Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Transkript

1 Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering av kapittel 4.3 pr. 1. oktober 2007 Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF)

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL MED UTDANNINGEN OPPTAKSKRAV ORGANISERING AV UTDANNINGEN ORGANISERING AV FAG POENGFORDELING ARBEIDSFORMER VURDERING VURDERINGSGRUNNLAG MAPPEVURDERING VURDERING AV HOVEDPROSJEKTET KVALITATIV BESKRIVELSE AV DE ENKELTE KARAKTERTRINN EKSAMENSORDNING DOKUMENTASJON VITNEMÅL KOMPETANSEBEVIS FAGKODER ALTERNATIVT LØP TIL FAGSKOLENS 2-ÅRIGE HELTIDSUTDANNING FULL FAGSKOLE, GJENNOMFØRT PÅ LENGRE TID ENN 2 ÅR DELER AV FAGSKOLEN ENKELTFAG VURDERINGSFORM: DOKUMENTASJON: OPPTAK: REGLER FOR EKSAMENSGJENNOMFØRING KRAV FOR Å KUNNE GÅ OPP TIL EKSAMEN NY OPPMELDING VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN OPPMELDING TIL FORBEDRINGSEKSAMEN SYKDOM VED EKSAMEN FORBEDRING AV MODULKARAKTER VEILEDENDE PRINSIPPER FOR EKSAMENSFORMER (TEKNISKE/MARITIME FAG) KAPITTEL 9, VEDLEGG 1 - LØM-EKSAMEN KAPITTEL 9, VEDLEGG 2 - HOVEDPROSJEKTET

3 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Utdanningene består av 4 utdanningsenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, får tittelen fagtekniker. For maritim fagretning gir fullført og bestått utdanning tittelen maritim offiser. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, De nasjonale planene bestemmer de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i denne utdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av skole. Planene skal også sikre at utdanningene er på et høyt internasjonalt nivå. 1.1 Mål med utdanningen. Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle: Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner og hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Sosial kompetanse, slik at de kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og fagmiljø. Ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø. 3

4 1.2 Opptakskrav For opptak til de tekniske/teknologiske fagskoleutdanningene kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform 94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå, yrkesfaglig kompetanse. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen fagfelt teknikk/teknologi er organisert i fagretninger og fordypninger. En fagretning består normalt av flere fordypninger. Utdanningen er 2-årig og består av 4 utdanningsenheter som normalt er på 30 fagskolepoeng hver. Den skal være helhetlig og kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Hver utdanningsenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Ved maritim fagretning har begrepet modul en annen betydning. Moduler refererer seg her direkte til sertifikatnivå i henhold til STCW-konvensjonen. Hver modul inneholder funksjoner som igjen er sammensatt av kompetansekrav. Utdanningen skal ha et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er avsatt til lokal tilpassing. Opplæringsplaner Skolene organiserer selv sine fagretninger og fordypninger og utarbeider opplæringsplaner for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonal plan for 2-årig teknisk Plangrupper oppnevnt av NUTF Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler Nasjonalt fagskoleutdanning etter forslag (NUTF) Generell del fra RFF Fagspesifikk del Skole Fagretning Fag Opplæringsplan for den enkelte fagretning og fordypning Aktivitetsplan for den enkelte fagretning Arbeidsplan for det enkelte fag Fagressurser ved skolen etter oppdrag fra rektor. Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra ansvarlig leder Faglærer etter oppdrag fra ansvarlig leder Rektor. Styret oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Faglærer for klasseteam Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Rektor Ansvarlig leder 4

5 2.1 Organisering av fag Fagene utgjør byggesteiner i modulene. Det er modulene som er gjenstand for vurdering. Dette planverket benytter begrepene LØM-fag, redskapsfag, grunnlagsfag, fordypningsfag, valgfrie moduler og hovedprosjekt. Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-fag) Disse fagene forkortes LØM-fag og skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-fagene består av: Markedsføringsledelse (3 fagskolepoeng) Organisasjon og ledelse (5 fagskolepoeng) Økonomistyring (6 fagskolepoeng) Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Planen for disse fagene dekker Mesterbrevnemndas krav. Ved maritim fagretning blir LØM-fagene ivaretatt og vurdert som en integrert del av funksjonene F3 D3/D1 og F4 M3/M1. Redskapsfag (Kommunikasjonsfag og realfag) Redskapsfagene skal brukes som støttefag i utdanningen og samtidig danne grunnlag for livslang læring. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjonsfagene består av: Norsk kommunikasjon (9 fagskolepoeng) Engelsk kommunikasjon (3 fagskolepoeng) Realfagene består av: Matematikk (6 fagskolepoeng) Fysikk (4 fagskolepoeng) Grunnlagsfag og fordypningsfag inklusiv valgfrie moduler Grunnlagsfag er betegnelsen på fag som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. Fordypningsfag er spesifikke for den enkelte fordypning. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. Ved maritim fagretning forekommer ikke valgfrie moduler. Hovedprosjekt Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet som skal organiseres som følger: Den enkelte skoles opplæringsplan skal sette rammer for hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppen organiseringen og lengden på prosjektperioden organisering av læringsarbeidet i faglig fordypning, veiledning og vurdering 5

6 krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til planenes fagspesifikke del. Ved maritim fagretning utføres hovedprosjektet slik det er beskrevet i den nasjonale planens fagspesifikke del og evalueringsresultatet blir her integrert i relevante funksjoner. 2.2 Poengfordeling En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag Grunnlags- og fordypningsfag inkl. valgfrie moduler: Hovedprosjektet: Totalt 12 fagskolepoeng minimum 10 fagskolepoeng minimum 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng maksimum 6 fagskolepoeng minimum 120 fagskolepoeng 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktivkritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger. Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Konkret vil dette blant annet si at man bør bruke: gruppearbeid med logg og refleksjon prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning 1 praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettstøttet læring Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hver student. (Jfr. 4.2 Mappevurdering). 1 Med undervisning menes tilrettelagte aktiviteter med læringsformål (NOKUTs definisjon). 6

7 Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 4 Vurdering Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer. 4.1 Vurderingsgrunnlag Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et fag/modul vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i fagene/modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i målene for utdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering skal brukes. 4.2 Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet og synspunkter rundt egen progresjon og læring. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappen. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Lærer og student bestemmer i fellesskap hva som skal inngå i vurderingsmappen. 7

8 Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med. 4.3 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter. 4.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting: Trinn/symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. E Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. F Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. 5 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning. 8

9 I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. 6 Dokumentasjon 6.1 Vitnemål Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. Tittel og beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå. 6.2 Kompetansebevis For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med nasjonal plan. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis. Ved maritim fagretning vil sluttdokumentasjonen være tilpasset sertifikatgodkjenning for maritime offiserssertifikater. 7 Fagkoder Fagkodene 1 for det enkelte fag er normalt bygget opp med 6 posisjoner (for eksempel FTB02C). Posisjon 1 betegner skoleslaget: F står for fagskole. Posisjon 2 betegner fagfelt: T står for teknisk/teknologisk fagfelt. Posisjon 3 betegner fagretning: B står for bygg og anlegg, E for elektro osv. For LØM-fag brukes L i denne posisjonen, for redskapsfag R og valgfag V. Posisjon 4 og 5 betegner fordypningene. Fordypningene nummereres tosifret fra 01 til 35 innenfor hver fagretning. Grunnlagsfag innen en fagretning betegnes 00. Ved LØM-fag og redskapsfag settes også disse to posisjonene til 00. Ved valgfag settes disse posisjonene til 40 98, der sifrene utgjør en unik skolekode. For hovedprosjekt settes de til 99. Posisjon 6 betegner faget: Fagene gis fortløpende bokstav fra A til Å (Ved behov kan denne utvides til to bokstaver (og posisjon 7) som AA, AB, AC osv.) For hovedprosjekt brukes H i denne posisjonen. 1 De første 5 posisjonene i fagkodene benyttes imidlertid også i tilbudskodene. For å oppnå harmonisering med nasjonalt kodeverk, betegner da posisjon 6 årstrinn (5 er første fagskoleår og 6 andre fagskoleår) og posisjon 7 tilbudsorganisering (H er heltidsstudium, D er deltidsstudium osv.). 9

10 8 Alternativt løp til fagskolens 2-årige heltidsutdanning For personer som ønsker å gjennomføre fagskolen med større andel av selvstudium og løsere tilknytning til skolen enn ved to-årige fulltidsløp, vil skoler kunne tilby såkalte alternative løp, eller deltidsløp. Mulige studiestrukturer: 1) Full fagskole gjennomført på lengre tid enn 2 år 2) Deler av fagskolen 3) Enkeltfag Gjennomføringsmodell: Den enkelte skole kan tilby slike alternative løp. 8.1 Full fagskole, gjennomført på lengre tid enn 2 år Skoler som tilbyr alternative løp, kan velge om studentene skal følge en eller flere moduler sammen med de ordinære fulltidsstudentene, eller om de skal tilby egne opplegg spesielt tilrettelagt for slike studenter. Uansett vil da studenten få status som deltidsstudent. Deltidsstudenter deltar i opplæringen i de deler av utdanningen som de har gjort avtale med skolen om å gjennomføre. Det stilles de samme krav til en deltidsstudent når det gjelder tverrfaglighet og helhetlig kompetanse som til en fulltidsstudent, og arbeidskravene til arbeidsmapper og vurderingsmapper skal være de samme som for heltidsstudenter. 8.2 Deler av fagskolen En student som har som mål å gjennomføre enkelte moduler i fagskolen, men ikke hele fagskolen, kan delta i et tilsvarende opplegg som nevnt i punkt 1). Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et fullstendig vitnemål. 8.3 Enkeltfag En person som kun ønsker å følge et fag, kan dersom skolen tillater, få delta i opplæringen i en modul som inneholder faget. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis. Han/hun må selv melde seg opp til ekstraordinær eksamen i faget, og eventuelle krav til laboratoriearbeid og andre obligatoriske arbeider som ligger i modulen, men er knyttet opp til det aktuelle faget, må være godkjent før eksamen kan avlegges. Slike enkelteksamener vil ikke kunne settes sammen til moduler. Utgifter til dette må dekkes fullt og helt av den enkelte kandidat. 8.4 Vurderingsform: En deltidsstudent som beskrevet under punkt 1) og 2), vil vurderes etter samme retningslinjer som en heltidsstudent. Det vil si at det settes arbeidskrav til modulen, og disse skal vurderes via arbeidsmapper og vurderingsmapper. Disse studentene skal også delta i en trekkordning på lik linje med heltidsstudentene. Det påligger derfor skolen å sørge for at disse trekkes ut til et tilstrekkelig antall eksamener slik som beskrevet i nasjonal plan. For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan pkt For kandidater/hospitanter som kun ønsker enkeltfag, kan skolen arrangere ekstraordinær eksamen i faget. Det vil da bli foretatt en faglig vurdering av eksamensbesvarelsen. Det benyttes da karakterskalaen bestått ikke bestått. 10

11 8.5 Dokumentasjon: For deltidsstudenter, beskrevet i pkt. 1) vil det utstedes et vitnemål med modulkarakterer og eksamenskarakterer, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter. For deltidsstudenter, som beskrevet i pkt 2) vil det utstedes et modulbevis med modul- og eventuell eksamenskarakter. For kandidater/hospitanter, som beskrevet i pkt 3) vil det utstedes et kursbevis med eksamenskarakter i faget. Flere slike kursbevis vil ikke kunne omgjøres til en modul med tilhørende modulbevis eller vitnemål fra fagskolen. Kursbevis for enkeltfag vil ikke danne grunnlag for fritak i fag som en del av en modul, da denne vurderingsformen ikke er en helhetsvurdering, men kun en faglig vurdering i enkeltfaget. Ved vurdering av enkeltfag benyttes karakterer etter følgende gruppering: Trinn Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Karakteren gir uttrykk for svært tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. 8.6 Opptak: For opptak til deltidsstudier vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes. Når det gjelder muligheten for å gjennomføre eksamen i enkeltfag som hospitant, vil det ikke stilles krav til tidligere kompetanse for å melde seg til slik eksamen. 9 Regler for eksamensgjennomføring 9.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen. For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen til å ferdigstille denne. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen er vurdert til stryk (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i aktuell modul annulleres. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. 9.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student har oppnådd bestått modulkarakter (A, B, C, D, E) og den avlagte eksamen blir vurdert til strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. 11

12 9.3 Oppmelding til forbedringseksamen Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til forbedringseksamen. Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften fastsettes årlig og vil for 2007 være kr. 1000,- pr. eksamen. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 9.4 Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby ny eksamen. 9.5 Forbedring av modulkarakter En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dette reglementer gjelder alle typer eksamen som er beskrevet i dette kapittel. 9.6 Veiledende prinsipper for eksamensformer (tekniske/maritime fag) a) Eksamen i kommunikasjon Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen b) Eksamen i matematikk og fysikk Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen c) Eksamen i modulen som omfatter LØM-fag (Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse) (kun for landbaserte fagretninger). PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) Eksamen går over tre dager, og avvikles slik: Det avsettes to dager til planlegging og produksjon. Utlevering av produksjonsdelen skjer kl første eksamensdag, innlevering av denne kl dag 2. Eksamen avsluttes med en tverrfaglig dokumentasjonsdel som er en skriftlig prøve over 4 timer dag 3. d) Eksamen i hovedprosjektet Eksamen i hovedprosjektet tar utgangspunkt i et prosjekt som gjennomføres mot slutten av studiet. Det skal gis en modulkarakter og en eksamenskarakter i hovedprosjektet. Eksamenskarakteren fastsettes på grunnlag av: En skriftlig del, et eget oppsummeringsnotat fra prosjektgjennomføringen. Dette kan eventuelt avvikles som en 3 timers skriftlig eksamen. En muntlig del, en samtale med sensor og faglærer med utgangspunkt i prosjektrapporten og oppsummeringsnotatet. e) Eksamen i andre moduler PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon) eller Skriftlig tverrfaglig eksamen f) Funksjoner (innen maritim fagretning) Skriftlig og/eller muntlig eksamen. 12

13 Kapittel 9, vedlegg 1 - LØM-eksamen Eksamensoppgaven Eksamen gjennomføres med en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel over 3 dager. Oppgavesettet vil være bygget opp rundt en case. Oppgavesettet skal i den grad det er mulig, måle kandidatens helhetlige kompetanse (fagkompetanse, sosiale kompetanse, ferdigheter og holdninger). Eksamen vil inneholde oppgaver fra de tre fagene, og det legges opp til stor grad av tverrfaglighet. Oppgavesettet bygges opp slik at innholdet i produksjonsdelen i minst mulig grad kan kopieres inn/brukes uforandret i dokumentasjonsdelen. Om produksjonsdelen Besvarelsen fra produksjonsdelen skal skrives på PC og leveres i 2 eksemplarer inn til skolen som utskrift. Dette for å lette arbeidet med sensureringen. Skolen oppbevarer besvarelsene til neste dag til bruk i dokumentasjonsdelen. Oppgaven og besvarelsen leveres da samlet ut til kandidaten. Studenten må gjerne samarbeide med andre i produksjonsdelen, men besvarelsen som leveres skal være individuell. Det er fastsatt et maksimalt omfang på 5 utskriftssider i 12 punkts skriftstørrelse og enkel linjeavstand. Skisser, tegninger, planer, utskrift av regnearkmodeller o.l. kan legges ved i tillegg til de 5 sidene. Studenten kan selv legge inn egne forutsetninger, utover dem som er gitt i oppgavene. Egne forutsetninger må begrunnes. Alle hjelpemidler er tillatt under produksjonsdelen, men det er svært viktig å angi kildehenvisning dersom det gjengis stoff fra læremidler eller andre kilder. Oppgaven utleveres 1. eksamensdag kl og besvarelsen innleveres 2. eksamensdag kl Om dokumentasjonsdelen Eksamenstid er kl på 3. eksamensdag. Tillatte hjelpemidler under dokumentasjonsdelen vil være: Besvarelsen fra produksjonsdelen, NS 4101, NS 4102, lovsamling, kalkulator, skrivesaker og oppgaveteksten fra produksjonsdelen. Vurderinger og sensorveiledning Det utarbeides en forholdsvis detaljert sensorveiledning der det fremgår hvilke forhold som skal vektlegges og i hvor stor grad disse skal vektlegges ved sensur. Eksamensoppgaven kunngjøres for eksamensansvarlig ved skolene innen 31. mai. Sensorveiledning kunngjøres for eksamensansvarlig på skolene den siste eksamensdagen. 13

14 Kapittel 9, vedlegg 2 - Hovedprosjektet Informasjon om hovedprosjektet Hovedprosjektet er en egen modul som gjennomføres i slutten av studiet. Prosjektgjennomføringen omfatter: Forberedelse og planlegging Gjennomføring Presentasjon Hovedprosjektets omfang (antall fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning. Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet). Om eksamen, se pkt 9.6 d) foran. Gjennomføring av hovedprosjektet 1. Arbeidsform Studentene skal samarbeide under hele eller deler av prosjektgjennomføringen. Studentene, lærerne og skolen bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og gruppesammensetning. 2. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen bør gjennomføres i siste delen av studiet. 3. Tidsrammer Skolen skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen. 4. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne ved skolen. Det vil også være naturlig å samarbeide med fagmiljøet utenfor skolen under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger, Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet. 5. Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Når studenten (eller studentene som samarbeider) har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra fagmiljøet utenfor skolen. Omfanget av veiledningen skal normalt utgjøre minst 20 % av tida avsatt til prosjektet. Studentens veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlige eksamen. 6. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet (rapporten osv.) skal utformes og lager en presentasjon. Studentene skal presentere prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i skolemiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet. 14