ii) hvordan celler danner fettdråper og iii) ER struktur. Bl.a. Nature Materials

41 Disiplin-funksjonalitet (på et generisk nivå) Molecular biology Genomics Bionanotechnology Chemical biology Computational Life Science

42 Konklusjon Det anbefales at man gir plass i nybygget til teknologitunge, faglig sterke miljøer innen: Strukturbiologi Bionanoteknologi Chemical biology

43 Oppsummering så langt Teknologi- miljøer Generell lab (totalt 5680 m2) Udisponert 1. BiO + NCMM 2. Computational life science (bioinformatikk, biostatistikk, biomodellering) Udisponert NCMM % 15% 1 11% BiO 15% 18% 25% 3 4xKonvergensmiljøer av 6 FVA + 18 MVA 3. Konvergensmiljø 4. Teknologitunge faglig sterke miljøer (gruppe 1 - opplagte gruppe 2 - etter prosess) Scenario med enda flere teknologimiljøer som -omics, imaging

44 Innspill og premisser 1. BiO + NCMM 2. Computational life science (bioinformatikk, biostatistikk, biomodellering) 3. Konvergensmiljø (med ulik varighet) 4. Teknologitunge faglig sterke miljøer (som er opplagte ) 5. Teknologitunge faglig sterke miljøer (etter innspill og prosess H2015) Foreslås tatt inn uten videre prosess Foreslås tatt inn uten videre prosess Senere konkurranse-arena Foreslås tatt inn uten videre prosess Behov for konkrete innspill utfra UiO blikk (H2015)

45 Videre prosess H ytterligere tunge teknologimiljøer Modellering utfra kandidater 1. juni sept 2015 Sommer 2016 Skisseprosjekt Rom for innspill Forprosjekt