VELKOMMEN TIL. Stavanger offshore tekniske skole. Informasjonshåndbok. skoleåret 2013/2014

Transkript

1 VELKOMMEN TIL Stavanger offshore tekniske skole Informasjonshåndbok skoleåret 2013/2014 Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 1 av 72

2 1. Innholdsfortegnelse 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 2 2. REKTOR HAR ORDET 3 3. VÅR VISJON 4 4. SKOLERUTE 2013/ SKOLENS STRUKTURELLE OPPBYGNING 6 6. SKOLENS ANSATTE PR. AUGUST SKOLENS HISTORIKK 9 8. PRAKTISKE OPPLYSNINGER STUDENTBYEN STAVANGER SOTSBIKES SKOLENS NETTSTED SKOLENS DATASYSTEMER OVERSIKT OVER UTDANNING FREM TIL FAGBREV SKOLENS FAGSKOLETILBUD NASJONAL PLAN FOR TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING STUDIEREGLEMENT FOR TEKNISK FAGSKOLE BESKRIVELSER AV FAGRETNINGENE (TEKNISK FAGSKOLE) A) BYGG OG ANLEGG 35 B) ELEKTRO 39 C) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP) 42 D) PETROLEUMSTEKNOLOGI SKOLEREGLER FOR ELEVER OG STUDENTER VED SOTS VEILEDNING FOR VURDERING FYLKESKOMMUNAL FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT REGLER FOR ORDEN OG ADFERD VED SOTS (VGS.) BRUK AV DATAANLEGGET VED SOTS VEDLEGG 66 Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 2 av 72

3 2. Rektor har ordet På vegne av Stavanger offshore tekniske skole vil jeg ønske deg velkommen til et nytt skoleår. Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale prosjekter. Dette betyr at vi arbeider iherdig for at utdanningen du nå skal starte på hos oss skal holde et høyt nivå. Det betyr også at vi samarbeider tett med næringslivet for at utdanningen du tar hos oss skal være ettertraktet. Og det betyr at vi bruker betydelige midler for å holde oss som arbeider ved skolen, faglig oppdatert. Dette heftet gir en del informasjon om skolens tilbud, om skolens administrasjon og ledelse, reglement, skolerute, eksamen og diverse praktiske detaljer som vi ber deg studere nøye. Har du spørsmål eller kommentarer, vil vi gjøre vårt aller beste for å svare, samt hjelpe deg med å komme godt i gang med skoleåret ditt. Vi vil gjøre vårt aller beste for å bidra til at du får en god og interessant jobb etter endt tid hos oss. Til gjengjeld krever vi en stor innsats og et høyt engasjement fra deg mens du er ved skolen. Kunnskap kommer ikke av seg selv, men gjennom hardt og målrettet arbeid. Årene du investerer ved skolen er en meget viktig tid for deg og for oss - de skal være med på å legge et viktig grunnlag for din fremtid. Jeg ser frem til et nytt skoleår. La oss alle bidra til å gjøre skoleåret til en hyggelige og god opplevelse. Jeg håper du vil trives. Lykke til! Stavanger, 6. august 2013 Helge Torkildsen Rektor Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 3 av 72

4 3. Vår visjon Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 4 av 72

5 4. Skolerute 2013/2014 Måned Ferie/fridager/diverse Antall skoledager Merknader Elev Lærer August Torsdag 15.8 Fredag planleggingsdager for lærerne Stavanger offshore tekniske skole Mandag 19.8 Skolestart for elever September Oktober Mandag fredag Høstferie uke 41 November Onsdag Planleggingsdag onsdag 13. Desember Fredag Siste skoledag før juleferien Januar Torsdag Første skoledag etter juleferien Februar Mandag 24.2 fredag Vinterferie uke 9 Mars Tirsdag Planleggingsdag tirsdag 18. April F.o.m. mandag 14.4 t.o.m. mandag 21.4 Tirsdag 22.4 Mai Onsdag 1.5 Torsdag 29.5 Fredag 30.5 Juni Mandag 9.6 Fredag Påskeferie Første skoledag etter ferien Offentlig høgtidsdag Kristi Himmelfartsdag Fridag pinsedag Siste skoledag Sum * * I tillegg vil det være to flytende planleggingsdager. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 5 av 72

6 5. Skolens strukturelle oppbygning Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 6 av 72

7 6. Skolens ansatte pr. august 2013 (se skolens nettsted for oppdatert oversikt) Kontortjeneste og administrasjon: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Galta, Sigfrid kontorleder/lønn Hetta, Jon Mathis IKT systemansvarlig Nordmark, Sigbjørn kontormedarbeider Nygaard, Ole avdelingsleder administrasjon Salbo, Lisbeth kontormedarbeider Tangen, Bergitte sektorleder dokumentasjon Torkildsen, Helge rektor Avdeling videregående skole: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ingebretsen, Kent Terje avdelingsleder Endresen, Kåre maritim Gjøse, Atle brønnteknikk Hatlestad, Rolf Yngve maritim Hodnefjell, Eva Irene filolog Haakull, Cathrine filolog Jørgensen, Kim TIP Kalvå, May Hodne brønnteknikk Kapstad, Gry brønnteknikk Nilsen, Hans laborant Olsen, Steinar brønnteknikk Selvær, Mette (permisjon) Simonsen, Nina laboratoriefag Vorland, Cecilie Hertervik realfag Øvrehus, John Arild TIP Aasheim, Eli brønnteknikk Harestad, Britt Helen kroppsøving Avdeling teknisk fagskole petroleum og TIP Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Øiom, Torstein avdelingsleder Ask, Terje Kent petroleum Braaten, Anna Marita petroleum Bø, Odd petroleum Gjedrem, Sigbjørn petroleum Harestad, Børge petroleum Idland, Mari Anne (permisjon) Indreland, Heming TIP Larion, Ioan TIP Lidal, Linda petroleum Moe, Kristian petroleum/elektro Paaske, Sissel petroleum Rusnes, Dag Eigil kommunikasjon Sørbø, Jostein lab.ing. petroleum Vesterhus, Tor TIP Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 7 av 72

8 Avdeling teknisk fagskole bygg/anlegg og elektro Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Tuftedal, Geir avdelingsleder Bertheussen, Frank elektro/lab.ing Bjerke, Elin Fagerheim bygg/anlegg Ellingsen, Ronny bygg/anlegg Garvik, Terje elektro Ingebrigtsen, Sturla elektro Johnsen, Kjell realfag Lund, Magne elektro Myrhaugen, Einar bygg/anlegg Nordvik, Ellen LØM-fag Ravnanger, Helen filolog Reve, Kjell Terje LØM-fag Rosseland, Gjermund elektro Røgenes, Rolf Gunnar bygg/anlegg Tengesdal, Gustav bygg/anlegg Waldow, Max bygg/anlegg Walgermo, Inge M. bygg/anlegg Østebø, Ingve bygg/anlegg Øvrebekk, Svend elektro SOTS kurssenter Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Førsvoll, Øystein avdelingsleder Aguirre, Stella Prosjektleder RKK Bamerni, Mahmoud laboratorieingeniør Blanchard, Kjell-David prosjektleder RKK Bru, Anne kurskoordinator Bøe, Inge Rune koordinator kranavd Kristoffersen, Atle laboratorieingeniør Lawson, Paul instruktør Lyse, Gaute instruktør Middelthon, Grete Irene kantine/vedlikehold Nesse, Arne vedlikehold Rahmouni, Hadria kurskoordinator Salte, Unni kurskoordinator Tenmark, Cecilie kontorlærling Tønnesen, Brit kurskoordinator Tønnesen, Jarl laboratorieingeniør Ungar, Marte instruktør Avdeling for service Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Ringbakken, Knut avdelingsleder Fang-Svela, Xiu Ping renholder Hodnefjell, Heidi Breen bibliotekar Johnsen, Turid renholder Kalseth, Nina ledende renholder Kilibarda, Nenad driftsleder Kristoffersen, Nanthanat renholder Krolikowska, Natalia (permisjon) Paulsen, Ivar Bjarne bibliotekar Svela, Mayumi renholder Rådgivingstjeneste: Navn Fag, ansvar eller funksjon Telefon E-post Kapstad, Gry YOU-rådgiver Ellingsen, Ronny Sos.-ped. rådgiver Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 8 av 72

9 7. Skolens historikk Stavanger offshore tekniske skole ble navnet etter sammenslåingen av skolene Stavanger maritime videregående skole og Stavanger tekniske fagskole pr. 1.januar Dette medførte blant annet at Stavanger offshore tekniske skole styrket sin stilling som en av landets største tekniske fagskoler. Stavanger maritime videregående skole Innen maritim utdanning hadde Stavanger tidligere to selvstendige skoler: Stavanger maskinistskole og Stavanger navigasjonsskole. Sistnevnte het opprinnelig Stavanger sjømannskole og ble opprettet i 1853, men navnet ble i 1956 endret til Stavanger navigasjonsskole. Rundt 1870 begynte en gradvis omlegging fra seilskip til dampskip. Dette skapte et nytt kompetansebehov, og i 1891 ble Stavanger maskinistskole opprettet. I 1956 flyttet de to skolene til Kalhammaren og ble sammenslått til Stavanger maritime videregående skole i Da oljevirksomheten var under oppbygging på 1970-tallet, ble Stavanger maskinistskole et naturlig opplæringssenter for offshorepersonell, både med tanke på sikkerhet og petroleumsteknisk utdanning. Stavanger tekniske fagskole Den tekniske utdanningen i Stavanger har sin bakgrunn i elementærteknisk skole som ble opprettet i I 1937 fikk Stavanger sin første tekniske fagskole, og i 1950 var Stavanger den første byen i landet som fikk en toårig, teoretisk teknisk skole. I 1963 fusjonerte disse tre skolene under fellesbetegnelsen Stavanger tekniske skoler og flyttet inn i nye bygninger i Rogalandsgaten 44. Den tekniske skolen ble etter hvert endret til ingeniørhøgskole, den tekniske fagskolen ble omlagt og den elementærtekniske skolen ble nedlagt. I 1979 ble skolen delt i Stavanger tekniske fagskole og Stavanger ingeniørhøgskole. Ingeniørhøgskolen begynte deretter gradvis å flytte virksomheten sin til høgskolesenteret på Ullandhaug. I tilknytning til fagskoledriften, har skolen i flere tiår drevet med kommersiell materialprøving innen mekanisk prøving/verkstedtekniske målinger, betongprøving/geoteknikk, lyd/støymåling og termografisk måling. Stavanger offshore tekniske skole Skolen er i dag lokalisert i Kalhammaren og har tilbud innen teknisk fagskole og videregående opplæring. Den tekniske fagskolen er i følge lov om fagskoler fra 2003, betegnet som en tertiærutdanning som skal gi tilbud om opplæring til fagfolk som har avsluttet videregående skole, men som ønsker en kortere utdanning enn de tradisjonelle høgskoleutdanningene. Skolen er betydelig rustet opp de siste årene, med bl.a. nytt teknisk utstyr, ventilasjonsanlegg og læringshjelpemidler. Verksteder, laboratorier og simulatorer er rehabilitert og tilpasset krav til opplæring både i dag og i fremtiden. Skolens datasystemer er tilrettelagt for utstrakt bruk i læringsarbeidet. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 9 av 72

10 8. Praktiske opplysninger Kantine Stavanger offshore tekniske skole har egen kantine i kjelleretasjen. Skolen ligger også i nær tilknytning til en dagligvarebutikk. Søknad om lån/stipend Elever/studenter kan søke om lån/stipend i Statens lånekasse. Informasjon om hvordan du søker, finner du på og på Skolens rådgivere kan gi råd og veilede deg i hvordan du går fram for å søke. Det er primært YoU-rådgiver Gry Kapstad som håndterer saker vedrørende lånekassen. Fritak fra fag Normalt skal elever og studenter følge alle fag i et programområde. Rektor kan likevel gi elever fritak i fag, dersom disse tidligere har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Skjema for fritakssøknad fås ved henvendelse til skolens kontor. I fagskolen gis det ikke fritak. Skolebibliotek Betjent bibliotek er plassert sentralt i 2. etasje i hovedbygningen. Samlingen inneholder faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tillegg finner du PC-er med internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Du kan låne bøker, få hjelp til dokumentsøk samt referanse- og kopieringstjenester. Bibliotekets åpningstider er kl. 08:00 15:00. Bokhandel Elever i den videregående skolen får låne bøker av skolen. For studenter ved teknisk fagskole har skolen inngått en samarbeidsavtale med bokhandelen Norli, Nygata 4-6 i Stavanger sentrum. Timestart-/sluttider Mandag fredag Start Slutt dobbeltime dobbeltime lunsjpause dobbeltime dobbeltime dobbeltime Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 10 av 72

11 9. Studentbyen Stavanger Studentbyen Stavanger samler årlig flere tusen studenter og er et pulserende og travelt senter for utdanning på ulike nivå og innen en rekke områder. Byen og regionen har gjennom flere tiår vært i sterk vekst, ikke mint takket være olje- og gassvirksomheten. Det igjen har gitt gode kår for utdanning, blant annet innen teknisk orienterte fag. Folken, studentenes eget hus På Løkkeveien i Stavanger sentrum ligger Folken, som er et samlingssted for en rekke spennende kulturaktiviteter gjennom hele skoleåret. Byen er også kjent for sitt yrende uteliv i området omkring Vågen. Innen ulike kulturtilbud er kino, teater og konserter godt utbygde tilbud i Stavanger. Selvsagt gir også byen og distriktet mange muligheter for den som er interessert i sport, og som vil holde deg i form, enten ved å delta i organiserte idrettsaktiviteter eller ta seg ut i flott natur på egenhånd. Hybelsituasjonen i Stavanger kan tidvis være vanskelig, og det er som regel en fordel at elevene løser spørsmålet om hvor man skal bo på egen hånd før skolen begynner. På kan du lese mer om Studentsamskipnaden i Stavanger og de tilbud den har. 10. SOTSbikes Skolen startet skoleåret 2011/2012 et prosjekt som bidrar til at mennesker i fattige strøk i Cape Town får muligheten til å få en sykkel som ikke lenger er i bruk i Norge. Både ledelsen, ansatte og elever ved skolen er engasjerte i prosjektet, og deler av prosjektet integreres i flere ledd i virksomheten vår. Dette prosjektet erstatter det årlige Operasjon Dagsverk prosjektet som alle videregående skoler deltar i. Vi tror et eget prosjekt gjennom hele skoleåret vil gi et større eierskap og bidra til økt stolthet blant elever og ansatte. Nettside: Skolens nettsted Sots.no - skolens nettsted gir deg oppdatert og nyttig informasjon for deg som elev/student, og for andre interesserte. Nettstedet inneholder nyheter som kan vise omverdenen noe av skolens mangfold. Web-redaktør Ellen Nordvik (web@sots.no) tar gjerne imot innspill og tips. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 11 av 72

12 12. Skolens datasystemer a) Datanett Skolen har trådløst nettverk med standardprotokoll som dekker store deler av gangarealer og klasserom. For å kommunisere mot nettverket kreves trådløst nettkort med protokoll B/G/N. Ved behov kan elever og studenter få adgang til skolens datasystem. Elever og studenter kan benytte noen datamaskiner som er tilgjengelige på skolens bibliotek og datarom. b) it s learning, skolens lærings- og kommunikasjonsplattform på Internett Skolen bruker it s learning som lærings- og kommunikasjonsplattform. Det legges opp til at it s learning skal brukes aktivt i læringsarbeidet og i informasjonssammenheng. I forkant er det viktig å sikre at påloggings- og andre basiskunnskaper er på plass. Pålogging gjøres fra nettstedet Ved å oppsøke adressen får du opp bildet under: Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 12 av 72

13 Forklaring: 1. Påloggingsvindu; velg Tilhørighet: Rogaland fylkeskommune (RFK) Påloggingsopplysninger vil du få ved skolestart. Ved din første innlogging på it s learning, gå til Mine innstillinger og Endre detaljer. Her legger du inn din personlige e-postadresse. Hvis du senere skulle komme til å glemme brukernavn og/eller passord, kan du bruke "Glemt-passord-funksjonen" på påloggingssiden og få nye brukeropplysninger tilsendt til din personlige e-postadresse. 2. Nyheter; generelle beskjeder/informasjon fra systemadministrator i fylket. 3. Glemt-passord? Se punkt 1. Når du har logget deg på, møter du bildet du ser på neste side. Viktig når du skal logge av it's learning: Når du klikker Logg av endres URL en til: Dersom du får problemer med å logge på it's learning igjen, må du markere og slette alt etter Trykk deretter F5 eller Enter for å laste siden på nytt. c) SkoleArena SkoleArena er en webløsning som gir bl.a. informasjon om karakterer, fravær og varsel til elever/studenter og foresatte. Som elev/student er du selv ansvarlig for å sjekke ditt fravær på SkoleArena. Pålogging til SkoleArena gjøres ved å klikke på lenken øverst mot høyre i it s learning. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 13 av 72

14 13. Oversikt over utdanning frem til fagbrev Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 14 av 72

15 14. Skolens fagskoletilbud Teknisk fagskole krever yrkesbakgrunn som vilkår for opptak. Det stiller spesielle krav til oss, blant annet med tanke på nærheten til og kontakten med næringslivet i regionen. Det nyter du godt av, enten du er student hos oss fordi du selv arbeider ved en bedrift i regionen og nå trenger økt kompetanse, eller du har valgt fagskolen som din yrkesmessige utfordring. Ved siden av at Stavanger offshore tekniske skole utdanner fagteknikere som senere går ut i ulike stillinger i små og store bedrifter, samarbeider vi med lokale hjørnesteinsbedrifter som vil oppgradere egne medarbeidere. Når det er hensiktsmessig, tar vi i bruk videokonferanseutstyr i læringen. Vi står også bak kortere og lengre kurs gjennom Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK), ikke sjelden innen emner som har med nye fagfelt eller ny teknologi å gjøre. En del av studiet ved Stavanger offshore tekniske skole organiseres som prosjektarbeid hvor studentene i stor grad selv velger oppgaver, og hvor konkrete bedrifter i regionen er gjenstand for oppmerksomhet og kontakt. Skolen møter stor velvilje når studentene tar kontakt for å få informasjon til arbeidet sitt, og mange viktige og spennende forbindelser mellom studenter og bedrifter knyttes på denne måten. De fleste studentene kommer nok fra Rogaland, men store deler av landet er representert rundt omkring i klasserommene. Gjennomsnittsalderen blant studentene er ca 24 år, men her finner du også 40-åringer som er toppmotiverte til å gå i gang med en kompetansegivende etter- og videreutdanning. Skolemiljøet preges av dette og av målrettet arbeid. Det er en sikkerhet for at også du får realisert dine planer for å nå målet om et kompetansegivende eksamensbevis. Her ser du en oversikt over skolens fagretninger og tilhørende fordypninger: Fagretning Bygg og anlegg Fagretning Elektro Fagretning Teknikk og industriell produksjon (TIP) Fagretning Petroleum Fordypning bygg Fordypning elkraft Fordypning maskinteknikk Fordypning anlegg Fordypning klima, energi og miljø, KEM Fordypning automatisering Fordypning brønnservice Fordypning havbunnsinstallasjoner Fordypning boring Fordypning petroleumsproduksjon Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 15 av 72

16 15. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning Generell del Gjelder nye studenter f.o.m. skoleåret 2013/2014. Andre- og tredje års studenter følger forrige utgave av den nasjonale planen. Utdrag. Emner som kun gjelder maritim utdanning er fjernet 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanninger i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Alle som fullfører og består utdanningen, tildeles vitnemål. For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes. Lov om fagskoler fastsetter i 1. Formål og virkeområde, hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Dette planverket benytter et begrepsapparat som er definert under kapittel 11. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler og universiteter. De fagspesifikke, nasjonale planene gir rammene for innhold i utdanningen. Tilbyderne utarbeider selv mer detaljerte utdanningsplaner for utdanningen i samsvar med gjeldende læringsutbyttebeskrivelser. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). 1.1 Mål med utdanningen. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten tilegne seg: Kunnskaper. Med kunnskaper menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative. Generell kompetanse: Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 1.2 Opptakskrav Det generelle grunnlaget for opptak til teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 16 av 72

17 eller b) realkompetanse, se punkt 1.3. Betinget opptak. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen. For utdanning innen de ulike fagretningene kreves fagbrev/svennebrev fra korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring eller tilsvarende. (Skole/tilbyder må her spesifisere kravet for hver enkelt fagretning som tilbys.) 1.3 Vurdering av realkompetanse Søker må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Den faglige opplæringen må gi relevant opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge Søker må ha kunnskaper i norsk tilsvarende Test for høyere nivå (Bergenstesten). 2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen teknisk fagfelt er organisert i fagretninger og fordypninger. En fagretning består normalt av flere fordypninger. Utdanningen skal være helhetlig og kunne tas som heltids-, deltids- eller nettstudium. Utdanningen er bygget opp av emner. Utdanningen skal ha et omfang på fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Et fullt studieår er normert til 60 fagskolepoeng. I denne strukturen er det mulighet for utvikling av nye fagområder i samarbeid med arbeidslivet. Utdanningsplaner Tilbyderne utarbeider utdanningsplaner for hvert utdanningstilbud. Utdanningsplanene skal være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Utdanningsplanene må dekke NOKUTs krav til godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Nivå Plantype Utarbeides av Forberedes av Godkjennes av Nasjonalt Skole/tilbyder Nasjonale planer for teknisk fagskoleutdanning, generell del og fagspesifikke deler Utdanningsplan for fordypning (= tilbud) Plangrupper oppnevnt av NUTF Fagressurser ved skolen/utdanningsinstitusjonen etter oppdrag fra rektor/leder. Arbeidsutvalget (AU) for NUTF Rektor/leder for styret (som søker NOKUT) Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 17 av 72

18 Emne Arbeidsplan/ emneplan Emneteam (lærere i emnet) Emneteam for leder Rektor/leder 2.1 Organisering av emner i toårige tekniske tilbud. (Halvårige og ettårige tilbud har avvikende oppbygging og er ikke beskrevet her.) Emnene består av temaer. Det er emnene som er gjenstand for vurdering, ikke temaene. Dette planverket benytter begrepene grunnlagsemner, fordypningsemner, lokalt (valgbart) emne, LØM-emnet, redskapsemner og hovedprosjekt. Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokale (valgbare) emner Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. I grunnlagsemner der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Lokalt (valgbart)emne skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Ved maritim fagretning forekommer ikke valgbare emner. Hovedprosjekt Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsemnene skal integreres i hovedprosjektet. Flere retningslinjer for hovedprosjekt finnes under vedlegg 1 til denne planen. Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-emnet) LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Planen for LØM-emnet dekker Mesterbrevnemndas krav. Redskapsemner. Redskapsemnene skal brukes som støtte i utdanningen. Redskapsemnene skal integreres i de øvrige emnene og vil variere fra fordypning til fordypning avhengig av behov. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsemnene skal integreres i hovedprosjektet. Emnet yrkesrettet kommunikasjon (12 fagskolepoeng) består av: Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon Dette emnet skal gi studenten de nødvendige språkferdigheter og kommunikasjonsferdigheter til å kunne vurdere, beskrive, dokumentere og kommunisere emnene i den aktuelle fordypningen på en tydelig og forståelig måte. Emnet skal i tillegg gi kompetanse i læringsteknikker, refleksjon, samarbeid, prosjektarbeid osv. Emnet realfaglige redskap som utgjør 10 fagskolepoeng (14 fagskolepoeng ved maritim fagretning), består av: Anvendt matematikk Anvendt fysikk Dette emnet skal gi studenten et tilstrekkelig grunnlag i matematikk og fysikk til å kunne utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og andre regnetekniske oppgaver i den aktuelle fordypningen. Emnet skal integreres i den aktuelle fagretningen gjennom å anvende matematiske og fysiske temaer i relevante faglige problemstillinger gjennom hele studiet. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 18 av 72

19 2.2 Poengfordeling Det enkelte emnes omfang angis i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng i toårige tilbud: Emne Maritim fagretning Andre fagretninger Yrkesrettet kommunikasjon 12 fagskolepoeng 12 fagskolepoeng Realfaglige redskap 14 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng LØM-emnet 0 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng* Grunnlags-/fordypningsemner 94 fagskolepoeng 82 fagskolepoeng* inkl. lokalt (valgbart) emne Hovedprosjektet 0 fagskolepoeng 6 fagskolepoeng minimum Totalt 120 fagskolepoeng 120 fagskolepoeng * Gjelder fra høsten Inntil da har LØM fortsatt 14 fp og grunnlags-/fordypningsemner 78 fp. 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. 3.1 Læringsformer Tilbyder må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning. Emne erstatter det tidligere brukte begrepet modul. Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne. (Jfr. 4.3 Mappevurdering). Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringen. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering. 3.2 Mappemetodikk Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Studenten skal også lage et eget, avsluttende refleksjonsnotat om progresjon og læringsprosess og dokumentasjonen som er lagt i arbeidsmappen for det enkelte emne. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 19 av 72

20 Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i emnene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av lærer som gir fortløpende tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for emnet. Mappens innhold danner grunnlag for vurderingen i emnet. 4 Vurdering Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studenten likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte. Vurderingen foretas på en slik måte at utdanningstilbyder på et sikkert grunnlag kan vurdere studentens læringsutbytte. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg i løpet av studiet og derved erfare at kompetanse i ett emne kan suppleres av kompetanse i et annet emne. 4.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom studiet. Det skal foretas en vurdering av de enkelte emnene i henhold til oppsatte arbeidskrav. Det settes dermed en emnekarakter for hvert emne. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, og refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i beskrivelsen av læringsutbytte for utdanningen. Mappevurdering skal brukes. 4.2 Gjennomføring av vurderingsprosessen Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen. Eventuelle vurderinger underveis i emnet som har til hensikt å sikre at studentene har tilegnet seg faktakunnskaper, gis godkjent/ikke godkjent og tas normalt ikke inn i mappen. Studentene skal ha mulighet til å forbedre seg gjennom hele studiet, fordi det er studentenes samlede kompetanse ved slutten av opplæringen som skal danne grunnlaget for sluttvurderingen. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. Utdanningstilbyder har et ansvar for å forebygge at plagiering forekommer. Plagiering vil si å utgi andres arbeid som sitt eget. Det er viktig at studentene læres gode etiske holdninger i forhold til eiendomsretten til et arbeid. 4.3 Mappevurdering Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens innsats. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Slike momenter må konkretiseres i skolens godkjenningssøknad. Infohåndbok 2013/2014 Stavanger offshore tekniske skole Side 20 av 72